Strømsø kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Strømsø kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneDrammen kommune
ProstiDrammen
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.736047,10.208432
FellesrådDrammen kirkelige fellesråd
Kirke-id060200201
Soknekatalognr03040401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kirkebygget og dets utstyr ble bekostet av handelsborgere på Strømsø, som senere holdt den vedlike. Midler til kirkens vedlikehold kom også inn i form av leie av stolestader, pulpiturer og gravsteder i kirken. I 1856 kom man overens om at kommunen skulle ha det økonomiske ansvar for kirken.

Da Jarlsberg grevskap ble opprettet 1678, fikk greven kallsretten til alle grevskapets kirker. Strømsø var en del grevskapet, men kirken var anneks til Bragernes, som ikke tilhørte grevskapet, og ble betjent av en geistlig som samtidig var kapellan hos Bragernes-presten. Det ble derfor bestemt at kallsretten til Strømsø kirke vekselvis skulle tilhøre kongen og greven. I 1728 ga greven denne rett fra seg.

I 1664 hadde innbyggerne på Strømsø søkt kongen om å få reise en kirke på Strømsø, fordi det ofte kunne være vanskelig å komme over elven til Bragernes kirke. I kongens svar av 31. des. samme år gir han tillatelse til at «... Strømsøes bebyggere maa paa egen Bekostning indheigne dend pladtz som fordum paa Strømsøe war til en Kirke affridtzet och Deputerit, eller och anden pladtz om nogen der paa øen Beleiligere findis, som de for det første Kunde brugge til en Kirckegaard och siden saa snart mueligt en Kiercke der paa opbygge efftersom dens formue der paa øen kunde til strecke eller oc, aff huis som andre frjuilligen Dertil aff Christ guddeligst gemyt wille giffue, hvor gudtstienniste undertiden Kunde forrettis sampt morgen og aften Bøn saauel som andere guddelige øffuelser holdts. Dog saa at samme Kierche Bitiennis off sogne presten eller Hans Medtienner paa Bemte Bragernes, saaledis at samme prest sig ey med Rette offuer nogen sin rettigheds formindskelse der offuer skulle Kunde haffue at Beklage.» Kirken ble bygget på en flate på sydsiden av elvemunningen. Byggearbeidene startet 1665, og 6. mai 1667 kunne den innvies. Den ble kalt Hellig Korskirke. Tollforvalter Daniel Knoff administrerte pengeinnsamlingen og byggevirksomheten, og etter at kirken var tatt i bruk fungerte han som kirkens fremste verge.

Kirkegården ble innviet 1665. Den hadde da innhegning med plankegjerde som fikk 4 porter med tegltekket tak båret av stolper. I 1709 ble plankegjerdet erstattet med tegldekket mur. Samtidig ble det satt opp en stor muret port mot nord ut mot gaten som førte ut til elven. Da borgervæpningen ble opprettet 1823, hadde den sine øvelser på en løkke bak kirken, hvor et telthus ble oppført.

Innhold

Bygningen

Kirken er oppført av tømmer som er kledd utvendig og innvendig. Den har korsformet grunnplan, og koret opptar østre korsarm, som er ca. 13 m bred. Tverrarmene er ca. 16 m brede. Takene bæres av åser og loftsbjelkene understøttes av to rader av stolper fra kirkegulvet. De 4 midtre stolper bærer en takrytter over krysset. Inntil korets østgavl er tilføyet et sakristi, mens våpenhus er reist foran portalene i de 3 øvrige korsarmers gavlvegger. Kirken ble omfattende forandret 1839—43 etter planer utarbeidet av arkitekt Chr. H. Grosch og fremtrer nå som en av landets mest klassisk pregede tømmerkirker.

Vegger

Kirkens vegger står på grunnmurer av natursten som er pusset utvendig. Da kirken ble bygget, ble det anskaffet flere skipslaster med sten og adskillig kalk. Det ble også innkjøpt 10.000 hollandske mursten og 3000 store engelske mursten til muring av gravkamre under kirken. Disse ble delvis overdekket med hvelv, og det omtales vinduer i gravkamrene. En rekke murere under ledelse av Carsten Wulff Muremester oppførte gravkamrene og grunnmurene. Veggene er laftet opp av rundtømmer. Der hvor laftehodene er synlige har de brede liggflater som bare er litt smalere enn hodets bredde midt på. Oventil er korsarmenes sidevegger bundet sammen med loftsbjelker. Foruten laftetømmer ble det anskaffet bjelker, stolper og master, og det later til at det ble reist stolper i kirken som har understøttet takkonstruksjonen og takrytteren. Det nevnes at 12 tømmermenn arbeidet med byggingen av kirken. Tømmerveggene ble avstivet med 18 strekkfisk 1682 av byggmester Jørgen Nielsen fra Christiania. I 1694 ble tømmerveggene utvendig skavet og tjærebredd, og 1702 fikk veggene utvendig bordkledning som ble tjæret. Samtidig ble de innvendige tømmervegger skavet og malt. I 1779 ble veggene reparert med strekkfisker, og 1790 meddeles at kirken har fått listekledning, gesimser og hjørnepilastre og at den er hvitmalt. Listepanelet og hvitmalingen er senere blitt opprettholdt. Det utvendige listepanel ble reparert 1839—43, og veggene fikk da sin nåværende gesims utvendig.

Interiøret ble sterkt forandret ved de arbeider som foregikk etter Grosch's planer 1839—43. Det preg kirkerommet fikk da, har det i store trekk beholdt siden. De takbærende stolper i kirken ble kledd inn med bord til åttekantede pilarer med klassiserende baser og kapiteler. Veggenes strekkfisker ble innkledd til pilastre som korresponderer med pilarene. Veggfeltene mellom pilastrene fikk fyllinger trukket med lerret og omrammet av profilerte lister. Under vannrett profilert list i nivå med underkant av vinduene fikk veggen brystpanel med fyllinger. Oventil ble veggene avsluttet med profilert taklist. Koret ble laget ca. 2,5 m kortere med en skillevegg som avdelte birom i øvre del av østre korsarm. De frittstående stolper i koret ble fjernet. Koret ble rammet inn av ca. 1,25 m brede frembygg i hvert hjørne. Frembyggene går ca. 1,25 m frem i rommet og bærer nedfôrede blind-dragere.

Portaler

Da kirken ble bygget, fikk nordre, søndre og vestre korsarm portal i gavlen. Karmene til de tre dørene ble laget av ek. Nordportalen ble kirkens hovedinngang, fordi den vendte ut mot Strømsøs hovedgate og bryggene. Mot denne gaten ble det murt opp en monumental kirkegårdsport 1709, og to søyler som flankerer kirkens nordportal og som omtales 1790, kan tyde på at denne var spesielt fint utstyrt. I 1839—43 fikk kirken nye portaler tegnet av Grosch. De har tofløyede, utadslående dører med 4 fyllinger i hver dør. Dørene sitter i rektangulære karmer som har gerikter med knappe empire-profiler.

Vinduer

Det ble levert 15 vinduskarmer av ek da kirken ble oppført. Senere beskrivelser tyder på at hver korsarm hadde ett vindu i hver sidevegg og to vinduer i hver gavlvegg. Alle vinduer måtte tas ut og settes inn igjen 1682 fordi de hadde forskjøvet seg. I 1777 ble vinduene forandret. Det ble satt inn 4 nye vinduer som var 5 alen høye og 3 alen brede. De gamle vinduene, som var lavere og bredere, ble gitt samme form som de nye, og hvert av vinduene fikk 35 blyinnfattede glassruter. Østveggen i østre korsarm har synlig tømmervegg innvendig, og her er det spor etter to symmetrisk plasserte vinduer som er ca. 2,5 m brede og høye og kan være opprinnelige. De har spor etter å være forandret til ca. 1,90 m bredde og ca. 3,10 m høyde, som svarer til det format vinduene fikk 1777. Vinduene beholdt dette format ved forandringene etter Grosch's planer 1839—43. Da ble vinduene i østgavlen og vestgavlen gjenkledd, mens østre korsarm fikk i alt 3 vinduer i hver sidevegg. I alt ble det laget 18 nye vinduer, som svarer til dem kirken har i dag. De har to midtposter og en høytsittende losholt og i alt 18 tilnærmet kvadratiske glassruter. Dessuten fikk hver av de 4 gavler et lite vindu i røstet med 4 kvadratiske ruter.

Tak

Kirken fikk tegltekket åstak ved oppførelsen, og det har den hatt siden. Åsene er lagt opp i korsarmenes laftede gavlvegger og i tilsvarende laftevegger over korsarmenes åpning mot kirkens midtrom. Åsene er av barket rundtømmer og understøttes av ett sperrebind i hver korsarm. Sperrene avstives med en hanebjelke og to skråstøtter fra loftsbjelkene. Da de frittstående stolper, som understøttet loftsbjelkene i koret ble fjernet ved forandringene i 1839—43, ble det lagt inn to hengverkskonstruksjoner som loftsbjelkene ble hengt opp i. Åsene bærer et bordtak av over- og underliggere. Ved oppførelsen ble det anskaffet 20.000 taksten som ble lagt på lekter. Takene er nå tekket med rød teglsten.

Takrytter. Da kirken ble oppført, ble det også reist et klokketårn. Det er mulig at klokkene ble hengt opp i en støpul på kirkegården inntil takrytteren over kirkens kryssende sadeltak var ferdig. Materialanskaffelsene til tårnet, som bl.a. omfattet bjelker til bindingsverk, master og 8 sperrer, tyder på at det dreier seg om en takrytter med åttekantet hjelm. Byggmester Olle Wernerzen ledet arbeidet etter en modell han hadde utført. I 1688 gjennomførte byggmester Wolf Hofmand fra Christiania en omfattende reparasjon av takrytteren, men 6 år senere måtte han bygge helt ny takrytter og det er antagelig den som fremdeles står. Den har firkantet underbygg med bindingsverksvegger som hviler på bjelkefundament over loftsbjelkene. 4 frittstående stolper i kirkens midtrom understøtter bjelkefundamentet, som også bærer en midtmast. Et bjelkelag på underbyggets vegger bærer en stjerne som danner fundament for 8 gratsperrer og en midtmast. Den høye, åttekantede hjelmen går nedentil over i et slakere, firesidet tak. Den fikk fløy av forgylt kobber med årstallet 1694. Opprinnelig var hjelmens bordkledning dekket med seilduk som ble tjæret, men 1881 ble den tekket med kobber. Underbyggets vegger har listepanel som ender mot en kraftig profilert gesims. Den ble malt gul 1748, men nå er takrytteren hvitmalt som kirken for øvrig.

