Rollag kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Rollag kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneRollag kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.021067,9.273199
FellesrådRollag kirkelige fellesråd
Kirke-id063200101
Soknekatalognr07100402
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Rollag kirke ligger rett nordvest for prestegården på en liten terrasse med fall mot syd ned mot Numedalslågen. Jernbanen går langs kirkegårdens sydside. Den gamle veien gjennom dalen følger nordsiden av kirkegården, som her er omgitt med store reiste stenheller. Kirkegården har overbygget port ut mot veien i nord og mot kirkebakken i vest.

Et hus til kirkens materialer ble satt opp nord for kirken 1711 og eksisterte fremdeles i 1753. I 1798 ble det bygget et nytt, låsbart materialhus†.

På nordsiden av veien, nordøst for kirken, er det reist en kirkestue. På nordsiden av kirkebakken og veien lå tidligere et uthus av bindingsverk som ble revet omkring 1970.

Vest for kirken, på nordsiden av veien, ligger en stor sten som har en lys gang av kvarts og feltspat, som har gitt den navnet «Ormesteinen». Stenen omtales allerede i 1700-årenes litteratur. En slette vest for kirken, kalt Stråkan, har tidligere vært benyttet som ekserserplass.

Et sagn forteller at Rollag kirke først skal ha stått ved gården Tråen omtrent l km syd for den nåværende kirke. Om dette meddeler sogneprest Flor i kallsboken fra 1732: «Hoved Kirken selv fortælles, at have staaet, i gamel tiid (sc. for henved 300 Aar siden) paa en stor høy sønden for en Gaard, liggende strax herved, kaldet Søndre Traaen. Samme høy, som er af temmelig vid Circumference, er gandske omflødt, naar der er stort Vand. Og er nu et Rætter-Sted hvor endog i min tiid Misdædere er bleven aflivede.» Den angivelige kirketomt er en sandhaug rett vest for jernbanen. Ved anlegget av jernbanen i 1930-årene skar man seg noe inn i haugen, og da skal det være funnet 5 skjeletter. Det er ikke spor etter kirkebygg og kirkegård, og man antok at skjelettene skriver seg fra personer som er blitt henrettet her, da det var rettersted.

Innhold

Bygningen

Kirken er blitt ombygget flere ganger og består nå av deler fra mange perioder. Gulv og veggkledning hindrer inngående undersøkelser av bygget, og de knappe skriftlige kilder gjør at det knytter seg uvisshet til deler av bygningshistorien.

I middelalderen var kirken en stavbygning omgitt av svalgang. Biskop Jens Nilssøn, som visiterte kirken 1595, omtaler den som «... en trekircke medt omgang runde omkring, megit liden ...». Fra 1670 til 1760 gjennomgikk kirken store ombyggingsarbeider som tok sikte på å skaffe mere plass. Av stavkirken står nå bare østre og vestre del av skipets langvegger tilbake. Enkelte av veggplankene er forhugget på en mate som kan tyde på at veggene har vært tatt ned og satt opp igjen. Man kan derfor ikke være sikker på at skipets opprinnelige vegger hadde samme lengde og høyde som de nåværende. Et par veggplanker har svakt krummet innside, og man kan ikke se bort fra at kirken kan ha hatt apsis. Midtre del av langveggene er fjernet, men svillene er bevart, og gir skipet en lengde på ca. 8 m. Tverrveggene er fjernet, men østveggens gamle stavlegje er bevart og viser at skipet har beholdt sin bredde, ca. 5,25 m.

Kirken har nå et laftet kor inntil skipets østende. Koret har samme bredde som skipet og omtrent samme lengde (ca. 6,90 m). Ifølge kallsboken skal dette koret være oppført i sogneprest Knut Winters tid (1651-82). Anskaffelsen av en ny altertavle 1670 kan tyde på at koret da var nybygget. Kirken var på den måten blitt utvidet til en langkirke med laftet kor inntil det gamle stavbygde skip og under ett stort sadeltak. Såvidt man nå kjenner til, kan hverken bygningen selv eller de skriftlige opplysninger om den gi sikkerhet for at kirken tidligere har hatt et eget korbygg.

I 1690-årene ble kirken ombygget til korsanlegg ved at det ble bygget en tverrarm av stavverk ut fra skipets nord- og sydvegg. Tverrarmene har sadeltak på tvers av skipets sadeltak og gavl mot nord og syd. Til nordgavlen er festet en utskåret planke med årstallet 1697, sydgavlen har en tilsvarende med årstallet 1699. Vingene er ca. 2,20 m lange og 4,70—5 m brede.

I sogneprest Parelius’ tid (1752 — 73) ble skipet forlenget ca. 3,50 m mot vest, og samtidig ble alle kirkens vegger forhøyet med lafteverk. Den gamle takrytter og de tidligere tak ble revet ved denne anledning, og kirken fikk sitt nåværende tak og sin takrytter over krysset mellom skipets og tverrarmenes møner. Denne ombygging, som ga kirken sin nåværende form, fant antagelig sted omkring 1760. Samtidig ble det bygget nytt våpenhus foran skipets vestportal. Foran korets nordportal var det tidligere reist et åpent bislag. Fra dette ble det anlagt inngang til sakristiet, etterat dette var oppført av lafteverk på vestre del av korets nordside 1739. Mellom sakristiet og nordre tverrarm er det blitt innredet redskapsrom med inngang fra nord.

Vegger

Av middelalderens stavvegger er bare deler av skipets nord- og sydvegger i behold. De har hjørnestaver som hviler på sviller og bærer stavlegjene. Stående veggplanker er satt inn i veggrammene som utgjøres av sviller, hjørnestaver og stavlegjer. Midtre del av langveggenes planker og stavlegjer er fjernet, slik at tverrvingene åpner seg i full bredde inn mot skipet. Svillene er imidlertid bevart i full lengde; de har her som i andre stavkirker høyt trapesformet tverrsnitt.

De fire hjørnestavene har sirkulært tverrsnitt og forholdsvis høye, sylindriske baser, som avsluttes med en enkel, kraftig vulst oventil. Svillene er felt inn i utsparinger i basenes sider og festet til dem med trenagler. Stavlegjene hviler i en kløft i hjørnestavenes toppende. Tverrveggenes stavlegjer avsluttes mot langveggenes stavlegjer, og disse er gjennomgående, slik at de stikker noe ut mot øst og vest. Opprinnelig har stavlegjene her som i de fleste andre stavkirker vært satt sammen av to ledd, en overligger og en underligger, men overliggeren er ant. blitt fjernet omkring 1760, da de gamle tak ble revet.

Veggplankene i østre og vestre del av skipets langvegger er felt sammen med not og fjær, men utførelsen avviker på flere punkter fra den som er vanlig i stavkirkene. Tilhuggingen er grovere og mindre presis enn den pleier å være. Både utsiden og innsiden har en viss tilteljing, men skjemmes av spor av øksehugg og avkløvinger. Innsiden er noenlunde plan, mens utsiden er ujevnt krumhugget eller har en noenlunde plan flate som brytes i en skråflate som går direkte over i fjæren. Noen av plankene har et høvelprofil som er trukket langs begge sider innvendig og langs notsiden utvendig. Profileringen viser variasjoner av to typer, dels en enkel hulkil og dels en hulkil mellom to smalere riller. Profilene er smalere og ujevnere enn i andre stavkirker.

Utformingen av not og fjær er også mer skjødesløst utført enn i andre stavkirker med den følge at det oppstår sprekker og sprang i veggfluktene. I flere planker er noten redusert til en grunn, vinkelhugget fure, mens plankenes fjærside er faset av til en rygg. Enkelte planker er forhugget i not og fjær på en måte som kan tyde på at deler av veggen har vært tatt ned og satt opp igjen. Mens stavkirkeplankenes toppende vanligvis har tapp som er tatt ut med en fals i utsiden, er mange av denne kirkes planker skrått avteljet mot toppen fra utsiden. Utsiden går altså direkte over i toppen, som går opp i stavlegjens not. Avstanden fra svill til stavlegje varierer noe, men gjennomsnittlig er plankeveggens effektive høyde 3,60 — 3,70 m. Veggplankene er preget av dårlig håndverksmessig utførelse, men forhuggingen av not og fjær og variasjonen i utførelsesmåter kan tyde på at skipet er blitt radikalt ombygget en gang før 1650-årene. Da ble nemlig skipets vegger dekorert, og forhugningssporene er eldre enn dekoren.

8 veggplanker, som var brukt som gulv under alteret og ble tatt opp ved reparasjonen 1932, står nå på prestegårdens stabbur. De har ant. hørt hjemme i skipets østvegg eller i et eventuelt eldre kor. To av plankene er svakt krummet, og man kan ikke se bort fra at de kan ha tilhørt en apsis. Plankene er tilteljet noenlunde jevntykke, og de 6 har profil langs ytre kant; et hulkilprofil mellom to riller som kjennes fra enkelte andre stavkirker, men skiller seg ut fra profilet på denne kirkes veggplanker. Plankene har ikke regulær not og fjær; den ene siden har en grunn, vinkelhugget fure, mens den andre siden er faset av til en rygg. Alle veggplankene har den samme dekor som skipets vegger fikk innvendig i 1650-årene, og dekoren viser at tre av plankene har stått ved siden av hverandre i veggen. De er nå ca. 2,45 m høye, men er kuttet i begge ender.

Da kirken ble utvidet til korskirke i 1690-årene, ble en del av veggplankene som ble tatt ut av skipets langvegger benyttet i korsarmenes vegger. De gjenanvendte planker er blitt noe forhugget i endene, slik at søndre arms veggplanker er 3,42—3,50 m lange, mens nordarmens planker er ca. 3,25 m.

Karakter og overflatebehandling er den samme som på skipets veggplanker, og profileringen er den samme, bortsett fra profilet på to planker i søndre korsarm, som har en mer regulær hulkil mellom to riller. Disse gamle plankene adskiller seg fra korsarmenes nyhugne veggplanker, som er planteljet både utvendig og innvendig og mangler profil.

Veggene i korsarmene fra 1690-årene er også oppført av stavverk og består av de samme elementer som skipets vegger, men detaljeringen er noe annerledes. Åpningene fra skipet inn til tverrarmene flankeres av stolper som utgjør de indre hjørnestolper i tverrarmenes sidevegger. Stolpene har firkantet tverrsnitt med karnissprofil langs kantene. De står på skipets sviller, og toppenden opptar skipets og tverrarmenes stavlegjer i kløft. Tverrarmenes to ytre hjørnestaver, som bærer gavlveggen, har høye, sylindriske baser som avsluttes med kraftig vulst. Svillene har trapesformet tverrsnitt og går inn i kløft i de ytre hjørnestavers fotende. Over basene har hjørnestavene 8-kantet tverrsnitt som går over til firkantet noe under toppenden. Den er kløftet og bærer stavlegjene. Sideveggens stavlegjer går gjennom hjørnestaven og stikker ca. 10 cm frem fra gavlveggen. Stavlegjene har karnissprofil langs nedre kant, og over profilet har utsiden en innskåret tungebord. Sideveggenes stavlegje har dessuten hatt en overligger, og mellom den og underliggeren har tverrarmenes loftsbjelker vært felt inn før veggene ble forhøyet. Gavlveggens loftsbjelke har beholdt sin opprinnelige plass. Den ligger på gavlveggens stavlegje og har samme karnissprofil og tungebord som den.

