Norderhov kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Norderhov kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneRingerike kommune
ProstiRingerike
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.131312,10.269976
FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
Kirke-id060500101
Soknekatalognr06090302
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


«Nordrehougs Kirke med de trende underliggende annexer, Houg, Lunder og Wiger» ble kjøpt av sogneprest Daniel Ramus 1722. Etter hans død 1727 var hans mor Anna Colbiørnsdatter kirkeeier. Ved hennes død 1736 gikk kirkene over til hennes datterdatter Anna Larsdatter Ramus, gift med kaptein Christian Petersen, som solgte kirken til almuen 1739.

Kirken ligger sentralt i det gamle jordbruksområdet ca. 3 km vest for Steinsfjorden og ca. 3 km sydøst for Hønefoss. Terrenget på kirkegården faller mot syd. Riksveien går nå ca. 200 m øst for kirken, men den gamle kongevei går langs vestsiden av kirkegården. På veiens vestside ligger den gamle prestegård, som nå er museum. Eldre avbildninger viser at kornmagasinet og telthuset også sto på veiens vestside litt syd for prestegården. I 1717 nevnes at den gamle, råtne tiendebod ble erstattet med en ny, som ble laftet opp av tømmer og tekket med torv på never. Døren ble forsynt med lås. Kirkegården er omgitt av stenmur og har overbygget port mot syd og mot vest i kirkens lengdeakse. På nordre del av kirkegården står et gravkapell, som ble oppført 1967 til erstatning for det eldre fra 1912.

Innhold

Bygningen

Kirkens eldste deler er skipet og vesttårnet, som er oppført av natursten. Tårnet har vestportal og skipet syd- og vestportal preget av romanske stilformer. Opprinnelig hadde kirken et forholdsvis kort kor med apsis. Disse bygningsledd ble revet 1881 — 82, da kirken ble utvidet mot øst. Den nye østre del av skipet fikk tverrarmer mot nord og syd, og det nye kor fikk apsis. De nye bygningsledd ble oppført av tegl, under ledelse av byggmester Svend Bakke fra Lier og etter planer utarbeidet av arkitekt N.S.D. Eckhoff. I 1954—57 ble kirken restaurert under ledelse av arkitekt Finn Bryn. Murene har brannskader, og ved arbeidene i 1880-årene og 1950-årene ble det funnet spor etter at kirken har vært brannherjet. Siden kirkeregnskapene ikke har opplysninger om brann og kirken har inventar og tårnets treverk innskrifter fra slutten av 1500-årene, må brannen ha herjet tidligere.

Planene til ombyggingen av kirken 1881—82 ble behandlet av en rekke instanser, og behandlingen forteller noe om deres vurdering av kirker. Arkitekt Henrik Nissen hadde utarbeidet et forslag til utvidelse av kirken mot vest. Dette ville omfatte riving av vesttårnet og ble forkastet av formannskapet. Arkitekt Eckhoff hadde fremlagt to forslag. Det ene gikk ut på å bevare hele det romanske kirkebygg og bare forandre innredningen. Dette forslag hadde fått tilslutning fra et flertall i formannskapet. Departementet hadde imidlertid påpekt at det ikke tilfredsstillet lovens fordringer til sitteplasser og hadde anbefalt utvidelses-alternativet, dersom Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring kunne gå med på en såvidt omfattende ombygging. I Fortidsminnesmerkeforeningens uttalelse av 20. september 1880 heter det: «Norderhovs Kirke hidrører antagelig omtrent fra Midten af det 12te Hundreaar og har opprinnelig vistnok, ligsom nu, været meget simpel, uden Profiler eller andre arkitektoniske Detaljer. Den har derhos i nyere Tid undergaaet flere Forandringer navnlig derved, at den har faaet et meget høyere og anderledes formet Spir, end den fra først af kan have havt, samt at Kirkens Lysaabninger i større eller mindre Grad ere omdannede. I arkæologisk Henseende er saaledes den Interesse, som Bygningen nu frembyder, mestendels kun knyttet til dens Grundform og de gamle Murmasser. Men heller ikke disse Dele kunne efter Direktionens Formening tillægges saa stor Betydning, at derfor bør reises nogen væsentlig Hindring mod en saadan Forandring af Bygningen, som maatte ansees nødvendig for at faa tilvejebragt et hensiktsmæssigt Kirkerum med det tilstrækkelige Antal Siddepladse . . .». Denne uttalelse førte til at formannskapet gikk inn for utvidelsesalternativet og at departementet ga sitt samtykke. Riving av det gamle kor ble satt i verk april 1881, og et år senere, 24/4 1882 ble «Norderhovs ombyggede hovedkirke» innviet.

Murer

Kirken ble oppmålt av arkitekt Chr. Christie 1865, da bygningen i hovedtrekkene hadde sin opprinnelige form. Christies måleskisse og hans opptegning av den gir kirkens grunnplan samt skjema av korbuen og skipets vestportal og detalj av en av vestportalens søyler. Kor med apsis samt skipets østmur ble revet 1881, men kirkens øvrige gamle murer er bevart. En stor del hugne kalkstenskvadre fra de revne kirkemurer er anvendt i kirke gårdsmurens sydvestre del. Tilsammen svarer de til 10—15 m2 murflate, og de fleste har krum overflate, som viser at de har hørt hjemme i apsidens utvendige murliv. Enkelte har konkav krumning og tyder på at apsismurens innside også har vært murt av kvadre. De nye bygningsledd, som ble oppført av tegl 1881—82, hviler på sokkel av huggen kalksten, som nok også har tilhørt de revne deler av kirken. Det later til at kor og apsis for en stor del har hatt murverk av hugne kvadre.

De bevarte murer av skip og vesttårn ble renhugget for puss utvendig ved restaureringen 1954—57. Derpå ble murene slemmet, slik at murverket er synlig. Murene har hjørner murt av hugne kvadre, og portalene har kvaderinnfatning. For øvrig består murverket av bruddsten. For det meste er det sandsten i lange og lave formater, men det er også anvendt en del kalksten, som gjerne er høyere og kortere. Som hjørnesten i skipets sydvesthjørne er det anvendt en sandsten som er 18 cm. høy. Den har 375 cm synlig lengde i sydmuren og 65 cm i vestmuren. Noe høyere oppe har sydmuren en 310 cm lang og 47 cm høy sten. Skipets sydmur og søndre del av vestmuren har en meget presis murt vannrett sokkel av sandsten og kalksten med 14 cm rettvinklet fremsprang. Det er mulig at skipets nordmur har sokkel i samme nivå, men her dekkes murene av det høyere terreng. Murverket i skipet er omhyggelig utført og utnytter stenmaterialets muligheter. Stenene har for det meste rette og glatte bruddflater som gir murene jevnt liv. Murene står i lodd i full høyde og har rettlinjede flukter. Stenene er murt på ligg og utgjør forholdsvis lave skift. Hjørnenes og portalinnfatningenes kvadre korresponderer med skiftegangen i bruddstensmurverket. Stort sett har murverket gjennomgående skiftegang, men det opptrer adskillige sprang i skiftegangen fordi stenene har ulik høyde.

Tårnet er oppført av samme slags stenmateriale som skipet, og murverket har samme karakter. Gjennomgående skiftegang er mer konsekvent gjennomført, og ståfuger i flere skift over hverandre er ikke så vanlig. Det er ikke godt forband i hjørnene, men likevel tilstrekkelig til å vise at skip og tårn er oppført samtidig. Tårnets murverk har samme karakter helt opp til murkronen ca. 3 m over skipets møne og tyder på at tårnmurene er opprinnelige i hele sin høyde.

Tårnet har en vindeltrapp i nordvestre hjørne. Den har inngang fra tårnfoten og munner ut i tårnets annen etasje. Trappen har spindel med 15 cm diam. og dreier mot venstre én omdreining fra gulvet i tårnfoten til gulvet i tårnets annen etasje. Trappetrinn og spindel er hugget ut av samme sten, slik at hver trappesten samtidig utgjør ett skift i spindelen. Et lite vindu i tårnets vestmur gir lys til trappen. Fordi trappen har ca. 130 cm diam., mens tårnmurene ikke er mer enn ca. 150 cm tykke, har tårnet fått et utlegg på innsiden i nordvesthjørnet i hele trappens høyde. Utlegget bygger seg frem i tårnet med en skrå murflate. I denne skråmuren sitter døren fra tårnfoten til trappen og døren fra trappen til tårnets annen etasje. Begge døråpninger har vannrett helleoverdekning, og den øverste hellen danner samtidig øvre avslutning av utlegget.

Kor og apsis, som ble revet 1881, har som nevnt hatt adskillige hugne kvadre i utvendig murverk, og apsiden må også ha hatt noe kvadermurverk innvendig. Koret har vært ca. 4,50 m langt og ca. 6,20 m bredt innvendig, og apsidens innvendige radius har vært ca. 1,90 m. Avbildninger fra 1800-årene viser at korets sydmur har hatt en støttepillar i full høyde i østre hjørne. Østmuren i koret har hatt en ca. 4,3 m bred åpning med resess inn mot apsiden. Resessen har sittet ca. 1,30 m inne i åpningen og har gitt denne en ca. 60 cm innsnevring mot apsis. Apsidens krumme murer har utgjort noe mer enn en halvsylinder, slik at planen har hatt den karakteristiske hesteskoform. Apsismuren har vært ca. 5,20 m høy og har innvendig vært avsluttet med et vederlagsprofil under kuppelhvelvet. Vederlagsprofilet har fortsatt ut i apsisåpningen, hvor det har dannet vederlag for dennes rundbue. Videre har profilet vært forkrøppet frem på vestsiden av korets østmur og har fortsatt inn i korets østhjørner. Apsisbuen har hatt en ca. 30 x 30 cm resess i vestsiden. Resessen har fortsatt ca. 60 cm ned under vederlaget, hvor den har vært avsluttet med en skråflate.

I apsisåpningens nordside har det vært en smal døråpning inn til et lite rom i muren i korets nordøstre hjørne. Rommet har vært henimot l m bredt og har gått ca. l,5 m inn i muren mot nord. I nordre del av rommets østmur har det vært en liten lysåpning som har munnet ut på korets østmur like nord for apsis. For at korets østmur skulle få stor nok tykkelse til å gi plass til rommet, har den hatt et ca. 45 cm stort utlegg på innsiden. Utlegget har vært avsluttet ca. 3,30 m over gulvet. Rommet kan også ha vært årsak til at resessen i apsisåpningens vestside er blitt avsluttet like under vederlaget. Det kan være dette som det siktes til 1732 når det nevnes «Et Skab i Muren i Choret». Når det videre heter «Et Dito ved siiden af Prædikkestolen med nogle uduelige Bøgger udj», kan det tyde på at det har vært et lignende rom i skipets sydøsthjørne.

Murene i koret og østre del av skipet og tverrarmene ble oppført av tegl 1881—82. De står som nevnt på sokkel som for en stor del består av hugne kvadre fra revne deler av kirken. De gamle murer i vestre del av skipet ble samtidig forhøyet med en ca. l m høy teglmur, som den nye takstolen ble satt på. Murene ble pusset og fikk profilert gesims som kraget ut i flere skift. Gavlene ble murt høyere enn takene og ble avsluttet med sinktekkede fordakninger. Hver av tverrarmenes gavler fikk en stor blending som oventil ble avsluttet med trappefris. Året etter at kirken var tatt i bruk, viste det seg at takstolen hadde sprengt ut partier av de forhøyede teglmurte langmurene. De ble revet ved restaureringen 1954—57. Samtidig ble tverrarmenes murer laget betydelig lavere. De var tidligere like høye som skipets murer, men nå ble de ca. 4 m lavere. Samtidig ble korets murer senket ca. 2 m i forhold til skipets og har nå samme høyde som apsidens murer.

Muråpningene i korets og østre del av skipets revne murer gir Chr. Christies måleskisse fra 1865 et visst bilde av. Den gir dessuten opplysninger om et lite rom i muren i korets nordøstre hjørne, men tar ikke med det skap ved siden av prekestolen som omtales 1732. Det omtalte skap kan ha vært et repositorium eller en nisje for et sidealter i skipets østmur syd for koråpningen.

Apsisåpningen (se foran under murverk) med sin rundbue båret av profilert vederlag og med resess mot koret har etter alt å dømme skrevet seg fra kirkens oppførelsestid. Koråpningens likhet med apsisåpningen kan tyde på at den også har vært opprinnelig. Den har hatt omtrent samme bredde som apsisåpningen og har i likhet med den hatt resess med ca. 30 x 30 cm sider mot vest. Deres høyde og detaljutforming er ukjent.

