Tangen kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Tangen kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneDrammen kommune
ProstiDrammen
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.730048,10.234856
FellesrådDrammen kirkelige fellesråd
Kirke-id060200401
Soknekatalognr01040802
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

I likhet med Bragernes og Strømsø kirker ble Tangen kirke og dens utstyr bekostet av menigheten, som også påtok seg vedlikeholdet. Midler til kirkens vedlikehold kom også inn i form av leie av stolestader og gravsteder. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken. Arkitekt Chr. H. Grosch ble anmodet om å fremlegge planer for restaurering av kirkene i Drammen 1837. Han kom til at Tangen kirke var så dårlig og uhensiktsmessig at det ville være utilrådelig å koste noe på den. Med støtte i arkitektens uttalelse ble det foreslått å rive kirken og oppfordre Tangen menighet til å benytte Strømsø kirke. Dette motsatte menigheten seg, og 1847 fremla arkitekt Heinrich Ernst Schirmer forslag til en ny kirke av mursten. Det ble også utredet planer for en trekirke, men høsten 1849 begynte oppførelsen av en teglstenkirke på den gamle kirketomten etter at den tømrede korskirken var revet tidligere på året. Grunnstenen ble nedlagt 1850, og 25. januar 1854 ble den nye kirken innviet.

Den første kirken som var kalt «Gjenløserens kirke» ble bygget på den kirkegård som var tatt i bruk tidligere i århundret. Den ligger på sydsiden av Drammenselvens søndre løp der den munner ut i Drammensfjorden. Fra stranden stiger terrenget bratt mot syd med skurte fjellkoller og svaberg nord, øst og vest for kirken og bratte fjellnakker mot syd. I 1698, da kirken var ferdig og det skulle leies ut gravplasser under kirkegulvet, ble det påpekt at kirken var «... bygd paa saa bergefuld et stæd for Manqvement af bedre plads der til, at allene under den nordre ving, er de beqvemmeligste begrafvelser ...» Under resten av kirken gikk fjellnakkene så høyt at det bare var mulig å få satt ned kister enkelte steder. Det ble samtidig nevnt at man var begynt å innhegne kirkegården med mur. To porter ledet inn til kirken. Kirkens stall, som vel har stått utenfor kirkegården, ble reparert 1735, og 1740 omtales bårehuset ved kirken. Mens den nye kirken var under oppførelse, ble bydelen Tangen herjet av brann to ganger. Dette førte til at området rundt kirken ble omregulert og en ny, slakere vei førte opp til kirken. Den står på en plan terrasse med forstøtningsmur mot nord. Like syd for kirken er det reist en høy støttemur mot det bratt stigende terreng.

Terrengforholdene gjorde det vanskelig å utvide kirkegården, og 1832, da koleraen herjet, ble det anlagt ny kirkegård lenger øst på en tomt kalt «Løkken» under gården Hedensrud. Vestre del av kirkegården ble kalt «Kolerastøkket». Et murt gravkapell tegnet av stadsingeniør Heyerdahl ble oppført på den nye kirkegården 1876.

Kirken fra 1696 †

Bygningen

Den tømrede korskirken som ble innviet 1696 hadde likhetstrekk med Drammens to andre tømmerkorskirker fra 1600-årene, men var mindre og enklere utstyrt. I beskrivelsen av kirken 1698 nevnes at østre korsarm utgjorde koret, mens de tre andre armene var innredet med stolestader på hver side av en midtgang. Hovedinngangen var i vestre arms gavl, men dessuten omtales en dør i søndre arms gavl. Tilsvarende dør i nord manglet antagelig p.g.a. terrengforholdene. Et maleri av kirken fra sydøst utført av Mathias Stoltenberg 1841 viser at tverrarmene var smalere enn østre og vestre arm og hadde lavere tak. Over korsarmenes krysningspunkt bar taket en høy takrytter. Regnskapene nevner flere ganger frittstående pilarer i kirken som det var festet lysskjold til. Det er mulig at takrytteren har vært understøttet av pilarer fra gulvet.

Vegger. Kirkens vegger var laftet opp av tømmer. Tømmerveggene hadde utvendig bordkledning som ble malt hvit 1827. På maleriet fra 1841 er veggene også hvitmalte. Innvendig ble veggene malt 1725. Det er uklart om selve tømmerveggene ble malt eller om de var panelt. De ujevne og vanskelige grunnforhold førte til skader på grunnmuren især under nordre arm, hvor murene var høye. Vann som kom ned fjellsiden skar seg under kirken og frosten sprengte ut muren. I 1782 var muren falt ut på to steder henholdsvis 4 og 8 favner, og 5 år senere meddeles at «... Hiørne-Steenen paa bemeldte Muur havde gledet ud over et Skaar-Berg hvor paa Muuren staar, hvilket forvolde Kirkens Ruin paa fornte Nordre Ving hvis samme ey i Tiide blev Ræddet paa . . .». Det ble reparert med sten, kalk, sand og leire, og det ble betalt for «... Boermining i Berget med samt Jern-Bolter . . .». Problemene fortsatte, og da kirken skulle rives 1849, var grunnmuren så dårlig at den ene veggen var innsunket.

Portaler. Beskrivelsen fra 1698 av den ferdige kirken nevner den store kirkedør i vestgavlen og døren i søndre korsarms gavl, men dørenes form og utstyr er ikke kjent.