Sakristi

Samtidig med at kirken ble bygget, ble det oppført sakristi, men det er uklart hvor det sto. I 1728 ble det erstattet med nytt sakristi som antagelig sto på korets sydside. På «Cart over Strømsøe Kirkegaard fra 1807 har koret et utbygg på sydsiden med østvegg i flukt med korets østvegg. Veggene ble laftet opp av tømmer som ble bordkledd og malt utvendig og innvendig. Sakristiet ble utstyrt med dobbelt dør og 6 vinduer. I 1830 ble det uttrykt ønske om å flytte sakristiet fra sideveggen til gavlveggen av koret. Ønske om å få nytt sakristi inntil korets østgavl ble imøtekommet ved forandringsarbeidene 1839—43, da det nåværende tilbygg ble reist på dette sted. Veggene ble laftet opp av tømmer og ble panelt utvendig og innvendig. Sadeltaket ble tekket med tegl. I 1892 ble det innredet rom for presten bak skilleveggen i østre del av østre korsarm, og 1900 ble sakristiet utstyrt med nye dører og 3 høye vinduer mot nord og innredet for å kunne tjene som møterom og kapell.

Våpenhus

Foran portalene i nordre og søndre korsarm ble det bygget våpenhus samtidig med at kirken ble reist, og det ble innredet gravkamre under våpenhusenes gulv. I 1732 omtales reparasjon av gulvet i vestre sval, som tyder på at det da eksisterte et våpenhus foran vestre korsarm. Et våpenhus bak alteret, som vises på kartet fra 1807 og nevnes 1821, kunne tyde på at det tilbygget inntil østre korsarms gavl, som sees på avbildingen fra 1760-årene, var et våpenhus. De to østre gravkamrene under koret har nemlig portal i østmuren. Portalene leder ut til en felles trapp som går opp mot øst og dekkes av det nåværende sakristi. Trappevangene er murt opp av teglsten og kan ha dannet fundament for sideveggene i et våpenhus. Rester av en eventuell østmur er også synlig. Hvis disse murer har båret et våpenhus, har det betjent gravkamrene og vært ca. 4 m bredt og ca. 5 m langt. Da kirken ble forandret 1839—43, ble de nåværende våpenhus foran nord- og sydportalen reist. De har streng, klassisistisk oppbygging med hjørnepilastre som bærer arkitrav med stram gesims. De lave sadeltak har knapt fremsprang over fronton i gavlen. Under frontonen har gavlen rektangulært overlys over en tofløyet fyllingsdør. Et lignende våpenhus ble oppført foran vestportalen 1942.

Himling

Da kirken ble bygget, ble det lagt inn loftsbjelker tvers over alle korsarmene. I østre korsarm, koret, ligger bjelkene ca. 0,5 m lavere enn ellers i kirken. Under bjelkene ble det lagt inn trehvelv. Det nevnes at bordene til hvelvene i koret ble festet til buer. Østveggen i østre korsarm, som står upanelt, har spor etter to forskjellige hvelv. Det ene har bestått av to slake, sidestillede tønnehvelv som har gått øst-vest. Buetoppen har ligget an mot undersiden av loftsbjelkene, mens vederlaget i korets sidevegger har ligget like over vinduene, ca. l m lavere enn buetoppen. De to paralleltløpende hvelv har møttes midt i koret, og her har de vært hengt opp i en langsgående bjelke som har hatt opplegg i gavlveggen. Denne bjelken har vært understøttet av stolper fra gulvet. Det andre hvelvet har bestått av 3 sidestillede tønnehvelv med samme vederlagshøyde som det forrige. Hvelvene har vært båret av to langsgående dragere som har hatt opplegg i gavlveggen og vært støttet av stolper fra gulvet I 1702 laget snekkeren Peder Elster ny himling i kirken. Det er mulig at han har tatt ned det todelte hvelvet og i stedet lagt inn det tredelte. Avstanden mellom de to bjelkene som har båret de tredelte hvelvene svarer til avstanden mellom de nåværende stolperekker i kirken og tyder på at de delvis er blitt beholdt da kirken ble ombygget 1839—43 etter Grosch's planer. Det er også mulig at de langsgående dragere som hvilte på stolpene også er blitt beholdt, men i nordre og søndre korsarm ble det satt opp nye stolper for nye dragere og bjelker. I koret ble derimot stolpene tatt vekk, og her ble det laget en vannrett trukket himling under loftsbjelkene. Himlingen har kraftig profilert list mot de brede dragere som rammer den inn på alle 4 sider. For øvrig har kirken himling som deles i felter av langsgående dragere og tverrgående bjelker. Dragerne og bjelkene er innkledd og profilert og korresponderer med de frittstående pilarer og veggenes pilastre. Himlingsfeltene har vannrette speil som rammes inn av profilert list mot dragere og bjelker.

Gulv

Da kirken ble bygget, ble det anlagt gravkamre under store deler av kirken. Over gravkamrene ble det lagt ut bjelker til å bære gulvene og de stolper som støttet loftsbjelkene og himlingsbjelkene. Mens kirken for øvrig fikk plankegulv, ble deler av korets gulv lagt av importerte gule og sorte glasserte teglfliser i kalk etter at bjelkene først var blitt tjærebredd. Flisgulvet foran alteret ble reparert med nye glasserte fliser 1744. Gravkamrene forårsaket setninger i gulvet, og 1779 måtte bjelkelaget skrus opp og undermures med pilarer. I 1821 ønsket man å legge nytt bordgulv på det gamle, slik at de lemmer som dekket nedgangen til gravkamrene ble skjult. Forandringen 1839—43 omfattet forsterkning av gulvbjelkelaget og pilastrene som bar det og innlegging av nytt plankegulv. Gulvene er nå lagt av smale planker. Korgulvet er hevet 4 trinn over gulvet i skipet.

Utvendige farger

Kirken hadde opprinnelig rødmalte tømmervegger. I 1780 klaget presten Hesselberg over «den mørkerøde tjærefarve som stikker saavel fremmede som os selv i øinene». Panelets eldste farver kjennes ikke. Bygningen ble hvitmalt 1925 med gesims, vindskier, vannbord og gerikter i grått og vindussprosser i rødt.

Smijern

Vindfløy oppsatt over nordre korsarm. Gjennombrutt av initialer BRS-BSD og årstall 1665 (Bent Rasmussen, som ydet bidrag til oppførelsen av kirken).

Interiør

Barokk-kirkens interiør ble totalt forandret i forbindelse med ombyggingen i 1840-årene. Altertavlens nattverdsmaleri ble beholdt, likeledes døpefonten, men korskillet med sin utskårne utsmykning og alle de innelukkede stoler og pulpiturer ble tatt ut.

Den nye innredning ble gjennomført etter planer av Chr. H. Grosch. Langs nord- og sydveggen i koret står en løs langbenk med brystning foran. Døpefonten står på nordsiden i koret og prekestolen står på sydsiden i krysset, med innkledd oppgang langs korets sydvegg. De 3 vestre korsarmer har galleri ved vestveggen. Orgel er plassert på galleriet i vestre korsarm.

Farver

Barokkinteriøret sto med umalte vegger frem til 1704, da veggene ble malt lyserøde og hvelvet ble blåmalt. Arbeidet ble utført av Anders maler. Gulvet i koret var lagt med sorte og gule fliser.

Ved forandringene i 1840-årene fikk interiøret lyse empirefarver. Vegger og gallerier ble blekrøde. Korets vegger fikk forgylte lister. Brystpanelet, søyler og konstruktive ledd ble malt lysegrå med staffering i gull. Inventaret ble malt i nyanser av grått med staffering i gull.

I tidens løp har farvene undergått visse forandringer. Altertavlens ramme og alterringen har vært malt i mahognyfarve, men fikk sin nå værende grågule farve etter forslag av Domenico Erdmann. Veggene ble i 1913 malt grønne etter anvisning av ark. Chr. Arbo. Men ved restaureringen i 1950-årene, ledet av ark. Arnstein Arneberg, tok man igjen opp empirens farveholdning. Veggene som var blitt kledd med ny strie, ble malt rosa, og treverket ble malt i nyanser av grått med stafferinger i gull.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Lysekronene ble montert for gassbelysning 1868, for elektrisk lys 1917, men brukes i dag med levende lys.

Sakristiet fikk kakkelovn 1838, og i 1856 ble det også satt inn kakkelovner i kirken. På foto fra ca. 1900 sees to høye etasjeovner med gjennombrutte dører. Ovnene ble erstattet av runde koksovner i 1908. Disse ble fjernet i 1976.

Inventar

Alter

Alter og altertavle er oppført i ett. Alteret er bygget ut på baksiden og forlenget med pidestaller til hver side. De gamle alterstaker er plassert på pidestallene. Fronten har fyllinger med profilert belistning, men sentralpartiet dekkes av antependium. H. 111 cm. Samlet lengde 426 cm. Største dybde ca. 130 cm.

Altertavle

Altertavlen har stort maleri av nattverden, malt av Karel van Mander 1667, anskaffet fra København av Daniel Knoff for 200 rdr. Selv forærte Knoff 100 rdr til innkjøpet. Maleriet gjengir nattverdens innstiftelse av Rubens’ type. Det er i dype, brune toner, med sterke lys- og skyggeeffekter. Maleriets br. 195 cm.

Rammen til alterbildet ble utført av Anders (Paaske) snekker og «bilthuggeren i Christiania», ant. Christopher Ridder. Angivelig var det flere skulpturer på rammen, bl.a. Maria og en «apostel» (trolig Johannes). Staffering av rammen ble utført i 1691 iflg. innskrift nederst: «Gud til Ære og Hans Huus til Prydelse er dette Altars Klædning samt Altar-Tavlens Staffering bekostet og foræret af Baltzer Andersen Bredbro og hans Huustro Apollone Michelsdatter Kraft. Anno 1691.»