Korets sydportal har antagelig også hatt sin opprinnelige form da Chr. Christie tegnet dens grunnplan 1865. Ifølge planen har portalen hatt et ca. 25 cm bredt anslag som har vært trukket ca. 25 cm tilbake fra ytre murliv. Portalen har altså hatt resess utvendig. Bredden utvendig oppgis til ca. l m, bredden i anslaget ca. 60 cm. Døren er ikke tegnet inn, men opprinnelig må den ha sittet på innsiden av anslaget. Den hadde beslag som ble reparert 1814. I 1824 ble «den lille Dør i Choret» satt i stand samtidig med at kirkens øvrige dører ble fornyet. Kirken er antagelig ved denne anledning blitt utstyrt med utadslående dører overensstemmende kgl. forordning. På avbildninger og fotos av kirken, før koret ble revet, har korets sydportal rundbuet overdekning. Dens høyde og detaljutforming er ukjent.

Skipets sydportal er oppført av huggen kalksten som en kvalitetspreget romansk portal med rundbuet overdekning. Portalens bredde utvendig og innvendig er 1,80 m. Den har utvendig resess og inntrukket anslag. Resessen er 29 cm dyp, og det 28 cm brede anslaget er trukket ca. 25 cm inn fra portalsidene både utvendig og innvendig, slik at portalen er ca. 1,30 m bred i lysmål. Portalsidene hviler på murens sokkel som danner portalens bunn utvendig. I utvendig resess er det lagt inn en bunnhelle av sandsten, og innvendig dannes bunnen nå av teglflis i nivå med gulvet i skipet. Portalsidene er 218 cm høye utvendig og avsluttes oventil med en vederlagssten under rundbuen. Vederlagsstenen krager 2,5 cm frem fra murlivet og har et knapt profil med hulkil over vulst. Den profilerte vederlagssten er forkrøppet inn i resessen og frem over anslaget Den har fortsatt til dets innside, men er noe forhugget i anslaget. De innvendige portalsider er 3 m høye og går over i buen uten markert vederlag. Portalsidenes hugne sten korresponderer stort sett med murverkets skiftegang og går inn i skiftene med varierende lengder. Buestenene har derimot ens høyde og avsluttes mot murverket etter et sirkelslag. På innsiden av anslaget har østre portalside et dypt bomhull, mens vestsidens bomhull er ca. 18 cm dypt. Bomhullene viser at døren opprinnelig har slått inn. Innsiden av begge anslag har to stabler og tyder på at portalen en tid har hatt tofløyet innadslående dør. På avbildninger og fotos fra tiden før ombyggingen 1881—82 har portalen rektangulær dør med glassruter i døren og overlys i buefeltet over døren. I 1702 laget glassmesteren «... it nyt Vindue over den store Kirche Dør . . .». På dette tidspunkt sto det et våpenhus foran sydportalen, så det er helst en av de andre portalene det siktes til. Portalen ble gjenmurt 1881 og åpnet ved restaureringen 1954—57. Den fikk da en jernbeslått blinddør som sitter i anslaget.

Skipets vestportal er i likhet med sydportalen oppført av huggen kalksten som en kvalitetspreget romansk portal med rundbuet overdekning, men den er noe anderledes utformet. Den har et ca. 28 cm bredt inntrukket anslag som sitter midt i muren 65 cm fra utsiden og innsiden. Utvendig er portalen ca. 2,50 m bred, innvendig ca. 2 m bred, men bredden i anslaget er ca. 1,50 m. I resessen på utsiden av anslaget står en søyle som hviler på en firkantet plint. Bunnen i portalen dannes av kirkens gulv, som består av stenheller i tårnfoten og teglflis i skipet. Begge plinter er kvadratiske i plan ca. 27 x 27 cm, men nordre går opp ca. 6 cm høyere over gulvet enn søndre. Plintene bærer baser, som er tilnærmet sylindriske, 14—15 cm høye, og binder inn i portalsidens murverk. Oventil har basene et knapt profil med vulst over kantet hulkil og ender med ansats for søyle med tverrmål ca. 22 cm. Søylekapitélene binder også inn i murverket, men søyleskaftene står fritt. De har skader som er lappet ut med mørtel og er noe ujevne. Kapitelene er utformet som noe trykkede terningkapitéler; de har halsring og bærer abakus som danner vederlag for den rundbuen som hviler på søylen. Vederlagsstenene har tilnærmet samme profil som sydportalens og er forkrøppet frem over anslaget. Profilet er forhugget på anslaget, men har vært avsluttet i flukt med anslagets innside. De utvendige portalsider har vederlag i samme nivå som anslaget, 2,33 m over gulvet, men går over i buen uten markert vederlag. Det samme gjelder portalens innside, men her ligger vederlaget 3 m over gulvnivå. Buestenene har ens høyde og avsluttes mot murverket etter et sirkelslag. På innsiden av anslaget har søndre portalside et dypt bomhull, mens det tilsvarende i nordre portalside er ca. 40 cm dypt. Portalen har altså hatt innadslående dør, og i nordre anslags innside sitter en dørstabel tilbake. I 1824 fikk portalen antagelig utadslående dør. Den nåværende tofløyede utadslående dør ble satt inn 1954—57.

Tårnets vestportal har delvis de samme karaktertrekk som portalene i skipet, men den er enklere og innfatningsstenene ikke så fint hugget; de er for det meste tuktet. Den har anslag i utvendig murliv. Anslaget er 25 cm bredt, og portalen er ca. 1,50 m bred i anslaget. Innenfor anslaget er den ca. 1,90 cm bred. Portalsidene er utvendig 2,14 m høye, innvendig 2,76 m høye. Sidene går over i buen uten markert vederlag. Buestenene har noenlunde ens høyde og avsluttes etter en halvsirkel mot murverket. I 1702 ble det som nevnt satt inn «... it nyt Vindue over den store Kircke Dør . . .». Hvis det siktes til tårnets vestportal, har døren altså hatt overlys. I 1824 ble det betalt «... Helge Glasmester for l Vindue over Kirkedøren ... snedkeren Harald Dahl-eie for gjort 2de store Kirkedøre . . . Maleren Eriksen for malet over Kirkedøren Norges Vaaben, samt malet l Par dobbelte Dører ... Erik Meelgaard for en Laas til Kirkedøren med Messing Vrier . .. Beslag paa de nye Kirkedører, med det meget Arbeide, at indsætte Gangjern kroger i Muren .. .». Dette gjelder antagelig tårnets vestportal og forteller altså at den har hatt overlys over en malt tofløyet dør, som har vært utadslående. Den gamle døren ble tatt ut, og 1836 ble «. . . Den ældre Kirkedør tilligemed en Deel overflødige Materialer ...» forsøkt solgt. Ved ombyggingen 1881—82 fikk portalen ny tofløyet utadslående dør. Over portalen utvendig ble det murt opp en gavlformet fordakning etter mønster av de nye tverrarmers gavler. Lisenene på hver side av fordakningen gikk ned på to frisøyler, som flankerte portalen. Dette ble fjernet ved restaureringen 1954—57, og portalen fikk ny jernbeslått dør; den er tofløyet og utadslående.

Åpninger fra tårn til skip.Over vestportalen har skipets vestmur 3 opprinnelige åpninger som sitter over hverandre og gir forbindelse fra tårnets øvre etasje til skipet. Den nederste åpningen er stor som en av kirkens portaler og har noen av de samme karaktertrekk. Sidene og rundbuen er innfattet med huggen sten. Buestenene har ens høyde, og deres overside utgjør et sirkelslag mot murverket. Sidene går vinkelrett gjennom muren og har ikke anslag eller andre tegn på at åpningen har vært til å lukke. Oventil går sidene over i rundbuen uten markert vederlag. Åpningen er ca. 2,10 m bred og ca. 3,40 m høy til buetoppen. Bunnen ligger ca. 4,60 m over skipets gulv i flukt med gulvet i tårnets annen etasje. Det har altså vært åpen forbindelse mellom dette rom og skipet opprinnelig; nå dekkes den av orgelet.

Fra tårnets tredje etasje er det åpning til skipets loft. Innfatningsstenene er så sterkt forbrent og avskallet at det er vanskelig å avgjøre hvordan de har vært opprinnelig, men et par av de best bevarte har spor etter tilhugging. Åpningen, som er ca. 68 cm bred og ca. 174 cm høy, har vannrett helleoverdekning. Bunnen ligger ca. 9,60 m over kirkens gulv i nivå med gulvbjelkelaget i tårnets tredje etasje. Åpningen går vinkelrett gjennom muren uten anslag eller andre spor etter lukking.

Den øverste åpning fra tårn til skip har bunn ca. 13,60 m over kirkens gulv. Den er så sterkt brannskadet at stenbehandlingen ikke kan avgjøres. Åpningen går vinkelrett gjennom muren. Den avdekkes av vannrett helle og er ca. 1,30 m høy. Nedentil er bredden 53 cm. Sidene skrår noe mot hverandre oventil, og øverst er den 39 cm bred. I flukt med murens østside er det murt en ca. 75 cm høy nedfôring av tegl. Dette må være gjort 1881—82 i forbindelse med at taket ble senket så meget at åpningens øvre del ville vendt ut i det fri.

Vinduer

Opprinnelig har kirken antagelig hatt to sydvinduer i skipet og ett i koret, og apsiden har hatt ett østvindu. Alle disse vinduer er revet. I tårnet er det derimot bevart opprinnelige vinduer, ett sydvindu i tårnfoten og ett i vindeltrappen. Dessuten er antagelig det sirkulære vindu i øvre del av tårnets vestmur opprinnelig, og det samme er muligens tilfelle med de to lydglugger øverst i hver av tårnets 4 murer. I skip og kor ble vinduene etterhvert utvidet, og det ble også laget nye vinduer. Da kirken ble ombygget 1881—82, fikk både de nye deler og det gamle skipet nye vinduer. Disse ble forandret ved restaureringen 1954—57.

Vinduet i apsidens østside ble tegnet av arkitekt Chr. Christie 1865 og ble revet 1881. Det hadde rundbuet overdekning og smyg både utvendig og innvendig. Ifølge oppmålingen satt det ca. 1,75 m over gulvet i apsis og var ca. 80 cm bredt innvendig. Høyden innvendig fra bunn til buetopp var ca. 1,60 m. Form og plassering tvder på at dette vinduet var opprinnelig. I 1739 heter det: «. . . Bag alteret er et Vindue gandske I tue . . .».

Apsiden hadde også et sydvendt vindu som sees på enkelte gamle tegninger av kirken og Chr. Christies måleskisse. Det var et lite vindu med smyg som videt seg ut innover. Plasseringen tyder på at det ikke har vært opprinnelig. Det er muligens dette vindu som kalles «. . . det andet Vindue i Choret. . .» 1739.

Korets sydvindu, som sees på enkelte eldre avbildninger av kirken, er muligens identisk med «. . . Det 3die Vindue udi Choret . . .» som manglet et par ruter 1739. På xylografi av kirken i Illustreret Nyhedsblad 1807 er det gjengitt som et høyt og slankt rundbuet vindu med småruter.

Skipets to opprinnelige sydvinduer ble det funnet rester av da pussen på murens sydside ble hugget vekk ved restaureringen 1954—57. Et parti av østsiden av vestre og vestsiden av østre vindu ble funnet bevart i muren og inngår nå i nedre del av de to vinduer, som ble laget ved restaureringen. Avstanden mellom de to vinduene er ca. 4 m. De sitter symmetrisk om sydportalen, som sitter noenlunde midt på muren. De bevarte rester av de opprinnelige vindussider tyder på at de har hatt smyg både utover og innover og at de altså har hatt samme form som apsidens østvindu. I l 739 omtales «. . . Det store Vindue I Kirken, som er mellem Prædickestollen og Kirkedøren, reent casseret, og et nyt igien vil andskaffes ... Et lidet dito, hvor glasset er Reent ude . . .». Skipets østre sydvindu var altså utvidet den gang, mens det vestre kan ha hatt sin opprinnelige størrelse. I 1811 ble det laget to nye vinduskarmer og 5 nye vinduer, og 84 glassruter ble festet med kitt. Det ble brutt ut murverk for vinduer, hvilket tyder på at vinduer er blitt utvidet eller nye er anlagt. På xylografiet fra 1857 har det østre sydvindu i skipet en stor, rektangulær karm med 4x7 glassruter. Ved ombyggingen 1881—82 fikk skipet 3 store vinduer i nord og syd. Disse ble gjenmurt ved restaureringen, da skipet fikk to sydvinduer på de opprinneliges plass og ett vindu lengst vest i nordmuren.

De nye deler som ble oppført 1881—82, skipets østre del med tverrarmer, koret og apsis, fikk store rundbuede vinduer med støpejernsrammer. Ved restaureringen 1954—57 ble vinduene laget mindre og fikk vannrett overdekning og blyinnfattede ruter.

