Kongsberg kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Kongsberg kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneKongsberg kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.665825,9.646284
FellesrådKongsberg kirkelige fellesråd
Kirke-id060400301
Soknekatalognr02050503
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

I de første år ble gudstjenestene forrettet i det som kongen kaller «vort eget Losemente» i sin forordning av 2. mai 1624. Om dette heter det i en innskrift på en tavle i den nåværende kirke «... A0 24. haben Ihre Könige. Majest. Christmildester Gedänkniss, Christianus 4. zu Zweyen malen es (sølvverket) selbst besigtiget, und daneben angeordnet, wie das gandze Werck gebauet werden. Haben auch ein ansehnlich Königliches Haus, woinnen der Gottes dienst verrichtet, hie setzen lassen. Nachdem aber solches abgebrant, ist diese Kirche A0 31. gebauet, und nun A0 71 durch vorschub guter Leute repariret und gebessert, so viel muglich gewesen . . .». Interimskirken i kongens «Losemente» ble altså erstattet med en ny kirke 1631. Denne kirken ble revet l 765, etter at den nåværende kirken var blitt innviet 17. september 1761.

Kirken ligger på en sandterrasse på vestsiden av Lågen. Byens gamle torv ligger på vestsiden av kirkegården. De tegninger til ny kirke som ble fremlagt av oberberghauptmann J.A. Stukenbrock 1739 inneholder en plan over kirkegården med den gamle kirke inntegnet. Den lå i nordre del av kirkegården og hadde lengdeakse øst—vest med kor i øst og tårn i vest. Den nåværende kirke ble lagt rett sydvest for den gamle med vestfasaden ut mot torvet. Kirkegården har alltid vært innhegnet med trestakitt. I 1683 nevnes 3 kirkegårdsporter, og da den nye kirke ble reist, fikk kirkegården port mot nord, øst og syd i akse med kirkens portaler. På byprospekter i den eldste kirkes tid sees et hus i kirkegårdens sydøstre og sydvestre hjørne, og et bårehus omtales 1721. Da den nye kirke var bygget, ble den gamle revet og kirkegården planert, og stakittet ble satt på gråstensmur. Samtidig nevnes det nye bårehus og likvognhus. I 1818 ble det plantet trær på kirkegården. I 1840 ble trærne beskåret og nye plantet.

Kirken fra 1631 †

Det savnes detaljerte regnskapsopplysninger om kirken i 1600-årene, men en beskrivelse fra 1683 gir et inntrykk av kirkens utseende et halvt århundre etter at den ble bygget. «... Den er udi et Kors af heel godt Tømmer opbygt udi Øster og Vester, med Bord rundt omklædt, item tegt, hvorover endeel igien er tegt med Tejel, haver et lidet Forhuus ved den store Dør som er af Bindingsværk, Døren med behørige Hengsler og Laas, ved Kors døren og et lukt Forhuus, udi hvilket der gaaer en Trappe op til Hans Kongelige Majestæts Stoel. . . Gulv og Loft lagt med Bord over alt, udi Kirken og paa begge sider med Mand og Qvindestoler forseet, som haver mesten beslagne Dører, med Hengsler og Skuv-Reiler. Rund om Kirken inden til er med udskaarne Bord opbygt, Choret [galleri] til Folkene som med Benker forsynet hvortil opgaar 3 Trapper .. . Under det store Taarn er Stoler anlagt og aaben til Kirken. Taarnet i sig selv er af Bindingsverk, klæd med Bord, ... Over Korset paa Kirken er et lidet Taarn . . .».

Denne beskrivelsen, regnskapsopplysninger fra 1700-årene, takst av kirken i forbindelse med rivningen 1765, J.A. Stukenbrocks plantegning fra 1739 og de avbildninger som finnes av kirken, gir et bilde av dens utseende. Med støtte i disse opplysninger har arkitekt Wilhelm Swensen laget en rekonstruksjonstegning av kirkens grunnplan og en beskrivelse av kirken i boken «Kongsberg kirke». Kirken har vært en korskirke oppført av tømmer med et vesttårn med samme utvendige bredde som skipet. Koret har hatt samme bredde som skipet og har vært tresidet avsluttet mot øst. Korsarmene har gått ut fra østre del av skipet og har vært smalere enn skip og kor. Over krysset mellom korsarmene og skipet har det sittet en takrytter som har båret en liten klokke. Kirkens 3 større klokker har hengt i vesttårnet. Tømmerveggene har vært bordkledd utvendig; takene har vært tekket med tegl. På Stukenbrocks plantegning er vesttårnet ca. 10 x 10 m og har l,6 m tykke murer. Hovedskipet er ca. 18,80 m langt og ca. 10 m bredt. Tverrarmene som går ut fra hovedskipets østre del, er ca. 7 m brede og ca. 6,25 m lange. Koret er ca. 10 m langt og bredt og har brutte hjørner mot øst.

Bygningen

Vegger. Veggene i skip, korsarmer og kor var laftet opp av tømmer og kledd med bord utvendig. I taksten over de deler av kirken som ble solgt ved auksjon da kirken ble revet 1765, nevnes «Sang-Choret af sin bestaaende bygning indtil Krydset paa begge sider, i alt 5 vegger ... Den Søndre Ving fra Laft til Laft bestaaende af 3de Vægger ... Den Nordre Ving af 3de Vægge ... Den Vestre og Største Deel af Kirken, Mens ikkuns bestaaer af 3de Vægger . . .».

Veggene i vesttårnet. På J.A. Stukenbrocks plantegninger av den gamle kirke fra 1739 har vesttårnet tykke murer. I kommentarene til tegningene heter det at «... der alte Turm ist ohne alle proportion von Brucksteinen gebauet . . .». Videre nevnes at man har overveiet å la tårnet inngå i den nye kirken, men at denne plan er blitt forlatt. Tårnet ble ikke solgt på auksjonen 1765, men ble revet 1774, og stenene ble benyttet på den nye kirkegården. I beskrivelsen av kirken fra 1683 heter det at «. . . Taarnet i sig selv er af Bindingsverk, klæd med Bord, meget brøstfældig, hvori hænger 3de Klokker. . .». Når det dessuten heter at «... Under det store Taarn er Stoler anlagt og aaben til Kirken . . .», later det til at «Taarn» brukes om den øvre del hvor klokkene henger, og at denne del var bygget av bindingsverk. Her fikk kirkens ur sin plass 1724 med et kammer for urverket i tårnets øverste etasje og urskiver satt inn i veggene. I 1773 omtales gravkjelleren i tårnet. Det ser ut til at tårnet har hatt en bruddstensmurt underdel som har gitt rom for kirkestoler og som har tjent som en forlengelse av skipet, mens øvre del har hatt bordkledde bindingsverksvegger. Byprospektene viser at tårnet har hatt høy hjelm.

Åpninger. Koret har åpnet seg i full bredde mot skipet, og det later til at koråpningen har hatt et korskille med tofløyet dør. I beskrivelsen fra 1683 heter det nemlig «. . . Choret er med Bildsniderværk, behørige 2 halve Porter som er med Laas og Hengsler forseet, item med Træværk paa begge Sider, holdes med 4 Jernstenger . . .». Beskrivelsen nevner «den store Dør», som antagelig er tårnets vestportal, og «Kors døren», som må være korets sydportal. Da kirken ble taksert for auksjonen 1765, ble det nevnt at søndre korsarm hadde «2 de Dørrer uden Laase», nordre korsarm en dør og vestre del av skipet «en laasfærdig Dør». På begge sider av skipets vestre del har plantegningen fra 1739 et utbygg som kan være våpenhus og som antyder at denne del av kirken har hatt både nordportal og sydportal.

«... Udi Kirken og under Taarnet findes udi alt 72 Vinduer . . .», heter det 1683. Da kirkens utstyr skulle auksjoneres bort 1765 «. . . Befandtes 29 par Vinduer med Carme og fuld behør . . .». Dessuten hadde kirken noen lukkede stoler med «Træk Vinduer» som gjør det vanskelig å tolke regnskapsopplysningene. Av en reparasjon av vinduene 1646 fremgår at de var innfattet i bly, og så sent som 1757 ble vinduene reparert med bly.

Tak. Kirkens korsarmer hadde sadeltak som skar seg sammen i krysset. Avbildningene av kirken viser at den tresidede avslutning av koret hadde valmtak. Takene hadde sperrer og 1683 var takene dels tekket med bord og dels med tegl. I 1726 ble det anskaffet teglsten til taket og vinkelrennene ble reparert, og så sent som 1753 ble sperreverk, vinkelrenner, bordtro og tegltekking reparert.

Takrytter. På byprospektet fra 1695 har kirken en takrytter med høy, spiss hjelm over østre del. Dette samsvarer med beskrivelsen fra 1683, hvor det heter «... Over Korset paa Kirken er et lidet Taarn, hvori en Klokke, som skal veje 16 lisp., haver en Jernspitz hvorpaa en Kobberknap og Messing Fløy . . .».

Våpenhus. Beskrivelsen av kirken fra 1683 omtaler «... et lidet Forhuus ved den store Dør som er af Bindværk og Bord, Døren med behørig Hengsler og Laas, ved Kors døren og et lukt Forhuus, udi hvilket der gaaer en Trappe op til Hans Kongelige Majestæts Stoel . . .». Dette siste våpenhus foran korets sydportal har på Stukenbrocks plan fra 1739 sin plass i hjørnet mellom koret og søndre korsarm og måler ca. 3 x 3,5 m. Det har altså rommet en trapp som har ledet opp til kongestolen. Våpenhuset foran «den store Dør» kan ha stått foran tårnets vestportal. Vestre del av skipet hadde en «indtømret Svall» som var bordkledd og som ble solgt ved auksjon 1765. Det kan enten ha stått foran vestportalen eller foran skipets nord- eller sydportal, som begge har våpenhus på Stukenbrocks tegning fra 1739. Nordre våpenhus er ca. 5 m bredt og går ca. 4,4 m mot nord. Søndre våpenhus er ca. 4,40 m bredt og går ca. 3,50 m mot syd. Når det 1711 heter at trappehuset utenfor kirkedøren ble reparert, kan det siktes til et av disse, som antagelig har rommet trapper til galleriet.

Himling. Kirken har etter alt å dømme hatt vannrett himling av bord festet til loftsbjelker. Beskrivelsen 1683 nevner bare «Loft lagt med Bord overalt». Auksjonstaksten fra 1765 fører opp «... De udi Kirken befindende biælcker 31 stkr a 16 al. lang . . . Nok 12 stkr do. 10 al. lang . . . Himlingen bestaaende af korte og lange bord følger bielckerne . . .». De 3 bjelker som var 16 al (ca. 10 m) lange kan ha ligget over hovedskip og kor, mens de 12 som var 10 al (ca. 6,25 m) lange kan ha ligget over tårnrommet eller tverrarmene.

Gulv. Beskrivelsen fra 1683 og auksjonstaksten fra 1765 opplyser at kirken hadde bordgulv både i gangene og i stolene.

Interiør

Gjennom besiktigelsene fra 1683 og 1765 kan vi få et visst inntrykk av interiøret.

