Haug kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Haug kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneRingerike kommune
ProstiRingerike
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.174146,10.320080
FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
Kirke-id060500201
Soknekatalognr07110401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kirken ligger sentralt i Haugsbygd, tidligere Vangsbygd, ca. 5 km nordøst for Norderhov kirke inntil vestsiden av den gamle veien fra Norderhov til Hadeland. Terrenget er meget kupert, og kirken ligger på en knaus. Vest og nord for kirken faller terrenget bratt, mens det mot syd og mot veien i øst har noe svakere fall. Kirkegården har opprinnelig vært svært liten, men er i senere tid utvidet flere ganger. Det er fylt jord på kirkegården for at den skal bli tjenlig som gravplass, og i 1742 ble det tatt jord fra en gravhaug på nabogården Løken til dette formål. I sin Beskrivelse av Ringerige og Hallingdals fogderi fra 1743 omtaler Ivar Wiel kirken. «. . . Den er bygt paa et skalberrig, og har almuen med meget arbejde maat fylde jord omkring, for at faa gravsteder. Denne jord blev i forige aar Da bønderne var i arbeyde med at fylde paa Kirkegaarden taget af en liden høy eller stoer jordhoug strax ved Kirken paa gaarden Løkens egen deele og fant man da en rund muur, og derunden i Aske og Kul, hvilket viser, at det har været, som før er meldt, et begravelse . . .».

Rett nord for kirken, på den gamle kirkegårdsmuren, står et lite murt gravkapell, visstnok fra 1700-årene, som nå gjør tjeneste som redskapshus. På østre del av kirkegården står et gravkapell fra 1909.

Innhold

Bygningen

Kirkebygningen omtales i 1600-årene som en stenkirke med rektangulært skip og smalere og kortere kor. Murene var da i meget dårlig forfatning. Etter beskrivelsen må kirken være bygget i middelalderen. I 1686 heter det: «. . . Kirckens Muur ungefehr 2½ Alen tyck oc 9¼ Alen høy, oc udj lengden foruden sanghuuset 18¾ alen, udi breden 16 alen, der foruden er Sanghuuset 7¼ alen lang oc 10¾ alen bred oc udj høyden oc tyckheden lige ved Kircken i sig sielv, er over alt uden oc inden paa alle sidder sprucken oc revnet, tvert igiennem, lige op til taget, hvilcket gandske er igiennem gaaen, oc haver strecket sig ind udi hvelvningen for Alteret som gaar tvert over Kiercken. Hvilcken i Ligemaade Saaledis er Sprucken oc Staar ifald, at den ei er til at reparere, Mens vil tillige med Kirckens Muur runden omkring gandske nedbrydes, oc igien af nye opsettis . . .». Murene i skip og kor har altså vært henimot 1,50 m tykke og ca. 5,80 m høye, skipet 11,75 m langt og ca. 10 m bredt, koret ca. 4,55 m langt og ca. 6,75 m bredt.

Middelalderkirken ble stående i sin dårlige forfatning til 1712. Da ble skipets murer reparert. Koret ble revet og kirken ble forlenget mot øst med et tilbygg til skipet i dets fulle bredde. Arbeidene ble utført av murmester Christian Blytekker og tømmermann Niels Ollesen, mens snekker Iver Sættrang laget innredningen til kirken. Etter ombyggingen fremsto kirken som en langkirke med skip og kor i samme bredde under ett langt sadeltak som bar en takrytter midt på mønet. En akvarell av kirken utført av Catharina Kølle engang midt i 1800-årene viser kirken i denne form. Kirken gjennomgikk på ny en ombygging 1878 etter tegninger utarbeidet av arkitekt N.S.D. Eckhoff. Da ble store deler av bygningens vestre del, middelalderkirkens skip, revet. På restene av langmurene ble nye murer oppført, de ble forlenget noe mot vest, og inntil den nye vestgavl ble det reist et tårn med høy hjelm. Inntil korets østgavl ble et sakristi oppført. I likhet med tårn og vestgavl ble sakristiet oppført av tegl. Kirken gjennomgikk en omfattende restaurering 1962—63 under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef og farvekonsulent Finn Krafft. I sin nåværende form inneholder kirkens vestre del rester av middelalderskipets langmurer. Murene i kirkens østre halvdel skriver seg fra 1712, mens vestre halvdel av kirken samt tårn og sakristi fikk sin form 1878. Restaureringen 1962—63 satte hovedsakelig sitt preg på kirkens interiør.