Tårnfotens sydvindu er opprinnelig og meget godt bevart. Det har rundbuet overdekning. smygen vider seg ut innover og bunnen er trappet av i 9 lave trinn. Utvendig er sidene murt av huggen sten, og rundbuen er hugget opp i den vannrette overligger. Vindussidens høyde er 39 cm utvendig og 109 cm innvendig. Åpningen er noe smalere oppe enn nede. Utvendig er den 12 cm bred nede og 2 cm smalere oppe, innvendig er bredden 107 cm nede mot 103 cm oppe. Bunnen er innvendig 198 cm over tårnfotens gulv, utvendig 208 cm over sokkelen.

Det lille vestvendte vindu i tårnets vindeltrapp har i hovedtrekkene samme form som tårnfotens sydvindu, men er enda mindre. Det er ca. 9 cm bredt og ca. 26 cm høyt utvendig. Tilsvarende mål innvendig er ca. 36 cm og ca. 50 cm. Den rundbuede overdekning er hugget opp i den vannrette overligger. Bunnen skrår ned innover og avsluttes med et ca. 12 cm høyt trinn ca. 15 cm fra innsiden.

Tårnets vestmur fikk 1881—82 et stort vindu som belyste tårnets annen etasje. Vinduet fikk samme form og utstyr som de andre nyanlagte vinduer og ble gjenmurt 1954—57. Murens øvre del har et sirkulært vindu som kan være opprinnelig. Det vider seg ut mot innsiden, hvor det har ca. 90 cm diameter. Åpningens øvre halvdel er murt av radiærtstillede, tuktede stener, hvis overside danner en halvsirkel mot murverket. Den nedre sirkulære halvdel av åpningen er derimot murt av vannrett liggende stener, som binder inn i murverket og er tiltuktet etter åpningens bueform.

De to lydgluggene i hver av de 4 tårnmurers øvre del kan være opprinnelige. De er murt opp av samme slags sten som murene for øvrig og er tilpasset murverkets skiftegang. Åpningen har rette sider som går noenlunde vinkelrett gjennom muren og overdekkes med rundbue. Bredden er ca. 70 cm og høyden til buetopp er ca. 2 m. Alle lydgluggene har falsk bue, idet overdekningsstenene består av liggere som krager inn over sidene og er tiltuktet i endeflatene etter buens sirkelslag.

Tak

Deler av kirketaket var spontekket og ble tjærebredd 1627. Det er mulig at takene hadde vært tekket med bly tidligere, for 1628 nevnes det at«... 8 Støckker gammell Taffleblye er taget aff Kirchetagett, och ligger nu Udj Kirchenn . . .». Kirken fikk nytt tak 1656 «. . . Ladet needtage det gamble Tag oc Sperrwercket offuer Kircken, Sanghuuset oc Coret, oc udj dez Sted igien Ladet giøre ny Spereverch oc Tag ... Forne Tage Ladet roedbræde, enter som Tagsteenen derpaa schall Legges icke saa hastig kunde bekommes . . . Ladet giøre 2de ny fløy spirer den ene satt paa Kierchen, den anden paa Sanghuuset, huortill Kom 4 pund Jern . . .» Det nye bordtak ble altså tjærebredd i påvente av at det kunne bli tekket med tegl. Skipet ble da også tegltekket, men kor og apsis ble tekket med bly, som kan ha vært brukt på kirkens tak tidligere. I 1701 heter det: «. . . Af Chorets eller Sanghuusets Tag oc dessen Rundeel var nesten alle Blye Kaaberne af faldne oc Bordene der under for Raadnede hvorfore i stædet er Klæd med nye bord .. . Der effter er de af faldne Blye Kaaber oc, saa viit de kunde tilstræcke, igien paalagde, det øvrige af Rundeelens Tag Er beklæd med Blick, hvor til blev Kiøbt oc forbrugt 100de arcker dubbelt blick . . .». Besiktigelsen 1739 nevner at «... Taget over alteret, som til deels er betæcket med Blye og deels med Blickplader, er got undtagen 3 Dobbelte Blick arck som fattes . . .». Bly- og blikktekkingen på kor og apsis ble antagelig beholdt ut i 1800-årene, men 1811 ble det anskaffet «... 100 Tagsteen af forskellig Facon til sanghustaget...» og 1834 ble det anskaffet «... 281 tagsteen til det runde Tag . . .».

Ved ombyggingen 1881—82 ble kirkens gamle tak revet og det ble laget nye tak over skip med tverrarmer, kor og apsis. De nye tak fikk lavere reisning enn de tidligere ved at skipets møne ble senket, foruten at de gamle langmurer fikk en ca. l m høy påmuring av tegl under raften. Alle tak ble tekket med skifer. Allerede 1883 viste det seg at det hadde oppstått signing i taket med den følge at teglmurene var sprengt ut. Ved restaureringen 1954—57 ble alle tak tatt ned. Skipets nye tak fikk opprinnelig reisning tilbake ved at langmurenes teglpåmuring ble fjernet og mønet ble hevet. Tverrarmenes tak, som før hadde hatt samme raft- og mønehøyde som skipet, ble nå senket ca. 4 m og fikk samme reisning som skipet. Begrunnelsen for å lage tverrarmene lavere var å gi kirken tilbake preget av langkirke. Alle tak ble tekket med rød teglsten, bortsett fra apsis, som er kobbertekket.

Tårnhjelm

Tårnets opprinnelige avdekning er ikke kjent. Et bjelkelag bestående av 4 kraftige øst-vestgående bjelker er innmurt i tårnmurene ca. 25 cm under murkronen. De har ingen funksjon i den nåværende hjelms konstruksjon, men kan skrive seg fra en eldre. Den ene bjelken har innskåret årstall 1581. Like under dette bjelkelag, i nivå med lydgluggene, sitter klokkestolen, som er oppført av lignende firhugne bjelker. Klokkestolen består av et øvre bjelkelag av 4 bjelker som danner opplegg for klokkeakslene. Øvre bjelkelag understøttes av korte stolper fra et nedre bjelkelag, som har opplegg i muren i nivå med gluggenes bunn. I en av de nedre bjelkene er følgende innskrift innskåret: ANNO 1622 CHRISTO(PHER) MASSØN VOR MESTER FOR DETE TOREN. Initialene CMS og årstallet 1622 er innskåret i fotenden av tårnhjelmens mast og godtgjør at hjelmen er reist av den kjente tårnbygger Christopher Madsen fra Lørenskog.

Tårnhjelmen er åttekantet og ca. 22 m høy. Over tårnmurene har hjelmens nedre del en utladning som opprinnelig hadde tregesims og bar et lite tretårn over hvert av tårnets hjørner. Ved ombyggingen 1881—82 ble tregesimsen og småtårnene fjernet, og det ble murt opp ny gesims og nye firkantede småtårn av tegl. Tidligere hadde hjelmen og småtårnene liggende, tjæret kledning, men ble nå tekket med plater.

Tårnhjelmens fundament består av en stjerne av kraftige, firhugne bjelker som er lagt opp på en bjelkekrans på tårnmurenes krone. Stjernen bærer den kraftige, firhugne midtmast eller konge, som danner hjelmkonstruksjonens kjerne. Kongen støttes i toppen av de 8 gratsperrer som hviler på stjernens 8 armer. Både gratsperrer og konge er avstivet med skråstrevere fra stjernen og er dessuten avstivet innbyrdes.

Byggingen av tårnhjelmen 1622 er ikke kommet med i kirkeregnskapene, som først er bevart fra 1627. Da meddeles det imidlertid at tårnet er tjæret med 18 tønner tjære, men at andre nødvendige arbeider i kirken må utestå, fordi man i de foregående år «... haffuer bekostet mere paa Kirchenn . . . ennd Indteckterne Kunde tillstræcke . . .». Tårnbyggingen 1622 har antagelig krevet alle kirkens penger. I 1693 foretok den kjente tømmermann og tårnbygger Olle Iversen Heimen fra Hadeland en utbedring av tårnhjelmen. Dens fundament ble forankret til tårnmuren med ankerbjelker og knær. Bordkledningen på hjelmen og de 4 småtårn ble utbedret, og hjelmen fikk ny utkragning over tårnmurene «... De 4re udskud Bielcher under Torne Koben som vare foraadnede oc for Korte, ere udtagne oc 8te nye Bielcher igien indsadt, som naar een alen ud over Muuren, paa det at Regen ej udj Muuren skulle indfalde . ..». I en innskriftsrull, som ble lagt inn i tårnspirets kobberkule 1723 av daværende kirkeeier, sogneprest Daniel Ramus, opplyser han at han «. . . udi dette Aar 1723 Kirken repareret hafver og taarnet af nye opbygget udi samme Aar ved Taarnebygeren Nils Olsen Houg .. .». Det er uklart hva disse arbeider har omfattet. Tårnhjelmens gamle konstruksjon synes å være i behold, så det er mulig at det dreier seg om en omfattende reparasjon av konstruksjon og kledning. Bordbekledningen ble jevnlig reparert og tjærebredd. Ved et slikt reparasjonsarbeide 1834 fant tårnbyggeren Poul Trillerud sogneprest Ramus’ skrivelse i tårnkulen «... Denne skrivelse var forfattet paa grovt Papiir og meget vel conserveret. Den blev atter indsluttet i Futteralet og indlagt i Kuglen. Paa Spiret findes indhugget følgende Bogstaver og Aarstal: paa østre side HCHSP, paa dend Vestre Side: 1622 . . .». Initialene står antagelig for daværende sogneprest Christen Hermandsøn. Ved ombyggingsarbeidene 1881—82 ble gesimsen og de 4 småtårn fornyet av tegl, hjelmen fikk platetekning og nytt spir med kule og kors. Dette utseende beholdt tårnet ved restaureringen 1954—57, da hjelmen og småtårnene ble kobbertekket.

Våpenhus

Foran skipets sydportal sto et murt våpenhus som var seget ut fra kirkemuren og i dårlig forfatning 1686.1 1693 heter det «. . . Kirckens waabenhuus, eller det Grund Muurede udskuur for dend syndre Kirckedøer som fra Kircken var udslet oc Refnet, saa det stod paa Fald, er nedtaget oc it igien af nye op Muuret, sampt inden oc uden Kalcket oc hvidtnet. . .». Dette nye våpenhus ble oppført av «Muurmester Ambiørn Hansøn». Ved besiktigelsen av kirken 1739 ble det pekt på at «... Vaabenhuuset paa den Søndre Side er udslet fra Kirkemuuren, og samme at sætte I Stand tilligemed at legge himling udi samme for at hindre Sneefog og deslige . . .». I R.C. Smiths reisebeskrivelse fra 1838 heter det at våpenhuset er enkelt. Ikke lenge etter må det være revet, for det forekommer ikke på avbildningene av kirken fra 1800-årene.

Sakristi

Sakristi omtales første gang 1697 i forbindelse med at dets tegltak ble reparert og at det ble innredet skriftestol i sakristiet. I 1739 meddeles at gravkammeret under sakristiet var innrettet av Jonas Ramus. Gravkammeret er bevart under gulvet i skipets nordre tverrarm og viser at sakristiet har stått på nordsiden av det opprinnelige kor. Avbildninger av kirken fra 1800-årene viser at sakristiet sto helt til kirken ble ombygget 1881—82. Det var nesten like bredt som koret var langt og hadde sadeltak med møne like under korets raft, vindu mot nord og øst og dør til koret. Sakristiet ble revet 1881 og på hver side av det nye kor ble det reist et teglmurt lite sakristi med pulttak og østinngang. Disse ble revet 1954—57, og et nytt og større sakristi ble reist inntil korets nordside. Det har lavt, kobbertekket pulttak ut fra korets nordmur, to rom med vindu mot nord og felles forgang med dør til koret og østdør ut til kirkegården.

Himling

Det er uklart om kirken har hatt vannrett himling før 1656, men den takstol som da ble lagt opp har åpenbart hatt vannrette loftsbjelker som har båret himlingen. I 1718 meddeles nemlig at «... Lofftet eller Himlingen under Choret i Nordrehougs Kircke formedelst een deel Bielcker foraadnelse, var gandske nedsien, hængende løes og faldefærdig, for samme igien effter Sognepræstens Begiering at opschrue, Bordene at omlegge, dernest fæste og fast slage med spiiger ogJernKroger . . .». Fra sitt besøk i kirken 1823 nevner L. D. Klüwer at kirken har «... et maadelig malet Bord tag omtrent (fra Smagen af at skjønne) fra midten af det 17de aarhundrede . . .». Da kirken ble ombygget 1881—82 fikk den profilert bordhimling lagt over takstolens undersperrer. Ved restaureringen 1954—57 ble den gamle takstol revet og murene i tverrarmene og koret laget lavere. Tidligere hadde tverrarmer og kor åpnet seg i full bredde mot skipet, men åpningene ble nå innsnevret med en murt vange som bærer en rundbue og tverrarmer og kor fikk pussede tønnehvelv av betong. Skipet fikk vannrett bordhimling lagt ut over 16 langsgående bjelker som hviler på 6 tverrgående dragere.