Vinduer. Da kirken ble besiktiget 1786, ble det pekt på behovet for 3 nye vinduer i tillegg til de 6 som kirken hadde fra før. Det ble anskaffet «... 3 par nye Vindus Rammer med Karm ...» og 72 glassruter til hvert vindu. Det må dreie seg om små, blyinnfattede ruter. Samtidig ble det laget 6 strekkfisker som ble festet med 18 bolter, hvilket tyder på at tømmerveggene ble avstivet med en strekkfisk på hver side av de nye vinduene. På Stoltenbergs maleri fra 1841 har koret og vestre korsarm ett sydvindu og søndre korsarm ett østvindu med krysspost. Dessuten har søndre arms sydgavl et par høytsittende vinduer.

Tak. Takformen fremgår av Stoltenbergs maleri fra 1841. Alle korsarmene har samme vegghøyde, men fordi østre og vestre arm er bredere enn tverrarmene, skjærer disse seg inn i det lange sadeltak som går fra østgavlen til vestgavlen med møne noe høyere enn tverrarmene. Takenes lave takvinkel kan tyde på at det har vært båret av åser. Det er mulig at noen av de stolper som omtales i regnskapene har støttet taket. Maleriets røde takflater viser at de var tekket med rød tegl 1841.

Takrytter. Maleriet fra 1841 viser en takrytter som sitter over krysset der tverrarmenes tak skjærer seg inn over det lange sadeltak fra østgavl til vestgavl. Takrytteren har høy firkantet underbygning med to kvadratiske lydglugger i hver vegg. Underbygget bærer en høy, åttekantet hjelm med en slakere firkantet nedre del som går ut over underbyggets vegger. Takrytteren ga plass for to klokker og ble reparert og tjæret flere ganger i 1700-årene. Maleriet gjengir den med blågrått underbygg og blågrønn hjelm.

Sakristi. I 1770 og 1842 nevnes at kirken hadde sakristi. Det er antagelig det tilbygg som ses på Stoltenbergs maleri inntil korets østgavl. Det er litt lavere og smalere enn koret og har sadeltak med møne øst-vest. Veggene har hvitmalt kledning og taket er tekket med rød tegl.

Våpenhus. Maleriet fra 1841 viser et våpenhus foran vestre korsarms vestgavl. Våpenhuset har hvitmalte vegger og sadeltak takket med rød tegl. Dessuten viser maleriet et lite våpenhus inntil søndre tverrarms gavlvegg. Det har hatt hvitmalte vegger og valmtak tekket med rød tegl.

Himling. «... En Prædikstoel som er sadt ud af Brug og hensadt oven paa Bielkerne i Væstre Ende af Kirken . . .» nevnes 1784. Dette tyder på at kirken har hatt loftsbjelker, og til denne har det antagelig vært festet en himling.

Gulv. Beskrivelsen av kirken 1698 nevner at deler av kirken har hatt gravplasser under gulvet; det har antagelig vært bordgulv på bjelkelag. Det fremgår også at nordre, søndre og vestre korsarm har hatt sine benker ordnet etter hverandre på hver side av en midtgang.

Interiør

I beskrivelse av kirken fra 1698 heter det at i koret, på nordsiden av alteret, sto skriftestolen mens klokkerstolen sto på sydsiden. Prekestolen sto på nordsiden i krysset. Kirken fikk ny prekestol og font 1724/25 og samtidig ble interiøret malt.

Inventar

Rester av altertavle med malt årstall 1696 er bevart i Drammens Mus. (Drammens Mus. nr. 1951. Kat. 1901 nr. 391). Det har ant. utgjort storfeltet og viser nattverden, malt på stående treplater, innrammet av enkelt listverk med bue oventil og skårne rosetter i sviklene. Øverst list med grovt skåret akantuspalmett. Maleriet er speilvendt av Merians stikk. Årstallet 1696 er malt på listen over billedrammen. H. 222 cm, br. 124 cm.

Døpefont† av tre, malt, erstattet av marmorfont 1784 (se under den nye kirken). Døpefontene var dekket av kleder (se under den nye kirken).

Døpefonthimling†, med bilthuggerarbeid og malt, hang over døpefonten iflg. beskrivelse 1784.

Rester av prekestol (Drammens Mus. nr. 349. Kat. 1901 nr. 392). Det utgjør ett fag med maskerte smalfelter, storfelt med portalformet ramverk, skåret slyngbånd på bueslag og pilaster, skåret hvirvelrosett i sviklene. Under storfeltet liggende fylling i enkelt ramverk. Sidepilaster med skåret rankemotiv. Malt fremstilling av Matteus i storfeltet. På listen under storfeltet er malt «Mattheus». I fyllingen malt årstall 1696. H. 113 cm, br. 45 cm.

Prekestol, fra 1724/25. (Drammens Mus. nr. 350, oppgang nr. 1950). Rund, dekket av fyldig, underskåret akantus, ant. utført av Thomas Blix. Midt på korpus en medaljong i laurbærkrans. Kronlist med akantuspalmetter på undersiden, fotlist med laurbærblader. Oppgangens vange har akantus og store, åpne blomsterformer samt kronlist og fotlist som prekestolen. Farver: rødt, grønt, blått, sølv og gull. I medaljongen er gjengitt Jesus som taler til folket (?) fra en båt. Karmen er stoppet og har hatt stofftrekk. Invl. 1842 nevner et gammelt rødt fløyelsklede og ett grønt klede med hvite kanter til prekestolen. H. 122 cm, diam. 118 cm. Oppgangens h. 87 cm, l. 192 cm.

Timeglass† til 1/4, 1/2, 3/4 og l time i futteral hørte til prekestolen iflg. invl. 1842.

Benker, pulpiturer. Ved siden av prekestoloppgangen var det en stor stol for kvinnelige faddere. En tilsvarende stol var oppført for menn på sydsiden. Den øverste stol på kvinnesiden var like under prekestolen og ikke så bekvem som de andre stoler. Den forreste stol på sydsiden var for fremmede skippere som hadde betenkt kirken med gaver.