Da skipet ble utvidet ca. 3,50 m mot vest i full bredde omkring 1760, ble veggene oppført i bindingsverk, som er nær beslektet med skipets og korsarmenes stavverk. Vesttilbygget har sviller av firhugne bjelker som er sinket sammen i hjørnene. På svillene hviler de firhugne stolpene, som har fasede hjørner og er tappet ned i svillene. Veggrammen lukkes oventil med en toppsvill, og stolpene er tappet opp i dem. I veggrammen er det satt inn et panel av stående, planteljede planker. Panelet står ca. 3 cm fra bindingsverkets utside og er festet til det med lister. Skjøter mellom plankene er dekket med stående lister med karnissprofil. Til bindingsverkets innside er festet et panel av stående bord.

Koret er oppført av lafteverk i samme bredde som skipet en gang i 1650—60-årene. Korets vestvegg har sine laftede hjørner satt inn mot skipets østre hjørnestaver. Vestveggen består av korte, laftede veggstykker som går ca. 60 cm frem fra hjørnene. I veggstykkenes loddrette endeflate er det felt inn en beitski som flankerer koråpningen og understøtter vestveggens øverste stokk, som danner koråpningens vannrette overligger. Fra skipets østre hjørnestaver til korets vestre veggstumper er det fôret ut med kledningsbord innvendig. Tilsvarende kledningsbord er lagt fra undersiden av skipets østre stavlegje til oversiden av koråpningens overligger. Tømmerstokkene i korveggene er rundteljet utvendig og planteljet innvendig. I hjørnene springer laftehodene ca. 10 cm frem; de er dels 6-kantet og dels ovalteljet og avsmalende mot enden. Sydveggen er avstivet med strekkfisk. Koret er kledd utvendig med stående bord hvis skjøter er dekket med profilerte lister. Kledningen er delvis fornyet, men kan gå tilbake på den kledning som ble satt opp 1717. Regnskapene meddeler nemlig at koret da ble kledd med 15 tylfter bord og at bord og lister ble høvlet.

Alle kirkens vegger ble forhøyet omkring 1760 samtidig med at skipet ble utvidet i full bredde mot vest. Sogneprest Parelius, som satte arbeidet i verk, har notert i kallsboken at kirken er «... nedtaget til rejseværcket og forhøyet med 4 omværv nydt tag, Nydt Spiir, forlenget og bygt et nyt vaaben huus av Bindingsværck og bord Klæd Kircken udvendig Tjærebræd... alt dette med megen Møye faaet giort, som man veed at Der intet almuerne meere ere uvillige til end at bygge Guds huus og bekoste noget til Helligdommens Prydelse ...». Når man gikk til å forhøye kirken, kan noe av grunnen ha vært at galleriene har gjort kirkerommet for lavt for menigheten, men dessuten har kirken vært i dårlig stand. I en innberetning fra 1756 heter det at kirkens «... taarn er forraadnet, saa det bør af almuen i tilkommende sommer settes i stand og mange andre fornødne reparationer som denne kircke behøver ...».

De arbeider som ble gjennomført omkring 1760 må ha vært innledet med at takrytteren samt takene over kor, skip og tverrarmer er blitt tatt ned, dessuten stavlegjenes overliggere og alle loftsbjelkene bortsett fra korets. På stavlegjenes underliggere er det derpå blitt laffet opp 3—4 omfar tømmerstokker som er blitt planteljet både utvendig og innvendig. Korets laftevegger er også blitt forhøyet med 2—3 omfar rundtømmer, men her ble loftsbjelkene og himlingen liggende. Rommet ble altså ikke høyere, men veggforhøyelsen må ha hatt som mål å bedre korets eksteriør. Samtidig med at kirkens gamle vegger ble forhøyet, fikk skipet et tilbygg mot vest i sin fulle bredde. Vesttilbygget ble oppført i bindingsverk til samme høyde som skipets stavvegger, mens øvre del av tilbyggets vegger ble laftet opp, slik at de korresponderer med de forhøyede vegger i skip og korsarmer. Selv om kirken er blitt om- og påbygget flere ganger og i ulike teknikker, er det foretatt visse tilpasninger som gir de forskjellige bygningsledd et fellespreg.

Veggene hadde seget adskillig mot syd og trengte omfattende utbedringer, da et større reparasjonsarbeide ble satt i gang 1932. Veggene ble skrudd opp og rettet, sprekker ble tettet og det ble lagt nye grunnmurer under søndre korsarm og korets og skipets sydvegg. Alle vegger har tjærebredd utside, og de fleste veggpartier har en dyp rød farvetone som viser at kirken har vært rødmalt en tid.

Utvendig dekor. Korets tømmervegger sto uten utvendig kledning den første tiden. Korets gamle norddør er på utsiden dekorert med Josua og Kaleb med drueklasen. Maleriet er i brunt og grått på grågul bunn. Det ble trukket opp av Hagn ved restaureringen. Tidligere var bare konturene synlig.

Partiet rundt døren har kraftig barokkornamentikk, med gavl som har kule på toppen og sidene og «pølse»-ranke på skråsidene. Langs dørkarmen er det stilisert ornamentikk. Antagelig er denne utsmykning fra 1683.

Ifølge opplysning fra sogneprest Urdahl (i kallsboken) var det også utvendige dekorasjoner i rødt og sort rundt korets opprinnelige vinduer, to i øst- og ett i sydveggen.

Portaler

Skipets vesttilbygg har vestportal og koret har nordportal som leder inn til sakristiet. Koret har hatt en nordportal lenger øst, men den er blitt avstengt en gang etter at sakristiet ble bygget. Sogneprest Parelius noterer i kallsboken at han har anskaffet «... Laase for begge Kirckedørene at holde Almuen i Kircke til guds Tienesten er endt, som de hafde dend uskik her som i de andre Sogner at løbe ud og ind under Prædicken ...». Det er ant disse låser det siktes til i regnskapene for 1759 — 60. «... Et stort Laas for den store Kirckedør med 2de nagler til... et stort laas med 2de nagle til Chors dørren ...».

Vestportalen i vesttilbygget har rektangulær plankedør, 192 cm høy og 120 cm bred. Plankene holdes sammen av labanker på utsiden og er innvendig kledd med profilerte bord i fiskebensmønster. Døren synes å være laget samtidig med vesttilbygget. Den slår nå ut mot venstre, men har opprinnelig vært innadslående. Før vesttilbyggets tid må kirkens hovedinngang ha vært i stavkirkens vestvegg, men denne opprinnelige vestportal er forsvunnet. På Aas gård i Hakadal oppbevares en dør som angivelig skal være fra Rollag kirke. Døren er beskåret i høyden og bredden og er nå ca. 81 cm bred og ca. 148 cm høy. Det er en tofyllingsdør med profilerte ramtrær og renessansepreget portalmotiv i hver fylling. Døren kan muligens ha hørt hjemme i den tidligere vestportal. Lignende dør oppbevares i Flesberg kirke.

Korets østre nordportal er ant. blitt anlagt da koret ble bygget. Den rektangulære åpning har karm og gerikter for en plankedør som er l m bred og 172 cm høy. Døren har labanker på innsiden. Både utsiden og innsiden har malt dekor. Døren har opprinnelig slått inn mot venstre slik den ble montert 1932; tidligere var den utadslående.

Vinduer

Kirkens opprinnelige vinduer er ikke bevart, men de har muligens her som i andre stavkirker bestått av sirkulære hull i veggplankene over svalgangene. I denne del har skipets bevarte stavvegger nå rektangulære vinduer med midtpost og småruter. Det er dessuten satt inn lignende vinduer såvel lavere i skipets vegger som i korsarmenes gavlvegger. I 1743 ble det laget «... Tvende winduer til Pige Coret...» som må ha sittet i øvre del av nordre korsarms gavlvegg. Kirken var fortsatt mørk, og i visitasinnberetningen fra 1828 heter det: «... Fornødent at lade paa Kirkens norde Væg anbringe 2 Fag Vinduer og paa den søndre l Fag til Fremskaffelse af meere fornøden Lysning». Noen av kirkens vinduer ble laget større i 1870-årene, men i 1920-årene ble de skiftet ut med mindre vinduer med midtpost og småruter (meddelt av sogneprest Urdahl i kallsboken). Ved samme anledning ble korets vinduer forandret. Det ble da observert at koret opprinnelig har hatt to små østvinduer og ett lite sydvindu. Disse er blitt utvidet til høye midtpost-vinduer i 1870-årene. I 1920-årene ble de to østvinduene blokket igjen og sydvinduet laget mindre og utstyrt med midtpost og småruter. En gammel vindusgrind er bevart i kirken. Den er 88 cm bred og 110 cm høy og har 4x4 blyinnfattede ruter.

Tak

Takene over kor, skip og korsarmer ble fornyet omkring 1760 etter at de gamle var tatt ned, og deres utseende er ukjent. Det er sannsynlig at skipet har hatt stavkirkenes vanlige takstol med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Skipets takstol har hvilt på en stavlegje, hvis overligger er fjernet da taket ble bygget om. De bevarte deler av stavlegjens underligger har enkelte steder utsparinger i overkanten som kan tyde på at skipet har hatt loftsbjelker eller beter felt inn mellom stavlegjens overligger og underligger. Tverrarmene fikk ant. sperretak med loftsbjelker, da de ble oppført i 1690-årene. Da veggene ble forhøyet i 1760-årene, fikk tverrarmene enkle sperretakstoler med hanebjelke, og de gamle loftsbjelkene ble flyttet opp. Deres underside har det karnissprofil som ble brukt ved byggearbeidene i 1690-årene. Skip og vesttilbygg fikk også enkle sperretak med hanebjelke i 1760-årene. Her har loftsbjelkene det hulkilprofil som er brukt i vesttilbygget og de forhøyede vegger. Koret fikk åstak etter at veggene var blitt forhøyet. Ant. har koret hatt åstak med loftsbjelker opprinnelig også. De opprinnelige loftsbjelker ligger på plass; de er firhugne uten profil.

Alle kirkens tak er kledd med bord og tekket med tegl. Tegltekking ble tatt i bruk i 1840-årene; tidligere var alle tak tekket med spon og tjærebredd. Bordene som tegltekkingen ligger på består delvis av gamle, øksede takbord og dels av dekorerte bord, som tidligere har vært brukt i en himling. Sogneprest Urdahl har anført at de kan skrive seg fra en gammel hovedbygning i prestegården som ble revet da kirkens tak ble reparert i 1840-årene.

Takrytter. Takrytteren ble reist omkring 1760, samtidig med at kirken ble forhøyet og fikk nye tak. Tidligere omtales en takrytter som ga plass til to små klokker. Den var råtten 1756 og ble revet ved de påfølgende byggarbeider. Den nåværende takrytter har 8-kantet underbygg og hjelm. 8 hjørnestolper hviler på bjelker lagt ut over skipets loftsbjelker og bærer en bjelkekrans, som danner opplegg for hjelmens 8 gratsperrer. Takrytteren har en kraftig midtmast eller konge som står på skipets loftsbjelker. Den avstives av skråstivere i mønehøyde og opptar gratsperrene i toppen. Fra bjelkekransen går vannrette bjelker som binder masten og danner opplegg for de to kirkeklokkers aksler. Takrytterens underbygg er kledd med liggende bord og har lydåpninger med lemmer mot de 4 himmelretninger. Hjelmen har stående bordkledning som er skalket ut over gesimsen. Takrytteren ble tjærebredd, men 1706 nevnes at dens nedre del ble malt rød. I 1932 ble den malt brun etter at den tidligere hadde vært hvitmalt. Hjelmen bærer et jernspir med hane. På hanen står K J W, som er sogneprest Winters initialer.

