Tuft kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Tuft kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneKongsberg kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.491993,10.011244
FellesrådKongsberg kirkelige fellesråd
Kirke-id060400401
Soknekatalognr04050301
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Kirken ligger ca. 14 km sydøst for hovedkirken på sydsiden av den gamle hovedvei gjennom Lågdalen. Den nye hovedveien følger nordøstsiden av Lågen og passerer tettstedet Hvittingfoss ca. l km syd for kirken.

I sogneprest J.M. Klems «Beskrivelse over Sandsværs Præstegield» fra 1796 omtales «... Tuft Kirke, forhen saa kaldet Love Kirke, een Fiele-Bygning. Den bar Navn Love Kirke end i Stiftamtmand Juuls Tid; Den siges efter den saa kaldede sorte Død henstaaende ubrugbar . . .». Betegnelsen lovekirke skulle tyde på at den er blitt vedlikeholdt ved gaver.

Kirken ble solgt 1723 og hadde samme eiere som hovedkirken inntil 1801, da lensmann Rogstad solgte Tuft kirke til sin svigersønn lensmann Wessel. Etter hans død ble kirken kjøpt av menigheten 1832.

Etter reformasjonen har det vært gjort flere forsøk på å nedlegge Tuft kirke og slå Tuft og Komnes sogn sammen. I et kongebrev 2. mai 1624 ble statholder og biskop anmodet om å undersøke om «... Tuft Kirke ikke kunde afskaffes og bekvemmeligen under en af de andre lægges . . .». Kongen må ha fått bekreftende svar, for i sitt neste brev til statholder og biskop om denne sak 4. august samme år refererer han til deres erklæring om at «... Thurfft Annex, liggendes under Sandshverv Hovedkirke, bekvemmeligen kan afskaffes og Bønderne en af de andre tvende forne Sandshverv Hovedkirkes Annexer at kunde underlægges; thi beder vi eder og ville, at I det saaledes forordner, at forne Thurfft Annex afskaffes og de 9 Bønder, som hertildags til forne Annex ligget haver, heretter under Commenes Annex maa lægges . . .». Tuft kirke ble altså nedlagt 1624, og 1629 ble kirkens to klokker overført til Komnes kirke. Døpefonten gikk samme vei, men 1639 opplyser kirkeregnskapene for Komnes kirke at den fikk ny døpefont til erstatning for den forrige, som egentlig tilhørte Tuft kirke, og som var blitt ført tilbake dit «... efter ad samme Kirche, Effter Øffrighedens befaling igien er Kommen udj sin Ehre . . .». I 1636 hadde nemlig bispen bestemt at Tuft kirke skulle tas i bruk igjen og tillegges 8 gudstjenester årlig. Årsaken til at bispen omgjorde kongens beslutning var antagelig at menigheten hadde motsatt seg at kirken skulle nedlegges. Da dette forslaget ble tatt opp igjen i 1770-årene og fra midten av 1800-årene, ble det avvist av menigheten.

Den eldste kjente kirke var en stavkirke som ble revet 1880, da den nå stående teglstenskirke ble oppført på en slette inntil sydsiden av den gamle kirkegården. Sletten var tidligere «Exerceer Plads for det Laurdalske Compagnie», og et kart fra 1772 gjengir stavkirken innenfor sin kirkegårdsmur nord for ekserserplassen. Et telthus er tegnet mellom ekserserplassen og kirkegården og «Altar Veien» følger nordsiden av kirkegården.

Stavkirken†

Bygningen

«... Kirchen i sig self, som er opbygt af Stolper ock Kled I mellum med Huggen boer ...» heter det i besiktigelsen 1673. Arkitekt Chr. Christie tegnet måleskissen av kirken 1860 og ga følgende beskrivelse av den: «Kirken ligger mod Nordøst og Sydvest. Tagværket er nyt og Loftet vandret. Koret er nu saa bredt som Skibet, men har oprindelig kun været saa bredt som Afstanden mellem de Stavers Midte til hvilke Korbuen er befæstet. Korbuen og en af disse Staver staa der endnu. Denne Stav har mod Koret en Fals, fra Gulv til Loft, og i denne Fals har vel Korets Plankevæg været indsæt. Denne Stav og den paa samme Sville staaende Hjørnestav have to Fod fra Loftet en skraat indskaaret Fals, ovenfor hvilken Træet er meget raaddent. Kirken har saaledes nok havt en Omgang. Bag Alteret er en liden Lysaabning udskaaret i en Spidsbue. Under Oversvillen i Skibet findes de sædvanlige runde Aabninger. Sideindgangen til Skibet er afsluttet i en Halvkreds, der er prydet med to Drager som staa imod hinanden. Siderne ere udskaarne i to glatte Rundsøiler med forsirede Kapitæler. Tykke Skraabaand og Standere, til hvilke Bordklædningen er naglet, skjulte for en Del Indgangen, hvorfor jeg ikke kunde tegne den af.»

