Nore kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Nore kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneNore og Uvdal kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.169292,9.012320
FellesrådNore kirkelige fellesråd
Kirke-id063300401
Soknekatalognr06040103
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Der Norefjorden snevres inn til et trangt sund ligger Noregårdene på vestsiden av fjorden. Hovedveien gjennom dalen følger fjordens østside og ved Noresund var det fergested inntil broen ble bygget her 1930. Den søndre del av Noregårdene er prestegård, og stavkirken ligger inntil nordsiden av prestegårdens tun. Fra midten av 1800—årene ble det arbeidet for å få ny kirke i stedet for stavkirken. Etter en langvarig strid om hvor i sognet den nye kirken skulle ligge, ble det besluttet at det skulle bygges to nye kirker, en på Skjønne for nordre del av sognet og en på Sundflåten rett opp for fergestedet ca. 300 m nord for stavkirken. De to nye kirkene ble innviet 1880. Planen var å rive stavkirken, men ved professor Lorentz Dietrichsons mellomkomst ble det besluttet at den skulle bevares på stedet, og 1888 ble stavkirken overlatt til Foreningen til norske Fortidsminners Bevaring, som fremdeles eier den.

Ved en arkeologisk utgravning under Nore stavkirke 1968—69 ble det bl.a. påvist en rekke graver som er eldre enn stavkirken. De synes å tilhøre en kristen gravplass og kan tyde på at det har stått en eldre kirke her før den nå stående stavkirke ble reist. De eldre gravene er orientert med fotenden noe mer mot syd enn de som er anlagt i stavkirkens tid og kan tyde på at den ev. eldre kirke har hatt en litt annen orientering enn stavkirken.

Innhold

Kirken fra 1880

Stavkirken var så liten og så forfallen i 1800-årene at det var stor enighet om at det måtte bygges ny kirke. Arkitekt J. W. Nordan ble anmodet om å lage tegninger til en trekirke 1870. Da tegningene forelå på nyåret 1871, ba Kirkedepartementet arkitekten om å redusere kirkens høyde og lengde, hvilket han gjorde. I hans brev, som fulgte de nye tegninger, opplyser han at for å gi kirken det«... bestemte Antal siddende Pladse, er der anbragt Galleri paa den ene af Kirkens Langsider. Ved den foretagne Forandring er Skibet formindsket med 31/2 Alen i Længden og ll 3/4 Alen i Høiden, ligesom Taarnbygningen er bleven 6 Alen lavere end efter de første Tegninger». Etterat tegningene var approbert, oppsto det uenighet i bygden om hvor den nye kirken skulle ligge, enten i nærheten av den gamle eller lenger nord i bygden. I 1874 ble det fremmet forslag om å bygge to nye kirker, en for nordre og en for søndre del av bygden. Denne plan vant etterhvert tilslutning med den følge at «... Kirkens Skibsbredde og Længde indskrenkes henholdsvis 1 1/2 og 3 Alen, og at Sidegalleriene sløifes... ». Byggmester G. Johnsen fra Nes på Romerike foresto byggingen av kirken, som ble påbegynt våren 1879. Neste høst sto kirken ferdig; den ble innviet 5. okt. 1880.

Bygningen

Kirken har langt, rektangulært skip og smalere kort kor mot øst. Koret har tresidet østavslutning med valmtak, mens skipet har sadeltak. På hver side har koret dør til rom for prest og dåpsbarn. Disse utbygg stikker frem foran skipets langvegger og har valmtak. Inntil skipets vestgavl står et vesttårn med trappehus på hver side. Kirken står på grunnmur av upusset bruddsten og er laftet opp av tømmer, bortsett fra vesttårnet, som er oppført av bindingsverk. Kirkens vegger er både utvendig og innvendig kledd med stående staffpanel. I nivå med vinduenes sålbenk går en vannrett rikt profilert list rundt skipets og korets vegger både utvendig og innvendig. Utvendig løper en utskåret tungebord under profillisten, og panelet avsluttes mot et kraftig vannbord over grunnmurene. Tømmerveggene avstives med strekkfisk som deler skipets langvegger i 4 felter. I hvert felt sitter et stort vindu med trekantavdekning. Vinduene har midtpost og 2 X 6 ruter i hver grind; rutene i trekantfeltet er diagonalstillet.

