Olberg kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Olberg kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneKrødsherad kommune
ProstiEiker
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.171013,9.637049
FellesrådKrødsherad menighetsråd
Kirke-id062200101
Soknekatalognr07040401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Olberg kirke ble solgt til kammerråd Lars Moss 1723 sammen med de øvrige kirker i Sigdal prestegjeld. Samme år kjøpte Iver Olssøn Kolsrud i Sigdal samtlige kirker. Etter hans enkes død 1777 kjøpte almuen kirkene tilbake.

Olberg kirke ligger på Krøderens østbredd ca. l km syd for Noresund, hvor det er bro over Krøderen og hvor det var fergested i eldre tid. Riksveien fra Oslo gjennom Hallingdal går ca. 100 m nordøst for kirken. Den eldste kjente kirken her var en stavkirke. Den ble revet umiddelbart etter at den nåværende kirken var innviet 1859. Tuften etter den gamle kirken, som lå litt nærmere stranden, lå uryddet høsten 1860 og skal fremdeles ha vært synlig i 1880-årene. (Mørch, bd. III, s. 898 f, Bjartli, s. 72.) Mellom kirken og prestegården Bjertnes står den gamle, fredede ek «Den gamle mester». Her var det tidligere en kilde, som hadde ry for helsebringende vann. Kilden er nå nærmest ødelagt (Myhre, bd. II, s. 15.)

Stavkirken

Bygningen

Stavkirkens opprinnelige form er det vanskelig å bringe på det rene. Av en besiktigelsesforretning 1724 kan man få inntrykk av at kjernebygget på den tid var en stavbygning som var 8 alen bred og 9 alen lang (ca. 5,0 X 5,60 m). Dette kan oppfattes som kirkens opprinnelige skip. Det er mulig at kirken også hadde et smalere kor opprinnelig. De som besiktiget kirken har tydeligvis gjort seg tanker om bygningshistorien. Det heter at kirken «... af gl. tiid er opsatt af træ reise værch hvis lengde da først ikkun har værit 9 al. lang, som øyensiunlig kunde sees, thi de første Pilarer som er Kierckens Reisning wiiser at indfældingen til Kirckens Lukelse saa haar været i fra dend øfverste og nederste Ende. Mens siden er dend med ligesaa-dand Reise Værk tilbygget uden for til stoore Kierkedøren, og oven for som nu er Korit, at dend er i ald sin lengde 20 al: og i dents brede 8 al...». De som besiktiget kirken mener altså at kjernebygget er blitt utvidet mot vest i stavverk og at det dessuten er bygget til et kor av stavverk i øst, slik at kirken har fått en samlet lengde 20 alen (ca. 12,40 m). Inntil 1699 var denne langkirken omgitt av svalgang på alle 4 sider. Denne form må kirken ha fått før kirkeregnskapene begynner 1614, antagelig før reformasjonen.

I annen del av 1600-årene var kirken så forfallen at man i en besiktigelse 1673 gikk inn for å rive den gamle kirken og bygge en ny: «Da befindes Kircken Opbygt med stolper ock Klæd Jmellum med Gl. Hugen Boer som siunes v-tienlig til at Kand Repareres Eftersom den Henger paa Gamel Støtter, Och Icke Tienlig til at bygge noget paa Mens Gandsche Kiendt v-døgtigt, Effterdi alting Er Gandscke for Raadnet, Ock Taarned Taget, Lofftet, Bielcher, sperer, Kloche Henged, ded Ene med ded Andet saaledes paa Fald at Mand huer time maa frygte fore den Neden falder, Huorfore den Endelig Wil Af Grunde Neder Riffues ...». Kirkens økonomi førte likevel til at den et par år senere i steden gjennomgikk en omfattende reparasjon under ledelse av byggmester Halvor Olsen, som beskriver arbeidene slik: «Lod ieg nedtage ded gamle Taarn som vaar gandsche Utienlig, saa uelsom oc taget ofuer ald Kierchen jtem Kierchen som paa dend Søndre Side vaar meget ofuersied ladet ofuerveie, oc siden med goede og sterche Streckfischer langs og tuers Bebinde. Der efter igien laded opbygge it nyt taarn med ald des Behør inden og uden och Tagene med nye Spaan Bedecket oc vegene uden paa med nye Boer Beklæd, samt Gauflerne och Vindschier och Mønningen med Hufuer forsiunet, jtem lod jeg legge nye loft ofuer alt i Kirchen ...». Menighetens håp var at kirken nå «... kunde blive staaende uden støre Bekostning med Ny Bygning, som Almuen ikke kunde taale eller Kirken selv i mange aar formaa ...». Likevel heter det ved besiktigelsen 1698: «Kirchen i sig selv, som foruden at den j alle maader er heel skrøbelig oc ilde udseende, er saa liden oc trang at Almuen icke kand niude saa stoer plads oc Rum som de derudj høylig behøfver. Thi eragter vj oc udkræver fornødenhed at den med tvende nve winger oc it sømmeligt waabenhuus bliver tilbygget oc større giort, oc den øfrige brøstfeldighed inden j Kirchen af een forstandig oc Kyndig Mæster tilrettehiulpet oc Reparerit...». Aret etter ble det bygget til en laftet tverrarm på hver side av skipet, slik at kirken ble en korsbygning. Denne hovedform beholdt kirken til den ble revet. M. Rørbyes tegning av kirken fra 1832 gir et inntrykk av dens utseende.

