Veggli kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Veggli kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneRollag kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.042936,9.146260
FellesrådRollag kirkelige fellesråd
Kirke-id063200201
Soknekatalognr07030201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Sognekirke en tid i middelalderen, senere anneks til Rollag.

Den eldste kjente kirken, en stavkirke, ble revet 1861, etter at en ny kirke bar blitt oppført to år tidligere.

Veggli-bygden ligger i dalsiden vest for Numedalslågen, ca 8 km nord for hovedkirken. Stavkirken lå på sydsiden av den gamle veien gjennom dalen, ved veidelet der Telemarksveien tar av over fjellet mot vest. Nord for veidelet ligger Mykstu-gårdene, som man antar har vært bygdesentrum i eldre tid (Alexander Bugge, s. 119). Rett syd for veidelet og den gamle kirkegård ligger Veggli gård, som var prestegård.

Den gamle kirkegården er bevart, omgitt av stenmur. Den har inngang med overbygget port mot nord og mot syd. I 1754 ble det oppført et hus for tjære og materialer ved kirken. Inntil kirkegårdens vestside lå en kirkestue som ble flyttet til den nye kirken da den ble reist.

Den nye kirken ligger på nordsiden av den gamle veien, rett øst for den gamle kirkegården. Ny kirkegård ble anlagt øst for kirken omkring 1880.1 1913 fikk man dessuten ny gravplass lenger nede i bakken, syd for den gamle veien.

Den nye veien svinger opp mot veidelet nord for kirken. Mellom kirken og veien lå tidligere den gamle kirkestuen. I 1970-årene ble den revet og erstattet av et bårehus.

Stavkirken

Bygningen

Da kirken ble revet 1861, var den preget av de omfattende forandringer den gjennomgikk i 1600- og 1700-årene. Det kjennes ingen avbildninger av kirken, og de skrevne opplysninger gir ikke noe fullstendig bilde av den. Arkitekt Chr. Christie laget en måleskisse av det han oppfattet som kirkens opprinnelige deler og hans oppmålingstegninger som består av plan og tverrsnitt av skipet gir et visst inntrykk av stavkirken.

Ifølge Christies tegninger har kirken opprinnelig vært et lite stavbygg med rektangulært skip og smalere kor. Skipet har vært ca 5,70 m langt og ca 4,60 m bredt. Veggene har vært ca 3,75 m høye og har båret en takstol som har vært åpen til mønet. Skipets østvegg har hatt korbue flankert av utskårne staver som har opptatt sideveggene i koret Koret har bare vært ca 2 m bredt, lengden er ukjent. Det stavbygde koret ble ant. revet 1684. Da heter det nemlig «Forbedret med det øverste Chor eller Sanghus, som er tømret, og blev tillige malet.» Det nye kor har altså vært oppført av lafteverk og har kanhende hatt samme bredde som skipet, slik at skip og kor har utgjort en langkirke. Hovedkirken var nemlig blitt utvidet slik noen år tidligere. Den neste utvidelse fant ifølge kallsboken sted 1704-08, da «blev de 2 Tver-Vinger bygd dertil af Rejse-Verk». Det er rimelig å anta at man har fulgt samme fremgangsmåte som i hovedkirken i 1690-årene, hvor tverrvinger av stavverk ble oppført på skipets nord- og sydside. Den siste utvidelse som er dokumentert fant ifølge kallsboken sted i sogneprest Parelius’ tid (1752—73). Da ble et våpenhus oppført. I hans tid fikk hovedkirken også våpenhus, men her ble skipet først forlenget mot vest. Tilsvarende utvidelse nevnes ikke i Veggli. Her må våpenhuset ha vært oppført inn mot skipets vestre stavvegg.

