Flå kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Flå kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneFlå kommune
ProstiHallingdal
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.428469,9.466186
FellesrådFlå og Nes kirkelige fellesråd
Kirke-id061500101
Soknekatalognr03060602
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Flå sogn hadde egen prest og prestegård i middelalderen (DN XV, 125), men har etter reformasjonen vært anneks til Nes. Kirken ble kjøpt av sogneprest Anders Boyesen 1723. Ved hans død 1745 ble den solgt til 4 bønder (Myhre IV, s. 372). 11816 ble den kommunens eiendom.

Den eldste kjente kirken i Flå var en stavkirke som lå på østsiden av Hallingdalselven helt ute på elvebrinken ca. 200 m syd for husene på gården Ve. I besikt 1740 kalles den «Wees kirke». Et bygdesagn forteller at kirken ble bygget på gården Vold vest for elven, men at den ble flyttet til Ve om natten (Wiel, s. 168, Bing, s. 153).

Elven hadde revet vekk jordmasser utenfor kirkegården og brutt seg inn på kirkegården 1665 og 1685, og 1675 heter det at jorden under kirkens vestsvill var «Udgleden». Det ble laget stenforbygning mot elven, men kirken var stadig truet av elvebrudd og 1858 ble ny kirke oppført vest for elven på gården Volds grunn. Den gamle kirken ble revet året etter, og den gamle kirkegården med kirketuften ble oppdyrket 1879.

Stavkirken

Stavkirken var blitt forandret flere ganger før den ble revet 1859. Frem til 1685 hadde den rektangulært skip med midtmast og smalere kor med apsis. Hele kirken var omgitt av svalgang og midt på skipets møne satt en takrytter. Apsiden og korets østvegg samt den tilhørende del av svalgangen ble revet 1685, og kirken fikk et nytt kor øst for det gamle. I 1707 ble koret revet og kirken ble ombygget til korskirke, et nytt kor ble oppført og det ble reist tverrarmer nord og syd for det gamle skip. Slik sto kirken inntil den ble revet. På kirketomten ble det funnet 51 mynter som ble sendt inn til Universitetets Myntkabinett. En av dem var fra 1130 — 50-årene, de øvrige fra Håkon Håkonssøns tid og senere (Holst, s. 3).

Bygningen

Skipet var det eneste av kirkens opprinnelige bygningsledd som var bevart i dens siste fase. Det ble målt opp av ark. G. A. Bull 1855, og hans måleskisser og opptegning gir god beskjed om skipets byggemåte og utseende. Han utelot imidlertid kirkens øvrige, sekundære bygningsledd, som hovedsakelig kjennes gjennom kirkeregnskaper og besiktigelser. Maleren Johannes Flintoe tegnet kirken sett fra den andre siden av elven 1819 og malte en gouache av den. Beskrivelsen av tegningen i det følgende bygger på det nevnte materiale.

Skipet har vært oppført av stavverk. Det har vært ca. 6,55 m langt og ca. 5,25 m bredt. Midtmasten har stått midt på gulvet og har gått opp til mønet. Fra midtmasten har det spent en strebebjelke til hver av ytterveggens stavlegjer. Tvers over rommet har det spent to beter i stavlegjenivå. Sadeltaket har vært båret av åpen takstol. Skipet har hatt vestportal som er bevart.

Koret omtales som et eget bygningsledd inntil skipets østside i 1600-årenes kirkeregnskaper; de gir inntrykk av at det har vært smalere enn skipet. Bulls oppmåling bekrefter dette, men skipets østvegg var revet på hans tid, og tegningene gir ingen holdepunkter for bredden. Lengden er heller ikke kjent. Koret har vært oppført av stavverk med samme vegghøyde som skipet. Vegger og tak har antagelig vært utført som skipets. Det var nemlig tilfelle med det nye kor fra 1685, som ble bygget øst for det gamle kor med dette som forbilde.

Apsis omtales ved besikt. 1675, hvor det heter at: «Ronddehlet Om Choret» trenger takreparasjon. Det er uklart om apsis har hatt samme bredde som koret eller vært smalere. I beskrivelsen av den ombygging som fant sted 1685 heter det imidlertid at«... den østre Weg af det forrige Sanghuus er worden afschaaren». Dette tyder på at koret hadde østvegg og at apsis altså har vært smalere enn koret.

Ombyggingen 1685 var betinget av at «... Kirchen tilforn var saa liden at snart den halve part af Almuen maatte staa udenfor naar Predichen og guds Tienniste hollis ...». Tilbygget kunne ikke oppføres «... for den westre Ende af Aarsage Stor Elven som løber nedenfor, har saa bortschaaret Grunden, at den nesten er udfaalden til Stock werchit omkring Kierkegaarden. Har Mand maat forlenge den paa den Østre Ende ...». Her ble altså østveggen i det gamle kor fjernet, og «... der effter ladet bygge it nyt Sanghuus igien til Kierchen af lige saadan Model som den forige Kierckens Biugning...». Den detaljerte beskrivelse som følger, viser at det har vært et stavbygg med åpen takstol og med en utførelse som svarer meget nær til skipets, slik det er gjengitt av Bull. Arbeidet ble utført i løpet av 13 uker av «... Bøgmesteren Olluf Pedersen Øfre Qvien og medhavende 3de Karle».