Gulv

Kirken hadde tregulv som ble reparert flere ganger i 1600-årene. Korgulvet ble omlagt 1684: «. . . Ladet optage den fremmerste part af Gulfuet udj sanghuuset som af Alder var gandscke foraadnet, og igjen lagt Nytt Gulf i steden af 10 Nye Høflede og pløiede Bord . . .». Likevel heter det ved besiktigelsen 1718 at «... Gulvet I Sanghuuset er gandske sunket, at det er lavere end Kirkegulvet, der paa Quindfolksiden er ganske forraadnet. . .». Besiktigelsen 1739 påpeker: «. . . Dereffter blef Gulvet udi Kirken effterseet, saavel under Stolene paa begge sidder, som Langs op effter Kirke Gulvet, hvilcket for sin Sletheds skyld, blef Casseret, og vil til samme igien at legge af nyt under stodene paa begge sidder, medgaar I det Ringeste 20 tylter gode bord à 3 ort tylten, og til Gulvet mellem stolene I Kirkegangen, vil omtrent 6 tylter planker . . . Til GulvLunder under Gulvet som ere Foraadnet vil behøves 3 tylter gode Bielker 15 allen Lange tylten à 3 Rd. For Bordene at nedlegge udi gulvet samt høvle . . .». Ved ombyggingen av kirken 1881—82 fikk kirken nye plankegulv som ble fjernet ved restaureringen, da gulvene ble lagt av røde teglfliser.

Runeinnskrifter

Iflg. L. D. Klüwers opptegnelser (1823, avskrift ved W. F. K. Christie) var det en runeinnskrift på en sten i korets sydmur. Innskriften er tolket som «Sigurder (?) ristit (?) Runir dissi». (Kfr. NIYR, bd. 2, s. 6.) Videre var det en gravsten med runer på kirkegården. (Se nedenfor under kirkegård og gravminner.)

En av klokkestolens bjelker i tårnet har runeinnskrift som ifølge Aslak Liestøl skal leses «Thandberg» (meddelt i brev fra Liestøl til redaksjonen 6/2-83).

Stenskulptur

Kvader, 50 x 32 cm med uthugget likearmet kors. Armene er bredest i enden og har to tverrstreker. Korset omgis av innrisset sirkel, diam. 14 cm. Relieffets h. 2 mm.

Stenen ligger i kirkegårdsmurens sydvestre hjørne.

Diverse

Dørring (UO.C17799). Jern, formet som to drager som biter mot festet og har sammenslyngede haler. Dragehodene har snuterynker, store øyne og lange ører. Vingene har brede, skjelliknende tegninger øverst og langsgående fjær. Dragekroppene har en slags skjellinje markert etter ryggen. Utvendig diam. 18 cm.

Olavsspenning, jern. Festet til døren i tårnet. Diam. 8 cm.

Vindfløy fra omkring 1300. Utført av bronse eller kobber, forgylt, formet som skipsstavn med høyt løftet dragehode i spissen. Fløyen har dekorasjoner i gjennombrutt arbeid med ranke samt en grovt utformet fremstilling av St. Hallvard som holder møllesten og pilebunt. Dragehodet har lange ører som ligger bakover. På forsiden er det regelmessig plasserte hull som kan ha tjent til opphenging av løv. Ellers har platen diverse nagler og hull for nagler. Dessuten er det på den ene siden ved stangen nagler med små platerester under. Dette tyder på at platen har vært belagt med andre plater på begge sider og at disse har hatt utsmykning. (Sml. Høyjordfløyen). H. 51 cm, l. 43,8 cm.

Fløyen var satt opp på «Munkestuen» på Norderhov prestegård, men har trolig sittet på kirken opprinnelig.

Myntfunn. I forbindelse med at man i 1740 tok opp en grav på kirkegården, like ved nordmuren, fant man ca. 20 av Frederik I’s sølvmynter. Iflg. Ivar Wiel var det to typer. Den ene hadde tekst: «Fridericus Dei Grat. Rex. Norv.» og på reversen: «Moneta nova Ansloensis 1528.» Den andre hadde tekst: «Frideric. Dei Gra. R. Norv. 1530» og på reversen: «Mon. No. Bergen.»

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret. Benker langs korets syd- og nordmur. Prekestol på sydsiden i krysset, med oppgang fra koret. Galleri med orgel i vest.

Interiøret, som nå er preget av restaureringen i 1950-årene, har undergått mange forandringer i tidens løp. En besiktigelse i 1739 gjør rede for benkeplasseringen, med 12 stoler på sydsiden og 15 stoler på nordsiden. Videre omtales et galleri i vest samt orgel. Sakristiet var innredet med skriftestol i 1697. Tidligere sto skriftestolen i koret. Fra 1838 er det en omfattende beskrivelse ved engelskmannen R. C. Smith. Han forteller bl.a. at det da var sammenhengende galleri i to høyder rundt skipets vegger. Han omtaler prekestolen på sydsiden, men nevner dessuten en utskåret prekestol med dør og himling som sto i et «avsperret rom foran koret». Her sto også en stor, lukket kirkebenk, antagelig for dåpsfolket. Interiøret var vakkert malt. Himlingen var malt med «diamantmønster» i gult og hvitt, heter det videre.

Interiøret ble gjennomgripende forandret i 1881—82 etter planer av arkitekt N.S.D. Eckhoff. Alterring, døpefont, prekestol, benker og galleri ble fornyet, altertavlen ble forandret.

Ved restaureringen i 1950-årene, ledet av arkitekt Finn Bryn, ble altertavlen ført tilbake til sitt opprinnelige utseende, den gamle døpefonten ble satt på plass igjen, prekestolen fra 1582 ble restaurert og satt opp, benker og galleri ble fornyet.

Farver

I følge Klüwer hadde kirken et «maadeligt malet Bordtag». Denne maling ble ant. overmalt i 1823 da kirken ble «Ziret med nye Maling og forgyldning» av maleren Jørgen Erichsen. I følge R. C. Smith hadde himlingen diamantmønster i gult og hvitt og dette må være utført av Jørgen Erichsen. Videre malte Jørgen Erichsen «Norges våpen» over kirkedøren. I 1834 ble sakristiets tak malt av Jørgen Bjørnstad og i 1852 utførte N. Hansen maleriarbeid i koret.

I 1910—12 ble interiøret malt med gule murer i skipet og lyseblå i koret. Skipets murer ble dekorert i brystningshøyde med oldkristne ranke- og fuglemotiver. Likeledes ble feltet over korbuen mot skipet og pillaren nord for korbuen dekorert. Arbeidet ble utført av frøken Thora Færden.

Ved restaureringen i 1950-årene ble murene malt i hvitt. Himlingen fikk gule bord, langsgående bjelker i grønt, tverrgående bjelker i dodenkop.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Mariaalter† nevnes 1361. (DN).

Alter fra 1956, murt av store kvadre. Alterplaten er av marmor og skal ha tilhørt det middelalderske alter som ble tatt ned i 1881. Hulkil langs forsiden og sidene. Platen har vært brukt som dørhelle og et hjørne er blitt avslått. Ved restaureringen ble platen tilpasset det nye alter. L. 229,5 cm, br. 99,5 cm, h. 15 cm, h. over hulkilen 6,5 cm.

Altertavle

Altertavle, barokk. Ant. skåret av Johannes Larsen Skråstad fra Vang. Bilthuggerarbeid med kraftig postament, to etasjer med søylestillinger og vinger samt bekroning.

Postamentets midtfelt har liggende, oval medaljong i glatt rammefelt. De fremspringende sidefeltene har maske og bruskverk. Storfeltet har korsfestelsesgruppe oppsatt mot ny plate og rammelist med tungemotiv. Sidefeltene har flatskåret brusk- og rankeverk samt nisje med skjellformet topp og konsoll med blomst. I nisjene står Moses til venstre og Aron til høyre. Søylene har kapiteler med brusk- og bladmotiver, glatte skaft og prydbelte med påslåtte bosser. Vingene er gjennombrutte med brusk- og bladverk og har apostler i portalformet ramme, til venstre Johannes med kalk, til høyre apostel uten attributt (malt innskrift angir Mathias). Frisen over storfeltet har symmetrisk bladverk med bruskformer samt maskekonsoller og englehoder. Kronlisten har symmetrisk tungebord med midtrosett i hvert felt.

Overetasjen har stort fyllingsfelt omgitt av eggstavlist. Sidefeltene har nisje innrammet av bladfliker og bekroning med blader og brusk. I nisjene står apostler, den venstre holder bok og er angitt som Simon. Den høyre, som mangler attributt, er angitt som Bartolomeus. Søylene har glatte skaft med brusk- og bladverkskapitéler. På dekklisten, foran søylene, står fra venstre Philippus med lanse, Andreas med X-kors, Matteus med rester av et attributt og lengst til høyre evangelisten Johannes med ørnen. I de gjennombrutte vingene står til venstre en apostel uten attributt og til høyre Laurentius med risten. Frisen over feltet har symmetrisk bladverk og maskekonsoller. Kronlisten har eggstav. Bekroningen har liggende medaljong omgitt av bladverk og bruskmotiver og bærer Salvator Mundi (på toppen), evangelistene Lukas, Markus og Matteus samt Jakob d.y. med valketre. På frisen, ved siden av bekroningen, står Peter til venstre og en apostel uten attributt til høyre.

Farver. Altertavlen ble noe forandret og overmalt 1882. Ant. ble noen av figurene omplassert samtidig. Innskriftene stemmer ikke helt med attributtene. I storfeltet ble satt inn et oljemaleri av Jesus ved martersøylen, iført purpurkappe og tornekrone og med et rør i hånden. Maleriet er signert «Eilif Petersen Romæ pinxit 82». Korsfestelsen ble flyttet opp i overetasjens midtfelt, som ble overmalt med landskapsscene. Bekroningens medaljong ble overmalt med innskrift med fraktur: «Jeg er veien, Sandheden og Livet.» Ved restaureringen ved Riksantikvarens atelier i 1950-årene fikk altertavlen sine gamle farver tilbake: grått, gråsort og rødgult. Staffering med gull, noe blågrått og grønt. Moses rød kjortel, grønn kappe, Aron brokademalt kjortel. Korsfestelsen i storfeltet fikk nye, nøytrale bakgrunnsfarver. Getsemanefeltet på postamentet har aldri vært overmalt. Jesus har hvit kjortel og rød kappe. Engelen i skyen har rød kjortel, holder kors i høyre og kalk i venstre hånd. De sovende disipler er iført henholdsvis rød kjortel, blå kjortel og gul kappe, blå kjortel og rød kappe. I bakgrunnen kommer Judas og soldatene inn gjennom en port. Blågrå himmel.

Overetasjens fylling har maleri av oppstandelsen. Kristus svever mot lyssky med fane i høyre hånd og venstre hånd løftet. Nederst 3 soldater i manieristiske bevegelser, den høyre springer frem med løftede armer, en er falt på ryggen. Bekroningens medaljong har maleri av himmelfarten. Kristus står på en sky over bergkollen. I forgrunnen ses apostlene i halvfigur, vendt mot to hvitkledde menn til høyre.

Kneleskammel. To stykker med blått skinntrekk.

Alterring

Alterring† («Thralverket omkring alteret») gitt av Kari Erichsdatter, enke etter Johannes Svendsen i Hønefossen (kallsb. 1732). Alterringen † fra 1881 var rund med slanke spiler.

Ny alterring fra 1950-årene, 3-sidet med avrundede hjørner, dreiede balustre. Farve: lyst grågrønt. Blått skinntrekk på knefallet

Døpefont

«Funt»† gitt av Kari Erichsdatter, enke etter Johannes Svendsen i Hønefossen (kallsb. 1732) (Omtalt som døpefont av tre, i god stand 1739).

Ny døpefont 1823, utført av Snekker Ole Rødningen. 4-kantet postamentform med fylling i sidene, profilert fotlist samt profilert belistning under dekkplaten. Rund list for dåpsfatet. Malt avJørgen Erichsen 1823: Grå marmorering. Staffering i gull og grønt. På hver side en stor girlande i grønt. Innvendig er malt med sort: «H.N.». H. 77 cm. Dekkplaten 56 x 56 cm.