Vegger, I skipet, skipets vesttilbygg og koret var veggene oppført av stavverk, mens de to tverrvinger, som ble reist 1699, var laftet opp av tømmer. Ved besiktigelsen 1724 mente man å kunne peke ut østre del av det stavbygde skipet som kirkens eldste del, mens vestre del av skipet og koret ble ansett for å være senere tilføyelser i samme byggemåte. Ved samme besiktigelse ble det notert: «... Alle de 8te store Pilarer hvor med Kirken bebindes, vil formedelst deres forraadnelse ved Jorden afhuggis og igien til deres Conservation med sten undersettis...». Hvis det med «Alle de 8te Store Pilarer» menes veggenes staver, kan de 4 midterste ha dannet hjørnestavene i det opprinnelige skip, mens de to vestre kan ha utgjort vesttilbyggets hjørnestaver og de to østre korets østre hjørnestaver.

Veggene hvilte på sviller. Det er tydelig at jordsmonnet har ligget opp langs svillene og at både hjørnestavene og svillene er råtnet opp nedentil med den følge at kirken seg og ble skjev. Allerede 1616 ble det betalt «... enn Tømmermand som op weigde ock thill sammen Bandt kircken som Nedersigett war...». I 1651 ble det lagt inn 3 sviller «... paa den østre och Westre side under Kiercken ...», men 20 år senere er kirken så dårlig at «den Henger paa Gammel støtter» og ansees utjenlig til reparasjon. Likevel ble det gjennomført en reparasjon et par år etter, da sydveggen, som var seget ned, ble veiet opp og avstivet med strekkfisk både på langs og tvers. Ved reparasjonen 1699, da tverrarmene ble bygget til, heter det: «... beklæd Foedstyckerne eller Svillerne under selve Kirchen inden til for Raad af afværge ...». Besiktigelsen 1724 peker igjen på at svillene har tatt skade «... i særdeles paa dend Noer østre side ere Svillerne ganske forfulede og Raanet, som igien af Nye vil med meget Konst og besværlighed undersettis ... Alle de andre Sviller under Kierken som ligger meget til og under Jorden ere meget Maarkne og Raadne, maae af Tælges og med Steen-Mur undersættis samt Flaader under Muuren ...».

På svillene hvilte stående planker som utgjorde veggtilet. De besto i følge besiktigelsen 1673 av «Huggen Boer». I 1724 omtales veggplankene som «Klovninger», de trengte da å repareres med «3 tolter 10 fodts 2½ tom Planker».

Veggene i tverrarmene som ble oppført 1699 var laftet opp av tømmer. Stokkene ble bjelkehugget på innsiden, og tømmerveggene ble bundet til skipet med 3 bindbjelker. Det ble «... Ladet Muure under begge Wingerne med Piinsteen nesten over een alens høyde ...».

I 1699 ble det også laget et korskille i kirken: «... Imellem Kircken oc Sanghuuszet er giort it sømmeligt oc Ziirligt Skillerum afTræ-Bindingswærck beklæd paa Begge siider med høflede Bord med tvende opstandere Drejede stolper under ...».

Veggene ble i alle fall delvis bordkledd utvendig i 1600-årene. Gavlene ble kledd med bord 1622, og ved Halvor Olsens reparasjon 1675 ble «... vegene uden paa med Nye Boer Bekled ...». Likevel heter det ved besiktigelsen 1724 «... Kirken haver aldrig enten i sig selv eller paa Vingerne uden til nogen tiid worne med Boer forkled ... Kirken inden til er ikke paa Reiseverket eller i Vingerne med Bord beklædt...». Antagelig har bare veggenes øvre del over svalgangens tak vært bordkledd. Etter at svalgangene var revet 1699, har behovet meldt seg for bordkledning på nedre del av veggene. Ved de reparasjonsarbeider, som ble gjennomført etter at Iver Olssøn Kolsrud var blitt kirkeeier, må kirken være blitt bordkledd utvendig og panelt innvendig. Besiktigelsen 1740 meddeler nemlig at kirken hadde «... ingen Brøstfældighed enten uden eller jnden, men foruden at denne Kirke saavel udvendig som inden til er med Klædning for siuned og Klædningen uden til... med Tiere over strøged ...».

Portaler. Kirken hadde vestportal i skipet, hvor det ble satt inn ny lås 1656. Dessuten hadde koret en portal, som antagelig satt i sydveggen. Et bislag inntil kirkens sydvegg, gjengitt på Rørbyes tegning av kirken 1832, kan angi korportalens plass. Ved reparasjonsarbeidene 1699 ble det «... Giort tvende nye dobbelte Døre, een for Stor Kircken oc een for Choret med Bindings Rammer om ... een nye stor laas for Chors Døren ... 2de par Hengsler oc Krogger til Kirchedøren ...».

Vinduer. Det er uklart hvordan Kirken ble belyst i eldre tid. I 1616 ble det innredet «... ett Windue udi Kirchenn ...». Først da kirken ble utvidet til korskirke 1699 ble det satt inn flere vinduer: «...Giort 8te nye fuldkomne Windues Carmer 6 udj wingerne oc 2de udj Choret, til 4re Winduer i hver Carm, med lister om baade uden oc inden ...». Av besiktigelsen fra 1724 fremgår at koret hadde ett vindu i nordveggen og ett i sydveggen. I 1835 ble det innsatt et nytt vindu i nordre korsarm. På Rørbyes tegning av kirken sett fra sydøst 1832 har kirken ganske små, rektangulære vinduer med 4 ruter i hvert vindu.