Det nye koret har ant. hatt samme bredde som det gamle. Veggene ble laget av 40 «... schaarne Malmb fureplancher hver half Syvende allen lang 13 tommer breed og en Haands breed Tycke...». Tilbygget har altså hatt samme vegghøyde som den gamle del av kirken. Plankenes bredde tilsier at det nye kor har vært ca. 4,5 m langt. Opplysningen om at det ble «... oplagt paa den østre Ende af de Søndre og Nordre Kierchesualer 2de Nye Hufuer ...» kan tyde på at svalgangen, som omga koret, var blitt kuttet og at de to huver ble brukt i svaltakenes tilpasning mot det nye kor. I det gamle kor ble det «... indrettet Nye stole til Almuen ...» slik at menigheten altså fikk noe mer plass i kirken.

Allerede 1707, bare 22 år etter at den omtalte utvidelse var gjennomført, ble kirken utvidet på ny, denne gang til korskirke. Også denne gang var årsaken at kirken «... var saa liden oc trang at nep den Halfve Deel av Almuen om Prædiche dagene kunde rømmes ...». Hele «... Choret med des indredning...» ble revet, og derpå ble det oppført «... 2de Vinger oc et Chor...». På Flintoes tegning og gouache ser det ut som om tverrarmene er bygget ut fra langveggene på det gamle skip. Det ville imidlertid innebære at langveggene var blitt gjennombrutt for forbindelse fra skip til tverrarmer, men Bulls tegninger av skipet viser at langveggene var hele på hans tid. Beskrivelsen av byggearbeidene i 1707 tyder også på at utvidelsen foregikk øst for det gamle skipet og at dette ble stående som vestre tverrarm i korskirken. Øst for skipet later det til å ha vært et kvadratisk rom som har åpnet seg mot tverrarmene i nord og syd og mot koret i øst. De nye ledd ble oppført i stavverk med samme vegghøyde som i skipet, men de fikk flat himling. Korskvadratets størrelse har vært bestemt av skipets bredde, men lengden av tverrarmene og koret kjennes ikke.

Veggene i skipet har Bull redegjort for i sine tegninger. De har hatt stavverksrammer utfylt med stående veggplanker og avstivet med skråbånd på innsiden. Svillene har hatt høyt trapetsformet tverrsnitt. Hjørnestavene har hatt sylindrisk skaft avsluttet med to vulster over de klokkeformede baser. Det later til at enden av svillene har vært felt inn i basene og at basene har fortsatt ned under svillene med fullt tverrsnitt. Stavlegjene har bestått av overligger og underligger som har vært lagt opp i hjørnestavene. Tykkelsen angis til 5" og underliggerens innside har vært profilert langs nedre kant. Langveggenes overligger har hatt et avfaset utlegg på innsiden som har opptatt takstolens saksesperrer og bueknær. I skipets 4 hjørner har stavlegjene vært avstivet med 4 skråbånd som har vært montert på innsiden av veggflaten, slik at de har dannet to kryss. Hvert skråbånd har gått fra stavlegje til svill; innsiden har vært profilert langs begge kanter. Bull har ikke gjort rede for veggplankenes tverrsnitt, men de synes å ha vært felt sammen på vanlig måte med not og fjær; de har vært felt inn i not i veggrammen. På sin måleskisse har han notert at sydveggen har hatt 16 planker og vestveggen 4 syd for portalen, hvilket gir en gjennomsnittlig plankebredde på ca. 40 cm. De bevarte portalplankene har 3,60 m høyde fra svill til stavlegje. Mens veggplankenes tykkelse har vært ca. 3", oppgis gavltrianglenes planketykkelse til l¼".

Veggene i det nye koret fra 1685 ble oppført av stavverk etter modell av kirkens gamle deler. «... Bindingswerck af 14 Store Sviller og Runde stolper, som baade ud og indvendig er høflede ...» nevnes, og om veggplankene heter det at de «... ligeledes paa begge sidder ere høflede og med pløyning sammenføied, Desligeste udj Svillerne owen og neden indgrøbed ...» (her brukes ordet svill både om svill og stavlegje). Veggene har tydeligvis vært avstivet med knær og krysslagte skråbånd og festet til det gamle kor med jernhaker. Det tales nemlig om «... At slaa Knærne fast med til Svilerne... og Krydsbaandenis testning i det andet Bindingswerck, Item at feste den Nye Bygning i den gamble Kierche ...».

Tilbygget fra 1707 fikk også vegger av stavverk som det gjøres utførlig rede for «... til 2de Vinger oc et Chor, omlagt med dobbelte nye Sviller oc eller inden udj over gangene 3de Enchelte ... 8te store opstaaende hiørnestolper, hver af lengde 7½ alen som baade oven oc neden udj Svillerne er indfældet... Omlagt ovenpaa stolperne nye dobbelte sviller, som til styrchning strecher sig inden til mit over Vingerne oc Choret... Bebundet de øverste Sviller inden til udj Hiørnerne med 16 self voxne Krogede Knæer... Samme nye Bygnings Vægger er af lange tycke plancker indrettet, som udj forbemte Sviller oven oc neden er indfældet, hvortil er medgaaen 13 tylter Plancker hver 6 al oc ½ qt lang for tylten at høfle, pløye ...». Det omtales «... l plougang som til de tycke Planckers pløyning blef giort af nye ...». En ekstra forsterkning ble foretatt i form av «... 6 nye Knæer uden paa hiørnene oven om Svillerne at bebinde til hiørne stolperne...». I åpningen fra korskvadratet til hver av tverrarmene og koret ble det satt opp to stolper. Det heter nemlig «... Inden j Kirchen indsæt 6 nye stolper vel hugget, under de tvers over Vingerne oc Choret gaaende dobbelte Sviller ...». Det heter at «de 3de gaufler» ble kledd med planker. Siden tverrarmene hadde flat himling, er det mulig at gavltrianglene ikke hadde stavplanker men bare en ytre kledning. I 1740 heter det at «... væstre Vings søndre Væg» må bordkles og det er mulig at noen av stavveggene er blitt kledd. Veggene var tjærebredt utvendig, men i 1843 ble kirken kalket utvendig. .