Alteret og et gammelt rødt alterklede ble solgt til Flesberg kirke 1765.

Altertavlen, som ble anskaffet 1633, ble solgt på auksjon 1755 til Ole Berg og Gulbrand Liland. Ant. er den identisk med altertavlen i Lyngdal kirke, idet Lyngdal kirke bad om å få kjøpe altertavlen allerede i 1761.

Alterringen† hadde «Løvverk af udskaarne Bord med 2 Halvdøre beslagne» (1683). Knefallet var trukket med rødt klede (1765).

Døpefonten† hadde «BildsniderVerk paa Foden og overhængende hvorom afsværvede Piller, et Leerverk med beslagen Dør og Reiel.» (1683). Den hadde m.a.o. en himling † og et dåpshus † med dreiede stolper.

Korskillet† hadde «Bildsniderværk, behørige 2 halve Porter som er med Laas og Hengsler forseet, item med Træværk paa begge Sider, holdes med 4 Jernstenger» (1683).

Prekestolen† var utskåret, uten bemaling. Den hadde trapp, dør og himling. Et timeglass † hørte til.

Benker og gallerier. Rommet under tårnet var åpent mot kirken og innredet med benker. Benkene, både på manns- og kvinnesiden var forsynt med beslåtte dører. Det var også diverse innelukkede stoler. «Die beyden Beucht Stühle» ble malt 1662. Det kunne tyde på at det var to skriftestoler. Ved kordørene (ant. korskillet) sto det stoler for presten og for skolen.

Kongestol † omtales i 1765. Den hadde egen oppgang og var forsynt med et 10 alen langt og l ½ alen bredt rødt klede. Dessuten hadde den 9 gardiner med kappe over.

En av de innelukkede stoler hadde «5 stk. smaae Træk Vinduer» iflg. takseringen 1765.

Gallerier var oppført, øyensynlig rundt alle veggene. I 1765 omtales således «Choret til Folkene» som var oppført «rund om Kirken inden til». Det var «med udskaarne Bord opbygt» og forsynt med 3 trapper. I vestre del av kirken var det «et lidet Orgelverk† med des Behør hvorom med udskaarne Bord er giordt en Afdeling».

Det nevnte inventaret ble solgt på auksjon i 1765. To gamle brøstfeldige kakkelovner† ble ikke solgt, men opplysningen viser at kirken hadde oppvarming, ant. var dette i sakristiet. Bortsett fra altertavlen, som visstnok er identisk med altertavlen i Lyngdal kirke, har man ikke kjennskap til om noe av det eksisterer fortsatt.

Vedrørende rituelle kar, paramenter, lysstell og øvrig løst inventar, se under den nye kirken.

Smijern. Smijernsbeslag, forgylt, med Frederik V's monogram og årstallet 1761 i vestre og østre gavlfelt.

Vindfløy med årstall 1749 og Frederik V's monogram, kronet av to engler, i gjennombrutt arbeid og forgylt.

Kirken fra 1761

Selv om den gamle kirken var ganske rommelig, ble den etterhvert for liten for sølvverksbyen, som ønsket en større og mer representativ kirke. Når tanken om en ny og betydelig større kirke vant gehør i 1730-årene, skyldes det at sølvverket kunne stille betydelige beløp til rådighet og at dets øverste leder Oberberghauptmann J.A. Stukenbrock kunne legge frem godt forberedte planer for en tidsmessig teglstenskirke. I betenkningen som ble fremlagt sammen med tegningene til ny kirke 29. april 1739, heter det at «.. . den gamble ikke er stoor nok for dette Stæd, saa er den og alleene Træ fra Grunden af, meget slet og overmaade forfalden ...». Både byen, sølvverket og kongen må ha vært enige om at den nye kirken skulle bli stor og staselig og at menighetslemmene skulle ha sine faste plasser etter rang. Dessuten nevner Stukenbrocks betenkning som funksjonskrav at alle skal kunne se den forrettende prest foran alteret og på prekestolen og at alle skal kunne høre presten godt og ha lett adkomst til sin plass. Det påpekes at disse hensyn har vært med på å bestemme kirkens utforming og alle krav er tilgodesett i det fremlagte prosjekt. Planene ble approbert av kongen 2. mai og 3. juni forelå beslutning om å sette byggearbeidene i gang. Allerede året før var det gjort avtale om levering av store kvanta tegl, kalk, bruddsten og leire.

Byggearbeidene gikk raskt de første årene under ledelse av den erfarne byggmester Gabriel Bætzman fra Christiania. Hans kontrakt omfattet reising av murer, tak og tårn, og da han døde 1744, var murene reist omtrent i full høyde. Samuel Borup påtok seg å fullføre muring av gavler og tårn og reise takverket, og 1746 var kirken under tak, men pengeknapphet og andre vanskeligheter førte til at det videre arbeide gikk sakte. Oberberghauptmann Stukenbrock, som hadde utarbeidet planene og ledet arbeidene med stor faglig innsikt, døde 1756 uten å se kirkerommet ferdig. Hans etterfølger som leder av sølvverket og byggearbeidene i kirken, Michael Heltzen, videreførte arbeidet med interiøret, slik at kirken kunne innvies 17. sept. 1761. Først 1765 fant ferdigbesiktigelsen sted, men det ble utført tilføyelses- og forandringsarbeider inn i 1770-årene.

Bygningen

Kirken er bygget over korsplan med ca. 19,5 m brede korsarmer; disse og de følgende mål er tatt utvendig. Nordre og søndre arm er ca. 10,5 m lange, østre og vestre snaut 6 m. Mens nordre og søndre arm har valmtak, er østre og vestre arm dekket av sadeltak som er betydelig lavere. Kirken har vesttårn som er bygget inn i vestre korsarm med grunnflate ca. 9 x 9 m. Tårnet går opp over vestre korsarms tak og bærer en åttekantet lanternin med kuppel. På hver side av tårnet har vestre korsarm trapper til galleriene i nordre og søndre korsarm, som er bygget opp i to høyder. Alteret står foran tårnets østmur under prekestolen, som er tilgjengelig fra tårnet. Orgelet har sin plass over prekestolen på et galleri båret av søyler fra kirkens gulv. Østre korsarm er lukket med en vegg som har åpninger inn til pulpiturer i to høyder. Kongestolen er plassert øverst i veggens midtakse. Østre del av østre korsarm har trapp til kongestol, pulpiturer og nordre og søndre korsarms laveste galleri. Endemuren i hver korsarm har portal med stort vindu over. Kirkens øvrige vinduer er delt i 3 i høyden.

Murer

Murene er oppført av rød tegl på fundament av bruddsten. I kontrakten påtar byggmester Bætzman seg å «... tage Grunden til den gandske Bygning 5 Alen under Jorden og derfra den samme opføre 6½ Alen, hvoraf Grunden i sig selv skal være 4 Alen tyk og afspidses indtil 5 Alen Høyde, at den indtil Jefnsides med Jorden bliver udi 1½ Alens Høyde 2½ Alen tyk ...». Fundamentet er pusset med trukket kvadrering, mens teglmurene står upusset. Det alt vesentlige av murene var reist da Bætzman døde 1744, og hans etterfølger, Samuel Borup, påtok seg å mure opp øst- og vestgavlen og øvre del av tårnet. Murene var reist i full høyde i løpet av 1745. De er murt av rød tegl med avvekslende løper- og binderskift og avsluttes med kraftig profilert list under taket. Gesimsprofilet er ført tvers over østre og vestre gavlmur som et murbånd. Vestgavlen, som vender ut mot torvet, bærer Frederik V's kronede monogram over bergstadens våpenmerke og årstallet 1761. Dette ble utført i smijern av smeden Bryde til kirkens innvielse.

Portaler

I hver av de 4 korsarmers midtakse sitter en høy portal med vannrett overdekning. I portalenes anslag sitter tofløyede fyllingsdører. Innenfor anslaget vider portalene seg ut med smyg mot vindfanget som har tofløyede dører til kirkerommet. I 1824 ble det påpekt som en mangel at dørene slo inn i kirken. To år senere meddelte kirkeinspeksjonen til stiftsdireksjonen at kirken har dobbelte sett dører som begge har vært innadslående. Det siktes antagelig til ytterdørene og vindfangets dører. Overensstemmende med forordningen av 30. sept. 1823 er de indre laget utadslående «... hvad de ydre derimod angaar, da er denne Forandring endnu ikke foretaget, ligesom Inspectionen heller ikke troer, at den bør foretages. Forandringen vilde nemlig medføre Vanziir for Kirken . . .». En ansøkning om dispensasjon ble innvilget året etter.

Vinduer

Kirkerommet belyses av vinduer i 3 høyder over hverandre. Vinduene har samme bredde, men de nederste er rektangulære, de midtre har rundbuet overdekning og de øverste er ovale. Dessuten er det et stort, rundbuet vindu over hver portal med samme bredde som portalen. Midt i østgavlen sitter et ovalt vindu som har samme bredde som portalen og belyser loftet. Et tilsvarende vindu i vestgavlen gir lys til et av tårnrommene. Korsarmenes endemurer har en vindusgruppe på hver side av portalen og sidemurene i østre og vestre korsarm har en vindusgruppe, mens sidemurene i nordre og søndre korsarm har to vindusgrupper. Alle vinduer vider seg ut med smyg inn mot kirkerommet.

Øverste og nest øverste vindu i hver vindusgruppe sitter i en og samme innvendige vindusnisje. Alle vinduene har midtpost, og den del av vinduene som har loddrette sider, er delt i grinder med 3x3 ruter.

Tak

Byggmester Gabriel Bætzmans kontrakt omfattet bygging av tak overensstemmende med Stukenbrocks tegninger og beskrivelse. Etter Bætzmans død påtok Samuel Borup seg å fullføre taket. Takstolen over østre korsarm har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker som er understøttet fra loftsbjelkene. Nordre og søndre korsarms takstol, som er høyere enn østre korsarm, har doble sperrer og to sett doble hanebjelker som er understøttet med stolper fra loftsbjelkene. Stukenbrocks opprinnelige plan var å tekke takene med skifer, men 1744 besluttet man seg til å tekke tak og tårn med svenske j ernplater av hensyn til «... den Bestandige Ziirlighed og Menage som Kirken ved disse Jern Blik Plader vil tilflyde, imod at vi paa den anden reiser de flere Udgifter som erfordres til at tække Taget med beste Hollandske glasserede Tag Steen og dertil udfordrende Blye, som jevnlig behøver tilsyn og Flikkerie .. .». Jernplatene viste seg å bli en skuffelse. Allerede 1760 hadde de betydelige rustskader. Falsene måtte kittes og vinkelrennene reparareres med bly, og alle takplatene ble skrapt og malt sorte. I 1796 var platene så gjennomrustet at de ble tatt av og solgt, og hele kirken ble tekket med sortglassert tegl. Denne tekking har kirken beholdt.