Grunnplanen har ifølge måleskissene utgjort et 36' 10" (ca. 11,55 m) langt og 16' 2" (ca. 5,05 m) bredt rektangel. Kirken har hatt en stav i hvert hjørne, og langveggene har hatt en mellomstav som har markert korskillet. Koret har vært tilnærmet kvadratisk med samme bredde som skipet. Chr. Christie påpeker at koret har vært smalere enn skipet opprinnelig og at korets sydvestre hjørnestav var bevart i korskilleveggen. En måleskisse av korskillestaven viser at den hadde den vanlige form for slike staver med femsidet tverrsnitt. Sydsiden hadde not for skipets østvegg, mens korets opprinnelige sydvegg har gått ut fra en not i stavens østside. Dersom koret har vært symmetrisk om skipets lengdeakse, har det vært ca. 2,90 m bredt. Det kjennes ingen opplysninger om når koret fikk samme bredde som skipet, men det skjedde antagelig i middelalderen. Skipets vest- og sydportal oppbevares i Universitetets Oldsaksamling. De viser at veggene har vært ca. 3,95 m høye fra svill til stavlegje. Måleskissene gjør rede for korskillestavens form og antyder korskilleveggens utforming.

På grunnlag av måleskissene har Chr. Christie tegnet opp kirkens grunnplan, vestportalen og en detalj av korskillestaven. Da N. Nicolaysen publiserte tegningene i Norske Bygninger fra Fortiden, satte han ved en feiltagelse Tuft kirkes grunnplan sammen med et tverrsnitt av Nore stavkirke. Dette har fått Lorentz Dietrichson og senere forfattere til å anta at Tuft og Komnes kirker i likhet med stavkirkene i Nore og Uvdal har hatt midtmast i skipet. I sin behandling av Tuft stavkirke meddeler imidlertid Dietrichson etter at han har nevnt midtmast-teorien «... Imidlertid fandtes, ifølge velvillig meddelelse af den mand, der i sin tid ledede nedrivningsarbeidet, Abr. Foss, intet fundament til nogen midstolpe. Han føier til, at han heller ikke fandt spor i bjelkelaget af tvertrær ...». Det er derfor ingen spor som tyder på at stavkirken har hatt midtmast. Chr. Christie iakttok spor i korskillestaven etter taket til en svalgang ca. 2' under loftet. Kirken har altså hatt svalgang opprinnelig også, da koret var smalere enn skipet. Etter at den var utvidet til langkirke, hadde den svalgang langs alle 4 vegger. Svalgangen var skrøpelig i 1600-årene og må være revet ved reparasjonen 1699, da det i stedet ble bygget våpenhus foran vestportalen. En miniatyrtegning av kirken på et kart fra 1772 viser kirken som en enkel langkirke med våpenhus foran vestgavlen og takrytter midt på mønet. Slik sto kirken til den ble revet 1880.

Vegger. Skip og kor hadde stående veggplanker satt inn i veggrammer bestående av sviller, staver og stavlegjer. Langveggene var delt i to rammer av en mellomstav. I siste del av 1600-årene hellet kirken mot nordøst og gjorde en reparasjon av konstruksjonen nødvendig. I 1699 heter det «... Opvejet Kircken paa den Nordre oc østre siide oc indsadt tvende nye Stolper, Een Hiørne Stolpe oc een Midt-Stolpe, saa oc indlagt een nye Svill under den syndre siide af Kircken . . . Beklæd Kirchens vægge uden til runden om med dobbelt Bold (bord) . .. Endeligen Rør oc Tierebreedet Kirckens oc vaabenhuszets vægge .. .». Veggene fikk antagelig bordkledning utvendig fordi svalgangene ble revet. Besiktigelsen 1756 viser at bygningen fortsatt var dårlig. «... Væggerne uden om Kirken var Klæd med uhøflede Bord der vare paa nogle Stæder brøstfældige. Men som Kirchen eller Bygningen udi sig selv ey allene var synket mit inde eller paa det Stæd Taarnet staaer paa Kirken hvorved den hele Bygning har begynd at hælde ud efter til Vest der har foraarsaget at forrige Kirke Eyeren afg. Niels Kierboe har maattet sette en støtte op til Kirken af frygt for dens videre ulempe. Saa maae efter Lau Rettes mændernes Skiønne Taarnet nedtages og Bordklædningen aftages paa det mand Bædre Kand see paa hvad maade denne Kirke best Kand settes i Stand til Bestandighed. Og naar saa skeer sagde mænderne, at mand best Kand see Kirkens Betydelige brystfældigheder, som ufeilbarlig blivere flere end mand nu Kand see. Saa at naar Taarnet bliver nedtaget, Kirken opvejet der hvor den er senket, forsynet med en for en Kirke anstændig høflet Bord Klædning med Lister og taarnet igjen paasadt, Saa kunde ikke Kirke Eyeren slippe med 300 rd. at betale for samme reparation. Hvorved da tillige Kirken Kom udi en forsvarlig god stand, som ikke har været tænkt paa af forrige Kirke Eiere end sige giort noget ved, Da dend ikke har været repareret siden 1702 . . .». Det er uklart om veggene ble reparert umiddelbart etter besiktigelsen eller om det skjedde ved den store reparasjon 1786.