Portaler. Stavkirkens skip har hatt vestportal. Det eldste kor har ant. hatt sydportal, selv om det ikke er nevnt i regnskapene. De nevner heller ikke portal i det nye kor fra 1685. Da kirken ble bygget om til korskirke 1707, fikk nordre og søndre tverrarm gavlinngang. Vestportalens vangeplanker og de to nederste overliggerstykker er bevart. Åpningen er 69—70 cm bred og har hesteskoformet bue. Høyden til vederlag er 198—200 cm og buen er 55 cm høy og 78 cm bred. Utvendig har vangeplankene og overligger halvsøyle og arkivolt og har skåren dekor. Vangeplankenes nedre del buer utover idet tverrsnittet har størst bredde på midten. I høyde med vederlag rettes plankene gradvis ut slik at øvre del har plan ytterside i flukt med overliggerens. Overliggeren består av horisontale, kantstilte plankestykker som er falset sammen. Deres ender er tappet inn i not i vangenes sider. I de andre sider har vangeplankene not for de tilstøtende veggplanker. Portalens innside har anslag for dør. I nordre anslag er hull for to stabler og tilhørende spor etter dørens to gangjern. Døren har slått inn mot venstre. I vederlagshøyde har anslaget innfelling for et vannrett bord som har spendt tvers over åpningen, og buens anslag har naglehull. Sammen tyder disse spor på at buepartiet har vært gjenkledd en tid og at dørbladet da har vært vannrett avsluttet i vederlagshøyde. I vangeplankenes utvendige halvsøyler er det hugget en loddrett fals som har dannet anslag for døren etter at den ble laget utadslående. Dette er ant. skjedd som følge av kgl.res. av 30. september 1823.

Tverrarmenes gavlinnganger ble utstyrt med karmer og dobbelte dører 1707.1 besikt. 1740 heter det: «De 3de Dørre udi Kircken, hvoraf de 2de ere med Luckelser indvendig, og den 3die med Laas for, ere tilligemed sine hængsler I god stand».

Vinduer. Bull har tegnet 3 små sirkulære lysåpninger like under stavlegjen i skipets sydvegg. Åpningenes diameter er oppgitt til 5". Nordveggen har ant. hatt tilsvarende lysåpninger, men vestveggen er tegnet uten. I 1621 ble det anskaffet «... 3 Ny glasvinduer som wdj Kierken bleff Indsatt...». Året etter ble det laget « ... it schrue Offuer it Vindue for predighstollenn huortill kommen en tylt huggen bord... paa samme schrue er oplagt 2 ct spoen ...». Det er åpenbart tale om en spontekket ark som har sittet nederst på taket for å gi lys til vinduet ved prekestolen (Urnes stavkirke har liknende ark). Da kirken ble utvidet med nytt kor 1685, ble det innsatt «... 3 nye vinduer i Kirken og Sanghuuset...» og 1694 ble det «... Giort it nyt Vindue paa Kirckens vestre Gaufl ...». Beretningen om ombyggingen til korskirke 1707 nevner ikke vinduer, men ved besikt. 1740 heter det «... Udi Choret findes 4re Fag Vinduer... Udi selve Kirken findes 6 Enckelte Vinduer ...».

Takstolen i skipet har Bull gjengitt med sperrer, saksesperrer og hanebjelker. Sperrene og saksesperrene har vært felt sammen i fotenden, og sperre-enden har stukket ut over stavlegjen og båret takskjegget. Saksesperren har stått på stavlegjens fasede innside. På denne har også de bueknær hvilt som har spendt mellom saksesperrenes fotender. I undersiden av saksesperrer og hanebjelker har det vært skåret opp to buer som har møttes i et kort, horisontalt parti midt på hanebjelken. Et profil har vært ført langs buens nedre kanter og videre ned langs saksesperrer og bueknær. Gavlenes saksesperrer har sittet noe lavere enn de øvrige men har hatt samme form som dem. Hver takflate har vært understøttet av to åser og en mønsås som har vært felt ned i sperrene. Åsene har hatt profilerte sider. Hver takflate har vært avstivet med to skråbånd som har gått skrått opp mot øst og vest fra midten av langveggenes stavlegje. Skråbåndene har hatt omtrent samme dimensjon som åsene og har hatt profilerte sider.

Det nye kor fra 1685 fikk en takstol som etter beskrivelsen hadde de samme ledd som i kirkens gamle deler. «Sperwerck der over, som ved hver Kobbel, foruden de ordinaire Sverdlegter og Krydsbaand, med sær udvalde Knær til des meere styrcke er bebunden, hvilcke spærrer og Knær, sambt Trouget der ofwer Indvendig er høflet og listet, til saa meget meere Sirlighed, efftersom ingen Lofft er der udj ...». De korsarmer som ble tilbygget 1707 fikk derimot flat himling og ble utstyrt med «... nyt sperreværck over Vingerne og Choret som med fornødne tværtræer og Bebindinger er forseet, saa Velsom bestyrcket med 52 Krogede Knæer ...».