Tårn

Tårnet er bygget inn i vestre korsarm og fortsetter opp over dens tak med to etasjer. Nederste etasje, som har sitt gulvbjelkelag i nivå med korsarmens møne, er innredet til klokkestue og har en rundbuet lydåpning i hver av de 4 murer. I øverste stokkverk har kirkens urverk sin plass, og hver mur har sin urskive. På tårnmurene hviler et bjelkelag som bærer den åttesidede lanterne. Den dekkes av en høy, innsvunget kuppel som bærer spir med kule og fløy med Fredrik V's kronede monogram og årstallet 1749. De 8 stolper som bærer kuppelen er oventil forbundet med rundbuer, slik at hver av lanternenes 8 sider har en stor, rundbuet åpning. Fra lanternens bunn til tårnets murkroner ligger et skråtak, som i likhet med lanternens stolper, buer og kuppel ble tekket med jernplater. Tårnet sto ferdig 1750, og 1757 ble kirkeklokkene firt ned fra tårnet i den gamle kirke og montert i det nye tårn.

Tårnets tekking med jernplater viste seg ikke å være god nok, og etter at kirkens tak var blitt reparert 1796, kom turen til tårnet. Sølvverkets byggmester Holm, som besiktiget tårnet 1803, mente at lanternen måtte tas ned og erstattes med en mindre kuppel. Tegning og overslag ble utarbeidet, men planen ble stillet i bero. I 1811 ble tårnet besiktiget av byggmester J.R. Pousette fra Moss. Han fant at den eksisterende lanterne kunne beholdes, men at den måtte repareres og tekkes med nye jernplater. Etter et besøk i kirken året etter uttalte den kjente arkitekt, overbygningsdirektør C.F. Hansen, at det er «. . . en solid og skiøn Bygning ...» og at reparasjonen neppe vil bli så omfattende som foreslått. Endelig 1813 ble reparasjonen gjennomført etter overslag av byggmester Ole Styren.

Himling

Kirken har vannrett himling av bord som er kledd under loftsbjelkene. Mot murene er himlingen bøyet ned i en hulkil som avsluttes av en kraftig profilert himlingslist.

Gulv

Hele kirken har plankegulv på bjelkelag i samme nivå.

Interiør

Kirkerommet er innredet med danske slottskirker som forbilde, med prekestolalter på den ene langvegg og for øvrig sammenhengende galleri med kongestol og innelukkede stoler vis-à-vis alteret. Videre er det et øvre galleri ved nord- og sydveggen. Bak alterveggen er det sakristier. I prestens sakristi på nordsiden har det vært skriftestol † (Skriftestolen ble reparert 1809).

Døpefonten er plassert på nordsiden, rett ut fra alterringen.

Interiøret fra 1700-årene undergikk en del forandringer i 1800-årene, bl.a. i forbindelse med installering av nytt orgel på kongestolens plass. Benkene ble forandret, likeledes pulpiturstolene under kongestolen. Deler av det gamle inventar ble lagret i kirken og på Norsk Folkemuseum. Henimot jubileet i 1962 ble foretatt restaurering, komplettering og konservering av gammelt inventar. Arbeidene ble forestått av ark. Wilhelm Swensen. Ark. Hugo Friis Zahl ga forslag til restaurering av kongestolen. På de nedre gallerier i nord og syd ble plassert en liten innelukket stol.

I 1975 ble gamle benkevanger satt på plass. Arkitekt for kirken på dette tidspunkt var Asbjørn Stein.

Dekorativ skurd og farveutstyr

Rommet er rikt utsmykket med dekorativ skurd og bemaling. Skurden omfatter vesentlig rokokkoornamentikk men også friskulptur. En del er skåret av Brede Rantzau som påbegynte sitt arbeide i 1760. Noe er skåret av en billedhugger ved navn Giermund Taraldsen, også i 1760. Men det meste og avgjørende er utført av Hendrich Bech som kom til Kongsberg 1762. Ornamentikken pryder de forskjellige inventardeler, altervegg med prekestol og orgel, kongestol, galleribrystninger og billedrammer. (Se under de enkelte avsnitt.)

Bemalingen av rommet ble i startfasen ledet av T.S. Daugaard med Johan Diderich von Dram med medarbeider. I 1762 ble Daugaard utnevnt til skoginspektør, men han hadde fortsatt tilsyn med malerarbeidet som nå ble ledet av von Dram. I 1761 ble Eric Gustaf Tunmarck knyttet til arbeidene og i 1764 ble Niels Nielsen Thaanning trukket inn i arbeidet.

Rommet domineres av lyst grått og blått, marmorering i blågrått og grårødt samt gull. Murveggene er hvite. Dørene i nordre og søndre arm har illusjonsmalt omramming i grått med søyler og arkitrav samt høy rokokkokartusj med bibelsk scene, i syd Getsemane og i nord Oppstandelsen, begge signert av E.G. Tunmarck 1761 og malt på grunnlag av stikk i Merians bibel. Bildene har frisk koloritt. Getsemane-bildet domineres av Jesu sterkt røde kappe mot grågrønt landskap og blå himmel.

Murene avsluttes av en bred, profilert gesims som er marmorert med rødbrune årer på hvitgrå bunn.

Himlingen er gråblå. Midtpartiet har et stort felt med maleri av Transfigurasjonen med Kristus svevende i skyer mellom Moses og Elias som sitter på skybanker. Nederst sees disiplene, likeledes på skybanker. Maleriet, som trolig også ble utført av E.G. Tunmarck 1761, bygger på stikket i Merians bibel etter Raffael. Men i motsetning til forlegget, som har disiplene liggende på bakken, har Tunmarck gjengitt dem på skybanker. Scenen er innrammet av bølgende, knekket list med rokokkoornamenter på 4 sider, skåret av Giermund Tharaldsen 1760 og forgylt.

I ytterkant av himlingen, langs gesimsen, løper en bred, illusjonsmalt gesims med stor hulkil og vulst, malt i gråhvitt og blågrønt. Innenfor gesimsen er det et bånd med rokokkoornamentikk, malt i grått og gråblått. Enkelte steder er ornamentikken «blåst» opp og her er det satt inn små putti av forskjellige typer. Én symboliserer seieren, med hjelm, lanse og laurbærkrans. En annen kommer svevende med brennende hjerte, symbol på kjærlighet til Gud. En har anker, håpets symbol.

I hjørnene er den illusjonsmalte gesimsen forsynt med grener med rokokkoornamentikk, malt i grårosa.

I tillegg til rommets dekor kommer de varierte farveinnslag med all marmoreringen på innredningen. Søylene i alterpartiet og alterveggen er i marmorert brunrødt. Galleriene har brede lister i marmorert grått og fyllinger med grårød og blågrå marmorering på hvit bunn. Det er også sterkt innslag av marmorering i oppgangene. De brede rekkverk har sveifede balustre som er illusjonsmalt og marmorert i grått.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Kakkelovn † i sakristiet omtales i 1770.

Inventar

Alterpartiet er bygget opp mot en skjermvegg foran trapperommet i vestre korsarm. I hovedtrekkene bygger oppbygningen på et utkast av den dansk-tyske kunstner Johann Friedrich Hänel. Det er dessuten beslektet med alterpartiet i Christianskirken i København, utformet av Nicolai Eigtved.

Komposisjonen består av hovedelementene alter, prekestol og orgel. Alteret og prekestolen er rammet inn av kraftige søylestillinger som bærer arkitrav samt orgelgalleri. Til helhetsbildet hører en rik utsmykning med ornamentikk, skulptur og maleri. Den arkitektoniske oppbygning og noe av skurden ble utført av Brede Rantzau. Det meste av skulptur og ornamentikk er utført av Hendrich Bech. Maleriene er utført av Johan Diderich von Dram og Niels Thaanning.

Alter

Alteret er dekket av antependium. På hver side av det, på konsoller ut fra skjermveggen, står en kvinnefigur, på sydsiden «Sakramentene» med kalk og oppslått bok, på nordsiden «Troen» med kors. Begge er skåret av Hendrich Bech og erstattet to figurer av Brede Rantzau, som ble omarbeidet og flyttet opp på orgelgalleriet. Bechs figurer står i avlastet stilling med store, folderike kjoler.

Kneleskammel for alteret, trukket med rød fløyel og forsynt med gullgaloner (invl. 1830). H. ca. 25 cm. L. 57 cm.

Alterring

Alterringen går fra de ytterste søylepostamentene. Den er rett på fremsiden, men har innsvungne sider. Brystningen er sammensatt av sveifede bord som danner smale, ovale åpninger, kantet med smale bånd. I følge regnskaper ble det skåret «400 stycker Ziirater med Træ, Snedker og Billedhugger Arbeide» til knefallet, men disse er forsvunnet. Stifthuller viser at de har eksistert. Farver: rødbrun marmorert brystning. Sort håndlist. Knefallet trukket med brunt skinn.

Prekestol

Prekestolen var rund og rettlinjet på Hänels utkast, men fikk svunget korpus og bunn i Hendrich Bechs utforming. Samtidig ble den dekorert med brede rokokkobånd. Prekestolkarmen og lesepulten har rødt fløyelstrekk. (Se nedenfor under paramenter.) Til prekestolen hørte en liten skammel trukket med rødt klede og besatt med «galuner» (invl. 1821). Videre har prekestolen et timeglass, båret av messingoppsats dannet av to identiske, støpte rammer som er forbundet. De er formet med rokokkokartusj og ornamentikk. Kartusjen har gravert våpen med løpende ulv og et tre, samt innskrift «P.H. Wolff Præpositus et Pastor Hujus Templi Kongsb: 1769». Mellom dem sitter en svingbar ramme med opprinnelig 4 timeglass (kun ett glass er bevart), henholdsvis for l time, 3/4 time, halvtime og et kvarter. H. 52 cm, br. 36 cm.

Døren som fører ut til prekestolen er helt kamuflert av rokokkoornamentikk, både i en ramme av blomster og bladverk og med en bekroning av rocaille og blomstergrupper.

Veggfeltet rundt prekestolen har profilert ramme med ornamenter i hjørnene og midt på langsidene. Denne skurd er antagelig av Brede Rantzau.

Over arkitraven er det en lav segmentgavl i overensstemmelse med Hänels utkast. Gavlen er imidlertid dekket av en stor skulpturgruppe, utført av Hendrich Bech. Den gjengir «Gloria» som viser Guds lam i skyer, omgitt av engler og med store utskytende stråler. Gruppen bygger i sin helhet på utsmykning av altertavlen i Helligaandskirken i København, gjengitt i kobberstikk i Lauritz de Thurahs verk, «Danske Vitruvius». På hver side av segmentgavlen ligger en basunblåsende engel.

Mellom søylestillingene på hver side av midtfeltet er det innfelt svikler med malerier i rikt skårne rammer. Sviklene er avsluttet nedad med bue prydet med rokokkoornamentikk. Også på fremsiden av skjermveggen, utenfor søylene, er det store rokokkoornamenter.

Orgelgalleriet har høy svunget bunn, svunget form og buet fremspring på midten.