I 1843 fikk alterbildet sin nåværende ramme, utført etter tegning av professor G. F. Hetsch i København. Rammen har utspart bue over maleriet og er utformet med lav gavl som tas opp av pilaster på hver side. Den er smykket med antikiserende motiver i støpt masse. Gavlen har kors på toppen og bord med liljer og blader langs kanten, dessuten en smal frise med ranke og rosetter. Sviklene ved storfeltet har rosettmotiver. Pilastrene er kraftige og har høy akroteriebekroning i fronten, lavere palmettmotiv til sidene. Skattene er inndelt av lister som danner smale fyllingsmotiver, prydet med rosetter og palmetter. Predellaen har innskrift med separat skårne bokstaver: «Dette giører til min ihukommelse». Farver: Alter og altertavle har opprinnelig vært malt i stengrått med ornamenter og lister i gull. Senere ble det malt opp i mahognyfarve. Etter forslag av Domenico Erdmann ble treverket malt i lyst gulgrått og denne farveholdning er senere beholdt.

Knelepute† for alteret («Hynde af Røt Lær») invl.1738/39.

Alterring

Alterring fra 1844. Flatbuet med slanke, dreiede balustre, anbrakt fire og fire mellom smale, konsollformede støtter. Lukning på hver side av alteret. Håndlist og knefall er trukket med skinn. Farve som alteret.

Døpefont

Døpefont (kat 1901 nr. 372). Ny «funt» skulle foræres 1665 og i 1668 refereres det at Daniel Knoff ville gi 10 rd. på sin hustrus vegne til en døpefont. Muligens gjelder dette deler av den nåværende døpefont som har årstall 1683. Den er av forgylt bronse, er blitt attribuert til Christopher Ridder, men er trolig bare blitt supplert i Norge. Den består av 8-kantet kum, båret av Johannes-figur, og 8-kantet fot. Delene er støpt separat og sammenholdt innvendig av jernstang. Kummen har separat støpte englehoder på 4 sider. De er skrudd fast med store nagler og dekker hull i kummens sider. Hullenes opprinnelige funksjon er uviss. Kummens dekkplate har innskrift med sirlige bokstaver i kronet bladkrans: «IHVER HVID APPELONE NORING JACOBSDATTER 1683 ». Johannes er usedvanlig skulptural og velformet, ant. hentet hjem fra Tyskland eller nederlandene. Hodet er modellert med fine trekk og sirlig behandlet hår og skjegg. Kjortelen har skarpe foldekast. Han står avlastet på puteformet plint, holder en bok inn mot brystet og peker på lammet ved sin side. Figuren er omgitt av 8 grove, separat støpte bruskbøyler, som sitter to og to over hverandre. Foten er 8-kantet, avtrappet og bæres av 8 flate kuler. Øvre del av foten er hvelvet og forsynt med separat støpte brede, grove akantusblader med bruskverksnitt etter midtstilken. Fotens flater er ornert, den ene med gravert blomsterranke, den andre med enklere rankeformer, utført ved prikkornering. H. 102 cm. Dekkplate diam. 68 cm.

Vigselskapellet er innrettet med døpefont, ant. fra siste del av 1800-årene, ant. utført for profant formål, utskåret, med putto som stikker en delfin. Sokkel med 4 ben. H. 88 cm.

Korskille†

Korskille† omtales i barokkinteriøret. Det hadde utskåret «Løv-Værk og Zirater samt Hans Mayestæts Ziffer» og under dette innskrift: «Til Guds Ære og Kirkens Prydelse haver Peder Willumsen og hans Hustrue Birgitte Albretsdatter dette ladet bekoste Ao. 1699».»

Prekestol

Prekestol†, ifølge innskrift utført i Holland og forært av borger og skipper Niels Rasmussen og hustru Marthe Nielsdatter. Muligens var dette i 1687, idet man da festet en lysarm til søylen ved prekestolen (Hesselberg, s. 56). Prekestolen var av eik med skårne figurer og ornamentikk. Den fikk i 1756 et rødt fløyels klede† «med Sølf Galuner om» og med et grønt overtrekk.

Prekestolhimling†. Av denne er bevart en due og en akantuskrans som har vært festet til undersiden av himlingen. (Drammens Mus. nr. 354.) Skurden har vært staffert og forgylt. Diam. 95 cm.

Prekestol fra 1844, tegnet av Grosch. Klassisistisk med uregelmessig polygonal form, 3 brede sidefelter (49-49-59 cm) og 3 smalere hjørnefelter. Feltene har fylling i enkelt ramverk. Øverst, under den brede svungne kronlist, et smalfelt med små rosetter. Nederst smalfelt med separat skåret à la grecque-bord og en bladvulst. Kraftig innkledd fot, profilert øverst og nederst, smalere enn korpus, men med samme planform. Foten står på en platting som er bygget frem ved siden av trappen til koret Farver: korpus har grågule fyllinger, lys beige ramverk, forgylte ornamenter, foten grå.

Bokstol† (inv1. 1738/39).

Lesepult, muligens fra annen del av 1800-årene. Kasseformet med skråbrett. Forsiden utskåret med to putti på hver side av en bladkrans. Bæres av balusterformet søyle og fire ben. Brunmalt.

Benker

Ifølge kirkens fundats skulle alle som ydet bidrag til kirken i form av penger eller materialer, til gjengjeld få stolesteder, evt. pulpiturer, og gravsted i kirken. Rettighetene gjaldt også for deres barn og barnebarn. Fundatsen har også en plan som viser hvordan stolene var plassert langs midtgangen og i korsarmene. Stoldørene ble forsynt med malte nummer av Anders maler i 1696. (Alsvik, s. 38.) Det ble også satt opp pulpiturer † langs veggene. Anders snekker laget to pulpiturer «med preste- og degnestoler udi» 1665. Disse må ha stått i koret. Knoff og Willum Mechlenburg fikk pulpiturer i koret, over sine gravkamre, og forvalter Hans Grønbech fikk pulpitur like ved orgelet.

En stol var forbeholdt stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve og frue. Muligens sto den i krysset, vis-à-vis prekestolen. I 1676 ble arbeidet med reising av et spesielt fornemt pulpitur påbegynt i nordre korsarm. Det hadde 12 dreiede piller, 10 dreiede knapper og vinduer av glass. Som Alsvik antyder, kan dette ha vært tiltenkt Peder Griffenfeld, som da var eier av grevskapet Tønsberg og dermed også av Strømsø. Det berettes også om andre pulpiturer som ble oppført langs veggene (Alsvik, s. 38). I 1776 var det ialt 25 pulpiturer i kirken. Disse ble nummerert av maleren Hans Petersen.

I 1777 foretok man en fullstendig revisjon av bestemmelsene om stoler, pulpiturer og gravsteder i kirken. Det fremgår også av den nye fundatsen at det var en stol for aftensangs-predikanten i koret og vis-à-vis denne en lukket stol for biskopen og presten. Dessuten var det en åpen stol ved døpefonten som ble brukt ved barnedåp. Blant de lukkede stolene lengst fremme i kirken skulle nr. 7 være forbeholdt Strømsøs øvrighet. Den skulle kalles kongens stol og bære kongens kronede monogram. Ifølge den nye fundatsen var dessuten de tre øverste stolene på gulvet forbeholdt dem som gikk til skrifte og «Fredags Communicanterne». Benk nr. 15 og 16 på mannssiden og nr. 16 på kvinnesiden var forbeholdt barna i Strømsø bys fattigskole og her satt også skolemesteren og hans hustru.

To lange benker † i koret, to lange skamler †, 5 benker † i sakristiet, derav én trukket med rødt lær, 7 lange benker † på kirkegulvet, til bruk for fattigfolk (innvl. 1738/39).

Ved ombyggingen 1841 ble samtlige stoler og pulpiturer fjernet. I stedet ble det satt inn enkle benker med lav, sveifet vange, oventil forsynt med liten dekklist, og liggende fyllinger i ryggen. Farve: lysegrå med gråhvite fyllinger.

Gallerier

Galleriene fra 1841. Galleriene i nordre og søndre korsarm er trukket helt frem mot vestre søylerad. Galleribjelkene hviler på dragere som bæres av pilarer ved søylene. Vestgalleriet er trukket skrått frem ved vinduene. Brystningen har rektangulære fyllinger i enkelt profilert ramverk.

Orgel

Orgel† ble anskaffet fra Christiania til innvielsen i 1667.1 1704 ble forært et nytt orgel †. Dette hadde følgende innskrift: «Gud til Ære Kirken til Prydelse haver Herman Melhop og hans Hustrue Anne Gundersdatter dette Orgelverk med sin staffering bekostet og foræret Anno 1704.» Orgelbyggeren Petter Elster flyttet belgene på orgelet i 1741. To år senere ble «belgehuset» malt av Jens Høeland (Høiland). I 1824 ble orgelet reparert av orgelbygger Even Engelstad.

Orgel bygget av Albrechtsen og Christensen, Trondheim 1844. Fasaden, som var tegnet av Grosch og forgylt av F.C. Petersen (Alsvik s. 78), er beholdt og innarbeidet i skjermveggen foran det nåværende orgel. Orgelet ble utvidet og ombygget av Olsen og Jørgensen 1905 og hadde da ialt 17 stemmer. Deler av orgelet er bevart på kirkeloftet.

Orgel bygget av J.H. Jørgensen 1941. Elektrisk, 28 st. og 3 unitst. I kontrakten for utførelsen var det forutsatt at empireorgelets fasade skulle beholdes, men kunne utvides til sidene. Empirefasaden har fyllinger i nedre del. Øvre del har midtfelt med synlige piper i rektangulær ramme. Over pipene og på sidene er det grindverk med diagonale sprosser. Mellom feltene sitter pilastre med riflede skaft og skårne kapiteler. De nye deler på sidene er skapformede og bygget ut ved nord- og sydveggen. Også her er det grindverk med diagonale sprosser. Farver: lysegrønt med gullstaffering. I 1984 gjennomgikk orgelet en større reparasjon.

Skulptur og maleri

Krusifiks, messing, på metallkors, opprinnelig forgylt. Korset har trepassformede armender og står på avtrappet sokkel. Ant. tysk. (Tysk innskrift under sokkelen.) H. 61 cm, br. 34 cm. Anbrakt på alteret.

Krusifiks, bronse, i vigselskapellet, gitt av Kitty Sehland Egelien, 1950.

