Røyken kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Røyken kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneRøyken kommune
ProstiLier
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.746516,10.386719
FellesrådRøyken kirkelige fellesråd
Kirke-id062700101
Soknekatalognr08010201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Ifølge kallsboken var kirken viet til St. Mikael. Likeledes heter det i innberetning fra sogneprest C. Holst 1801: «... Røgen Præstegield har kuns een Kirke der siiges at bære Navn af St. Michaelii Kirke ...»

Kirken ble kjøpt 1723 av kammerråd Schøyendahl, som like etter solgte den til prokurator Søren Løchstør. Senere eiere: oberstinne Brockenhuus (1744), Niels Søren Løchstør (1752), Ole Andersen Kiegstad (1774), Anders Olsen Kiegstad, dennes svigersønn Henrik Grauer samt lensmann Wilhelm Gabrielsen, som solgte kirken til kommunen 1849.

Kirken har fri beliggenhet på høyderyggen rett nordvest for Røyken stasjon. Kirkegården er utvidet flere ganger. På sydvestre del av kirkegården står et gravkapell fra 1901, og et bårehus ble oppført på kirkebakkens nordside 1973.

Av kirkeeierens prosessdokumenter fra 1733 fremgår at «almuens vei til Bragnæs» gikk langs kirkegårdens sydmur, da som nå, og at en bygdevei gikk mellom klokkergården og kirkegårdens nordmur. Kirkeeieren krevet at det inngjerdede areal østenfor måtte bli avstått til kirkebakke «... der ordinaire bruges til hestevang samt exercitie-plan for krigs-folkene og samling for almuen naar nogen ordre for dennem skal oplæses, hvilket alt supplicanten udj aaret 1727 skal have forestillet, da de militaire prætenderede at ville haft teltehuus opbygget ved kirkemuren ...»

Det ble også pekt på behovet for hestestall på kirkebakken, men mot dette ble det hevdet at det var «... een uskik i landet, hvortil almuen self har taget sig frihed, da det ej allene er kirkerne til vandhæld, men endog misbruges, at bønderne i steden for at gaae tilig i kirken, staar under saadanne skuur saalenge der siunges i kirken og bruger deres tabakspiber ...»

En tiendebod omtales 1697 og 1699, men det sies ikke hvor den var plassert. Det samme gjelder gapestokken.

Innhold

Bygningen

Kirken er en stenkirke fra middelalderen. Den har rektangulært skip og smalere rett avsluttet kor. Mens skipet er forholdsvis kort, er koret usedvanlig langt. Skipets murer er usedvanlig tykke, 1,80 m — 2 m. Kormuren er tynnere, ca. 1,50 m, og ca. 2 m lavere. Disse og enkelte andre forhold kan tyde på at koret er bygget senere enn skipet. Koret har opprinnelig sydportal og ett vindu mot øst og syd. Skipet har to sydvinduer og vestportal. Den opprinnelige sydportal er gjenmurt og øvre del utrevet ved anlegget av vestre vindu. Inntil korets nordmur står et sakristi, og et våpenhus står foran skipets vestportal. Midt på skipets møne sitter en takrytter. Det ble gjennomført en omfattende restaurering av kirken 1936—39.

Murer

Murene er pusset utvendig og innvendig. I visse partier er utsidens pusslag såvidt tynt at stenkonturene er synlige, slik at murkarakteren kan studeres. Gavlmurenes innsider er utelukkende spekket i partiet over himlingen, og her består stenmaterialet for en stor del av den lokale røde granitt. Murenes hjørner og portalenes innfatninger er murt av hugne granittkvadre. Murverket for øvrig består av bruddsten med sterkt varierende størrelse. Det er imidlertid foretatt en viss sortering av stenmaterialet, slik at enkelte skift består av store stener. For en del er det murt med gjennomgående skiftegang, men store deler av murverket er murt uten skiftegang. Murene hviler på et fundament som springer ca. 20 cm frem for murlivet utvendig og avsluttes med et noenlunde vannrett sokkelskift i terrengnivå.

Murene har enkelte sprekker og forkastninger som nå er utspekket, men som forteller om reparasjoner av murene. Skipets nordmur har en sprekk med forkastning som går skrått opp mot øst fra vesthjørnet, og sydmuren i koret har en noenlunde loddrett sprekk med forkastning ca. ½ m fra sitt hjørne med skipet. Siden koret som nevnt er uforholdsmessig langt og har mindre murtykkelse enn skipet, kunne det tenkes at koret er blitt murt om en gang, men sprekken i sydmuren gir ikke tilstrekkelige opplysninger til å bekrefte denne teorien. Kirkeregnskapene beretter om skader i murverket. I besiktigelsen fra 1673 heter det: «. . . Da befindes Kirche Muren Ofuer alt Brøstfeldig och mange steder baade Inden och uden Sprucken. Item Grund Wolden Mange Steder Udfalden. Och ellers Muren Giffuet sig ud, saa den Heele Kirche Mur er offuer alt Meget schrøbelig ...» I 1693 ble det foretatt en viss utspekking av sprekkene samtidig med at pussen ble reparert. Ved den store reparasjonen av kirken 1859 ble det gjennomført visse murarbeider, og de ankerjern som finnes i murpartier sydøst i skipet og sydvest i koret ble antagelig lagt inn dengang.

Murene har vært pusset og kalket utvendig og innvendig så langt tilbake kirkeregnskapene kan berette. Dette gjelder ikke gavlenes innside over himlingsnivå. Fugemørtelen er trukket noe ut, men stort sett står stenene med ren visflate. I 1849 fikk murenes ytterside glatt sementpuss, og ved denne anledning fikk murflatene kvaderimitasjon ved at det ble trukket opp hvite fugelinjer på pussen. Kvadreringen sees på gamle fotos og er bevart på vestre del av korets nordmur over sakristihimlingen. Ved restaureringen 1936—39 ble murenes utside renhugget for puss, hvorpå de ble spekket og dekket med et tynt pusslag.

Koråpning. Koret åpner seg nå i full bredde mot skipet og overdekkes av en rundbue med vederlag ca. 2 m over gulvet. Denne form fikk koråpningen 1693.1 kirkeregnskapene heter det: «... Spitzbuen imellem Choret oc Kircken needbrudt oc behørigen igien forfærdiget. . .». Arbeidet ble utført av «Hans Nielszen Muuremester udj Christiania ...» Over buetoppen på den siden som vender mot skipet står en sortmalt innskrift med fraktur under Christian 5’s kronede monogram: «Kong Christian den 5 Skee Lücke. Kongen leve lenge Udi huis Regierings thid Anno 1693 den 14 Maii denne spies büe kircken til bedre lysning er forandret. . .».

Om den eldre korbuen heter det altså at den har vært spissbuet, hvilket kunne tyde på at koret er blitt tilføyet senere. Ved omleggingen av gulvene 1939 ble det observert murrester for en skillemur mellom skip og kor. Koråpningen har altså vært snevrere før 1693. Konservator Gerhard Gotaas laget en skisse av murrestene, som viser at den nordre gikk 61 cm inn i åpningen, mens den søndre var 78 cm lang. Åpningen mellom murrestene ble angitt til 362 cm, men det er uvisst om dette svarer til koråpningens bredde.

Nisje. I skipets østmur syd for koråpningen ble et parti av en nisje åpnet ved restaureringen 1936—39. Nisjen er 67 cm bred, 56 cm høy og 48 cm dyp, og bunnen ligger ca. 250 cm over gulvet. Et 88 cm langt buestykke som er murt av bruddsten og en huggen sten danner nisjens overdekning. Buen stiger fra syd mot nord, og dens radius kan beregnes til ca. 220 cm. Nisjens nordside ble antagelig revet da koråpningen ble utvidet 1693, og nisjens opprinnelige form er ikke kjent. Den har muligens vært overdekket av en knekket stikkbue, og har antagelig tjent som alternisje. Langs buens innside er pussen dekorert med en geometrisk bord, som kan skrive seg fra middelalderen.

Repositorium. I østre del av korets nordmur har det vært et lite rom i muren med skapdør foran, antagelig et repositorium. Besiktigelsen 1688 refererer planen om å anlegge sakristi og gravkammer på korets nordside, og det heter da at det «. . . er een Dør saavidt ind I Muuren, hvor i et gammelt skab sidder, at der en Dør indtil ovenskrevne Sacristj oc begravelsze sted uden Kirchens Muur skade kand giøres . . .». Ved anlegget av sakristiet og døren er antagelig repositoriet blitt ødelagt.