Korskillevegg og koråpning. Av Chr. Christies beskrivelse fremgår at den søndre av de to femkantede stavene som har flankert åpningen fra skip til kor var bevart. Måleskissene viser at den var utformet som tilsvarende staver i mange andre stavkirker. Den hadde sylindrisk kapitél som var prydet med treskurd og dannet vederlag for korbuen. Over kapitelet hadde stavens vestside en lang avbladning som ble avsluttet mot stavlegjen. Vinkelen mellom stav og stavlegje var avstivet med et 3½" (ca. 9 cm) tykt buekne som utgjorde korbuen og hadde profilert vestside. Måleskissene antyder videre at korskilleveggens søndre felt hadde en rundbuet åpning med vederlag i samme nivå som korbuen. Denne åpningen må være laget etter at koret ble utvidet.

Portaler. Av kirkens 3 portaler omtaler Chr. Christie de to i skipet, mens korets sydportal bare er antydet på planskissen 2' 9" (ca. 85 cm) fra korets vestre stav. Skipets vestportal, som oppbevares i Universitetets Oldsaksamling, består av to vangeplanker som har vært tappet ned i svillen og opp i stavlegjen. Overdekningen dannes av 3 planker som er felt inn i vangeplankene. Både vanger og overdekning er dekket med treskurd. Vangeplankene har hatt halvsøyler som er skåret vekk under kapitélnivå. Av skipets sydportal, som også kom til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet, er to vangeplanker og en overliggerplanke bevart. Vangeplankene har forhugne halvsøyler med utskårne kapiteler. Fra dem utgår en utskåren arkivolt som fortsetter over overliggerplanken. På Chr. Christies planskisse er angitt at sydportalen satt 2' 6" (ca. 80 cm) fra vestre hjørnestav.

Vinduer. Veggene hadde små, sirkulære lysåpninger like under stavlegjene. De nevnes av Chr. Christie som på en målskisse av kirkens nordvegg har tegnet to i skipet og en i koret tett inntil hjørnestavene. En av disse lysåpningene er bevart i sydportalens vestre vangeplanke. Den har 15 cm diam. og sitter ca. 20 cm under stavlegjen. Det er grunn til å tro at de sirkulære lysåpningene er opprinnelige. Chr. Christie opplyser også at korets østvegg hadde en liten, spissbuet lysåpning som ifølge en påskrift på måleskissen satt 9' 4" (ca. 2,93 m) over gulvet.

I 1652 ble det laget «... grinder till nogle glass ...» samt «... 3Jernn offr Windued . . .», og glassmesteren ble betalt for «Itt nytt Windue oc de andre at forbedre . . .». Dette viser at kirken hadde regulære vinduer også mens svalegangene var i behold. Da de var revet, ble det 1703 anskaffet to nye vinduer. Tegningen på kartet fra 1772 gjengir kirken med to sydvinduer. Østsiden av sydportalens østre vangeplanke har en 1,35 m høy vinkelrett avøksning som kan være laget for et vindu.

Tak. Takene hadde spontekte bordtak som var dårlige i 1600-årene. I 1699 foretok en byggmester reparasjon av «... Sperrevercket over Kircken med een Deel Stifverter oc tverbaand . . . Kirckens Tage over alt med dobbelte Bord belagd, oc een stoer huggen Miøne Huf derpaa oplagt. . .». Bordtakene ble tekket med teglsten på lekter 1703. Chr. Christie nevner 1860 at «. . . Tagværket er nyt og Loftet vandret . . .» så kirken har fått nytt tak en gang i 1700- eller 1800-årene.