Relieff med fremstilling av Jesus hos Martha og Maria, sign. Dan Hagerup 1949. Benyttet som altertavle i vigselskapellet. Gitt av Gerda og Atle Braathen 1951.

To malerier av Kåre Mikkelsen Jonsborg 1952 a) Jesus og de små barn, b) bryllupet i Kana. Begge anbrakt i vigselskapellet.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. En fin «olmerdug»† nevnes i 1660-årene. I 1680-årene var det tre alterduker†, en av dreiel gitt av Mette salig Caspar Snekkers, og to av damask, den ene med silke- og sølvfrynser.

I 1738/39 nevnes 5 duker †, bl.a. to av damask med kniplinger.

Alterduk† av «kammerdug» med hvitsøm, forært av kjøpmann Henrich Johan Møller og hustru Meretha Sophia Nielsdatter 1748.

To alterduker, hvit lin (Drammens Mus.) a) D. 3941. Bred bord med korsmotiver i sirkler, utført i hvitsøm på tynt stoff. Kniplet kantblonde. Duken 230 x 82 cm, broderiet ca. 264,4 x 22,1 cm. b) D. 3942. Brodert, applikert bord i hvitsøm på tynt stoff. Regencemotiv, tunget kant. Duken 228 x 82 cm. Broderiet 270 x 29 cm. — Alterduk, hvit lin med bred bord i utskårssøm, medaljonger med Guds lam, kors- og kalkmotiver samt blader og drueklaser. Utført og forært av Gudrun Leikaas 1980.

Alterkleder. Antependium † utført 1667 av 8 alen rød og 7 alen grønn «floretens caf», med gullgaloner og brodert med gul silke. Utført av Jøran Olsdatter, Sidsel Giert Madsens og hennes datter Ingeborg 1667. — Antependium fra 1691 (Drammens Mus. 337) rød filt, sammensatt av fire deler med initialer og årstall, BABB-AMDK ANNO 1691, av gullbånd. (Baltzer Andersen Bredbo og hustru Apollone Michelsdatter Kraft.) L. 464 cm, h. 88 cm. — Antependium † (omtalt som «forheng») av karmoisinrødt klede, forsynt med gull- og sølvfrynser samt gull- og sølvkniplinger. Stjålet før 1738. — Alterklede†, rød fløyel med gullgaloner, forært av borger og Kjøpmann Henrich Johan Møller og hustru Meretha Sophia Nielsdtr. 1748.

To nyere antependier, a) Mørkerød plysj, b) Grønn ull med applikert bladkrans av gulltråd.

Messehagler. Messehagel fra 1669 (kat. 1901 nr. 376. Drammens Mus. 335), fiolett fløyel. På ryggen applikert krusifiks, brodert med gull, sølv og silke. På forstykket kors av sølvbånd. Sølvbånd langs kanten. Rødt fôr. H. 130 cm, br. 95 cm. Reparert med ny fløyel på skuldrene. Arbeidet ble utført av skredderen Anders Børgesen. Krusifikset ble betalt separat med 23 rdr. l ort og 8 skill, til Mons Erich Bøling (Alsvik 1942, s. 52, 88). Antagelig var krusifikset utført i Danmark. — Messehagel †, sort fløyel med gullgaloner, forært av tolder Lachmann og hustru 1703. — Messehagel fra 1725. Rød fløyel. Svakt svunget form. På ryggen applikert korsfestelsesgruppe. Ant. utført i København. Sydd med silke, sølv- og gulltråd. Johannes holder kalk eller beger i hånden. På forsiden Jahvetegn i stråler. Rosa, glittet linfôr. Broderiene er overført til ny fløyel. Den gamle fløyel er i Drammens Mus. (D. 336). Opprinnelig mål rygg: 106x84, forstk. 87,5 x 67 cm. Den nye fløyel har disse mål: h. 100 cm, br. 83 cm. Forstykket h. 80 cm, br. 62 cm. Forært av avdøde stiftamtmann Tonsbergs hustru 1725 (Alsvik 1942, s. 51). — I 1751 ble en messehagel «forferdiget» av skredderen Peder Hansen Loss.

Fire nyere messehagler, a) Hvit, korsmønstret lin, casulaformet, gitt av Strømsø kirkeforening 1952. Applikert gaffelkors med brodert engel i krysset, dessuten andre symboler, b) Blåfiolett ull med grågult mønster og grågult gaffelkors med kristogram i krysset. I korsstammen er innvevet små, blåfiolette kors. Design: Hjørdis Knutsen. c) Lys grågrønn ull, casulaform, av lignende type som b. Grønt silkefôr. Design: Hjørdis Knutsen. d) Grønn ull, casulaform. Smalt kors av vevet ullbånd og stråler brodert med lin- og ulltråd. Utført av Anne Lise Knudtzon og montert i DNH1977.

Messeserk† gitt av Daniel Knoffs hustru Sissel Giert Madtzens 1665.

Lysstell. Alterstaker (kat. 1901 nr. 371), bronse. Balusterform, båret av tre støpte løver med kule mellom forbenene. Skaftet har kraftig vulst med innskrift mot prikket bakgrunn. På den ene staken: «TIL HERRENS ALTERE VDI STRØMSØENS KIRCKE FORÆRET AF HLVIG (Sic!) MICHELSDAATER S PEDER TØGERSENS VDI IAVRWIG.» På foten sammensatt monogram HMD PTS og årstall 1667. På den andre staken innskrift: «METALLA ÆRA QVIDEM CERNIS TEMPLOQ[VE] DICATA PECTORA SED SOLUS CERNIT AT AXE DEUS.» (Antikt distichon: «Her kan du riktignok se metall (og) malm viet til kirken, men bare Gud i sin himmel ser hjertene.» Overs. ved professor dr. philos Hallvard Magerøy.) Samme monogram. H. 68 cm. Fotens diam. (uten løvene) 29,5 cm.

Et par mindre messingstaker kjøpt av Daniel Knott i Kbh. 1668. Ant. identisk med staker i Drammens Mus. (D. 324—325). Høy, nyere lyspipe, bred krave, balusterformet skaft. Kraftig fotvulst. H. (med pipe) 53,5 cm, diam. 20,5 cm.

To små alterstaker, sølv. Stpl. Tostrup 1953. Ifølg gravert innskrift gitt av Kirkeforeningen 1953. H. 25 cm.

To lysestaker, sølv, stpl. Tostrup, gitt av Edith og Hans Kjær til Vigselskapellet.

5 gamle lysekroner, messing, alle benyttes med levende lys.

a) fra 1671. Opprinnelig 8-armet. På kulen gravert: «ER FOÆRET (Sic!) TIL STRØMSØE KIERCHE AF NIELS NIELSEN BRANDT OC IOHANE MADTZDAATTER 1671.»

b) fra 1672. 30-armet. Armene har knekk og buklede, rosettformede skåler. Alle armene har et støpt, stående ornament, de nederste har blomsteroppsats, de øvre har palmett. Dessuten er det mellom øvre og nedre rad små prydarmer og prydbøyler, henholdsvis med blomster og perlebånd. Stor kule med gravert innskrift: «DENE KRONE HAFFVER WELACHTE MAND SØFFEREN PEDERSEN MED SIN S. HUSTRU MAREN SAMVELSDAATER SAMPTLIGEN BONDIS PAA MOOS GIFUET TIL HEELIGE TREFOLDIGS KIRCKE PAA STROMSOEN I DRAMEN GUD TIL EHRE OCH KIRCKEN TILL BEPRUDELSE OCH SIRADT ANNO 1672 DEN 24 MAY GEMACHET IJN LUBECK.» Kulen har kraver og kongle nederst.

c) fra 1687. 8-armet. Prydarmer med klokker øverst, volutter med blader, brusk og perler samt små perlevolutter. På kulen gravert innskrift: «DENNE KRONE HAFUER ERLIG HØYAGTBAR OG VELFORNEME MAND S HENDRICH MEIER MED SIN KIÆRE HUSTRU ELIG (Sic!) DŸDERIG OG GVDELSKENDE MATZONE (Sic!) MARGARETA MEIERS FORÆRET DEN TIL HELLIG KAARS KIRKCE PAA STRØMSØEN GVD FORNEMMELIG TIL ÆRE OG KIRKEN TIL XIRAT OG BEPRYDELSE 1687 DE 7 MAY.»

d) 16-armet, en arm mangler. Prydklokker, spir og perlebøyler. Stor kule med innskrift: «Michael Gævert Mereta Sophia Rasmusdaatter 1706.»

e) 24-armet. På kulen gravert: «Denne Lyse Krone er gifven Til Gudshuuses Prydelse af Mathias Heiberg og Hans Hustru Helene Frans Datter A0 1720.»

En lysarm† med to piper var festet ved barokk-prekestolen. På den var skrevet: «Peder Andersen Lund Skibsmaler og Tiendeskriver Ao1687.»

3 store og 4 «middelmaadige» messing lyseplater†(1668).

En liten messinglykt† (1668). — En blikklykt†l752.

Nyere lysstell. 4 store 3-armede messinglampetter av samme type som på den store Lübecker-kronen. Festeplaten er rund, hvelvet og buklet. Montert for elektrisk lys. For øvrig lysstell med messing og glasskupler.

Klokker

Tre klokker i eldre tid. Alle ble beslått av smeden Christian Nielsen 1750. «Storklokken» som ble støpt i Oslo 1667 er bevart. (Drammens Mus. nr. 6888.) Den har flg. innskrift: «BaadeJeg oc mine Søstre to, Dertil Guds Huus, som wi iboe, Med Kongelig Naade bekosted er Af Strømsøens Borger, Guds Nafn til Ær: Men alt det Verck dref mest en Mand, Daniel Knof saa heder Hand: Oc støbte mig vdi gamble Obsloe bye Michel Kedtzler Sexten Hundret Tresindstuige oc Sive». Diam. 109,3 cm, h. 102,5 cm. Storklokken hang i kirkens tårn. To mindre klokker, kalt «Fem-Klokken» og «Tolvs-Klokken», begge fra 1666, hang i et klokkehus på kirkegården (revet 1692). Begge ble omstøpt i 1900. «Femklokken» hadde innskrift: Anno Christi MDCLXVL Naar jeg giver Lyd, Guds Barn! Kom snart til Herrens Huus af Troens Art, At høre Hans Ord i Jesu Navn, Din Siæl til evig Trøst og Gavn. — Michel Kedtzler gos mich, Aus dem Feiwer flos ich». (Hesselberg s. 31) «Tolvsklokken» hadde innskrift: «Anno Christi MDCLXVL En Klokke af Malm er jeg vel støbt: At kalde, [de] som Troe, og erre døbt, Til Herrens huus at komme frem. At høre hans Ord, og holde dem. — Michel Kedtzler gos mich. Aus dem Feiwer flos ich». (Hesselberg, s. 31.)