Murer

Kirkens langmurer og østmur er oppført av bruddsten og er 1,20—1,30 m tykke. Østmurens gavltriangel og hele vestmuren er oppført av tegl og ca. 60 cm tykke. Murene ble renhugget for puss utvendig 1962—63 og er nå hvitslammet, slik at murverket er synlig. Begge kirkens langmurer har et loddrett skille fra sokkel til murkrone ca. 9 m fra østhjørnene og ca. l 2 m fra vesthjørnene. Skillet må skrive seg fra ombyggingen 1712, da kirken ble forlenget mot øst etter at koret var revet. Murverket øst for skillet, som da skulle være tilbygget 1712, har enhetlig karakter. Det består av bruddsten i store og små formater som er murt på ligg. Stenmaterialets varierende høyde har ført til atskillig brudd i skiftegangen. Østhjørnene er murt av bruddsten. Vest for skillet har bruddstensmurverket noenlunde samme karakter som østenfor. I nedre del av langmurene opp til vinduene er stenmaterialet imidlertid mer ensartet og består av jevnstore stener som gir god gjennomgående skiftegang. Dette kan være rester av murene i middelalderkirkens skip som er blitt beholdt ved ombyggingen 1878. Det ble den gang anlagt 3 tettsittende vinduer i denne del av kirkens langmurer, og det ble murt med tegl mellom og over vinduene. På begge sider av vindusgruppene er det bruddstensmurverk med varierende stenformater som er murt uten gjennomgående skiftegang helt til murkronen. Det er ikke klart skille mellom nedre og øvre del av bruddstensmurverket, men øvre del kan være murt 1878. Vesthjørnene er murt av tegl som binder sammen med vestmurens teglmurverk.

Gavlene hadde tjærebredd bordkledning før 1712, hvilket tyder på at tverrmurene var vannrett avsluttet i samme høyde som langmurene. Da kirken ble ombygget 1712, fikk både østgavlen og vestgavlen bordkledning som ble tjærebredd. Ved ombyggingen 1878 ble gavltrianglene oppført av teglsten. De ble murt litt opp over kirkens sadeltak og fikk sinkavdekning. Ved restaureringen 1962—63 ble den del av gavlmurene som gikk opp over taket revet og taket forlenget ut over gavlmurene.

Portaler

Middelalderkirkens portalforhold er ukjent «Laaszen for Kirckedören» ble reparert 1698. Beskrivelsen av kirken 1686 nevner «hvelvingen for Alteret som gaar tvert over Kircken». Det kan her siktes til korbuen. Da kirken skulle utvides 1712, ble det påpekt at tilbygget måtte få dør, og i regnskapet for arbeidet inngår utgifter til dørkarmer. Besiktigelsen 1739 meddeler at «. . . De 3de Dører udi Kirken er I god Stand . . .». Det er mulig at skip og kor har hatt sydportal og skipet vestportal. Under sydmurens østre vindu er en portal som ble gjenmurt 1962. Portalen fikk sin form 1878, men åpningen kan være fra 1712. Kirkens vestre del fra 1878 fikk bred, rektangulær vestportal med tofløyet, utadslående dør. Tårnet fikk høy, rundbuet sydportal med fyllingsdør. Ved restaureringen 1962—63 fikk tårnet ny rektangulær syddør med nedfôring over døren.

Vinduer

«Kircken er meget mørck, huorfore et windue wed Predickestoelen wil giøres større, och it nyt windue paa sønder side Coret ...» heter det 1664. I 1686 ble det «. . . Giort it nyt stort Vindue paa dend syndre side af Kirken . . .». Det kan være planen om utvidelse av vinduet ved prekestolen som da ble gjennomført. «. . . vinduet over Funten i Kirken . . .» ble reparert 1697. Hvis prekestolen hadde sin plass i skipets østre del og døpefonten i vestre del, har skipet hatt to vinduer. Da kirken ble ombygget 1712, fikk den nye vinduer, og besiktigelsen 1739 omtaler at «... De 2de Store vinduer I Kirken er I forsvarlig stand undtagen 8 à 10 Ruder som er udslagen . . . Det 3die Vindue I Kircken er og I god stand, undtagen 5 à 6 ruder, som er I tue . . .». Begge langmurene i den del av kirken som ble bygget 1712 har spor etter ett stort vindu som er blitt gjenmurt med tegl 1878. Vinduene har utvendig vært ca. 1,60 m brede, og avstanden fra vindu til østhjørnet er ca. 3,5 m. De sitter ca. ½ m høyere i muren enn de nåværende. Innvendig har vinduene vært ca. 2,25 m brede og ca. 3 m høye. De har vært overdekket med trykket ellipsebue med ca. 50 cm buehøyde. Vinduene har innfatning av bruddsten. Kirkens østmur har et gjenmurt vindu som er av samme type, men mindre og har sittet høyere i muren. Det er ca. 1,75 m bredt innvendig og har bunn ca. 3,35 m over gulvet. Oventil går vinduet opp i gavlens teglmur; utsiden dekkes av sakristiet fra 1878. Kirken fikk nye vindusåpninger 1878. Begge langmurene fikk 4 teglmurte vinduer med rundbuet overdekning. Den nye, vestre del av langmurene fikk 3 tettsittende vinduer. Det vestre av disse ble gjenmurt 1962—63, mens de øvrige fikk nye rammer med midtpost og små ruter. Rundbuefeltet har radiærtstilte sprosser.