Prekestol

Prekestol fra 1582. Snekkerarbeid. 5 fag. Rekonstruert på grunnlag av bevarte deler. I hvert fag fyllinger i to høyder med renessanseskurd, symmetrisk komponert med bånd- og bladverk. En av fyllingene har dessuten skjold med initialer, visstnok RH/S. På hjørnene halvsøyler med kannelyrer, kapiteler med stiliserte blader, prydbelte med stilisert bladverk og sokkel med virvelrosett. Mellom de øvre og nedre fyllinger løper en list med innskrift i relieff, videre har kronlisten innskrift. Kronlisten har stilisert bladverk og innskrift i relieff: «Qvi ex Deo est verba Dei audit. Joh. 8. Non vos estis qvi loqvimini Sed spiritus patris qvi loqvitur in vobis. Mat. 10» (Joh.8: Den som er av Gud hører Guds ord og Matt. 10: Ikke Eder er det som taler men Eders Fars ånd som taler inne i Eder.) Etter innskriften følger to monogrammer, visstnok sammensatte HR og RH. Midtlisten har innskrift: «Factus est hic suggestus superint DM Johannes Nicolai præp. d. Nicolao Cervino Johanne Pet Qver. Past. 1582.» (Gjort mens Jens Nilssøn var biskop, Claus Hjort var prost og Hans Petersen sogneprest 1582.)

Nederst mot veggen: «I. Lagesøn». Ny traktformet bunn med opprinnelig kongle nederst.

Oppgang med sveifet dørbekroning og vange med 3 fag, bladornamenter i øvre del, romber av listverk nederst.

Farver. Fyllingene er malt i forskjellige farver, grønt, dodenkop, rødgult, blått og sennepsgult. Bunnen er blågrå.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, rekonstruert på grunnlag av bevart plate fra kanten oventil. Platene har symmetriske volutter samt palmett. Nederst hengende, takket list.

Prekestolen fra 1881 hadde fyllinger med pilasterinndeling og motiver i nygotikk, bladfrise i de øvre smalfelter og hengende kløverbladsornamenter langs nedre kant. Sveifede knekter under bunnen. 8-kantet himling med gotiserende detaljer.

Benker

Benkene† omtales i 1739, ialt 12 benker på sydsiden og 15 på nordsiden. Ifølge R. C. Smith 1838 var bare benkene på den ene siden forsynt med dører, de andre var åpne. Benkene hadde malte gårdsnavn. Nederst ved den store kirkedør var det en privat stol† for familien Ramus. En stol† for Tanbergs eiere ble reparert 1798. 7 lukkede stoler † for private ble oppført 1829.

I 1881 ble nye benker satt inn. De hadde vanger med rikt utskåret bekroning, skåret knopp ved utladningen over setet samt skjæring i forkanten og på siden av setet. Nedre del var gjennombrutt av to bueformede åpninger.

I korets nordøstre hjørne sto en benk† med brystning.

Benker fra 1950-årene. Rette vanger med vertikale, smale lister som danner rifler. Utspart, rektangulært felt i øvre del. Rygg med fyllinger i ramverk. Farve: grågrønt og grått.

Skriftestol† nevnes i koret 1684. Den ble tatt ned og satt opp igjen i forbindelse med omleggingen av korets gulv. Muligens har dette vært en stol for privat skrifte. I 1697 ble oppført en ny skriftestol † i sakristiet. Dette har ant. vært en åpen skriftestol for felles skriftemål. 1 1718 heter det at skriftestolen er ubekvem både for presten og for skriftefolkene. Ifølge besiktigelse 1739 var knefallet i skriftestolen dårlig og burde erstattes av et nytt med tralverk. Prestens stol i skriftestolen var så dårlig at den var kassert og en ny skulle anskaffes.

Galleri

Et brøstfeldig pulpitur ble reparert av Olle Iversen Helmen 1693 med stoler, to trapper og «Rækker». I 1739 klages det over at pulpituret var «udsiet og nedsiet» fra muren og et nvtt anbefales oppført. Ifølge R. C. Smith i 1838 var det galleri i to høyder. I 1881 ble satt opp nytt galleri langs hele vestmuren med oppgang i nordvestre og sydvestre hjørne. Det ble båret av stolper i hjørnene og ved midtgangen. Stolpene var utformet som søyleknipper med hjørnefas, forkrøppet halsring og profilert belistning som illuderte kapitél. Fra søylene gikk skråstivere. I sviklene satt sveifet ranke med kløverblad. Brystningen hadde fyllinger i ramverk.

Galleriet fra 1950-årene har fremtrukket midtparti som gir plass for orgel. Det har bjelker over dragere som er lagt opp i muren og bæres av 4 stolper ved midtgangen. Brystningen har fyllinger i ramverk. Det fremspringende midtfelt er samarbeidet med orgelprospektet. Farver: Sorte søyler, sort bjelke, blåsorte fyllinger, gråblått ramverk, staffering i rødt og grått.

Orgel

Orgel † omtalt 1732. Det var gitt av Anna Colbjørnsdatter og var i god stand men manglet staffering ifølge besiktigelsen 1739. I 1830 ble det erstattet av et orgel † av tysk fabrikat men dette ble overlatt Tyristrand kirke 1857. Orgel † bygget av A. Gomnæs 1850 (1864 fikk Gomnæs utbetalt 100 rd). 10 st. l man. og anhang pedal (Lindhjem).

Orgel bygget av J. H. Jørgensen 1956. En del piper fra det gamle orgel ble brukt om igjen. Elektropneumatisk 19 st. og 3 transmisjoner. Spillepulten står på sydsiden. Prospektet er sammenkomponert med galleribrystningen.

Skulptur og maleri

Krusifiks (UO. 17816). Fra midten av 1200-årene. Hodet svakt mot høvre skulder, kraftig tornekrone, hårlokker på begge skuldre, smale barter, kort skjegg, øyne og munn halvt åpen. Armene strukket rett ut til sidene, sterkt markerte sener, rette regelmessige fingre. Venstre arm er noe ødelagt i albuen. Markert hals- og brystmuskulatur. Lendekledet har tette, små folder. Det er lagt i valk rundt hoften, faller ned over høyre kne og er trukket opp mot venstre hofte hvor det er knyttet med sløyfe. Høyre fot er naglet over den venstre. Korset er avbrutt i alle ender, på toppen påskjøtt nyere plate med innskåret INRI. Etter korsstammens og armenes midtlinje går en smal stengel som avsetter kløverblader og parstilte, slanke blader. Farver: Krusifikset er sterkt overmalt på forsiden. Baksiden av figur og kors har fragmentarisk original bemaling. Nødkonservering er gjennomført. (Rapport 12.2.1976.) Mål: Korset 256,6 cm x 205,5 cm. Figurens h. 205,5 cm. Krusifikset hang i sakristiet i følge C. R. Smith i 1838.

Oljemaleri på lerret av pinseunderet. I midtfeltet Maria i hvit kjole. Til høyre 5 apostler og til venstre 6 apostler, alle med små flammer på hodet. Draktene er i gulbrunt, i rødt, i blått og i lyserødt. I bakgrunnen en søylehall, i øvre del en hvit due i gul strålekrans. Nederst sirlig skrift i hvitt på sort, ovalt felt: «Denne Tavle er Givet af Soren Sckriveren Sr. Christian Palludan og Hans Kieriste Anne Magdalene Ramm Til Dette Guds Huuses Prydelse Anno 1735.» H. 120 cm, br. 151 cm.

Maleri av Jesus med tornekrone og purpurkappe. Har tidligere vært anbrakt i altertavlens storfelt, signert «Eilif Petersen Romæ pinxit 82». H. med ramme 129 cm, br. 100 cm. Maleriet var gitt av generalinne Gram på Ask.

To malerier † nevnes av R. C. Smith i 1838. Det ene forestilte kirkefedrene som drøftet den ubesmittede unnfangelse. Det andre forestilte kongenes tilbedelse.

Portretter. I alt 9 portretter. Derav er nr. l—4 i kirken, de øvrige i Ringerikes Museum.

l) Anna Colbjørnsdatter (f. ca. 1665, d. 1736). Oljemaleri på lerret, halvfigur, en face venstre, innskrevet i oval. Sort blondekappe på hodet, sort kjole med kniplinger langs halsutringningen. Perlebånd om halsen. Grå bakgrunn. På baksiden: «Anna Colbjørns Dtr. Arneberg Copie [av J. Flintoe] efter originalmaleriet av 1701 — nu i Eidsvoldsgalleriet». H. 82,5 cm, br. 67 cm. (Flintoe ble utbetalt de resterende 14 rdr. for kopieringen 1837. Originalen, i Eidsvoldsgalleriet, ble restaurert av Gørbitz.)

2) Jonas Ramus. Oljemaleri på lerret, halvfigur, en face høyre. Innskrevet i oval. Sort kalott, samarie. Mørkebrun bakgrunn. Øverst til høyre med hvitt: «Jonas Ramus æt. 52». På baksiden: «Magtr Jonas Ramus A0 1701.» H. 82,5 cm, br. 67 cm.

3) Hans Wilhelm Dopp Smith. Malt av Harald Hauge 1951.

4) Oluf Ludvig Jenssen. Malt av Harald Hauge.

5) Sogneprest Daniel Ramus, d. 1723. Oljemaleri på lerret. Halvfigur innskrevet i oval. Brune svikkelfelter. Brunsort bakgrunn. Grå stussparykk. Lysmål 74 x 58,5 cm. Iflg. Kallsb. var portrettet skjenket kirken av Anna Colbiørnsdatter.

6) Sogneprest Wilhelm Støren. Oljemaleri på lerret. Halvfigur, enface venstre. Kalott. Samarie. Blågrå bakgrunn, avtonet mot fiolett nedover. Signert Flintoe. Treramme med empiredekorasjoner, forgylt og med innskrift på 3 sider med fraktur: «Iubellæreren Abraham Wilhelm Støren 1839.» Nederst på rammen med store og små antikvabokstaver: «Fød paa Roan Præstegaard 12te August 1764 Beskikket som Personel Capelan til Nannestad den 29de Mai 1789. I samme Egenskab til Ullensager 1792. Orlogspræst 1794. Residerende Capelan til Edsberg 1795. Sognepræst til Næs i Hallingdal 1809. Sognepræst til Norderhoug 1820.» Rammen har på baksiden en trykt merkelapp hvorpå leses: «N. C. Bing. Maler, Laquerer og Forgyller i Christiania». H. 65 cm, br. 54 cm.

7) Sogneprest Johan Lyder Brun f. 1802 d. 1865.

8) Sogneprest Michael Johan Færden, f. 1836 d. 1912. Signert Jacob Sømme.

9) Sogneprest Hans Våge Gjeitanger. Signert K.Jonsborg 69. (Kåre Mikkelsen Jonsborg.)

Prestetavle, sortmalt med hvit innskrift fra 1823 som dekker eldre innskrift. Den eldste innskrift ble avskrevet av Ivar Wiel og omfattet to navn som er utelatt i den nye versjon, nemlig «Hr. Peder Clemetsøn Kaldet 1560» og «Hr. Malte Christensøn 1652». Videre sto det tilføyd under Petter Jespersen Nyrop: «som nylig har traaet til Kalde voceret 1742». Nederst på tavlen var skrevet: «Glæder eder at eders Navne ere skærne (!) i himmelen og derfor magter ikke har skiøttet om man schulle vide af dere paa jorden.» Da tavlen ble malt opp i 1823 fikk den følgende innskrift: «Pastores til Norderhougs Menighed. Hr. Hans Pedersen 1570, Hr. Anders Lauridsøn 1594, Hr. Halvor Ericksøn 1603, Hr. Niels Knudsøn 1609, Hr. Christen Hermandsøn 1619, Hr. Willom Andersøn 1652. Hr. Olhe Jacobsøn 1659 (hos Wiel anført som «Otte Jakobsen Hamiensis»), Hr. Jonas Danielsøn Ramus 1690, Hr. Daniel Jonassøn Ramus 1717, Hr. Hans Johansøn Rosing 1727, Hr. Petter Jespersen Nyrup den l Dec. 1742, blev Provst den 29de Octbr. 1749. Voc. til Eger, den 23de December 1763, Hr. Balthasar Schnitler 1764. Præst og Provst til Norderhoug. Død den 6te Februari l 790. Denne Tavle som efter den forrige Skrifts udseende er bekostet i J. Ramus' tid er Bogstavelig Copieret og Malet 1823.» (NB. eldre skrift skimtes under overmalingen.) Ramme med utskåret eggstav, gulmalt. H. 134 cm, br. øverst 125 cm, br. nederst 117 cm.