Nedenfor krysset var det stoler for «det Høye Herskab» både på manns- og kvinnesiden. Videre fulgte 8 stoler ned mot kirkedøren. De to forreste stoler på vestsiden i søndre korsarm var for «Mr. Laden». Plassen på østsiden og vestsiden i søndre korsarm var for de fattigste. Det var 6 benker på hver side i hver av korsarmene.

Prestestolen omtales 1770 («Epitaphium hengende over Prest-Stolen»).

«De nye pulpiturer †» omtales 1735.

Orgel omtales i 1774. Det ble da forsynt med «zirater» og Sr Gaarder fikk i oppdrag å lage en ramme «paa bedste og smukkeste maade». I 1789 ble orgelet reparert for 20 rdr. Fasaden er bevart i Drammens Mus. (nr. 351). Det har et stort pedaltårn på hver side, og 3 små i midtpartiet, det midterste høyest. Prydet med akantusskurd. Over midtpartiet Chr. VII’s monogram i rokokkokartusj, båret av to kronede løver. Brunådret treverk med gull på skjæringen. H. 168 cm, br. 262 cm. Fasaden er kombinert med skaporgel fra Hurum kirke.

Øvrig inventar samt kirkegård og gravminner, se under den nye kirken.

Kirken fra 1854

Bygningen

Teglkirken ble oppført på tomten til den revne tømmerkirken etter at det var foretatt betydelige terrengarbeider. Den nye kirken har langt, rektangulært skip som er delt i midtskip og smalere sideskip av to pilar-rekker. Koret har samme murhøyde som skipet, men er betydelig smalere. Det avsluttes mot øst med en halvsylindrisk apside. Et sakristi er anlagt inntil korets sydside. Foran skipets vestgavl står et kraftig vesttårn med høy, spiss hjelm.

På et fundament av granitt er teglmurene reist med et sokkelskift som er pusset og malt brunrødt utvendig. Teglmurene er pusset innvendig, men står upusset utvendig. Murverket har avvekslende skift av løpere og bindere. Hjørnene har diagonaltstillede pilarer som har stort fremsprang fra muren og avsluttes i gesimshøyde. Skipets langmurer deles i 7 like brede felter av 6 lisener som avsluttes i nivå med vinduenes overkant. Oventil har muren en enkel gesims med rettvinklet utkraging båret av tettstillede konsoller av tegl som er hugget ut i 3 trinn. Gavlmurene er noe høyere enn takene og har enkle kobberkledde fordakninger med markert møne og gesims. Hvert av langmurenes 7 felter har ett rundbuet vindu som sitter i fasede resesser i muren. Vinduene har trerammer og deles av tresprosser i 3 x 6 ruter. Det midtre felt i hver langmur har portal under feltets vindu. Utvendig er murpartiet rundt sydportalen trukket l sten frem og avdekket med fronton. Portalen har rundbuet overdekning og overlys med diagonalstillede sprosser over rektangulær fyllingsdør. Nordportalens murverk er trukket frem i hele partiet mellom lisenene og avdekkes med skråflate fra vinduets sålbenk. Portalen har rundbuet overdekning og overlys over den tofløyede døren. To bevarte tegninger av en større og rikere utformet portal i huggen sten med påskrift «til Tangen Kirke 22/10 1876 H Sch.» tyder på at det har vært planer om å forandre nordportalen.

Korets sidemurer er uten lisener og vinduer, men apsismuren har 5 lisener som deler muren i 4 like store felter. Hvert felt har ett vindu med samme form og størrelse som skipets. Koret er hevet 3 trinn over skipet og åpner seg mot midtskipet med en bred og høy rundbue. De 6 par pilarer som skiller midtskipet fra sideskipene er laget av tre, men er innkledd med glattkantpanel og utformet som murte pilarer. De er forbundet med rundbuer og bærer midtskipsveggene, som er kledd med stående panel og avsluttes med arkitravimiterende belistning mot himlingen. Den vannrette himlingen i midtskipet er delt i kvadratiske felter av 3 langsgående og 13 tverrgående bjelker med ribbelignende profiler på undersiden. Annenhver av de tverrgående bjelker korresponderer med midtskipsveggenes pilarer og understøttes av knekter med grindverkimiterende utskjæringer i trekantfeltene. Sideskipene har vannrett himling i samme nivå som midtskipet. Tverrbjelker deler himlingen i felter som korresponderer med midtskipets. Loftsbjelkene bærer takstolen, som består av sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Fra loftsbjelkenes opplegg på midtskipsveggene går ett sett skråstøtter til mønet og ett annet til hanebjelkenes opplegg i sperrene. På sperrene ligger åser som bærer bordtak av over- og underliggere. Taket over skipet er tekket med sortglassert tegl bortsett fra partiet over gesimsen og nærmest vesttårnet, hvor det er anvendt kobberplater. Korets og apsidens tak er tekket med jernplater.

Vesttårnet har diagonalstillede hjørnepilarer i vest. Vestportalen har rundbuet overdekning og tofasede resesser utvendig. Den tofløyede fyllingsdøren med gotiserende fyllinger har stikkbueoverdekning under et overlys med sirkelfelt og diagonaltstillede tresprosser. Innenfor portalen er et vindfang med dør til tårntrappen og til tårnfoten, som har portal til skipet. Portalen har rundbuet overdekning og malt tympanon over den rektangulære, tofløyede døren. Over vestportalen har tårnets vestmur et sirkulært vindu med gotiserende masverk som danner 3 fiskeblæreformer. Klokkestuens tokoplede lydglugger sitter i en rundbueblending under den sirkulære urskiven og innfattes av en større blending med 3 rundbuer oventil. Tårnmurene avsluttes med spiss gavl under den høye åttekantede hjelmen som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1850. Opprinnelig har hjelmen antagelig hatt trekledning, og i 1858 heter det at man vil kunne spare meget reparasjon og maling hvis hjelmen ble tekket med sinkplater. Dette ble antagelig utført 1869. Hjelmen har nå kobbertekking.