Tak

Kirken hadde spontekket sperretak frem til ombyggingen 1712. I 1685 opplyses det at kirken hadde en beholdning av bly, som kunne tyde på at den har hatt blytekking en gang. I 1712 ble koret med sperreverk, bordtak og spontekking revet. Spontekking og bordtak var da råttent, og sperrene ble ikke funnet anvendelige for det tak som skulle reises over kirkens nve østre del. I kontrakten med tømmermann Niels Ollesen forplikter han seg til, på det ny «oppmurede» kor å oppsette et ganske nytt dobbelt og på en stol liggende sperreverk. Samme sperreverk med bord som seg «bør forsvarlig tekke til tagstens paaleggelse». Han er forpliktet til å reparere det på «Stoer-Kircken» stående sperreverk hvor det «noe kan fattes», og samme tekke til «takstens paaleggelse». Videre skal han feste lekter på hele kirkens bordtak og tekke hele kirken med taksten. Sperretakstolen over kirkens vestre del, middelalderkirkens skip, ble altså reparert, og det nye tak over østre del er vel da lagt i flukt med skipets gamle tak. På C. Kølles akvarell av kirken fra midten av 1800-årene har den ett sammenhengende sadeltak som dekker hele bygningen. I 1878 fikk kirken helt nytt takverk. Det ble reist en takstol med sperrer og saksesperrer avstivet med ett sett hanebjelker. På den er det lagt åser fra gavl til gavl som bordtaket hviler på. Taket ble dekket med skifer. Ved restaureringen 1962—63 ble taket forlenget ut over gavlene etter at den del av gavltoppene som raget opp over taket var revet. Skifertekkingen ble fjernet og taket dekket med røde teglsten.

Takrytter. I 1600-årene hadde kirken en takrytter som antagelig har sittet på skipets sadeltak. Av reparasjonen 1685 fremgår det at den har hatt høy, mangesidet hjelm konstruert med gratsperrer. Hjelmen har vært kledd med bord og lister og tekket med bly. «... Ladet ved Rasmus Giødesen af Bragnes aftage 15 Kaaber Blye paa den søndre Samt syd Oste og Sydveste Kantter paa Taarnspidsen, formedelst bordkledninger inden før af blyets tøngde hafde gifuit sig fra reise Spirene.» Besiktigelsen 1664 peker på at takrytteren må få «. . . en ny Fløy og en Knap af tvende Messing Beckener . . .». I 1708 klages det over at «... taarnet staar til nedfalds, fordj det svinger sig baade i Sør og Nord af Vinden, helst naar det ringes med Klokkerne, saa man ikke kand Vide, hvilken stund det vil falde.» Da kirken ble ombygget 1712, heter det at tømmermann Niels Ollesen forplikter seg til å reise et ganske nytt tårn med tårnfot i stedet for det forrige tårn som var råttent. Det nye tårn skulle kles, spir skulle settes opp og spissen under tårnspiret skulle beslås forsvarlig med blikk. Det ble anskaffet ny fløystang, og til slutt ble tårnet tjærebredd. På Catharina Kølles akvarell av kirken fra midten av 1800-årene sitter takrytteren midt på mønet. Den har underbygg og høy hjelm og er tjærebredd.

Ved ombyggingen 1878 ble takrytteren revet og kirken fikk vesttårn med høy firkantet hjelm som ble tekket med skifer. Spiret har kule og fløy med årstallet 1878. Hjelmen ble tekket med kobber ved restaureringen 1962—63.

Våpenhus

Våpenhus omtales ikke i kirkeregnskapene, men på Catharina Kølles avbildning av kirken fra midten av 1800-årene har kirken et lavere og smalere tilbygg med sadeltak inntil vestgavlen. Dette kan ha vært våpenhus. Etter at vesttårnet ble oppført ved ombyggingen av kirken 1878, har tårnfoten tjent som våpenhus. Den har inngang i syd, dør til skipet og trapp til tårnets annen etasje, som har dør til galleriet.

Sakristi

I besiktigelsen 1739 heter det at det bør være «... et sacrastie ved Kircken, hvilke der icke findes, som uomgiengelig behøves effter seeneste Forordning eller rescript om Privat absolution . . .». Kirken har imidlertid ikke sakristi på Catharina Kølles akvarell, og det kjennes ikke opplysninger om at sakristi ble bygget før 1862—63, da det nåværende ble oppført inntil kirkens østgavl. Det ble antagelig noe forandret da kirken ble ombygget 1878, og ved restaureringen 1962—63 ble den del av gavlmuren revet som raget opp over taket, og taket forlenget ut over gavlen. Sakristiet er oppført av tegl på grunnmur av bruddsten. Det har lav, stikkbueavdekket dør til kirken i vest, smalt spissbuet vindu mot syd og øst og rektangulær dør til kirkegården i nord. Taket er tekket med røde tegl. Rommet har vannrett himling, og gulvet ligger 4 trinn lavere enn kirkens gulv.