Nyere prestetavle, sortmalt med hvit innskrift (kursiv): «Sogne Præster til Norderhougs Menighed Hr. Abraham Møller ankom l 761.Død den 16de Februar l 792 gamel 50 Aar. Hr. Jens Finne Borchgrevink 1793. Død den 18de October 1819 gamel 82l/3 Aar. Hr. Abraham Wilhelm Støren 1820.» Med nyere skrift: «Død den 9de Februar 1841. Hr. Christian Martin Eckhoff 1843. Død den 16de Mai 1846. Hr. Johan Lyder Brun 1849 til 1862 + 1865. BredeThurmann 1862 til 1872 + 1895. Thomas Conrad Hirsch 1872 + 1889. Michael Johan Færden 1890 + 1912. Nils Brun Skaar 1913 + 1925. Hans Wilhelm Dopp Smith 1927—1938. Oluf Ludvig Jenssen — 1939—. Profilert, gulmalt ramme H. 131 cm, br. 101,5 cm.

Innskrifttavle i tårnfoten. Sortmalt med hvit innskrift: «Aar 1823 er Denne Norder= hougs Hovedkirke indvendig Ziret med nve Maling og for= gyldning. Paa den Tid var hertil Biskop Commandeur afNord= stjerne Ordenen hr. C. Sørensen Provst hr. Lassen Sognepræst hr. A. W. Støren Residerende Capelan hr. Broch Kirkesanger hr. Larsen Præstens Medhjelpere Ole Follum og Johan Hverven Kirkeværger Ole Follm (!) og Gulbrand Tandberg. Malet af Jørgen Erichsen.» Profilert, gulmalt ramme. H. 98 cm, br. 65 cm.

Et «monument» † enten skåret eller støpt, over Johannes Ramus og hustru. Omtalt av R. C. Smith 1838 som «et vakkert kunststykke» som hang i en lenke. I hjørnene var gjengitt evangelistene, sittende med sine attributter. Mellom dem var det basunengler. Over hver av dem var det et englehode og ved foten et dødningehode med timeglass. Midtfeltet var 8-kantet og inneholdt en innskrift over Johannes Ramus og hans barn. Tavlen målte ca. 6x4 fot. Den var blitt farvelagt eller overmalt mange ganger. Beskrivelsen viser at «monumentet» hadde mye til felles med gravplaten overJonas Ramus.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† lerret samt l gammel ditto † (1628).

Nyere alterduker, a) hvit med bred bord med drueklaser i Richelieu-søm, b) grå lin med svartsøm, sydd og gitt av Maren Gjerde og Clara Hval 1956, c) med hardangersøm, sydd og gitt av Maren Gjerde 1965.

Alterklede† (1628). — Alterklede† av rødt klede (1675). — Alterklede† av fint rødt klede med rest av sølvgallon langs kanten, brodert ACD og 1724 i krans. Gitt av Anna Colbjørnsdatter. (Ikke gjenfunnet.)

Antependium, ant. fra 1881, rød plysj med gullfrynser og dusker. Benyttes ikke lenger.

To «koorkaber»† og 3 messehagler † (Pouel Huitfeldts stiftsbok). Senere er tilføyd: «er ingen korkaaber» men noen gamle alterkleder. I 1628 nevnes kun to messehagler †. Den ene er ant. identisk med «l gamel gansche Udslidt Messehagell af fiolen Brun fløyell med it gammel Silche Syed Kaars paa» som nevnes 1675. Samtidig nevnes en ny messehagel † av «blommed Atlasch med Sølf og Guld Galluner Stafferit».

Messehagel (OK 2259) fra 1717. Brunrød fløyel. På ryggen applikert krusifiks med akantus i korsarmene. Ved foten kranium og korslagte knokler. Brodert C.M.M.I.D.. Anno 1717. På brystet applikert sol med due ogJesu monogram. Brede gullgalloner langs kanten. Fôret med blå taft. Messehagelen var gitt av Maren Møller, enke etter sorenskriver Møller iflg. kallsb. 1732. Forside h. 94 cm, br. 79 cm, rygg h. 107 cm, br. 86 cm.

Messehagel, rød fløyel med gullgalloner og kors. — 3 nye messehagler fra DNH a) grønn damask, brodert kors på ryggen, kristogram på brystet, b) rød med gaffelkors og brodert pelikan og drueklase på ryggen, på forsiden avbrutt gaffelkors med kristogram, alfa og omega, c) hvit, damaskvevet silke og lin. På ryggen stolpe med hjulkors og øverst krone og grener. På forsiden stolpe med Jesu monogram under trekant.

Messeserk† og røklin† (Pouel Huitfeldts stiftsbok). — Messeserk† av lerret (1675). — Messeserk† av klosterlerret, gitt av Kari Erichsdatter, enke etter Johannes Svendsen ved Hønefossen (kallsb. 1732).

Messeskjorte, lin med vevet bånd om ermet. Utført av Grete Lein.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

4 klokker samt 6 håndklokker† (Pouel Huitfeldts stiftsbok). I 1628 omtales 3 klokker i tårnet og to håndklokker. Den eneste som er bevart er en middelaldersk klokke i tårnet. Øverst to ribber og mellom dem innskrift med majuskler. Har vært lest som to heksametre: «Me dedit ecclesie Nordrof Sigvardus amore Qvi manet Hamarie presul virtutis honore». Oversettelsen er noe uviss, men teksten går ut på at klokken var gitt til Norderhov av biskop Sigurd på Hamar. Sigurd var biskop på Hamar fra 1381 til 1419. Diam. 98 cm, h. med krone 104 cm. H. uten krone 81 cm.

Den store klokken ble omstøpt 1777 for 120 rdr. Den nye klokken er bevart: øverst to border med rokokkopreget rankeverk og mellom disse ribber og innskrift: «MIG støbte Rønin Christiania 17 77». På den ene side leses: «Med kaakens (!) klang til graven trang Maa vi her ud hielp da o Gud vaar siæl maa blive Jesu brud». På den andre siden leses: «Denne klaake er nye om støbt og bekaastet af eierne Helge Olsen Eling wal Helge Vaagaard Ole Røsing Knud Bure Ole Bure Tron Veier». Diam. 102 cm, h. 96 cm, h. uten krone 76 cm.

Klokke. Øverst innskrift: «Soli Deo Gloria me fecit M.C. Troschel Hof Klokengiser Copenhagen». På den ene siden: «Tilhører Norderhougs kirke paa Ringeriget bekostet omstøbt 1767 af hans Michelsen Sansætra og medeiere». På den andre siden: «N0 114 omstøbt af O. Olsen & Søn Nauen ved Tønsberg 1881». Diam. 77 cm. h. med bøyle 72 cm, h. uten bøyle 58 cm.

Bøker

Alterbok †, graduale †, bibel † (1628), l postill † på latin kjøpt 1626.

Christian IVs bibel m folio, Kbh. 1633 er bevart. I 1819 heter det at kirken manglet «de befalede bøger».

Møbler

Kiste, rette sider, svakt hvelvet lokk. Rikt beslått med gjennombrutte rankemønstrede jernbånd tvers over lokket og ned på forsiden. Rundt nøkkelhullet på forsiden et stort, sirkelrundt bånd med lignende mønster og inne i dette et mindre beslag med stor blomst samt bladverk. I de 4 feltene på forsiden dessuten initialer AS J DR og 1710. (Anna Sophia Jonasdatter Ramus). På kortsidene to kryssende beslagbånd, også rankemønstret. I skjæringspunktet mellom båndene hanker. L. 140 cm br. 71 cm, h. 77 cm. — En litenJernbeslått kiste † til vokslys (invl. 1732).

4 rokokkostoler, brunmalte med forgylte ornamenter. Trukket med blå plysj. H. 106 cm. Gitt av Olaus Færden. Resten av møblementet står i Ringerikes Museum (Hverven-salen).

To høyryggede stoler med gyllenlær, nye barokk-kopier.

Blomstervaser

En stor tinnvase, to små tinnvaser, gitt av Eikli kvinneforening 1957. — To sølvvaser, stpl. David-Andersen, gitt av direktør Jens Lange Lyche og hustru.

Diverse

Tekstiler. Kopi av «Sandsværantependiet» i Kunstindustrimuseet i Oslo. Utført av Else Halling 1967.

To tavler† til ombæring, «meget slet giorte .. . med Laug Rettet holdt fore at disse var gode nock»(1739).

En fane† av hvit silke med innskrift NorderhaugR:R:(invl. 1813).

To kårder, a) parérplaten består av to ovale plater, gjennombrutt av små hull. Håndtak av tre. Oval knapp med vertikale rifler. Enkel bøyle med to utvidelser på midten. Rester av lærtrukket treslire. E. 95 cm. b) Rett parérstang samt rester av bøyle. Knappen har åpen kloform. E. 121 cm.

Faye nevner i 1825 en «sabel» i kirken, som enten hadde tilhørt oberst Løven eller student Ramus, en sønn av Anna Colbjørnsdatter.

Skip†, omtalt i 1813 som et «tiltaklet» orlogsskip i miniatyr. I følge R. C. Smith 1838 hang skipet i sakristiet.

En spore, ant fra 1400-årene, i UD.

Stokk med vinkelformet håndtak. Innskåret øverst på siden: «HIS Fød Aar 1716» dessuten med annen skrifttype: «Død 1833». På den andre siden innskåret: «Knud E. D. 1829» og «Død 1833». Stokken var angivelig «Hans Syngers» stokk. Rødmalt. E. 91 cm. («Død 1833», som er skåret på begge sider, går antagelig på Knud E. D.’s dødsår.)

Brev fra Daniel Ramus. I 1834, ved en hovedreparasjon av tårnet fant man et kobberfutteral i kulen på spiret. Inne i futteralet lå et grovt papir med følgende innskrift: «Salutem omnibus posterts præsertium Pastoribus et successoribus ecclesiæ hujus Nordrehougiensis Daniel Ramus nu værende Sognepræst her til Nordrehougs Menighed hilser alle Efterkommere i hvad Stand eller Condition de end maatte være, ønskende alle og eenhver timelig og evig Velgaaende, nemlig hvad fryd og glæde i den hellige Aand og al lægemlig Velsignelse her paa Jorden der paa følgende ævig Glæde i Himmelen og udbeder af Efterkommerne igjen een kjærlig minde og eftertanke, og vil Jeg hafve ydmygst og tjenstligst udbedet, at de ville være Kirken behjælpelig i alle muligheder, saasom Jeg nu baade hafver kjøbt denne Nordrehougs Kirke med de trende underliggende annexer, Houg, Lunder og Wiger under denne wores regierende allernaadigste glor-værdigste Konge, R. Fredric den Fjerde udi det Aar 1722 og nu udi dette Aar 1723 Kirken reparerit hafver og taarnet af nye opbygget udi samme Aar ved Taarnebyggeren Nils Olsen Houg. Og om du efterkommere er begjærlig for at vide min herkomst, da er den saaledes at min fader var Magister Jonas Danielsen Ramus, fordum Sognepræst her til Nordrehougs Menighed, hvis Fader var Daniel Jonasson fordum Sognepræst paa Agerøen og Provst over Romsdalen. Min moder var Anne Colbjørns daatter hvis fader var her Colbjørn Torstensen, fordum Sognepræst paa Sørum paa Romerige hvilke begge mine Forældre aflede udi eet meget kjærligt Ægteskab efterfølgende barn l. Ole Ramus, 2. Daniel Ramus, 3. Johanne Ramus, 4. Christian Ramus, 5. Anna Sophia Ramus. Og saasom vi nu ere afdøde, vore Sjele ved vor frelsers Jesu fortjeneste hos Gud og vore Legemer ligger udi jorden, saa er det alle vores samtlige Begiering, at vore navne maatte være hos de igjenlefvende udi Velsignelse og i besynderlighed begiæres af dem, som ere ejermænd af bemeldte Nordrehougs Kirker, sampt alle herværende præster, at de ville beviise en fromhed og godhed imod samptlige vores afdøde Legemer og den Aske som da er tilovers at vore Ligkister som udi Sacristiet ere nedsatte, maatte paa beste maade conserveris og om da derfore nu ikke noget udslag af os kand skee, ønsker derfore Guds rige, naade og velsignelse. Idet øfrige befaler alle og een hver udi Guds trygge beskiermelse, som nest formaning til at frøgte Gud og ære Kongen, forblifver den stund jeg lefver alle og een hvers trohiertige forbeder hos Gud. Nordrehougs præstegaard d-27 Juni An. 1723. Daniel Ramus». (Kallsb.).

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården omgis av torvtekket stenmur. Sydmuren inneholder bl.a. sekundært anvendte hugne kvadre, ant. fra ombygningen av kirken i 1880-årene. Muren ble omfattende reparert 1810 og det opplyses at den var 118 favner l alen lang (ca 220 m.) Vestre og østre side var 31 favner 1½ alen, søndre og nordre side var 27 favner 2 alen. Senere er kirkegården sterkt utvidet mot øst og nord. Bl.a. fant utvidelse sted 1835. Ved samme anledning ble det plantet trær ved muren.