Veggene. Stavkirkens vegger kjennes utelukkende fra Chr. Christies tegninger av skipet. De har bestått av stående planker som har vært felt inn i en ramme bestående av sviller, hjørnestaver og stavlegjer. Det meste av veggplankene var blitt fjernet i forbindelse med kirkens utvidelser. Ved sitt besøk har Christie notert «... Veggene borte, kun stavene ved Koret og i Hjørnerne tilbage ...» Hjørnestavene har hatt sylinderiske baser som har vært avsluttet oventil med en dobbelt vulst, 12 cm høy. De to stavene som har flankert korbuen og opptatt korets langvegger har hatt en annen form enn hjørnestavene. Øvre ende av den ene staven ble sendt inn til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet. Den siden som har vendt mot skipet er planteljet og har et sylindrisk kapitel med utskåret rankeornament. Kapitelet har markert korbuens vederlag. Over kapitelet har staven den karakteristiske avbladning som avsluttes mot undersiden av en utskåren dyremaske i stavens toppende. Østsiden av staven har gått frem i en kjøl og har opptatt korets sidevegger i en not. Korbuen har bestått av bueknær som har vært felt sammen under stavlegjen og avsluttet med en sats mot staven. Om koret fra 1684 heter det at det var oppført av tømmer og at veggene ble malt innvendig. Man må da anta at tømmerveggene har vært planteljet innvendig. De tverrvinger som ble tilføyet 1704 — 08 skal ha vært oppført av reisverk. Ved denne anledning må plankene i skipets langvegger være tatt ut, og de kan være gjenanvendt i de nye tverrvinger. I 1720 ble vingene oppveiet og bundet til kirken med jernhaker. Kirken ble kledd med 20 tylter bord 1732 og veggene ble tjærebredd. I 1736 nevnes at det trengs «... Bord Klædning paa dend vestre side af Choret...»

Portaler, de skriftlige kilder nevner bare en portal, den store kirkedør i skipet, men den omtales som om det eksisterte en mindre i koret. Skipets portal satt ant. i vestveggen, hvor det er angitt en døråpning på Christies grunnplan. Sogneprest Pareilus nevner at han har latt anskaffe «... Et Stort Laas til store Kirkedør, der Læses uden og inden ...» slik at han kunne holde døren låst under gudstjenesten.

Vinduer. Om kirkens opprinnelige vinduer kjennes ingen opplysninger. Først da kirken ble utvidet med tverrvinger 1704—08, nevnes det at det ble kostet på vinduer. I 1732 heter det så at det ble betalt for «... En Deel nye Vinduer med Glassmester og Snedker til rammer og deris Indsettelse...» I 1736 pekes det på at skipet må få flere vinduer «... som dend ellers er for mørkt naar Kirke Dørren er tillugt..» I 1741 ble det satt inn to nye vinduer nederst i sidpet. Et vindu ved prekestolen omtaltes 1828.

Tak. Stavkirkeskipets takstol gjør Chr. Christies oppmålingstegninger rede for. Skipet har hatt 3 fri sperrebind samt ett gavlsperrebind mot øst og vest. Gavlsperrebindene har hatt sperrer og hanebjelke som gavlveggenes planker har vært festet til. De 3 fri sperrebind har hatt sperrer og saksesperrer som har vært avstivet med ett sett hanebjelker. Sperrer og saksesperrer har vært felt sammen i fotenden, som har hvilt på stavlegjene. Mellom saksesperrenes fotender har det spendt bueknær som har vært festet til stavlegjen. Om takstolene over kirkens øvrige bygningsledd kjennes ingen opplysninger. Kirketakene ble reparert med spon i 1600- og 1700-årene og ble tjærebredd.

Takrytter. Kirkeregnskapene omtaler takrytter, men nevner ikke noe om hvor den har sittet og hvorledes den har sett ut. Kan hende satt den midt på skipets møne, slik at den kom til å markere krysset, da kirken ble ombygget 1704—08. Første gang takrytteren omtales er 1577. Da hang det to klokker der. Den ble reparert flere ganger i 1700-årene. Sogneprest Parelius meddeler at det i hans tid (1752—73) ble anvendt 16 tylfter bord på takrytteren, hvilker tyder på at den er blitt bordkledd.

Våpenhus, sval. Det kjennes ingen opplysninger om at kirken har vært omgitt av svalgang. Derimot har det ant. vært våpenhus foran skipets vestportal. Når det 1736 heter at det «... fattes Dør for den nederste for Dør ...» kan det siktes til et bislag med to halvdører, en øvre og en nedre. I sogneprest Parelius’ tid (1752-73) ble «... Denne Kirke forbædret med et nytt vaabehuus ...».

