Skoger kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Skoger kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneDrammen kommune
ProstiDrammen
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.687177,10.222225
FellesrådDrammen kirkelige fellesråd
Kirke-id060200701
Soknekatalognr09080102
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Planer om radikal utvidelse av middelalderkirken var blitt utredet, men man besluttet i stedet å reise ny kirke noe lenger nord i bygden. Arkitekt H. Thrap-Meyer utarbeidet planer til en teglstenskirke som oppnådde kongelig approbasjon 17. nov. 1883. Kirken ble innviet 9. des. 1885.

Den nye kirken ble reist ca. 1,5 km nordøst for den gamle på gården Ingulsåsens grunn. Det nye kirkestedet ligger mer sentralt i bygden, hvor flere veier møtes. Kirken ligger i en sydvendt helling med kupert skogvokset terreng mot vest. Mot syd og øst åpner landskapet seg med gårdsbruk i slak kupering mot slettelandet i Sande. Kirkegården er delvis omgitt av granittmur som følger veien syd og øst for kirken. På den vestre lavereliggende del av kirkegården ligger et gravkapell fra 1927.

Innhold

Bygningen

Koret har rektangulært skip, smalere kor mot vest og tårn i øst. Hovedinngangen i tårnets østmur vender ut mot veiskillet øst for kirken. Koret som har tresidet avslutning mot vest, har dør til sakristi i syd og rom for dåpsbarn i nord.

Murene er oppført av rød tegl som står fuget utvendig, men er pusset innvendig. Teglmurene hviler på grunnmur av fuget rød granitt. Skipets gavlmurer er litt høyere enn taket og avsluttes med sinktekkede fordakninger som krager ut over murene med avtrappende teglskift. Langmurene har gesims med kraftig hulkil trukket i puss. Skipets langmurer har hjørnepilarer og dessuten to mellompilarer som deler murene i 3 like store felter. Hvert felt har ett stort spissbuet vindu. Pilarene avsluttes i nivå med buetoppene og har en avtrapning i høyde med vindussålbenkene. Vinduenes sider og bue har resess utvendig og er murt av faset formtegl som bryter resessenes fremspringende hjørner. Vinduene har trerammer og deles i 3 x 3 grinder av profilerte treposter. De øverste 3 grinder avsluttes med spissbue oventil. Rammer og poster er rødmalt utvendig. De 4 vestvendte hjørner i koret har hjørnepilarer av samme type som skipets, og kormurene har samme slags gesims som skipets langmurer. Koret belyses av 3 tettstillede vinduer i hver av langmurene over sakristitakene. Korgulvet er hevet ett trinn over skipets gulv og koret åpner seg mot skipet i full bredde med en spissbuet koråpning som har 3 resesser mot skipet. Takstolen består av sperrer og saksesperrer som avstives av hanebjelke og vertikalstøtte fra mønet. Sperrene støttes dessuten av skråstrevere som hviler på konsoll ca. l m under raften. Himling av staffpanel ligger på åser på saksesperrene. Takene er tekket med skifer.

Tårnets to østvendte hjørner har diagonalstillede hjørnepilarer. Den brede portal i tårnportens østmur har spissbuet overdekning og 4 resesser utvendig. I 1950-årene ble den eldre fyllingsdør erstattet med den nåværende rektangulære tofløyede plankedør av lakkert hårdtre. Spissbuefeltet over døren har overlys. I høyde med tårnets første bjelkelag er tårnmuren trukket inn ca. l sten, og der tårnet skjærer seg fri av skipets østgavl har muren nok en inntrekning. Tårnets øvre del, klokkestuen, har brutte hjørner og to spissbuede lydglugger i hver av de 4 murene. Tårnmurene avsluttes med et trukket gesimsprofil under den 8-kantede, skifertekkede hjelmen som bærer spir med kule og fløy med årstallet 1885.

Bronserelieffer, festet på utsiden av hoveddøren, helt like, forestiller Maria med barnet. Innkjøpt i utlandet, forært av frøken Ingeborg Kiær i 1950-årene.

Interiør

Kirken er orientert med koret i nordvest. Prekestol på sydsiden ved korbuen. Døpefont på motstående side. Innenfor døpefonten en liten klokkerbenk. Galleri over inngangen i øst. Orgel på galleriet.