Takrytter. I 1652 ble det bygget ny takrytter. Den ble tekket med bord som ble tjærebredd, og den bar spirstang av jern med fløy. Konstruksjonen ble forsterket «... med een Deel Stifverter og tverbaand . . .» 1699. På tegningen av kirken på kartet fra 1772 sitter takrytteren midt på mønet. Den har firesidet underbygg og høy, spiss hjelm med fløy. I 1827 påpekes det at takrytteren må tjærebres.

Sval. Våpenhus. Kirken har hatt svalganger da den hadde sin opprinnelige form med smalere kor. Dette ble påpekt av Chr. Christie med støtte i sporet etter svaltaket på den opprinnelige korstolpen i korskilleveggen. Kirkeregnskapene fra 1600-årene viser at kirken da var omgitt av svalganger på alle 4 sider. De hadde bordtak som var tekket med spon. Besiktigelsen 1664 påpeker at «... Sualernis Tag paa denn østre Ennde og Søndere side, will bekostis aff nye . . . Sualerne inden till paa nogle Steder at flye vill Medgaae 200 bord . . . Saaledis vill Indsettis i Sualerne toe Nye Stolper och nogle nye Suilder paa den Østre och Nordre Side . . .». Svalgangene var altså oppført av stavverk med sviller og staver, og deres pulttak har gått ut fra skipets og korets vegger ca. 2' under loftet. De må være revet ved reparasjonsarbeidene 1699. «. . . Nock er ved Kirchens vestre Ende opsadt it nyt vaabenhuus af Reiszeverck hvor under Kom 3 smaa Sviller . . .» heter det 1699. Vegger og tak ble tjærebredd. Ved besiktigelsen 1760 ble det nevnt at kirken hadde fått ny sval som manglet gulv og innkledning. På tegningen av kirken på kartet fra 1772 har våpenhuset sadeltak og vindu i sydveggen.

Himling. Det er uklart om kirken har hatt loftsbjelker og vannrett himling opprinnelig, men 1673 heter det at «... Hiemlingen i Kircken er noged brøstfeldig . . .». Den ble reparert 1703. «... Formedelst at Loffterne saavel udj selve Kircken som Choret var af Raad meget forderfvet, maatte de gandske optages og igien oplægges og med nye Bord i de forraadnedes stæd forbedres . . .». Besiktigelsen 1756 påpeker at himlingen må settes i stand «... saasom den er for en deel fordervet af drop og Væde, og fattes en del Lister .. .».

Gulv. Kirken hadde tregulv som var dårlige 1756. I 1783 var de helt elendige og er vel blitt omlagt da kirken ble satt i stand 1786.

Treskurd. Vestportal (U.O. 10468) med vanger og overstykke, dekket av ranke- og dyreornamentikk. Døråpningen har hatt halvsøyle som er hugget vekk, men begge kapiteler er bevart, dessuten har høyre vange spor av halsvulster og basevulster.

Ornamentikken er tilnærmet symmetrisk og omfatter ranker som har utspring i dyrekjeft nederst på hver vange, midtdrage, to toppdrager samt to mindre drager, en på hver vange, samt kapitélløver.

Ranken er regelmessig og presist skåret. Stengelen har midtlinje og sidegrenene løper i spiral. Bladene forekommer i en rekke variasjoner, flikete vifteformer, både med og uten kantlinjer, lansettformede med symmetriske fliker og kantlinje. Enkelte blader er trukket ut i spissen og ender i nytt blad eller i spire. To blader på overstykket er forlenget med trekoblet blad med ring om stilken. Ornamentikken på venstre vange avsluttes nederst med to omskrevne palmetter som er sammenbundet. Palmettenes midtblad er forlenget og bøyd frem over sirkelen. Høyre vange mangler palmetter nederst, men har istedet innskåret buefrise på øvre del av basefeltet. Kapitelene har symmetrisk parstilte rankespiraler som er sammenbundet.

Dragene har dobbelt konturlinje. Midtdragen mangler hodet men hull for innfelling kan sees i underkanten av overstykket. Hals og hale slår 8-tall og den griper seg selv i halsen med klørne. Kroppen har store buesnitt. Vingene har leddkule, dekkfjær, tverrfjær og langfjær. Halen ender i vifteformet bladdusk som er forlenget med 3-koblet blad. Dragen bites i begge halsslyng av toppdragene.

Toppdragene slår ett lukket og ett åpent slyng med halen. Hodet har stort, rundt øye omgitt av ring. Neseryggen er markert og kjeften har tanngard med små, tettstilte tenner. Tungen er lang og krøllet, ørene små og spisse med dypt snitt. Buken har parallelle hudfolder. Vingefestet har brede fliker med dobbelt kontur. Vingebenet har leddkule. Vingen har dekkfjær og langfjær samt splitt for ranken.