Svalgang, bislag, våpenhus

Kirken karakteriseres 1595 av biskop Jens Nilssøn som «... en trekircke medt omgang runde omkring, megit liden ...». «Omgang» må her oppfattes som svalgang. Den må være revet i forbindelse med ombygningsarbeidene i tidsrommet 1670—1760. Skipets hjørnestaver og enkelte av veggplankene i skipet har spor etter opplegg for sperrer som har båret svalgangens pulttak ca. 0,50 m under stavlegjene i skipets vegger.

Bislaget foran korets nordportal er antagelig oppført før koret ble bordkledd 1717, for kledningen avsluttes inn mot bislaget. Det har sadeltak og gavl mot nord med inngang i gavlen. Bislaget er oppført av bindingsverk, og detaljene ligner vesttilbyggets. Svillene er sinket sammen i hjørnene, og hjørnestolpene er tappet ned i svillene og opp i remmene, som bærer takets sperrer. Nordveggens åpning flankeres av stolper fra svill til rem. Veggene på siden deles i to felter av en brystningsbjelke. Nedre felt har tett vegg av stående bord, mens øvre felt har utsveifede bord. Gavltrianglen har et tralverk av lekter som er parallelle med gavlsperrene.

Våpenhus foran vestportalen må det være blitt bruk for etter at svalgangen var revet. Når det heter «... Forhuset ved store Kirke-Dørren bygt A°—1707...» tyder det på at det allerede den gang var bruk for et våpenhus her. Dette våpenhuset må være revet innen kirken ble utvidet mot vest ca. 1760, og ved denne anledning ble det nåværende våpenhus reist. Det er oppført av bindingsverk og viser stor likhet med vestutbygget i konstruksjon og detaljer. Utvendig er veggene kledd med tømmermannskledning. Overliggeren har karnissprofil. Vestveggen har dør som nå slår ut mot venstre, men som tidligere har slått inn. Taket har sperrer som bærer det tegltekkede bordtaket. Det er laget adkomst fra våpenhuset til kirkens vestgalleri via en trapp i våpenhuset til våpenhusloftet og med dør i kirkens vestvegg. Gulvet i våpenhusloftet hviler på to øst-vestgående bjelker som er lagt opp i skipets og våpenhusets vestvegg. Våpenhuset ble omfattende reparert 1932. Veggene ble oppskrudd og grunnmurene fornyet. De gamle tregulv ble erstattet med planker fra skipets gamle gulv. Vestdøren ble fornyet og taket lagt om med nye taktegl.

Sakristi

Kirken har visstnok ikke hatt sakristi før det nåværende ble bygget på korets nordside 1739. Det ble panelt innvendig 1745, men utvendig står tømmerveggene uten kledning. Veggene er laftet opp av tømmer. Laftehodene er tilhugget sekskantet og smalner av mot enden. Sakristiet har pulttak med fall mot nord. Taket går ut fra øverste stokk i korets opprinnelige tømmervegg og har antagelig fluktet med korets tak før det ble forhøyet. Sakristitaket bæres av åser. Rommet har plan himling lagt over tre øst-vestgående bjelker. Innvendig har veggene det opprinnelige panel av glattkantbord. Det har ett rektangulært, smårutet vindu mot nord og vest og dør til koret. I østveggen er det senere anlagt dør som fører ut til bislaget nord for korets nordportal, ved at det er tatt ut åpning i nordre del av bislagets østvegg. Syd for døren har sakristiets østvegg en glugge med vannledningsrenne som er ført utenfor veggen. Sakristiet ble omfattende reparert 1931. Det ble tatt ned til grunnen og ny grunnmur ble lagt. Ved gjenreisningen ble det lagt inn 6 nye stokker i veggene og det ble lagt papp mellom tømmervegg og panel. Råtne himlingsbord ble erstattet med nye og det ble lagt nytt bordtak tekket med tegl. Under bordgulvet ble det lagt stubbeloft. Vinduene fikk sine nåværende småruter og antikkglass.

Himling

Den nåværende himling over kor, skip, tverrarmer og vesttilbygg ble lagt opp samtidig med at kirkens vegger ble forhøyet ca. 1760. Kirkeregnskapene omtaler ikke himling i noen av kirkens deler tidligere, men det er sannsynlig at koret fra ca. 1670 og tverrarmene fra 1690-årene har hatt himling fra først av. De nåværende himlinger består av glattkantbord lagt over loftsbjelkene, som er firhugne og profilert

Gulv

Ved reparasjonen 1932 ble kirkens gulv reparert og omlagt, samtidig med at det ble anlagt isolert stubbeloft. I skipet ble rester av det gamle plankegulv funnet under et nyere gulv. Det gamle besto delvis av halvkløvninger. Noen av plankene ble lagt tilbake i skipet, mens noen ble lagt ned i våpenhuset. I koret var det gamle gulvplanker som ble benyttet til stubbeloft under det nye gulv.

Smijern

Vestdøren har ring med stiliserte dyrehoder mot festet Snutene og nakkene har streker i fiskebensmønster, for øvrig felter med tverrstreker. Diam. 17 cm.

I det ene klokketauet henger en «Olavsspenning», dannet av tre snodde jernband med sammeknyttede ender.

Tommestokk

Tommestokk, festet til vestdøren. L. 30,7 cm, br. 1—2 cm. Inndelt i 11 tommer som varierer i lengde 2,3 cm — 2,6 cm.

Interiør

Klokkerbenk i korets nordvestre hjørne og ved siden av den, mot skipet, en innelukket stol kalt «frustolen». Prekestol på sydsiden, mot skipet, med oppgang langs korets sydvegg og døpefont ved siden av oppgangen. Galleri i vest og i søndre og nordre vinge.

Interiøret har sitt nåværende preg fra restaureringen 1933 som ble ledet av arkitekt Tormod Hustad. Malerarbeidet ble utført av Alfred Hagn, assistert av Tore Eggerud.

Ved restaureringen fjernet man en stor 4-etasjes ovn som sto i skipets østre del, nord for korbuen. I stedet ble oppsatt ovner i østre del av nordre vinge og i skipets vestre del, syd for midtgangen. Ovnen i nordre vinge er senere fjernet.

Farveutstyr

Antagelig ble både skip og kor gjennomgripende dekorert i midten av 1600-årene. Sogneprest Knud Winther, som tiltrådte 1651, skriver i kallsboken at da han hadde vært i embedet i l ½ år lot han kirkene male. Det tømrede koret, som muligens ble oppført henved 1670 (da kirken fikk ny altertavle), ble dekoren 1683. Vingene fra 1697 og 1699 ble dekorert i 1700-årene. Senere, ant i 1800-årene, ble kirken overmalt med mørkeblått, bare ett felt i korets sydøstre hjørne, som var dekket av et epitafium, ble spart og ga grunnlag for avdekkingen av korets vegger i 1933. Kirken for øvrig er fremdeles mørkeblå.

Dekorasjonene fra 1650-årene. Det er i dag vanskelig å få et samlet bilde av dekorasjonene fra 1650-årene. Det beste holdepunkt har man i 8 dekorerte planker som oppbevares på prestegårdsstabburets loft. De har antagelig tilhørt det revne koret og har aldri vært overmalt. 5 av plankene er udekorert i nedre del, derover kommer en arkadefrise, mens øvre del har bladverk og frukter. Arkadene har bueslag med sort slyngbånd og sort og gul kant. Pilarene har sort renessanseranke på hvit bunn og gule kapiteler med sort staffering og rød belistning. Nisjen er diagonalrutet med rød- og blå-skimret omramning. Sviklene har blågrå, sortkonturerte rosetter. Arkadefrisen begrenses nedad av sort bånd.

Mellom arkadene og som begrensning oppad, går et gult, rød- og blå-skimret bånd. Fruktdekoren i øvre del består av blågrå druer, store gule «gresskar» og små, røde epler. Bladene er blågrønne og har en karakteristisk håret eller dunet kontur langs den ene siden, malt med blågrått Videre forekommer brede, opprullete bånd, malt med rustrødt.

3 av plankene på loftet har sammenhengende dekor over midtpartiet Dekoren består av renessanseranke samt en bladbord og ligger på hvit bunn. Ranken veksler i rødt og grått og begrenses oppad av rødt bånd. Bladborden består av svarte, rundflikete blader med rød indre kontur og gule, mellomliggende tunger med rustrød tegning. Borden begrenses nedad av bredt, sort bånd.

Lignende dekor sees på planker i kirken. Her er det dessuten rester av billedscener som har inngått i utsmykningen.

Best bevart er restene i søndre vinge, på de 3 søndre planker i østveggen. Her vises rester av medaljonger i 2 høyder. Medaljongene er flattrykte, høyde ca. 66 cm, bredde ca. 82 cm (innvendig mål). De er trukket opp i sortkonturert gult, mønstret med sort slyngbånd. Mellom medaljongene er det bladornament i sortkonturert gult. Øvre og nedre medaljongrekke atskilles av sort bånd med gul perlebord. Sviklene har rester av blågrå renessanseranke. I den best bevarte medaljong sees en figur med bok, sittende ved et bord med drapert duk. I høyde med bordet sees et fuglenebb og øverst leses: «... OHA», mao. evangelisten Johannes. I bakgrunnen til høyre sees kvaderskift i brunt og gult, til venstre sees diagnoalruter og sirkelborder. Bakken er grå med hvite blomster og sorte stilker. Billedfeltet avgrenses nedad av rødbrun bue med slyngbånd.

Rester av dekor sees også nederst på veggen, bl.a. kontur av en englevinge og et bueslag samt innskrift «... GIERNING».

I nordre vinge er det rester av dekor fra 1650-årene på planker i øst- og vestveggen. Østveggen har 6 planker med rester av bladverk, blomster og frukter i øvre del og arkademotiver i nedre del, under galleriet. Bladene har «håret» kontur på den ene siden. Blomstene har kronblader med parallelle linjer tegnet ut fra frøhuset. Fruktene består av «gresskar» og blå druer. Den nest ytterste planken mot nord har vertikal sort strek som skiller bladdekoren fra en rød renessanseranke. Den nordre planken som er bevart i halv bredde, har i øvre del, over galleriet, en arkitekturdetalj; et tak med spesialformet tårn med 2 kuler og fløy på toppen.

Vestveggen i nordre vinge har rester av en fremstilling av Abrahams offer. Scenen skjæres av gallerigulvet. Abraham skimtes i kontur. Han står i rødbrun, sortkonturert kjortel og holder sverdet i sin hevede høyre arm. Sverdbladet gripes av en engel som likeledes skimtes i kontur. Isak er gjengitt i profil mot høyre. Bakgrunnen er rødbrun med mørkere brun kvadrering. Her står også en stor, sortkonturert bladknoll med brun stilk. Billedfeltet måler 55 cm over trappens repos. For øvrig har plankene i vestveggen over galleriet (bortsett fra de to ytterste) rester av vertikal arabesk ranke samt blader med håret kontur på den ene siden.

En del sekundært anvendte bord i takverket over vestre del av kirken har antagelig tilhørt en eldre himling i kirken opprinnelig. Dekoren er i rødt og svart på gråhvit bunn og omfatter kraftige bladranke- og blomstermotiver. Både blader og blomster har kraftig strektegning i hvitt, til dels som parallelle «nerver», til dels som kontur. Bordene har opprinnelig tilhørt en himling med underliggende bjelker. De skal ha vært benyttet i Urdahl-salen på prestegården, men dekoren svarer helt til himlingsdekoren fra midten av 1600-årene i Nore og Uvdal kirker. Den samme dekor sees på den store strekkfisk ved prekestoloppgangen, men her overmalt med blått. En sekundært anvendt bjelke med diagnonalmønster og ådring sees i svalen.