Portaler

Skipets vestportal har vært overdekket av rundbue, hvis topp ble revet 1859, da det ble brutt ut åpning i skipets vestmur fra våpenhusets annen etasje til vestgalleriet. Portalens vestside er 188 cm bred og har 42—45 cm dyp resess med sider av huggen granitt. De bærer utkragende vederlagssten som går inn i resessen og har fas langs undersiden. Fra vederlagsstenene springer buen, men av den er det bare bevart et par hugne buesten på hver side under galleriåpningen. Innenfor resessen er portalen ommurt og glattpusset, og dens opprinnelige form kan ikke bestemmes. Den nåværende åpning er 131 cm bred ut mot resessen og ca. 10 cm bredere i murens innside. Overdekningen består av en vannrett treunderkledning under åpningen til galleriet. Bunnen i portalen dannes av stenheller lagt i sementmørtel i flukt med våpenhusets gulv.

Vestportalens dør var i stykker 1673, og i besiktigelsen ble det pekt på at den måtte fornyes av bord. I 1703 ble det laget «. . . een nye Dobbelt Dør for Ingangen paa den væstre siide af Kirchen . . .». Det later til at det har vært et vindu i døren, for 1708 ble det laget «. . . et nyt vindue paa den Væstre Kirche Dør med Snedker, Glasmester og Smedeløn .. .». Portalen har nå en tofløyet dør som antagelig ble laget 1859, da portalen fikk sin nåværende form. Hver dørfløy har en høy fylling.

Skipets sydportal er gjenmurt, slik at bare utsiden er synlig nå. Portalsidene, som er murt av huggen granitt, hviler på sokkelen, som har dannet portalens bunn. Sidene bærer vederlagssten som har kraget frem, men som nå er forhugget i flukt med sydmurens liv. På hver vederlagssten hviler en buesten av huggen granitt, men toppen av buen er revet. Utvendig bredde er 185 cm, og portalen har antagelig vært av samme type som vestportalen med utvendig resess og rundbuet overdekning. Buetoppen er utrevet, og her sitter nå sydmurens vestre vindu. Det ble anlagt 1859 i en eksisterende åpning, som ledet inn på familien Kiegstads pulpitur. Portalbuen må derfor være revet en gang etter 1774, da Kiegstad ble kirkeeier. Portalen er gjenmurt med natursten og enkelte hugne sten.

Korets sydportal ble gjenmurt med bruddsten 1859, men her er portalens sider og bue bevart. Innvendig er gjenmuringen trukket ca. 38 cm tilbake fra murlivet, slik at portalen danner en nisje. Portalsider og gjenmuring er tykt pusset. Overdekningen dannes av en trykket rundbue som går over i sidene uten markert vederlag. Utvendig gikk gjenmuringen tidligere i flukt med murlivet, men 1939 ble ytre del av gjenmuringen revet og nytt murskall satt opp inne i åpningen. Det viste seg da at portalen har inntrukket anslag i flukt med utvendig murliv, hvor den er 76—79 cm bred. Sidene er murt av huggen granitt og bærer vederlagssten, som er forhugget i flukt med korets murliv, men de krager inn i åpningen og har fas langs undersiden. Portalen har rundbuet overdekning murt av huggen granitt. Buens diameter er 4 cm større enn bredden mellom portalsidene. Anslaget går 24 cm inn i åpningen, og portalsidene er trukket ca. 18 cm tilbake fra anslaget, slik at portalen er ca. 114 cm bred innenfor anslaget. Innvendig er portalen ca. 120 cm bred. Bunnen ligger ca. 15 cm under korets gulv og 25—30 cm under terreng.

Vinduer

Korets østvindu synes å være opprinnelig, men utsiden viser spor etter ommuring. Her er sidene og den trykkede rundbuen murt av småfallen sten med ujevn visflate som skiller seg ut fra østmurens øvrige murverk. Vinduet er 50—54 cm bredt og ca. l m høyt til vederlag; buen er ca. 18 cm høy. Vindussidene går vinkelrett inn et stykke og vider seg så ut innover. Bunnen trapper ned i flere trinn; sidene er ujevne og buen er trykket. Inntil restaureringen 1936—39 var vinduet gjenmurt i ytre liv. Det er mulig at gjenmuringen ble gjennomført 1680, da en murmester foretok en del arbeider med kirkens øvrige vinduer. Allerede 1665 omtales imidlertid «... et U-nødvendigt Vindue paa Gauellen och ehr saa got som Ingen glass Udj. Kunde bliffue Igjen Murit. . .». Besiktigelsen 1673 omtaler «... l Windue paa Østre Ende Gandscke U-døgtig Och Wil af Nye Giøres . . .».

Koret har ett sydvindu, som er blitt forandret flere ganger. Sydmuren viser ikke spor etter flere vinduer. I 1680 ble det laget «.. . it Nyt Vindue udj Choret. . .», og en murmester ble betalt «... for at udj Muren Indsette bete Nye Vinduet...». Sin nåværende form fikk antagelig vinduet 1807, da kirken ble «... forskiønnet med nye store Vinduer . . .». Det har rette sider og overdekkes av trykket rundbue. Utvendig er sider og bue innfattet med teglsten. Vinduet utvider seg innover med bred smyg. Det har krysspostvindu som har fått blyinnfattede småruter innvendig.

Skipet har to sydvinduer, og sydmuren har ikke spor etter å ha hatt flere vinduer. Det vestre er som nevnt anlagt i den tidligere åpning til Kiegstad-stolen over skipets sydportal. På dette sted har det neppe vært vindu i tiden forut for at denne stolen ble innredet, og skipet har antagelig bare hatt ett sydvindu opprinnelig, det østre. Det ble reparert 1657 og kaltes da både «det store Glass udj Kirchen» og «it Windue ved Predickestoelen». Når det 1713 heter at det ble «. . . Giort Tvende Nye Vindver med Karmer Grinner Spigerfæste Beslaug og ald anden til Behør . . .», kan det være sydvinduet i skipet og koret som er blitt fornyet. Da kirken ble «... forskiønnet med nye store Vinduer ...» 1807, fikk antagelig disse to vinduene sin nåværende form. Dessuten ble det som nevnt innredet tilsvarende vindu over skipets sydportal, foruten at det ble anlagt vindu av samme type i skipets nordmur. Disse vinduene har trykket rundbue og vider seg ut innover. Buene er utvendig murt av teglsten, mens sidene for det meste er murt av bruddsten. Vinduene har krysspostvinduer av samme type som korets sydvindu. Nordvinduet i skipet ble gjenmurt ved restaureringen 1936—39.

Skipets vestgavl har en lysåpning med bunn ca. 30 cm over loftsbjelkelaget. Innvendig er åpningen ca. 110 cm bred og ca. 154 cm høy og har sider murt av bruddsten. En stor stenhelle danner overliggeren. Åpningen smalner av utover og er ca. 38 cm bred i lysmålet utvendig. Her er det murt en nedfôring med tuktet stikkbue, slik at åpningen er ca. 82 cm høy. Den har ikke merke etter karm eller ramme for vindu.

Tak

Kirkens takstol ble fornyet 1822, og den eldre kjennes bare fra regnskapenes knappe opplysninger. Taket på skipets nordside fikk sitt sperreverk fornyet 1657, og 1693 ble det øvrige sperreverk reparert. Kortaket fikk nytt sperreverk 1663. I 1822 ble så hele kirkens tak fornyet av «Taarnbyggeren Christopher Paulsen Hellem fra Strøms sogn». Denne takstolen har sperrer som avstives med to sett hanebjelker og ett par knestokker. Sperrene og knestokkene står på loftsbjelkene, som hviler på de ytre og indre murremmer. Materialene er pent økset og merket med romertall fra vest mot øst. Bjelkenes tverrmål er ca. 20 x 20 cm, mens sperrenes og hanebjelkenes er ca. 15x15 cm. Skipet har visstnok dobbelt loftsbjelkelag, understøttet av en midtdrager fra østgavl til vestgavl.

Alle takene var tekket med spon på trobord frem til 1638. Da ble kortaket tekket med tegl. Samme tekning fikk skipets nordre takflate, da den ble omlagt 1657. Skipets sydside beholdt imidlertid sin gamle spontekning til 1693, da denne del av taket ble reparert og tegltekket. Ved denne anledning ble alle tegltak lagt i kalk av «Hans Nielszen Muuremester». Ved reparasjonen av kortaket 1663 ble det satt opp en fløy på gavlen. De nye takene fra 1822 ble antagelig også tegltekket, og ved den store reparasjon 1859 ble det lagt glasserte hollandske tegl på kirken. Denne tekning har kirken beholdt.