Sakristiet på korets sydside var opprinnelig et kvadratisk rom med dør til koret i nord og til kirkegården i syd. I 1962 ble sakristiet utvidet med et tillegg i samme bredde mot syd. Det inneholder diverse birom og har inngang fra vest.

Interiør

Prekestol på nordsiden i koret, døpefont på sydsiden. Galleri langs skipets langvegger og ved vestmuren. Orgel på vestgalleriet.

Farver

Hvitmalte murer i skipet, gulmalte i koret. Himlingens kasettetak er lyseblått med gråhvite bjelker. Pilarene under himlingen er gråhvite og buene over galleriene har geometriske motiver i hvitt og oker på lyseblå bunn med forgylt ramme. Grått gulv.

Våpenhuset fikk murmalerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg, symboler på Guds ord (i tympanonfeltet), kirken (kvinne med lys) samt hjorten (Eriksen, s. 12).

Glassmalerier

Korets 4 vinduer har glassmalerier utført 1928 av Aasmund Esval og G.A. Larsen. De to midterste vinduer har medaljonger med følgende scener: bebudelsen, Jesu dåp, Jesus oppvekker en død, korsfestelsen, begråtelsen og oppstandelsen. Vinduene på siden har romber med evangelistsymboler. Skipets vinduer har Gøthe-glass med små, malte motiver: lilje øverst og krone nederst. Vinduene over nord- og sydinngangen har glassmaleri med knelende engel.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Varmeanlegget ble installert til 100-årsjubileet 1954. To jernovner gjenstår i skipets vestre del.

Inventar

Alter

Alter oppført på pall over korgulvet. Av tre med gotiserende fyllingsmotiver på hver side i fronten og på hver kortside. Over fyllingen en profilert list som danner kant om alterplaten. Midtpartiet i fronten er trukket noe frem. Det er glatt og trukket med stoff. Treverket er malt gulhvitt med staffering i gull. H. 86 cm, l. 374 cm, dybde 96 cm.

Altertavle

Altertavle oppført på bredt, kasseformet postament som står på gulvet og er åpent mot alteret. På hver side av alterbildets ramme et gotiserende, arkitektonisk oppbygg. Opprinnelig var det dessuten en horisontal skjermvegg bak tavlen i overkant av billedrammen. Skjermveggen ble fjernet da glassmaleriene i koret ble satt inn.

Stort oljemaleri av Jesus i Getsemane, malt av Johan Fredrik Eckersberg 1852. Typen hentet fra Carl Müllers konkurranseutkast til Vår Frelsers kirke, Chra. Bred, buet, profilert ramme med utskårne firblad langs kanten og høy nåleformet topp som krones av et lite trekantfelt i strålekrans. Predella med innskrift av skårne, pålimte bokstaver: «Kommer hid til mig alle som arbeide og ere besværede og jeg vil give eder hvile». Farver: gulhvitt med staffering i gull og oker. Oppbygget ved alterbildet har malt blomstermotiv på fremsiden.

Altertavlen var gitt av skipsreder Hans Kiær som også forærte alterstakene (Drammen historie III, s. 833).

Alterring

Alterring, gotiserende, gjennombrutt brystning, som går i bue foran alteret og er rettet ut mot nord- og sydmuren, hvor den har lukning. Kunstskinn på håndbrett og knefall. Farver: grått med staffering i gull.

Døpefont

Døpefont, Gjellebekk-marmor, firkantet kum med brutte hjørner. Rundt sidene hugget innskrift: «bekostet og forært Tangens kirke af/ Anna Catharina sl/ Peter Klein 1784». Over innskriftene rosettbord. På hjørnene to rosetter over et hjerte. Kraftig åttesidet fot, svakt utskrådd med vulster over en firkantet, profilert plate. H. 96 cm. Kum 59 x 59 cm. Største tverrmål 69 cm. Fordypning med diam. 35,5 cm.

Tidligere har døpefonten vært dekket av et klede. I Drammens Mus. (nr. 3944) er det et ovalt klede av lysegul sølvbrokade, mønstret med striper og buketter, rundt kanten sølvkniplinger. På midten kors, sammensatt av sølvkniplinger. På baksiden initialer EB, sydd med sølvtråd. L. 123 cm, br. 105 cm. — Invl. 1842 omtaler et rødt klede † med smale frynser, dessuten nevnes «l hele Gardin † med Snore til Døbefunten».

Prekestol

Kraftig 4-sidet korpus. I hvert fag fylling med stort firblad-motiv av lister. Svunget oppgang med enkle fyllinger i vangene. Farver: rød-brunt med gullstaffering. Grå fyllinger.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, 6-sidet, lav med hengende kloss på hvert hjørne, flatt skrånende tak som går inn mot en utskåret, gotiserende krans og sentralt plassert spir over høy, utskåret fot. Spiret bærer korsblomst i øvre del. Himlingens underside har flat kledning inndelt av sentrerte lister. Farver: rødbrunt, grått og gull.

Benker

Lav, sveifet vange med kraftig list i setehøyde. Nedenfor listen går vangen rett. Rygg med liggende fyllinger. På galleriet benker med åpen rygg. Farve: gråblått med lysegrå fyllinger.

Galleri

Galleriene er sammenbygget med pilarene under himlingen. Brystningen har smale fyllinger i enkelt profilert ramverk. Farve: Lysegrå fyllinger med rustrøde speil, grått ramverk med forgylt profil.