Koret åpner seg i full bredde mot skipet. I flukt med korets sidevegger har skipet 4 par frittstående stolper som korresponderer med veggenes strekkfisker og deler skipet i ett midtskip og to sideskip. Hver av stolperadene bærer en langsgående drager som understøtter stikkbjelker fra raften. Stikkbjelkene krager ut over midtskipet. Fra stolpen til stikkbjelken og drageren går det 4 skråstøtter eller knekter, og en tilsvarende knekt går fra strekkfisk til stikkbjelke. I trekantfeltene over knektene er det gjennombrutte gotiserende trepassformer. På stikkbjelkene ligger en strekkbjelke som spenner tvers over midtskipet. Takstolen har sperrebind som korresponderer med langveggenes strekkfisk og består av sperrer, saksesperrer og ett sett hanebjelker. Over midtskipet bæres himlingen av åser som hviler på saksesperrene, mens sideskipenes himling ligger over de vannrette stikkbjelker. Himlingen består av staffpanel. Over den indre del av stikkbjelken, som krager frem over midtskipet, er det satt opp utsveifede spiler som går opp til saksesperren.

Vesttårnet er avdekket med to kryssende sadeltak som har spirstang over de 4 gavlers møne. Trappehusene på hver side av tårnet har pulttak ut fra tårnet. Hvert av trappehusene har trekantoverdekket vestportal med overlys og dør til tårnfoten. Trappene leder opp til tårnets annen etasje som har dør til galleriet. Tårnets vestportal har rektangulær tofløyet dør kledd med bord i fiskebensmønster på utsiden. Døren overdekkes av et sadeltak som støttes av skråstivere. Gavlen har gjennombrutte gotiserende trepass og bærer kors over mønet. Tårnet bærer en firkantet takrytter som er stillet diagonalt over tårnets kryssende sadeltak. Takrytteren hviler på et kraftig bjelkekryss i tårnets rafthøyde og har høy, platekledd hjelm. Den bærer spir med kule og fløy. Alle kirkens tak er tekket med skifer.

Interiør

Prekestol på nordsiden ved korbuen, med oppgang langs korets vegg. Klokkerbenk på sydsiden. Vestgalleri med orgel.

Farver

Farver fra 1950 etter forslag av Finn Krafft, malt av Tore Eggerud. Gule vegger, brune strekkfisker og brun himling, grønne vinduskarmer og grønn list langs veggene. Gråbrunt gulv. I vinduene katedralglass fra glassmester Finn Hansen, Oslo.

Lys og varme

Elektrisk lys. Elektrisk oppvarming fra 1957. En ovn gjenstår i skipets s. ø. hjørne.

Inventar

Alter

Alter med 4 fyllinger på forsiden, to fyllinger på baksiden. Farve: grågrønt.

Altertavle

Altertavle oppført i ett med alteret. Oljemaleri av kvinnene ved graven, kopi etter Axel Enders maleri i Molde kirke. Innskrift nederst til venstre: «Malet og foræret Nore kirke af distriktslæge Carl August Kjær». Til høyre: «Indviet 13de Mai 1894 af Sognepræst Andreas Svane Dick». Gotiserende ramme. På sidene søyle med spiralskjæring. Spiss gavl med korsblomstmotiv øverst og fiale på hver side. Farve: eketresmaling med staffering i gull.

Alterkrusifiks, kopi etter Riemenschneider, anskaffet 1955.

Alterring

Alterring, rund, med lukning ut mot nord- og sydveggen. Brystning av tettstilte bord, gjennombrutt av små, kvadratiske åpninger, diagonalt plassert. Bred håndlist. Farver: grågrønn brystning, brun håndlist. Lyst beige skinntrekk på knefallet.

Døpefont

Døpefont, 8-kantet, profilert. Lav skål med profilerte lister øverst og nederst. Bred dekkplate med hull for dåpsfat. Sveifede, hengende plater langs kanten. Skaft med profilerte lister og påsatt geometrisk motiv nederst. Fot med vulst og hulkil. Farve: gråhvit H. 78,5 cm. Diam. 54 cm.

Prekestol

Prekestol, 6-fag med fyllinger i profilert ramverk. Profilert karm og under denne diagonalrutet belistning. Hengende, sveifet buelist nederst.

Traktformet 8-kantet bunn med hjørnelister. Høy 8-sidet fot med hjørnelister. Oppgang med 3 fyllinger i ramverk. Profilert håndlist. Farver: gråblått med grårød staffering. I fyllingene malerier av Lars Solas 1957. Motiver: bebudelsen, kongens tilbedelse, Getsemane, korsfestelsen, oppstandelsen, himmelfarten. På oppgangen kors, kornaks, drueklaser.