To klokker støpt av O. Olsen Nauen. a) Fra 1900. Diam. 98 cm, h. 92. cm. b) Fra 1930. Bekostet av Drammen kommune som erstatning for klokken fra 1667. Innskrift: «Ringer jeg til kirkemøde, ringer jeg til ro de døde altid er jeg Herrens tolk, at han samle vil sit folk.» Diam. 116,5 cm, h. 113,5 cm.

Bøker

En stor tysk bibel †, forært av den første Byskriver i Strømsø, Niels Poulsen, 1679 den 5. oktober.

Alterbibel, Kbh. 1589 (Frederik II’s bibel). Innkjøpt til Strømsø kirke 1741. Innbundet i skinn 1761 i følge innskrift: «efter Begjæring af mig Peder Nyeborg Hesselberg».

Nummertavler

6 nummertavler, 4-kantede med brutte hjørner, profilert list og utskåret, klassisistisk bekroning med palmett og volutter med rosetter. Hvitmalte med forgylt innskrift: «Før-Efter». H. 116 cm, br. 62,8 cm.

Møbler

Kiste (Drammens Mus. 323. Kat. 1901 nr. 377). Eik med jernbeslag. Hanker på hver side. Farve: Rød med grønne beslag og på forsiden hvit innskrift: «Strømsø Kierchis Kiste Anno 1695.» H. 53 cm, L 87 cm, br. 50 cm.

«l Slag stoel med Rødt Læder trokken»† (invl. 1752).

8 nye brudestoler, høyrygget barokktype.

Blomstervaser

To, sølv, fra 1937. Stpl. DavidAndersen. H. 29,5 cm. — To, sølv, stpl. Tostrup. Gitt til vigselskapellet av Edith og Hans Th. Kiær.H.21,5cm.

Offerkar

Fire gamle blokker, henholdsvis en på NF og tre i Drammens Mus. a) (NF 256-03). Jern, to hengelåser på forsiden. Hjerteformede festebeslag. H. 46 cm, br. 26 cm (uten beslag), b) (Drammens Mus. 1949, kat 1901 nr. 379), Jern. To hengelåser på forsiden. For «Strømsøe Fattigskole». H. 37 cm, br. 21 cm. Returnert fra N F 1911. (Hadde NF nr. 255-03.) c) (Drammens Mus. 955). Jern. På forsiden to hengelåser med utsmidd, forsiret kant. Høy bøyle på oversiden. Bunnen mangler. H. 36 cm, br. 22 x 23 cm. d) (Drammens Mus. 956). Jern. Låser mangler. H. 38,5 cm, br. 22 cm x 19 cm.

3 «Tafle Punger »† (invl. 1738/39).

5 forgylte tretavler† eller bøsser for ombæring (Alsvik 1942, s. 51).

Bøsse (NF 117-03. kat. 1901 nr. 380), kobber, kuleformet med stett. Bøyle til lås. To hanker av tre. H. 28 cm.

6 messingbøsser, runde med inngraverte bibelsteder. Diam. 16 cm.

Diverse

Tekstiler. «I gammelt Damaskes Haandklæde til Funten» † (invl. 1752).

Brudeteppe (Drammens Mus. 338). Fra slutten av 1600-årene. Grågrønt klede med silkebroderier. Spor etter to våpenskjold omgitt av blomsterkrans. For øvrig strøblomster. L. 220 cm, br. 171 cm. (Teppet er omtalt som likklede i kat. 1919.) Brudeteppe † med to puter † ble kjøpt og forært av jomfru Margretha Røtting i 1700-årene (Alsvik 1942, s. 61).

Gulvtepper. Teppe, rødt, gult og brunt mønstret, på korets gulv og i alterringen. Løper, grågrønn, i midtgangene.

Likkleder †. Et likklede med frynser ble forært av Sidsel Giert Madsens 1671. Ant. er det identisk med ett av de senere omtalte kleder: l gl. Fiint Sort Klæde med Hviid Adlaskes Korsz paa — l grovt Klæde med ullfrynser — l Bays Dito — 2de ældre dito» (invl. 1738/39. Se også Alsvik 1942,s.42.)

Sørgetrekk. I 1756 hadde kirken store utlegg til sørgetrekk (Multom, bay og flanel). I anledning av Fredrik V's død 1766 ble alter, prekestol og orgel forsynt med sørgetrekk (Hesselberg, s. 66).

Timeglass † nevnes 1738/39.

Tårnur ble anskaffet 1719 fra Schade og Berg i Holland til en pris av 500 gylden. Gullsmeden Hans Nieman satte det opp og hadde tilsyn med det. Etter Niemans død overtok hans svigersønn Jacob Smidt tilsynet. I 1748 ble urskiven pusset opp med sort, hvitt og berlinerblått av maleren Christopher von Dram på Bragernes. (Alsvik 1942, s. 48,54—55.)

Brannspann. 6 lærspann, merket «P.N.B Ao 1693» anskaffet etter storbrannen på Strømsø 1692. (Alsvik 1942, s. 42. Ikke funnet 1982.)

Skip†. Forært av Abraham Abrahamsen i Tønsberg 1682-87. — Nytt skip† forært 1702 av Hans Pedersen Moss og hengt opp i søndre korsarm. — Skip, ant. fra slutten av 1700-årene. Tre dekk med kanoner. Akterspeilet utskåret med balkonger. Øverst kongemonogram C 7. To anker. Farver: Skroget grønt med sort kant øverst. To hvite og ett rødt kanondekk. Røde kanonporter. Akterspeilet grønt med gull. L. 125 cm, br. 32 cm, h. med største mast ca. 145 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble innviet 1665. Den var først omgitt av plankegjerde, men fikk i 1709 gråstensmur og stor, teglmurt port mot nord. Den hadde tre innganger, en høy, hvelvet inngang på midten og lavere innganger på sidene. Gavlen var tverrstilt i korrespondanse med kirkens nordgavl og ble prydet med 5 dreiede «knapper». Videre ble den forsynt med Frederik IV's kronede monogram som var skåret av bilthuggeren Nicolai Larsen Borg og malt av maleren Christopher Christophersen. Portene ble snekret av Peter Elster og inngangen fikk to smidde rister. Portbygget ble senere malt i brunrødt og oker, ant. for markering av murskiftene. (Se ellers Alsvik 1942, s. 48.)

Senere ble muren erstattet av sprossegjerde og støpejerns rekkverk. Nå ligger kirkegården åpen mot gatene i nord—nordøst, ellers er den i det vesentlige omgitt av nettingjerde. Mot Knoffs gate er det inngang med granittstolper og jernport.

Gravkamre. Under kirkegulvet ble innrettet gravkamre. De ble overlatt menighetslemmer som ydet spesielt store bidrag til oppførelse og innredning av kirken, eller de ble solgt. Kirkebyggeren Daniel Knoff fikk gravkammer for seg og sin familie på sydsiden under koret. Knoffs nære venn, Wilhelm Mechlenbourg, fikk gravkammer på nordsiden under koret. Disse gravkamre er jevnstore og ligger ved siden av hverandre i korets østre del, hvor de opptar hele bredden. Kamrene har hvelv samt gulv med små teglsten i fiskebensmønster. Hvelvene har sprekker, spesielt søndre hvelv, og begge er forsterket ved kraftig pilar i østre del. Ant. er dette forsterkningsarbeidet gjort i 1779, da det ble foretatt reparasjon i kjelleren. Videre har kamrene et lite, tilgitret vindu og rundbuet døråpning mot øst. Labankdør med jernbeslag er bevart. Her har det opprinnelig vært en overbygget nedgang. Denne er blitt fjernet da kirken ble tilbygget mot øst, og i stedet ble det lagt nedgang gjennom hvelvet i nordre gravkammer. Kamrene er delvis fylt igjen av sand og grus. Ifølge Hesselberg var det festet en sølvplate til muren i Mechlenbourgs gravkammer. Her var gravert en lang innskrift over Wilhelm Mechlenbourg, som døde 1677. Han hadde «Kongelig Commerce Raads Værdighed» og hadde endog fått «Hans Kongelige Navn udi Chiffre med Diamanter besat». Videre omfattet innskriften også Mechlenbourgs hustru Madame Isabella de Bryer som døde 56 år gammel i 1676. Hun hadde i sitt 32-årige ekteskap «fød 16 levende Børn til Verden, hvoraf 4 sønner og 4 Døttre igjen lever».

I Mechlenbourgs gravkammer gjenstår 6 kister, to store og to mindre ved vestmuren og en stor og en liten ved østmuren. De store kistene er rektangulære, skinntrukne sarkofager. Alle har visstnok innerkiste. Kisten i nordøstre hjørne kunne identifiseres. Her var bevart en kartusj som viste seg å tilhøre en innskriftplate i Drammens Mus, (nr. 3141) over Fru Lene Sophie Kaas f. 1682 d. 1732, enke etter Wilhelm de Tonsberg til Ulveland. Drammens Mus. har også en tilsvarende innskriftplate med kartusj over ektemannen (nr. 949. Kat. 1901 nr. 383 a). Innskriften på den siste er med skriveskrift: Herr Wilhelm de Tonsberg til Ulvelandgaard Ridder Deres Kongelige Majestetz til Danmarck og Norge Stifts Befahlings Mand over Aggershuus Stift Conferentz og Etatz Raad Samt Amptmand over Aggershuus Ambt Fød den 4de Febr. 1680 Død den 13de Septbr. 1731. Her udi Giemmes Saadan Mand Som Norge meer ey hafver Og Neppe faar af Dyd Forstand og af Naturens Gafver. Een trofast Kongens Mand hand war Et ævigære Minde Hand ud af os fortienet har Som aldrig bør forsvinde. B :C :K.» H. 49 cm, br. 39 cm.