Inngang til kirkegården fantes i syd, vest og nord. I 1811 ble Peter Gudsgaarden betalt for arbeid med de 3 kirkeporter. Det ble utført murerarbeide, og låser og nøkler til portene ble reparert. Ant. var alle portene overbygget. Klüwers tegning fra syd synes å angi et portoverbygg. Likeledes sees portoverbygg i nord og vest på eldre malerier av kirken.

Søndre kirkegårdsport består av to murte og pussede pillarer. Materialet er vesentlig uhuggen sten, men et par kvadre er sekundært anvendt. Pillarene dekkes av bjelker med utsveifede ender. Over dem ligger et sadeltak hvis sperrer likeledes har utsveifede ender. Åpningen har nedfôret stikkbue av panel, lagt på ribber. Grindene er av tre. Porten er ant. satt opp da kirken ble ombygget i 1880-årene.

Vestre kirkegårdsport har samme slags tak med utsveifede sperrer men buen er murt og pusset og pillarene har resess for porten mot vest. I passasjen ligger det en jernrist. Grindene er av smijern og har medaljonger hvori gjengitt duen og guds lam.

Den nordre port sees på en pennetegning av Flintoe (kat. 1936 nr. 101) men er ikke tatt med på Fr. Borgens maleri fra 1880. Ant. var den allerede revet på det tidspunkt.

Begravelser i kirken. I 1361 valgte Halvard Eyvindssøn seg gravplass i kirken foran Mariaalteret «hia fædr minum» (hos min far) (DN IV 424).

Gravkammer

Gravkammer var innredet under det gamle sakristi. Det ble pusset opp, murene ble hvittet og kammeret tatt i bruk av familien Ramus i begynnelsen av 1700-årene. Noen eldre kister ble ved denne anledning satt ned på kirkegården. Ant. har det vært prestebegravelser. Sogneprest Hans Rosing protesterte senere mot at familien Ramus hadde tatt kammeret i bruk som familiegravsted og hevdet at gravkammeret tilhørte embedet.

Familien Ramus lot også sette opp en støpejernsplate i kammeret med innskrift over familien. (Se nedenfor.) I 1866 ble gravkammeret tømt og kistene gravet ned på kirkegården. Bare to kister, som man antok inneholdt Anna Colbjørnsdatters og Jonas Ramus’ jordiske levninger, ble beholdt i kammeret. Kistene ble tatt opp i 1881, delvis fornyet og forsynt med glasslokk. I tilknytning til restaureringen i 1950-årene ble kistene hensatt i nytt kjellerrom under sakristiet. Kisten som har gått for å være Anna Colbjørnsdatters, er restaurert. Den har høyt, profilert lokk, blomsterornamenter av blikk på fotenden og ved hankefestene på langsidene. H. ca. 60 cm, lokkets l. 200 cm, br. øverst 85 cm, br. nederst 75 cm. Sortmalt. (NB. med hensyn til den usikre identifikasjon, gjorde sogneprest Støren allerede i 1825 oppmerksom på at man ikke visste med sikkerhet hvilken kiste som var Anna Colbjørnsdatters. Også senere har det vært hevdet tvil hvorvidt kisten er Anna Colbjørnsdatters. Kfr. Morgenbladet juli 1873).

Den andre kisten, som går for å inneholde Jonas Ramus’ lik, er helt fornyet, bare hankene er gamle.

Jernplaten over familien Ramus begravelse er satt opp i tårnfoten. Den har korsfestelsesgruppe med Maria og Johannes samt evangelistsymboler i hjørnene, øverst basunblåsende engler, nederst vinget timeglass, hodeskalle, korslagte knokler, på sidene akantus. 8-kantet midtfelt hvori innskrift: «Her hviler salig i Herren Magister Jonas Ramus Fordum Sogne Præst Til Nordrehougs Menigheder som med sin hustrue Anna Colbiørnsdaater hafde disse Børn Ole Ramus, Daniel Ramus, Johanna Ramus, Christian Ramus, Anna Sophia Ramus.» H. 218 cm, br. 140 cm.

Gravmæler

Middelaldersk gravsten † på kirkegården med runeinnskrift, beskrevet av Jonas Ramus før 1715 som «en lang flad Steen, paa Kanten staaer denne Skrift med RuneBogstaver: Her hviler Cal Halvars Son Vitiol». Stenen var forsvunnet da Ivar Wiel laget sin beskrivelse 1743. Innskriften er blitt utlagt som: «Her hvilir Þáll Halvarðson Viði(h)ol». (Pål Hallvardssøn Vidihol (Viul). (Kfr. NIYR bd. 2, s. 7.).

Middelaldersk gravsten, ant. fra barnegrav. Husformet med markert sokkel langs veggene. I veggene er innrisset rundbuede portaler, 3 på hver langside. I den ene kortveggen er uthugget en trekant i relieff. Den ene enden er noe høyere og bredere enn den andre. Taket er formet som sadeltak med 4 rader takspon. H. 24 cm, l. 64 cm, br. 26,5 cm. Typen er kjent i engelsk gravkunst.

Rød stenhelle, stående, tilspisset oventil. Innskrift med versaler og bokskrift: «Ephitaphiom eller æreminde over de i støvet her hvilende tvende Andersse Ask 1824».96 x 78 cm.

En Gjellebekk-plate† ble fraktet til Norderhov i 1825. Bestilt til en avdød fogeds grav.

Stenplate, rød, avsmalnende, opprinnelig buet oventil. Plassert stående. Innskrift: «Her hviler støvet af Thor Gulbrandsen Bakken fød den 7de Mars 1792 i Qværneberbakken død paa sammested den 19de August 1856. Fred med dit støv». H. 94 cm, br. nederst 31 cm, br. øverst 25 cm. Dybde ca. 5,5 cm.

To røde granittplater med vulst langs kanten over a) provst og sogneprest til Norderhov Thomas Conrad Hirsch 1813—1889 og provstinde Anna Lovise Hirsch f. Bjerkebak f. 1815 d. 1873.

Jernplate støpt på Bærums verk. Stående, avsmalnende med gavlformet topp. Øverst halvsirkel med liten vase. Nederst halvsirkel med to bluss. Versalskrift: «Herunder hvile de jordiske levninger af en ædel kone og Moder» Marthe Follum f. 27 febr. 1785, g.m. Ole Follum d. 1824. «Salige de døde som døe i Herren». På baksiden halvsirkel med vase øverst, derunder Caritas (fra Cappelenmonumentet, ANN 803). Nederst vase i halvsirkel med to bluss. Innskrift: «Fred med dig elskte der hviler i Roe trygt i vort hjerte dit minde skal boe». H. ca. 123 cm, br. nederst 47 cm.

3 jernplater på felles granittramme. Hulkil med palmett, hver plate måler 204 x 105 cm. a) over Michael Breien, lensmann i Norderhov, f. 1756 d. 1818 og Ingeborg Breien fra Hauger gård, Hadeland, f. 1758, d. 1802. b) Kaptein Thor Breien f. 1794 d. 1863 og hustru Margrethe Eleonore Breien f. Thams f. 1809 d. 1845. Dessuten to yngre begravelser som er tilføyd senere, c) «Børnebørn og børn» frøken Ingeborg Kristine Breien f. 1827 d. 1842, frøken Laura Sofie Breien f. 1831 d. 1860. Reinholdt Gram Breien f. 1838 d. 1838. (En dag gammel.)

Jernplate, nederst vase, i hjørnene vase med valmuefrø. Innskrift over proprietair Andreas Holdt, d. 1833 «i sit 62 aar paa gaarden Hesselberg» og kone Elisabeth Holdt, f. Hesselberg, d. den 22de sept. 1835 i sit 53de Aar». 174 x 94 cm.

Jernplate, oval innskriftplate med bladkrans. Hulkil med palmett langs kanten. Innskrift: «Under denne plade hvile trygt i gravens skjød til opstandelsens morgen 3de støvets børn» Ole Lagesen f. 1760 d. 5 febr. 1809, Svend Bølgen f. 1778 d. 1820, Olia Guulsdatter f. 1765 d. 1835, «tvende gange gift 1ste gang i 1797 med Ole Lagesen 2 den gang med Svend Bølgen 18 Decbr. 1811 ». Mål ca. 190 x 100 cm.

Jernplate, profilert kant. Øverst kors, anker, krans, nederst sommerfugl fra vase. Innskrift over Major Matheas Neumann f. 1765 d. 1849 og hustru Marie Christine f. Flod f. 1775 d. 1839. «Fred med deres støv». Lysmål 157 x 76 cm.

Dobbeltplate (ant. Bærums verk. Sml. lito nr. 7. ANN 799). Profilert, palmettprydet kant. Korslagte fakler nederst (mangler på høyre plate). Innskrift i ovale ekebladkranser med sløyfe over a) sogneprest Jens Finne Borchgrevink f. 1737 d. 1819 og hustru Christine Borchgrevink f. Bagge 1749, d. 1821. b) over forligelsescommissair Leonard Christian Borchgrevink f. l 778 d. 1846 g.m. Maren Pauline Bye f. 1778 d. 1841. Samlet br. ca. 166 cm. H. ca. 185 cm.

Jernplate (Bærums verk lito nr. 8 ANN 797). Øverst korslagte fakler, nederst tårekrukker. Profilert kant med hulkil hvori palmett. Bokskrift: «Her hviler Gaardmand Anders A. Oppen født 1783, død 1852, og Kone Inger O. Oppen, født Røssing, født 1785, død 1856. Hun var førstegang gift med Lensmand M. Breien. Fred med Eders Støv». Nederst leses: «Barnlig Kjærlighed og Agtelse for de Afdøde har reist dette Minde». 185 x 100 cm.

To jernplater med sommerfugl fra vase, ekebladranke langs kanten og hjørneornamenter over a) Johannes Gulbrandsen, d. 1890 og b) Randine Østbye d. 1899.

Jernplater, se videre nedenfor under familien Grams gravsted.

Jernkors (Bærums verk lito nr. 4 ANN 824). Dobbeltstøpt med palmetter i armendene og englehoder i krysset. Øverst sommerfugl over puppe, nederst fakkel og bladgren: Versalskrift over Else Olsdatter Lie f. 1821 d. 1851. «Fred være med dit elskede støv. Velsignet være dit kjære minde!» På baksiden: «Som din vandel var din død, stille rolig Gud hengiven trolig pligten du adlød frydes nu i evigheden». 185 x 108 cm.

Jernkors med palmetter og ornamenter i armendene over Hans Tellefsen Braaten f. 1816 d. 1895. 100 x 82 cm.

Rød granittstøtte, avsmalnende på profilert postament, over sogneprest Abraham Wilhelm Støren f. 1764 d. 1841 og hustru Johanne Catrine Brandt f. 1771 d. 1836, sønnen res. kap. C. W. Støren og datteren, fru M. Saxild, som begge døde 1834 samt 5 barnebarn. H. over den nedsunkede sokkel, 182 cm.

Rød granittstøtte, avsmalnende på postament med profil oventil. Opprinnelig marmorkors på toppen. Bokskrift over Christopher Eriksen Heen f. 1815 d. 1860 og dennes første hustru Marthe Marie Waagard f. 1815 d. 1848. H. over sokkel 143 cm.

Rød granittbauta over Eidsvoldsmannen Helge Ellingsen Waagaard f. 1781 d. 1817. Reist av barnebarn og barnebarnsbarn. (Se også nedenfor under jernstøtter.)

Rød granittstøtte, avsmalnende på postament med profilert kant øverst over gårdbruker Gulbrand Eriksen Tandberg f. 1775 d. 1848. H. ca. 195 cm. Lignende støtte over Eli Tandberg f. Kihle 1791 d. 1872. «Savnet af Mange hvoriblandt 12 børn 53 børnebørn samt 17 børnebørnebørn».

Rød granittstøtte med innfelt relieff av Thorvaldsens «Dagen» og marmor innskriftplate over Engebret Christiansen Askjem d. 1881. Opprinnelig har støtten hatt kors på toppen.

Jernstøtte† (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 7. ANN 844). Kors med trepassformete armender på stort firkantet postament med krans. Ved korsets fot parallellogramformet, skråttstillet innskriftplate. Innskrift over Ole Knudsen Berg f. 1818 d. 1845 «En kjærlig Søn en elsket broder en trofast ven». Omgitt av gotiserende gitter med tettstilte spiler trukket sammen i kløverblads bue øverst og med firblads motiv nederst. Gravmælet kjennes fra fotografi i Antikvarisk arkiv.

