Søkeresultater

Kategorinavn: Kyrkjer/kirker …n fagartikkel. Kategorimarkeringen gjør at artikkelen kommer frem på sida "Kirker alfabetisk".

| fylke = Buskerud fylke …rgel- og harmoniumfabrikk 1970 (Nr. 323). Stemmer: Blockfløyte 2', Kvint 1 1/3, Rørfløyte 4', Principal 4', Gedakt 8'.

| lat = 60° 53′ 1,03″ N | fylke = Buskerud fylke

| fylke = Buskerud fylke [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

| fylke = Buskerud fylke Alterstaker, forsølvet, ornamenter fra rokokko og klassisisme. H. 50,1 cm. Gitt av prost Sigurd B. Holan og frue. (Holan var sogneprest i Gol da…

| fylke = Buskerud fylke …n Ammundruds Grund og for det andet District paa en af Rudsgaardene, begge Kirker i det væsentlige overensstemmende med vedl. af Architekt Nissen udarbeided

| fylke = Buskerud fylke Fil:Veikåker kapell Fasade 1.jpg|

[[Kategori:Kyrkjer/kirker]] [[Kategori:Norges kirker Buskerud bind 1]]

| fylke = Buskerud fylke [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

| fylke = Buskerud fylke …rincipal 4', Swiegel 2', Mixtur 1 1/3, Gedakt 8', Rørfløyte 4', Spissoktav 1', Nasat 2²/³'','' Tremolo. Pedal, manual I og manual

…Jens Nilssøns visitas av Heggen kirke 1595 omtaler han prestegjeldets tre kirker og tilføyer «... End her foruden er der en steen kircke met spir er øde, …m langt og bredt utvendig. Skillemuren mellom skip og kor har hatt en ca. 1,80 m bred koråpning. Skipets vestmur har en stor, slitt terskelhelle som v

| fylke = Buskerud fylke [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

| fylke = Buskerud fylke Fil:Tunhovd kirke Fasade 1.jpg|

| fylke = Buskerud fylke [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

| fylke = Buskerud fylke …Subbas 16', 2. I/Ped., 3. II/Ped. 4. Rørfløyte 8', 5. Principal 4', 6. II/1, 7. Suboktav koppel II/l, 8. Superoktav-koppel II/l, 9. Quintade 8', 10. Ko

| fylke = Buskerud fylke …olen, som har sperrer og saksesperrer. Pilastrene avsluttes imidlertid ca. 1,5 m under taket og danner opplegg for en trekonstruksjon som understøttels

| fylke = Buskerud fylke …me høst undertegnet byggmester G. Johnsen kontrakt om å bygge begge de nye kirker, som ble innviet på samme dag 5. oktober 1880.

| fylke = Buskerud fylke Fil:Leveld kyrkje Fasade 1.jpg|

| fylke = Buskerud fylke …den nye kirken skulle ligge, ble det besluttet at det skulle bygges to nye kirker, en på Skjønne for nordre del av sognet og en på Sundflåten rett opp fo

| fylke = Buskerud fylke …2, s. 410-13. Harry Fett, Norges kirker i middelalderen, Kra. 1909, Norges Kirker i det 16de og 17de Aarhundrede, Kra. 1911.

| fylke = Buskerud fylke …beholdt de to søndre kirkene, mens Ole Markegaard overtok Gol og Hemsedal kirker. Etter ham hadde Gol kirke en rekke eiere (se Svello bd I, s. 339-340). I…

| fylke = Buskerud fylke [[Kategori:Kyrkjer/kirker]]

| fylke = Buskerud fylke Den nye kirken ble reist ca. 1,5 km nordøst for den gamle på gården Ingulsåsens grunn. Det nye kirkest

| fylke = Buskerud fylke …sanna Maria Margaretha født Berg». Innprikket:«Vægt 75½ Lod».Stpl.Thune 13 1/4, 1875. Diam. 39 cm.

| fylke = Buskerud fylke …irken stod ferdig 1850. Den ble utvidet med kor, sakristi og vesttårn 1913.1 1972-73 ble kirken forlenget et fag mot vest og forsynt med takrytter i ste

| fylke = Buskerud fylke …r G.P. Rasch og Hustru SMM Rasch f. Berg d. 20 April 1860.» Innprikket «60 1/4 Lod». Diam. 37 cm.