Sakristi. Kirken har ant. manglet sakristi inntil 1748. Da ble det oppført et laftet sakristi med gulv, tak, dører og to vinduer. Sakristiet ble panelt 1752 med 4 tylter bord. Det nevnes ikke hvor sakristiet sto.

Himling, gulv. Det nevnes ikke noe om himling og gulv i kirkeregnskapene. Man må anta at kirken har hatt tregulv. Takstolen i skipet tyder på at det ikke har vært himling her opprinnelig, men det er sannsynlig at de tilføyde bygningsledd har hatt flat himling.

Treskurd. Chr. Christies oppmåling viser at stavene ved korbuen hadde avbladning og dyremaske øverst. Den nordre staven hvis øvre del er bevart (UO nr. 3017) har dessuten et sylindrisk kapitel under avbladningen. Kapitelet har to skårne, symmetriske sammenbundne ranker, innrammet av vulst nederst og tunget bord øverst. Staven har spor av bemaling (se nedenfor under farveutstyr).

Interiør

Man har få opplysninger om stavkirkens interiør. Ifølge muntlig overlevering var den «fint måla innvendig». Sannsynligvis har den hatt dekorasjoner som har ligget opp til dalens øvrige kirkemaleri. Regnskapene forteller om malerarbeid både i koret som ble oppført 1684 og vingene som ble føyet til i 1722, og det er nærliggende å anta at dekorasjonene har vært av samme karakter som de samtidige dekorasjoner i Rollag. De eneste sikre holdepunkter for dekor er farvene på den bevarte korbuestaven. (UO nr. 3017). Dyremasken har rester av blått. Kapitelet har rød ranke på blå bunn. Det mellomliggende parti har spor av rødt som senere er marmorert i blågrått med gråhvite og sorte årer. Den samme marmorering finnes på partiet under kapitelet og på baksiden som vendte mot koret. Det er uvisst om de eldste farver skriver seg fra middelalderen. Vel så trolig er det at de skriver seg fra 1600-årene, idet man må regne med at Veggli er blitt malt opp i sogneprest Winthers tid i likhet med de øvrige kirker i prestegjeldet

Marmoreringen skriver seg ant fra 1700-årene. Forøvrig er det diverse dekorerte materialer i bygden som sies å skrive seg fra kirken. På Søre Kjemhus er det to dekorerte panelingsbord på gavlveggen i stuen mellom kråskapet og vinduet. Bordene er 135 cm høye og har samlet br. 45 cm. De er malt i blågrønt med motiver i gråhvitt og brunrødt med sort kontur. Motivene er to kuer og en gris, derover fugl, to ryttere og en hare, øverst en mann med utstrakte armer. Motivene er således av utpreget profan karakter og ant. har de tilhørt en høysetetavle opprinnelig.

En rosemalt dør hos Ola Svensplass skal skrive seg fra kirken. På loftet i gamlestua på Brekshaugen skal det være en rosemalt bjelke fra kirken, den er senere innkledd. Videre skal det være noen dekorerte bord fra kirken i himlingen på kjøkkenet på nedre Kirkjorden. Disse er senere underkledd. Ifølge muntlige opplysninger var de ikke rosemalt.

Inventar

Regnskapene 1721—23 forteller om altertavlens fornyelse og forgylling samt «heele Kirkens Maling».

Altertavlen† ble «ziirligere» staffert enn før. Øverst på tavlen sto skrevet: «Kong Friderich regjerede Bisp Deichmand stod for geistlige Da Presten Augustinus Flor lod hermed pryde dette Chor.» Alterbildet forestilte nattverden og under bildet sto: «Her faaes Guds Søns eget Kjød Foreenet med vælsignet Brød. I Viinen samme Frelsers blod hand flyde lod til sjæle Bod.» I 1763 fikk kirken ny altertavle (se under den nye kirken).

Alterringen† hadde tralverk som ble malt med limfarve 1752. Knefallet ble trukket med rødt geiteskinn ved samme anledning. Det var lite og ga bare plass for 6 altergjester.