Tak. Langkirken og koret hadde sadeltak med bordtro båret av sperrer og tekket med spon. Spontekkingen ble stadig reparert med nye spon i 1600-årene, og takene ble tjærebredd. I 1651 heter det: «... Sperwercket paa den Østere oc Westere Ende ladet reparere, oc derudj satt Femb Foed-Støcker paa Ende ...». Ved Halvor Olssøns reparasjon av kirken 1675 ble Spontekkingen på hele kirken fornyet. Da tverrarmene ble bygget til 1699, fikk de også sadeltak båret av sperrer og tekket med spon på bordtro. Det ble lagt 4 vinkelrenner der armenes tak skar seg inn i takene over langkirken, og takene ble tjærebredd. I besiktigelsen 1724 heter det: «...Alt Taget til samme Kirke ... vil aftages fordi det er ganske forraadnet og u-tienlig ...» og kirken må få nye sperrer, bordtro og spontekking. Det er mulig at disse arbeider ble utført i den tid Iver Olssøn Kolsrud var kirkeeier, for i 1740 var kirken i meget god stand.

Takrytter. «Tornett» på kirken ble tjærebredd 1622. Det dreier seg antagelig om en takrytter, men dens utseende er ukjent. Tre år senere ble «... dett gamble Tornn, som gandscke War forfalldenn Nedertaget och igienn Idtt Nytt Tornn Opbøgt, huorpaa Engellbret Tornnebøger sellffierde Arbeidet Udj 21 Søgne dage ...». Denne takrytteren hadde høy hjelm konstruert med mast, som ble påskjøtt 6 alen i lengden 1651. Ved besiktigelsen 1665 ble det påpekt at takrytterne måtte «... teckes med Nye bord saa och Lester paa Kantene...». Da Halvor Olssøn reparerte kirken ti år etter, rev han «... ded gamle Thaarn som vaar gandsche Utienlig ... Der effter igien ladet opbygge it nyt taarn med ald des Behør ...». Denne takrytteren hadde også mast og høy hjelm og ble muligens beholdt helt til kirken ble revet. Den satt midt på langkirkens møne. Da kirken ble ombygget til korskirke 1699, må dette ha medført inngrep i takrytterens bærekonstruksjon, for det ble «... Opreist under Torne foden 4re opstandne Piller eller Master ...». Disse må ha stått fritt i kirkerommet og hvilt på gulvet. I besiktigelsen 1724 pekes det på mangler i takrytterens konstruksjon og kledning, og det er trolig at den er blitt reparert i den tid Iver Olssøn Kolsrud eiet kirken, for i 1740 var den i god stand. På Rørbyes tegning fra 1832 har takrytteren firkantet underbygg med pyramidetak. Dette bærer et slankt oppbygg med lydhuller og høy hjelm.

Svalgang, bislag, våpenhus. Kirken var omgitt av svalgang av stavverk på alle 4 sider i 1600-årene. I 1699, da kirken ble ombygget til korskirke, må svalgangene være revet. Etter den tid omtales i alle fall svalgangen ikke mer. I besiktigelsen 1688 heter det: «... Ulberg Annex, er een træ Kircke af Reiszeværck, med Svaler runden omkring, af lige bygning (reisverk), oc er Tagene over alt af Spaan ... Svalernis tag runden om særdeeles paa dend Nordre side naar den der paa liggende Mosze bliver afskratt behøves at begbredes ... paa Svalens østre Gaufl er een Deel Bord udfalden, som behøves igien at indsættes, saa oc noget af Svillen paa dend Syndre side af ny at giøres, oc een af oppstanderne der ved som er i stycker gaaen ...». Svalgangen hadde altså vegger med oppstandere eller staver som hvilte på sviller og bar spontekte tak.

Våpenhuset foran vestportalen i kirkens vestgavl ble oppført 1699, etter at svalen var revet «... For Kirckens væstre Ende oc Stoer Kirckedøren er giort it sømmeligt waabenhuus af Tømmermands Arbeide oc med Bord beklæd, hvor til saavelsom til Taget derpaa, er medgaaen 8te tylter Bord ...». Det er uvisst om det er dette våpenhuset som ses på Rørbyes tegning av kirken fra 1832. Her har kirken et forholdsvis stort utbygg med sadeltak foran vestgavlen.

På Rørbyes tegning er det et lite bislag med sadeltak foran korets sydportal. «... Forgangen til Sanghuset repareres ...» heter det i visitasberetningen 1835. Det er mulig at denne «forgang» ble oppført mens Iver Olssøn Kolsrud var kirkeeier. I besiktigelsen 1724, da han hadde erhvervet kirken, heter det: «... saa vil og uden for Koorsdøren giøres een Svale som Folck kand staa under for Regn og Præsten side under naar det Regner på Grav baken serlig dend og Conserverer Korsdøren for forraadnelse ...».