Kiste nr. 2 fra syd, ved vestmuren, har initialer J.A. og rester av årstall 179. Rammen om skriftfeltet har bl.a. merkurstav og fork, symboler for handel og sjøfart. Muligens er dette kjøpmann Johannes Arbo, sønn av Peter Arbo, hvis kisteplate ble funnet av Hesselberg og gjengitt hos Hesselberg, s. 166 f, note e.

Videre er det i Drammens Mus. (nr. 3142) en oval kisteplate fra gravkammeret, med drevet bladkrans og med innskrift over Magdelone Pieternelle de Placa f. 1642 d. 1670, gift med Philip van Eynden, kommandant ved Christiansand festning. (Se for øvrig Hesselberg, s. 162 f.)

I Daniel Knoffs gravkammer gjenstår 4 kister i rommets vestre del. Kiste nr. l fra nord som har trehvitt, flatt lokk, er meget defekt. Her ligger samlet ben fra forskjellige begravelser.

Kiste nr. 2 fra nord er profilert, trukket med sort skinn. Lokket er flatt med spor etter 5 ovale beslag, 4 hjørnebeslag samt et våpen. Ett beslag, meget rustent, ligger fremdeles på lokket. De andre beslag er montert på en plate, nå i Drammens Mus. (nr. 948-a-j). Innskriftene er gjengitt i kat. 1901 nr. 382e og omtales også hos Hesselberg s. 163 ff. Ett av beslagene (1901 nr. 382e) forteller om opprydningen i gravkapellet 1779, da kisten ble tatt i bruk som felleskiste: «Ved denne Begravelses Reparation Anno 1779 ere de efterladte Been af den ærverdige Knoffske Familie samlede i denne Kiste, og disse 5 Plader paaslagne til Afmindelse for Efterkommerne Den 14de Augusti 1779 ». H. 15 cm, br. 19 cm.

De øvrige beslag er over følgende personer: a) (etter kat. 1901) med innskrift: «DOM Wnder Dette Laag Udi En Ærefuld Opstandelsis Haab Hviler Welædle og Welbyrdige Nu Salige Mand Daniel Knof Fordom Kongl. Mayst Commerce-Raad Oc Ampt Mand Ofver Stavanger Amt udi Norge Føed Anno MDCXIV D XXVI September Vdi Rosckilde i Sæland Af en Hæderlig Oc Fornemme Extraction Anno MDCL Befodrit Til Norge Hvor Hand Har Levit Oprigtig Oc Andæchtig i sin Guds Tieniste Trofast Oc Flittig I Sit Embede Kiærlig Oc Wenlig I Sit Ecteskab Høflig Oc Redelig I Sin Omgiengelse Indtil Hand Ved En Salid Død Paa Strømsøe Den 6 May A0 MDCXXCVII Fvld Af Troe Oc Mat Af Dage Wandrede Fra Denne Jammerdal Til Den Ævige Frydesal Himmelen Vdi Hans Alders LXXIII. Psalm. XXVII V.XIII: Jeg Tror Dog Aligevel At Jeg S[k]al See Herrens Gode I De Levende Lande.» H. 31,5 cm, br. 22 cm. (rammen fjernet). — b) over Daniel Knoffs hustru Elisabeth Veren (Wern) f. til Wesel 1617 druknet ved skibbrudd 8. okt. 1669. c) over sønnen Nikolai Danielsen Knoff f. 1646, druknet ved skibbrudd 8. okt. 1669. d) over Daniel Knoffs bror, Christopher Knoff som hadde «lagt Sig efter Medicinen Anatomien og Botaniquen» (Hesselbergs overs.). Han fikk «en sagte og salig Død udi sin Broders Huus Ao 1670» i sitt 63de år. H. 36 cm, br. 37,5 cm. Kistens hjørnebeslag er firkantede med drevne og graverte evangelistfremstillinger. H. 24 cm, br. 23 cm. Våpenskjoldet har 3 fugler. Muligens er dette Elisabeth Wærns våpen. Videre var disse bisatt i Knoffs gravkammer: a) «Ober ToldInspecteur» Albert Schumacher som døde «hastig» 1673. Schumacher var søskenbarn av Peder Griffenfeld. (Hesselberg s. 41, s. 160.) — b) Krigsraad Friderich Brandenborg, f. 1706 d. 1738 (Hesselbergs. 165).

Følgende kisteplater og gravstener ble registrert av Hesselberg (s. 166—168): I gravkammer nr. 23 en messingplate med innskrift over «Kongelig Mayestæts fordum General Fiscal udi Dannemark og Norge» Hieronymus Brughman f. i Trondheim 1659, d. på Strømsø 1709.

I gravkammer nr. 10 gravskrift over «den i Tiden Ædle og Velforneme Negotiant» Peter Arbo, f. 16891 København, d. på Strømsø 1761.

Det er også bevart diverse beslag fra ukjente kister. 4 beslag av jernblikk (kat. 1901 nr. 383 b), kvadratiske hjørnebeslag, drevet og gjennombrutt. De to øverste formet som blomster på rokokko-ornamenter (ca. 21x21 cm). De to nederste formet som tulipaner (8 cm x 6,5 cm). — 6 beslag (kat. 1901 nr. 384), jernblikk, derav 4 hjørnebeslag, a-b med blomster og rokokkoornamenter, h. 21 cm, br. 15 cm. c-d med blomstergrener, h. 21 cm, br. 10 cm, videre kartusj omgitt av blomster, bl.a. tulipaner og blader. H. 70 cm, br. 55 cm, dessuten postament med kranium og derover svevende engel i skyer. H. 41 cm, br. 32 cm.

Deler av kister som har vært satt ned under koret, kan sees i kjelleren. Den øvrige del av gravkjelleren er tilsynelatende tømt for kister. Gulvet er dekket av sand. Det synes å ha vært gravkamre i langskipet og i tverrskipenes ender. Ifølge Hesselberg var det 33 gravkrypter. Av disse ble 27 berørt av reparasjonene 1779, da det ble satt inn gråstenspilarer, dels for å atskille gravkryptene, dels for å understøtte gulvet i kirken (Hesselberg, s. 159).

I midtpartiet under kirken er det et kammer med gjenmurt dør. Her sitter en marmorplate med innskrift:

«ANNO 1790 DEN 11TE FEBRUARII ER FRA BROTNOW I ULLENSAGER HIDFØRT OG HER NEDSAT HØYVELBAARNE NU SALIGE FRUE GENERALMAJORINDE ANNA VON KROGH FØD MUST AF AMTMAND JUST MUST OG FARFADER PRÆSIDENT HANS MUST HVIS FAMILIE BEEN ALLE HVILER I DENNE ARVE BEGRAVELSE HENDES ETTERLEVENDE ÆGTEVEN GENERALMAJOR THEODOR CHRISTIAN VON KROGH HAR KIØBT DEN AF STRØMSØE KIRKE TIL EVIG EIJENDOM BEKOSTET DENS HVELVING OPFØRT I BESTE STAND OG LYSER HERVED FRED OVER DEN FOR EFTERKOMMERNE SAA LÆNGE DER ER KIRKE I STRØMSØ» (Innberetning ved Bernt C. Lange 1981.)

Navneskilt (Drammens Mus. D 3164) fra oberstinne Anna von Kroghs kiste (d. 1789).

Gravstener. To av Daniel Knoffs beste medhjelpere, Giert Madsen og Hans Halvorsen, var bisatt under korets gulv sammen med sine hustruer. Over gravene lå gravstener. Den ene, over Giert Madsen (d. 1677) og Sidsel Engelbretsdatter Braal (d. 1687) ligger i parken ved Drammens Mus. (Drammens Mus. nr. 3586). Hugget av knollekalk. Øverst to våpen med initialer GMS og SEDB. Oval medaljong hvori den oppstandne Kristus. Medaljongen holdes av to engler, den venstre står på kranium, den høyre på vinget timeglass. Stor innskriftkartusj. I hjørnene medaljonger med evangelistene i halvfigur. Stenen har vært brukt som trappesten og er svært nedslitt. L. 232 cm, br. 143 cm.

Hans Halvorsens gravsten † må ha vært av lignende type (kfr. Hesselberg, s. 45). Hans Halvorsen døde 1679. Hustruens, Berthe Jacobsdatters, dødsår var ikke påført platen, såvidt Hesselberg.

Også en rekke andre stenplater er overført til museet, uten at man vet om de opprinnelig har ligget i kirkegulvet eller på kirkegården.

Stenplate, barokk (Drammens Mus. nr. 2069). Evangelistmedaljonger i hjørnene, bredt skriftbånd langs kanten og over midtpartiet. Øverst medaljong med relieff av oppstandelsen, flankert av Fides og Spes og med hvilende engler i sviklene øverst. En peker på timeglass og en på hodeskalle. Den venstre holder timeglass, den høyre kranium. På toppen av medaljongen et englehode. I sviklene under medaljongen leses: «Her under hviler Søfren Olson oc Oluf Olufson». Bredt innskriftbelte. Nedre felt har stor innskriftmedaljong flankert av engler. «Her under hviler sine been den erlige och actbare karl Jørgen Søfrenson Mos, hvilchen var udi sit lefuende lif borger i Christiania och handlende paa Strømsøe som salig udi Herren hensof Anno 1672 den 16 febru. udi hans alders 36 Aar Gud gifue hannem en glædelig opstandelse». Langs kanten leses: «Kom igjen min siæl til din roe thi Herren giør vel mod dig hand har frelst din siæl fra fordervelse nu skal du vandre for Herren i de levende lande. L. 220 cm, br. 160 cm.

Stenplate (Drammens Mus. nr. 3585). Gjellebekk-marmor. Blomstergruppe i hjørnene. To opphøyede innskriftfelter over a) Ingeborg Meyer f. 1738, d. 1773 «udi 34 aars l0 maaneder 20 dages alder og 9 aars 8 maaneders 7 dages Ægteskab uden Børn.» b) Kjøpmann Hans Jacob Priebst f. på Tangen 1731 d. på Strømsø 1774 «udi 42 aars 6 maaneders 20 dagers alder altsaa 8 maaneder 5 dage efter sin salige hustrue som enkemand». L. 186 cm, br. 128 cm.

Stenplate (Drammens Mus. nr. 3263). Gjellebekk-marmor. Riflet kantbånd med små rosetter i hjørnene. Dessuten englehoder i hjørnene. Svunget, svakt opphøyet innskriftfelt. Innskrift over res. kap. til Lier Truls Stranger f. 1741 d. 1807, gift med jomfrue Christine Winther. L. 153 cm,br. 80 cm.