Takrytter. Av 1600-årenes regnskaper synes det å fremgå at takrytteren har sittet midt på skipets møne, hvor den fremdeles har sin plass, og at den har hatt et 4-kantet underbygg som har båret et bordtekket sadeltak. I 1665 heter det at takrytterens tak må kles med nye bord. Både konstruksjon og kledning var skrøpelig 1673, og det er mulig at takrytteren er blitt reparert og delvis ombygget i slutten av århundret og at den ved denne anledning har fått høy hjelm. Takrytterens konstruksjon ble forsterket med knær 1697, og to år etter ble kledningen reparert med nye bord. Ved besiktigelsen 1703 heter det så: «. . . Kierckens Torn som inden udj paa adskillige stæder var meget forraadnet, er igien bleven forfærdiget og een Deel opstandende Træer, Tverbielcker og Knær i de forraadnedes stæd indsadt, hvilcke med fornødne Jern Bolter og Spiiger er fæstede saa Tornet nu indvendig i alle maader er vel bebundet og styrket. ... 4 tylter Bord til Lofftets forbedring oppe ved Klockerne og viidere nøttighed unden i Tornet. . .». Besiktigelsen 10 år senere peker imidlertid på en rekke mangler med bindingsverket over klokkene og bordkledningen. «... Listerne uden på det øvre Taarn ...» tyder på at hjelmen har hatt listepanel. Den fløystang med knapp og fløy, som måtte repareres, har sittet på takrytterens høye hjelm. Samme år ble takrytteren reparert av «Tømmermanden Niels Olsen Haug ...». Samtidig ble det laget nytt spir, og «Guldsmid Svendsen paa Bragnes» ble betalt «for fløyen av udhugge». I 1769 besørget «Taarnbyggeren Velagte Elling Rantom fra Eger» ny kledning på takrytteren, som ble reparert av Hans Andersen 1784 etter lynnedslag året før. Regnskapene for 1697 meddeler at «contrafeieren» staferte «Dend storre Mast midt i Kirken, som saae heel slet Ud . . .». Opplysningen kan tyde på at det har stått en mast midt i skipet som har støttet bjelkelaget under takrytteren.

Den nåværende takrytter har en kule på spiret som inneholder dokumenter med opplysninger om den eldre og denne takrytter. Her heter det: «... Aar 1822 den 12 juli blev dette Kirkens Taarn opreist efter at Kirken fik helt nyt Røst saavelsom Bjelker og himling, hvilket alt af Kirkens eiere Johan Gilhus og Johan Henrich Grauver blev bekostet ved Taarnbyggeren Christopher Paulsen Hellem fra Strømssogn ...». Takrytteren sitter midt på skipets møne; den har 4-sidet underbygg og 8-sidet hjelm. Underbygget består av 8 kryssavstivede stolper som hviler på et trykkfordelingssystem av bjelker over skipets loftsbjelkelag. Stolpene bærer en stjerne bestående av en bjelkekrans som danner underlag for krysslagte bjelker. Hjelmen har en mast som hviler på bjelkekrysset og støttes av 4 skråstrevere fra bjelkekrysset. Hjelmens 8 gratsperrer hviler på stjernen og støtter toppen av masten. Fra nedre del av gratsperrene er det lagt ut stikksperrer som gir nedre del av hjelmen en utladning. Stikksperrene og enkelte andre materialer er nyere, og såvel hjelmens som underbyggets konstruksjon har spor etter å være forandret. Klokkestuen i øvre del av underbygget har plankegulv lagt opp i en bjelkekrans som er felt inn i stolpene. Klokkestolen består av 3 bukker som hviler på klokkestuens gulv. Underbyggets vegger har hvitmalt kledning, mens hjelmens kledning er sortmalt. Den bærer spir med kule og fløy. Fløyen ble laget i forbindelse med restaureringen 1936—39 da takrytteren fikk ny kledning, og har Haakon 7.'s monogram og årstallet 1939. Den tidligere fløy har Carl Johans kronede monogram, kirkeeiernes initialer og årstallet 1822. I forbindelse med at takrytteren fikk ny kledning 1859, ble kledningen malt og kule og fløy forgylt.

Sakristi

I besiktigelsen 1688 heter det: «... Sacresti er ingen ved Kircken, hvilcket nødvendig behøves, formedelst den u-bequemhed oc liden rom som ved alteret er til skriffte stoelen, hvorfore it Sacristi ved Kirchen Nordre Muur kunde opbygges, hvor til sognepræsten hr. Peder Kieldsbeck lovede at komme Kirchen til hielp, om hannem sit begravelse sted der inde udj maatte forundes ...». Videre heter det at det «... er een Dør saaviit ind I Muuren, hvor i et gamelt skab sidder, at der een Dør indtil ovenskrevne Sacrestj oc begravelsze sted uden Kirchens Muur skade kand giøres ...». Planene om å oppføre sakristi utenfor korets nordside med gravkammer i kjelleren må være gjennomført like etter 1688, for 1704 var det så dårlig at det ble fornyet «... Det forrige ved Kircken staaende gl. Muurede Sacrestie, som med Støtter var befæstet, hvor under er et begravelse sted, var saa gandske forfalden at det til videre reparation aldelis var utienlig hvorfore samme er nedtaget oc igien et Sacristie af Bindingsværch med Muursten imellem muuret opsadt... Samme begravelse sted som tillige med blef nedrevet er igien opmuret, samt Kalchslaaet oc hvitnet...». Snekkeren ble betalt «... for Sacrestiet af Bindingsværck at opsette med behørig tag oc vindskier paa oc taget med dobbelt bord beklæd, samt lægter paaslaaet til tagsteenens paahengelse item lagt nyt loftt oc gulf udj Sacristiet af 5 tylter høflede oc pløyede bord oc loftet hvelfvet at legge, samt 4re nye vindeves Karmer ...». Gravkammeret ble altså murt og pusset, mens sakristiet ble oppført av utmurt bindingsverk med pussede teglflater og tjærebredt bindingsverk.

Det første sakristiet med gravkammer, som ble reist i slutten av 1600-årene, ble altså erstattet med et nytt allerede 1704. Selv om gravkammeret også ble murt om ved denne anledning, må man anta at det nye ble reist på samme sted og med samme størrelse som det eldre. Korets nordmur har over himlingen i nåværende sakristi merker i utvendig puss etter eldre sakristier. De eldste spor skriver seg fra sakristiet fra 1704. Det har stått inntil østre del av korets nordmur og har hatt sadeltak med møne i nivå med korets raft. Bredden har vært ca. 4.5 m utvendig, og veggene har vært ca. 4 m høye til raften. Den åpning som ble anlagt i korets nordmur til sakristi er bevart i noe forandret form. Opprinnelig har den vært ca. 175 cm bred med rundbuet overdekning som har steget fra kor til sakristi. I åpningens østside, som har rester av maleri på pussen, er det avtrykk etter trapp som har ført fra koret til sakristiet, hvis gulv har ligget ca. l m høyere enn korgulvet.

Ifølge byggeregnskapene har sakristiet hatt hvelvet himling, og tregulvet må ha hvilt på bjelkelag over gravkammeret.

Sakristi og gravkammer ble revet 1859, og nytt sakristi ble oppført på samme sted. Det hadde pussede teglmurer og tegltekket pulttak i flukt med taket på korets nordside. Sakristiet var delt i to rom som begge hadde dør til den gamle, brede åpningen i koret. Østre rom hadde dør til kirkegården, og begge rom hadde vindu mot nord. Dette sakristi ble revet 1937, da det nåværende ble oppført. Det har også pussede teglvegger og tegltekket pulttak ut fra korets raft. Sakristiet har vindu mot øst og nord og dør mot vest.

Våpenhus

Kirken fikk nytt våpenhus 1620 bygget av «Christopher Snediker». Det var oppført av bordkledd treverk og hadde tregulv ifølge regnskapet fra reparasjonen 1683. «. . . Laded ved Augustinus Syltingslj op weye Waabenhuused som hafde gifued sig fra Muuren formedelst Svillerne der under Var for Raadnett, og igien lagt Nye Sviller der under og Kled det med Nye Bord, og lagt Nyt gult der udj . . .». Våpenhuset må ha stått foran skipets sydportal, for 1688 heter det: «... Vaabenhuuset som er ingen uden det ved Kirchens syndre side, er af reisewerck oc med Bord Klæd, hvilcket seer noget gammel ud, særdeles det der paa liggende Spaantag som gandske er forraadnet, som beqvemmeligt med Teglsteen oc legter under gien kunde belegges . . .». I 1693 ble det bygget våpenhus foran korets sydportal. «. . . For Chorets søndre siides Dør er opbygt It nytt Træ Vaabenhuus . . . med Gulf oc Lofft. . .». Det er uklart hvilket våpenhus som ble revet og erstattet med et nytt av utmurt bindingsverk 1703. Da heter det i regnskapene: «. . .j stedet for det gamle forraadnede Træ vaabenhuus er opbygt it nyt Bindingsvercks og Muuret, for dessen Bindingsverck at tilhuge og opsette og under samme nye Foedstycker at legge samt nyt Gulf, Dør og vindskier at forsiune . . .».