Takene var tekket med spon som jevnlig ble reparert og tjærebredd helt frem til 1838, da kirken ble tekket med taksten. Mønene var dekket med mønekjøler og gavlene hadde vindskier. Det nye kor fra 1685 fikk mønekjøl og vindskier som var hugget av ett stykke og da kirken ble ombygget til korskirke 1707, fikk tverrarmenes taksammenskjæringer vinkelrenner hugget av ett stykke.

Betene. Bull har tegnet to beter som har spent tvers over skipet i stavlegjenivå ca. 1,80 m fra gavlveggene. Betene har vært 12" brede og 5" høye, og sidene har vært profilert Det fremgår ikke hvordan betene har vært opplagt i stavlegjene og om de har stukket frem foran deres utside.

Midtmastkonstruksjonen har Bull gjort utførlig rede for. Midtmasten, som har stått midt på skipets gulv, har i nedre del vært utformet som en av skipets hjørnestaver. Den har hatt sylindrisk skaft og klokkeformet base med to vulster. I stavlegjenivå har den hatt terningkapitél med enkel halsring. Kapitélets 4 sideflater med halvsirkelformet kontur har vært avgrenset med profilert ledd mot den høye abakus. Over kapitelet har midtmasten fortsatt med redusert, kvadratisk tversnitt opp til skipets møne. Den har stått midt mellom skipets midtre sperrefag uten forbindelse med takstolen. De 4 strebebjelkene, som har forbundet veggene med masten, har gått skrått inn mot den like over kapitelet. De har hatt rektangulært tverrsnitt med omtrent samme dimensjon som sperrene, og sidene har vært profilert. Strebebjelkens ytre ende har vært ført gjennom stavlegjen, og bjelkens hode, som har stukket frem foran stavlegjens utside, har vært avrundet fra undersiden.

Takrytteren satt midt på skipets møne helt til kirken ble revet Den hadde klokkestue som ga rom for to klokker. Klokkestuens form kjennes ikke, men den har åpenbart båret en høy hjelm. I 1686 nevnes at «... Sperrerne uden paa Taarnet, som gaar fra øfverste til Nederste, ere u-dygtige oc vil af nye giøres, hvor til behøfvis 8 Stycker 10 Alen trær ... Kledningen paa Taarnet er oventil af Hackespet fordervet...». Dette kan tyde på at hjelmen har vært 8-kantet og har hatt lister over de 8 hjørner.

Ny takrytter ble bygget 1694. Det heter da: «... Det paa Kircken tilforn staaende gamle Taarn, som til at reparere gandske var utienlig, er nedtagit oc it lidet sømmeligt Torn i stedet paa Kircken opsat...». Det ble bordkledd, belistet -og tjærebredd, og «... Torne Masten øverst paa» ble kledd med 60 spon. To år senere meddeles at «... Spiiret oc Fløyen paa Kircke tornet som af vinden var nedblæst, er igien bleven opsadt oc med 4re Jernskinner oc 2de Ringer om Masten oc Spiret Befestet... Ladet giøre oc paa samme Spiir opsadt een nye Messing Fløye med en Jern Griin om...». Den nye takrytter har altså også hatt høy hjelm og kan være den samme som er gjengitt på Flintoes avbildning. Her har den firkantet klokkestue og firkantet hjelm med utknekket takflate over gesimsen.

Svalgangen omga opprinnelig hele kirken. Byggemåten fremgår av en reparasjon av korsvalen 1623. Da ble svalen oppveiet«... och der Underlagt 4 Nye Suiller huer 3 faffner Langh ... derpaa Opsett 6 stolper... Lagt der Offuen paa 2 suiller huer sex faffne lang ... derpaa Opsett Otte sperrer ... Huggen boerd lagt imellom stolperne, paa sperrene Under sponenn ... der paa Oplagt 3 ct. spoen...». Svalgangens gulv var råtne 1675 og 1686 og trengte reparasjon. Opplysningen 1686 om at «... Spaanen paa Kirckens Vestre Gaufl eller Skrue er gandsche udygtig ...» kan tyde på at svalen har hatt et arkoppbygg foran vestportalen. Svalgangene omtales ikke etter 1700 og er ant. revet da kirken ble ombygget 1707. Flintoe gjengir kirken uten svalganger, men med et lite bislag med pulttak foran vestportalen. Hver av portalens vangeplanker har et firkantet hull i øvre ende, hvor bislagets sperrer kan ha hatt opplegg. Under hullene er utsiden av plankene ikke værslitt og synes å ha vært under tak.

Sakristi. Ved besikt 1740 heter det «... Prousten hr. Blickfeldt erindrede, at som her hvercken er Sacristie eller Skrifftestoel Ifølge Forordningen om privat Skrifftemaal, saa mente hand at samme uomgiengelig bør anskaffes ...», men sgpr. Boyesen, som var kirkeeier, mente at hverken sakristi eller skriftestol trengtes. I 1821 manglet kirken fremdeles sakristi, men det må være bygget 1826. Da ble det nemlig utført byggearbeider ved kirken, og til slutt ble sakristiet tjæret.

Himling fikk kirken først etter at den var ombygget til korskirke, og stavkirkens gamle skip sto uten himling til kirken ble revet. I regnskapene for ombyggingen 1707 meddeles at det ble «... Indlagt 15 nye tilhugne Bielcker over Vingerne oc Choret til Lofft at paalegge ...». Det later imidlertid til at himlingsbordene ikke ble innlagt før 1736. Da heter det nemlig: «...Ladet legge Loft over aldt, saasom intet var før ...».