Dekorasjonene fra 1683. Korets dekor, som er fra 1683, har vært overmalt, bortsett fra et felt i østveggens søndre del, hvor Vendelepitafiet hang inntil 1933 da overmalingen ble fjernet og den gamle dekor ble frisket opp med limfarge. De gjenspunsete vinduer i østveggen fikk rekonstruert dekor. Dekorasjonene består av illusjonsmalt brystningsfelt nederst, derover arkadefrise og øverst en sone med søyler og fruktmotiver. Brystningsfeltets dekor omfattes av illusjonsmalte fyllinger. Nordveggen har inndeling med 3 fyllinger i høyden. Øst- og sydveggen har større fyllinger, ordnet i én rekke. I nordveggen er fyllingene vekselvis gule og udekorerte og grå med renessansemotiv. I syd- og østveggen er fyllingene vekselvis gråblå med sort motiv og gule med rødbrunt motiv. Nederst, langs gulvet, går en illusjonsmalt trekantbord. Arkadefeltet er malt i grått og gult med svampmarmorerte midtfelt i brunrødt eller i blågrått. Bueslagene er i gult og grått med stilisert venstreløpende slyngbånd. Kapitelene har rødbrune lister og sort rilletegning på gul bunn. Søyleskaftene har spinkel ranke, avvekslende i sort og brunrødt på grå bunn. Midtfeltet er brungult med rødbrun staffering, omgitt av grått felt med rødbrun, til dels blågrå svampet marmorering. Sviklene har rosetter, malt med sort på avvekslende rødbrun og gråblå bunn. Arkadene adskilles av bånd og begrenses oppad av bånd hvori fortløpende innskrift med versaler: «[DI]N TIENERIS BØN OG TIL HANS FORMANELSE HERRE MIN GUD AT HØRE PAA DET RAAB OG PAA DEN BØN SOM DIN TIENERE BEDER FOR DIG I DAG AT DINE ØYEN SKULLE STAA AABEN OVER DETTE HUUS NAT OG DAG I DENNE STED SOM DU HAVER SAGT AT MIT NAVN SKAL VERE DER AT HØRE DEN BØN SOM DIN TIENERE BEDER PAA DENNESTED IA DU VILT HØRE DIN TIENERE OG DIT FOLCHIS ISRAELS INDERLIGE BØN SOM HER BEDE I DENNE STED OG DU VILT HØRE I DIN BOLIGS STED I HIMMELEN OG DU VILT BØNHØRE OG VERE NAADI DIG I INRE... 52. 1683.» (Teksten er tatt fra l .Kong.8v. 28 - 30.)

Dekoren i øvre sone har søyler med akantuskapitéler, gule skaft med diagonale ruter trukket opp med brunt og med en prikk i hver rute. Ned fra søylene henger draperier, og mellom dem henger draperier som er forbundet med fruktkomposisjonene. Disse omfatter en stor sentralt plassert gul frukt, omgitt av drueklaser, epler, frøhus og belger. Druene er til dels blå, til dels røde. Vestre felt på nordveggen har som sentralmotiv et stort frøhus. Det tilsvarende felt på sydveggen har en stor, gul 8-bladsrose mens det østre felt på sydveggen har en mindre blomsterrosett. Frisen begrenses oventil og nedentil av bred bord med slyngbånd. Det øvre løper mot høyre, det nedre mot venstre. På bjelken over koråpningen er båndet brutt i midtfeltet av Jesu monogram i bladkrans.

Sakristidøren har svampmarmorert fylling, antagelig malt 1748, da sakristiet ble malt. Den gamle utgangsdør i nordveggen er kamuflert av dekor.

På hver side av koråpningen står en bjelke, dekorert med chevron.

Korets himling har skymaling fra 1700-årene, men under denne skimtes dekoren fra 1683 med skråmønstrede bjelker og himlingsbord med beslagornamentikk i midfeltet og slyngbånd på rød bunn langs bjelkene. Beslagornamentikken har kransmedaljonger og korsfelter som alle har hatt englehode i midten.

Dekorasjonene fra 1700-årene. I nordre og søndre vinge er det rester av dekor i to høyder, trolig utført i 1722, idet kallsboken meddeler: «I min Tiid blev Vingene malet og Alter Tavlen paa ny stafferetA0 1722».

Dekoren har omfattet store blomstervaser i oval ramme med rik kartusj. Deler av dekoren er aldri blitt overmalt. Det gjelder et felt under bakerste benk på nordgalleriet, et felt under sydgalleriet samt over galleritrappen. Dessuten er et felt i nordre galleritrapp delvis avdekket slik at man får inntrykk av dekorasjonenes opprinnelige karakter. Farvene ligger på hvit bunn. Blomstervasene er røde eller gule med rød kontur. Blomstene er sorte, til dels røde (tulipaner). Bladverket i kartusjene er brungult med rød kontur, druene er blåsorte. Kartusjen over nordre galleri måler 131 X 180 cm.

Korets himling har skymaling som antagelig skriver seg fra første halvdel av 1700-årene, med tette skybanker med brunkonturerte, gule skyer samt blå skyer og med gråblå bjelker. Under denne skimtes den eldre dekor (se ovenfor).

Himlingen over skipet og vingene har mørk skymaling på grå bunn med skyene innordnet i skjematisk tungemønster og med rødgule stjerner på grå bunn. I vingenes himlinger skimtes eldre, lettere skymaling, med konturtegnede skyer i et sammenhengende diagonalmønster. Denne skymaling er bevart inntakt i himlingen under søndre og nordre galleri, hvor den er kombinert med rustrøde bjelker.

Under vestgalleriet, på den ytterste del, er det noen himlingsbord som har vært dekorert med stjerner. Over midtgangen har det vært en måne. Dette er senere overmalt med hvitt, men skimtes under overmalingen.

Sakristiets dekor skriver seg fra 1748. Veggene er mørkt gråblå. Øverst, under himlingen, løper et gråhvitt felt, begrenset av grårosa kant og med innskrift i sort: «Psalm XXXII Glæder eder i Herren frÿder æder i Retfærdige siunger med lÿst alle I Fromme ps. CXXX, v. 4. Hos Dig Herre er forladelse. Der for skall mand frygte Dig Luc XV v. 21. Fader ieg haver syndet mod Himelen og mod Dig, og er ikke værd at kaldes dit Barn. II Cor V v. 19 Gud var i Christo og forligte verden med sig selv i det hand ikke tilregnede dem deris Synder og hand oprettede Forligelsens Ord iblant os. v. 20. Saa ere vi sendebud i Christi sted ligesom Gud selv formanede formedelst os. Vi bede i Christi sted Lader æder forelige med Gud Mich. VII v. 18. Hvoe er en Gud som du der borttager Misgierninger og gaar overtrædelser forbi.»

Himlingens bjelker er lyst gråblå med grårosa profil. Himlingsbordene er gråhvite med mørkegrå skyer som danner diagonalmønster samt røde stjerner. Døren har svampmarmorert midtfelt med grårosa staff, karmen er grå med grårosa staff. For øvrig ligger det 3 bord på loftet med rått utført dekor på begge sider, øyensynlig anvendt i forbindelse med utprøving av motiver og farver. Den ene siden har kantstilte rektangler med rosett i midten samt renessanseranke på siden og i mellomrommene. Farver: hvitt, svart, rødt og gult. Den andre siden har søylemotiv samt gult felt med rød ådring.

Lys og varme

Elektrisk oppvarming, men belysning med levende lys.

Inventar

Altertavle

Altertavle fra 1670, forært av sogneprest Knud Winther og hustru Ingeborg Stephensdatter Dringelberg. Snekker- og bilthuggerarbeid i 3 etasjer med vridde søyler i hver etasje. I storfeltet nattverdrelieff i malt stukk, antagelig avstøpning av sølvrelieffet i altertavlen i Frederiksborg slottskirke, utført i Hamburg og levert 1606 (Danmarks Kirker, Fredriksborg Amt, s. 1810—1815). Midtgruppen går tilbake på Dürers tresnitt i Kleine Passion. Relieffet omgis av bred ramme med skårne ornamenter. Øvre og nedre ramverk har store, gjennombrutte rosetter, innrammet av riflet, slynget bånd. Ramverket på sidene har smal, vridd stolpe mellom «naglehoder» og skulpesnitt øverst og nederst, foruten gjennombrutt 3-bladsornament i spissbue. I relieffets hjørner er anbrakt englehoder med perlebånd om halsen. Storfeltets søyler har bladverk på skaftet og skive med «naglehoder» som base og kapitel. Søylen står på 4-sidet postament, båret av 4 kuler. Treverket bak søylen har indre list med ranke, ytre list med «naglehoder». Gesimsen har englehode i midtfeltet og på hver side. Englene har perlebånd om halsen.

Midtfeltet har et innfelt relieff med Maria med barnet, ant. Lübecker-arbeid fra begynnelsen av 1500-årene (se nedenfor, skulptur og maleri). Feltet har enkel, indre ramme av profilerte lister og bredt ramverk med båndverk som danner medaljonger på sidene. I hver medaljong sitter et «naglehode». De flankerende søyler har glatte skaft, glatt rund base og kapitél med naglehoder. Fyllingene bak søylene har givernes monogrammer KISW ISD og årstall 1670. Gesimsen over feltet har ranke og 3 englehoder.

Toppfeltet har skåret krusifiks, inspirert av de middelalderske krusifikser i kirken. Feltet innrammes av profilert list, bredt ramverk med gjennombrutte ornamenter, formet som ranker øverst og nederst, og beslag på sidene. Gesimsen har symmetrisk bladornamentikk på midten og englehoder over hver av søylene. Lav gavl og over denne en basunengel i sid, langermet kjole med ornert liv.

Altertavlens vinger er utsveifet, og sammenhengende i de 2 nedre etasjer, men separate i øvre etasje. Vingene har «naglehoder» langs kanten og frittstående, konturskårne blomster. Videre har vingene utskårne stjerner med «naglehode» i midten. Tilsvarende, mindre stjerner er også plassert ved krusifikset.

Noen av altertavlens søyler og figurer er fornyet. De originale deler er i privat eie. De nåværende farver er fra 1722. Hovedfarver: gråsort, brunrødt, grønt og gull. Vingene og sidefeltene bak søylene har sterkt innslag av dodenkop. I midtfeltet, under de skårne initialer og årstall 1670, står malt: AASF 1722 (sogneprest Augustinus Ambrosii Søn Flor, som lot altertavlen male og forgylle).

På baksiden av altertavlen står en rekke innskrifter, navn, initialer og årstall. På storfeltet står et stort, skåret monogram, sammensatt IHB, sortmalt, h. 12 cm. Ant. har dette med tavlens utførelse å gjøre. Derover står malt: GESM. Det eldste årstall er 1680. Dessuten leses: «Dominica adventi 1764 blev Martin Wang indsatt som Personell Capellan for Rollaug præstegield» — «Fine M. Wita memento d. 17 july A0 1764» — «E. Kalstad 1764» (malt på den ene vingen) — «Georg Christian Bernhoft... personell Capellan i october 1786» — «den 3de Advent Søndag 1812 indsatte Hermann Colbjørnsen Meldahl mig som sin residerende Capellan for Rollaug Præstegield» — «Meldahl 1817. Ars longa vita brevis.» Videre leses initialene NH 1702, KON 1748, på en av vingene EGS.

Kneleskammel† «betrækket og Frønser omkring» (invl. 1738).