Brystningen er inndelt av lave felter med skårne musikkemblemer ordnet symmetrisk mot midten. Det dreier seg om jakthorn, fiolin, lutt med oppslått notebok, altblokkfløyte og dulcian(?), trompet, pauker med stikker og obo med en klaff (skalmeie?). Oboen krysses av et instrument med en klaff og uten munnstykke eller blåseinnretning (tverrfløyte?). Til galleribrystningens fotlist er det festet et stort, skåret draperi, opphengt med store knuter og med 3 dusker i hvert fag.

Ytterst på hver side av orgelgalleriet står en friskulptur på rokokkokonsoll. De forestiller en figur med harpe og en figur med fioloncell. Dette må være de to kvinnefigurene som opprinnelig var skåret til konsollene ved alteret av Brede Rantzau, men som ble omarbeidet med nye armer av Hendrich Bech og flyttet opp til sin nåværende plass.

Alterveggens farver er varme og har rikt spillende effekter mot kirkens for øvrig gråblå tone. Hele partiet rundt prekestolen, inklusive søylene, er i marmorert rødligbrunt og hvitt med forgylte ornamenter. Søylepostamentene har drueklaser i gråblått og rødt mot dyp grå bunn samt ornamenter i gull. Maleriene i svikkelfeltene på hver side er gjennomgående i varme farver. Maleriet på sydsiden gjengir Judas som mottar de 30 sølvpenger. Bildet er malt av Johan Diderich von Dram og har som forlegg et stikk i Historische Bilderbibel (u.å.). De 3 andre maleriene er malt av Niels Thaanning og forestiller nattverden, Jesus som barn i tempelet og fotvaskingen. Draperiet fra orgelgalleriet er malt i sterkt grønt mens brystningen er gråhvit med ornamenter i gull.

Orgel

Orgelet danner kronen på alterpartiet med sitt store, rikt utsmykkede prospekt.

Det er bygget av Gottfried Heinrich Gloger 1760—65. Kontrakten fra 1760 gjelder et orgel på 35 stemmer, fordelt på hovedverk, brystverk, oververk og pedal, men man tok forbehold om 2—3 stemmer mer. En beskrivelse av orgelet, laget av Gloger 1764, viser at instrumentet da hadde hele 42 stemmer, som også ble det endelige stemmeantallet.

Orgelet ble restaurert av Paul Christian Brantzeg 1850. Oververkets Mixtur ble da i tidens stil byttet ut med Viola di Gamba 8' og hele dette verket plassert bak svelldører. Videre ble klaviaturene skiftet ut og sannsynligvis registertrekkene, evt. bare registerskiltene, slik at disses tekst i dag har Brantzegs ortografi. Orgelets disposisjon var ifølge disse: Hovedverk: Bordun 16', Principal 8', Gemshorn 8', Octav 4', Spisfløite 4', Terz 3 1/5', Nasatqvint 2 2/3', Octav 2', Qvint 1 1/3', Mixtur, Trompet 16', Vox humana 8'.

Brystverk: Lieblichgedact 8', Principal 4', Fløite 4', Octav 2', Waldfløite 2', Qvint 1 1/3, Mixtur, Cromone 8'. Oververk: Gedact 8', Viola di Gamba 8', Principal 4', Gemshorn 4', Nasatqvint 2 2/3', Octav 2', Terz 1 3/5', Qvint 1 1/3', Sedecima l', Trompet 8', Pedal: Subbass 16', Principal 8', Gedact 8', Qvinte 5 1/3', Octav 4', Bauerpfeife 1', Rauschpfeiffe, Scharff, Bassun 16', Trompet 8', Clairon 4', Cornettbass 2'.

I tillegg hadde orgelet opprinnelig to manualkoppel, to cymbelstjerner, to tremulanter og en sperreventil til hvert manualverk og to til pedal, samt registertrekk for Calcanten. På dette trekket er føyet til: «Graveret af M.B. Tax».

Uoverensstemmelser mellom denne disposisjonen og 1764-disposisjonen skyldes, bortsett fra den ene, utskiftede stemmen og Brantzegs endring av registernavn og skrivemåte, sannsynligvis at Gloger har justert disposisjonen også etter 1764, kanskje etter råd fra Johann Adolph Scheibe, som besiktiget orgelet dette året.

Gloger-orgelet ble kraftig ombygget av J.H. Jørgensen i 1932, og stemmeantallet ble utvidet fra 42 til 58. Noen originale tekniske deler er bevart på kirkeloftet.

Glogers riss til prospektet forelå 1760, men utførelsen ble noe lavere enn i utkastet, åpenbart på grunn av plassforholdene. Midtpartiet var således tenkt høyere med alle 3 manualverk plassert over hverandre. I stedet ble oververket stilt bak.

Prospektet er utformet med pipegrupperinger og skåren ornamentikk i rik veksling. Ytterst på hver side står et stort pedaltårn med piper fra pedalets Principal 8'. Pipene mellom dem hører til hovedverkets Principal 8' (øverste etasje), plassert der fra c, og brystverkets Principal 4' (nederste etasje).

Manualverkenes prospekt har følgelig to etasjer med piper i avvekslende runde og spisse tårn. Mellomrommene mellom dem er ytterligere oppdelt i to etasjer, og her sitter de minste pipene. Samtlige pipefelter innrammes oventil og nedentil av bredt, profilert listverk som er forkrøppet rundt tårnene. Prospektet har rik rokokkoornamentikk i vinger, bekroning over tårnene og rundt mellom pipegruppene. I vingene sitter musiserende engler, til venstre en basunengel og til høyre en engel med pauker.

Farver. Orgelprospektet er malt i gråblått med ornamenter i gull.

Orgelet ble skadet ved en brann i siste del av 1880-årene og et nytt, bygget av Albert Hollenbach, ble anskaffet 1890. Dette hadde omkring 30 stemmer og ble oppsatt på kongestolens plass. I 1932 ble det solgt til Calmeyergatens misjonshus.

Døpefont

Døpefont, marmor, hugget av marmorbryteren Johan Christofer Hægeman (Hagemann eller Hagemann) som arbeidet i marmorbruddet på Kommersøya (Marmorøya) ved Holmestrand. Fonten har lav kum med tettstilte smale blader under bunnen, kraftig profilert skaft med belte av høye, ovale bladformer og rund, profilert fot. H. 103 cm, diam. 71 cm.

Benker

Benkene på kirkegulvet er plassert i henhold til Stukenbrocks plan fra 1739, og denne har igjen trekk fra Leonhard Christoph Sturms utkast til en protestantisk kirke fra 1718. På gulvet, med front mot alteret, er det to benkerader. Likeledes er det to tverrstilte benkerader i hver av armene.

Benkene ble forandret i 1800-årene og fikk da sveifede vanger, samtidig ble benkedørene fjernet. I 1975 ble den eldste utforming tatt opp igjen etter planer fra Riksantikvaren. Benkeryggene, som viste seg å være de opprinnelige, ble beholdt, det ble laget nye rektangulære vanger tilsvarende de opprinnelige, og de gamle fyllingsdører som var bevart i kirken, ble tatt i bruk igjen og supplert med nye. De nye vanger og dører fikk beslag av samme type som de gamle. Likeledes ble benkedørene malt på lignende måte som de gamle, med fyllinger marmorert med rødlig, blått og gråhvitt. Ramverket er grått og topplisten gråsort. De gamle dører har bevart sine nummere. Malerarbeidet i 1975 ble utført av malermester Limseth. I søndre og nordre arm er oppført et øvre galleri for bergverksgesellene og stigerne. Her er det opp til 6 rader med benker med smale seter og rette rygger med en tverrliggende ryggplanke.

Innelukkede stoler. Innelukkede stoler (pulpiturer) er innredet i nordre og søndre arm, på hver side av inngangene. Videre er hele bredden av østre arm innredet med stoler i to losjerekker under galleriet. Midt på galleriet sitter kongestolen, og under denne, i øvre losjerekke, berghauptmannens stol. Kongestolen, berghauptmannens stol og den midtre stolen i nedre losjerekke fremheves ved buet, fremtrukket front. Stolene har smårutede skyvevinduer, oventil buet med radiære sprosser. To stoler, på søndre og nordre galleri, ble oppsatt 1962.

Kongestolen er stort sett utformet i overensstemmelse med Hänels utkast. Den ble utsmykket av Brede Rantzau, men senere ble den ytterligere utsmykket av Hendrich Bech som bl.a. skar nye skjoldholdere til kongevåpenet. Kongestolen ble tatt ned 1890 i forbindelse med at det nye orgel fikk plass på dette sted. Delene ble deponert på NF. I 1962 ble stolen restaurert og utstyrt innvendig etter forslag av ark. Hugo Friis Zahl. Fronten har 3 høye vinduer. De smale feltene mellom vinduene og på sidene er forsynt med ornamentikk. Brystningen har fyllinger med skårne emblemer. Midtfeltet har korslagte palmegrener i laurbærkrans og på hver side er det musikk-emblemer. Det er også skårne emblemer på veggfeltet på hver side av vinduene. Videre er kongestolen fremhevet med en høy, utbygget nisje på hver side. Her er plassert to skulpturer, skåret av Hendrich Bech. De viser dydene «Constantia» med søyle og «Prudentia» med slange og speil. Begge står lett avlastet i folderike kjoler. De svarer til Frederik Vs valgspråk: «Constantia et Prudentia» (fasthet og visdom).

Kongestolen, inklusive nisjene, har høy, profilert bekroning. Midtfeltet er forsynt med stor, kronet kartusj med De Forenede Rigers våpen. Det opprinnelige våpen ble fjernet 1818 og erstattet av det norske riksvåpen. Da kongestolen ble restaurert i begynnelsen av 1960-årene, ble det skåret et nytt «forenede Rigers» våpen. De to skjoldholdere, villmennene, var defekte men ble restaurert samtidig.

Bekroningen over sidefeltene har vaser og gjennombrutt ornamentikk.

Musikkemblemene og kongevåpenet er skåret av Brede Rantzau, som også hadde skåret et par mindre skjoldholdere opprinnelig. De ble imidlertid erstattet av de nåværende av Hendrich Bech som også skar de øvrige ornamentene. Den store kartusjen på fotlisten er hentet fra stikk av Habermann.

Farver. De innelukkede stoler er malt lys grå med grå marmorerte søyler. De Forenede Rigers våpen er i kraftige kulører med rødt, blått, gull og sølv. Bladverket er grønt og skjoldholderne i brunt. Maleriene på brystningen på kongestolveggen er utført av Niels Thaaning i 1764. Maleriene ligger svært nær opp til kobberstikk i Henrich Thomæsøn Gerners postill fra 1684: «Sædvanlige Hellige Dagis Tanker.» De gjengir fra nord: Jesu befaling til disiplene, Mattæus, Markus, Jesus helbreder den døvstumme, Jesus driver ut en ond ånd, bebudelsen, Jesu fødsel, omskjærelsen, kongenes tilbedelse, flukten til Egypt, Jesus og de spedalske, Jesus og den kanaæiske kvinne, evangelistene Lukas og Johannes, Kristi avskjed med disiplene. Dessuten er det malerier i smalfeltene på hver side av berghauptmannens stol: Aron til venstre og Moses til høyre, ved stolen på gulvet: til venstre Kristus samt Simeon i tempelet, til høyre: Maria samt Jesus med et lite barn blant disiplene. Maleriene er i varm farvetone og danner et dekorativt belte på kongestolveggen.