Døpefonten ble overført til den nye kirken (s.d.)

Prekestolen† fikk «pulpet» 1767/68 i likhet med de øvrige kirker i prestegjeldet.

Skriftestolen som ble oppført i sakristiet fra 1748, hadde tralverk med dører og knefall som ble trukket med rødt geiteskinn, i likhet med knefallet rundt alteret.

(Øvrig inventar, se under den nye kirken).-

Kirken fra 1859

I midten av 1800-årene ble den gamle kirken ansett for å være så liten og utjenlig at en ny kirke måtte bygges. Det forelå tegninger til ny kirke utført av arkitekt Chr. H. Grosch 1856, og tegningene ble i store trekk fulgt, da den nye kirken ble bygget under ledelse av byggmester Ole Sjulsen Fjøslien Rostad. Kirken ble innviet 1859. Interiøret ble noe forandret i forbindelse med at et reparasjonsarbeide ble gjennomført 1940 etter planer utarbeidet av arkitekt Tormod Hustad.

Bygningen

Kirken er oppført av laftet tømmer som en rektangulær bygning med sadeltak og lengdeakse øst-vest. Foran vestgavlen står et vesttårn av bindingsverk. I kirkerommets østre del er et smalere kor med sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Gulvet i kirkens østparti er hevet to trinn over skipets gulv. Begge siderom har dør i kirkens østvegg og hvert sitt bislag med trapper som løper mot hverandre langs kirkens østvegg. Opprinnelig var ikke skilleveggene mellom koret og siderommene mer enn ca. 3 m høye og siderommene hadde ikke himling, slik at kirkerommet var åpent. Nordre rom var da sakristi med dør til prekestolen, som sto på skipets nordside. I 1940 ble kirkens østparti forandret. Siderommene fikk himling og skilleveggen mellom kor og siderom ble ført helt opp. Koret fikk spissbuet trehvelv og skipets østvegg og hele koret fikk vekselpanel. Åpningen til koret fikk spissbuet overdekning som korresponderer med korets hvelv.

Kirkens vegger hviler på grunnmurer av bruddsten. Langveggene deles utvendig i 3 felter av 2 par strekkfisk. Østre strekkfisk korresponderer med korskilleveggen. Østre og vestre veggfelt har hver ett høyt trekant-avdekket vindu med tresprosser. De østre vinduer belyste opprinnelig både siderom og kor. Det store trekoplete vindu i korets østvegg som vises på Grosch’ tegninger, ble ikke laget. Langveggenes midtre veggfelt har et bredt vindu bestående av 3 koplete vinduer av sidefeltenes type. Innvendig har langveggene strekkfisk som korresponderer med de utvendige. Dessuten flankeres hvert vindus innside av en strekkfisk. Mens kor og korskillevegg nå er panelt med vekselpanel, står skipets tømmervegger upanelt innvendig. Utvendig er kirken kledd med stående, falsede bord. Gavltrianglene og beslagene, som ikke er laftet, har utvendig tømmermannskledning og vesttårnet har samme slags kledning. Takstolen har sperrer avstivet med hanebjelke. Det tegltekkete bordtaket er lagt ut på åser båret av sperrene. Et par undersperrer går fra raften til hanebjelkene og bærer åser som danner opplegg for himlingen av vekselpanel.

Vesttårnet har en underbygning som tjener som våpenhus. En trapp på hver side i våpenhuset leder opp til et repos som har inngang til vestgalleriet og oppgang til klokkestuen. Underbygget har samme høyde som kirken og avdekkes med sadeltak. på dette hviler klokkestuen, hvis vegger er trukket ca 0,5 m inn. De har trekantavdekket lydglugge og avsluttes med gavl under klokkestuens kryssende sadeltak, som bærer en høy 8-kantet hjelm. Grosch' tegninger har en slankere overbygning. Klokkestuen er mindre og har ikke gavler og kryssende sadeltak. Hjelmen er kobberkledd og bærer kule og rikt smijernsspir med hane på toppen (se smijern). Under klokkestuens gavltriangler er lagt inn et vannrett, profilert veggbånd med utskåret list som danner tungebord. Tilsvarende list pryder undersiden av underbyggets takutsprang på vestgavlen. Til hvert av tårnets vesthjørner er festet en firhuggen bjelke som fortsetter opp over taket, hvor den er utformet som en fiale. Vestportalen har en rektangulær, tofløyet dør. Over en bred arkitrav sitter et trepassformet overlys oppdelt med diagonaltstilte tresprosser. Overlyset avdekkes med to lister som danner en gotiserende gavlform. Langs listenes underside er festet et utskåret ornament (løpende hund). Tårnet belyses av et høytsittende vindu i hver sidevegg. Vinduene består av 4 dvergvinduer av kirkens type, koplet i en rektangulær ramme.