Gravsten (Drammens Mus. nr. 3149). Gjellebekk-marmor. Profilert kant. Blomstergrupper i hjørnene. Øverst vinget timeglass, nederst kranium og korslagte knokler. Svunget, svakt opphøyet innskriftfelt. Innskrift over ektefolkene kjøbmand Christian Engel f. i Holsteen 1772 og Ingeborg Engel f. 1766, han død 1818, hun 1830. «ikkun 15 aar forundtes dem at leve i et kierligt ægteskab». L. 173 cm, br. 95 cm.

Jernplate (Drammen Mus. nr. 3054). Signert Hassel d Wærk (Ann 881). Smal randkant. Stor rokokkokartusj med innskrift: «Minde af den Wærdige og redelige Christian Bacher fød i Holmestran den 12 septbr. 1735. War Kiøbmand og Kierkens Wærge paa Bragnæs i 31 Aar. Døed den 4de Septbr. 1794. Gift den lte Septbr. 1763 med Marthe Melhuus Fød i Egersund den 2den febr. 1743. Død paa Bragnæs den 23de Marti 1795. En Søn Begræder Tabet af de ømmeste Forældre.» L. 170 cm, br. 84 cm.

Jernplate (Drammens Mus. Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 4. ANN 834). Plate formet som glatt draperi med tunget kant. Draperiformet ramme. Opprullet, skrå innskriftplate over Severine Alethe Bagge f. Ouren, f. 1807, d. 1842 og Thomas Hakon Bagge f. 1830, d. 1842.

Strømsø kirkegård

På Strømsø kirkegård er det bevart en rekke eldre gravmæler, spesielt av støpejern. Til Cappelen-Ottesens gravsted hører 5 jernplater, tidligere også en jernurne, samt gitter (Eidsfoss, kat. 1850).

a) Jernplate med smal randkant over «Hr. Christian Høy født paa Kongsberg d. l. August 1775.I Ægteskab med Anne Hesselberg blev han Fader til 2 Sønner og l Datter, hensoved i Herren paa sin 28. Fødselsdag den l August 1803 og hviiler her med sin førstefødte sønn Peder Nyborg Hesselberg der forud var død d 28 August 1802. Det himmelglædeligt Møde for troende Forældre og Børn naar de samles i Beskuelsens evige Rige. L. 164 cm, br. 93 cm.

b) Jernplate. Smal randkant. Sirlig innskrift: «Herunder hviler støvet af Anne Cathrine Ottesen fød von Cappelen. Hun kom til Verden d. 14 Dec 1785 indgik den 10. Dec. 1810 i Ægteskab med pastor Realf Ottesen i hvilket hun ble Moder til 3 Sønner og 2 Døttre hvoraf en Søn forud er indgangen i Evigheden. Hun døde paa sit Fødested Strømsø den 23 Jan 1818. Rom. 14 Cap. 8 V.» L. 165 cm, br. 95 cm. (En kopi av platen, tidligere på Austad gård, er nå på Drammens Mus.)

c) Jernplate over barnegrav. Smal randkant. Innskrift over «L.R.P. Ottesen fød den 12te død den 27de Octob. 1816. l Cor. 15.43». L. 55 cm, br. 30 cm.

d) Jernplate. Smal randkant. Sirlig innskrift: «Herunder hviler det Forkrænkelige af Margarita Magdelone Ottesen fød Torgersen. Hun kom til Verden d. 7. jan. 1794 indgik i Ægteskab d. 16. mai 1818 med adjungeret Byfoged i Drammen Didrik Ottesen ble Moder til 2 dødfødte Børn den 4 Apr. 1819, til en Søn der hviler her ved hendes Side, og, Dagen før sin Død, til en Datter som hviler herunder i Moderens Arme. Hun forlod Verden d. 20 jul 1820. Rom. 8.22.23.» L. 165 cm, br. 95 cm.

e) Jernplate. Signert Eidsfoss jernverk. Smal randkant. Innskrift med fraktur over «Peder v. Cappelen. Grosserer og Ridder av Vasaordenen fødtes i Skien den 24 Januar 1763 ægteviedes den 25 December 1784 med Jomfru Christine Marie Klein der med 4 Børnebørn sørge ved hans bortgang. To tvillingdøtre, de eneste Børn med hvilke hans lykkelige Ægtestand velsignedes modtage ham hisset. Tro i sin Gierning i sine Livsforhold, i sin Pagt vandrede han herneden til den 11 Marz 1837 da han kaldtes didhen hvor den troe Tjener finder Naade for sin Herres Ansigt. Kjerlighed og Taknemmelighed ville bevare hans Minde.» (Dessuten sitat fra Mat. 25.21.)

Jernplate. Smal randkant. Innskrift med sirlig fraktur over Diderikke Petronelle Christiane Arup f. v. Cappelen, f. i Skien 1794, d. 1833. «... Ægteviet. . . med Jens Lauritz Arup da residerende Capellan til Ullensagers Menighed. Hun blev Moder til 9 børn: fem av disse ere forudgangne og trende hvile her ved hendes Side. Elsket og savnet af Venner, Børn og Ægtefelle kaldtes hun til en bedre Verden den 24 Januar 1833 . ..». L. 181 cm, br. 109 cm. Platen har tidligere ligget på jernramme.

Jernplate, ant. støpt på Eidsfoss. Enkel ramme om innskriftfeltet med hjørneornamenter i rokokko samt ornament midt på hver av langsidene. Innskrift over Louise Jacobine Juliane Arup f. Cappelen, gift med sogneprest Jens Laurits Arup 1834, d. 1842 «dypt savnet af Ægtefelle og 8 børn af hvilke de 4 havde hvilet under hendes hjerte men alle fant de hos hende lige moderkierlighed og moderomhu .. .». L. 142 cm, br. 76 cm.

Jernplate på Kiærs familiegravsted (se nedenfor). Støpt på Eidsfoss jernverk. Øverst Victoria, nederst korslagte fakler. Smal kant rundt innskriftfeltet. Hjørnepalmetter. Innskrift over Sven Gundersen Solberg f. 1770, d. 1818, hustru Karen Margrethe Solberg, f. 1770, d. 1811. L. 142 cm, br. 75 cm.

På Kiærs familiegravsted ligger også en jernplate med smal, opphøyet rand langs kanten. Sirlig innskrift over «Hans Nielsen Kiær 86 Aar gammel og Ingeborg Hansdatter 74 Aar gammel, nedlagdes i denne grav efter 52 Aars Ægteskab sine jordiske Levninger, Han udi 1817, Hun udi 1810. Hædrende deres Minde lagde Agtelse og Taknemlighed denne Plade paa Graven». L. 164 cm, br. 95 cm.

Jernplate (sml. Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 2-3), innskrift i ramme med pseudorokokko ornamenter i hjørnene. Øverst sommerfugl fra vase. Hviler på teglstensimiterende ramme. Innskrift over Mathilde Blom f. Bohse, f. 1793 d. 1861. L. 158 cm, br. 80 cm.

4 jernplater (Eidsfoss og Kongsberg kat 1850 nr. 4 ANN 834). Opprullet, skrått liggende innskriftplate på større plate, formet som glatt draperi med fliket kant. Den bærende ramme formet som draperi. Innskrift a) overJensenia Laurentse Flor, f. Blom, f. 1792 d. 1869. L. 140 cm, br. 76 cm. b) over Caroline Johanne Weberg f. 1806, d. 1862. c) over Andrine Nicoline Weberg, f. 1802, d. 1873. d) over toldbetjent Schytt, f. 1802, d. 1859 og hustru f. Darjes, f. 1805, d. 1879. l. 145 cm, br. 75,5 cm.

Tidligere har det også vært en plate av samme type over kjøbmand Halvor Weberg f. 1768 d. 1846 og hustru Johanne Severine Weberg f. 1766, d. 1849. (Registrert 1945).

Jernplate med profilert kant over Vilhelm Ernst Veberg, f. 1801, d. 1832 og søsteren Magdalena Veberg, f. 1798, d. 1830. L. 164 cm, br. 93 cm.

Jernplate. Signert Eidsfoss jernverk. (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850, nr. 6). Innskrift innrammet av smal rand. Utenfor rammen klassisistisk rankemotiv på hver av de 4 sider. Innskrift over lodsoldermand Ulrich Frederik Elder Neumann, f. 1765, d. 1834. Platen lå tidligere på teglstensimiterende jernramme. Lignende jernplate over Anne Catharine Neuman (!) f. Fresenberg, f. 1770, d. 1849.L. 143 cm, br. 75 cm.

Jernplate, støpt på Bærums verk (lito nr. 8 ANN 797). Øverst korslagte fakler, nederst tårekrukker. Oval innskriftsplate med ekekrans. Innskrift over Mathias Hansen f. i Slagen 1790, d. i Drammen 1854. L. 187 cm, br. 100 cm.

Jernplate, ekebladsbord og hjørneornamenter, tunget kant langs sidene. Innskrift over Regimentskirurg Samuel Ferdinand Hanstein, f. 1785 i Kottbus Tyskland, d. 1832 og hustru Johanne Sophie Augusta Wisskott, f 1794, d. 1878.

Jernplate † med smal, opphøyet, profilert kant over. Innskrift med fraktur over «... Peder Søberg, Borger og Handelsmand paa Strømsø, fød den 22 Juli 1751, indgik ægteskabelig Forbindelse i Aaret 1804 med sin nu etterlevende Hustru Maren Sophie Søberg, fød Hanum med hvem han 18 Aar levede fornøiet og lykkelig til 21 Mai 1822, da han ved en rolig og stille Død endte sine Dage, efter nogle Aars foregaaende Svækkelse i sit 71 Aar begrædt af sin Kone og savnet af Mange . . .». L. 165 cm, br. 93 cm (registrert 1945).

Gravplate†, ukjent materiale, over Helene Margrethe Holst født Gynther. «Hendes Bane begyndte 1732 blidelig den endtes 1808»... (Omtalt 1871. Kfr. Dansk Personalhist. Tidsskr. R4bdVI,s.33.)