I evangelistbildene er landskapet med på å gi en stemningsfull helhet, med lette blågrønne trekroner og bladformer. Personene er fint karakterisert og modellert med nennsomme strøk.

Kongestolen er dekorert innvendig med lette rokokkorammer i grått på grårosa striebunn. Farveundersøkelsene i forbindelse med restaureringen 1961 ble foretatt av konservator Leif Einar Plahter. Malingen ble utført av Finn Krafft.

Skulptur og maleri

Krusifiks, sølv, utført 1955 hos David-Andersen, ved Harry Sørbye, H. 75 cm, br. 45 cm.

Skulptur (?)†, «Billedet Tiden kaldet, at reparere med en Nye Haand med et Kors udi» (l 776).

Malt tavle fra 1671 (Kat. 1901 nr. 317). Innskrift med fraktur i gull på sort bunn: «Anno 1623 ist das Hochløbliche Silberbergwerck alhier erfunden worden. Ao 24. haben Ihre Königi: Maiest: Christmildester Gedächtnis Christianus 4. zu Zweyen malen es selbst besichtiget und daneben angeordnet, wie das gantze Werck solte gebauet werden. Haben auch ein ansehnlich Königliches Haus worinnen der Gottes dienst verrichtet hie (!) setzen lassen. Nachdem aber solches abgebrant, ist diese Kirche Ao 31. gebauet und nun Ao 71 durch vorschub guter Leute repariret und gebessert, so viel müglich gewesen. HERR GOTT Lass immer blühen fort das Bergwerck und dein wehrkes Wort.» Mål 161 x 135 cm.

Maleri av sølvklumpen som ble funnet 1630. Ant. malt av Adam von Breen 1630—31. Klumpen er gjengitt på et bord under opphengt draperi med snorer og dusker. Nederst innskrift: BENEDICTIO DOMINI DIVITES FACET. Dessuten med fraktur: Anno 1630 den 31. Aug. ist alhier zu Königsberg Herrn Gottes grube der gleichen Stück gediegen Silber gewönen, so gewogen 409 marcke und taxirt worden vor 3272 Reichsthaler. SOLI DEO GLORIA». Mål 171 x 121 cm.

Invl. 1830 nevner også et maleri † på Amtshuset. Portrett av Cornelius Normann, sogneprest, d. 1798. Oljemaleri på lerret, halvfig. en face mot høyre. Grå stussparykk. Holder bok i høyre hånd. På baks. malt innskrift: «Efter min Død bringes dette Malerie til Kirken paa Kongsberg for i den at hænge som et minde, af gode, nu salige præst Norman hvis eneste Datter var min mands Frantz Edler Neumanns Iste Kone. M.M. salig Neumann 1841. Mål 75 x 60 cm. Smal, forgylt ramme.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk†, hvit lindamask, samt l gammel ditto (invl. 1683). I 1724 omtales disse alterduker† ved kirken: en duk av damask, gitt av madame Barth, l ny dreiels duk med fine kniplinger, gitt av Beathe Resches samt to nye dreiels duker uten kniplinger. Samtidig fantes en gammel utslitt lerretsduk med brede kniplinger. I 1821 omtales en alterduk† uten kniplinger og «l fiin Kammer Duugs Alterduug» †. I 1830 omtales dessuten en fin damaskduk†.

Alterduker fra senere tid: a) Hvit moll (bomull) fra første halvdel av 1800-årene. Utbrodert med hvite blomsterbuketter. Kantet med bred frynse. L. 280 cm, br. 146 cm (med frynser), b) Kammerduk med hvitsøm og knipling, l. 304 cm, br. 164 cm. c) Lin med 18 cm bred tunget bord i venetiansk søm. Merket KK 1887. d) Lin med heklet rosettbord. Utført av S.S. Hartmann, f. Thorne 1920. e) Lin med broderi i venetiansk søm, utført 1936 av fru Gunda Johansen etter tegning av fru sogneprest Gjessing. Motivene er hentet fra biskop Theodorus’ sarkofag i Ravenna og viser kristogram mellom duer samt vinranker.

Alterklede†, rødt med 18 alen frynser, utført av Hans Einerssøn Schneider 1646. Omtalt 1683 som et rødt Alterklede † med silkefrynser. Ant. identisk med et klede som ble solgt «tillige med Altaret til Flesberg Kirke» 1755. «l gl. Casses Blommed Alter Klæde † med smale Sølv Snorer» (invl. 1724). — Antependium fra 1707, rød fløyel, fôret med ubleket lin. Inndelt av gullbånd. På midten brodert med gulltråd: «Johannes Ziener-Christine Viwech — Anno 1707.» H. 100 cm, b. 420 cm.

Antependium (Kat. 1901 nr. 336a), Rød fløyel, med applikasjonsbroderi i gull- og sølvtråd og flerfarvet silke. Brede gullkniplinger i stolper på forsiden og langs kanten nederst. I midtfeltet Jørgen von Cappelens og Magdalena Darjes våpen i applikasjonsbroderi med gull- og sølvmor, gull- og sølvtråd, flerfarvet silke samt paljetter. Cappelens våpen har pelikan øverst og 3 blomster nederst. Darjes våpen har måne, stjerner, sol og blomsterbakke. Under våpnene givernes navn brodert på flagrende bånd, årstall 1762. Fôret med rødt linlerret H. 100 cm, br. 600 cm.

De samme givere ga samtidig trekk til prekestolkarmen og lesepulten. Trekket på karmen (kat. 1901 nr. 336C) er av rød fløyel og forsynt med givernes våpen brodert i samme teknikk som på antependiet, men i lite format, dessuten årstall 1762. Nederst gullfrynser med sløyfer og paljetter. Fôr av rød bomull. H. 32 cm, br. 152 cm. — Prekestolens lesepult (Kat. 1901 nr. 336d) har lignende fløyelstrekk, men uten broderi. Kantet med gullkniplinger og gullfrynser.

Messehagel † av fiolett fløyel med kors av «Guld Possementer» omtalt som meget gammel 1683. Ant. identisk med en messehagel † av «6 Allen violen braun sammet» med gullsnorer og gullgaloner som ble utført 1646, muligens av Hans Einersøn Schneider.

Messehagel, rød fløyel, forært mellom 1683 og 1709. På ryggen et applikert, brodert krusifiks med kors av gullinnvirket bånd. Korsarmene ender i store bladkrøller. Ved foten et sølvmors bånd med applikert kranium og korslagte knokler samt initialer IOS-DPD (Jens Olufsen Bruun død 1707 og Dorte Povelsdatter, død 1709). På forsiden to stolper av gullbånd. Gullbånd langs kanten. To støpte, gjennombrutte sølvspenner med amoriner. H. 104 cm, br. 100 cm.

Messehagel, rød fløyel (Kat. 1901 nr. 336b). Gitt av Jørgen von Cappelen og Magdalena von Darjes 1762 sammen med antependiet. På ryggen applikert, brodert korsfestelse med Maria og Johannes samt nederst «Anno 1762». På forsiden givernes våpner og navn i tilsvarende applikasjonsbroderi som på antependiet. Langs kanten brede kniplinger av samme type som på antependiet.

To gamle messeserker† 1683. — To nye messeserker† laget av 38 alen klosterlerret 1725. — Messeserk† av nettelduk (invl. 1821 og 1830).

To gamle kalkduker† (1683). Omtalt som «Handduger» om kalkene.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

3 klokker fra den gamle kirkes tårn ble overført til den nye kirken 1757. De var imidlertid i dårlig forfatning, og det var på tale å omstøpe dem i København. I 1760 ble en klokke sendt opp fra København og året etter ble «den store nye Klokke» som var kommet fra København inspisert av klokkestøper Jacob Rendler fra Kristiansand. Den var ikke tilfredsstillende, og det ble bestemt at den skulle støpes om. Senere ble det sendt malm av «de brustne Klokker» til København. Opprinnelig var det meningen å ha 4 klokker, dessuten skulle man ha en liten klokke i tårnkuppelen som skulle slå kvarterslagene. I 1807 omtales «de søndersprukne Klokkers nedtagelse. Kirken har nå to klokker, a) Innskrift «ME FECIT HENRICH HORNHAVER DENNE KLOCKE ER STØBT VED FRIDRICHSVÆRK AAR 1766 DA ETATSRAAD HELTZEN VAR OBER-BERGHAUPTMAND PAA KONGSBERG». Videre «SOLI DEO GLORIA», Christian VII’s kronede monogram i laurbærkrans. Diam. 157 cm, h. 130 cm. Vekt ca. 2200 kg. b) Samme innskrift som storklokken, men årstall 1767. Diam 77 cm, h. 60 cm.

Bøker

Invl. 1683 regner opp: En ny stor tysk bibel †, en gammel «ditto» †, l stor dansk bibel †, «l Ditto af Daniel», samt en dansk salmebok †.

l tysk bibel, Wittenberg 1541. Skinnbind.

Nummertavle

Nummertavle (Lågdalsmuseet).

Møbler

En gammel, låsbar kiste † til paramentene (1683).

Paramentkiste fra 1762. Eik, rektangulær med høyt, profilert lokk, bred riflet sarg og avsmalnende ben med rifler. Lås med fint utformet jernbeslag på forsiden. Hanker med beslag. På forsiden givernes navn med messingbokstaver: «Jørgen von Cappelen Magdalena Darjes 1762.» Det klassisistiske stilpreg tyder på at kisten er yngre enn årstallet, eller muligens forsynt med nyere fot. H. 71 cm, l. 132 cm, dybde 99 cm.

Kirkekasse, eik med svakt hvelvet lokk, utsmidde jernbeslag i hjørnene, over lokket og ned på sidene. 5 beslag over lokket og ned på forsiden. 7 jernbeslag på baksiden. Kryssbeslag og anker på kortsidene. I 3 av beslagene på forsiden har det vært lås. Farve: Gråmalt, med spor av eldre rødmaling. Innskrift: «Kongsberg Kirke Casse» i gult. L 101 cm, h. 62 cm, br. 61 cm. Kisten er ant. identisk med en kiste i den gamle kirken som nevnes i invl. 1753: «1 beslagen Casse med 3de Indlaase og l Taskelaas for.»

Et skap, innvendig kledd med jernplater, til oppbevaring av alterstakene. Plassert under alteret (invl. 1821).

To brudeskamler † ble utført til den gamle kirken 1759 og malt lyserøde. I 1821 omtales 4 gamle brudeskamler, trukket med rødt klede. En kneleskammel for to er i Lågdalsmuseet.

Brudebenk (?), furu, brede, sveifede planker som utgjør ben. Sveifet bindingsbrett, festet midt på plankene. Rett labank på baksiden. Ryggen består av toppstykke med sveifet kant nederst og to balusterformede ryggbrett. H. 101 cm, l. 187 cm, setedybde 42 cm.

1 speil i sakristiet (invl. 1830).

Kirken har en usedvanlig stor stolsamling, 102 ble registrert i forbindelse med publiseringen 1962.