Alterring

3-sidet med slanke, dreiede balustre. Det har opprinnelig vært to åpninger på forsiden, men disse ble lukket ved restaureringen. I stedet ble det åpen passasje på hver side ved østveggen. Dessuten ble knefallet gjort høyere. Farver: balustre marmorert i gråsort og blått på gråhvit bunn. Brunmalt knefall, trukket med skinn.

Døpefont

Døpefont av tre, muligens fra middelalderen, hugget av en blokk, timeglassform. Skrått innsnevret mot midten som har kraftig vulst. Sidene har vertikale, brede riller. Vulsten har skråttstilte riller på oversiden, Kummen har rått hugget traktformet fordypning med avløpshull. Baksiden er umalt og fonten er avteljet i vinkel, hvilket viser at den har stått i et hjørne. Farvene er fra senere tid: Grågult, grågrønt og hvitt. H. 79 cm. Diam. 49 cm.

Døpefontlokk, rundt, svakt hvelvet med grovt skårne riller langs kanten. Midt i lokket et rektangulært gjennomgående hull som ant. er opprinnelig. Rundt hullet en rund, forsenket fordypning, diam. 16 cm, dybde ca. l cm, laget for dåpsskål. Maleri, ant. fra 1700-årene, av Jesu dåp. (Maleriet er yngre enn forsenkningen.) Langs kanten rødbrun farve. Diam. 50 cm.

Dåpshus†. Sogneprest Parelius (1752-73) skriver at han sørget for anskaffelse av «Ny Fount eller daab da der tilforn ingen var». Det var ant. identisk med «Dåpsstolen»† som sto ved sydveggen i koret, mellom prestestolen og klokkerstolen, og som ble tatt ned ved restaureringen, da man fant at den ikke hørte hjemme på dette sted og dessuten var oppført av en del av «Frustolen». Denne del ble anvendt til rekonstruering av «Frustolen».

Prekestol†

Prekestol† omtalt som gammel og råtten av sogneprest Knud Winther. Erstattet av nåværende prekestol som ble utført i prestegården i sogneprest Parelius’ tid: Rokokkotype med svakt svungne sider, 5 fag med 2 smale, halvrunde lister på hvert hjørne. Kraftig profilert kronlist og fotlist. Gjennombrutte hengeplater under hvert fag, den søndre er orginal, de øvrige fornyet. 4-sidet, profilert bæresøyle med 4 utsveifede knekter. Oppgangen har brystning som tidligere gikk i vinkel ut mot koret, men ble avrettet ved restaureringen. Brystningen har 2 fyllinger.

Staffering fra 1763, utført av Ezechiel Christophersøn von Dram på Kongsberg. 4 av sidene har brunkonturerte rokokkokartusjer med evangelistframstillinger. Lys blå bakgrunn. Den femte side har kartusj med innskrift: «Mallet 1763. E. Dram.» Kronlist og fotlist er marmorert med lyseblå og rosa ådring. For øvrig staffering i rødt og gull. Forgylte hengeplater. Røde knekter med gullstaffering. Oppgangen har marmorerte fyllinger i lyseblått ramverk. Skinntrukket karm. Lesepult med klede av rød fløyel med gullfrynser og kors av gullisser.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, snekkerarbeid fra renessansen. 8-kantet med tannsnitt og eggstav, stående, dreide trepropper på kanten. På undersiden list med båndfletning. Malt samtidig med prekestolen, ant. av Ezechiel von Dram. 4 felter på undersiden har rokokkokartusjer hvori skyer. Eggstavlisten har rød bakgrunn. For øvrig staffering i gråblått og gull. Tverrmål 120 cm.

Benker

Iflg. sogneprest Knud Winther hadde kirken bare noen gamle benker og ingen stolinnredning da han kom til embedet. Nye stoler ble derfor anskaffet i 1650-årene. 3 sekundært plasserte benkevanger på nordre galleri skriver seg ant. fra de eldste benker. De er 3-sidet tilskåret øverst og har profil av middelaldersk type langs sidene. Den bakerste vange har trekantbord langs øvre kant. Den forreste vange har rombebord langs øvre kant og rosett på midten. Vangenes høyde er henholdsvis 104 - 103 - 102 cm, bredde 28 - 30 - 30 cm.

Videre er det anvendt bord med profil av middelaldersk type i setene i benk nr. 3, 5 og 6 fra øst på sydsiden i skipet. Profilet har vært trukket opp med sort.

Til benkeinnredningen fra 1650-årene hører ant. benkene nord for midtgangen. Vangene har gavlformet topp med profilerte lister. 3 av vangene, nr. 3, 6 og 9 fra øst, har riflete pilastre. På nr. 9 er pilastrene ført rundt i bueslag. Nr. 3 og 6 har profilerte kapitéllister. Enkelte vanger har profil langs kanten, mens andre er uprofilerte. Samtlige benker har lukket rygg, til dels med liggende, til dels med stående fyllinger.

Benkene syd for midtgangen har vanger med kløverbladformet bekroning. Ant. er disse utført etter utvidelsen til korskirke. Bortsett fra 3 benker, har de åpen rygg med enkelt tverrbrett. Den samme vangetype og ryggutforming finnes også på benkene i søndre og nordre vinge, samt på galleriet i søndre vinge. De sistnevnte vanger har opprinnelig stått i nordre vinge, men ble flyttet i forbindelse med ovnsplasseringen ved restaureringen. Noen av vangene har karnissprofil langs kanten, mens andre mangler profil. Ved restaureringen ble avstanden mellom benkene utlignet og setene gjort bredere. På sydsiden anvendte man de gamle setene, mens setene på nordsiden er nye.

Vestgalleriet har intakt innredning med benkeoppbygg på hver side av en passasje og med smale trappeløp langs passasjen. Benkene har enkelt tverrbrett i ryggen og mangler vanger. Sydsiden har 6 og nordsiden 5 benker. Galleriene i søndre og nordre vinge hadde opprinnelig lignende benker.

Stafferingen av benkene er gjennomført med dypblå vanger og hvitt innskriftfelt i rosa bladkrans. Brystninger og ryggbrett mot krysset har marmorerte fyllinger i gråblått ramverk. Ant. skriver disse farver seg i det vesentlige fra annen del av 1700-årene. Navnefeltene er i mange tilfeller overmalt. I 1932 ble farvene restaurert av Tore Eggerud, hvis initialer sees på den forreste benk på sydsiden i skipet. Forut for blåmalingen har benkene tydeligvis vært dekorert med store røde ranker, blomster og volutter. Spor av denne bemaling, som ant. ble gjennomført etter kirkeutvidelsen, ses tydelig på benkene i nordre vinge, både under og over galleriet, videre er det tydelig spor på benk nr. 4 på nordsiden i skipet, samt en benk på sydgalleriet.

Benkene syd for midtgangen har følgende gårdsnavn og innskrifter, lest fra øst: «Stolstad for medhjelpara» — «Stolstad For Ophiserer» — «Ulfstad Store Moen Bergsey vesttere Moen» — «Fossan Bergseyd øs Hougen Nø Helle» — «Ære Være Gud» - «Ulvig Hoff Søndre Hoff Nø Traan Sø (overmalt) — «Ruud Traan mellem Bechiorden Hvambre øs» — «Alfstad Fulsaas sønd. Risteigen Sø Ficken Sø» — «Traan nord, Ficken N. Stiernes Lansverch» (overmalt) — «Bierge N. Fulsaas mellem Wenaas N og Søndre Fulsaas N.» — «Fiøse S. Roedstad Hougen S. Fiøse N.» — «Hvambre Goedstad Bergan ned Klevan». Den nederste benk ble fjernet av hensyn til ovnsplassering, og vangen ble satt opp forrest på østsiden i søndre vinge.

Benkene nord for midtgangen har følgende gårdsnavn, lest fra øst: «Laugen Langerud Konsiorden Kieverud» — «Kiomme Segelsten Stabech øfre Rud» og de følgende vanger har navn som svarer til navnene syd for midtgangen. Den nederste vange har innskrift: «Neset Midhof Fløtterød Bierge». På veggen ved siden av vangen står malt med hvitt: «Midlie Bergan S Vichamer Lie Nordre».

Benkene på østsiden i søndre vinge har følgende gårdsnavn lest fra krysset. «Kleverud Haslerud Kongsjorden Langerud» — «Mid Lie Bergen Sø Kiomme Stabech». Ved siden av brystningen mot skipet er oppsatt en vange som ble fjernet i forbindelse med ovnsplassering i skipet. Den har følgende navn: «Neset Midhof Flotterud Bierge S».

Benkene på vestsiden har følgende gårdsnavn: «Langerud, Scharpmoen N. Asbiørsrud» — «Ruud øs Lie Nedre Lie Søndre Segelsten» — «Veihamer Scheigerud (Schugerud?) Vassedoch Fiøslie».

Søndre galleri har 3 benker, den bakerste er umalt mens de 2 forreste er malt i overensstemmelse med benkene nede og har følgende gårdsnavn: «Soubset Torsrud Fugelaasen Biørndalen» — «Snorud Brataas Hellerødningen».

Norde vinge har i vestre del benkevanger med følgende navn: «Lie søndre Schugerud Wasedoch Fiøslie» — «Sobset Torsrud Fugelaasen Biørndalen» — «Scharpmon øfre Scharpmon nedre Asbiørnsrud Haslerud». En benk i østre del ble fjernet i forbindelse med oppsettingen av ovner. Benkevangen, som har innskrift: «Ære være Gud» ble satt opp ved brystningen mot midtskipet. De 3 benkene på nordre galleri har, som ovenfor nevnt, rester av den eldre rankedekor.

Skriftestol† i sakristiet. Rester av knefallet er ant. anvendt i en benk i sakristiet og en benk i koret. Benken i sakristiet har stoppet sete, l. 205 cm, trukket med kunstlær, og hviler på 4 dreiede balustre, h. 43 cm. malt gråhvite med sorte årer. Ant. har setet tilhørt skrifteknefallet mens balustrene skriver seg fra rekkverket. Benken i koret har 4 balustre av samme type og med samme bemaling, men avskåret til 35 cm. Benkens ene kortside er sveifet, slik at største l. er 142 cm, minste l. 130 cm. 4 balustre av samme type, er anvendt i en benk i privat eie. Disse er hvitmalte med blå ådring.

Klokkerstol, flyttet til nordveggen ved restaureringen. Tidligere sto den ved sydveggen, bak prekestolen. Brystningen har ramverk oventil og nedentil, mens ramverket er avskåret på sidene. I stedet går yttersiden inn mot en vange med gavlformet topp, prydet med profilerte lister og 3 spir med profilert 4-kantet bekroning. Vangen som står på en svill er sekundært plassert, idet den har not for innfelling av benkerygg. Farver: Brystningen gråhvit med lyseblå ådring. Lyseblått ramverk med rødt profil. Blågrå vange med grårød staffering. Blågrå svill. Vangens h. 108 cm, br. 20 cm. Svillens l. 88 cm, h. 30 cm. I brystningens topp er innfelt et brett med svunget fremside, 15 X 24 cm.