I 1859 ble det bygget et stort våpenhus i to etasjer foran skipets vestportal. Det eksisterte da et eldre våpenhus på samme sted, for i beretningen om den «Restauration» som ble gjennomført dette år, heter det: «... I stedetfor det forrige og lille Vaabenhus blev et større opført af Bindingsværk og Rustiks Beklædning inden og uden. Sammesteds bleve Trappe anbragte til Opgang for laveste Gallerie . . .». Våpenhuset hadde dør i sydveggen, vindu mot vest og trapp langs nordveggen. Sadeltaket var tekket med glassert hollandsk tegl som kirken forøvrig, og veggene var hvitmalt. På nordsiden var et skur med pulttak ut fra våpenhusveggen. Et nytt våpenhus av tre ble oppført foran vestportalen 1938. Det har bordkledde vegger og tegltekket sadeltak, rundbuet inngang i vest og hellegulv.

Himling

«... Lofftet udj Kirchen Vil forbedres med 200 goede Furre Boer . . .» heter det 1673. Det er mulig at både skip og kor hadde trehvelv på denne tiden. I 1693 nevnes det nemlig at «... een Deel af Hvelfningen under Lofftet var nedfalden . . .» og ble reparert, og 1697 omtales en «Engel af Billedhugger verck» som «henger i hvelfningen». I skipets nåværende takverk er det noen sekundært anvendte blåmalte bord med gråhvit skymaling som kan ha tilhørt trehvelv. Kirken fikk ny himling da takstolen ble fornyet 1822. Koret har et kasettetak av grunne, rektangulære fyllingsfelter innrammet av profilerte lister. I skipet ble himlingen fornyet 1859 og består av glattkantbord som ligger nord-syd og avsluttes mot den innkledde midtdrager.

Gulv

Kirken hadde plankegulv som var dårlige i 1600-årene. Av besiktigelsen 1673 fremgår at benkene i skipet hadde bordgulv som ble lagt uavhengig av gulvene i midtgangen og tyder på at benkene sto på benkesviller. Besiktigelsen 1688 nevner at «. . . Gulfvet i Kirchen oc Coret, samt tilliene udj Stoelene ligger gandske U-lige, oc mesten er forraadnet . . .». De ble reparert 1693. «. . . Gulfvet udj Kircken oc Choret som var brøstfældig oc u-døgtig, er over alt, oc under stoelene, af nye Lagt.». Korgulvet ble omlagt og fikk nytt bjelkelag 1703. Ved alteret har gulvet tydeligvis vært av sten som har ligget på bjelker. Det ble reparert 1697. «... Steen Gulfvet omkring Alteret var nedsiunket som er optaget oc omlagt, oc med Fundamentbjelcker Underlagt. . . . Muurmesteren til samme Steen i Kalck at nedlegge . . .». I 1713 ble gulvbjelkelaget i koret oppveiet, og gulvet ble reparert både med 5 tylter furubord og sten lagt i kalk. Gulvene ble fornyet 1859 og reparert 1891 og består nå av plankegulv som ligger i samme nivå i skip og kor. Det ligger ca. 15 cm over bunnen i korets sydportal, hvilket tyder på at det opprinnelige gulv har ligget noe lavere.

Smijern

Vindfløy, jern med bronsebelegg, i gjennombrutt arbeid og med splitt ytterst. Innerst Carl Johans kronede monogram, ytterst monogram HG og IG samt årstall 1822. (Muligens kirkeeierne Johan Henrik Grauer og Johan Gilhus.) Mål 62 x 41 cm. Fløyen sto på kirketårnet like til 1939, da den ble erstattet av ny fløy med Haakon 7.'s initialer og årstall.

Nøkkel. (Drammens Mus. nr. 2565). Hodet dannes av to bøyler som samles mot toppen. Ved hodefestet sitter en stor, sirkelrund, utsmidd kule med strekornering. L. 38,5 cm, br. 12,5 cm.

Nøkkelskilt. (Drammens Mus. nr. 2566). Jernblikk, barokk. Ovalt med symmetrisk bladverk i gjennombrutt arbeid og med innrissede ornamentale streker. H. 27,5 cm, br. 14 cm.

Diverse

Solur†. «En Solskive, som forhen har staaet paa Kirkeveggen, maa opsættes» (1832).

Tårnkulen inneholder et blyskrin med diverse dokumenter vedrørende reparasjoner på kirken. Det eldste er datert 1769. Dokumentene ble avskrevet og innført i kallsboken av sogneprest Anton Fjellbu 1923.

Interiør

Døpefont under korbuen på nordsiden. Prekestol i skipets sydøstre hjørne. Galleri langs skipets nordmur frem mot korbuen og i to høyder ved skipets vestmur. Nedre galleri springer frem langs skipets sydmur mot østre vindu. Orgel på nedre galleri i vest.

I middelalderen var det en alternisje på sydsiden av korbuen. Nisjen ble gjenmurt da korbuen ble utvidet 1693, men rester av buetoppen ble tatt frem ved restaureringen 1936 — 39.

Interiøret undergikk store forandringer i 1859. Bl.a. ble galleriene forandret og benkene fornyet.

Sakristiet fra 1937 er innredet med alter og krusifiks.

Farveutstyr

Interiøret har vært malt opp diverse ganger. Ved restaureringen i 1930-årene ble eldre dekorasjoner og farveutstyr tatt opp. Kalkmalerier ble fremkalt av Gerhard Gotaas og Per Gotaas 1939. Fra middelalderen ble fremkalt to innvielseskors i koret, ett på sydmuren og ett på nordmuren. Dessuten ble avdekket geometrisk dekor i buen etter den søndre alternisjen. Dekoren består av siksakbord innerst og vekslende kvadratiske felter i rødt og hvitt ytterst.

I forbindelse med utvidelsen av korbuen 1693 ble Christian 5’s monogram med åpen krone og sammenlagte palmegrener malt over korbuen mot skipet. Farver: gult, konturert med brunt. Under monogrammet er det en innskrift, malt med brun fraktur: «Kong Christian den 5 skee Lycke, Kongen leve lenge udi huis Regierings thid Anno 1693 den 14 maii Denne Spies bue kircken til bedre lysning er forandret Da stiftskriver Sr. Rasmus broholm. Sognepræst Peder Kielbech».

Over korbuen, på siden mot koret, er malt dronning Charlotte Amalies monogram, likeledes med åpen krone og sammenlagte palmegrener, malt med gult, konturert med brunt. På hver side gjenstår brokker av innskrift, malt med brunt Til venstre: «... Carlotta (!) Amalia . . . med et langt lif». Til høyre: «Hendis Maiestet hente megen gleede oc skee megen ly [che?]».

I 1697 ble «den store Mast» midt i kirken dekorert, slik at den kunne stå til kirkens øvrige stafferinger.

På østsmygen av døren ut til sakristiet er det rester av maleri som viser en engel svevende med en krans. Maleriet er i gult, konturert med brunt. Antagelig er det utført da sakristiet og gravkammeret ble fornyet i 1704.

I 1726 ble det igjen foretatt utsmykning av kirken. På skipets østmur, på hver side av Christian 5.'s monogram, ble malt Frederik 4’s og Anna Sophies speilmonogram under lukket krone. Over Christian 5’s monogram ble malt et skriftbånd med gråsort innskrift: «Til Guds og Kongens ære blev denne Kiercke Reparert og prydet I aaret Ao 1726».

Fra denne tid er antagelig også den store, malte lambrequin-baldakin på sydmuren ved prekestolen og i sydvinduets østre smyg. Farver: gult, brungult og gråsort. Øverst går et skriftbånd med teksten: «Hvo som have øren at høre med hand høre . . .». Et draperimotiv på undersiden av korbuen er antagelig også samtidig.

Videre er det på kirkeloftet et bord med skymaling, som taler for at kirkens himling ble skymalt i 1700-årene, antagelig i forbindelse med oppmalingen 1726.