Jernsøyle med vase på toppen. Høyt postament med utkragende kant øverst. Innskrift med fraktur over «Foged til Buskerud» Jacob Tullin Thams f. 1770 d. 1826. På postamentet leses: «Dette Minde er reist af taknemmelige Medborgere som Erkjendtlighed og Tak for hans nidkjære og velvillige Virksomhed ligemeget som Embedsmand og Borger». Mot søylen er stillet opp en liten jernplate med frakturskrift over fru Kristine Thams f. Hansen, d. 1854 i Fredrikstad. H. ca. 250 cm. Postamentet 71x71 cm. Innskriftplaten 40 x 62 cm.

Jernstøtte (sml. Bærum lito nr. 9 ANN 816, 817), avsmalnende med rektangulært snitt. Gavlformet topp, øverst bladkrans med sløyfe. Postamentet har utladning øverst. På for- og bakside sommerfugl fra vase samt to gravvaser. På kortsidene trekant hvori slangering. Innskrift på plater som er festet til støtten over Jens Larsen, kirkesanger og skolelærer i Nordrehoug, f. 1781 d. 1831. «Han var en duelig og nidkjær skolelærer en øm og kjærlig ægtefælle og huusfader en trofast ven en god og virksom borger. Agtelse og tillid vandt han i livet, hæder fulgte ham i graven og erkjendtlighed reiste dette monument hvorunder hans støv gjemmes». På baksiden: «En huld ledsagerinde i 21 Aar paa denne fortjenstfulde mands bane var Karen Larsen født Andersen fød 1778, død 1829. Prydet med stille huuslige dyder var hendes vandel en kjæde af ædle handlinger. Derom vidnede hendes velgjørendhed mod forældreløse, forladte og betrængte hvoraf mange savne hende og sørge over hendes bortgang. Velsignet være hendes minde». H. 215 cm. Br. postament, 72,5 cm. Dybde 48 cm. Støtten er gulmalt.

Jernstøtte (Bærums verk lito. ANN 815). Høy, 4-sidet, på postament. Avtrappet topp med kors. På støttens side fakkel med sløyfe samt ekekrans med sløyfe. Nederst på postamentets forside sommerfugl fra vase. Innskrift på forsiden over Helge Ellingsen Waagaard f. 1781 d. 1817. «Han var medlem af rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814. Hans vandel var aaben og bramfri». På baksiden innskrift over Gulbrand Olsen Wager f. 1785 d. 1839. «Han var en gjæv bonde, der samvittighedsfuldt rygtede sit kald». På postamentet: «Dette Minde er reist af begges efterladte enke til en kjærlig erindring». H. ca. 125 cm.

Jernstøtte (Eidsfoss og Kongsberg jernverker Kat. 1850 no 3. ANN 845). Stort, gotiserende firkantet postament med brutte hjørner, avtrappet fot og topp og rettlinjet kors på toppen. Innskrift med versaler over ekteparet Ole Pedersen Hverven f. 1759 d. 1828 og Christine Pedersdatter f. 1765 d. 1851. «... tilligemed de i deres 44 aarige Ægteskab avlede 7 Sønner og l Datter med undtagelse af Sønnen Johannes død paa Modum d. 3 october 1828. — Herre jeg bier efter din Salighed l. Mosebog 49, 18 V». Total h. ca. 195 cm. Sokkel ca. 81x81 cm. Postament 65 x 65 cm.

Øst for koret ligger familien Grams store gravsted (12,20 m x 4,30 m) med en rekke gravmæler og innhegnet av gotiserende støpejernsgitter. Det eldste gravmæle er en jernstøtte, (Bærums verk, ANN 811), obeliskformet med rombeformet snitt på sokkel. Øverst 7-stjernen, på midten innskriftbånd, nederst to kranser. Innskrift «Skjønsomme medborgere satte dette gravmæle for Jens Gram sorenskriveren over Ringeriget og Hallingdalen Cancelliesecretair og ridder af Nordstjerneordenen. Fød 12. febr. 1780 død 2 Novbr. 1824. På sokkelen: «Hæderlig var hans færd varigt bliven hans minde Fred med hans støv.» På baksiden leses: «Som Norges mand paa 3de Storthing udviste han, udmærket duelighed og fædrenelands-sind som embedsmand, viisdom og retfærdighed, som ægtemand, fader og ven var han øm og trofast». H. 195 cm.

6 jernplater av ens type med hjørnerosetter, smal randkant, øverst laurbærkrans, nederst vase. Muligens fra Trolla, a) over sorenskriver, justisraad Peter Georg Boll f. 1742 d. 1814. Tilføyd kemiker dr. phil. Johan Fr. Gram d. 1947 og Elisabeth Cappe Gram f. Schram, d. 1943. b) over Johanne Margrethe Boll f. Thorop 1745 d. 1789, I. Albrecht Dahm f. 1874 d. 1875 samt konsul P. A. Munch Gram d. 1945. c) Mathia Hindenburg, f. Gram 1842 d. 1873, Anna Fredrica Boll f. 1786 d. 1846 samt Sophie Nathalie Louise Gram, d. 1948. d)ReinholdineZeierf. 1841 d. 1849, Fredrikke Severine Mathea Gram f. Stabell 1811 d. 1896 samt cand. phil. Thorvald Vilh. Ravn Gram f. 1947. e) generalmajor hofmarskalk Johan Georg Boll Gram f. 1809 d. 1873 samt Thomas Andreas Gram f. 1899 d. 1960. Den sistnevnte plate er noe mindre enn de øvrige som måler 140 x 80 cm. Muligens er det bare plate a) som er gammel, evt. er også den av nvere dato. Platene over Mathia Hindenburg, Fredrikke Gram samt generalmajor Boll Gram ligger foran støtter med samme navn, se nedenfor.

Marmorstøtte med kors på høyt, profilert postament over generalmajor Johan Georg Boll Gram, ridder av St. Olav, kommandør av Sverdordenen og Dannebrog, f. 1809 d. 1873. H. 200 cm, postamentets br. nederst 80 cm, br. øverst 69 cm. Korset 100x59 cm med sokkel. Støtte av lignende type over Fredrikke Gram f. Stabell f. 1811 d. 1896 samt yngre innskrift over Anne Cathrine Gram f. Cappelen 1878 d. 1953.

En mindre støtte av lignende tvpe over Mathia Hindenburg f. Gram 1842 d. 1873. H. 119 cm.

Høy obeliskformet granittstøtte på 4-sidet, profilert postament som er avrundet oventil på alle sider, over Reinholdine Gram f. Boll 1779 d. 1859. H. ca. 180 cm. Postamentet nederst 50 x 50 cm.

Gitter † støpejern. Tettstilte spiler med krvssavstivning nederst og rektangulære felter gjennombrutt av firpass øverst. Oval plate med innskrift over Helge Johnsen Krogsrud f. 1812 d. 1867 og Berthe Pauline Helgesdatter Krogsrud f. 1854 d. 1870 «Fred med deres Støv.» Gravmælet kjennes fra fotografi i Antikvarisk arkiv.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Tiendebod† oppført 1717.

Gravkapell ble oppført nord for kirken 1910—12 etter tegning av arkitekt H. Berle. Kapellet, som var murt og 8-kantet, ble i 1967 erstattet av murt, rektangulært kapell øst for kirken, oppført etter tegning av arkitekt Finn Bryn. Kapellet har maleri på fondveggen, utført av Bjarne Rise, orgel gitt av Follum fabrikker A/S, stoler gitt av Ringerike sparebank og lysarmatur gitt av Helgesbråten kirkeforening.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet i Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1626—28. 1681, 1684—86 (besikt. 1686), 1688, 1692—93, 1697, 1701—02, 1708, 1716—19, 1737, 1739 (besikt.), 1748. 1750—51, 1802.
  2. Kirkestol 1675—1723. Pantebok for Ringerike og Hallingdal Sorenskriveri 1736—40.
  3. Statsarkivet Hamar. Oslo bispearkiv, kirkeregnsk. 1623—25. Pk. 64. Bispeark, nr. 3 (1704).
  4. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1631, 1656, 1659, 1661, 1699, 1721. D. Kansk. Skap 14 pk. III A (1651).
  5. Opplysninger ang. kirker og kapeller 1819. Visitasberetning 1819. Fayes saml. pk. 22 VII l — 21 (1825).
  6. Diverse. Avskrift av besiktigelse, Akershus kirkeregnsk. 1664 (Antikvarisk arkiv)
  7. Kallsbok påbegynt 1732, embetsprot. og regnskapsbok 1781 —, journal over Ringerige og Hadelands Proustie l 732 (Norderhov sogneprestcmbete).
  8. Ivar Wiel ms (UB. 35 4o).
  9. W. F. K. Christies avskrift etter Klüwers ms. 1823 (Historisk Museum, Bergen Ms. 48a).
  10. Kirkedep. arkiv (1880, 1882, 1893, 1912, 1937. 1939. 1951, 1961).
  11. Avskrift av brev fra sogneprest Andreas Mørch 15.2.1811. (Antikvarisk arkiv).
  12. Div. undersøkelser ved Anders Bugge (Antikvarisk arkiv).
  13. Opplysninger vedr. kirkeklokkens innskrift ved professor dr. Hallvard Magerøv og dr. philos Lilli Gierløw.
  14. Opplysninger vedr. Anna Colbjørnsdatters portrett ved cand. philol. Erik Vea 1983.

Trykte kilder

  1. Norges gamle love indtil 1387. Utg. av R. Keyser og P. A. Munch, Chra 1849, Bd. 3, side 27 (1297) «Mendarhoffui» — lesefeil for Nierdarhoffui».
  2. DN IV brev 424 (1361) Halvard Eyvindssøn velger gravsted hos sin far foran Mariaalteret i «Nærderhofs kirkiu».
  3. DN II 870 (1560) Presten i «Nørderøff» har tiende for hele Ringerike. Hole omtales som anneks.
  4. Pouel Huitfeldts stiftsbok «Nordrugs Hoffuit Kierche»
  5. Jonas Ramus, Norriges Beskrivelse, trykt 1735, s. 93.
  6. Ivar Wiel, Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals fogderi 1743. Utdr. av Topografisk Journal Chra. 1802—05, Oslo 1970.
  7. Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796, s. 466.
  8. R. C. Smith, Reise i Norge 1838.
  9. Årsb. 1849, s. 8, 1850, s. 8, 1851, s. 9—10, 1852, s. 11, 1855, s. 7.
  10. Illustr. Nyhedsblad 1857, nr. 35.
  11. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger. Kra. 1862—66, s. 140— 141.
  12. Almuevennen 1863, nr. 34.
  13. Morgenbladet 1873, nr. 184A, 186.
  14. Folkebladet 1898, s. 249.
  15. Anna Lindhjem, Norges orgler og organister til og med 1914, Skien 1916, s. 209.
  16. August Steinhamar, Norderhov, Kra 1914, s. 60—75.
  17. Anders Bugge, «Gylne fløier», Årsb. 1927, s. 46—48.
  18. Thor B. Kielland, Norsk gullsmedkunst i middelalderen, Oslo 1927, s. 77—78.
  19. G. Baldwin Brown, The Arts in early England Vol. VI, part II, London 1937, s. 293.
  20. Eivind S. Engelstad, Fortidsminner på Ringerike, Oslo 1930.
  21. Johannes Flintoe 1786—1836. (Utst. kat. Kunstforeningen, Oslo, mars 1936 nr. 101).
  22. NIYR bd. 2, s. 6—7.
  23. Bernt C. Lange, Norderhov kirke, veileder 1956.
  24. Andreas Gjerdi, Ringerikes kirker, Oslo 1973, s. 32—36.
Avbildninger og oppmålinger
  1. P. A. Brandt 1811, farvelagt tegning.
  2. L. D. Klüwer 1823, tegning av kirken sett fra syd.
  3. I. A. Riis 1825, tegning.
  4. Ovalt miniatyrmaleri 1835, usignert.
  5. A- Tidemand 1849, akvarell av kirken sett fra nordvest.
  6. H. A. Berg 1840, tegning.
  7. Nils Skøyen 1851, maleri
  8. Xylografi i Illustreret Nyhedsblad 1857. Kirken sett fra syd.
  9. Fr. Borgen 1880. Maleri av kirken sett fra syd.
  10. Foto ca. 1870, kirken sett fra syd.
  11. Chr. Christie 1865, måleskisse, l blad, oppmåling, l blad.
  12. D. Erdmann 1923, oppmåling, 3 blad.
  13. G. Fischer 1923, oppmåling, 2 blad.
  14. Harald Sund 1940, oppmåling, 2 blad.
  15. O. Holtan 1964, oppmåling, 9 blad.
  16. H. Christie 1974, oppmåling/kalkering, 5 blad.