«Frustolen» sto opprinnelig på nordsiden i koråpningen. I forbindelse med en ovnsplassering ble den flyttet og satt opp i endret skikkelse i korets nordvestre hjørne. En del av den var visstnok anvendt i dåpsstolen på sydsiden i koret (Urdahl). Ved restaureringen ble den rekonstruert og satt opp på sin gamle plass. Ryggen og benkevangen står på skipets gulv mens gulvet i stolen og brystningen hviler på korgulvet. Ryggen går helt inn mot skipets nordvegg mens brystningen er kortere og bare går et stykke inn langs vestveggen i koret. Stolen er sammensatt av deler av forskjellig alder. Brystningens vange er av middelaldersk type. Døren er fra 1600-årene mens benkevange og brystninger ant. er fra 1700-årene. Brystningens vange krones av gjennombrutt lansettrekke med karveskrud. Derunder har den vifteformet skurd og videre 3-koblete rosetter, likeledes i karveskurd. Nedre del er glatt. Vangen er forhugget langs hele høyre side, hvor den er reparert i øvre del. Venstre side, som har utladning øverst, er intakt. Døren er rikt utformet med utstyr som minner om altertavlens. Den har slyngdreiede sprosser i øvre del mens nedre del har grindverk. Mellom sprossene og grindverket går ramtrær med skåret dekor, den øverste har flatskåret ranke, den nederste bølgefrise og naglehoder. Ramtreet over sprosseverket har likeledes flatskåret ranke. For øvrig har ramtrærne naglehoder. Kronlisten er rikt profilert og har tannsnitt med 3-koblete fliker langs underkanten. Midtfliken har kløverbladsform. Ryggen består av 3 smale fyllinger i ramverk samt grindverk og topplist. Benkevangen har karnissprofil langs høyre side og profilskåret vulst øverst. I venstre side er innsatt en utskåret list øverst. Denne avgrenser grindverket på ryggen. Brystningen tilsvarer ryggen, med fyllinger i ramverk samt grindverk og topplist. Farver: Blåmarmorerte fyllinger, blågrått ramverk med rød staffering. Grårødt grindverk og gråblå vanger. Innsiden umalt. Mål: rygg h. 144 cm, l. 155 cm. Benkevange h. 123 cm, br. 29 cm. Brystning h. 125 cm, l. 136 cm. Brystningsvange h. 113 cm, br. øverst 20,3 cm. Dør h. 107 cm, br. 59 cm.

Av gammelt interiørfotografi fremgår at Frustolens brystning var forsynt med høyere grindverk før restaureringen. Dette grindverk er nå henlagt på loftet. Mål 135 X 47 cm. Det har utskåret list i den ene kortsiden. Listen er av samme type som listen øverst på Frustolens benkevange. Ant. har disse deler hørt sammen opprinnelig.

Brudebenk. Anskaffet 1733-35. Rygglenet er gjennombrutt av symmetrisk, flatskåret ranke. Langs oversiden små, skårne «naglehoder». Langs nedre kant en bord med store tunger og mellomliggende små tunger. Akterstavene har rektangulært snitt, flatskåret, stilisert ranke på for- og bakside, voluttbekroning og kantet toppkule. Benene har firkantet snitt med utspringende utskårne ledd, de nedre med hvirvelrosetter. Sargen har tungebord på begge langsider og symmetrisk, sveifet underkant på kortsidene. Lavtsittende bensprosser, på langsidene prydet med tungebord, på kortsidene med symmetrisk sveifet underkant. Kortsidene har dessuten en høytsittende bensprosse med samme sveifete underkant. Farver fra flere perioder. Mørkeblått på ben og akterstaver, ornamentikk i grønt og rødt. Ryggens ranke har opprinnelig vært rød, er senere malt lysegrønn, rammen grå med rød staffering. Forsidens sarg og bensprosse har eketresmaling med grønnsort staffering. Ant. har også setet hatt eketresmaling. Mål h. 100 cm, l. 209 cm, dybde (sete) 43 cm.

Gallerier

Vestgalleriet hviler på nord-sydgående bjelker som er lagt opp i veggen. Det ble malt mellom 1682 og 1692, men er antagelig eldre. Det er senere utvidet mot vest. Den østre bjelke som bærer brystningen har tannsnitt i øvre del, og angir trolig den opprinnelige bredde. Brystningen har liggende fyllinger og karnissprofilerte ramtrær. Over det øvre ramtre står en balusterrekke som bærer overliggeren. Denne har tannsnitt under karmen.

Galleriene i søndre og nordre vinge hviler på øst-vest-gående bjelker som er lagt opp i veggen og understøttes av 4-sidet stolpe som er ført opp til brystningens overkant. Brystningens utforming er en variant av vestgalleriet med tannsnittlister og fyllinger, men fyllingene er gjennomgående smalere, ramtrærne har enklere profil og øvre del har tettstilte, sveifete bord.

Ved restaureringen fjernet man to sekundære «broer» som forbandt nord- og sydgalleriet med vestgalleriet, og galleriene fikk egen oppgang. «Broen» på sydsiden var den eldste, og ingen kunne huske når den var blitt satt opp. Derimot kunne gamle folk huske at «broen» mellom nord- og vestgalleriet ble satt opp og trappen fjernet.

Farver. Vestgalleriet ble malt mellom 1682 og 1692, men bemalingen er ikke bevart, bortsett fra at man kan skimte eldre dekor på underliggende bord. Nord- og sydgalleriets brystninger ble malt 1722 av to malere hvis navn leses på brystningene: Jens Høyland og M. Berg. Fyllingene har halvfigurfremstillinger i medaljonger i grønnmarmorert felt. På sydgalleriet er gjengitt «S. Thomas — S.Jacobus — Moses — S.Judas Thadæus — S. Lucas — S.Johannes». De to vestre felt var ødelagt ved anbringelse av broen til vestgalleriet, og har nye medaljonger uten billedfremstilling. På nordgalleriet er gjengitt «S. Simon — S. Paulus — Jesus Guds søn — S. Peder — S. Marcus — S. Matteus». De to vestre felter med «S. Barnabas» og «S. Andreas» er malt av en tredje maler og er av mer primitiv karakter enn de nevnte. De var blitt fjernet i forbindelse med anbringelsen av broen mellom galleriene, og ble satt tilbake på sin gamle plass ved restaureringen.

Vestgalleriets malerier er av samme primitive karakter som Barnabas og Andreas på nordgalleriet, og tydeligvis av samme maler. Feltet rundt medaljongene er blåmarmorert. Følgende fremstillinger er bevart: «Judas Ischariot Christi for raadere — S. Johanes Apostel — S. Bartholomæus — S. Philippus». De to søndre felt har nye billedløse medaljonger. Ramverket på nord- og sydgalleriet er grått med gullstaffering. Vestgalleriets ramverk er brungult, ant. malt i 1800-årene. Innskriftene over apostelbildene er sekundære. Eldre innskrifter med versaler kan skimtes under de nåværende. Sydgalleriets brystning har en rekke årstall skrevet på baksiden av de sveifede bord, spesielt er 1891 blitt skrevet ofte.

Orgel

Harmonium fra 1880-årene fra brødrene Hals, erstattet av harmonium merket Jacob Knudsen, 1930.

Orgel bygget av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk, Snertingdal, 1968. 5 stemmer med anhangspedal.

Skulptur og maleri

Kalvariegruppe, norsk eller nordtysk fra henimot 1450. (Engelstad: Lübecker-arbeid ca. 1435—40, Bugge: Norsk eller nordtysk, ant. lybsk mønster, henimot 1450.) Kristus med kroppen i bue og med hodet lenet svakt mot høyre skulder. Tornekrone med parallelle grener og tverrbundne grener over pannen. Lang hårlokk ned over høyre skulder. Rett utstrakte armer. Markert muskulatur. Lendeklede med en underliggende flik på midten og en lang, overhengende på høyre hofte. Maria med hendene samlet foran brystet, Johannes med høyre hånd under kinnet, bok i venstre hånd. Gruppen er helt overmalt. Opsatt i Winter-epitafiet over korbuen. Korset fornyet. Mål: Kristus h. 30 cm, br. 30,5 cm. Maria og Johannes h. ca 30 cm, br. ca 7,5 cm.

Krusifiks, ek, fra 2. del av 1400-årene. (Engelstad: norsk fra 2. del av 1400-årene, Bugge: nordtysk type, lybsk eller lybsk påvirket norsk arbeide fra 2. del av 1400-årene.) Hodet lenet svakt mot høyre skulder. Øynene halvt lukket. Håret bølget med parallelle halvmånesnitt. En lang lokk faller frem over høyre skulder. Skjegget småkrøllet og kløftet over haken. Tornekrone med vridde grener og 3 tverrstilte grener over pannen. Mager kropp med markert brystkasse. Armene er ant. fornyet mellom skulder og håndledd. Lendeklede med underliggende flik foran på midten og lang overhengende flik på høyre hofte. Markerte leggben med store føtter. Høyre fot er naglet over den venstre. Figuren var overmalt med hvitt og brunt, men ble farverestaurert 1930. Rødgul karnasjon, store røde blodstriper fra tornekrone, naglesår og lansesår. Brunt hår, grønn tornekrone, Brunt lendeklede, spor av blått og gull. H. 69 cm, br. 72 cm. Korset har opprinnelig hatt medaljonger i armendene samt knopper, men disse er forhugget og fjernet. Farvene er muligens fra 1722: dodenkop med lys rødlig ådring. H. 107 cm, br. 77 cm.

Maria med barnet, relieff, ant nordtysk fra slutten av 1400-årene. (Engelstad: Lübeckerarbeid, nederlandsk influert, beg. av 1500-årene, Bugge: ant, fra samme verksted som krusifikset.) Maria er gjengitt sittende med barnet på høyre kne og med scepter (Stilk med knopp) i venstre hånd. Håret er bølget med parallelle halvmånesnitt. Glorien er skåret inn i bakgrunnen. Kjolen har dype midtfolder fra halsen og høytsittende belte. Kappen holdes sammen av bånd over brystet. Foldene knekker, stoffet er kastet opp i brett nederst. Barnet er fremstilt i skritt, armen rekkes ut etter scepteret i Marias hånd.

Ved hennes høyre side en lesepult med oppslått bok, til høyre hylle med 2 flakonger (blekkhus?). I bakgrunnen skranke hvorover 2 spillende engler, en med gige (?) og en med lutt. Relieffet er innfelt i altertavlen fra 1670.

Epitafium fra 1653 over sogneprest Niels Andersøn Vendel, d. 1642. Treplate med maleri av oppstandelsen, malt i grårødt, gråblått, grått og sort. Kristus er gjengitt i skritt på kistens kant. Han holder korsfane i høyre hånd, står i skykrans mot stjernehimmel, mellom sol og måne. Soldatene har renessansedrakter. På hver side bygninger med trappegavler, tårn og vindfløyer. Bakken har langstilkede blomstergrupper. Ukjent forlegg. Nederst innskrift med fraktur og versaler: «Anno 1653. Haffuer Erlig oc Gudffryctig Quinde Inger Nielsd. Kierken til en liden ORNAMENT oc hendis salige Mand H. Niels Andersøn Vendel til en christelig amindelse denne taffle bekostet. Hand var fød af erlige foreldre udi Vendsøsel i Jylland Aar 1607 etc. Hand betiente det H. «Preste embede troligen oc vel her, Udi 19 Aar, de 8 Aar var han CAPELAN oc de 12 Aar sogneprest, i Medler tid velsignede Gud hannem oc hans kiere hustru med 7 børn, de 4 ere hensoffuede med faderen, de 3 med Moderen sørgelig igenleuffuer, hand sacteligen hen soff udi Herren 14 dage effter sker torsdá ANNO 1642. Gud giffue hannem en ærefuld opstandelse.» Feltet omgis av smalt slyngbånd i rødbrunt. Rundt billedscenen og innskriftfeltet et belte med blader og drueklaser i gråsort og grått, begrenset av smale bånd i rødprikket grått. Rikt profilert, rødmalt ramme.