Den lille dragen på høyre vange har to lange, rette ben. Hals og hale er spiralslynget og danner en speilvendt S. Den biter seg selv i halsen. Den har glatt kropp, vinger med markert leddkule, dekkfjær og langfjær.

Den lille dragen på venstre vange er krumrygget og biter seg selv i halsen. Halen er slynget i spiral og ender i bladdusk.

Rankeløvene vender hodet opp. Begge har markert neserygg og hårkrøller under kjeven.

Kapitélløvene har vridd bakkropp. Halen går i sirkel rundt hoften og ender i bladdusk med forlenget «spire».

Sydportal (U.O. 10469) med planker og overstykke. Døråpningen har hatt glatte halvsøyler, som til dels er forhugget, kapiteler og arkivolt har ornamentikk. Søylene har glatte halsvulster og basevulster. Kapitelene har skulpesnitt øverst, for øvrig symmetrisk parstilte rankespiraler, sammenbundet med ring om stenglene. Arkivolten som går inn på portalplankene, har to antitetiske drager som biter seg selv i halsen og samtidig slår vingen om halsen. Halen slår to lukkede og ett åpent slyng med flikete blader i haleslyngene. Kroppen har dobbeltkonturlinje og buken har markerte hudfolder.

Oppmålingen av stavkirken viser at den søndre søyle i koråpningen hadde et sylindrisk, forhugget kapitél med utskårne ranker og en tungebord øverst. Fra kapitelet gikk det opp et blad som dannet anfang for buen.

Interiør

Man har få opplysninger om stavkirkens utstyr. De utskårne portalplankene som er bevart viser at interiøret var dekorert med store blomsterkalker med tverrstreker og blader med linjer, beslektet med rankemaling i Numedalskirkene.

En minnetavle i kirken fortalte om en stor reparasjon i 1702: «Aar efter Christi Fødsel 1702 Den Tid Kong Frederik den fjerde mon Regjere Og Doctor Hans Munch som Biskop monne Lære/ Velærværdig Jakob Lodberg Provst/ Og Eric Thurmann Præst, som Ret og Sandhed ære, Blev dette Herrens Huus med Taarn, Tag og Vægge/ Som Rasmus Broholm da Stiftsskriver lod belægge/ Med Tjære, Steen og Træ, for bedret at det staar/ Næst Jesu Varetægt, ved Magt i mange Aar.» (Gran s. 38—39). For øvrig har T.O. Gran fått følgende opplysninger vedrørende interiøret av Abr. Foss: Skipets vegger var malt med hvit vannfarve og dekorert med sort og rødt. Koret hadde de samme farver men istedet for «de slyngede arabesker i skibet» var det her malt figurer, 12 apostler på nordveggen, Moses og Aron på østveggen. Malingen på veggene tydet på at den var samtidig med minnetavlen. Dessuten var det brystpanel med malte fyllinger i koret. Under Moses var malt Maria med barnet samt Matteus og Markus. Under Aron var malt Lukas ogJohannes.

Loftet var oljemalt «himmelblått med drivende skydotter, dels sortgraa uveirsskyer, dels lysegule godveirsskyer — altsammen visstnok malt i 1786». (Gran s. 40.) Beskrivelsen av skyene tyder imidlertid på at de har vært av samme type som kjennes fra Niels Bragernæs’ hånd. Isåfall kunne også de være fra 1702.

Inventar

Altertavlen† hadde maleri av nadverden og korsfestelsen, og i en hvelving over disse var malt himmelfarten, dessuten en del bibelsteder.

Døpefont (Drammens Museum nr. 5734). Var en tid i Komnes, men ble brakt tilbake til Tuft 1639. Snekkerarbeid, renessanse. Furu, timeglassformet, 8-kantet med høyt, spisst lokk. Farver: rødbrun med lister i blått, rødt, hvitt. Innskrift: «Bekostet af OR (?) Aas Malet af H. Tveten den l. Mars 1786.» — «Hvo som Troer og bliver døbt...». H. ca. 152, diam. 61 cm. Fontens h. 89 cm.

Prekestolen† hadde malerier som viste «nogen fantastiske trær med mørkeblå løvkroner.»

Kirkemodell (UO C 10470). En korsarm på fremsiden. Baksiden, som mangler korsarm, har vært festet til vegg. Hovedtårnet har høy, spiss tårnhette med kule på toppen, og er omgitt av 4 pinakler med kule på tårnhetten. Gavlene i korsarmene er høye og spisse og har pinakler på hver side, dessuten en halvrund skive på gavlspissen. Farver: hvit med malt murverk i gavlene samt malte vinduer og åpninger. Baksiden umalt. H. 130 cm.