Jernkors, støpt. Ant. Eidsfoss og Kongsberg. Trepassformede armender, smal randkant, sommerfugl i krysset. Parallellogramformet innskriftplate, innskrift med fraktur: «Her jordedes Petronelle Hendrikke Lærum født Unger 18 November 1800. Den 7 October 1823 indgik hun i Ægteskab med Kjøbmand John Lærum hvem hun skjænkede 7 Børn. Den 4 Januar 1835 segnede hun i Dødens Favn efterladende 5 Børn. Fred med Dit Støv!» H. 150 cm, br. 91 cm. Foran korset to liggende stenplater med innfelt marmorkors og plate over Karl Lauritz Lærum, f. 1830, d. 1860, skipskaptein Daniel Hærem, f. 1826, d. 1870 og Henriette Hærem, f. Lærum, f. 1832, d. 1907. Gravstedet var tidligere omgitt av gitter (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 16) med spydformede, tettstilte spiler og mellom disse lave kors.

Stenstøtte, sandsten. Formet som stående helle. Svunget oventil. På forsiden hugget tau og medaljong med anker. Innskrift over skipsfører Jens Nickelsen, f. på øen Føhr 1756, d. i Drammen 1823. H. 119 cm, br. 7 7,5 cm.

På familien Kiærs gravsted står bl.a. 4 gamle stenstøtter: a) hvit marmorsøyle med vase på toppen, 4-kantet postament, granittsokkel. Sortmalt innskrift over kjøbmand Gunerus Kiær, f. i Drammen 1807, gift 1836 med jomfru Inger Christine Lorentzen, d. 1842. H. over sokkel ca. 155 cm. Søyle diam. ca. 25 cm. — b) Støtte med sandstenspostament med huggen eføy, hvitt marmorkors og innfelt marmorplate over jomfru Gunhild Andrine Kiær f. 1797, d. 1850. — c) En lignende støtte, men med ekeløv, over madame Oline sal. Kiær f. 1767, d. 1848. — d) Grå granittstøtte, gotiserende, med kors på høyt postament. Innskrift over kjøbmand Hans Kiær f. 1795, d. 1867, og Else Kiær f. 1802, d. 1860. Total h. ca. 264 cm. Postament br. 55 cm.

Stenstøtte, sandsten. Formet som klippe smykket med bladgrener, bl.a. ekeløv. På forsiden jernkorset fra 1870. På toppen latinsk kors, dannet av imitert trevirke. Innskrift på tysk over reserveløytnant i Brandenburger Ulanen regimentet Leo Arnemann, f. i Altona 1846, død på Hoen (i Eiker) på Sedan-dagen (l. sept) 1874. Han var ridder av Jernkorset og hadde kjempet for fedrelandets enhet 1870 og 1871. H. 182 cm, br. 117 cm.

Jernstøtte på granittsokkel (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 5. Sml. ANN 839). Søyleformet på rektangulært postament. Urne på toppen. Innskrift over overrettsprocurator David Sommerfeldt Weidemann, f. 1777, d. 1847. H. ca. 133 cm. Gravstedet omgitt av støpejernsgitter (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. l). Inndelt i kvadratiske felter med bladmotiver: korsblomst i sirkel,, diagonaltstilte bladkalker og korsstilte bladformer, alt omgitt av bladborder. H. 100 cm.

Jernstøtte (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 3. ANN 845). Innskrift over residerende kapellan til Bragernes og Strømsø Hans Jespersen, f. 1808 d. 1840. «Med urokkelig Tillid, med kraftig Villie giorde han sin Herres Gierning. Venskab og Høiagtelse satte ham dette Minde.» H. ca. 177 cm, br. 81 cm.

Jernstøtte † av samme type var reist over Jens Arbo Wærner, f. 1797, d. 1851. Registrert 1945. (Fotografi i Det antikvariske arkiv.)

Jernstøtte, ant. Eidsfoss og Kongsberg (sml. kat. 1850, nr. l og 2). Høy, avsmalnende, med profilert gesims og urne på toppen. Kvadratisk postament med profilert fot- og topplist. På postamentets sider sommerfugl og korslagte fakler. Innskrift av Susanna Catharina Blom, f. l 788, d. 1854. «Erkiendtlig Kiærlighed Dig reiste dette Minde. Hvad du os stedse var Vi glemme ingensinde.» H. 205 cm, br. 42 cm. På gravstedet står også et granittmonument over komponisten Christian Blom d. 1861. Gravstedet er omgitt av gitter (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 10, men anbrakt opp-ned).

Jernstøtte, Schinkels type, på granittpostarnent. Kraftig, kvadratisk form med akroterier på hjørnene oventil. Avtrappet topp med kors på kjegleformet fot. Korset har krans om krysset og kjeglen er omgitt av blader. På støttens sider rektangulære felter hvori innskrifter og ornamentalt utstyr: hjørnerosetter, korslagte fakler, gresk gravvase samt figur i medaljong. Innskrift over trelasthandler Hans Malling, f. 1748, d. 1816 og hustru Elisabeth Marie Tidemand, f. 1751, d. 1820. «Disse Hæders Folk vare udi 42 Aar forenede i trofast og kierligt Ægteskab og bleve Forældre til 6 Børn». H. 190 cm, br. nederst 52 cm.

Jernstøtte, høy, firkantet, i to avd. med høy akroteriebekroning. Reist over kjøpmann Anders Hansen Kiær, f. 1769, gift 1793 med Oline f. Solberg, d. 1838. «Livet gav ham meget Døden Mere Joh. 17.24. Blidhed var hans Prydelse. Gudsfrygt Hans Styrke. Gavnelyst Hans Hæder.» H. ca. 228 cm, br. nederst 65,2 cm. Støtten er pusset opp og flyttet. Den inneholder en beholder med opptegnelser om begravelsene på familiegravstedet. Støpejernsgitter (Eidsfoss og Kongsberg jernverk kat. 1850, nr. 10) men anbrakt opp-ned, omgir gravstedet.

Støpejernsgitter (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850, nr. 4). Inndelt i felter. Klassisistisk med palmett og opprullede stengler i symmetrisk komposisjon. Anvendt rundt flere gravsteder, bl. a. familien Bangs store gravsted på sydsiden av kirken. H. 88,5 cm, br. på ett felt 61 cm.

Støpejernsgitter † Ant fra Nes jernverk. Dannet av sammenkoblede spiss-ovaler og øverst et smalt belte med ringer i rektangulære felter. Hadde ant. tilhørt kirkegården, men ble senere fjernet.

Minnesmerke over falne i krigen 1940—45, granitt, utført av tegnelærer Alf Nor Knudsen.

Likbåre† bekostet 1665.

Likbåre† utført av Lauritz bilthugger 1699. Ant. har den vært av lignende type som den bevarte likbåre fra Strømsø likbærerlaug, ant. skåret av Torsten Hoff 1727 (Hauglid II, s. 108—110. Drammens Mus.): 4 ben, utskåret med englehode og bladverk øverst og løvepote med kule nederst. Mellom forbenene oval innskriftplate omgitt av akantusbladverk. Bærestengene ender i utskåret maske foran. Farver: Sort med stafferinger. Malt på innskriftplaten: «Det Priviligerede Liig Cocieteet Tilhørende». L. 534 cm, h. 73 cm.

Bygninger knyttet til kirkegården

Bårehus† oppført 1748. Huset ble tatt ned og oppført på ny 1778.

Klokkehus† av bindingsverk ble oppført på kirkegården 1665, men ble revet 1692. De to minste klokkene hang i klokkehuset.

Gravkapell på kirkegårdens sydøstre side. Ombygget etter forslag av Asmund Gulden. Teglmurt, pusset, med saltak, tekket med skifer.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol III (1664—68, 1739—53). Oslo stiftsdir. Vedlikehold, pk. II (l 781,1786).
  2. B. Svendsens ms.
  3. Riksarkivet. Norske Aaben Brev 31. des. 1664.
  4. Norske Innlegg 5.4.1673, 22.7.1778.
  5. Opplysninger om norske kirker og kapeller 1819/20.
  6. Visitasberetninger 1821, 1827.
  7. Riksantikvaren. Arkivalia 1787, notert Av Arno Berg.
  8. Betenkning fra Domenico Erdmann 1925.
  9. Rapport ved Finn Krafft 1954.
  10. Innberetninger vedrørende gravkjelleren ved Bernt C. Lange 3.9.81,4.9.81.

Trykte kilder

  1. P.N. Hesselberg, Efterretninger angaaende Strømsøe Bye,Jurisdiction. Kirke tilligemed Kirke — Fundatz og Præster, Chra 1780.
  2. Lars Hess Bing, Beskrivelse over Kongeriget Norge, Kbh. 1796.
  3. Fr. A. Wessel-Berg, Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve fra Norge i Tidsrummet 1660—1813, Chra. 1840—45, I, s. 35.
  4. Norske Stiftelser l, Chra. 1858, s. 684.
  5. Johan Vibe, Buskeruds Amt, Kra. 1895, s. 320.
  6. Kat. over den kulturhist. Udst. 1901, Kirkeafd. nr. 366—384. Tord Pedersen, Drammen 1811—1911, Drammen 1911.
  7. Norsk Folkemuseum. Særudstilling X. Paramenter. Kra. 1919.
  8. Anders Bugge, Arkitekten Stadskonduktør Chr. H. Grosch, Oslo 1928, s. 128—29.
  9. Henning Alsvik, Strømsø kirke i 275 år, Drammen 1942.
  10. Roar Hauglid, Akantus I—III, Oslo 1950.
  11. Tord Pedersen og Odd W. Thorson, Drammen I—III, Drammen 1961—1972.
  12. Norske Kongebrev, utg. av Norsk Lokalhistorisk inst. Oslo 1962.
  13. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900, kat. 1972, samt Gullsmedkunsten i Drammen 1660— 1820, Drammen 1974.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Maleri på tromme for Strømsø Borgergarde, 1700-årenE.
  2. I. Haas, litografi etter C.A. Lorentsen.
  3. Kart over kirke og kirkegård 1807.
  4. Chr. H. Grosch 1839—43, ombyggingstegninger.
  5. C.F. Arbo 1941, oppmåling, 6 blad.
  6. H. Alsvik 1941—48, oppmåling, 4 blad.
  7. O. Holtan 1964, oppmåling. 7 blad.
  8. O. Storsletten 1982, oppmåling, 2 blad.

Bilder