Farver

Farver etter forslag av Finn Krafft. Gulhvite murer. Himling med rødbrune sperrer, gråblå himlingsbord, grønne vindussprosser og kulørt Goethe-glass i blyinnfatning. Gråmalt gulv.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Tidligere ovnsfyring. To store koksovner gjenstår i skipets vestre del.

Inventar

Alter

Alter, kasseformet, av liggende bord, sammenbygget med altertavlen som danner bakvegg for det. H. 99 cm, l. 204 cm, dybde 94,5 cm.

Altertavle

Altertavle, nygotikk. Oljemaleri på lerret av Jesu dåp, sign. C. Brun efter A. Tidemand. Spissbuet ramme, fremspringende pilaster på hver side, sveifet kors på gavltoppen og over pilastrene. Nederst på rammen er innsatt en glassplate med innskrift (fraktur) i gull på sort bunn: «Hvo som har Sønnen har livet. I.Joh. 5,12». Farve: grønt med staffering i gull.

Alterring

Alterring, 5-sidet, sammensatt av bord med utsveifede spissbueåpninger. Bred håndlist. Farve: grønt med gullstaffering. Grå håndlist med rød ådring. Kalkhylle, gråsort med gråhvit ådring. Knefall trukket med rød plysj.

Døpefont

Døpefont, gotiserende med lav firkantet kum som skråner mot skaftet. Bred karm, stoppet og trukket med rød plysj på oversiden. Plysjen er ført ned i kummen. Kummen bæres av 4 slanke søyler med 8-kantet skaft og kapiteler med utskåret motiv på 4 sider. Rikt profilert base, firkantet fotstykke med 8 knekter. Farve: dypgrønt med gullstaffering. H. 86 cm, kum 59,2 x 59,2 cm.

Prekestol

Prekestol, 6 fag med spissbuet fylling i hvert fag. Fremspringende hjørnepilarer. Profilert, forkrøppet kronlist. Bred, 8-kantet fot med fyllinger i alle sider. Fyllingene er overskåret av lister som danner korsform. Kraftig profilert utladning over kasseformet sokkel. Oppgang med to vanger med spissbuede fyllinger. Megler med kløverbladformet topp. Farver: dypgrønt, gråhvite fyllinger med marmorering i rødt. Gullstaffering. Karmen trukket med rød plysj. Lesepulten trukket med rød plysj på undersiden. H. innvendig 106 cm.

Lesepult, omgjort av notestativ. Brettet har fått en ekstra, filttrukket plate. Bæresøyle med 3 svungne ben. Pultklede.

Benker

Benker, vanger som følger ryggbrettet og har kløverbladformet topp. Utladning ved setet. Under setet fylling i profilert ramme. Rygg av stående bord. Farve: gråblått med grå ryggbord og gråhvit fylling med rødbrun ådring. 50 benkeputer ble gitt av Ingeborg Kiær og Mona Tanberg l975.

Klokkerbenk, pultformet. Rygg med 3 flatbuede fyllinger. Setet båret av vanger med sveifet fremside og gjennombrutt av firpass. Brystning med flatbuet fylling. Flatt, smalt brett med knekter på fremsiden. Farver: mørkegrønt med grå fyllinger med rødbrun ådring. H. rygg 89 cm. H. brystning 87 cm. Fotstykket 78,5 cm x 62 cm.

Galleri

Galleri med bjelker lagt opp i muren og på drager over søyler med rikt gotiserende skaft og utskårne skråstivere. Brystning med smale, flatbuede fyllinger, samlet 3 og 3. Midtpartiet foran orgelet er trukket noe frem og ligger en bjelkehøyde høyere enn brystningen for øvrig. Farver: rødbrunt med grå, ådrete fyllinger.

Orgel

Orgel bygget av Aug. Nilsen 1885, 7 stemmer, l manual og pedal («kegleladeorgel»). Disposisjon: «Principal 8, Gedacht 8, Salicional 8, Octav 4, Fløite 4, Pedal subbas 16, Octav 8. Fasaden gotiserende, inndelt i 3 spissbuefelter med vimperger, krabber og fialer. Farve: rødbrunt med staffering i gull.