I 1893 ble kirken malt «smukt indvendig». Muren bak alteret fikk rød oljemaling ved den anledning, men denne ble fjernet ved restaureringen. Kortaket ble malt i hvitt og grått, men ved restaureringen ble eldre farver tatt opp: grå fyllinger, lister i gråblått og grårødt. Skipets himling er grå med langsgående midtbjelke staffert i blått.

Sakristiet fra 1930-årene er dekorert av Finn Krafft. Himlingen er skymalt og på østveggen er malt en kongekrone med stråler samt innskrift: «Vær tro inntil døden og jeg vil gi dig livsens krone».

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. To nye ovner ble innkjøpt i stedet for de gamle 1891. En ovn i skipets sydøstre hjørne ble fjernet ved restaureringen i 1930-årene.

Inventar

Om inventaret heter det i 1688 at «Prædickestoelen er temmelig, mens altertauflen heel slet». Prekestolen er fremdeles bevart, mens altertavlen ble fornyet i 1690-årene. Videre er det bevart en middelaldersk døpefont.

Alter

Alteret må ha stått inn til korets østmur. I 1688 sies det at byggingen av sakristi vil gi bedre plass i koret, slik at alteret kunne «... sømmeligen fra Muuren udfløttes, for dets bedre schickeligheds skyld ved alterets omgaaelse . . .».

Alteret er antagelig fra middelalderen. Det er murt av store, røde granittblokker. Det var tidligere innkledd av planker, og hadde ca. 15 cm tykt lag av puss og leire på toppen. Ved restaureringen i 1930-årene ble det frilagt, og senere har det fått ny plate av gråflammet marmor. H. 108 cm, l. 150 cm, dybde ca. 86 cm. Alterplaten er 153x89 cm. Baksiden dekkes av altertavlens underbygning. Mellomrommet er utfylt med et bord.

Altertavle

Altertavle fra 1690-årene. Bilthuggerarbeid, antagelig utført av Stillef Auke som skar altertavlen til Hurum kirke. Rektangulært midtfelt sammensatt av stående planker med relieffskårne scener fra pasjonshistorien: nattverden, Getsemane og Jesus for Kaifas, pågripelsen og Judaskysset, Jesus som føres vekk og Pontius Pilatus som vasker sine hender, hudstrykningen, Ecce Homo, korsbæringen og tornekroningen. I midtfeltet korsfestelsen med separat skåret Kristus, Maria og Johannes, utført antagelig 1733. Mellom billedscenene i nedre del går brede bladverkslister. Bekroning med oppstandelsen. Tavlen ble omarbeidet muligens i 1733 idet dette årstall står innrisset på baksiden. Ved denne anledning fikk den nytt ytre rammeverk med søyler i to høyder, akantusornamenter, vinger med gjennombrutt akantus og brutt gavl. I storfeltet ble den korsfestede fornyet, likeledes er Maria og Johannes nye. Listen over storfeltet, som tidligere var rett, ble erstattet av list med buet midtparti. På hver side av listen ble anbragt en liggende, allegorisk figur, til venstre Loven med lovens tavler, til høyre Evangeliet med palmegren og fane. På kronlisten ble anbragt liggende engler med palmegren.

På altertavlens bakside er innrisset forskjellige tall og innskrifter. Bak nattverd-feltet leses: «Jens Fo..ach 1772», «IHA 1834». På høyre ornamentfelt:«1773 ».

Altertavlen ble staffert 1692 på sogneprestens bekostning. På baksiden av tavlen sitter en bjelke med malt innskrift: «Thil Guds ære, er denne Altartafle given og bekostet 169.. (det siste er skåret vekk) da sognepræst Hr. Peder Kielbech . . .». Malt med sortkonturert gult på blågrå bunn. Opprinnelig var bunnfarven rød. Antagelig har bjelken stått under tavlen opprinnelig. Den lå som fôring over alteret og ble funnet ved restaureringen. Altertavlen ble staffert på ny 1733. Videre ble den overmalt 1859 i følgende farver: pariserblå bunn i relieffene, ekemaling på ramtrær, ramme og søyler. Figurer i sinkgrønt, lyst blått, grått og rødt samt gull. Omkring 1880 ble tavlen restaurert etter plan av preparant E. Bjørnstad. Figurene ble malt med grønnskimrende sølvbronse på lyseblå bunn, brune lister og gullbronserte ornamenter. I 1936 ble tavlen restaurert av F'inn Krafft, vesentlig med bibehold av farvene fra 1733. Blågrått, marmorert treverk. Søyler med grått, rødmarmorert skaft, omvunnet av forgylt ranke. Staffering i gull, rødt og grønt. Figurfeltene fikk gråsort bakgrunn og sinoberrød ramme. Draktene er vesentlig i rødt, grårødt og grønt. Forgylt akantus, delvis sterkt oksydert.

Knelepute†. «l bastes pude som brugis til Alteret» (invl. 1733).

Kneleskammel†. l overtrukket skammel til alteret gitt av kirkeeieren Søren Løchstør (kallsb.).

Alterring†

Alterring† med tralverk utført av snekkeren Augustinus Syltingli 1675. Antagelig erstattet av nåværende alterring i forbindelse med innkledningen av alteret som trolig ble foretatt 1733. 5-sidet rekkverk med slanke, dreiede balustre. Overmalt flere ganger, senest med hvitt. De eldste farver ble tatt opp ved restaureringen 1936: rødbrune balustre, blågrått listverk. Knefallet, som var trukket med rød plysj, fikk skinntrekk.

Døpefont

Døpefont, kleber, fra middelalderen. Hugget av 3 deler, med avløpshull i siden. Kummen har rette sider med bånd ornert med geometriske motiver, siksaklinjer og skrålinjer som angir vridd bånd. På midten går to bånd som danner fiskebensmønster. På siden sitter et innhugget bumerke. Bunnen er skrå med vridd bånd nederst. Lavt, sylindrisk skaft med innrisset stripe rundt midten. Bred, rund fot med rett side og radiært plasserte brede, svakt forsenkede fliker på oversiden. H. 65 cm. Kum diameter 57 cm. Plassert på bred, rund kleberstenssokkel. Fonten ble renset for flere lag oljemaling 1936.

Prekestol

Snekker- og bilthuggerarbeid antagelig fra henimot midten av 1600-tårene. 3 fag med storfelt samt øvre og nedre smalfelt. Storfeltet har fylling i portalformet ramverk med tannsnitt, eggstav og brutt gavl øverst. Hjørnesøyler med eggstav-kapitél, halsringer og prydbelte med brusklignende blader. Nedre smalfelt har fremspringende hjørnekonsoller med beslagornamentikk. Over smalfeltet en kraftig, forkrøppet list med skåret sirkel-kjede. Fotlisten har på undersiden en skåret, symmetrisk tungebord. Øvre smalfelt har fremspringende hjørner med 3 vertikale ribber på fremsiden og bosse på sideflaten. Profilert, forkrøppet kronlist med tannsnitt og eggstav på undersiden. Ny, balusterformet bærestokk. Den eldste bærestokk er bevart på loftet: 4-kantet snitt med avfasede hjørner. I midtpartiet profilert innsnevring og vulstformet utladning. I øvre del innfellingshull for 3 skråstøtter. Stokken, som ble innkledd 1859, var råtten nederst da kledningen ble fjernet. Den ble avskåret til nåværende h. 95 cm. Ny oppgang med fyllinger.

Prekestolen ble staffert 1695. Antagelig ble den marmorert i 1700-årene, idet bærestokken på loftet er marmorert i grått.

Ny staffering 1859: gulbrune fyllinger i gråbrunt ramverk. Ornamentikk i gull på sort bunn, staffering i hvitt og rødt. Søyleskaft marmorert i hvitt og grått, fiolett prydbelte og røde kapiteler. Ved restaureringen 1936 ble de eldste farver tatt opp: Sort med gulhvit staffering. I det østre storfelt sees rester av Guds lam. Innskrifter i gull på sort bunn i smalfeltene nederst: «KM Foget» (kongelig majestets fogd). I de andre smalfeltene leses: «Jens Nielsen Anno 1695 ».

Timeglass† innkjøpt 1636.

Prekestolhimling

Prekestolhimling fra samme tid som prekestolen. 5-sidet med profilerte lister, eggstav og tannsnitt under kronlisten. På kronlisten stående plater med bruskornamentikk. På hjørnene ornamenter som ender i spir. Undersiden har kasettering med stjernemønster. Farver som prekestolen.

Lesepult med bokbrett båret av 5 dreiede ben.

Benker

Benker med dører ble utskiftet 1859. Ifølge tradisjonen var de malt i rødt og blått og hadde gårdenes navn malt på døren. Øverst sto stoler for Bø og Bråseth (Killingstad).