Sakristi I besiktigelsen 1724 heter det: « ... Sr Iver Olsen som Kirkens eiermand fant u-omgiengelig fornøden at et Sackresti Burde Bygges her til Kirken som ikke til forne været haver...». Ved de byggearbeider som fulgte må sakristiet være bygget. Det opplyses ikke hvor det sto og hvordan det så ut. Det har hatt utgang til kirkegården, for 1835 ble det pekt på at det trengtes «... en ny Forgang for Sacristiets Dør ...».

Himling. Det er uklart om kirken hadde himling før 1675, da Halvor Olssøn la «... nye loft ofuer alt i Kirchen...». Da kirken ble utvidet til korskirke 1699, fikk hele kirken ny himling. Begge tverrarmene fikk himling av høvlede og pløyede bord. I skipet og koret ble det imidlertid lagt inn trehvelv på bøyler. «... Udj Kirchen saavelsom udj Choret er lagt nyt gewælbt Lofft, hvor under er sadt tycke Plancker 10 Bøjler hvorpaa Bordene er festet...».

Gulv. Ved den store reparasjonen 1699 fikk de nye tverrarmene nye gulv av høvlede og pløyede planker lagt på «... nye tilforstocker 6 udj hver wing ...». I skip og kor ble det lagt nye tilfarstokker og nytt plankegulv, og i skipet ble en tylft av de gamle 6 alen lange gulvplanker brukt omigjen etter at de var blitt høvlet.

Interiør og inventar

Interiøret var preget av de store forandringer og forbedringer som ble foretatt i forbindelse med at kirken fikk vinger i 1699 og etter kirkesalget 1724.

I en besiktigelse 1724 heter det at kirkens vegger som var uten kledning innvendig, var malt med «gull ocheriel». Farvene var imidlertid skadet av fuktighet, og til dels flasset av og sortskjoldet. Det anføres at veggene burde males opp med vannfarve. I løpet av de følgende år ble interiøret oppmalt og i 1740 heter det at det var «inden til ey alleene med Smoke Farver oversadt men endog udj øvrige heel Prydelig aptered og indretted og i alle Maader ziirlig... et Deylig Herrens Tempel.»

Den eldste altertavle, som var av «Snedkerarbeide oc Uanstryggen» ble i 1706 erstattet av en ny altertavle som er overført til den nye kirken (s.d.).

Knefallet† var trukket med skinn.

Døpefonten, ble i 1724 omtalt som en «lagget Træbelg» som ikke sømmet seg for en kirke. Den ble erstattet av ny font som likeledes ble overført til den nye kirken (s.d.).

Korskille† ble oppført etter utvidelsen 1699. Det omtales som et «af træ Bindingsværck beklæd paa begge sider med høflede bord med tvende opstandne Drejede Stolper under». Senere ble det antagelig prydet med skåret ornamentikk (se under den nye kirken, diverse).

Prekestolen, omtales som et umalt snekkerarbeide 1688. I 1699 ble den erstattet av ny «Sømmelig oc vel indrettede Prædickestoel af Smucht Snedickerværck med drejede Pillere om, samt vindel Trappe til opgang». Antagelig er prekestolen identisk med prekestolen som ble overført til den nye kirken (s.d.). Denne er forsynt med akantus, antagelig påført etter 1724.

Stoler. I 1617 fikk kirken nye stoler. Tidligere var det ingen stoler. Etter utvidelsen ble alle stolene fornyet. Hver av vingene ble innredet med 10 nye stoler «med Rygstycker og tilhørrige Bencker». I langkirken ble utført 18 nye stoler, 9 for kvinner og 9 for menn. Det heter i 1724 at stolene var gode og staffert med grønn oljefarve. Men de manglet både dører og «Skaarer for Føderne».

Pulpitur, ble oppført langs vestveggen 1688. Det var innredet med 3 dobbelte stolrader og hadde to oppganger. I 1724 heter det at pulpituret var så lavt at folk måtte gå krokete for å komme inn. Det foreslås at det legges høyere og blir utvidet langs nordre og søndre vegg og at man i denne forbindelse vil trenge 40 dreiede pilarer. Disse kunne utføres på Bragernes for en samlet sum av 20 kr.

Orgel, visstnok satt opp av Thoresen på Kongsberg 1840, for penger forært av Ola Slevigen. Overført til den nye kirken, hvor det ble erstattet av nytt orgel 1877.

Maleri† av «Christi Lidelse», forært av Ole Vassendrud 1704. Hang i koret.

Skap† til ornamentene, furu med lås. Utført 1626-28.

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

Kirken fra 1859

Planen om å bygge en ny og større kirke for Krødsherad ble på ny tatt opp i 1850-årene. I Sigdal var Holmen gamle stavkirke revet og hovedsognet hadde fått ny kirke 1853 etter modell av den kirke som sogneprest G. A. Lammers hadde prosjektert og latt oppføre i Bamble. Det var nå tale om å bearbeide tegningene til Holmen kirke og tilpasse dem forholdene i Krødsherad. I 1853 ble Jørgen Moe prest i bygden, og allerede samme år fremmet han plan om ny kirke overfor formannskapet, som ga planen sin tilslutning og nedsatte et utvalg til å forberede byggning av ny kirke. Jørgen Moe var medlem av utvalget og fikk arkitekt H. E. Schirmer til å utarbeide et utkast til ny trekirke for Krødsherad. Tegningene ble fremlagt for formannskapet høsten 1854. Det prosjekterte kirkebygg er en korsbasilika av tre med sentraltårn. Vestskipet omgis av svalganger, mens koret har brutte hjørner mot øst. Prosjektet har trekk både fra stavkirkene og Nidaros domkirke, som Schirmer arbeidet med på denne tiden. Moe vant gehør for planen, men da kalkylen viste seg å bli høyere enn det beløp kommunen hadde stipulert, gikk man tilbake til den tidligere plan om å bruke Holmen kirke som modell. Arkitekt Hansteen i Drammen tillempet planene for Bamble og Holmen kirker med hensyn på behovene i Krødsherad, og hans tegninger ble lagt til grunn da byggearbeidene ble satt i gang 1857. Den nye kirken kunne innvies høsten 1859.