Øvrig inventar, se under kirken fra 1880.

Kirken fra 1880

Ønske om ny kirke i stedet for den lille og forfalne stavkirke satte etter 1850 i gang den gamle diskusjon om sammenslåing av Tuft og Komnes til ett sogn med én kirke. Da Tuft menighet imidlertid motsatte seg sammenslåingen, ble det fremmet forslag om at hvert sogn skulle få ny kirke. «... Tegninger og Overslag til en ny Kirke for Tuft Sogn i Sandsværs Prestegjæld samt ligeledes til en ny Kirke for Komnæs Sogn i samme Prestegjæld ...» ble av Kirkedepartementet forelagt arkitekt Nordan 1874, som foreslo enkelte mindre forandringer i sin uttalelse. Kongelig resolusjon til bygging av den nye kirke forelå 6. mai 1876, og 20. sept. 1880 ble kirken innviet.

Bygningen

Den nye kirken ble reist på sydvestsiden av den gamle kirkegården og har i likhet med stavkirken lengdeakse nordvest—sydøst. Kirken er oppført av tegl og består av et rektangulært kirkerom med inngang i sydøst og alter i nordvest. Et tårn er bygget halvt inn over kirkerommets sydøstgavl og har portal ut mot kirkebakken sydøst for kirken. På hver side av tårnet har kirkerommet trapper til tårn, loft og galleri. Inntil kirkerommets nordvestgavl er et sakristiutbygg. I nordvestre del av kirkerommet, som utgjør koret, er gulvet hevet to trinn. Nordvestgavlen åpner seg med stor spiss bue mot en grunn alternisje i sakristiutbygget.

Kirken har grunnmurer av rød granitt som i likhet med teglmurene står upusset utvendig. Teglmurene har vekslende skift med løpere og bindere og avsluttes under takskjegget med gesims som bygger seg frem i 3 ledd dels med bruk av faset formsten. Gavlmurene er ført opp over takflatene og avsluttes med metallkledde fordakninger. Gesimsen er forkrøppet over på gavlene hvor den er trappet av i flukt med takvinkelen. Innvendig har kirkerommets langmurer brede lisener som deler murflaten i 3 felter. Hvert felt har et høyt og slankt vindu med spissbuet overdekning. Utvendig har vinduene resess murt av faset formsten; innvendig har vinduene profiler trukket i pussen. Vindusrammene er av tre og har to sidestilte spissbuer.

Kirkerommet har to par frittstående stolper som korresponderer med stolper inntil langmurene. De frittstående stolper bærer to langsgående dragere som understøtter takstolens sperrer. Dragerne hviler på stolper på innsiden av gavlmurene. Stolpene inntil nordvestgavlen bæres av konsoller over korbuen. Alle stolper har fasede hjørner og er utstyrt med kapiteler i nivå med konsollene. Fra kapitelene spenner bueknær til dragerne og sperrene. Bueknærne mellom de frittstående stolpepar danner spissbuer. Feltene over bueknærne har gotiserende ornamenter i gjennombrutt arbeide. Kirkerommet er åpent til mønet og har panelt himling som er lagt over sperrene.

Sakristiutbygget er smalere og litt lavere enn kirken og har samme murbehandling. Hver av sideveggene har ett vindu av samme type som kirkens, men litt mindre. Gavlmuren har to slanke portaler med spissbuet overdekning. De har rektangulær dør og overlys under spissbuen. Portalene sitter tett sammen under en spiss blindbue med sirkulære blendinger. Under gesimsen har gavlmuren en korsformet blending nær hvert hjørne og et sirkulært vindu i midten. Sakristiet var opprinnelig delt i to rom av en langsgående skillevegg. Den er senere revet og den ene døren til alternisjen er gjenmurt.

Tårnet har samme murbehandling som resten av kirken. De to fri hjørner har diagonaltstillet støttepilar, som er avtrappet i to trinn. Avtrapningene har fordakninger avdekket med metallplater. En bred portal med spissbuet overdekning leder inn til tårnfoten. Portalen har samme slags innfatning som vinduene. Den har rektangulær, tofløyet dør og overlys med gotiserende sprosseverk. Rommet over tårnfoten belyses av et sirkulært vindu med åttebladsrose i sprosseverk. Klokkestuen har to spissbuede lydåpninger i de 3 fri sider. Sydøstmuren har årstallet 1879 i jern festet under lydgluggene. Murene avsluttes med gavler og bærer høy, åttekantet hjelm. Den er tekket med kobber og bærer spir med kule, fløy og kors. Kirkens tak er tekket med skifer.