Orgel

Orgel † bygget av Brantzæg 1854. Ombygget av Olsen-Jørgensen 1909.

Nytt orgel, bygget av J.H. Jørgensen, Oslo 1952. Elektrisk. Disposisjon: « I. Man. Quintade 8' + 16' (unit), Principal 8', Rørfløyte 8', Oktav 4', Blockfløyte 4', Rørkvint 2 2/3', Oktav 2', Mixtur 4 f, Trompet 8'.

II Man. Tregedackt 8', Principal 4', Rørgedackt 4', Quintatøn 2', Nasat 1 1/3', Cymbel 3f, Krumhorn 8'. Pedal.

Pedal. Principal 16', Subbas 16', Quintade 16', Oktavbass 8', Quintade 8', Koralbass 4', Percusjon 2+1', Basun 16', Fagott 16', Oboe 8, Skalmei 4, Sing.cornett 2'. III man. Quintade 16', Treprincipal 8', Spissgamba 8', Quintade 8', Gedackt 8', Principal 4', Blockfløyte 4', Kvint 2 2/3', Octavin 2', Waldfløyte 2', Ters l 3/5', Siffløyte l', Mixtur 5 f. Fagott 16', Oboe 8', Skalmei 4'.»

Fasaden fyller hele midtskipets bredde. Det er inndelt med piper i fire felter. Kraftig profilerte, forkrøppede kronlister og skårne ornamenter i de mellomliggende partier. I midtfeltet stort kors, kronet av brutt gavl. Vinger med skåret, gjennombrutt blomster- og grenornamentikk. Malt i lyseblått, grått og gull.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk†, lindamask med kniplinger og en gammel dreiels duk† (1715), damaskduk† anskaffet 1720-21. — To alterduker† hvorav en med kniplinger (invl. 1770). — Alterduk med bred bord, gitt av Anna Solberg, Kobbervik 1929. — Alterduk, hvit med bred, tunget bord, utbrodert med kors- og kalkmotiv. Gitt av Signe Gabrielsen 1954.

«Et rødt ulden Alter Klæde, Et dito af Blumet Silchetøy med guldblommer udj† (invl. 1715), ant. ble det sistnevnte satt i stand 1725, jfr. regnskapene: «det blommede Damaskes Alterklede† som var forfalmet, hvilket nu er omfarvet og med nye Sølvgaloner prydet.» I 1770 omtales «Et rødt fløyels Klæde † med guld Galloner om paa Alteret. Et gl. rødt Klædes ditto † ovenpaa med sølvsnorer og Navn staaendes foran R.A.S.»

Et rødt plysjklede; med gullgaloner (invl. 1842) ant. identisk med et rødt fløyels klede (Drammens Mus nr. 3943, Dep. fra 1918). Brede gullbånd og gullfrynser nederst. Glittet linfôr. L. 320 cm, br. 68,5 cm.

Alterklede, rød lin og silke. Broderi i grønt og grågult. På midten kristogram i korslagte laurbærgrener under krone. Forøvrig små, broderte kors. Ant. tegnet av Birthe Arneberg. Kledet dekker midtpartiet i alterfronten.

Messehagel † fiolett fløyel, omtalt som gammel 1715. Dessuten fantes en nyere messehagel † av rød fløyel med gullgaloner og sølvhekter. I 1770 omtales en gammel messehagel † av sort fløyel med gull «Pussementer», kors og forgylte spenner og hekter, dessuten en rød fløyels messehagel † med gullgaloner og sølvhekter, derav to forgylt. Ant. er den siste fremdeles i behold: rød fløyel kors av gullbånd på begge sider samt gullbånd langs kanten. Nyere bånd er påsatt rundt halsen og på skuldrene. 3 par sølvhekter av 1700-talls-type. Nytt rødt silkefôr. Rygg 113 x 83 cm, forstykke ca. 92 x 80 cm.

Messehagel, rød fra DNH 1941. Korsmønstret silke- og lin-stoff. Brodert kors på ryggen, på forstykket kristogram i utbrodert sirkel samt alfa og omega.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

3 klokker. Alle har nye kolver og ringes elektrisk.

a) Innskrift (redigert) «ME FECIT FRIDERICH HOLZMANN HAFNIÆ DETTE AT WAERE AF IØRGEN OLVFSEN GUD TIL ÆRE DK MANDAL OG BENTE MUUS OMSTØBT ANNO 1705. OMSTØBT AAR 1866 KIRKENS VÆRGER VAR DA HANDELSFULDMÆGTIG PETER OLAUS LORENTSEN AF OLSEN & SØN VED TØNSBERG.» Diam. 58 cm, h. 53 cm.

b) Innskrift: «SOLI DEO GLORIA ME FECIT IB HOLTZMANN HAFNIÆ ANNO 1746 TVENDE FOR MIG ER FORGANGEN DERFOR KOM IEG NYE TIL TANGEN GERHARD WINGE IAN STPEHANSEN. PROUST KIRKEWÆRGER.» Diam. 76 cm, h. 71 cm.

c) Innskrift: «C & G MEARS FOUNDERS LONDON GIVET TIL TANGENS NYE KIRKE AF SKIBSREHDER CHRISTIAN STIBOLT AAR 1852 PSALME 100 VERS 4DE GAAER IND AD HANS PORTE MED TAKSIGELSE, AD HANS FORGAARDE MED LOV, TAKKER HAM, VELSIGNER HANS NAVN!» Diam. 112 cm, h. 92 cm.

Bøker

Alterbibel, Frederik IV's bibel in folio, trykt Kbh. 1722. Forært Gienløserens kirke av Jens Smith.

Nummertavler

4 sortmalte tavler † nevnes 1842.