Bygningen

Kirken består av en stor, rektangulær langbygning med sadeltak. Midt på hver langside er bygget opp en kort tverrarm. Inntil østre kortvegg står et sakristi, og ved vestveggen er et kraftig vesttårn. Dette er oppført av bindingsverk, mens kirkens øvrige vegger er laftet opp av tømmer. Hver av langveggene avstives av to par strekkfisk. Strekkfiskene korresponderer med en østre og en vestre drager som spenner tvert over kirkerommet. Dragerne understøttes av 4 frittstående stolper som hviler på kirkegulvet. Østre stolperekke markerer skillet mellom skip og kor, og korgulvet er hevet 3 trinn over skipets. En lav gjennombrutt brystning med diagonalt stilte spiler og firpassornamenter i fyllingene markerer korskillet. Stolpene er utformet som slanke, gotiske stensøyler med 8-kantet tverrsnitt. Ca. 1,5 m under drageren er de utstyrt med et gotiserende kapitel med 8 bladknoller under en profilert abakusplate. Dragerne understøttes av profilerte spissbuer som springer fra kapitelene. Undersiden av de profilerte buene er prydet med en fremspringende buebord. I sviklene over buene er det gjennombrutte fiskeblæreornamenter. Stolperekken som understøtter vestre drager er utformet på tilsvarende måte. Disse stolper bærer vestgalleriet, hvis brystning er utformet som korskillebrystningen. Tverrarmene åpner seg mot skipet i full bredde. I åpningen står to stolper som understøtter skipets gjennomgående raftestokk. Tverrarmenes stolper er utformet som kirkerommets øvrige stolper med kapiteler og spissbuer. Gulvet i tverrarmene er hevet to trinn over skipets gulv og avgrenses fra skipet med en brystning av samme type som korskillet i flukt med stolpene. Tverrarmene har gallerier i to høyder som understøttes av stolpene. Begge gallerier har brystning av loddrette spiler. Tverrarmene har portal i gavlen og forrom med trapp til galleriene. Forrommet skilles fra kirkerommet med en vegg med dør plassert i midtaksen.

Kirken har vannrett himling lagt som kasettetak som dannes av loftsbjelkene, langsgående bjelker og utfôringer med profilerte bord. Tømmerveggene har innvendig panel av falsede sammenpløyede bord, skyggepanel, utvendig kledning av bord med samme profil. Den utvendige bordkledning avsluttes nedentil over den pussede grunnmuren mot et kraftig vannbrett, som springer langt nok frem til å oppta strekkfiskene og hjørnekassene. Oventil avsluttes panelet mot en gesimskasse som går frem i flukt med strekkfisk og hjørnekasser, og sammen rammer disse ledd inn veggfeltene. Gesimskassen dekkes av en buefris under det underkledde takutsprang. Hvert av langveggenes 4 felter har ett rektangulært vindu som deles i 4 høye felter av 3 poster. Feltene deles i småruter av vannrette sprosser, og øverste rute har spissbueform og rødt glass i sviklene over buen. Langveggenes østre felt hadde opprinnelig vinduer av samme type, men de ble erstattet av mindre, rundbuede vinduer med glassmalerier 1917; østveggen fikk samtidig to tilsvarende vinduer. Tverrarmenes gavlvegg har rektangulær portal med trekantavdekket overlys. Den tofløyede døren har 2x2 fyllinger. De øvre fyllinger avsluttes oventil med spissbuefriser som korresponderer med fyllingenes stående profilerte panel. Nedre fyllinger har firpassornament Over portalen har gavlen to tettsittende høye vinduer med trekantavdekning som belyser forrommet. Gavlens møne bekrones med en stang som er avsluttet som en fiale.

Kirkens sadeltak bæres av sperrer som hviler på loftsbjelkenes ender. Bordtaket er lagt på strøbord og er tekket med røde tegl. Hvert sperrebind avstives med en hanebjelke som understøttes av to par vertikalstøtter fra dragere som ligger over loftsbjelkene.

Vesttårnet har et underbygg som er litt høyere enn kirkens møne og en klokkestue hvis vegger er trukket ca. 30 cm inn fra underbyggets. Klokkestuens 4 vegger avsluttes med gavler som bærer hvitmalte kors. De 4 gavlene avdekkes med tverrstilte sadeltak. Over krysset sitter en høy, 8-kantet hjelm som bærer spirstang av jern med kule, fløy og kors. Hjelm og sadeltak er tekket med kobber. Klokkestuen har en høy og slank rektangulær lydåpning i hver vegg. Lydåpningen har midtpost og to nedfôrede spissbuer. Underbyggets første etasje tjener som våpenhus. Det har trapp til annen etasje, som har inngang til galleriet. Tredje etasjes gulv ligger i nivå med kirkens loftsbjelkelag og bærer klokkestuens bindingsverk. Her har tårnveggene en vannrett, profilert list som deler tårnfoten i en øvre og en nedre del. Begge har samme utvendige kledning som kirken, og kledningen avsluttes oventil mot en rundbuefris. I tårnfotens øvre del har hver av de 3 frie veggene to vinduer av samme type som kirkerommets, men litt mindre. Nord- og sydveggen i nedre del har ett vindu av samme type som langveggenes. Vestveggen har et mindre vindu over vestportalen, som har samme utførelse som tverrarmenes.