18 renessansestoler, de fleste av eik, med lav, rett rygg. Rette ben, enten rektangulære eller kuledreiede med rette bensprosser, andre H-kryss med kuledreiet eller snodd bindingssprosse foran. Rygg og sete er skinntrukket. Kongeboligen på Kongsberg, som sto ferdig omkring 1630, ble bl.a. utstyrt med 6 stoler. Disse var «udsneden med dragett Been» og var utført av Gabriel Snekker fra Sandsvær. Muligens er noen av stolene i kirken utført av den samme Gabriel Snekker. (Stol avb. Kongsberg kirke s. 212 (t.v.), h. 93 cm, br. 43 cm. Stol avb. Kongsberg kirke s. 212 (t.h.), h. 93, br. 45 cm.)

11 barokkstoler av type fra slutten av 1600-årene og omkr. 1700, flere av dem er praktisk talt like. H-kryss og høy rygg. Bakben og H-kryss har dreiede sprosser, forbenene har bukkefot. Bindingsbrettet har akantus og kronet kartusj. H. 114 cm, br. 53 cm. (Avb. Kongsberg kirke s. 213. En lignende stol har kronet rosett og knekkede volutter på bindingsbrettet. H. 116 cm, br. 51 cm. Avb. Kongsberg kirke s. 215, t.v.)

To stoler har «kronet akantus» på bindingsbrettet og tilhører typen som bl.a. kjennes fra bilthuggeren Torsten Hoffs hånd. Rygg og sete er skinntrukket. a) H. 91 cm, br. 45 cm. (Avb. Kongsberg kirke s. 215), b) H. 112 cm, br. 46 cm.

Barokkstol, engelsk type med knekkede volutter på bindingsbrett og ryggens toppstykke. Akterstavene delvis dreiet H. 114 cm, br. 46 cm. (Avb. Kongsberg kirke s. 214.)

Lenestol, bøk (Kat 1901 nr. 338) fra ca. 1660. H-kryss, høy rygg, dreiede armlener, ben og sprosser. Armlenene ender i liggende løver. Ryggen trukket med gulgrønt gyllenlær med blomster- og dyremotiver i gull. H. 116 cm, br. 60,5 cm. (Avb. Kongsberg kirke s. 215.) Ant. er stolen hollandsk. Nå plassert i kongestolen.

En rekke stoler skriver seg fra 1700-årene. To stoler i eik har svunget topp. Skinntrukket rygg. Den ene avb. Kongsberg kirke s. 213, t.v. H. 115 cm, br. 50 cm.

Stol, eik, engelsk type fra første del av 1700-årene. Forben preget av 1600-årene. Balusterformet ryggbrett. Glatte ryggstolper som er ført opp mot buet toppstykke. H. 111 cm, br. 46 cm. (Avb. Kongsberg kirke s. 216 t.h.)

3 stoler, bjerk og furu, er av lignende type, med kronet skjell på toppstykket H. 104 cm, br. 45 cm. (Avb. Kongsberg kirke s. 216, t.v.)

To stoler, bøk, fra midten av 1700-årene. H-kryss, balusterformet ryggbrett. Akantusornament på forben, sarg og toppstykke. Skinntrukket sete. H. 105 cm, br. 48 cm. (Den ene avb. Kongsberg kirke s. 215, nederst t.h.)

Stol, norsk variant av Chippendale-typen, 2. halvdel av 1700-årene, H-kryss, svungne forben med skåret bladmotiv. Sarg med rifler og buet, riflet rygg med knekk nederst på hver side. Balusterformet ryggbrett med skåret rosett og to ribber som er festet til ryggbuen. H. 102 cm, br. 49 cm. (Avb. Kongsberg kirke s. 219.)

Stol, norsk variant av Hepplewhite-typen. Furu. H-kryss og lavtsittende baksprosse. Rett sarg med skråriflet kant. Rette, kannelerte ben. Ryggbrettet gjennombrutt med rette, smale spiler. Rundbuet rygg med skråriflet kant. H. 100 cm, br. 50 cm. (Avb. Kongsberg kirke s. 219.)

En rekke stoler preget av empire og senere 1800-tall, de fleste av furu og bygdepreget. De fleste har rette linjer og lave rygger, er malt rødbrune med sort sete.

51 stoler er enkle, bygdepregede med trekk fra renessanse og barokk.

3 pinnestoler, en av Windsor-type med H-kryss. Tidligere rødmalt.

Offerkar

Blokk, tavler. Blokk, messing (kat 1901 nr. 340) utført av mestersmeden Andreas Jensen Bryde. Stor kvadratisk pengeblokk. Rund avtrappet topp med pengeinnkast. Øverst to kuler. Balusterformet skaft og kvadratisk fot. Blokken er smykket med ornamentikk, dels i rokokko, dels i Louis-seize. På pengeblokkens sider er det medaljonger med giverinitialer WT/EMT (Wilhelm Teisner, Else Maria Teisner). Fremsiden har girlande og medaljong med prikket innskrift: «Wiis din Hengivenhed/ og Troe paa Gud din Fader!/ Glem ej din Pligt/ imod Hans Tempels-Gavn og Tarv!/ Glem ej det Huus/ hvor Han dig Veien finde lader/ Til Ævig Engle Fryd,/ Til Salighedens Arv!/ A. 1791 Bryde». H. 130 cm, blokk br. 28,2 x 28,2 cm.

3 beslåtte fattigblokker † med taskelåser. En var plassert utenfor kirken og ved siden av den var det hengt opp en tavle.

«Tugthus Taflen»† ble malt av Ole Maler 1741.

Kirkebøsse, jern (Kat. 1901 nr. 339). Forsynt med hank og to låser. På forsiden innskrift: «Kirkens Penge 1728». H. 14 cm.

Kollektbøsser, 3 stykker (Kat 1901 nr. 340). Av tre, 4-kantede med hank og lås. Rødmalte med grønne lister. Sprekkene er henholdsvis fôret med filt, svinelær og messing. På forsiden sortmalt innskrift: «Collectbøsse ved Kongsberg kirke. Anno 1732». H. 14 cm. Lokket 18 x 19 cm.

4 små tavler omtales 1821, en var av blikk iflg. invl. 1830. To er bevart: a) halvt overdekket skuff med brutte hjørner på fremsiden. Bakstykket er halvrundt med knekk på hver side. Kort skaft. Farver: på bakstykket maleri i grått, brunt, gult og sort av en tigger eller krøpling. På skuffens fremside er malt med hvitt: «... die Armen». (Den ene side mangler.) H. 18,5 cm, l. 36,5 cm. b) halvt overdekket skuff med skårne volutter på lokket. Bakstykket halvrundt med knekk. Kort, dreiet skaft. Farver: Blågrønt, rødt. Under buen palmett i hvitt. Innskrift med fraktur; malt med gult: «Kierkens Tavle». H. 23 cm, l. 36 cm.

Almissesamler «klingbeutel», rød fløyel med snorer og silkedusk. Fôr av ufarvet vadmel. Festet til jernring på lang stang av eik. H. 17 cm, diam. 13 cm. Stangen 132 cm. Ifølge regnskaper ble pungen sydd av skredder Christian Berg i tiden 1751-54. I 1762 ble «... den Klingelbeidel Verbessert» av Hans Einersønn Schneider. Muligens er dette den samme almissesamler.

Diverse

Tekstiler. Grønne gardiner † omtales jevnlig. Ant. har en del vært brukt i de lukkede stoler. To grønne gardiner nevnes i sakristiet (invl. 1830).

Sort multum† ble brukt til trekk bl.a. på prekestolens himling i anl. av Kongens død i 1746.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården var omgitt av plankegjerde i 1683 («runden om med Bord indplanket») og hadde 3 porter med jernrister. I 1727 fikk den nytt «Plancke-Verck» og «Tral-Verk» og 4 innganger med rister. Porten ble forsynt med vaser skåret av Hendrich Bech 1771 og disse ble malt av von Dram. Senere har kirkegården fått stakitt med støpejernsstolper med kors på toppen. I forbindelse med oppførelse av den nye kirken, ble det anlagt en ny kirkegård ved siden av Bergseminaret. Denne har vært kalt Seminarkirkegården. Her er bl.a. flere av direktørene ved sølvverket begravet.

Både under den eldste og den nye kirken var det innredet gravkamre. I den eldste kirken var det bl.a. gravkammer i kjelleren under tårnet. Dette var i bruk også etter at den nye kirken var oppført. I den nye kirken ble det innredet flere gravkamre. Et kammer under tårnfoten er fremdeles bevart, men kisteplasseringen er ny. For berghauptmann Heltzen som døde 1770, ble det innrettet gravkammer under sakristiet. Murene ble spekket og hvittet. Gravkammeret ble ødelagt i forbindelse med innstallering av fyringsanlegget i 1930. Samtidig ble det foretatt opprenskning i alle gravkamrene. Diverse ødelagte kister ble gravet ned på kirkegården. Noen kister som var relativt godt bevart, ble stuvet inn i gravkammeret under tårnet. Senere er dette satt i stand. I alt er det nå 14 kister i kammeret, derav to barnekister. Den eldste av kistene har lavt, profilert lokk og er sandstrødd. Et stort blikkbeslag med timeglass, englehoder og akantus er bevart, men selve innskriftfeltet mangler. Kistens mål: H. 56 cm, l. 202 cm, br. 88 cm.

Michael Heltzen er bisatt i kiste trukket med sort skinn. Lokket profilert med rokokkoornamentikk av blikk i hjørnene. Innskriftskjold av messingblikk med drevet ramme. Dette er spesielt ornamentalt og rikt i detaljeringen. Nederst sees Heltzens våpen med sparre og 3 hjerter. Øverst en høy vase med girlande. Lang, sirlig gravert innskrift, gjengitt i Kongsberg kirke s. 273 f.). Kistens mål: h. 80 cm og 75 cm, (øverst), l. 200 cm, br. 100 cm og 80 cm (nederst). Innskriftsbeslagets h. 72 cm, br. 32,5 cm.

Heltzens hustru Helle Margaretha Lachmann, f. 1743, d. 1763, er likeledes bisatt i kiste trukket med sort skinn og med innskriftskjold av messingblikk. Her er både Heltzens og Lachmanns våpen gjengitt, det siste har villmann med kølle, fremstilt i halvfigur. Øverst en basunengel, på sidene flammende lamper. (Innskriften gjengitt i Kongsberg kirke s. 275 f.). Kistens mål: H. 70 cm, l. 198 cm, br. 89 cm. Beslagets h. 53 cm, br. 29 cm.

Heltzens sønn, den «Velbaarne Junker» Andreas Helle Michael Heltzen, som døde 1762, 18 måneder gammel, er bisatt i skinntrukket kiste med innskriftskjold av messing. (Innskriften gjengitt i Kongsberg kirke s. 274.) Kistens mål: H. 47 cm, l. 100 cm, br. 56 cm. En annen barnekiste, noe mindre, er trukket med sort klede. Den har rokokkoskjold av jernblikk, men innskriften kan ikke lenger tydes. Heltzen hadde to barn som begge døde som små, og muligens er det andre barnet bisatt i denne kisten. H. 31 cm, l. 79 cm, br. 43 cm. Innskriftskjoldets br. 30,6 cm.