Benker

Sveifede vanger, smale i øvre del med asymetrisk sveifet hode, utladning over setet og gjennombrutt nederst, over gulvet. Ryggen opprinnelig åpen, senere lukket med plater. Farve: grågrønt.

Galleri

Sammenbygget med søylene under himlingen, båret av dragere på søyler i fronten og langs vestveggen. Bjelkehodene som stikker frem over drageren, er profilert med hulkil og stor vulst. Brystning med tettstilte spiler mot lukket bakgrunn. Farver: grønne spiler og grønn list. Gul bakgrunn. Mørk brun håndlist.

Orgel

Harmonium, gitt av grosserer Nils Nilsen Kjøntvedt 1895. Erstattet av: Orgel, bygget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk A/S, Snertingdal 1961, (nr. 206). Stemmer: Subbas 16', Koralbass 4', Oktav 4', Rørfløyte 8', Swiegel 2', Mixtur 3 fag, Gedakt 8', Nachthorn 4', Principal 2', Siffløyte 1 1/3, Scharf 3 fag, Tremolo. Fasade med piper synlig i 3 felter, det midterste høyest.

Skulptur

Krusifiks, messing fra 1957, i sakristiet.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med kulørt søm. Korsmotiver og på midten Jesu monogram. Sydd av kvinner i bygden etter tegning fra DNH. Gitt av Nore husmorlag 1950.

Messehagel, fiolett fløyel. Svakt skrådd utover. Gullbånd langs kantene og på skuldrene. Kors av brede gullbånd på ryggen. Rygg h. 104 cm, br. 72 cm.

Messehagel, grønn lin med applikert, vevet kors på ryggen og tilsvarende stolpe på forsiden. Fra DNH 1950.

3 messehagler, hvit, fiolett og grønn, anskaffet fra Albert Buri, Würzburg 1978, brukes i alle kirkene i prestegjeldet.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker a) fra 1880. På kronen 4 støpte, skjeggete mannshoder. Øverst tannsnittmotiv, ranke og innskrift: «Äre väre Gud i det høieste», samt gotiserende bord. Nedenfor: «Nore hovedkirke opført 1880 af g. Johnsen fra Näs». Nederst: «Klokkestøberi af G. Grosse i Dresden No. 1021». På motsatt side: «Bygningskommission: P. Sønju, E. Rusland, G. Loftsgaarden, H. Vammen og H. Borge. C. Agthe, hovedagent for Norge, Christiania». Diam. 61,5 cm, h. 58 cm. b) Støpt av O. Olsen & Søn, Nauen, 1958. Diam. 73 cm, h. 70 cm.

Bøker

Bibel, Chra. 1879, forært Nore kirke til innvielsen 5. okt. 1880 av sogneprest Olaus Nilssen. Skinnbind med messingbeslag.

Nummertavler

Sveifet topp. Sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken Efter Prædiken».

Møbler

Kiste. Sammenholdt av jernbånd på hjørnene som har fas. Lokket svakt buet med skårne, profilerte sidestykker. Brede, profilerte jernbånd langs sidene og over midten, både på lokk og langside. Båndene har gjennombrutt årstall 1698. 3 utsmidde jernbånd på innsiden av lokket. Store jernhanker med 4-sidete festebeslag. Sortmalt utvendig. H. 61,5 cm, l. 119 cm, br. 48,5 cm. 4 brudestoler, barokktype med gyllenlærstrekk. Skåret av Bjotveit i Kinsarvik. Gyldenlæret utført av Anna Grøndahl. De to eldste stolene er fra 1972.

Diverse

Tekstiler. Gråmelert vegg-til-vegg-teppe i koret og som løper i midtgangen. I alterringen teppe vevet av Everise Kristine Nerigard 1952. Kristogram og korsmotiver. Farver: gråbeige, brunt, rust, blågrått og gult. Lignende teppe foran alterringen, samt i sakristiet. Det siste er uten kristogram. Gitt av fru Elisabeth Dahl og fru Grete Solbu.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården utvidet 1908 mot syd og 1930, planering foretatt 1952. Utvidelse mot syd 1980. Den omgis av stakitt og har overbygget port med sveifede avstivningsbord.

Gravkapell fra 1958 etter tegning av arkitekt Ørnulf Haug Ljøterud.