Gulvene i kirkens gamle kor synes å ha ligget høyere enn i skipet. Da kirken ble ombygget til korskirke 1707 og det gamle kor var revet, ble nemlig tomten planert fordi «... pladszen hvorpaa den ny bygning skulle settes var noget høyere end selve Kirckens ...». I nybygget ble det «... Lagt nye tilfar stocker under gulfvet...» og 6½ tylt høvlede gulvbord.

Treskurd. Vestportal (UO C 3051) med vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk i relieff. Døråpningen innrammes av halvsøyler og arkivolt med antydning til hesteskoform i buen. Halvsøylene er forhugget inn mot døråpningen og øvre del av overstykket mangler.

Ornamentikken omfatter ranker som springer ut av dyrekjeft nederst på hver vange, midtdrage, to toppdrager, samt 3 mindre, fuglelignende drager, 4 ormlignende drager samt masker. Ornamentikken avsluttes nedentil av palmett- og rankeborder med gjennomtrukne bånd.

Rankestengelen har innskåret midtlinje. Den avsetter grener som er rullet opp i spiraler og ender i 3—4- eller 5-koplede blader med ring om stilken. Bladene er lange og svungne med fliket kant og dype snitt. De er opprullet ytterst eller på den ene siden, undertiden på begge sider. Stengler og blader går i splitt gjennom dragekroppene i flere tilfeller.

Borden nederst på høyre vange har grener i 8-talls slyng rundt de gjennomtrukne bånd. På venstre vange danner grenene to omskrevne palmetter om det øvre bånd. Midtbladet er bøyet over palmettsirkelen. Sidebladene er trukket ned og slynget om det nedre bånd. De øvre bånd er ført over på halvsøylene som for øvrig har separat rankeskurd. Det høyre søyleskaft har dessuten 3 rankespyende masker. Kapitelene er høye og smale og dekket av rankemotiver, det venstre kapitel har skulpesnitt nederst. Basene er høye og glatte med to glatte vulster. Arkivolten har rankebord som deles av midtdragens hals. Den høyre del har grenspiraler som vokser ned fra den øvre kanten og danner ringmønster samt gjennomtrukket bånd. Den venstre siden har fortløpende ranke.

Midtdragen har diamantering langs ryggen, mens halsen, som er tredd ned gjennom arkivolten, mangler diamantering. Hodet er avskåret.

Toppdragene har rundt øye, konturert kjeft og neserygg samt konturert, rundfliket manke. Halsen har bredt bånd av langsgående linjer. Kroppen har lange fjær. Halen, som har dobbelt kontur, slår 5 lukkede slyng og ender i lilje. Vingene har brede, konturerte fjær.

De små «Fugledrager» har variert fjærkledning. Vingene er lange og spisse og ender i flere tilfelter i lange, glatte båndslyng.

Smijern. På stabbursdøren på nedre Vik er oppsatt dørring og to smijernsbeslag fra stavkirken. Ringen har dyrehoder mot festet. Dyrekroppene har fiskebens- og ringmønster og er avsluttet mot en løs ring på motsatt side av festet. Diam. innvendig 8,5 cm. Ringbredde ved dyrehodene er 1,6 cm. Ringbeslaget er firesidet, innsvunget og utsmidd med sirkelflate og to svungne bøyler i hvert hjørne. Midtfeltet med ringfestet er sirkulært og derover kvadratisk opphøyet. Nøkkelbeslaget er av lignende type som dørringbeslaget, men har rifler innenfor bøylene. Nøkkelen har gjennombrutt hode med kors i midtfeltet. Hodets topp har utsmidd liljeform. På hodefestet initialer samt årstall 1778. L. 23 cm.

Messingfløy† til kirken anskaffet 1696, istedenfor den gamle fløy av blikk.

Interiør og inventar

Om stavkirkens interiør er det få opplysninger. G. A. Bulls oppmåling fra 1855 viser veggfaste benker i skipet langs hele sydveggen og langs nordveggen frem til nordøstre del. Kirken var meget trang og trengte pulpitur til det unge quinde Kiøn i 1665. To år tidligere var det utført 7 kvinnfolkstoler. I 1686 heter det «Indvendigt i Kircken, baade Stoele, Gulf og Pulpiturerne er got oc vel Ved magt». Kirken var da blitt utvidet mot øst det foregående år. Det gamle kor ble innrettet med nye stoler til almuen på deres bekostning. Nytt alter† av høvlede og listede bord ble utført, likeledes ny altertavle† av snekkerarbeide «og nogle smaa Svarfede piller der paasadt...».

Arbeidet ble utført av byggmester Olluf Pedersen Øfre Qvien og 3 karer.

I 1707 førte plassbehovet til at kirken ble utvidet med tverrarmer og nytt kor. I 1736 bekostet kirkeeieren, sogneprest Anders Bøyesen «en smuk Bildthugger Alter Tafle, Predickestoel og Fundt, altsamen Ziirlig Stafferet, malet og forgyldt.» Altertavlens nattverdbilde ble overført til den nye kirken (s.d.) Knefallet† rundt alteret manglet rekkverk og skriftemål fant sted bak alteret (opplysning 1740).

Døpefonten† stod i koret og hadde himling.

Prekestolen† hadde «gjennemskaarne Udskjæringer».

36 stoler† «i passabel Stand» samt pulpitur† i vest omtales i 1740.