Sogneprest Mads Grøn Krejdal, f. 1718, d. 1774 er bisatt i sandstrødd kiste. Til innskriftskjoldet er festet et støpt krusifiks. (Innskriften gjengitt i Kongsberg kirke s. 281 f). Kistens mål: H. 65 cm, l. 199 cm, br. 96 cm.

Lars Ottzen Römer Schindel, død 1773, 23 år gammel, er bisatt i sandstrødd kiste med messingskjold. Skjoldet har drevet korsfestelsesgruppe og øverst Schindels våpen. (Innskriften gjengitt i Kongsberg kirke, s. 276.) Kistens mål: H. 65 cm, l. 199 cm, br. 96 cm. Friderich von Schindel «kongelig Majestæts Bestalter, Etatz og Bergraad, Samt Ober Berg Amts Assessor» f. 1713, d. 1779, er bisatt i kiste trukket med sort klede og utstyrt med blonder av sort klede. Messingbeslag. Over innskriftkartusjen står hans våpen med to løver som skjoldholdere. (Innskriften gjengitt i Kongsberg kirke s. 278—280.) Kistens mål: H. 65 cm, l. 196 cm, br. 95 cm. Beslagets h. 73,5 cm, br. 29 cm.

Fru Magdalene Christine Hiorth, f. 1737, d. 1790, gift med Oberberghauptmann Jørgen Hiorth, er bisatt i kiste trukket med sort klede og utstyrt med blonder av sort klede. Lokket høyt profilert. Messingbeslaget har klassisistiske stiltrekk. Innskriftoval innrammet av søyler, omvunnet av grener. Bekroningen har Hiorts våpen med springende hjort, samt draperier med vaser og festonger. Nederst dødssymboler og akantus. (Innskriften er gjengitt i Kongsberg kirke s. 283.) Kistens mål: H. 80 cm, l. 218 cm, br. 105 cm. Beslagets h: 118 cm.

Kiste, ukjent, muligens for Jørgen Hiort, med lignende utstyr som fru Hiorts kiste, trukket med sort klede og med blonder av sort klede. Lokket høyt, profilert og forsynt med perlestaver av utskåret, forsølvet tre. Innskriftskjoldet er tapt. Kistens mål: H. 76 cm, l. 195 cm, br. 87 cm.

Sogneprest Cornelius Normann, f. 1729, d. 1797, er bisatt i kiste med klassisistisk utforming. Den hviler på ben og har tannsnitt øverst på kisten og på lokket. Beslag av blikk, klassisistisk utformet med vase, girlande, festonger og blomster. Innskriftoval av tinn. (Innskriften gjengitt i Kongsberg kirke s. 283 f.). Kistens mål: H. med føtter 67 cm, l. 185 cm, br. 80 cm. Beslagets h. 70 cm, br. 22 cm.

Madame Christiana Sophia Lund, f. 1731, d. 1773, gift med sogneprest Cornelius Norman, er bisatt i kiste trukket med sort klede og utstyrt med blonder av sort klede. Innskriftskjold av messingblikk med rokokkoramme. Nederst på skjoldet krusifiks og øverst våpen med trær. Innskriften gjengitt i Kongsberg kirke, s. 280 f. Kistens mål: H. 68 cm, l. 200 cm, br. 97 cm. Innskriftbeslagets h. 69 cm.

Innskriftplaten fra en av de ødelagte kistene som ble gravd ned på kirkegården, er fremdeles bevart. Den er av messing, oval, og har innskrift over Mette Maria Riegels, født Harding, f. 1714, d. 1777, gift med «Camer Asessor» Lucas Riegels.

Gravminner

Gravmæler på kirkegården. På kirkegårdens østre del er det en samling av gamle gravstener som til dels er funnet ved gravning på kirkegården, til dels har de vært anvendt til forskjellige formål i byen.

I følge tradisjonen fikk Stukenbrock gravsted på kirkegården, rett øst for kirken på nordsiden av inngangen. Her var det tidligere et lavt oppbygget gravmæle med 3 lag sten som lå avtrappet. Øverst lå det sten i en røys «iblandet kalk og klinkesten». Graven ble undersøkt 1934 og viste seg å inneholde en stensatt sjakt, ytre mål 430 x 265 cm. Indre mål 283 x 88 cm. Muringens dybde var 103 cm og dybde til ren sand nær 165 cm. Det var ingen kiste der, bare rester av 3 eller 4 skjeletter. Graven var holdt i hevd med beplantninger frem til omkring midten av 1800-årene. I 1959 ble det satt opp en minnesten som markerer graven.

Plater. Stenplate, nedslitt, med englehoder i hjørnene. Har vært brukt som trappesten foran Folkekjøkkenet.

Stenplate, delt i to, englehoder i hjørnene, dødssymbol nederst, innskrift i bladkrans over . . . «Die Ehr und viel Tugendreich nun Sel[ige] Fra[u] Christina Beyers ...» død 1669, 44 år gammel.

Sandstensplate, rødlig, evangelistmedaljonger i hjørnene, basunengler i sviklene, akantusranke på sidene. Presist hugget innskrift: «Her under hviler dend erlig och welfornehme mand nu s[alig] udi Heren Andreas Jebsen fordumb kongl: mayt. welforordnet stiger weed det loflige sølffberg weed Kongsberg her udi Norge. Hand war føed udi Sunderburgh 1632 d. 15. Septemb och døed d[ ] 17 [ ] sambt hans nu sa[lige] kiere husfrue Anne Hansdaater som døede d. 16. Augusti... 7. Dernest hans anden nu sa[lige] kiere husfrue Anne Pedersdaater som paa Kongsberg . . . udi Herren er hensovnet d ... Januar 168 .. och der hæderlig . . . begrafvet . . . 21 January samme aar sambt den troe kiereste Kirsti Hansdaater som och døede d l. Gud giffue dennom ale ehn glaedelig och aehrefuldd opstandelse paa dend yderste dommedag». 190 x 120 cm.

Dobbeltplate, Gjellebekk-marmor. Englehoder, vinget timeglass og hodeskalle. Innskrift over Jacob Petersen Krum, d. 1779, samt hans første hustru, Magdalene Schwingel og deres sønn. Innskriften er nedslitt. (Litt: E. Krum Hjersing, Familien Krum i Norge, Kra 1914, s. 88—90.)

Marmorplate †, Gjellebekk, englehoder i hjørnene, dødssymboler og riflet ramme. Innskrift over kjøpmann Rasmus Borup, d. 1801. Platen ble registrert av Domenico Erdmann men er senere forsvunnet.

Jernplate, sign. Eidsfoss jernverk (ANN 830). Justitia, med bind for øynene, i oval ekekrans og pseudorokokko innramming. Ligger på prokurator Torps grav.

Jernplate, sign. Eidsfoss jernverk. Pseudorokokko innramming. Øverst Victoria, nederst håndtrykk. Innskrift over postmester Berthel Langball, d. 1844 og hans «tvende forudgangne Hustruer Anne Margrethe fød Høpker og Sophie Amalie fød Dopp». Lignende plate over Anne Catrine Langball.

Jernplate, sign. Eidsfoss jernverk. Pseudorokokko innramming. Øverst Victoria, nederst lampe med 3 bluss. Platen hviler på teglstensimiterende ramme. Innskrift over madame Maren Magdalene Rømcke, f. Knoph, f. 1751, d. 1853. L. 142 cm, br. 75 cm.

Jernplate, ant Eidsfoss og Kongsberg jernverk. Pseudorokokko-innrammmg. Øverst sommerfugl, nederst korslagte fakler. Platen hviler på teglstensimiterende ramme. Innskrift over Haldor Carl Buchholz, f. 1817, d. 1849. L. 154 cm.

Jernplate, sign. Eidsfoss jernverk (ANN kat. 829). Pseudorokokko innramming. Øverst Victoria, nederst korslagte fakler. Platen hviler på teglstensimiterende ramme. Innskrift over Jørgen Theodor Abildgaard, d. 1861. L. 154 cm, br. 86,6 cm.

Jernplate, ekeløv langs kanten. Platen hviler på draperiformet ramme. Innskrift over Karen Abildgaard, enke efter tollinspektør Abildgaard, f. 1704, d. 1867 og Anne Johanne Kathrine Olsen, f. Abildgaard, f. 1822, d. 1898. L. 140 cm, br. 80 cm.

Jernplate, Eidsfoss eller Kongsberg Jernverk. Victoria med senket fakkel og krans. Ekebladkrans og hjørnerosetter. Senere påsatt kors med hjerte og palmer. Platen hviler på draperiformet ramme. Innskrift over Infanterikaptein Stephan Barclay Martin Mejdell, f. 1818, d. 188 ... L. 150 cm, br. 70 cm. Rammens h. 13 cm.

Kors. Jernkors, ant. Eidsfoss jernverk (ANN kat. 846). Trepassformede armender og skjev, oval innskriftplate. Innskrift over myntmester Johan Michael Kruse, f. 1763, d. 1836. H. 136 cm, br. 90,5 cm.

Jernkors, ant. Eidsfoss jernverk. (ANN. kat. 847). Dobbeltstøpt med smal kant. Trepassformede armender og englehoder som danner firkant i krysset. Øverst på begge sider sommerfugl over puppe. Innskrift over prokurator Christopher Gothart Torp, f. 1799, d. 1840. H. ca. 200 cm, br. 119,5 cm.

Jernkors. Eidsfoss og Kongsberg jernverker. (Kat 1850 nr. 7. ANN kat 844.) Kors med trepassformede armender. Stort postament. Ved foten av korset skråttstillet, parallellogramformet innskrifttavle. Innskrift over garver Lorents Bryn, f. 1794, d. 1846, og hustru Abelone Kirstine f. Friis, f. 1803, d. 1857.Samlet h. ca. 172 cm.

Jernkors, palmetter i armendene. Stort postament. På sidene håndtrykk i ekeløvkrans, samt knelende engel. Innskrift over stiger Thorbjørn Kongsgaarden, Gunhild Marie Kongsgaarden og Susanne Kongsgaarden, den siste død 1866. Korsets h. 100 cm. Postamentets h. med stensokkel, ca. 75 cm.

Jernkors, Eidsvoss og Kongsberg jernverker (kat 1850, gravkors nr. 6. Sml. ANN kat. 848—56). Flamboyantmotiv i armendene. Innskrift over hytteskriver M. Werner f. 1794 d. 1857 og fru M. Werner, f. 1790, d. 1860. H. 144 cm, br. 102 cm.

Støtter. Stenstøtte, gneis, med innskrift over oberstiger A.H. Hasel (ant. Anund Hassel som nevnes ved sølvverket 1777). Øverst på stenen bergmannsmerket hammer og bergsjern.

Stenstøtte, smal, med grovt hugget innskrift over Johan Halvorsen, f. 1707, d. 1757. H. 130 cm, br. øverst 19 cm, nederst 32 cm.