…lisene i østre hjørne. Den springer 5—10 cm frem fra sydmuren. Bredden er 1,20 m og tilsvarer østmurens tykkelse, slik at lisenen flukter med skipets …. De sitter i to nivåer, de nederste ca. 2,5 m over gulvet, de øverste ca. 1,5 m høyere. Det kan være hull for stillasbjelker som ble benyttet da mure

| fylke = Buskerud fylke …stykker fra middelalderen tyder på at Torpo har hatt rang fremfor de andre kirker i Hallingdal. Av et diplom fra 1310 (DN IV85) fremgår det at «sira Biarna

| fylke = Buskerud fylke …er ledelse av byggmester A. Eilertsen. Kirken ble innviet 10. oktober 1883.1 1954—55 ble det gjennomført omfattende forandringer av interiøret etter

| fylke = Buskerud fylke 1 1810 meddeler sognepresten en innskrift på en sten utvendig «... under Vi

| fylke = Buskerud fylke …den gamle kirkegården. Ny kirkegård ble anlagt øst for kirken omkring 1880.1 1913 fikk man dessuten ny gravplass lenger nede i bakken, syd for den gamle

| fylke = Buskerud fylke …igien af nye opsettis . . .». Murene i skip og kor har altså vært henimot 1,50 m tykke og ca. 5,80 m høye, skipet 11,75 m langt og ca. 10 m bredt, kor

| fylke = Buskerud fylke …fått Lorentz Dietrichson og senere forfattere til å anta at Tuft og Komnes kirker i likhet med stavkirkene i Nore og Uvdal har hatt midtmast i skipet. I sin

| fylke = Buskerud fylke …skipet vestportal. Vinduer omtales, men deres antall og form nevnes ikke. 1 1712 ble svalenes gulv og vegger reparert med bord. Det er uklart om det dr

| fylke = Buskerud fylke …vsats i skipets murer har han tegnet på sin skisse av hovedkirken. I begge kirker later det til at avsatsen, som nå ikke er synlig, har vært i nivå med ko

| fylke = Buskerud fylke …er Ole Markegaard eier. Ingvar Tollevsen Aalstvedt ble eier av kirken 1777.1 1782 heter det at Ole Olsen Aalrust og Ole Pedersen Aalstvedt hadde kjøpt

| fylke = Buskerud fylke Tverrarmenes gavlinnganger ble utstyrt med karmer og dobbelte dører 1707.1 besikt. 1740 heter det: «De 3de Dørre udi Kircken, hvoraf de 2de ere med

| fylke = Buskerud fylke I likhet med Bragernes og Strømsø kirker ble Tangen kirke og dens utstyr bekostet av menigheten, som også påtok se

| lat = 60° 1′ 31,44″ N | fylke = Buskerud fylke

| fylke = Buskerud fylke …ets nordvegg er inntegnet en liten sirkulær lysåpning nær hvert hjørne ca. 1/2 m under stavlegjen. De øvrige veggene har antagelig hatt tilsvarende lys

| fylke = Buskerud fylke …prekestolen sto i skipets sydøstre hjørne. Et pulpitur var oppført i 1663.1 1709 berettes det at stolene var dårlige og at det var behov for et pulpit

| lat = 59° 33′ 1,71″ N | fylke = Buskerud fylke

| fylke = Buskerud fylke …festet Oversiden flat, inndelt av 3 opphøyde, flate felter hvorpå gravert 1—6—81. På den flate overside forøvrig gravert: «Dene ring hafver ieg

| fylke = Buskerud fylke …stegjeld, men ble på ny innlemmet i Eiker prestegjeld 1970. Haug og Fiskum kirker ble solgt til commerseraad Lars Moss 1723 og var på mange hender inntil de

| fylke = Buskerud fylke …Sigdal prestegjeld. Samme år kjøpte Iver Olssøn Kolsrud i Sigdal samtlige kirker. Etter hans enkes død 1777 kjøpte almuen kirkene tilbake.