Benkene fra 1859 har sveifet vange som er smal langs ryggen med list på toppen og svunget utladning over setet. Liggende fyllinger i ryggen. Farve: rødbrunt.

Skriftestol † utført av snekkeren Augustinus Syltingli 1675. Til døren ble innkjøpt hengsler. Skriftestolen var plassert ved alteret. Da kirken fikk sakristi ble den anbragt der.

I 1693 ble det laget en del nye stoler † i koret. Bispestolen † i koret ble flyttet og gjort om i 1697.

Galleri

Galleri omtales første gang i 1675 da en reparasjon av pulpituret † fant sted. Senere ble oppført galleri i to høyder ved vestmuren samt galleri langs nordmuren. Ved sydmuren var det et pulpitur for Kjegstad gård. Oppgangen gikk gjennom muren, der hvor det tidligere var et vindu. Ifølge tradisjonen skulle det ha vært «malte billeder av profetene i farverike gevanter» i gallerifyllingene (Killingstad).

I 1859 ble galleriene bygget om. Vestgalleriet ble utvidet i fronten med ca. l alen (60 cm). Nedre galleri fikk oppgang fra våpenhuset. Nordgalleriet ble supplert med et øvre galleri. Ved sydmurens vestre del ble Kjegstad-stolen sløyfet og oppgangen erstattet av et vindu.

Ved restaureringen i 1930-årene ble det øvre galleri langs nordmuren fjernet mens det dobbelte galleri langs vestmuren ble opprettholdt. Prospektet for det nye orgel ble innarbeidet i midtpartiet mellom øvre og nedre galleri.

Galleriene har brystning med fyllinger i ramverk. Farver: gråmarmorerte fyllinger i blågrått ramverk. Gråhvite søyler med grå ådring.

Orgel

Orgel fra 1861. Overlatt Nærsnes kirke. Nytt orgel 1930. Bygget av J. H.Jørgensen. Pneumatisk. 13 stemmer fordelt på to manualer. Prospektet som er utformet mellom øvre og nedre galleri, har piper i midtfeltet, innrammet av søylepar og slanke spiler på hver side, avgrenset av søylene under øvre galleri.

Skulptur og maleri

Krusifiks † («Krossen») omtales i middelalderen (RB). Krusifiks i sakristiet, skåret av Anthon Røvik, forært av to norskamerikanere på Nærsnes.

Maria med barnet † omtalt 1810 som «et blaamalet staaende Jomfru Marie Billede».

En engel † «af Bilthuggerverck gandske forsølvet» gitt av sogneprest Peder Kielbech og opphengt i korbuen. Engelen omtales i 1723 men er senere forsvunnet.

Hyrdenes tilbedelse, relieff. (Drammens Museum.) Ek, antagelig av Fossum-mesteren. (ANN II, 114). Maria kneler i forgrunnen og løfter svøpet fra barnet. En hyrde med hatt i hånden til venstre, knelende hyrde med hatten ved siden til høyre. Dessuten en hyrde og Josef i midtfeltet. I bakgrunnen to hyrder, bygning samt okse og asen. I skyen englehoder samt engel med skriftbånd. H. 46 cm, br. 27 cm. Relieffet har sittet som fylling, antagelig i skap eller kiste. På baksiden furutresplater med innrisset frakturskrift: «Fra Røken Kirke 1280 »(!). H. 45 cm, br. 27 cm.

Maleri † av korsfestelsen forært av Richvold Jellum og hans hustru «som fordum har foet Ascher sogn» (kallsb. 1733).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† av 3 alen lerret, anskaffet 1629. En gammel grov hjemmegjort alterduk† av lerret, gitt av Johanne Tronsdatter på Bragernes (invl. 1673). Alterduk† av lerret gitt av lensmann Erland Mogensen Aaraas 1692. I 1710 omtales bl.a. også en gammel Cartuns alterduk†. Ny alterduk† av fint lerret med kniplinger, gitt av Jacob Andersen på Bragernes (1714). Alterduk† av hollandsk lerret, forært av lensmann AslakKiegstad (1722).

To alterduker†, den ene med kniplinger, gitt av kirkeeieren Søren Løchstør (invl. 1733).

På eldre interiørfotografier sees to alterduker, en med stjernemønstret blonde, en mønstret med kors-kalk-duer og lysestaker. En av dukene var antagelig identisk med alterduken som ble forært av fru Johanne Fjellbu og frk. Thora Kjekstad 1926.

To nyere alterduker av hvit lin, en med korsog kalk-motiv i utskårssøm, en med svartsøm.

Alterklede† omtalt som gammelt 1629.

Alterklede† av rødt klede, gitt av lensmann Erland Mogensen Aaraas 1687, et «cartuns dito»† gitt av hans datter. — «Et knippels omheng» † for alteret ble gitt av kirkeeieren Søren Løchstør.

Alterklede, rød filt, brodert med gulltråd et våpen med sparre, initialer HK og MK samt årstall 1714 (kaptein Hans Hansen Koefoed g.m. Mette Elisabeth Koefoed). Bånd langs kanten og på hver side av midtfeltet, dessuten nederst hvor det er gullfrynser. Bånd og frynser er antagelig nyere. Blått linfôr hvorpå brodert: «Rep. OK 1936». Kledet ble funnet som underlag for alterduken ved restaureringen.

Antependium, rødt med kors av gullbånd, på alteret i sakristiet.

Messehagel † av blå fløyel samt en utslitt messehagel † av blått klede (invl. 1629). Begge nevnes i invl. ca. 1690, den ene omtales som «Caffes» og utslitt.

Messehagel † «af spettede Plys, Kanttet med Sølf Galuner», forært av skipper Niels Rasmussen på Strømsø 1693. Messehagel †, rød damask «med et Kaars paa er omkantet med Guld Galuner», forært av Hans von Gampen «for sin Værmoders liigs nedsættelse i Kircken indenfor den store Kircke dør Ao 1706».

Messehagel †, rød fløyel, «med Effigie og Soel paa, kandtet med dobbelt guld Galuner, stor og fuldkommen med derpaa Satte 3 par Sølvhager», gitt av Søren Løchstør «i Kongens Eiendoms Tiid» (invl. l723).

Messehagel † av hollandsk lerret (!) gitt av lensmann Aslak Kiegstad, utslitt 1733.

Messehagel, rød fløyel, gitt av A. Kiegstads enke 1797. Sølvbånd langs kanten og i kors på ryggen. Båndene har siksakmønster og små drueklaser. Nederst på ryggen årstall 1797 av smale sølvbånd. Båndene ble overført til ny fløyel på OK 1972. Den var reparert og hadde rosa linfôr fra 1936. Dette ble beholdt. Rygg h. 94 cm, br. 75 cm. Forstykke h. 78 cm, br. 62 cm. Messehagel, grønn damask med applikert, brodert kors og gaffelkors fra DNH 1962. Forært av Per Sølve Slåttos etterlatte.

Messeserk† av lerret utført av 9½ alen lerret 1629. Messeserk† gitt av sogneprest Hans Olsen Gudbrandelinus 1656. Messeserk† gitt av Otter von Cappelen 1702. «l nye Stribet eller Randet Netteldugs Mæsse Særch† med fine knippels» og en av lerret † forært av Søren Løchstør før han ble kirkeeier.

Kalkduk† av lerret med kniplinger (invl. ca. 1690). «l tørklæde af grøn taft med guld knippels til at bruge ved alteret» † forært av Søren Løchstør før han ble kirkeeier.

«l udslitt haandklæde † ved Daaben» (1723).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

En klokke † ble omstøpt «aff nye» i Christiania av klokkestøperen Michel Westphalen fra Rostock 1623—25. Søffren Smed i Christiania laget ny kolv til klokken 1626—27.1 1629 var det 3 klokker i tårnet, derav en defekt. I 1708 nevnes to klokker. Disse ble erstattet av nye klokker 1730—31. Den minste klokken hadde følgende innskrift: «Anno 1731 er denne Almuens Klokke omstøbt paa dens egen Bekostning udi Kong Christian den Sjettes Regjering, daværende Sogneprest Poul Christian Holst og Kirkeeier Signor Søren Løchstør». Klokken ble ringt itu julen 1840 og erstattet av en klokke † støpt av Knud C. Smidt i Christiania 1850.