Videre er bevart noen fragmenter av støtter (oppmålt og registrert av Per Sunmann).

Marmorstøtte, avsmalnende med avfasede kanter. På toppen opprinnelig en flamme (avslått). Øverst innhugget timeglass, nederst hodeskalle og korslagte knokler. Innskrift over «Amtmanden over Buskeruds Amt Herman Lange og hans første hustru Anne Elisabeth Mejer. H. 160 cm.

Granittstøtte, rød, polert, over bergraad Christian Anker, f. 1771, d. 1833.

Jernstøtte, Eidsfoss og Kongsberg jernverker. (ANN kat. 836). Formet som glatt søyle på firkantet postament. På toppen lyre. Tegnet av arkitekt Nebelong. Innskrift over dikteren Mauritz Christopher Hansen f. 1794, d. 1842. Støtten ble reist 1844: «Erkjendlige medborgere satte den elskede digter denne minde». H. med stensokkel ca. 327 cm.

Jernstøtte, Eidsfoss og Kongsberg jernverker (ANN kat. 837). Formet som søyle på postament. Liten jernurne på toppen. Innskrift over provst Abraham Borch, f. 1786, d. 1847, og hustru Karen Abigael Borch, f. 1791, d. 1840. Jernstøttens samlede høyde ca. 254 cm.

Jernstøtte, Eidsvoss og Kongsberg jernverker (kat. 1850, gravmonument nr. l. ANN kat 840). Høy firkantet støtte i to avd. med urne på toppen, Victoria på baksiden, krans på sidene. Innskrift over «. . . det jordiske af Rustmester og Dannebrogsmand» Ole Bronn f. 1759, d. 1844. På baksiden innskrift over Jens Bronn f. 1802, d. 1856. Sokkel av sten. H. med sokkel ca. 224 cm.

Jernstøtte, Eidsfoss og Kongsberg jernverker (kat. 1850 nr. 5, ANN kat. 839). Rund støtte på firkantet sokkel. På fremsiden senket fakkel og krans. Høy urne på toppen. Skråttstilt innskriftplate av marmor. Innskrift over forstander Edvard Storm Jørgensen f. 1794, d. 1884, og madame Jørane Jørgensen f. Stray, f. 1794, d. 1854. Støttens høyde: ca. 180 cm. Sokkelens h. 28 cm.

Lignende støtte over Brugseier Lars Karsch, f. 1791, d. 1864, og Henriette Marie Karsch f. 1815, d. 1898.

Seminarkirkegården som ligger ved siden av Bergseminaret, ble anlagt 1774—75 da den nye kirken ble bygget. Kirkegården ble terrassert med sten fra den gamle kirken. Den fikk « Staketer» som ble malt. En rekke direktører ved sølvverket ligger begravet her.

Plater. Jernplate, sign. Eidsfoss jernverk (ANN kat. 830) med Justitia i bladkrans og pseudorokokko innramming. Platen ligger på teglstensimiterende ramme med gotiserende hjørner. L. 142 cm, br. 75 cm, h. 23,5 cm. Ligger på sorenskriver Niels Cornelius Bonnevies grav (se nedenfor).

Jernplate, sign. Eidsfoss jernverk (kat. 1850, gravplate nr. 4 ANN kat. 834). Opprullet innskriftblad på plate med fliket kant. Bærende ramme utformet som draperi. Innskrift over fru Olava Sophie Bonnevie f. Bigum f. 1783, d. 1854. L. 152 cm, br. 87 cm, h. 19 cm.

Kors. Jernkors, dobbeltstøpt med trepassformede armender hvori symboler for tro (kalk) hap (anker) og kjærlighet (hjerte). Innskrift over direktør August Christian Baumann, f. 1770, d. 1831. På baksiden: «Trofast i sit Bergmands Haab Ærlig virksom i sin Daad.» H. 146 cm, br. 125 cm.

Jernkors. Ant. fra Eidsfoss (ANN kat. 847). Dobbeltstøpt med trepassformede armender, englehoder som danner firkant i krysset. Øverst sommerfugl over puppe, på baksiden håndtrykk i krans. Innskrift over sorenskriver Niels Cornelius Bonnevie f. 1756, d. 1836. H. 207 cm, br. 169 cm. Korset hører sammen med platen med Justitia (se ovenfor).

Støtter. Granittstøtte med innskrift over ovennevnte direktør Baumann samt hans hustru Margarethe Sophie Baumann født de Stockfleth f. 1779, d. 1855. En annen side av støtten har innskrift over fru Baumanns far, justitsråd Thomas Rosing de Stockfleth f. 1743 d. 1808.

Granittstøtte over sølvverksdirektør Karl Frederik Bøbert (den siste tyskfødte direktør ved sølvverket) f. 1821, d. 1903. Støtten har bergmannstegnet hammer og bergsjern.

Granittstøtte, rød, polert, tidligere med marmorkors, over bergmester og direktør Benjamin Møller, død 1860. Granittstøtte med innfelt marmorplate og Kristushode i relieff over sølvverksdirektør og bergmester J.A. Seil, død 1865.

Granittstøtte, rød, over sølvverksdirektør Paul Steenstrup, grunnlegger av Kongsberg våpenfabrikk og Eidsvollsmann, f. 1772, d. 1864.

Granittstøtte, rød zinkvase, over myntmester C.H. Langberg, død 1888.

Jernstøtte, ant. fra Eidsfoss jernverk. Schinkels type, 4-kantet med akroterier på hjørnene. På toppen kors med krans om krysset, det tyske såkalte «Landwehrcreuz» fra frihetskrigens tid.

Lang innskrift over Christine Zimmermann, f. 1767, g.m. sorenskriver Nils Cornelius Bonnevie 1794, død på Kongsberg 1824. Dessuten innskrift over hennes sønn, Jonas Zimmermann Bonnevie, f. 1799, d. 1811.

Diverse

Lysskjold. Diverse lysskjold bevart a) fra bisettelsen til et medlem av fam. Heltzen, med Heltzens og Lachmanns våpen. Muligens fra fru Heltzens bisettelse 1763. H. 29 cm, br. 38 cm, b-c) Fra justitsråd Bentzens begravelse 1770, drevet og punslet jernblikk. Øverst hodeskalle, vinger med palmegren og ljå. Malt våpen, rokokkokartusj hvori våpen med hodeskalle hvorover 3 blomster i øvre felt, 3 stjerner over fjelltopper i nedre felt. Symbolikken i øvre felt er: «intet liv uten død» og «per aspera ad astra». H. 63 cm, br. 55 cm d). H. 43 cm, br. 34 (m. bånd). Skilt fra sørgehøytideligheten ved Carl XV’s død, sortmalt med gyllen løve på rødt skjold. Skiltet har også vært benyttet tidligere ved kongebegravelser. Eldre monogrammer skimtes under bemalingen. e-f) To skjold med sammenslynget monogram HA, fra sogneprest Haakon Arnesens begravelse 1902. H. 40 cm, br. ca. 40 cm (med båndene).

8 likbårer† (invl. 1830).

Skulptur av sovende putto, lenet mot et timeglass, malt med gråhvitt, gylt og brunt. H. 46,5 cm, l. 86 cm. Har ant. vært i et gravkammer.

Likvogn laget til justitsraad Bentzens begravelse 1770, senere overtatt av kirken.

Gravspade fra 1770. Lite kranium i enden av skaftet. Muligens skåret av Hendrich Bech. Malt i sort og grått. Bladet utført av smedmester Andreas Bryde. L. 70,5 cm.

Skuffe til jordpåkastelse. Kort, dreiet skaft. L. 3 7 cm, br. 21 cm.

Bergmannsstav. Forsynt med medaljong i øvre del. Denne er malt på begge sider, på den ene siden hammer og bergsjern, på den andre visstnok Chr. VII’s monogram (avslitt). L. 160 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kongsberg kommunes arkiv. Avskrifter av kildematerialet som ble innsamlet i forbindelse med utarbeidelsen av Kongsberg kirke, Oslo 1962.
  2. Pkl (1740, 1745, 1459), pk. 2 (1753—55, 1759—62, 1764—67), pk. 3 (1760—64), pk. 4 (1750—60), pk. 5 (1717, 1724—25, 1741—43, 1746—48), pk. 6 (1762, 1770—80, 1793), pk. 7 (1806—07, 1813—21, 1831, 1834—35, 1837—38, 1840, 1842—46). Prot. 1807—30. — KST 68 a (1740,1742,1746,1758—60,1762) 68b (1741) 68 d (1757, 1761).
  3. Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv. Domenico Erdmann. Innberetninger 1923.
  4. Wilhelm Swensen, brev til Riksantikvaren 29. mai 1961 og til menighetsrådet 31. mai 1961.
  5. Leif Einar Plahter. Rapport vedr. fargeundersøkelse ved Kongestolen 1961.
  6. Hugo Friis Zahl. Forslag til restaurering av Kongestol m.m.
  7. Brdr. Moberg, Sandviken, Sverige. Innberetning vedr. orgel 20. sept. 1962.
  8. Odd Helland. Rapporter 18. nov. 1971, mai 1975, 29. aug. 1977.
  9. Diverse arkivalia vedr. inventar.
  10. Stein Johannes Kolnes. Orgelets disposisjon.

Trykte kilder

  1. Kat. 1901.
  2. Oluf Kolsrud, «Alter, preikestol og orgel», Årsb. 1914.
  3. Anna Lindhjem, Norske orgler og organister. Skien 1916.
  4. Joh. K. Bergwitz, Kongsberg som bergkoloni, bergstad og kjøpstad, Kra 1924.
  5. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
  6. Arne Nygård-Nilssen, Norsk jernskulptur, Oslo 1944.
  7. Kongsberg kirke, Oslo 1962. Redigert av Anders Bugge og Henning Alsvik.
  8. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
  9. Ada Polak i Norges kunsthistorie, bd. 3 s. 294 ff, Oslo 1982.
Avbildninger, oppmålinger og bygningstegninger
  1. Den gamle kirken. Byprospekt, kobberstikk fra 1600-årene.
  2. Byprospekt, maleri fra ca. 1695.
  3. Byprospekt, maleri av H. Eegberg, 1735.
  4. Kart over kirkegården med kirken inntegnet, tegnet avJ.A. Stukenbrock 1739.
  5. Grunnplan av kirken, rekonstruksjon av grunnplanen, tegnet av W. Swensen 1962.
  6. Den nye kirken. Bygningstegninger tegnet avJ.A. Stukenbrock 1739, 4 blad.
  7. Tegning til altervegg og kongestol av J.F. Hänel, kopiert av G. Lunder 1759.
  8. Tegning til orgel av G.H. Gloger 1760.
  9. Oppmåling, lysekrone, av B. Berntsen 1925, l blad.
  10. Oppmåling D. Erdmann 1923, 2 blad.
  11. Oppmåling H. Friis Zahl 1943, 18 blad.
  12. Oppmåling W. Swensen 1943—61, 37 blad.
  13. Oppmåling B.M. Engedahl 1958, 11 blad.
  14. Per Sunmann. Div. tegninger av gravmæler.

Bilder