Skulptur og maleri. Ivar Wiel (Top. journal 1802-05) forteller at diverse helgenbilder, bl.a. to som «man især med stor Devotion tilbad, og holdt meget hellige» ble kastet i elven av den første lutherske prest, Hr. Erik. Især kvinnene tok seg nær av helgnenes bedrøvelige Endeligt; at de nu anden gang i Effigie skulde udstaae Marthyrium».

To malerier† på lerret omtales i kallsboken. Det ene, som fremstilte «djevelen med horn i pannen», hang ved prekestolen. Det andre fremstilte «en deel Mandspersoner formentlig Apostler».

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

Kirken fra 1858

I 1838 søkte Flå menighet Kirkedepartementet om offentlig støtte til å bygge seg ny kirke på vestsiden av elven. Ansøkningen ble begrunnet med at den gamle kirken var truet av elvebrudd på tross av de stenforbygninger som var anlagt. Det ble gjort oppmerksom på at «... Kirkegaardsgrunden paa flere Steder af Elven har været gjennombrudt, saa at mange Hestelæs ere blevne borte og Ligkisterne ere blevne blottede...». Dessuten heter det at kirken var for liten og i så dårlig forfatning at den ikke lot seg sette i skikkelig stand. Herredsstyret besluttet å bygge ny kirke på vestsiden av elven 1851, og 1854 forelå kgl. approbasjon til å oppføre «... en ny Kirke paa Flaa Anexsogn... paa den dertil paa Gaarden Vold udtadte Tomt og efter vedlagte af stadskonduktør Grosch forfattede Tegninger». Kirken ble oppført av tømmermester Hansen og innredet av snekkermester Olsen, begge fra Drammen. Den ble innviet 15. september 1858.

Den nye kirken ligger på en lav rygg som følger elvens retning. Kirkegården omgis av stenmur og har inngang i nord. Riksveien gjennom dalen går langs kirkegårdens vestside. Nord for kirkegården ligger en åpen plass omgitt av kommunale bygninger og skole. Et bårehus står nordøst for kirkegården inn mot kirkegårdsmuren.

Bygningen

Kirken er oppført av tømmer og er beslektet med andre av de tømmerkirker som arkitekt Chr. H. Grosch ga utkast til på den tid. Et sett tegninger og en beskrivelse med tilhørende omkostningsoverslag datert 1854 er bevart og viser at planen er blitt fulgt. Kirken er imidlertid blitt anlagt med koret mot syd og hovedinngangen mot nord. Den består av et langt og bredt hovedskip. Midt på hver av langveggene er det smalere, korte tverrarmer med gavlinngang. Foran hovedportalen i skipets nordgavl er et stort våpenhus som bærer en høy takrytter understøttet av 4 stolper fra våpenhusets gulv. Inntil skipets sydgavl står et litt smalere kor, som i syd har dør til et lite sakristiutbygg med lave vegger og tegltekket sadeltak. De øvrige bygningsledd er jevnhøye og har sadeltak tekket med skifer.

Veggene har utvendig hvitmalt profilert tømmermannskledning som avsluttes mot vannbord over den pussede grunnmur. Tvers over gavlene går en profilert list i rafthøyde. Hver av korets langvegger har ett stort trekantavdekket vindu med midtpost og småruter. Nordre og søndre del av skipets langvegger har ett tilsvarende vindu. Over portalen har hver av tverrarmenes gavlvegger 3 mindre sammen-koblede vinduer av samme type. Sideveggene har to mindre vinduer stilt over hverandre. Portalene flankeres av gavlbærende stolper og har overlys med diagonalt stilte sprosser. De rektangulære tofløyete dørene er utvendig oppdelt med lister i gotiske mønstre. Listverkets profiler på dører, vinduer og utvendig kledning er imidlertid av sen-empiretype.

Takstolen har sperrer, saksesperrer og loftsbjelker. Hovedskipets takstol har dessuten vertikalstøtte fra mønet; den avsluttes med dreiet knapp under loftsbjelken. I hovedskipet ligger himlingen av faspanel på åser over saksesperrene, mens tverrarmenes himling er kledd under loftsbjelkene. Tverrarmene er hevet to trinn over hovedskipets gulv og har galleri med brystning i flukt med hovedskipets langvegger. Koret er hevet 3 trinn over hovedskipet og åpner seg mot dette i full bredde. To langsgående dragere i koret ca. l m fra langveggene understøttes av stolpepar i koråpningen og ved sydveggen. Dragerne ga opprinnelig opplegg for horisontal himling i sidefeltene og sadeltakformet himling i midtfeltet. I 1940-årene ble korhimlingen omlagt til kasettetak etter utkast av arkitekt Ole Stein. Samtidig ble kirkens synlige tømmervegger dekket av vekselpanel.

Interiør

Innredningen er stort sett i overensstemmelse med arkitekt Grosch's tegninger. Snekkerarbeidet ble utført av snekkermester Olsen fra Drammen 1858. Døpefont på østsiden i koret, klokkerbenk på vestsiden. Prekestol på østsiden ved korskillet. Galleri i korsarmene og over hovedinngangen i nord. Orgel på nordgalleriet.

Farver

Interiøret ble malt av maler Halvorsen fra Modum 1858. Nye farver 1949 etter forslag av ark. Arnstein Arneberg; lys gråbeige vegger i skipet, lyst blå vegger samt grått brystpanel i koret. Søyler med rødbrune ranker. Grå himling over skipet. I koret kasettert tak med rosemaling og blå bjelker. Rosemalingen utført av Halvor Lindahl fra Nesbyen.