Himling

I 1631 ble det lagt «. . . et Loftt offr ald Kirken, Huortill bleff forbrugt 20 tylter Deller .. .». Den nye bordhimlingen har antagelig vært festet til takstolens loftsbjelker. Etter ombyggingen 1712 har kirken også hatt himling, for 1739 heter det at himlingen er god. Da kirken på ny ble ombygget 1878, fikk den himling kledd under takstolens sperrer og hanebjelker. Derved fikk kirkerommet en brutt himling med vannrett midtfelt og skrå sidefelt. Denne himling ligger på plass over tretønnehvelvet som ble satt opp 1962—63. Det er festet til ribber som er hengt opp i takstolen og har kraftig himlingslist over langmurene.

Gulv

Da kirken ble ombygget 1712, ble det «... Lagt Lundstocker i dend nye Kiercke med steenstolper paa Enderne og Midt paa . . .». Det dreier seg antagelig om bjelker for gulvet i kirkens nye østre del. Besiktigelsen 1739 meddeler at «... Gulvet i Choret Er I god Stand . . . Gulvet udi Kircken Langs med efter I gangen er I forsvarlig stand — og Gulvet under steelene paa Mandfolcksiden Ligeledes, men paa quindfolcksiden, er det noget Lidet Brøstfældig . . .». I kirkens vestre halvdel har det altså vært stoler på hver side av midtgangen, som har ledet fra vestportalen til kirkens østre halvdel, «Choret». Kirken fikk nye tregulv 1878. Det er hevet 4 trinn i østre del.

Interiør

Prekestol på nordsiden i skipet med oppgang fra koret. Døpefont og klokkerbenk på sydsiden. Vestgalleri med orgel.

Interiøret har gjennomgått store forandringer i tidens løp. Ifølge besiktigelse 1739 var altertavlen †, som var gitt av Anna Colbjørnsdatter, i god stand, men prekestolen † var dårlig. Det var galleri † ved vestmuren og et stykke frem langs nordmuren. Det var 13 stoler † på sydsiden i skipet og 11 stoler † på nordsiden, foruten oppgang til kirkeeierens, justitsråd Stockfleths stol† på galleriet. Det heter i samme besiktigelse at knefallet † rundt alteret manglet rekkverk, at skriftestolen † var kassert og at man burde få et sakristi, slik det nå var forordnet. Korskillet† hadde dører som var kassert og man ønsket nye.

I 1780-årene ble det oppført et prekestolalter† med orgel over prekestolen. På galleriene var det lukkede stoler † for flere av de store gårder i bygden.

Ved kirkens ombygging i 1879 ble inventaret fornyet, prekestolen ble plassert i korets nordøstre hjørne. Ved korskillet ble satt opp to pidestaller med gipsfigurer. Galleriet gikk helt frem mot koret både på nord- og sydsiden. Nordgalleriet ble like etter århundreskiftet trukket noe tilbake og prekestolen flyttet frem til korskillet. Pidestallene ble plassert ved alteret, en på hver side. Ovner ble innsatt 1878. Elektrisk lys ble innlagt 1921 og senere er også innlagt elektrisk oppvarming.

I 1962 ble interiøret pusset opp og forandret etter forslag av arkitekt Bjarne Hvoslef. Galleriene langs nord- og sydmuren ble tatt ned. Pidestallene med gipsfigurene ble fjernet, prekestol og benker ble fornyet.

Farger

Farver etter forslag av Finn Krafft: lyseblå himling, mosegrønt og lyst gråbrunt på benker og galleribrystning.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Prekestolalter† med orgel over, oppført i 1780-årene, tatt ned i 1879. Alter og altertavle fra 1879 oppført i ett.

Alter

Alteret har fyllinger i profilert ramverk. Gråmalt. H. 100 cm. Alterplaten l. 220 cm.

Altertavle

Altertavle med stort oljemaleri på lerret. Motiv: Jesu dåp, signert Axel Ender, Christiania 1878. Buet oventil. Naturalistisk malt, av Tidemands type. Jesus er iført rødt lendeklede. Johannes, i grått klede og med stav i venstre hånd, tømmer vann fra et skjell over Jesu hode. Brun og grønn bakke i forgrunnen. For øvrig blågrått, stemningsfylt landskap. Grå himmel, mørk over trærne til høyre, og med lysning til venstre. Ramme med nygotiske detaljer, rektangulær med korsbord øverst på kronlisten og på midten et kors. Pilastre på siden. Opprinnelig var tavlen malt i mørk trefarge men i 1962 ble den avlutet og står nå med trefarge, staffert med gull. På predellaen innskrift: «Glæder Eder i Herren altid. Fillip 4,4». Altertavlen var gitt av fru Turi Strand, Viul.

Kneleskammel, skinntrukket.

Alterring

Alterring, rund med dreide balustre og overligger med kløverbladsbue mellom balustrene. Farve: gråbeige med gullstaffering. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, kleber, middelaldersk. Kalkformet, hugget av 3 stykker. Omarbeidet 1878. I bunnen av kummen et skråttstillet hull som munner ut ved skaftet. Kummen har en hugget vulst i nedre del. Søyleformet skaft. Foten formet som profilert base. H. 85 cm. Kum diam. 49,5 cm, tverrmål på kanten ca. 2,2 cm.