Interiør

Døpefont og medhjelperbenk på nordsiden i koret, klokkerbenk på sydsiden, prekestol på nordsiden mot skipet, med oppgang fra koret. Gallerier i vingene og i vest. Orgel på vestgalleriet.

Farveutstyr

Opprinnelig var interiøret hvitmalt, med søyler og benker i lys, gul farve. Etter forslag fra Emanuel Vigeland fikk interiøret nye farver 1917. (Bjartli, s. 68, 142). Lyst grønne vegger i koret, gråhvite vegger i skipet Den kasetterte himling i koret har korsmotiver i gull og rødbrunt på grå bunn. Skipets himling gjentar dekoren i kasettene i midtpartiet, rundt lysekronens feste. Forøvrig har skipets kasetter gullstaffering. Vinduskarmer, dører, gallerier og søyler er i brunt. Over vestdøren sitter en innskrifttavle, brunmalt med forgylt, sortkonturert skrift: «Herren skal bevare din utgang og din indgang fra nu av og til evig tid. Salme 121.8.» Over vestdøren i tårnfoten, sitter det en tavle med forgylt, sortkonturert skrift: «Jeg maa være i min fars hus. Luk. 2,49.»

På søndre og nordre galleri er malt med gull: «Herre jeg elsker dit huses bolig, det sted hvor din herlighed bor. Salme 268», og «Herren er i sit hellige tempel. Stille for hans Aasyn al jorden. Håb. 2,20.»

Glassmalerier

Korets vinduer har glassmalerier av Emanuel Vigeland 1917, a) kornnek og innskrift: «Jeg er livets brød», b) den gode hyrde med innskrift: «Jeg er den gode hyrde», c) korsfestelsen med innskrift: «Den gode hyrde sætter sit liv til for faarene», d) vintreet og innskrift: «Jeg er det sande vintræ.»

Lys og varme

Ovnsfyring. Ovner innsatt 1870. Elektrisk lys.

Inventar

Alter

H. 104 cm, l. 350 cm, br. 95,5 cm.

Altertavle

Alterkors av tre, forgylt, ved foten hvitmalt treplate med forgylt ramme og innskrift fra Joh. 6,56 og l. kor. 11,28. I 1878 ble korset erstattet av altertavle, om. på lerret av Jesu dåp, sign. Axel Ender 1878. Rektangulær ramme med gotiserende topplist samt frittstående kors. Farver: brunt med staffering i gull. På predellaen: «Se der Guds lam.» Altertavlen var gitt av Ole Vassendrud.

I 1978 - 80 ble altertavlen fra 1706 som hadde vært lagret i defekt tilstand i tårnet, restaurert og satt opp i kirken. Deler av den hadde vært på Norsk Folkemuseum og noen av delene ble tilbakelevert ved restaureringen. Snekker- og bilthuggerarbeid i to etasjer med predella og toppstykke. Predellaen har maskert midtfelt, postamenfremspring med englehoder. Storfeltet flankeres av felter med søyler, hvorav to søyler er bevart. Søylene har bladkapitél med perlebånd nederst, glatt skaft på høyt postament med bosse. Arkitrav med englehode i høyt relieff, innrammet av symmetrisk bladranke, øverst eggstavlist. Fremspringene har skåret «Anno 1706». Overetasjen har midtfelt innrammet av eggstavlist, sidefelter med bladgrener i relieff. Øvre og nedre smalfelt er forsynt med fasetterte klosser. Toppfeltet har medaljong innrammet av bladgrener. Ved storfeltet og overetasjen er anbrakt skulpturer som forestiller evangelistene. På toppen står Kristus. Begge etasjer har gjennombrutte vinger med bladverk.

Farver: Altertavlen ble staffert med gull, sølv og oljefarver og fikk malerier av nattverden og korsfestelsen 1707. Kontrafeieren mottok 50 rdr for arbeidet mens altertavlen bare hadde kostet 24 rdr. Farvene var stort sett gått tapt, men spor av gull, rødt, blått og grønt er påvist. I 1979—80 ble tavlen farvekonservert og supplert av maleren Hans Wold. Storfeltets maleri var gått tapt, her ble malt nattverden på grunnlag av Dürens tresnitt i Kleine Passion. Av overetasjens korsfestelse var Maria bevart og bildet ble supplert på grunnlag av stikk etter Hans van Aachens komposisjon. Medaljongen i toppfeltet har rester av oppstandelsesfremstilling.

Predellaen har rester av malt innskrift: «Taflen givit har til denne Kierke Magister Thomas Grĩs O Gud ham kraft beskiere at hand i mange Aar Guds ord kand delle ud in til hand salig staar for Saligheden [s] Gud».

Kneleskammel, Trukket med rød filt og imitert skinn.