I 1960 ble orgelet restaurert og utvidet med 6-stemmers ryggpositiv, bygget av Conrad Christiansen, København. 6 stemmer i ryggpositivet; spissgamba 8, rørfløyte 4, principal 2, nazat 1 1/3, scharff 2 kor, krumhorn 8'.

Skulptur og maleri

Krusifiks, utskåret, relativt nytt, trolig tysk. På lendekledet innskåret: L. HEINEMANN. Korset med sokkel h. 88 cm, Kristus h. 40 cm.

Presteportretter, 3 stykker, alle signert O. Grüner-Hegge a) Lorentz Holtermann f. 1838, d. 1903. Malt etter foto. b) Peder Olsen Megrund f. 1840, d. 1929. Malt etter foto. c) Martin Fredrik Thomter f. 1866, sogneprest i Skoger 1919. Malt 1941. Lysmål: 63,5 x 52,5 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterklede, rødt med gullsnorer og broderi i grått og sort. På midten kors med stråler, på hver side treenighetstegn.

Alterduk, hvit lin med 30 cm bred filert bord, motiver: kors og due over kalk.

Messehagel (defekt), sort bomullsnøyel, sølvbånd med vinrankemønster. Rygg h. 105 cm, br. 74 cm. Forstykke h. 91,5 cm, br. nederst 66 cm. — Messehagel, rød fløyel, svakt svunget form, gullbånd langs kanten og i kors på ryggen. — To messehagler a) rød brokade med mønster og kors av gullbånd. Utført av Elna Arbo Winfeld. Forært av Johannes Kiær og frue 1946. b) hvit casula, damaskvevet med gaffelkors av vevede bånd. Forært av Gudrun Kiær m. fam. 1968. — Døpefontklede, hvit dreil med maskinkniplet blonde. Pultklede, grønn plysj med kristogram av gulltråder, utført av Guri Larsen og Torill Lippert.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To stykker a) «Gegossen von C. Albert Bierling in Dresden 1885». (romertall.) Innskrift «Kommer! thi alle ting er beredte. Luk. 14.17». Diam. 84 cm. b) Samme støperinnskrift som a). Dessuten: «Salige er de døde, som dø i Herren. Aab. 14.13». Diam. 67 cm.

Bøker

Alterbibel, Chra. 1882, med gullsnitt, skinnbind og messingbeslag. På baksiden: «9 December 1885».

Nummertavler

To stykker, svunget og knekket topp, smale lister. Hvitmalt med sort innskrift, malt med fraktur.

Møbler

To stoler med utskåret, gjennombrutt vinbladmønster på ryggbrettet. (Den ene er utlånt til Skoger gamle kirke.)

6 høyrvggede stoler, barokktype. På undersiden av setet stemplet «Aug. Kleven Snedkermester Drammen». Dessuten tilføyd med penn: 1943. Rødt, mønstret plysjtrekk.

Blomstervaser

Blomstervaser, 3 stykker, alle i sølv. a) Gitt 17.9.1939. H. 26,2 cm, b-c) Gitt av Skoger sanitetsforening til 75-års-jubileet 1960. H. 23,5 cm.

Diverse

Tekstiler. Teppe i alterringen, grått, vevet i flossteknikk med kors og kristogrammer i grønt og gult. Grått stjernemønstret teppe på korets gulv og i midtgangen. For øvrig grått, heldekkende teppe.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården ble utvidet mot nord og vest 1912, mot nordvest i 1926 i forbindelse med bygging av gravkapell. Ny utvidelse mot vest 1960, mot syd 1978.

Kirkegården har mur mot kirkebakken i øst og langs noe av sydsiden. En del av sydsiden, mellom to inngangsporter, har hegn av liggende bord. Vestre del av kirkegården er delvis innhegnet av granhekk. Noe av kirkegården har sprossegjerde, og noe av den mangler hegn.

Porten mot øst er av støpejern med store rosetter og firpassborder. To inngangsporter på sydsiden har granittstolper og smidde jernporter.