To klokker, a) øverst bredt ornamentalt belte med nakne halvfigurer, tunget bord av blader og blomster og innskrift: «Gloria in exelsis Deo Me fecit Johan Barthold Holtzmann Hafniae Anno 1730». Rundt midtpartiet et vers: «Naar ieg mit hule lyd for Folket lader høre/ Giv Gud at da din Aand Maa deris hierter røre./ Til all Andaegtighed i hiertets skiulte Vraae/ at de til Herrens Huus med Fyrighed maa gaae. SPL ELR» (Søren Løchstør, Else Robsahm). Diam. 98 cm, h. med krone 92 cm. b) Innskrift forfattet av sogneprest Holm: «Ring for Røkens Menighed, ring den ind til bod og fred/ ring med Himlens lyse toner, over Jordens tornekroner. O. Olsen &; Søns klokkestøberi. Nauen pr. Tønsberg. Bekostet af Røkens menighed 1907.» Diam. 82 cm, h. 74 cm. I forbindelse med støpningen ble klokken som var støpt av Knud C. Smidt i Christiania 1850 innlevert.

Primklokke † og håndklokke † (invl. 1629).

Bøker

Alterbok † kjøpt 1634. Ny alterbok † og ritual † bekostet 1688.

l dansk bibel † forært av Tord Berflott (1629). Chr. IV’s bibel † in folio og Chr. IV’s bibel † in octavo (1673). Frederik II’s bibel fra 1589, forært av «Mette Sophia Salig Niels Lærschovs» 1733 til kirkens og skolens bruk. Inne i bibelen står lang dedikasjon: «Undertegnede Mette Sophia Salig Niels Lærschovs Efterleverske, haver til Guds ære givet denne Bibel til Røgen Kircke oc Klockers Skole Hellige Brug, som ieg beder motte alle Hellige dage indlegges i Kircken, og Søgne Dage være til Skolens Brug falder min venlige begier til Kirckens forstandere med nu værende Klocker sampt Des efterkommere, at ermelte Bibel ikke i nogen maade forekommer, men maae være og forblive til dette hellige brug som den af mig er giwen til, saaledis som de agter at wære andswarlig for Gud. Bragernæs d. 14de January 1733. Mette Sophia H. Niels Lerschaus». Nyere innbinding. Til bibelen hører et stort, rødmalt brett med forgylt, sortkonturert akantus. Nederst er det to dreiede knotter, antagelig til støtte for bibelen. H. 69,6 cm, br. 62 cm.

Tekstbok, innbundet i sort tre med sølvkors og sølvornamenter. På baksiden sølvplate hvorpå gravert: «Til Minde om Sognepræstene til Røken Poul Christian Holst, Præst fra 1730 til 1775 og hans Søn Christian Holst, Præst fra 1772 til 1824, givet til Røken Kirke af den Sidstes Søn og Sønnesønner.»

Martin Luthers postill † på latin (1673).

Hans Thommesens salmebok† (1673) « l pergaments graduall† Sønderreffuen (1629). En nv gradual † (1710). l gammel Misell (!)»(1629).

Møbler

Kiste † og en liten «koberkiste†» (1629). «l Laasze ferdig Furre Kiste †, til at For Ware Kierchens Klæder udj, l gl. dito til at for Ware Kierchens Liusz udi» (l 67 3).

To nye skap† til alterkleder og ornamenter 1722.

To renessansestoler. Lav, rektangulær, skinntrukket rygg. Skinntrukne akterstaver og skinntrukket sete. Ett høytsittende sett bindingsbrett og ett lavtsittende. Det sistnevnte er utskåret nederst. Knoppdreiede ben med firkantede ledd under sargen og ved bindingsbrettene. I ryggen på den ene stolen står trykt: «N H T 16 72». H. 98 cm, br. 46 cm, dybde 40 cm». Renessansestol av samme type, men med armlener. Dreiede armlenestøtter. Hvitmalt. H. 124 cm, br. 62 cm, dybde: ca. 51 cm (registrert av Bugge).

En renessansestol† med gobelinstrekk på rygg og sete ble i 1884 besluttet overlatt til UO. Senere vet man ikke hvor det er blitt av den. Videre har kirken hatt en barokkstol† (avbildet hos Killingstad), rygg med buet topp. Dreiet, høytsittende forsprosse, dreiede forben med firkantede ledd. Rette, lavtsittende sidesprosser samt baksprosse.

«l gl. brudestoel»†, ubrukelig 1723. 4 brudestoler med rødt ulltrekk på rygg og sete. Barokkkopier.

Blomstervaser

To blomstervaser, tinn, gitt til minne om Christian Laheld 1962.

Offerkar

Fattigtavle (NF. Kat. 1901 nr. 301). Skuffen er fornyet, men den opprinnelige sølvplate er bevart. Den har drevet fremstilling av en tigger og derover gravert innskrift: «I Herrens hus og helligdom/ Fra ven til ven naar ieg gaar om/ Betænck da huer at yde/ Af Effne til Kaars-trycktes tarf/ Saa skal i hist til himmel arfv/ Guds naadis Crone nyte». Nederst årstall 1723. H. 12 cm, br. 9,5 cm. Over platen en sølvbjelle. Ifølge invl. var tavlen gitt av kirkeeieren Søren Løchstør.

Blokk†, jernbeslått, ny 1704.

Diverse

4 glatte, hvitmalte søyler på loftet. H. 97 cm.

Skip†. «. . . et Skib som forhen hængte i Kirken men nu nedtaget, bør igjen indtage sit Sted ...» (1832).

Teppe, vevet, i alterringen. Cocosløper på korets gulv og i kirken.

Fane (NF 358-01. Kat. 1901 nr. 302). Hvit silke, rektangulær. Innskrift «RØGEN» samt krans hvori grønn bakke og et bål eller et brennende hus. Mål (ufullstendig) 155 x 134 cm. Meget defekt. Fanestang med gjennombrutt jernspiss. L. 294 cm. Fanen ble antagelig benyttet 1716, under bøndenes trefning med Karl XII ved Gjellebekk. Iflg. B. Svenden hang fanen bak alteret i kirken.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården er utvidet mot syd, øst og vest, hvor den omgis av granhekk. Mot kirkebakken i nord begrenses kirkegården av et gjerde bestående av granittstolper forbundet med jernlenker. Tidligere har det vært mur rundt kirkegården, men den var forfalt ifølge en innberetning 1801.

I 1681 hadde kirkegården to porter som ble reparert og utstyrt med overbygg, såkalte skruv. Den ene porten vendte mot kirkebakken på nordsiden, mens den andre antagelig vendte mot veien i øst En østre port omtales i alle fall 1697. I 1686 ble det laget en port på kirkegårdens sydside.

Begravelser i kirken. Hans von Campens svigermor ble bisatt innenfor den store kirkedør 1706 mot at kirken fikk ny messehagel.

Gravkammer

I 1688 lot sogneprest Peder Kieldbech oppføre et sakristi ved kirkens nordmur, og under sakristiet ble innredet et gravkammer for ham og hans familie. Sakristiet var i dårlig forfatning 1704 og både det og gravkammeret ble tatt ned og murt opp igjen. Oppgangen til sakristiet har kalkmaleri av engel med krans (se foran under farveutstyr). En fløy fra opprinnelig to-fløyet dør, antagelig fra gravkammeret, er bevart (Drammens Mus. D. 1957). Buet, malt med limfarver. Utsiden har fremstilling av døden som knokkelmann og en olding i gul skjorte ved siden av en urne med et gult, brennende lys i en brun urne. Oldingen, som har timeglass i hånden, prøver å forhindre at Døden slukker lyset med en lysslukkerhette. Døden holder pil i den andre hånden. Under urnen leses: «Tempus est». Til venstre hvit, rød marmorert søyle. Nederst kranium og korslagte knokler. Øverst blå himmel med hvite skyer og rød ramme med hvit frakturskrift: «Ect. 3. V. l: Alting haffuer en bestemt tid».

Baksiden har likeledes et brennende lys i en urne. Lysflammen skjermes av en engel mens et hode, omgitt av skyer, prøver å blåse ut flammen. Bakgrunnen bak lyset er rød. Til høyre marmorert søyle. Øverst sort ramme med frakturskrift: «Psal. 91 v 11. Hand skal give sine Engle befaling om dig». H. 222 cm, br. 93 cm.

Gravkapell

Gravkapell ble oppført 1901 på den nye, utvidede del av kirkegården. Bygningen har lavere våpenhus, er panelt og har sadeltak. Orgel ble innsatt 1922 og utsmykning foretatt av arkitekt Eindride Slaatto. Motiv: Noli me tangere.

Nytt bårehus oppført på kirkebakkens nordside 1973 etter planer utarbeidet av ark. Biong & Biong.