Smijern

Vesttårnet har spir med S-formede, koplede smijernsforsiringer og fløy med hane. Muligens er dette overført fra stavkirken.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret og bak den klokkerbenken. Prekestol på sydsiden i skipet, med oppgang fra koret. I vest galleri med orgel. Ovnsfyring, elektrisk lys.

Interiøret ble gjennomgripende forandret i 1940 eller forslag av arkitekt Tormod Hustad (se under bygningen). Samtidig fikk det nye farver, dominert av mørkt gråblått på veggene. I 1967 fikk interiøret nye farver, som lå nærmere de opprinnelige, i skipet lyst gråblå vegger og hvit himling, i koret lyst gråhvite vegger med lysegrått brystningsfelt, grå dører og lys gråhvit himling.

Inventar

Altertavle

Altertavle, overført fra stavkirken, restaurert 1978 og anbrakt på skipets østvegg, nord for korbuen. Rokokkotavle med knekket topp. Kraftig profilert list. Midtfeltet omgis av smalere list, med enklere, knekket topp. Det har maleri av nattverden under flammerødt draperi. I forgrunnen grått og sort rutet gulv. Kristus sitter i blå kjortel med rød kappe. De andre kjortlene er i blått og hvitt. Rammen utenom maleriet er blå og har på hver side en vertikal gren med blomster og blader i gull. Øverst står følgende innskrift: «Denne Tavele Haver vi Givet Anno 1763 Knud Helgesen Wægelie Taallef Olsøn Kjemhus». Under nattverdbildet leses: «Her faaesJesu Guds Søns Kiød, forenett Med Velsignet Brød. Med Vinen samme frelsers Blod Hand flyde Lod til Synde Bod.» (Teksten ligger nær opp til teksten på den eldre altertavle, se under stavkirken). Ifølge kallsboken 1901 skulle tavlen være malt av en utenbygds mann ved navn Gaarder, men på tavlens bakside er malt med blått: «Fecit E. V. Dramm». (Ezechiel Christophersøn von Dram). H. 183 cm, br. 150 cm.

Alterkors (kfr. det gamle interiørfotografi), med trepassformede armender, list langs kanten. Malt i hvitt med gull, br. 163 cm. Anbragt på alteret inntil kirken fikk sin nåværende altertavle. Hensatt ved inngangen til galleriet.

Altertavle, utført og forært av sogneprest Sigurd Førde 1937. 3 etasjer, rikt utstyrt med skåret ornamentikk, til dels inspirert av altertavlen i Rollag kirke. 3 billedfelter hvori fremstillingen av Maria med nederst, Jesus og Nikodemus i midtfeltet og korsfestelsen med Maria og Johannes øverst. Vinger med akantus. Rik farvebruk, bl.a. brunt og mørkegrønt, med dominerende gullstaffering.

Knefall† tvers over koret inntil 1940. Balustre fra det er bevart på loftet. H. 47,5 cm.

Alterring

Alterring fra 1940. Dreide balustre, h. 41 cm, skinntrukket knefall. Ved østveggen avsluttes alterringen av kraftige meglere som danner sokkel for kandelabre. Farve: Gråblå balustre.