Epitafium oppsatt 1653 av sogneprest Knud Jørgensen Winther. Snekkerarbeid med storfelt flankert av smale sidefelter, innrammet av dreiede balustre. Frise og postament med fremspring ved balustrene. Fremspringene har bosser og forkrøppet listverk. I storfeltet er innsatt en senmiddelaldersk kalvariegruppe (se ovenfor). Farver: blågrått treverk med rød staffering. Under kalvariegruppen er malt et sort alter med korslagte, hvite bånd hvorpå skrevet begge veier i krysset: IESUS. Bakgrunnen er staffert i 1700-årene med blågrått landskap med stiliserte trær og to skikkelser (engler) som rekker frem en krans fra skyen. Frisen og postamentet har sort innskrift på grågul (brun) bunn. På frisen leses over midtfeltet: «Det er vist gode Lesser, at vi alle skal dø, men naar, huor oc huorledis ved vi icke, saa tage oc ingen mod døden med glæde uden den som i tide med Christo sig der til bereder. Der for haffuer ieg nu i min alder 35 Aar Anno Christi 1653 den 7 aug. dette EPITAPHIUM for mig, min K. Hustru oc Børn bekostet, os til en paamindelse om it helligt leffnit. Ti ingen dør udi Herren uden den tilforn leffuer i Herren, Gud unde os alle en hiertens stund her fra at forløsis oc med Jacob inderlig lengis at see vor unge Joseph etc. Ÿnsker ieg KnudJørensz W. vale». Feltene på sidene har utydelige latinske tekster. Fyllingene som flankerer storfeltet har hvit innskrift på sort bunn. Til venstre leses: «Anno 1618 den 13 mai er H. Knud fød i Jylland, i Bisloff udi Hørum herit af Gudfrychtige Erlige foreldre hans fader var S. Jøren Knudsøn fordom Borger oc inwoner i Randers, hans Moder Kirsten Winters. S. Her Anders Poulsz, fordom Prest oc Provst i Lysgords Herrit i Jylland, hans datter. Anno 1651 den 17 Julii bleff før. H. Knud kaldet til Sogne Prest at vere her i Rølloug Prestegld(!) hvilket kald hand paa 30 aars tid haufer betient i mellertid er hand strax ao 1652 den I Febr. komen i Ecteskab med erlig oc Gudfrychtig Quinde Ingebore S. Stephen Hansøns fordom Fogit ofuer nedre Romerige oc S. Helle Hendricks Datter Dringelbere deris effterladte Datter hun er fød udi Gierdrom Fogedgaard i Romerige».

I høyre fylling leses: «Ano 1643 inJanuari hinder haffuer Gud tilføiet i Ectesk 3 Hæderlige Preste Mend, den I vaar S. Her Lauritz Samuelsz. Arctander Hand leffuede med hende paa det 3 Aar, døde Aar 1646 d. 18 decemb: den 2 var S: Her Hendrick Hansøn G som leffde med hinde paa det 4 Aar mellertid gaff Gud dennem l dater hand døde paa Pintzeafften 1651 den 3 er Her Knud Jørensøn Winter, hand oc hun leffuede til sammen paa det 31 Aar imellertid velsinede Gud dennem med 3 sønner oc en dater aff huilcke sønerne ere døde: faderen til dennem døde Ao 1682 d. 16 Febr. Moderen døde ANNO 1683 den 18 Febr. Gud giffue denem al en ærefuld opstandelse Amen. Ætat 70.»

Postamentet har innskrifter i alle 3 felter. Midtfeltet har 3 vers, delvis utydelige. Til venstre leses: «Gud ret at kiende megit er, men er sig paa hannem [at] forla[te], At lade skinne, dog almest... sin tro udi gierninger ... [la] der:» På midten leses: «Jor er ieg, Jor ber ieg, Jor [træder] ieg, [paa] Jor [æder] ieg, [i Jor] begraffuis ieg, Aff Jor optagis ieg.» Til høyre leses: «Haabit oc talmodighet be [rer?], Sorrig oc Gienvordighed te [rer], derfor vil ui ved Haabit leffue oc bie den Lycke Gud vil giffue.» Feltene på sidene har utydelige latinske innskrifter.

Et gavlfelt i kirken, med profiler av samme type som Winter-epitaflet, og med den samme blågrå og grårøde bemaling, kan muligens ha tilhørt epitafiet opprinnelig. Midt i feltet er malt en basunengel i rød kjortel mot blågrå bakgrunn. Nederst arabeskmotiv i sort. H. 45 cm, br. 116 cm.

Presteportrett. Oljemaleri på lerret. Halvfigur innskrevet i oval. Dreining en face mot høyre. Parykk med 3 bukler. Holder bok med høyre hånd. På bokens perm leses: «A. Borch 1803». (Sogneprest Anders Borch, f. 17 41, d. 1816.) H. 7 8 cm, br. 63 cm. Riflet ramme med glatte kvadratiske hjørner.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

2 gamle alterduker† (invl.1700?). Alterduk† gitt 1714 av Gertrud Knudsdatter Winter.

Alterduk gitt av Rollag bondekvinnelag 1936. Brodert etter mønster fra DNH. Ant. identisk med duk av hvit lin, langs kanten medaljonger med kors og kalk i utskårssøm og hullsøm.

Alterklede† av fint rødt klede med silkefrynser (invl.1700?).

Antependium, rød plysj med kors av gullband og gull-lisser nederst.

2 gamle messehagler† 1574—77. Messehagel† av «fiolbrun» fløyel omtalt 1733, foruten en eldre, avlagt, grønn, sortspettet messehagel†. Samme år ble anskaffet en ny, rød fløyelsmessehagel med brede gullgaloner, ant. identisk med den gamle som er bevart: rød fløyel, bred, rett form, splitt på forsiden og lukning på ryggen. Gullbånd langs kanten, på skuldrene og i halsen, i stolpe på forsiden og i kors på ryggen. Grønt lerretsfôr. Rygg h. 116 cm, br. 97 cm. Forstk. h. 99 cm, br. 94 cm. 2 nyere messehagler a) rødfiolett fløyel, gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. Restaurert 1929. H. 99 cm. br. 64 cm. b) rød fløyel med gullsnor langs kanten og gullbrodert gaffelkors av flerfarvet lin på begge sider. Utført av Margit Parvel 1929. Rygg h. 125 cm, br. 109 cm. Forstk. h. 89 cm, br. 74 cm.

En gammel messeserk† og l nytt «Rycklin»† (1574-77).

Kalkduk† «Et med Guld og Silke besyed Tørklæde til at lægge over Kalk og Disk for Communionen» anskaffet 1709.

Håndkle† ved døpefonten (invl.1733).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker nevnes 1574—77. Den ene er fremdeles bevart, middelaldersk, langstrakt. Kanten skråner innad. Øverst innskrift med minuskler, innrammet av riller, to over og to under. 3 riller på overgangen, en større på midten. Diam 47 cm. H. 48,5 cm. Innskriften som starter med et kors, er følgende: «O rex glorie XPE veni cu pace ano XCVI»(O ærens konge Christus kom med fred år [14]96). Iflg. kallsb. 1743 hadde begge klokkene denne innskrift. Klokken ble sveiset hos O. Olsen & Søn 1948. - Klokke, innskrift «Støbt af Borger Riise ved Tønsberg 1810», mellom palmettbord og rokokkobord. H. 46 cm. Diam. 47,5 cm.

To håndklokker† (invl.1574-77).

Bøker

Ny forordnet alterbok† 1688. Den gamle «Palladii» alterbok† ble innbundet 1733. — Nytt kirkerituale† anskaffet 1733. For øvrig omtales Kingos gradual†, Luthers lille katekismus† samt en liten katekismusbok, «Christendommens Kjerne»† for opplesning fra prekestolen.

Fremdeles finnes Forordnet Alter-bog udi Dannemark og Norge, Kbh. 1812 samt Erbauliche Gedancken über die ordentlichen Sonn und Vest-Tags Evangelia, Dresden 1730. På galleritrevet oppbevares en del bøker fra Rollag folkeboksamling fra midten av 1800-årene og utover.

Nummertavler

På loftet er henlagt en del gamle nummertavler av forskjellig type, bl.a. med buet topp, gjennombrutt av halvsirkel, sortmalte. Tallene ble skrevet med kritt, a) H. 44 cm, br. 31 cm. b) buet, gjennombrutt topp. H. 70 cm, br. 55 cm.

Møbler

Kiste, sinket med flatt lokk, brunmalt. Står på galleritrevet og inneholder bøker fra Rollag folkeboksamling.

Skrin (NF. 9-97), furu, 8-kantet, beslått med tynne, drevne messingplater. H. 14,5 cm. Diam. 26,5 cm.

Renessansestol. Rygg med fylling i profilert ramverk oventil og nedentil. Forben med dreiede ledd, innpasset i setet og festet med trenagler. Setet er profilert innerst. Høytsittende, dreiet forsprosse, to rette bensprosser på sidene, rett, lavtsittende baksprosse. Avslitt bemaling, ant. dodenkop. Skymotiv, ant. fra 1700-årene, i ryggen. H. 93 cm, setet br. 44 cm. dybde 37,7 cm.

Ruslæders Stoel† til sakristiet (invl.1742).

Blomstervaser

Blomstervaser fra 1961, sølv, stpl. Th. Marthinsen.

Offerkar

Almissetavler, to stk. a) Ant. identisk med en tavle som ble gitt i 1722 av «maleren». Halvt overdekket skuff med buet side. Bakstykke med relieff av en kirke, omgitt av gjennombrutt akantus. Kort, dreiet skaft. Spor av forgylling på utside og bakstykke. Rødmalt innvendig og på lokket. Sortmalt skaft. L. 38,5 cm. Skuffens l. 20,7 cm, br. 14 cm. Bakstykkets h. 21 cm. b) Muligens identisk med tavle som ble anskaffet 1752. Halvt overdekket skuff med buet side. Bakstykket avtrappet, buet. Kort, dreiet skaft. L. 50,5 cm, skuffens l. 20,3 cm, br. 14,3 cm.

Tidligere har det også vært flere sortmalte tavler i kirken. (4 sortmalte tavler nevnes 1802.)

Diverse

Fylling med rester av 1700-tallsdekor, visstnok brun og gul vase, grønne blader, røde blomster, malt på krittgrunn. H. 63,5 cm, br. 33,5 cm.

To dekorerte planker a) med sol malt i sort og rødt på gul bunn. H. ca. 86 cm, br. 30 cm, b) røde og blå stjerner på umalt bunn. Begge muligens anvendt ved utprøving av dekor til himling.

4 dreiede og skårne spir med åpen bøylekule på midten og tapp for feste nederst. Den største h. 29 cm, diam. 6,8 cm.

Øskje, rund med skårne ornamenter. På lokket kors i stjerne samt sirkler og tunger. På siden siksak-bord, sirkler og tunger. H. 10,5 cm. Diam. 24 cm. I øskjen ligger et papir med innskrift som omhandler den salige pige Aslaug Nielsdatter fra Laugen som døde 1690, 10 år og 6 måneder gammel.

Hatteknagger, a) 3-armet, festet til plate med relieffskåret innskrift: «B/OHS/1829». H. 33 cm, br. 23 cm. På skipets sydvegg. b) enkel, vinkelbøyd med geometrisk skurd og to knotter ytterst. H. 18 cm, dybde 14 cm. På vinduskarmen på sydveggen. c) 3-armet med smale riller på hver av armene. H. 33 cm. På stolpen under sydgalleriet. d) to-armet med strek-ornamentikk. H. 31 cm, br. 33 cm. På vestveggen i søndre vinge, e) løs pinne med omhyggelig linje-skurd, ender i liten knapp. H. 18 cm, br. 11,5 cm. f— i) enkle pinner på veggene i søndre vinge, dessuten en liten tvunnet jernbøyle.