| fylke = Buskerud fylke …d kirkesalget 1723 kjøpte eieren av Buskerud gård prestegjeldets to øvrige kirker også. I 1828 ble imidlertid eieren fradømt eiendomsretten til kirkene på

| fylke = Buskerud fylke …kor. Hjørnekassene på de to vesthjørnene er utformet som pilastre med ca. 1,20 m høye postamentimitasjoner.

| fylke = Buskerud fylke …lige kilder rekker, vært kalt gavekirke eller lovekirke. Da landets øvrige kirker ble solgt 1723, ble Bønsnes kirke holdt utenfor salget. Oppsitterne på na

| fylke = Buskerud fylke …igger høyt oppe blant fjell og klipper og er den øverste av prestegjeldets kirker, så er den likevel den ypperste av dem alle. Dette store innrednings- og o

| fylke = Buskerud fylke …. Mette Hans Vichmanns udi Københafn, og af Hende samme lyse Crone tillagt 1/2 Skippd. Tunge uden bøxel udj den Gaard Søndre Aaby ved Sande Præstegaa

| fylke = Buskerud fylke …mer, men de fikk noe større høyde enn det gamle skip, som ble forhøyet ca. 1,40 m. Alle korsarmene er 6—6,10 m brede. Østre korsarm, som i sin helhet

| fylke = Buskerud fylke Kirken ble 1723 kjøpt av kanselliråd Nicolai Schwartz på Buskerud gard i Modum. I 1724 ble den solgt videre til Iver Huitfeldts enke Kirsten

| fylke = Buskerud fylke …spidses indtil 5 Alen Høyde, at den indtil Jefnsides med Jorden bliver udi 1½ Alens Høyde 2½ Alen tyk ...». Fundamentet er pusset med trukket kvadre

| fylke = Buskerud fylke …av en rekke instanser, og behandlingen forteller noe om deres vurdering av kirker. Arkitekt Henrik Nissen hadde utarbeidet et forslag til utvidelse av kirken

| fylke = Buskerud fylke …er ere ikke meere til, de vare kun nogle ilde dannede Træ Klosser, omtrent 1¼ Alen lange, og bleve bortkastede og gebrændte, da man, for et Snees Aar

| fylke = Buskerud fylke …r. Det stenmurte tårnet skulle bli 16 alen (ca. 10 m) bredt og 5 alen (ca. 1,5 m) høyere enn gavlens møne, altså et anselig byggverk. Året etter sto

| fylke = Buskerud fylke Nordre og søndre tverrarm sprang ca. 1,50 m frem fra midtre del av skipets langvegger og var ca. 3,80 m brede. Sid

| fylke = Buskerud fylke …grevskap ble opprettet 1678, fikk greven kallsretten til alle grevskapets kirker. Strømsø var en del grevskapet, men kirken var anneks til Bragernes, som

| fylke = Buskerud fylke …ler innover og angir vindusbunnen. Utvidelsen av vinduet fant sted 1736—37.1 besiktigelsen 1739 heter det:«. . . Er det Vindu paa dend Søndre Veg af M

| fylke = Buskerud fylke …øvrigheten, som i sin anbefalingsskrivelse frarådet beskatning av stiftets kirker og i stedet foreslo at det «.. . til nogenleedels Lettelse udi Omkostninge

| fylke = Buskerud fylke …Skipets murer er usedvanlig tykke, 1,80 m — 2 m. Kormuren er tynnere, ca. 1,50 m, og ca. 2 m lavere. Disse og enkelte andre forhold kan tyde på at kor

| fylke = Buskerud fylke …oc 9 alen (ca. 5,6 m) høyt fra Gulfvet. . .». I følge kontrakten er murene 1½ alen eller ca. l m tykke. Tverrarmen åpner seg i full bredde mot skipet.

| lat = 60° 1′ 15,84″ N | fylke = Buskerud fylke

…ene må være samtidige med disse bygningsledd som ble satt opp omkring 1650.1 1650 ble to av dørene fornyet «... Giort een stoer dobbelt Kirckedør med …lbygninger i 1600-årene, omtales glassvinduer i karmer både i skip og kor. 1 1616 ble det betalt til «... Glasmesteren for Adschillige Windue hand aff