Interiør

Døpefont på sydsiden i koret, prekestol på nordsiden. Klokkerbenk ved siden av prekestolen. Lavt korskille. Over inngangsdøren galleri med orgel.

Farver

Interiøret ble oppmalt 1949—50 av malermester Røraas. Grårosa, oljemalte murer i koret, grå, oljemalte murer i skipet. Lys grågul himling, lyseblå stolper og strekkfisker, buer og svikkelornamenter. Søylekapitélene staffert i grått og rødt.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter og altertavle

Alter og altertavle oppført i ett. Alter med fyllinger. Fronten har storfelt med relieff med Guds lam på boken. Farver: grått, lyst blått, staffering i grårødt og gull. Guds lam hvitt mot gulbrun bakgrunn. I fyllingen til venstre for storfeltet et kristogram, til høyre Jesu monogram, begge malt med gull.

Altertavle i nygotikk, rikt detaljert med gavler, fialer og korsblomster. I storfeltet nisje med kallipasta-kopi fra 1884 av Thorvalsens Kristus mot dyprød fløyel. Opprinnelig har det vært et lerret med malt kors her. Dette står nå i tårnet.

Alterring

Alterring, rund. Flate spiler med gotiserende, gjennombrutt «masverk» i mellomrommene. Bred håndlist. Farver: grått, lyst gråblått, staffering i grårødt. Brun håndlist. Grått skinntrekk på knefallet.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet, snekkerarbeid. Lav kum med profilert utladning på oversiden, langs sidene list med innskåret stjernebord. Foten består av 8 svungne bøyler som knekker og samles mot en midtstokk. Farver: lyst grått, staffering med grårødt og gull.

Prekestol

Prekestol, 5 fag samt et dobbelt fag mot veggen. Høye, smale fyllinger med spissbuemotiv. På hjørnene slanke, riflede søyler. Nederst langs kanten hengende, utskåret bladlist. 8-kantet fot med kraftig utladning nederst og skårne, profilerte knekter på hjørnene. Oppgang med enkle fyllinger. Meglere med skårne kløverblad og dreiet knott. Farver: grått, lysere grått, grårosa og gull. Sennepsgule felter på foten.

Benker

Stående fyllinger i ryggen. Vanger med skåret liljemotiv øverst. Svunget, knekket og profilert utladning over setet. Gjennombrutt firpass under setet. Farver: lyst blått

Klokkerbenk. Brystning med gjennombrutt fyllingsmotiv av samme type som på alterringen. Vanger med skåret liljemotiv øverst. Høyrygget benk med vanger av samme type. Farver: grått, lysere grått og staffering i grårødt.

Galleri

Sammenbygget med stolpene og strekkfiskene i østre del av skipet, understøttet av stolper ved østmuren. Brystning med flate, brede spiler og smale, gjennombrutte, gotiserende fyllinger. Farver: nyanser av grått, staffering i grårødt.

Orgel

Orgel † fabrikert av Hollenbach, Tyskland, forært av Ole Tuft 1880.

Nytt orgel fabrikert av Olsen & Jørgensen 1913, forært av O. Lia og Pauline Fosnæs. Det gamle orgel ble iflg. kontrakten avlevert til Olsen & Jørgensen. Disposisjon: Principal 8', Røhrfløyte 8', Octave 4', Waldfløyte 2', Super octav kopp. M. 1-Ped. Subbas 16, M 2-Ped., Salicional 8', Gedakt 8', Fløite 4', Superkvint 1 1/3, M. Koppel. Prospekt, gotiserende med synlige piper i høyt, spissbuet, gavlformet midtparti, lavere sidefelter med krenellering. Farver: grått, lysere grått, staffering, grårødt og gull.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† med kniplinger (ca. 1690). Alterduk† med hvitsøm forært av almuen 1710. — Nyere alterduker, a) hvit sultan med kors og kalkmotiver samt tunget bord i hardangersøm. b) hvit lin med kors og ranker i utskårssøm.

Alterklede†, rødt med ullfrynser (ca. 1690). — Alterklede†, rød sars med gramaner om, forært av almuen 1710.

Messehagel † av rød kaff, kantet med gullsnorer (ca. 1690). — Messehagel, rød fløyel, utbrodert med kors og tulipaner i gul silke. På ryggen stort kors, på forsiden Guds lam. Gult silkefôr.