Alterring

Alterring, 5-sidet med enkle spiler som danner spissbuer. Brunmalt med gullstaffering. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, antagelig anskaffet like etter 1724. Rund kum, lagget og forsynt med profilert dekklist og bunnlist. Dekket utvendig av gjennombrutt akantus. Under bunnlisten henger flatskåret akantusranke. Skaftet er profilert og har skåret perlestav samt kuleformet ledd med akantuspalmetter på over- og underside. Fotplaten er rund og profilert og har 6 knekter med gjennombrutt, konturskåret rankemotiv. Malt i hvitt og gull. H. 89 cm. Diam. dekklist 48 cm.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, fra samme tid som døpefonten, rund, langs kanten krans av gjennombrutt, konturskåret akantus. Innenfor kransen 4 enkle, grove bøyler mot en midtplate. Toppen mangler. På undersiden inntrukket, rundt midtfelt. Farver: grønn underside, gull og rødt på kantlisten, spor av gull på akantuskransen. Diam. 57 cm. H. ved kransen 18,5 cm.

Prekestol

Prekestol utført 1699 i «Smucht Snedickerværck med drejede Pillere om». Forsynt med akantus, antagelig etter kirkesalget. 4½ fag med fyllinger hvortil festet akantusfelter. Feltene består av 8 bladkrøller, symmetrisk arrangert med 4 på hver side. Feltet som vender mot skipet har medaljong på midten og fra denne, 4 symmetriske bladkrøller, to øverst og to nederst. Hjørnesøylene er fornyet. De har skaft med rektangulært snitt og runde, profilerte baser og kapiteler. Fremspringene under og over søylene er forsynt med rosetter. Smalfeltene har smale rankemotiver. Hjørnefremspringene har hengende drueklaser. Bunn og bæresøyle er fornyet, likeledes er oppgangen som har akantusfelter, ny. Farver: hvitt og gull. I medaljongen mot skipet med sort fraktur på hvit bunn: «Salige ere de som høre Guds Ord og bevare det, Luce 11,28.»

Korskille

Korskille, lav skranke, sammenbygget med søylene mot koret. Utformet i nygotikk med diagonalt stilte spiler og utsveifede firpass i fyllingene. Farver: brunt med gullstaffering.

Benker

Rygg med liggende fyllinger. Sveifet vange. Malt lyst brune. Klokkerbenk enkel brystning med 3 fyllinger i profilert ramverk. Brunmalt med gullstaffering. Medhjelperbenk av samme type som klokkerbenken.

Gallerier

Galleriene i nord og syd er i to høyder. Se ovenfor, under bygningen. Brystningene, som består av smale, sveifede, stående bord, er sammenbygget med søylene. Brystningene på gulvet i tverrarmene er utformet som korskillet. Det samme er vestgalleriets brystning.

Orgel

Orgel bygget av Walcker & Co. 1877, anskaffet ved subskripsjon og med bidrag fra Sparebanken. 6 stemmer, l man. og pedal. Fasade med piper synlig i spissbuede felter. Forhøyet midtparti. Gotiserende, skårne ornamenter. Erstattet av nytt orgel 1978, bygget av J. H.Jørgensen. 12 stemmer, fordelt på to manualer og pedal, helmekanisk med sløyfelader.

Malerier

3 presteportretter a) Niels Griis, Sogneprest 1669—1704. Halvfigur, en face, svak dreining mot høyre. Kort, firkantet, brunt skjegg, langt brunt hår som faller ned på pipekraven. Sterkt restaurert. Mål: 68 X 51 cm. Ny ramme. b) Oluf Glad. Sogneprest 1722-1742. Halvfigur, en face, svak dreining mot høyre. Holder en bok med venstre hand. Lyst, gråbrunt hår med midtskill og krøller i 3 myke bukler på hver side. Rødlig karnasjon. Mål: 78 X 57 cm. Ny ramme. c) Jørgen Moe, res. kap. 1853—1863, kopi ved Karl Strømme 1913.

Oljetrykk, portretter, av Luther og Melanchton.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«l gl. udslit Alterdug af lerret paa 3 alens lengde og 11 Corteer bred, er fuld af holler med mange lapper paasat og til intet tienlig»† (besikt. 1724). Alterduk† av fin dreiel anskaffet av kirkeeieren (besikt. 1740). Ny lerrets alterduk† med kniplinger 1780 (Mørch, s. 906). Nyere alterduker, a) hvit lin med kors- og kalkmotiver i hardangersøm, b) hvit bomull med bred, filert bord, c) hvit lin med kors- og livstremotiver i svartsøm.

Alterklede† av rødt skarlagen med hvite silkesnorer 1779 (Mørch, s. 906).

Antependium, oppspendt på alteret, rød ull med gullfrynse nederst. På forsiden kristogram, alfa og omega av gullsnorer. Under dette henger et eldre, rødt plysjklede.

Messehagel† «aff huid Sardug» (1629), messehagel† av blått klede (1685/89). Utslitt 1724. Messehagel† av rød fløyel med sølvgaloner (1780).

Nyere messehagler, a) dyp rød fløyel med gullbånd langs kanten og kors av gullbånd, b) DNH 1951, rød, på ryggen applikert, brodert kors med Jesu monogram i krysset, på brystet kors-anker-hjerte.

Messeserk av lerret bekostet 1679 for 7 rdr.