Glassmalerier

4 glassmalerier, innfelt i korets to vinduer, forestiller evangelistene, utført av Borgar Hauglid 1953, gitt til minne om Bernt Paulsen.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Tegninger fra 1854 av Chr. H. Grosch omfatter bl.a. alter, døpefont, prekestol, galleri.

Alter og altertavle

Alter og altertavle oppført i ett. Altertavlen har maleri på lerret, forestiller Jesus i Getsemane, signert Axel Ender 1914. Klassisistisk ramme tegnet av ark. Ole Stein. I gavlen skåret due. Farver: rødbrunt med grått, oker og gull, hvit due, oker strålekrans, blå himmel. På baksiden av altertavlen er malt: Langfredag 1915. Strand & Moen».

Alterkors, gotiserende med trepassformede armender. Forgylt kant. Mål 200 X 128 cm. Hensatt i tårnet. Korset sto tidligere på høyt postament. (Sml. Grosch's tegning samt foto fra ca. 1900.) På postamentet ble dessuten oppsatt et nattverdbilde fra stavkirkens altertavle fra 1736. Maleriet bygger på stikk etter Peter Candid. Skåret ramme med båndomvunnet bladstaff. 96 X 96 cm. Til rammen hørte angivelig utskårne englehoder.

Kneskammel, trukket med rød plysj med gullfrynser.

Alterring

Alterring, rund med rekkverk av sveifede bord. Malt gråbeige. Håndbrett og knefall trukket med rød plysj.

Døpefont

Av tre, 8-kantet med lav, profilert skål og søyleformet skaft. Farver: rødbrunt med staffering i oker og gråblått.

Korskille

Lav brystning av sveifede bord. Farve: marmorert gråblått.

Prekestol

Prekestol, tegnet av Grosch (som planla plassering på den motsatte side, kfr. plan av kirken). 5 fag med store fyllinger i enkelt ramverk, dessuten fyllinger mot vegg og oppgang. Lav traktformet bunn og kraftig, 8-sidet fot. Farver: Rosemaling i sortkonturert grått og oker på beige bakgrunn. Karm trukket med rød plysj med gullfrynser.

Benker

Benker i skipet med sveifet vange, rygg med liggende fyllinger. Farve: gråblått. Beige fyllinger med gammelrosa kant. I tverrskipene benker uten ryggstø. Foran tverrskipsbenkene en brystning av utsveifede bord. Farve: lys gråblått.

Klokkerbenk med brystning. Farver som på benkene.

Galleriene i tverrskipene er lagt opp i de takbærende stolper og har innvendig oppgang. Orgelgalleriet bæres av stolper langs veggene og ved midtgangen og har oppgang gjennom tårnfoten. Galleribrystningene består av sveifede bord tilsvarende korskillet.

Orgel

Harmonium† bygget av brødrene Hals 1870, erstattet av orgel bygget av Olsen og Jørgensen 1922. 8 stemmer (Lindhjem 1926). Fasaden har 3 fag med synlige piper i spissbuede felter med gavlbekroning. Farver: rustrødt, grått og oker. Gave fra direktør K. K. Heje og fru Bertha Heje, Kristiania 1922.

Skulptur og maleri

Krusifiks skåret av Lars Kinsarvik.

Maleri, portrett av Kari Eidal («Vis-Kari») d. 1913. Sign. Rob W. 02. Forært av Kari Eidals datter Marie Bache.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere

Paramenter

To alterduker† av lerret (1689), l «Dreyels» alterduk† og l gl. dito† Befestet paa Alteret» (l 740).

Nyere alterduker, a) hvit lin med utskårssøm. Kors og kalkmotiver samt kristogram, b) hvit lin med utskårssøm. Blomstermotiver i tunger samt kors på midten. Duken dekkes av nyere duk i grovere lin med hullfall.

Alterklede fantes ikke 1740 og prosten påpeker at det bør være her, som andre steder. — Antependium, rød plysj med kors av gullband.

Messehagel fra 1653 (Hallingdal Folkemuseum, NF kat 1919 nr. 72). Rød, skåret fløyel med blomstermotiver, fra l. halvdel av 1600-årene. Kors av blått lerret med brodert krusifiks og ornamenter. På forsiden defekt kors av sølvknipling. Smale sølvbånd. Rygg 120 X 86 cm, forstykke 107 X 80 cm.

En avskrift av gammel invl. u.å. nevner en gammel rød messehagel† av «Tavft» men denne har man ingen nærmere opplysning om.

3 nyere messehagler, a) rød fløyel med kors av gullband, b) fra DNH. Hvit lin med broderier, på ryggen kors med Guds lam, på forsiden kristogram, c) fra DNH. Ull, grønn og hvit, vendbar.

Messeserk† lerret (1708).

Lysstell

Teksten under avsnittet lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker†, avlevert 1907; a) middelaldersk, langstrakt, 3 smale riller øverst, to smale riller på overgangen nederst. På siden støpermerke formet som korsrune, b) muligens fra 15- eller 1600-årene, proporsjonert bredere enn den foregående, med kraftige riller øverst og på overgangen nederst. Ant. var det denne klokke som skulle være bekostet av almuen, men som iflg. kirkeeieren i 1740 hadde vært der «fra Alders tid». Klokketauet gikk ned langs midtstolpen i skipet. To klokker fra 1907, støpt av O. Olsen & Søn, a) diam. 71 cm, b) diam. 61 cm.

l liten håndklokke† i koret (1708).