Nummertavler, enkle, hvitmalte med forgylt list.

Møbler

En Læderbetrukken Lændestol†» (invl. 1842) — 3 umalede Bænke † til brug for gamle folk. (invl. 1842.)

To lenestoler, bjerk, bidermeyertype med rød plysj på setet. H. 86 cm, br. over armlenene 51 cm.

Armstol, dragestil. Rundt toppstykke som har skåret dragehode ytterst på hver side. Sarg med skåret, geometrisk bord. Firkantet sete. Knoppdreiede ben som fortsetter rett opp og bærer toppstykket. H. 86 cm, setet ca. 43 x 43 cm.

6 høyryggede stoler, ny barokktype, med blått trekk.

Blomstervaser

To sølvvaser, stpl. Th. Marthinsen, forært av Hartvig Haagensen 1940. H. 23,8 cm.

Offerkar

Tavler, blokker m.m. Invl. 1770 omtaler «2 smaa Tavler til at gaa med i kirken.» Ant. identisk med to tavler i Drammens Mus. (nr. 342—343). Av jernblikk med svunget fremside. Bevegelig lokk over innerste halvdel av skuffen. Traktform over pengesprekken. Den forreste overdekning og bakstykket har små, drevne blader og rokokkoornamentikk. Spor av forgylte ornamenter. Dreiet trehåndtak. L. 39 cm, br. 13,5 cm.

Almissesamler (Drammens Mus. nr. 3945) pose av rød plysj, mønstret med pressede blomster og blader. H. 32 cm. Bunnens diam. 16 cm.

Videre omtales i 1770 to «messingfader † til at indsamle Collect i. En Blok† som tavlepengene legges udi, hvormed følger 2 Nøgler den ene i Præstens hiem, den anden nu levered til Petter Klein».

I 1842 fantes to «Grønmalede Kasser† paa Fod med Hengelaase til at samle Collecter i for Kirkedørene». — Pengebøsser av messing og jernblikk.

Diverse

Tekstiler. Rødt, heldekkende flossvevet teppe på gulvet i koret og i midtgangen.

Kirkeskip. To skip er bevart, det ene beror i kirken: a) (Kat. 1901 nr. 394). Skipet i kirken er en fullrigget tremaster med rær og latinermesan, to kanondekk, dessuten noen kanoner akter på øvre dekk. Alle kanonportene har luker. Utskårne figurer akter på skroget. I akterspeilet leses: «St. Anna 1697». Farver: sort og grågult. Bølget kjølvannsstripe med grått under skipet. Skrogets 1. 81 cm.

b) (Kat. 1901 nr. 393. Drammens Mus.) Fullrigget med 3 master og latinerrigget mesan. Ett kanondekk. Utskåret akterspeil med navn: «Aid vliegende Hekt 1731» (Den flyvende gjedde). Fillete flagg og vimpler, bulsan på kryssmasten. Bølget kjølvannsstripe. L. 67 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården var opprinnelig inndelt i tre felter. Det sydøstre felt var ansett som det beste. Det andre feltet strakte seg vestover forbi kirken og frem til to borgnakker, én på oversiden og én på nedsiden. Det tredje feltet, som lå lengst i vest, var for de fattigste.

Gjerde, mur. I 1747 heter det at kirkegården ble reparert med stokker, og i 1757 ble det satt sten under plankeverket. Dette tyder på at en del av kirkegården hadde tregjerde opprinnelig. Men det ble også satt opp mur, som det er rester av øst og syd for kirken. I 1781 heter det at kirkegårdens to porter var blitt fornyet. «Knapperne» på begge porter var blitt dekket med bly.

Av de gamle gravmæler er bare to støpejernsplater bevart på kirkegården. (Se nedenfor, under gravmæler.)

Begravelser under kirken fra 1698. På grunn av terrengforholdene var det bare plass for begravelser under nordre korsarm. Det var to gravkjellere på hver side, hver med plass til tre store kister foruten mindre kister som kunne settes ovenpå de store. Litt syd for nedgangen til gravkjelleren kunne det dessuten settes to kister.

Under den vestre korsarm var det så lavt at her kunne man bare sette ned små kister. Terrengforholdene var dessuten meget problematiske og førte bl.a. til at gravkjelleren ble oversvømmet av vann i 1787.

Men til tross for plassmangel og ugunstige forhold, er det likevel bevart en stor samling kister fra kirken. Disse ble tatt ut i 1913 (Eriksen s. 38). 14 kister er overført til Drammens Mus. Blant disse er det én barnekiste (D. 2840). Den er av ek, med svakt buet lokk, trukket med skinn og rikt beslått med messingstifter og beslag. I lokkets hjørner store blomsterornamenter. Oval innskriftplate innrammet av bladgrener, derunder årstall 1698 og nederst kranium over korslagte knokler. Stort, dreiet ornament på langsiden samt rundt hankefestet på kortsidene. Innskrift: «Her Udi Hviler Christian Holst, Petter Holst Oberst Over Det Aggerhusiske Regement, Sampt Frue Margaretha Dorothea Compoteller Deres Søn Fød udi Strømsøen den 25 Juli Aar 1697 Og Død Udi Bragenes Den 6 Febrie Aar 1698 Udi Hans Aldirs 6 Maaneder Og 19 Dage. Dersom Den Retfærdige End Døer for tilig Saa Er Han Dog i Rolighet».

Kiste (D. 2841) har initialer A.M.S.F. (Albert Madzøen Falch) og årstall 1702. — 12 kister (D. 2842—2851, 2855—2856) har uleselige innskrifter. D. 3165 og D. 3166 omfatter rester av kister og kistebeslag.