2 gamle håndkleder† av lerret (1685/89). Et grovt lerrets håndklæde† 6½ al. langt og «2½ Cort bred»(1724).

Døpefontklede, hvit lin med korsmotiv i hardangersøm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker i tårnet, l klokke† i koret, samt 2 håndklokker† (1629). En middelaldersk klokke er bevart: Avlang med rill over slagringen. Rett kant nederst. Enkel bøylekrone. Diam. 54,5 cm. H. 67 cm. Flaskeformet kolv.

Klokke med bredt ornamentalt bånd hvori innskrift: «Støbt af DG Herbst Kongli Hof Klocke støber Kiøbenhavn 1786. Gud alene æren». Diam. 65, h. 60 cm. Kolven har kule og under denne en kantet forlengelse.

Bøker

Alterbok† kjøpt 1617, Hans Thommesens Salmebok† (1626), l ny salmebok (1724), l gammel Brochmands postill† (1724).

Møbler

Kiste, middelaldersk, falset og sammenholdt av jernbånd på hjørnene. Svakt buet lokk med flatt rilleprofil langs kanten. Sidene har rilleprofll øverst langs kanten utvendig. Tvers over lokket går 5 jernbånd. De 3 midtre fortsetter ned på kistens for- og bakside. Lokket har to firbladformede beslag. Likeledes er det to lignende beslag på forsiden, ett på hver side av låsen. Låsen og låsbeslaget er ant. fra 1600-årene, dessuten er det ett innvendig beslag fra nyere tid. Til kortsidene er festet vridd jernbånd med bærering. Brunmalt med ådring. Sortmalte jernbeslag. L. 139,5 cm. Br. 52,5 cm. H. 45 cm. Kisten er ikke nevnt i de gamle inventarlister som derimot omtaler et lite, låsbart skap† av furu til oppbevaring av kirkens ornamenter (1685/89). Skapet fantes ikke lenger i 1724 og det kan tenkes at kisten først er kommet til kirken etter den tid.

3 små stoler, med lavtsittende bensprosser. Rygg med en horisontal og 3 vertikale sprosser. Muligens fra 1800-årene. — 6 nye stoler, barokktype, skinntrukket rygg og sete. Gitt av Snersrud kvinneforening 1949.

Blomsterbegre

Blomsterbegre, sølv, stpl. M. Sunde, l gammel «Rebekkakrukke» av brunspettet stentøy med hvitt kors. Hanken avslått.

Diverse

10 utskårne deler som samlet utgjør 3 buefelter med symmetrisk bladornamentikk innrammet av båndverk. Ornamentikken ligger på overgangen mot rokokko. Har ant. tilhørt et korskille i den gamle kirken. L. 55 cm, 78 cm og 80 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården ble utvidet flere ganger i 1800-årene. Den var uten hegn i 1724 og ble da målt opp og almuen fikk anvisning på hvordan gjerdet skulle laftes opp. Likeledes skulle det lages to porter, hver l ½ favn bred og med tak og skruv over. På Rørbyes tegning fra 1832 er kirkegården omgitt av laftet gjerde som er inndelt i felter. Stakittgjerde ble satt opp i 1800-årene.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Benhus†. Tidligere har det vært benhus† ved kirken (Mørch s. 904).

Gravkapell. Gravkapell oppført 1939.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Regnsk. 1626-28, 1670-81, 1684, 1698-99, 1701 - 1703, 1707, 1710. Besikt. 26. sept. 1688, 26. jan. 1740, kontrakt 1676, invl. 1629, ca. 1690.
  2. Tingbok 65, 2. aug. 1724. B. Svendsens ms.
  3. Riksarkivet. Regnsk. 1614-28, 1655-56, 1676, 1679, 1681.
  4. Visitasberetn. 1828, 1835-36.
  5. Danske kans. skap. 14 pk. III A (1651).
  6. Utrykt diplom 3. mai 1655.
  7. Diverse. Kallsbok for Sigdal prestegjeld (Sogneprestens arkiv, Sigdal).
  8. Kirkedep. Arkivalia 1917, 1944.
  9. Anders Bugge, Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN IV 559 (1389) «Bæ j Krædhes heradhe...j Olbergs Sokn».
  2. JNV s. 4, 353 «Vlbergs kirche».
  3. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger. Kra 1862 — 66, s. 158.
  4. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker. Kra 1892, s. 501.
  5. Anna Lindhjem, Norske orgler og organister. Skien 1916.
  6. T. Myhre, Hallingdalens Historie, IV, Drammen 1934, s. 377 f—381.
  7. Olav Bjartli, Kirkens spor i fedres jord. Skien 1953.
  8. Ruth Hamran, «Heinrich Ernst Schirmer og hans plass i norsk arkitekturhistorie», Årb. 1962, s. 56 ff. ill. s. 64-65.
  9. Andreas Mørch, Krødsherad, bd. III, Drammen 1976, s. 890 — 909.
Avbildninger og utkast
  1. Stavkirken. Martinus Rørbye 1832. Tegning av kirken sett fra syd.
  2. Skilling-Magazin 1854. Xylografi av kirken sett fra sydøst.
  3. Kirken fra 1859. H. E. Schirmer 1854. Utkast til ny kirke, 3 blad.
  4. J. F. Eckersberg 1860. Tegning av kirken sett fra nord.

Bilder