Døpefont

Døpefont Middelaldersk. Rund kleberstenskum uten avløpshull. Øverst langs kanten utvendig en vulst med enkle skråsnitt som muligens skal angi repstav. Diam. 50 cm, h. ca. 23 cm. Kummen er anbragt i en kraftig, skåret trefot med grunn fordypning og bredt, gjennomløpende hull. Midtpartiet er innsnevret og forsynt med skåret skråbåndsvulst som ligger utenpå et belte av skiver. Skivene er formet med buer og sagtannmotiv øverst og «spon» nederst. Langs fotens nedre del løper et rilleprofil. H. 51 cm, diam, nederst 58 cm. Til foten hører et trelokk, laget av ett stykke. På toppen en stor jernring, dessuten en liten ring på den ene siden. To lag overmaling ble fjernet i 1970-årene. Diam. 46 cm. Toppringen diam. 13,5 cm. Sideringen diam. 5,2 cm.

Prekestol

Prekestol fra 1859. 5 brede og to smale fag. Enkle fyllinger og glatt felt under kronlisten. Karnissprofilert bunn på 8-kantet fot med hjørnelister. Farve: Hvitt, lysegrått med gullstaffering.

Korskille

Korskille fra 1940, formet som lav, lukket skranke med treverk som danner spissbuede fyllingsmotiver mot skipet. Kraftig firkantet megler mot midtgangen. Farver: Lysegrått med fyllingsmotiver i gråhvitt.

Benker

Benker fra 1859, smale, sveifede vanger. Rygg av liggende bord. Farve: Opprinnelig gullbrunt, siden 1967 bondeblått.

Galleri

Brystningen fornyet 1940, lukket bakside, forsiden har treverk som danner rammer for smale, liggende felter. Farver: Lyst blågrått med gråhvite felter.

Orgel

Harmonium, merket «The D. W. Karn Co ltd. Woodstock, Canada». Erstattet av orgel, bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrik 1969. Fem stemmer.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

3 alterduker† 1733, derav en fra 1705. Nyere alterduker, a) med blonder b) fra DNH 1930, c) med kniplinger. Gitt av Veggeli arbeidskvinnelag 1940, d) med hardangersøm, gitt av Veggli arbeidskvinnelag.

Alterkleder. «Et lidet Guult blomet Alterklæde, skjulende kun den fremmeste Deel av Alteret og er disforuden næsten udslidt» (invl. 1733). Muligens identisk med følgende klede: (Dep. Norsk Folkemuseum): Renning av grønn silke, bunninnslag av silke og palmettmønster av brun ull og naturvarvet lin. Importvare. Kledet er sammensatt av flere stykker og forsynt med 3 vertikale, påsydde bånd. I feltene er sydd med bånd, fra venstre N, derpå IHS, videre 1640 og endelig A. Grovt lerretsfôr. Små lerretshemper for opphenging. Meget defekt. H. 76 cm L. 154 cm.

Klede (dep. Norsk Folkemuseum). Rødt, midtstykket forlenget av hensyn til alterplaten. Gullknipling langs kanten. På midten nederst en rund sirkel av bånd hvori initialer i leggsøm: «OTSV ELSF 1739». (Sml. initialer på lysestake). Det forlengede midtstykke er 157 cm. bredt og 39 cm dypt. Forstykket er 86 cm høyt. Total lengde ca 312 cm. Antependium fra DNH 1930: Rødt med innvevet kristogram i gult. Alfa og Omega i sort samt gule og sorte border.

En gammel halvslitt messehagel† og messeserk† (1574—77). Rød fløyels messehagel med kors og kant av brede gullbånd anskaffet fra «Mr. Sørren Jenssen på Bragnæs» 1712—14. Ant. identisk med en gammel fløyels messehagel, bred rett form. Tunget gullbånd langs kanten og sammensatt til kors på ryggen og stolpe på forstykket. Rosa linfôr. Ifølge regnskap 1736/38 ble messehagelen reparert med fôr og bånd. Rygg h. 108 cm, br. 91 cm, forstykket h. 78 cm, br. 86 cm.

Messehagel, grønn lin, fra DNH 1977. Kors på ryggen, Alfa og Omega på forsiden. 3 messeskjorter†, den ene fra 1714, den andre eldre, den tredje utslitt (invl. 1733).