Gravmæler

Av eldre gravmæler finnes en rekke karakteristiske støpejernsgravmæler fra slutten av 1800-årene, jernkors med gjennombrutt flamboyantmotiv (Eidsfos og Kongsberg Kat. 1850 nr. 6) over Lars H. Evju f 1872 d. 1891. Mål ca. 120 X 84 cm og over Tostein Tollefsen Gravningsgaard f. 1873 d. 1896. —Jernkors, rette armender med innskrevet eselryggbue og bladmotiver (Eidsfos og Kongsberg Kat. 1850 nr. 7) over Lars O. Bergerud f. 1861 d. 1892. Mål 140 X 98 cm. —Jernkors med rokkoko-ornamenter over Tollef H. Wetterhus f. 1854 d. 1889. Mål ca. 136 x 82 cm. — Jernkors med flat hjerteformet avslutning på armene og liten vifte i krysset over Mari Kittilsdatter Kravik f. 1876 d. 1889. Mål 114 X 71 cm. Lignende kors over Kittil Kittilsen Kravik f. 1888 d. 1889. — Jernkors med trepassformede armender samt påsatt sommerfugl over puppe øverst, over Kittil Sebjørnsen Jeljorden f. 1835 d. 1896. Mål 120 X 79,5 cm. -Jernkors fra Drammens jernstøberi (DI No 6) med gjennombrutt firpass samt regence-inspirert ornamentikk i armendene over Ole Sevlid f. 1828 d. 1907. Har tidligere vært malt med sølv.

Videre er det en rekke stenstøtter med Thorvaldsens «Dagen» og med «Natten» samt granittstøtter med obelisk på firkantet sokkel.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, kirkestol nr. 84 (l 700— 1807).
  2. Embetsprot. nr. 35 (1732-1775).
  3. Kra Stiftsdir. pk. 25 (1736) pk. 27 (18011.
  4. Riksarkivet. Kirkeregnsk. 1620—27, 1633, 1635—36.
  5. Kirkedep. Arkivalia 1870-71, 1877 - 78, 1880, 1930.
  6. Diverse. Kallsbok 1887.
  7. Korrespondanse 1866, 1878, 1887, 1888, (Sogneprestens arkiv).
  8. 2. febr. 1962. - Innberetning ved H. M. Schirmer 1900 (UB. Oslo).
  9. Innberetning ved ark. Chr. Christie (Antikvarisk arkiv).
  10. Anders Bugge, Ms. om stavkirker (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN V. brev 435 (1404) «Nora sokn i Nommadall». Povel Huitfeldts Stiftsbok s. 234.
  2. JNV, s. 7, 362.
  3. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862—66, s. 173.
  4. Norske bygninger fra fortiden, anden række Kra. 1877, pl. I.
  5. Arsb. 1870, s. 140, 1889, s. 162.
  6. Lorentz Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892, s. 408—410.
  7. Aarsb. 1901, s. 110-114, 268—290.
  8. C. W. Schnitler, «Skulptur og malerkunst i 16. og 17 aarh.» Norsk Kunsthistorie I, Oslo 1925.
  9. Henrik Grevenor, Norsk Malerkunst under renessanse og barokk, Oslo 1927.
  10. Johan Meyer, Fortidskunst i Norges bygder, Numedal, Oslo 1930, s. 16.
  11. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
  12. Anders Bugge, «Et unicum av en stavkirke», Viking 1945.
  13. Anders Bugge, Norske stavkirker, Oslo 1953, s. 32-33, 39.
  14. Aksel Solbu. «Hvad Nore stavkirke kan fortelle», Arb.for Kongsberg prosti, Kongsberg 1951.
  15. NIYR 1951, s. 151-156.
  16. Håkon Christie, «Nore stavkirke», Årsb. 1969, s. 26—29.
  17. Universitetets Myntkabinetts tilvekst 1969, s. 249.
  18. Kolbjørn Skaare, «Norsk utmyntning på Håkon Håkonssøns tid», Nordisk Numismatisk årsskrift 1970.
  19. Menighetsblad for Numedal, nr. 2. febr. 1970.
  20. Sigrid Christie, «Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
  21. Roar Hauglid, «Norske stavkirker, år», red. Harald Lesteberg, 1980.
  22. Norges Kunsthistorie bd. l, Oslo 1981.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Kirken sett fra syd, farvelagt tegning 1857.
  2. Chr. Christie 1859. Oppmålingstegninger, 3 blad.
  3. Arkitektene Borgersen, Kløften, Schou og Tønnesen 1901. Oppmålingstegninger, 17 blad.
  4. Ole Øvergaard 1944—45. Oppmålingstegninger av veggplanker, grunnplaner som viser faser i kirkens bygningshistorie, 5 blad.
  5. Håkon Christie 1968. Oppmålingstegninger, detaljer 3 blad.

Bilder