Døpefonten er dekket av hvitt linklede med bord i svartsøm.

Prekestol

Prekestol fra 1879, med store fyllinger i ramverk, halvsøyler på hjørnene og bunnstokker med fremstikkende profilerte endestykker. Fasede knekter på undersiden. Båret av dreiede balustre.

Ny prekestol 1962, renessanseinspirert snekkerarbeid. 4 fag. Veggpanel samt 5-sidet himling med profilert listverk rundt sidene. Farver: lyst gråbrunt ramverk, brunsorte fyllinger, ådret med grått og lysere brunt. Staffering med rødbrunt, sort og gull.

Benker

Benkene fra 1879 hadde sveifede vanger og rygg med liggende fyllinger. Langs fremsiden utvendig en malt staff med små firblad på bekroningen og vulsten over setet. Nye benker 1962 med rett avsluttede vanger med rektangulær, profilert plate på utsiden. Benkene er sammenbygget med brystning langs murene.

Korskille

Korskille fra 1962, formet som lukket brystning med profilert topplist. Mot midtgangen vange som på benkene. Klokkerbenken har visstnok sin gamle brystning i behold, men er ellers fornyet og sammenbygget med korskillet. Farver: mosegrønt, vangeplater i lyst gråbrunt med grå marmorering og rødbrun staffering.

Galleri

Galleriet sprang tidligere frem langs nord- og sydmuren. I 1962 ble nord- og sydgalleriet sløyfet. Galleriets midtfelt er trukket noe frem. De firkantete, profilerte søyler med sveifede knekter ble erstattet av dreiede søyler ved midtgangen og enkle, firkantede stolper ved murene. Brystningen som hadde smale fyllinger i ramverk med fas og skjæring, ble erstattet av brystning med brede fyllinger i enkelt ramverk. Farver som på benkene: mosegrønt, fyllinger i lyst gråbeige med grå ådring og rødbrun staffering.

Orgel

Et gammelt og skrøpelig orgel ble i 1878 solgt til orgelbygger L. Eriksen i Drammen som forærte det til Drammens Museum (Gjerdi 1967, s. 41). Muligens identisk med D. 3920, som nå ligger lagret i museet, men som iflg. mus.kat. var en gave fra «orgelfabrikant» Hummerstad, feb. 1918. Organist Loshagen opplyser at orgelet var fra Haug kirke. — Orgel, bygget av Aug. Nilsen 1878. 5 stemmer, l man. og pedal. Gotiserende prospekt med piper synlig i 3 spissbuede felter. Erstattet av orgel bygget av J. H. Jørgensen 1964. Stemmer: Principal 4', Rørfløyte 8', Mixtur 2 fag, Subbas 16', Blochfløyte 4', Spissgamba 8', Trægedackt 8', Kvintatøn 2'. Synlige piper.

Skulptur og maleri

Krusifiks (UO 3604), unggotisk, ant. første del av 1200-årene. Bjerk. Hodet dreier svakt mot venstre. Det har krone, kort lokket hår og skjegg, små mustasjekrøller, åpent blikk. Halsen har markerte muskler, armene er rett utstrakt og har kraftig markert muskulatur. Kroppen rett, bortsett fra en viss vridning i hoften ved at høyre fot er naglet over den venstre. Markerte brystvorter og ribben. Lendekledet går ned over venstre kne og er trukket opp slik at høyre kne er synlig. Det er samlet i valk med folder rundt livet. Høyre ben har markert muskulatur og foten som er festet med en nagle over venstre fot, er vridd utover. Farver. Malt på krittgrunn. De oppr. farver er overmalt, men kan skimtes. Kronen har hatt dekor med romber og sirkler. Lendekledet har vært forsølvet. H. 110 cm, br. 93 cm.

Stort kors med smal rille langs korsarmene. Innskrevet trepass i armene. To evangelistsymboler bevart, en okse (hodet mgl.) på høyre arm og Matteus-engelen nederst. Farver: Opprinnelig malt med rødt og grønt. Overmalt brunt og grått. H. 236 cm, br. 146 cm.

To trefigurer fra 1600-årene. Ant. fra altertavlen, skåret av Johannes Skråstad, a) Moses. Stående med hodet vendt mot høyre. Venstre hånd støtter lovens tavler. Lav sokkel med festetapp på undersiden. Farver: brunt hår og skjegg, gråblek karnasjon, lys rødbrun kjortel, lyseblå kappe. Tallene på tavlen er malt over en eldre nummerering. På fotstykket med sort: «Moses». H. 94 cm. b) Ant. Kristus. Dreining mot venstre. Høyre hånd løftet med opprakt tommel- peke- og langfinger. Kappen ligger rundt venstre arm. Venstre hånds pekefinger, som er utstrakt, er fornyet. Lav sokkel med festetapp på undersiden. Farver: brunt hår og skjegg. Gråblek karnasjon. Grå kjortel med rødbrunt på kappen. På fotstykket med sort: «Aron». Denne innskrift er ant. sekundær. Figuren forestiller utvilsomt Kristus.