En ny messeskjorte† gitt av «en hædelig qvinde Live Pedersdatter Glajm» i midten av 1700-årene, mot at hun mottok den gamle utslitte «til sit Liig». 2 messeskjorter, den eldste er meget stoffrik, ermets stofflengde ca 140 cm, l. nederst 420 cm.

«To haandklæder† ved Funten» (invl. 1733).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker, middelalderske, smale riller over slagringen og over halsen, den ene a) har dessuten riller på halsen og mellom disse et lite, likearmet kors med tverrtre i armendene. Diam. 52 cm, h. 61 cm. b) Diam. 51 cm, h. 60 cm. 2 håndklokker† (invl. 1547-77).

Bøker

Alterbok† innkjøpt «efter hr. Biscop Herslebs Anslag» 1733 istedetfor «Palladii» som var utslitt. Ved samme anledning nevnes Kingos salmebok† in octavo og en gammel salmebok† in octavo med noter, Luthers lille katekismus† samt «Christendommens Kjerne†» den siste innkjøpt 1733 for lesning på prekestolen.

Nummertavler

Nummertavler, rektangulære, sortmalte med hvit frakturskrift, erstattet av tavle med utskåret ramme, utført av sogneprest Sigurd Førde.

Møbler

Kiste, furu. Middelaldersk type. Hver side og lokket består av en planke. Hjørnene har liten fals for innfelling, men er ellers holdt sammen av trenagler. Svakt hvelvet lokk. Langs kantene er trukket et profil med smale riller. Likeledes er det noen fint innrissede streker langs kantene. Lokket har 3 jernbånd, det midterste er bare ført halvveis frem på lokket. Båndene er festet med nagler med store, runde hoder. Nøkkelhullbeslaget er trekantet med små spisse fliker utsmidd nederst. Lokket har ring og svunget, korsformet ringbeslag. Spor av rødmaling utvendig. L. 83 cm. Br. 40 cm. H. 37 cm. Ant. var det denne kisten som ble brutt opp av en tyv ifølge regnskapene 1752.

Brudebenk fra 1742. Skåret av Iver Gundersøn Øvstrud. Ryggens toppstykke har på fremsiden en oppslått bok med følgende tekst: «Iver Gonersøn Ano 1742». På sidene søyler og mellom disse en sittende herremann og en engel som flyr mot ham. Lengst til høyre en scene med herremannen stående mens engelen flyr fra ham. Tverrbrettet har akantus i lavt relieff på fremsiden og flatskurd på baksiden. Sargen har akantus og bladverk. Benene er felt inn i setet. Forbenene er vridd med bladverk. Ryggstolpene har akantus. Lavtsittende bindingsbrett med akantus og bladverk. Spor av rødmaling og hvitmaling. Nå brunmalt. H. 98 cm, l. 127 cm, br. 52 cm.

Offerkar

Almissetavle, skåret av Iver Gundersøn Øvstrud 1744. Halvrund skuff, halvt overdekket, høyt bakstykke og kort skaft, alt dekket av skurd i relieff. På skuffens fremside englehode over oppslått bok, flankert av engler som viser til boken, dessuten englehode under boken, på sidene søyler og mellom disse enhørning og et annet dyr, samt fugler. På oversiden av skuffen innskrift: «DENE TAVLE HAVER JEG IVER GUNERSØN», innskriften fortsetter på bakstykkets forside: «GIORT OG GIVET TIL VEGLIGE KIRKE». Over innskriften 4 skikkelser under et englehode. To av skikkelsene holder bok, den tredje et beger(?) Ytterst på hver side en søyle hvorpå en stående figur i sid kjole. På baksiden en figur med snutehatt og med et flammende hjerte i høyre hånd. Inne i hjertet et 4-tall. På hver side akantus som vokser opp fra søyler. Nederst årstall: «ANO 1744». På toppen av bakstykket to haner (høner?) samt en forseggjort knott. Skaft med riller og ornamentale border. Farver: Svartbrunt og rødbrunt. H. 21,5 cm, l. 37 cm. — Fattigtavle, skuffen mangler lokk og bakstykke. Under bunnen innskåret svastika med små kors på alle hjørner. I enden av skaftet en liten lærhempe. Blåmalt. L. 30 cm. Tavlen er muligens identisk med «Een malet Tavle» som ble anskaffet 1752.