Røde kokosløpere i midtgang og alterring. Blågrått, vevet teppe på alterpallen.

Tekstiler. Lerretstapet, ant. fra begynnelsen av 1600-årene (sml. stofftapet fra Gästrikland, Sverige, datert 1619. Nordiska Museet, Sth.). Sammensydd av deler, dekket av sjablonerte motiver og malt. Bakgrunn og konturer er flosset og godt bevart. Det øvrige er malt og farvene er vesentlig borte. Motivene omfatter to store buefelter med symmetrisk blomstervase, ett på hver side, det venstre noe avskåret. Bakgrunnen i det venstre er blått, blomstene har spor av rødt og bladene av grønt. Det høyre buefelt har gul bakgrunn, spor av røde blomster og grønt bladverk. Innenfor hvert av vasefeltene står et mindre buefelt, i begge står Patientia, til venstre mot gul bakgrunn, til høyre mot blå bakgrunn.

Midtpartiet opptas av mørkegrønn bakgrunn, lysere grønt bladverk, røde og gule blomster, gule papegøyer med grønne vinger. Øverst ornamental bord med blått H. 137 cm, br. 220 cm. Lerretet ble konservert, klebet opp på nytt lerret og blindramme av Gerhard Gotaas 1938.

Myntfunn ved restaureringen. I klokkerstolen ble funnet 10 mynter, den eldste en dansk toskilling fra 1677, de andre fra 1700-årene.

Tavle for angivelse av arbeidstimer, gjennombrutt øverst. Timene er angitt ved horisontale prikker i kolloner. Nederst skrevet 1843.

«Bønnestikker» — funnet under gulvet ved restaureringen, spesielt under kvinnestolene, hvor de var stukket ned mellom gulvplankene. 22 er forarbeidet i en ende, og derav er 18 tilspisset. L. varierer fra 37 til 57 cm, br. fra 2 til 6 cm. 3 pinner som lå buntet sammen med dem er av en annen karakter, bl.a. en profilert list som neppe har hatt magisk betydning. Iflg. prost Ole Urdahl hadde stikkene sammenheng med at man ønsket ondt over noen (noe?). Dette kan stemme med tradisjonen i Lom om «pjotrpinner» og om det store funn av lignende pinner ved utgravningen der. Lignende pinner er også funnet i Eidskog, hvor en gammel kone kalte dem «bønnestikker». (Opplysn. ved Per Martin Tvengsberg.)

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården omgis av stenmur som danner forstøtning for det oppfylte terreng mot vest. Mot nord, langs bygdeveien, er det et gjerde av reiste stenheller. Mange av stenhellene har tjoringsringer for hester (se nedenfor). I 1936 ble plantet bjerketrær langs muren. Inngangene i vest og nord har portoverbygg med tegltekket sadeltak, båret av avstivede stolper og med utsveifede ornamenter i gavlene. Iflg. regnsk. ble kirkegårdsportene bordkledd 1730 - 32.

Begravelser i kirken. En gravkjeller under koret ble fyllt igjen med sand, ant. i 1870. En del kistebeslag oppbevares i kirken, a) Oval tinnplate med drevet akantus-ramme og skjell på toppen. Gravert innskrift «Her hviiler Sit afsiælede Legeme Den hæderlige nu Salige Matrone Karen Augustini Datter Flor H: Arndt Marcussøn Bøchmans Fødd paa Moon ved Røllaug Præstegaard den 8de Augusti 1699 Dødd samme Stæd Natten til d. 30 Septembris 17 ... Efter at hun havde fødd sit Efterladte Barn til Verden d. 18de ejusdem Ventendis Siælens Glædelige Samling med Legemet ved dets ærefulde opstandelse til Fuldkommen Himmel-Saligheds Delaktighed. Hendes Legem Sover væl Fra al Jordens Møje Men den Himmel tagne Siæl Herren kand Fornøje.» H. 41 cm, br. 36 cm. b) Oval tinnplate med konturert ramme. Prikket innskrift «Her indsluttes Støvet af Velædle og Velb. Frue Elen Wibe fød Strømsøe d. 3die Marti N. S. 1688 gift 1712 d 23 November med velbr hr Capit. Johan v. Wibe som Sal. før hende i evigheden indgik d. 13 Novbr. 1726 fra hvilken tid Hun prøvet Enkekaar til hendes opløsnings Dag d. 13 Febr. 1763 da hun igjen opgav sin Aand til den Aand som er alle Aanders Aand ...» H. 26 cm, br. 20 cm. c) Tinnskjold med innskrift «Du Daarlige som skiælver for Døden Graven og Evigheden den varige Lÿksalighed Begÿnder jo ved døden. Gravens dÿbe Taushed Føder jo Lærerige Betragtninger. Evigheden er jo Glædens Boellig. Saa tænkte Han som hviler her Fordum Velbaarne Her Ole Gotaas Sogne Præst til Rollaug Præstegield Fød i Trondheim Stivt 1780 han var Præst i Lyngens Prestegield i 9 Aar. 1807 indikk han i Ægteskab med Bergitte Johañe Wittrup med hvilken han Avlede 10 børn. Døde den 5te Marti 1826. Læser du Som lever kom dette ihu hvad du er var han, hvad han er skal du blive den Spede Barendom den blomstrende Ungdom den modene Mandom den udtærede Alderdom ere lige nær Døden Graven og Evigheden.» H. 35 cm, br. 25 cm. Opphengt på veggen over Vendel-epitaflet. d)† en «Blyplade» (ant. tinn) over Jens Krog omtales i kallsboken og av Schirmer (s. 25), men finnes ikke lenger i kirken. Den hadde flg. innskrift: «Her Hviiler Det som behøver Hviile Legemet [af] Provsten Sal. Her. Jens Krog Fød den 17de October A0 1685 var Capellan paa Sit FødeStæd Ørskoug i 12 Aar var Provst og Præst til Kielwig i Findmarchen i 15 Aar Sogne-Præst til Rollaug 17 Aar. Siælen Fængslet i et skrøbeligt Legeme Slap ud (?) til Guds Børns Herlige Frihed den 11 te April 1752.»

Forøvrig finnes diverse jernbeslag som ant. har tilhørt kister, a) Jesu monogram, h. 19 cm, b) hodeskalle over korslagte knokler, h. 16 cm, c) gjennombrutt I H S 1693, h. 18 cm, br. 15 cm. d) hjørnebeslag på plate, 15 X 15 cm, dessuten 2 defekte, gjennombrutte hjørnebeslag.

Gravmæler

Stenkors, h. 110 cm, br. 80 cm, oppsatt på en liten haug rett ut for nordre vinge. Korset ble funnet ved reparasjonene i 1930 og satt opp på nåværende sted hvor 4 prester som hadde vært bisatt i kjelleren, ble begravet (iflg. lærer Bjørnsrud). Samtidig ble funnet fragment av lignende kors som ble satt opp ved kirkegårdsmuren.

Syd for kirken står et lite hjulkors av kleber, armene går ut over hjulet. Et lite latinsk kors i relieff i krysset. H. over bakken 49 cm. Tverrmål 39 cm.

Stenplate, avbrutt på langs, over ANE K... HANS... død 1776.

3 støpejernskors, a—b) nygotikk, rett avsluttede, gjennombrutte armender over Jens Stoltenberg, f. og d. 1839 og Carl Jacob Stoltenberg, f. 1837, d. 1843. c) armender med gjennombrutt flamboyantmotiv over Camilla Jacobine Stoltenberg, f. 1844, d. 1864.

Gitter, flamboyant, med navneplate over sogneprest Ole Gotaas, f. 1770, d. 1826.

Diverse

Gravspade. Skaftet ender i utskåret ring med liten knott, sortmalt. L. 81,5 cm.

Likbåre† forbedret 1739.

Tjoringsringer for hester er bevart på en rekke av hellene i kirkegårdsmuren, øst for nordre inngang og på noen frittstående heller, a) uten innskrift, b) tvunnet, uten innskrift, c) med ranke og initialer H I S D, d) initialer T A H, e) initialer N O S H, f) initialer L A F, g) initialer O N S U 1841. Ornert med radiært stående prikker, h) uten innskrift, i) initialer A L S F 1841, står på sten som er tatt ut av gjerdet, j) initialer T O S H, står på sten som er tatt ut av gjerdet, k) initialer T A S H FF, l) uten innskrift, m) med innslåtte stjerner, n) initialer O A S K, o) med initialer H N S B, p) uten innskrift, står på sten som har initialer O L S, r) initialer N O S H, s) initialer O S, t) initialer I C N. Ifølge Schrimer var det også en sten med årstall 1787, men denne er ikke funnet.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet Kallsbok, prot. nr. l 1732-75. Kirkestol 17001807. Kra stiftsdir. Kirker. Vedlikehold pk. 9 (1756), pk. 27 (l 801). B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. Regnsk. pk. 2 (1620-27). Visitasberetn. prot. l (1820-1821), Prot. 2 (1828).
  3. Diverse. Tingbok 39, Numedal og Sandsvær (12. des. 1709. Ekstrating på Fekjan).
  4. Kallsbok 1932 — (sogneprestens arkiv).
  5. H. M. Schirmer, ms. fol. 1879 (UB).
  6. Muntlige opplysninger ved Tore Eggerud og lærer Olav Bjørnsrud 1965. ms. vedr. Rollag kirke ved prost Ole Urdahl, 1965.
  7. Innberetning ved Jon Brænne 1969 (antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN I 355 (1358) «Jon prester a Rollaghe».
  2. DN IX 239 (1425) «AsbionJoons(son) prester a Rollaghe».
  3. DN III 703 (1429) «ÆsbiærnJonsson prester a Rollaghe».
  4. JNV s. 362.
  5. Oslo og Hamar Bispedømmes jordebok 1574—77 (Pouel Huitfeldts stiftsbok), Oslo 1929, s. 233.
  6. Georg Tycho Holm. «Nogle økonomiske Optegnelser paa en Reise i Sandsvær men mest i Nummedalens fogderi i året 1751», Magazin for Danmarks og Norges topografiske, økonomiske og statistiske beskrivelse, utg. av Fredrik Thaarup, Kbh. 1779-1801, bd I, s. 85—101.
  7. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra 1862-66, s. 171.
  8. Aarsb. 1870, s. 138.
  9. L. Dietrichson, De norske stavkirker. Kra. 1892, s. 397.
  10. Herm. M. Schirmer, Rollag kirke, Numedal, Kra 1911.
  11. S. H. Finne-Grønn, Norske arkiveregistraturer bd I, Kra 1915, s. 153.
  12. Carl W. Schnitler, Malerkunsten i Norge i det attende aarhundre, Kra 1920, s. 113.
  13. Henrik Grevenor, Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo 1927.
  14. Eivind S. Engelstad, Senmiddelalderens kunst i Norge, Oslo 1936.
  15. Gullsmedkunst i Drammen 1660-1960, Drammen 1972, kat. nr. 72.
  16. Henning Alsvik, Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660-1820, Drammen 1974.
Oppmålinger
  1. Oppmålingstegninger ved arkitektstudenter 1911, 12 blad.
  2. Håkon Christie 1964, 1980. Oppmålingstegninger, detaljer, 21 blad.
  3. Sigrid Christie 1964. Oppmålingstegning av veggdekor, l blad.

Bilder