På kirkegården er reist 3 bautaer, over brødrene Rolf Johansen f. 1921 og Reidar Johansen f. 1923, som begge døde på Akershus 10. februar 1945, Julius Svarterud som falt 21. april 1940 og Knut Borenfeldt Aubert som falt 26. april 1945.

Gravkapell oppført av tegl 1927 etter tegning av arkitekt Walstad, Drammen.

Diverse

Jordpåkastelses-sett (fat og spade) i kobber forært av Skoger kirkeforening 1972.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 6.9.1673, 1731,1736.
  2. Riksarkivet. Rentekammeret kirkeregnsk. 1620—24, 1626—27, 1629—31, 1633—35, 1637, 1639, 1651—54, 1656. Besikt. 11.jan. 1665. Utrykt diplom 9. mai 1693. Danske kanselli. Åpne brev, 25. okt. 1748.
  3. Riksantikvaren. Rapporter ved Domenico Erdmann 1926, Martin Blindheim 2. juni 1947, Bjørn Dammann l. juni 1965, Roar Hauglid 4. sept. 1965, Terje Norsted 1972, Arne Madsen 1978, Odd Helland 1982.
  4. «Middelalderkrusifiks fra Skoger gamle kirke», restaureringsrapport (eksamensarbeid) ved Jon Brænne 1974.
  5. Diverse. Husholdningsbok J. 1827—37. Kirker J. 1820—30-årene. (Jarlsberg grevskabs arkiv. Meddelt av Carsten Hopstock).
  6. Regnskapsbok for Skoger kirke påbegynt 1828 av Bernt Bjørlow. Kallsbok for Skoger (Skoger sokneprestembede). Fremlagt ved visitas første gang 1851.
  7. Journal for Skouger sognepræstembede 1867—1877 (utdrag ved Henry Mathiesen).
  8. Arkivalia 1881, 1883, 1885 (Kirkedepartementet).
  9. H.M. Schirmers dagbok 6. juni 1910. MS.fol. 1879 h. (Universitetsbiblioteket, Oslo).
  10. Opplysninger om tinn, innsamlet av Harald II Hals.
  11. Opplysninger om Skoger kirkes gamle orgel ved Henry Mathiesen 1982.

Trykte kilder

  1. PNR s. 133 (1327—28) «Skoghækyrka».
  2. RB s. 102—03, 553 «Dedicacio in crastino sancti Olavi Sancti Olaui et in Crastino dedicacio (30. juli) «Skoga kirkia . . .». Her nevnes dessuten gaver til «Krossen», til «Mariaroden» og «Olafsroden».
  3. Jens Nilssöns visitatsbøger, s. 4, «Skouge kirche», anneks til Sande.
  4. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, s. 175.
  5. FNFB årsb. 1882 og 1909.
  6. Skogerboken, redigert av Anton B. Rustad, Drammen 1931.
  7. D. Erdmann, Norsk dekorativ maling, Oslo 1940, reg. s. 322.
  8. A. Andersson, English influence in norwegian and swedish figuresculpture in wood 1220—1270, Sth. 1949.
  9. M. Blindheim, Main trends of east norwegian wooden figure sculpture in the second half of the thirteenth century, Oslo 1952.
  10. Asbjørn Bakken: «Skoger gamle kirke», Drammens Tidende og Buskerud Blad 18/4-1955.
  11. Gullsmedkunst i Drammen 1660—1900. Kat. Drammen 1972.
  12. Henning Alsvik og Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660—1820, Drammen 1974.
  13. Henry Mathiesen, «150 år gammelt orgel i Skoger gamle kirke», Norsk kirkemusikk 6. juni 1974, s. 251—52, 7. sept. 1974, s. 312.
  14. Odd Helland, «Skoger gamle kirke», Vern og Virke 1976, s. 17—21.
Bygningstegninger og oppmålinger
  1. Den gamle kirke: C.A. Agtke 1872, oppbyggingstegninger, 3 blad.
  2. H. Thrap-Meyer 1874, oppmåling, l blad.
  3. H.M. Schirmers elever E. Arneberg, J.A. Christiansen, B. Hansen, Anette Schirmer, S. Larperet-Svendsen, Å. Urbye 1910, 15 blad.
  4. Den nye kirke: H. Thrap-Meyer 1881, bygningstegninger.

Bilder