54 kister, eller deler av kister, er overført til Norsk Folkemuseum hvor de er magasinert. Museets protokoll for 1932 har kort beskrivelse av de enkelte kister som har gitt grunnlag for følgende oversikt. Protokollen angir lengde, bredde og høyde, men i den følgende oversikt er bare lengdemål tatt med. 40 av kistene er barnekister. Av disse er en (241 ab) av ek, trukket med lær og forsynt med kobberbeslag, basunengler i hjørnene, navneplater omgitt av blomsterkrans og årstall 1701. L. 87,5 cm. Til kisten hører også en varekiste av furu.

Kistene for øvrig er i følge museets katalog av furu. Kiste nr. 243 har jernbeslag, initialer CADF og årstall 1706. L. 76,5 cm.

Kistene nr. 251 og 256 har tannsnittlist samt ornamenter og innskriftplater av metall. L. henholdsvis 64 og 69 cm. En rekke av barnekistene er bemalt. Kiste nr. 273 har englehoder malt i hjørnene på lokket, dessuten malt krusifiks og kranium, initialer og årstall 1699 (Mål ikke angitt).

Kiste nr. 253 har hvelvet lokk, malt kartusj med timeglass, initialer GJ.S.K. og årstall 1702. L. 82 cm.

4 barnekister er rosemalt. l. (nr. 249) har bl.a. årstall 1704. L. 109 cm. 2. (nr. 244) har initialer EODK og årstall 17.0. L. 64,3 cm. 3. (nr. 280) har rosemalt lokk, krans, krusifiks og initialer. L. 87 cm. 4. (nr. 260) har rosemaling på brun bunn, samt englehoder i lokkets hjørner. L. 97,5 cm.

Kiste nr. 248 har spor av rødmaling. L. 113,5 cm.

3 kister har rød marmorering (nr. 269, 272, 276). L. henholdsvis 68 cm, 97 cm og 104 cm.

En kiste (nr. 288) har hvelvet lokk, marmorering i rødt og gult, dessuten englehoder i jernblikk.L. 16 5 cm.

3 kister er brunmarmorert (kiste nr. 254, 257 og 275). L. henholdsvis 98 cm, 36,5 cm og 73 cm.

Kiste nr. 264 er marmorert i gult og brunt. L. 82,5 cm.

To kister nr. 261 og 268 er marmorert med sort og brunt. Den siste har også rosemalt lokk. L. henholdsvis 67 cm og 107,5 cm.

Kiste nr. 258 er malt med gult. L. 69,5 cm. mens kiste nr. 292 har gule tannsnittsborder. L. 69 cm.

Kiste nr. 266 er blåmalt, l. 73 cm. Kiste nr. 250 er blåmarmorert, L. 60 cm.

Kiste nr. 246 er grønnmalt, l. 75 cm, og kiste nr. 245 og 274 er grønnmarmorert. L. 75,5 cm og 97 cm.

Av kiste nr. 293 er bevart lokk med hvit maling. L. 93 cm.

To kister er umalte, den ene (nr. 270) skal iflg. museets protokoll ha initialer RDND og et årstall 1615. L. 69,5 cm. Den andre (nr. 277) har årstall 1697 skrevet med kritt. L. l 7 5 cm.

En kiste (nr. 267) har rokokkokartusj og spor av akantusbeslag. L. 73 cm. Kiste nr. 271 har spor av oval kartusj, ranker og beslag. L. 114 cm. Kiste nr. 265 har spor av rankeborder. L. 72,5 cm.

Av de store kistene er det to som er bemalt; l. (nr. 288) har hvelvet lokk, sider marmorert med rødt og gult samt englehoder av jernblikk. L. 165 cm. 2. (nr. 290) er rødmalt, har oval innskriftplate omgitt av akantus. L. 201 cm.

5 kister har akantusbeslag i jernblikk: l. (nr. 282) l. 196 cm. 2. (nr. 283), L 200 cm. 3. (nr. 285) bla. med 8 skjell, l. 217 cm. 4. (nr. 286) bl. med korsfestelse på lokket, L. 197 cm. 5. (nr. 289) bl.a. med timeglass, initialer SBF og årstall 1704, L. 185 cm.

Kiste nr. 240 har initialer APF og blomstergirlande.L. 198 cm.

Kiste nr. 291 har rester av englehoder, stor kartusj med engel, blomster og rocailler. L. 196 cm.

Gravmæler

På kirkegården ved kirken er bevart to gamle støpejernsplater. a) forsiret frakturskrift: «Her hviler Støvet af Borger Johan Wærner med 5 Børn, der dybt føle hans Tab. — 21 Aar efter, nedlagdes i samme Grav det Jordiske af hans Sønnekone Lovise Wærner fød Arbo i 1796, indgik Ægteskab med Skibsfører Jens Wærner i 1828 død i 1829, efterladende Mand med l Datter, der begræde denne Elskedes Tab Med Erindring om dit Liv, Elskte, hulde, blid Viv Evigt dyrebart forbindes Velsignet vi dig mindes.» Mål 165 x 92 cm.

b) Enkel kant. Innskrift med forsiret fraktur: «Herunder hviler det Jordiske af Elisabeth Margrethe Schwartz fød 28 Juni 1827 død i Decbr. 1829. Du var dine Forældres Glæde den korte Tid du vandrede her, nu glædes du blandt Englene». Mål 85 x 52 cm.

Følgende gravmæler er overført til Drammens Museum:

Stenplate (Drammens Mus. 3150) med enkel fas rundt kanten. Innskrift: «Herunder hviiler i livet ædle oc velfornemme nu æwig salige madme (!) Martha Sal. Keiisers fød j Bragnes in september 1688 død paa Tangen den 23de oectober 1774.» L. 164 cm, br. 78 cm.