To gipsfigurer, fremstiller barn i kort kjortel, begge i skritt. Den ene har bok under armen, den andre leser i en bok. Figurene sto på pidestaller i korskillet opprinnelig, men like etter århundreskiftet ble de anbrakt en på hver side av alteret. Fjernet fra denne plass ved restaureringen 1962. Figurene var gitt av brukseier O. Røsholm.

To oljemalerier på lerret fra annen del av 1700-årene a) malt av Tunmarck. Jesus nagles til korset. Jesus ligger på korset som er lagt skrått i bildet. Han har gråhvitt lendeklede med grå skygger. Bak Jesu hode står en mann med grågrønn turban, blå kappe om livet og rødt bånd tvers over den nakne overkroppen. Han løfter hammer og slår en nagle gjennom Jesu hånd. Til venstre for ham en rytter i rødfiolett kappe og grå hjelm med hvite og røde fjær. Ved Jesu føtter en kriger med blågrønn hjelm og brungul kappe. Han holder en naver og tar ut naglehull i korset. Bak ham flere soldater, bl.a. en som holder i repet som korset skal reises med. Han er i blågrå harnisk, med rødgul og mørkeblå kledning, skinn over skuldrene og mørkerødt hodeplagg. Ved siden av ham 3 kvinner, fra venstre henholdsvis i lys gråblå kjole, i brungul kjole og i rødfiolett kjole. I forgrunnen til venstre en kurv med nagler. Brungul bakke. I bakgrunnen grått fjell og sort tre. Mørk gråblå himmel med hvitkantede skyer. Innskrift nederst Psalm. 22 v. 17, 18, 20. Til venstre sign. Tunmarck 1766. D 16 Jan. Nederst hvitt felt med sorte bokstaver: «Foræret af Christopher Ridder til Hougs Kierche D. 28 Febr. 1766». Enkel, forgylt rammelist. H. 90 cm, br. 68,5 cm. b) Kristus i vinpressen. Kristus med tornekrone, hvitt lendeklede med grå skygger, står bøyet under korset i vinkaret. Blodet strømmer fra hans 5 sår og ned i den grågule pressen. I bakgrunnen skyer, nederst grå, derover med rødfiolett skjær og øverst lyseblå himmel. Nederst til høyre sort innskrift: «Esa c 53, v. 4. Nederst hvitt felt med sorte sirlige bokstaver: «Denne tavle er forært til Kirken af Anne Larsdatter Løstig 1776». Smal, profilert, forgylt ramme. H. 88,5 cm, br. 56 cm. Malemåten tyder på at bildet er av Peder Aadnes.

Portrett, oljemaleri på lerret, av sokneprest Michael Johan Færden, malt av Hans Weholt 1936 etter fotografi.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† av lerret (1675), alterduk† av dreil (1739). — Alterduk, hvit lin med kniplinger innfelt langs kanten. Slitt. — Alterduk, hvit lin med broderier i hvitsøm og svartsøm, utført av fru Johnsen, Hønefoss. Motiver: INRI samt kors, aks, trær, due, vekselvis i rektangulære felter.

Alterklede† av rødt klede (1675). — Alterklede av rødt klede med brede gullkniplinger nederst og på sidene. På midten en medaljong av gullkniplinger og inne i denne med gulltråd: «ACDR 1724 (Anna Colbjørnsdatter Ramus). L. ca. 222 cm, br. ca. 127 cm. (Registrert av Anders Bugge, ikke gjenfunnet.)

Alterklede, rød ull med Jesu monogram samt stolper i gullbånd. Sydd av Elisa Bergsland.

En gammel messehagel †, af Ulden och Linned Blommet tøy med it florettes Kaars paa» (1675). Utslitt 1739.

4 messehagler. En eldre av rød fløyel, muligens fra 1700-årene, svunget forstykke, nedringet i spiss. Stort, rettere ryggstykke. Kors av skråmønstret gullbånd på ryggen og samme bånd langs kantene. Rødt fôr. Rygg h. 105 cm, br. 62 cm. Forstk. h. 90 cm, br. 61 cm.

3 nye messehagler sydd av fru Arbo Winfeld og gitt av henne sammen med fru Tidemand Johannesen. Alle signert EAW. a) Hvit brokade med gullbånd, gaffelkors og kristogram. b) fra 1957, grønn silke, kors, stolpe og sol i gullbånd. c) Fiolett fløyel med kors og tornekrone, stolpe ogJesu monogram i sølvbånd.

Messeserk † av lerret (1692).

Pultklede til prekestol, rødt med kors av gullbånd, utbrodert med krans og stråler i sort og grått.