Bøker

Alterbok† og l gammel salmebok† (1689). Alterbibel, trykt Kbh. 1633, innbundet i skinnbind med messingbeslag. Gitt av fru Live Heje 1958.

Guldborgs salmebok† og Luthers huspostille† (invl. 1834).

Nummertavler

Nummertavler med lav gavl, innskrift «Før Prædiken Ef. Prædiken» ses på foto fra ca. 1900. Nye nummertavler med lite, gresk kors gjennombrutt i gavlen. Farver: grått felt, rustrød gavl og ramme.

Møbler

Møbler «l gl. Lyse Kiste† Laasfærdig med et lidet Rum udi til at legge Kirckens ornamenter udi» (17 40).

To stoler, louis-seize-type med gjennombrutt vifte i ryggbrettet. Riflet, svakt buet sarg, H-kryss. Rødmalte H. 92 cm, br. 48 cm, dybde 39 cm. 4 rokokkoinspirerte stoler med gyllenlær, skåret av Kinsarvik.

Blomstervaser

Blomstervaser, sølv, to stk. stpl. Th. Marthinsen.

Offerkar

Tavle† til ombæring (1740).

Blokk† (1708)

«l malm fyr fad† til at bære Varme udi» (1740).

Diverse

«2de Dreyels hånd Klæde, 7 læretz dito»† (1708). - Vegg-til-vegg teppe fra 1973, gråbrunt melert. Rød løper etter midtgangen.

Kirkegård

Kirkegården, som ble anlagt 1851, ble utvidet 1903 og 1911. Den omgis av stakitt. Inngangen i nord har granittstolper og støpejernsgrind. I gjerdet er innsatt en bauta over flåværinger som deltok i krigen 1807-1814. På kirkegården er reist et monument over krigens ofre 1940-45.

Bårehus i panelt bindingsverk. Hvitmalt.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1675, 1686, 1689, 1694, 1696, 1699, 1700, 1703, 1707-09, 1711, 1736, 1740, 1755, 1805, 1828. B.Svendsens ms.
  2. Statsarkivet, Hamar. Bispeark, pk. 73 (besikt. 1694-96), pk. 74(1700-01, 1703, 1711).
  3. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1618- 1631, 1651, 1663, 1665 (besikt.), 1685.
  4. Kirkedep. visitasberetninger prot. l (1821), prot. 5 (1836).Journalsager A 1838.
  5. Arkivalia 1854, 1903.
  6. Diverse. Kallsbok for Nes (sogneprestens arkiv, Nes). Kiercke Prot. for Flaa Anex 1816—1911 (Nes kommunearkiv).
  7. Anders Bugge, Ms om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. PNR, s. 24 (1327-28) «ecclesia de Flors».
  2. DN IX, 295 (1445), «Flodha sokn i Hadinga dall».
  3. DN XV, 125 (1499?) Flå sogn og prestegård.
  4. JNV, s. 352, «Flaasogn».
  5. Lars Hess Bing, Kongeriget Norges Beskrivelse, Kbh. 1796, s. 153.
  6. Ivar Wiel, «Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogden», Top.Journ. XXXI, 1802-05, s. 168.
  7. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger, Kra 1862—66, s. 151-52.
  8. N. Nicolaysen, Norske bygninger fra fortiden, rekke 3, Kra. 1877—80.
  9. L. Dietrichson, Norges kirkebygninger i middelalderen og nutiden. Kra. 1888.
  10. L. Dietrichson, De norske stavkirker. Kra 1892.
  11. A. Bugge og T. Kielland, «Alterskrud og messeklær i Norge», Norsk Folkemuseum Særudst. X Paramenter, Kra 1919.
  12. Hans Hegna, Flaa Hallingdal 1920, Kra 1921.
  13. T. Myhre, Hallingdalens historie. I—IV, Drammen 1928—34 (I, s. 306 ff; IV, s. 370 ff).
  14. Buskeruds Blad, 22.11.1948.
  15. Fremtiden, 16.7.1949.
  16. NIYR II, 1951, s. 109.
  17. Hans Holst, «Numismatiske kirkefunn i Norge», Nordisk Numismatisk årsskrift 1955. - Flå kirke 50 år, 1905-1955.
  18. Hallingdølen, Ål, 20.9.1958.
  19. Nes kirke 1862-1962, Ål 1962.
  20. Roar Hauglid, Norske stavkirker. Dekor og utstyr, Oslo 1973, reg.s. 455.
  21. Einar Hanserud, «Kirkebygging og kirkeriving i Flå og Nes», Dataminne, 1973, s. 29-32.
  22. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660-1820, Drammen 1974.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Stavkirken. J. Flintoe, blyanttegning 1819. Kirken sett fra nord-vest.
  2. J. Flintoe, gouache, 1819. Kirken sett fra nordvest.
  3. G. A. Bull 1855. Måleskisser, l blad. - G. A. Bull. Opptegning av måleskisser, l blad.
  4. Ole Øvergaard 1945. Oppmåling av portal, l bl.
  5. Ole Øvergaard 1945. Opptegning av Bulls måleskisse, isometrisk perspektiv, 2 blad.
  6. Håkon Christie 1975. Opptegning av Bulls måleskisser, 4 blad.
  7. Håkon Christie 1963—75. Oppmåling av portal og smijern, 4 blad.
  8. Håkon Christie 1975. Rekonstruksjonstegninger, isometriske tegninger, 9 blad.
  9. Kirken fra 1858. Chr. H. Grosch 1854. Utkast til ny kirke, 5 blad.