Stenplate (Drammens Mus. 3149), Gjellebekk-marmor, profilert kant, i hjørnene englehoder. Opphøyet innskriftfelt. Innskrift over Karen Sophie Fegth f. 1761 d. 1797, gift med Jacob Fegth «blev moder til 7 børn hvor af de 2 før hende ere hensovne. Salige smag hilens (!) sødhed og høst din giernings løn». L. 186 cm, h. 92 cm.

Marmorplate (Drammens Mus. D 3151) over controlleur Peder Hansen Smith f. i København 1754, d. i Tangen 1802. L. 157 cm, br. 85 cm.

Marmorplate (D. 68-1969) over skipsbyggermester Anders Thjømøe f. 1810, d. 1869 og hustru Anne Thorine f. 1833 d. 1921 og hennes andre mann Rasmus Isaksen f. 1824, d. 1885. L. 49,1 cm, br. 28,1 cm, tykk 2 cm.

To jernplater (Drammens Mus. D 11215—11216). (Eidsfoss jernverk kat. 1850 nr. 4. ANN 834.) Formet som glatt draperi med tunget kant. Draperiformet ramme. Opprullet plate med innskrift over a) Fru Magdalene Theilmann f. Stibolt f. 1784, d. 1865. L. 144 cm, br. 80 cm, h. 18 cm. b) Jomfru Jacobea Stibolt f. 1782 d. 1871. L. 146 cm, br. 82 cm, h. 18 cm.

To jernplater (Drammens Mus. D 11217—11218) Ekebord og hjørneornamenter. Nedbrettet tunget kant. Draperiformet ramme. a) Innskrift over Peter Elster Stibolt f. 1780, «ægteviet» til jomfru Ovidia Margrethe Holbye på Vilberg i Sørum. D. på Tangen 1876. L. 140 cm, br. 75 cm. b) over Ovidia Margrethe Holbye, f. 1790, d. 1876.

Jernstøtte. (Drammens Mus. 7162) Ant. støpt på Fritzøe jernverk. (ANN 867) Sml. ANN 842 fra Eidsfoss og Kongsberg jernverker. Rektangulær, avsmalnende støtte med profilert fot og topp. På bredsidene lampe med tre bluss i halvsirkel, på kortsidene ornament med vinget timeglass (vingene på skrå), ljå og grener. På toppen støpt urne. Innskrift over skibscapitain Hans Jürgen Schwartz f. i Berg på Femern 1785, gift med Marie Cathrine Wærner «fader til 10 børn hvoraf en Datter modtager ham hisset», d. i Flekkefjord 1844. På baksiden: «Han var en retskaffen og virksom borger, trofast Ægtefelle og kjærlig fader, derfor vil slægt og venner evig velsigne hans minde». H. 182 cm.

Likklede† til begravelser, anskaffet 1725. I 1770 omtales to likkleder †, hvorav ett med frynser.

To likbårer, begge «brystfældige» (invl. 1715), den ene fornyet 1726. — To likbårer er bevart i Drammens Mus. a) (Kat. 1901 nr. 395) ant. fra siste del av 1700-årene. Kannelerte, rette ben, og ved disse englehoder på langsidene. Mellom benene på kortsidene bladverk og ovale medaljonger flankert av englehermer som ender i bladverk. H. 75 cm, l. 467 cm. b) (kat. 1901 nr. 396). Flate, profilerte ben. Fire åttekantede armer med runde knotter. H. 70 cm, l. 358 cm, br. 96 cm.

Tangen kirkegård

Opprinnelig anlagt som kolerakirkegård.

Gravkapell oppført etter tegning av stadsingeniør Heyerdahl 1876. Ombygget 1932 etter forslag av byarkitekt Alf Bugge. Freskomaleri med motiv kvinnene ved graven, utført Knut Hermod Knutsen. Glassmaleri av Erling Clausen. Kapellet ble restaurert 1981.

Gravmæler

Marmorrelieff, medaljong med kvinnehode i profil. Innfelt i sort sten. Usignert. Innskrift over Inga Margrethe Bethke, f. Jensen, f. 1924, d. 1949. Dessuten flere nyere begravelser.

Bronsestatue av knelende kvinne i sid kjortel med krans i hendene. Sign. Bast 69. Står på stensokkel på Yngvar P. Bergs familiegravsted. På sokkelen innskrift over Ragni Friis Berg, f. 1902, d. 1967.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Regnskapsprotokoll 1696—1876 (Drammens Mus.)
  2. Invl. 1900 (Riksantikvaren).

Trykte kilder

  1. L.H. Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. l 796, s. 741.
  2. Tord Pedersen, Drammen 1811—1911, Drammen 1911.
  3. Kat over kulturhist. Udst. 1901, nr. 385—396.
  4. Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950, II, s. 75.
  5. Tord Pedersen og Odd W. Thorson, Drammen en norsk østlandsbys utviklingshistorie, I—III, Drammen 1961—72.
  6. Bjarne Eriksen. «Tangen kirke 125 år».
  7. Gullsmedkunst i Drammer 1660—1900, Kat. 1972.
  8. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974.
  9. Anna Stina Hals, Gammelt norsk tinn, Oslo 1978.
  10. Ingebrigt Dahle, «Kirken og altertavlen i Tangen», Tangen Menighetsblad nr. 10, 1978.
  11. Ludvig Throndsen i Drammens Tidende Buskerud Blad 22.3.1980 (om kolerakirkegården) og 7.11.1981 (om gravkapellet).
Avbildninger og bygningstegninger
  1. Mathias Stoltenberg 1841, maleri av kirke sett fra sydøst.
  2. H.E. Schirmer 1847—51, bygningstegninger, 3 blad.

Bilder