Gravmæler

Stenplate innlagt i våpenhuset 1939. Øverst bladranker og krans i relieff. I kransen initialer JH . . samt tilføyd ved reparasjon TO. Nederst ranke. 2 sidestilte innskriftfelter, adskilt ved midtlinje. I venstre felt leses: «Her under hviler den velagte man Aslak Amundsen (fød paa?) Gillhus d. 11. juli 1665 og død paa gaarden Kiegstad i Røgen sogn anno 1756 d. 5te april.» I høyre felt leses: «Her under viler den dydelskende nu salige qvinde Maren Andersdatter fød paa Sørum i Lier d. 31 ogt. 1672 død d. 18 sept. 1724.» Langs kanten på begge sider innskriftbånd: «At døe er mig en baade phil. l. Christus er mit lif.» Platen er antagelig anskaffet i forbindelse med Maren Andersdatters død 17 24. L. 156 cm, br. 90 cm.

Dobbeltplate, rosa marmor. Innlagt i våpenhuset 1939. Gjellebekktype. Forsenkede hjørnefelter med 3-koblede blomster i relieff. To store, opphøyede innskriftfelter med buet og knekket avslutning øverst og nederst. Innskrift i venstre felt: «Stands oc see støvet afwelædle Hr. Christen Boalt beskikket procurator i Buskeruds Amdt som traade frem paa verdens skueplads Anno 1760 den 7 november. Død du tidlig her didt rov fandt den 5 December 1780 oc du rev ham fra sin dyrebare din (!) igienlevende sørgende ægtemage welædle Jomfrue Anne Maria Dorthea Neuman kuns et Aar varre de glædes dage. Læser du som kiente ham du ved hands vandel han slap fra verdens tommel og fri fra skummel manden er gaaet paa salighedens vei.» I høyre felt: «Levningerne af welædle Hr. Johan Neuman giemes under dette marmor roeligen saa hand døden i møde den 6te may 1788 paa gaarden Stokker. Han var borger til Christiania. Hans igien levende ægtefælle welædle jomfrue Martha Barch og enneste datter begræder en kierlig mand og fader. Læser stræb at leve som han foreviget ved et godt nafn.» L. 170 cm, br. 113 cm.

Syd for kirken ligger sogneprest Holsts familiegravsted som opprinnelig var omgitt av jerngitter. Bevart er en stor jernstøtte, en liggende og to stående støpejernsplater. Støtten er sylindrisk med profilert utladning øverst og nederst og har kuppelformet topp, omgitt av gjennombrutt krans. På midten bredt innskriftbelte samt krans på hver side. Innskrift på to sider a) «For sognepræsten til Røgen provst Christian Holst som i 52 aar var sin menigheds faderlige ven virksomme lærer», b) «og troe veileder satte Røgen sogns almue taknemmelig dette minde. Født 14. april 1743 Død 13. novbr. 1824». H. 185 cm, sokkel 83 x 86 cm.

Foran støtten ligger en jernplate støpt på Bærum (sml. ANN 794). Øverst bukkevase og rosetter, nederst Caritas og Misericordia. Profilert rand. Innskrift: «Sognepræstene til Røgen Paul Ch. Holst fød i Norre Jylland 1698 Præst fra 1730 til 1775 Hans Sønner Hans Glad Holst succed Præst fra 1760 til 1772 Christian Holst Præst fra 1772 sættes dette Minde». L. 169,5 cm, br. 99 cm.

To stående jernplater, støpt på Bærum, avsmalnende med lav, gavlformet topp. Øverst og nederst, på hver side, en halv sirkel med vase. I midtfeltet på baksiden en oval med allegorisk skikkelse (sml. ANN 794). Innskrift a) «Her hviler Marthe Holst fød Grønbech d. 20. April 1786. Fred med dit støv forklarede! Velsignet være dit minde», b) «Her hviler støvet af Marthe Elisabeth Holst fød Grønvold d. 4 august 1772 død d l.juny 1799. O venlige grav. I din skygge boer fred/ din tause indvaaner af sorger ei veed». H. 122 cm, br. nederst 46 cm.

I kirkens tårn er bevart 3 gravkors av tre. a) trepassformede armender, vifter som danner ring i krysset. Malt gråhvitt med gullstaffering og skrift: «Herunder hvile Støvet af Sille Evensdatter Gjerdahl født den lte januar 1831, død den 31. Marts 1857. Fred med dit Støv.» H. 170 cm, br. 102 cm. b) Akroterieformede armender, vifter som danner ring i krysset. Brunmalt med staffering i gull med sort kant. Innskrift: «Herunder hviler de jordiske Levninger af den i Livet agtbare Kone Marte Olsdatter fød paa Jøssong den 6 april 1798 død paa Gunnerud den 10 februar 1855. Guds Fred med dit Støv Signet være dit Minde blandt dine Efterladte.» H. 127 cm, br. 82 cm. c) Samme type og størrelse som b) «Her hviler Gabriel M. Gabrielsen, født 2den Octbr. 1830. Død 26de September 1850.» På baksiden: «Savnet er du blandt dine der har dig i kjær Erindring. Guds fred med dit Støv.»

Diverse

Likbåre† (kallsb. 1733).

Likklede, sort, forært av skipper Olle von der Gard (1714).

Gravspade av tre med jernsko. L. 101 cm. Hensatt i tårnet.

Kirkestall† oppført 1891.

Tiendebod† reparert 1697 og 1699 på tak og binger.

Gapestokk† med to halsjern satt opp 1631.

Lysskjold fra begravelser. 3 defekte bevart i tårnet, a) har kranium med krans om hodet, b) kartusj med palmegren og monogram PPM, c) (som er best bevart) har monogram AR. H. 47 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1626—27, 1629, 1672, besikt. 28. aug. 1673, 1674—75, 1680—83, 1685—95, besikt 18. sept. 1688, 1697—1704, 1706—10, 1713—15, 1718,1720,1722,1744,1749,1801. B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnskap 1620, 1629—31, 1635—38, 1657, 1675, 1683, 1685. Danske kans. Skap 14 pk. III A (1651). Prestenes manntall 1664—66. Kirkenes forfatning i Bragernes Provsti 1801. Kirkenes tilstand 1822 (Kra. stiftsdir.). Visitasberetninger 1824, 1827, 1832. Kirkedeptet. journalsagerA. 1841.
  3. Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv. Avskrift av arkivalia 1621, 1624—25, 1669, 1708.
  4. Opplysninger ved Sverre Johnsen, sønn av byggmester Martin Johnsen fra Nes samt fra Ole Sønju 1979.
  5. Finn Krafft, restaureringsrapport.
  6. Diverse. Kallsbok påbegynt 1733 (Sogneprestens arkiv).
  7. Fortidsminnesmerkeforeningens korrespondanse 1883—84 (angående overdragelse av renessansestol).
  8. Andreas Mørch, ms. 1810 (UB. MS. 1056 IV). Kirkedepartementets arkiv (1927).

Trykte kilder

  1. Akershusregisteret nr. 942 (1260) gavebrev «ij Myr(r)ehuarffue i Rockenne (Rockene) sogen».
  2. DN II 347 (1377) « Loen Æifuindæson prester a Røykini».
  3. D N III 180 (1335) Aaros «j Ræykkini sokn».
  4. DN IV 476 (1369) «j Ræykyni kirkiu garde».
  5. RB s. 108, 110 (1398) «Røykin kirkia», «Krossen» i Røyken.
  6. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra 1862—66, s. 166, 765.
  7. O. Rygh, Norske Gaardnavne, s. 338 (daterer kirken til 1229 men angir ikke kilde).
  8. Kat. over den kulturhistoriske Udstilling 1901, nr. 301, 302.
  9. A. Killingstad, Røyken Bygd før og nu, Halden 1928.
  10. Arne Nygård-Nilssen, Norsk Jernskulptur, Oslo 1944, I s. 114.
  11. Roar Hauglid, Akantus l — II, Oslo 1950.
  12. O. H. Sandlund, «St. Michaels-kirken i Røyken», Røyken historielag årb. 1970 og «Altertavlen i Røyken», Røyken historielag årb. 1972.
  13. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900. Kat. Drammen 1972.
  14. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
  15. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunst i Drammen 1660—1820, Drammen 1974.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Emily Langberg, akvarell, udatert. Kirken sett fra syd.
  2. H. Thrap-Meyer 1862, 74, oppmåling, 2 blad
  3. H. Wildhagen og E. Slatto 1918, oppmåling 7 blad.
  4. Avgnidninger/ kalkeringer, udatert, usignert, 9 blad.
  5. H. Christie 1972, oppmåling, 3 blad.

Bilder