Silkeduk, rosa med gullblonde langs kantene 104 x 104 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker † og to håndklokker† (1574—77). Håndklokkene nevnes ikke i invl. 1675. — To klokker fra 1878. a) Øverst ornamentborder og innskrift: «Støpt av O. Olsen og Søn Nauen ved Tønsberg 1878». På siden: «Ære være Gud i det høyeste og fred paa Jorden og i menneskene en velbehagelighed». På motsatt side: «Gloria in exelcissimis Deo et pax in terra et in hominibus beneplactum». Diam. 80 cm. h. 71 cm. b) Øverst ornamentborder. På siden «Fra taarnet vide kalder min klang menneskens børn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød jeg ringer dem ind til kirken sød». På motsatt side: «No 106 Støbt af O. Olsen & Søn Nauen ved Tønsberg 1878». Diam. 71 cm, h. 62 cm.

Bøker

Alterbok, trykt hos Joachim Schmettgen Kbh. 1688. 4to. Inneholder bl.a. fortale av Hans Bagger, datert 18. febr. 1688. Enkelt brunt skinnbind. (Bugges notat. Ikke gjenfunnet.)

Bibel, trykt av C. F. Schubart, Kbh. 1825. Innbundet i skinn. Kjøpt 1835 av medhjelper O. Flexhoug.

Nummertavler

To nummertavler fra 1800-årene. Høye med spiss topp. Inndelt ved smale lister. Tidligere brunmalte, senere oppmalt grå med forgylt frakturskrift: «For Prædiken, Efter Prædiken». To tilsvarende tavler, gråmalte men uten tekst. H. 112 cm, br. 71,5 cm.

Møbler

«Enn beslagenn Kiiste »† (1574—77), en liten gammel «Half Kiste »† uten lås til å oppbevare lys i (1675). Et lite, nytt skap† til ornamentene (1675).

Stol av Windsortype med spiler i ryggen og toppstykke som er trukket frem på sidene. Høye ben som er felt inn i setet. Noe defekt. H. 105,5 cm. Setet 45 x 35 cm.

En «god rokokkostol† umalt» er omtalt i invl. ca. 1911, men er ikke lenger i kirken. — 4 nye brudestoler, rokokkotype.

Blomstervaser

To stykker, sølvplett med drevet blomsterkrans øverst. På den ene gravert: «Inga 11.8.22». På den andre: «Til O. A. Strøm fra samlingspartiet i Norderhov Aug. 1923.» To blomstervaser merket «Saga-tinn».

Offerkar

Pengeblokker, to nye, med smidde beslag.

Trebolle til innsamling. Skårne kristelige bilder og tekst. Gitt av bondekvinnelaget 1974. Under bunnen: «Laga av Egil Sande 19 74».

Diverse

«l malm fyrfad† til at bære varme udj til Kirken» (1739).

Teppe i alterringen, grått med mønster i mosegrønt og sennepsgult, knyttet av ingeniør Kreutz og frue, samt fru og herr Kortner, Viul.

Teppe, knyttet i grønt, blått og gult, opphengt i forhallen.

Kirkegård og gravminner

Begravelser i kirken. Ved ombyggingen av kirken 1878 ble en rekke kister, ca. 40, som sto under kirkegulvet, tatt opp og satt ned i sydvestre hjørne av «den nye kirkegården». (Gjerdi, s. 27).

Kirkegård

Kirkegården ble oppfylt i 1700-årene med jord fra en «heden høy eller stoer jordhoug strax ved kirken paa gaarden Løkens eyendeele og fant man da en rund muur, og derunder Aske og Kul, hvilket viiser at det har været som for er mældt, et begravelse». (Wiels ms.)

Kirkegården ble utvidet ant. 1828 og senere i 1912, 1938, 1963. Høy forstøtningsmur mot syd. Inngangene her har smijernsporter med korsmotiv. Gitt av kirkeforeningen med stort bidrag av fru Ingeborg Josephson på Løken. Gamle kirkegårdsmurer er bevart og viser hvor liten kirkegården har vært. Nord for kirken går muren bare 7 m fra kirken. Over restene av muren står gravkapellet. Stenmurt, hvitkalket og med tegltekket sadeltak. Det har ellipsebuet inngang mot syd og tønnehvelv. Det brukes nå som redskapshus. Kapellet skal visstnok være oppført av kaptein Andreas Tandberg på Nærstad, død 1796. De eldste begravelsene er satt ned på kirkegården, men det gjenstår angivelig 3 kister under gulvet. (Iflg. O. Loeshagen 1954.) Kistene er av furu med blyskruer, trenagler og bærehåndtak av tau. Den ene kisten, som var plassert oppå en av de andre, har bevart innskriftplate av blikk med tekst: «Herunder hviler Hædersqvinden Maren Pauline Borchgrevink fød Bye, fød den 17de September 1778 død den 10de December 1841. Et mønster for Huusmødre, Retskaffenhed, ædel Tænkemaade Troskab og oprigtigt Venskab Vare i høi Grad forenede Med hendes jordiske Vandel — Fred med dit Støv.» De to andre kister er ikke identifisert, den ene er muligens for lensmann Johannes Bye, som var Maren Pauline Borchgrevinks første mann. De eldste begravelser i kapellet ble ant. gravd ned på kirkegården for å gi plass til nyere begravelser. (Etter O. Loeshagen 1954.)