Blomsterbegre

Blomsterbegre, to sølv, stpl. David-Andersen. Gitt av Anna og Helge Myklestu 1966.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Den gamle kirkegård som ble utvidet 1828, var i bruk lenge etter at den nye kirkegård var anlagt. Den omgis av stenmur og har to overbygde porter som er kopier etter eldre overbygg, med sadeltak båret av stolper. Gavl og svikler har gjennombrutt, sveifet kløverbladsmotiv.

Gravmæler

En rekke gravmæler fra annen del av 1800-årene er bevart. To støpejern skors, pseudorokokko, over a) Stener Ingemundsen Helle, d. 1867 b) Knud Stenersen Taata, d. 1877, 2 jernkors med gjennombrutt flamboyantmotiv i armendene over a) Stener Halvorsen Kjemhuus d. 1864 b) Gårdbruker Peder Halvorsen Glaim d. 1878. Jernkors med rett avsluttede armer, gjennombrutt av gotiserende motiv, malt innskrift... Olsdatter.d. 1875.

Stenstøtte med innhugget malteserkors, initialer HTS og årstall 1863. Rød granittstøtte med Thorvaldsens «Natten» over Helge Olsen Thon, d. 1880.

En stenplate fra den gamle kirkegården har vært brukt som trappesten foran søndre bislag ved den nye kirken. Innskriften er over en person som var født 1722 og døde 1788. Stenen er plassert utenfor inngangen til den gamle kirkegården.

Den nye kirkegården har stakitt mot den gamle veien. Også kirkegården fra 1913 er omgitt av stakitt.

Bårehus. Bårehuset er fra 1970-årene, oppført etter tegning av arkitekt Ljøterud, Kongsberg.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet Embedsprot. nr. 35 (kallsbok 1732 - 1775) Kirkestol nr. 84 (1700-1702, 1706-08, 1712-23, 1730-39).
  2. Kra Stiftsdir. pk. 25 (1736, 1741-42, 1746-56, 1758, 1767-68, 1772, 1798, 1800-04, 1806-07). B. Svendsens ms.
  3. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-32, 1634.
  4. Visitasberetn. prot. l (1820), prot. 2 (1828).
  5. Diverse. Kallsbok (sogneprestens arkiv).
  6. Opplysninger 1913 (Kirkedepartementets arkiv).
  7. Muntlige opplysninger 1965—66 ved Olav Bjørnsrud, Ola Kallerud, Halvor Prestmoen, Randi Ton, Kjetil Torsrud.

Trykte kilder

  1. DN IX, brev 314(1451)«...] Weglidæsokn j Naumadale».
  2. Pouel Huitfeldts stiftsbok 1574-77, s. 233. «Wegliidtz Annex».
  3. JNV s. 7, 362.
  4. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66, s. 173.
  5. Årsh. 1870, s. 140.
  6. Norske bygninger fra fortiden, anden række, Kra. 1877.
  7. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker. Kra. 1892, s. 397.
  8. Alexander Bugge, «Tingsteder, gilder og andre gamle midtpunkter i norske bygder,» Historisk tidsskrift, 5. rekke, 4 bd. Kra. 1920.
  9. Johan Meyer, Fortids kunst i Norges bygder, Numedal bd. II, Oslo 1932, s. 16-17.
  10. Roar Hauglid, Akantus I-II, Oslo 1950.
  11. Randi Asker, Iver Gundersen Øvsterud, utstillingskat. Drammens Museum 1958,
  12. Roar Hauglid, Norske stavkirker, Oslo 1973.
  13. Henning Alsvik, Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660— 1820, Drammen 1974.
Oppmålinger av stavkirken og utkast til ny kirke
  1. Chr. Christie, 1859. Oppmåling av stavkirken, plan og tverrsnitt, l blad. Måleskisse av stavkirken, l blad.
  2. Erling Gjone. Oppmåling av inventar, 2 blad.
  3. Chr. H. Grosch. Tegninger til ny kirke, 3 blad.

Bilder