Messeserk† lerret (ca. 1690).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To «middelmaadige»† klokker i tårnet. (Ca. 1690.). — To klokker, støpt av O. Olsen & Søn. Begge har innskrift: «Gave til Tuft kirke fra Chr. Fosnes 1905. a) diam. 63 cm, h. 81 cm. b) diam. 56 cm, h. 51 cm.

Bøker

Bøker, l gammel gradual†, l gammel alterbok † (ca. 1690), en salmebok † (1708/10).

Møbler

8 høyryggede stoler. Buet skulderbrett med skåret blad på hver side. 4 stoler har kors på brettet, 4 har kristogram. Rødt skinntrekk på rygg og sete.

Blomstervaser

Blomstervaser, to stykker, sølv, fra 1965, og to av tinn, stpl. «Arne tinn».

Offerkar

Kirkebøsse, smijern, høyt skaft, delvis vridd og med korsmotiv.

Diverse

Tepper og tekstiler. Kokosløpere i alterring og midtgang. Sort katafalkklede med gråhvite, vevede bånd.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet mot syd 1880, 1911, 1949, og 1959. Den omgis av stenmur. Inngangen i sydøst har smijernsport og portstolper av granitt.

Gravkapell oppført på kirkebakken, sydøst for kirken. Murt og pusset. Det ble utvidet 1972.

Gravsten, avsmalnende, avslått på den ene siden. Innskrift: «Herunder hviler støvet af Hans Gulliksen Gravdal født paa gaarden Tanum i Lardal den 29de mai 1777 og døde paa gaarden Gravdal den 28de november 1868». Under innskriften et kors. Også på baksiden er det hugget inn i et kors, hvilket kunne tyde på at støtten har vært reist, eventuelt snudd. H. 165 cm, br. øverst 48 cm.

Diverse

Jordpåkastelsesspade† ytterst på skaftet innskåret «Ano 1758». (Foto A. Bugge, men ikke funnet ved registreringen.)

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Regnsk. 1664—66, invl. ca. 1690, invl. 1693, besikt. etter reparasjon 5.3.1698, regnsk. 1699, 1703, invl. 1708—10.
  2. Tingbok 94. Numedal og Sandsvær (besikt. 4.8.1756).
  3. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1618—24, 1633, 1637, 1652—53, besikt. 1664, besikt. 1673.
  4. Danske Kans. Skap 14 pk IIIA (1651).
  5. Opplysninger om kirker og kapeller 1819—20.
  6. Visitasberetn. 1827,1831. — Liste 1876.
  7. Diverse. Kirkedepartementets arkiv 1874, 1876, 1880, 1911, 1949.
  8. FNFB korrespondanse 1873, 1878, 1889.
  9. Johannes Michael Klem, Beskrivelse over Sandsvær prestegjeld 1796. (UB ms 355 4to.)
  10. Chr. Christie, innberetning.
  11. Anders Bugge, ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN III 349 (1366) «.. . [Þhorer] Paalsson præstar a Tuft».
  2. RB s. 85 «Tufta kirkia».
  3. JNV s. 6, 410 «Tuffte», anneks til Efteløt. Også, skrevet «Tofft».
  4. Povel Huitfeldts stiftsbok «Thuffte Annex».
  5. Norske Rigs-Registranter, V, Chra 1874.
  6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger. Kra 1862—66, s. 170.
  7. N. Nicolaysen, Norske bygninger fra fortiden, 2 r. s. l pl. I, 3 r. s. 3, pl. VI. (Kra. 1877—80)
  8. Årsb. 1870, s. 137, 1872, s. 148, 1875, s. 220, 1880, s. 224, 1899, s. 56, 1901, s. 113, 1929, s. 51.
  9. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker. Kra 1892, s. 363—365.
  10. Roar Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr. Oslo 1973.
  11. T.O. Gran, Sandsværs Saga. Kra. 1913, s. 36—42.
  12. Aage Lunde, Sandsværs historie I, Kongsberg 1973, s. 336—338.
  13. Roar Hauglid, Norske stavkirker, dekor og utstyr, Oslo 1973.
  14. Ragnar Mo Skrede «Nøyaktig karttegner bak avsløring av Tuft stavkirkes utseende», Langs Lågen 1980 nr. l.
  15. Nils Friis «Tuft stavkirke langt mer høyreist enn rekonstruert tegning gir inntrykk av», Langs Lågen 1980 nr. l.
  16. Niels Friis «Tuft stavkirke langt mer høyreist enn rekonstruert tegning gir inntrykk av», Langs Lågen nr. 2.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Kart over kirke og kirkegård 1772.
  2. Chr. Christie 1860, måleskisser, 2 blad, oppmåling, 3 blad.
  3. H. Christie 1968, oppmåling, 2 blad.

Bilder