Gravkapellet syd for kirken er oppført 1909, etter tegning av arkitekt H. Berle. Det er murt og pusset, har rundbuede vinduer og sadeltak med liten takrytter. Utsmykket med kristne symboler. Oppusset 1931 (Gjerdi s. 52). Benyttes nå som kirkestue.

Gravmæler

Rød sandstenshelle, stående, med malt skriveskrift: «Herunder Viler Støvet af den afdøde Berte Pauline Danildatter . ..». To enkle granittplater med vulstprofil over a) Karen Olava Lagesen Haug f. 1842 d. 1879, b) Gaardbruger Ole Christian Lagesen f. 1835 d. 1868.

Granittplate med profilert kant over oberstløytnant Jesper Gottlieb Seip f. 1793 d. 1865, Anna Cathrine Seip f. Bye f. 1799, d. 1847 og Maren Pauline Seip f. 1822 d. 1852. L. 186 cm, br. 95 cm.

Jernplate (Bærum nr. 8 ANN 797) med korslagte fakler, tårekrukker og oval plate med bladkrans, over oberstløytnant og Ridder Andreas Martin Seip f. 1790 d. 1850. L. 187 cm, br. 99 cm.

Jernplate (Bærum nr. 11 ANN 801) med valmuer i hjørnene, øverst kors, anker og krans, nederst vase. Teglstensimiterende ramme. Innskrift over Maren Oline Lagesen f. 1823 d. på Hønen 1842. «Af Moders Trøst og Glæde af Vennens glade lyst er Mindet kun tilbage og Haabet Jesus gav». L. 180 cm, br. 95 cm. Lignende plate, men uten emblemet nederst, over fru Thora Dorothea Colbiørnsen Schultz f. 1817 d. 1843. L. 173 cm.br.95 cm.

Jernplate (Bærum, sml. emblemer), øverst kors, anker og krans, sommerfugl fra urne nederst, over Christopher Munthe Wardrum f. 1792, d. på Alm 1856. L. 160 cm, br. 80 cm.

Jernstøtte (Bærum, ANN 815, sml. 814) høy, firkantet i to avd. med kors på toppen, senket fakkel på siden, over sorenskriver Johan Erenst Mejdell d. 1844, 72 år gml. «Med kjærlighed og savn erindres den retskafne dommer af medborgere som ved dette simple minde betegne hans grav». Total h. ca. 188 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1628, 1682, 1685—86 (besikt. 30.6.), 1698—99, 1701, 1712, 1717, 1739, 1748,1828,1802.
  2. Kirkestol 1673—1723.
  3. Statsarkivet, Hamar. Bispearkivet. Kirkeregnsk. 1623—25, pk. 64 (l 708,1712).
  4. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1629, 1631, 1661, 1654. D. Kans.Skap 14 pk. 111(1651).
  5. Diverse. Peder Herslebs journal 1733.
  6. Kallsbok for Norderhov (Norderhov Sogneprestembede).
  7. Ivar Wiel, ms. til Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderi (UB ms. f. 988).
  8. Kirkedeptets arkiv 1912, 1938.
  9. Avskrifter og notater ved Anders Bugge (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN V 229 (1358) «Hougs Sokn».
  2. JNV «Hougs kiercke» anneks til Norderhov.
  3. Pouel Huitfeldts stiftsbok 1574-77, Oslo 1929, s. 194.
  4. Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 273.
  5. Ivar Wiel «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdalens Fogderi», Top. Journ. 1802—05, s. 159.
  6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger. Kra. 1862—66, s. 145.
  7. Norderhov (red. August Steinhamar), Kra. 1914, s. 76—78.
  8. Anna Lindhjem, Norges orgler og organister til og med 1914, Skien 1916, s. 210.
  9. Sogneprest Sætrang, «Litt om de gamle kirker på Ringerike», Ringerikes blad 1940, nr. 191—199.
  10. BE, «Haug kirke, Ringerike», Morgenposten 12. okt. 1946.
  11. «Begravelsesmåter og begravelsesskikker i eldre tider», Ringerikes Blad 2. aug. 1954 og 4. aug. 1954.
  12. «Haug kirke 80 år», Ringerikes Blad 16.1.1959.
  13. Andreas Gjerdi, Haug kirke Ringerike gjennom 800 år, Hønefoss 1967.
  14. Andreas Gjerdi, Ringerikes kirker, Oslo 1973, s. 16—20. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900, kat. Drammen 1972. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974, s. 15,43,44,48.
Avbildninger og oppmålinger
  1. C. Kølle, akvarell, udatert. Kirken sett fra nordøst.
  2. O. Holtan 1964, oppmåling, 3 blad.
  3. H. Christie 1977, oppmåling, l blad.