Lyngdal kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Lyngdal kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneFlesberg kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.910671,9.528721
FellesrådFlesberg kirkelige fellesråd
Kirke-id063100201
Soknekatalognr04040602
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Flesberg. Bygden har antagelig hatt egen kirke i middelalderen, idet et øde kapell på Kampestad omtales 1595. Kampestad ligger like nordøst for den nåværende kirken, men hverken her eller på Kapellhaugen rett nordvest for kirken, på gården Lyngjordens grunn, er det påvist sikre spor etter kirke.

I 1690-årene ble en liten kirke på den nåværende kirkegård fullført Den ble utvidet til korskirke i 1730-årene. Det later til at prestene har ivret for byggearbeidene og at menigheten har bidratt med tømmer og arbeide. Kirken eiet ikke jordgods, men den mottok gaver og fikk offer St. Hans dag.

Kirken ligger i den sydvendte dalsiden på sydsiden av veien som tar østover fra bygdesenteret. Veien gikk tidligere opp den bratte bakken fra gården Berget og fulgte vest- og nordsiden av kirkegården. Om kirkegården skriver D. Erdmann i en innberetning 1926: «Før den nuværende kirke blev opført og indviet i 1701, var der ingen kirkegaard. Likene blev ført til Flesberg og begravet der. Kirken har for øvrig en besynderlig beliggenhed midt i et brat bakkeheld, hvor berget flere steder ligger bart, saa at der til stadighet maa kjøres jord paa kirkegaarden. Paa sydsiden av denne er der en høi brudstensmur, anlagt av presten Hints 1701. Det fremgaar av en inskription paa et dekorert bord i sakristi-taket: inden oc uden til at staffere saa ok en ny kirkeg[aard med d]ends giærde at lade paa Kirkens bekostning andlegge ... 19. Augustus anno 1701». Kirkegården har fremdeles høy forstøtningsmur på sydsiden og er omgitt av hvitmalt stakitt med overdekket port i vest. Bare østre del av kirkegården har stor nok gravdybde. Syd for kirkens sydvegg ligger berget i dagen, og her er bokstavene AN og et hjulkors hugget inn sammen med en del utydelige tegn.

Middelalderkirken

På sin visitasreise 1595 fra Sigdal til Flesberg noterte biskop Jens Nilssøn at det like nord for gården Berg «ligger et lidet tre kapell heder Kampestadt der udj giøris ingen tienniste». Det dreier seg åpenbart om en middelalderkirke som er kommet ut av bruk. Den var oppført av tre og har sannsynligvis vært en stavkirke. Den kjennes bare fra opplysningen fra 1595 og er vel gått til grunne i 1600-årene.

Kirken fra 1690-årene

De skriftlige opplysninger om kirken før den ble utvidet til korskirke er meget knappe. Det later imidlertid til at presten Claus Hints har vært den drivende kraft når det gjaldt å få kirken reist og at den er blitt ferdig i 1690-årene. På en veggstokk i skipets nordvegg er det skåret inn noen bokstaver og ANO 168, som kan tyde på at byggearbeidene er begynt i 1680-årene. Fløyen på vestgavlen har initialene HES og årstallet 1681, mens østgavlens fløy har årstallet 1699. Den nåværende takrytter har fløy med samme form og årstall som østgavlens samt initialene CH, som vel står for Claus Hints. Etter at kirken var reist, er den blitt dekorert innvendig, og det malte feltet over vestportalen har innskriften: «Gud alene være Ære ANNO 1697». I løpet av 1690-årene er kirken blitt fullført, og innskriften i sakristiet meddeler at kirkegården med sin forstøtningsmur er anlagt 1701.

Bygningen

Kirkens opprinnelige utseende. Kirkens opprinnelige utseende fremgår av kallsbokens beskrivelse: «Lyngdahls-Kirke er optymret med et lidet Sanghuus ved, opreist af dæler». Skipet har altså vært en tømmerbygning; det utgjør nå vestre arm i korskirken fra 1730-årene. Koret later derimot til å ha vært en stavbygning. Det er mulig at kirken har hatt en takrytter over skipets møne. Foran vestgavlen har kirken hatt et våpenhus av reisverk som har stått i forbindelse med en svalgang som har omgitt deler av kirken. Da kirken ble ombygget i 1730-årene ble koret og skipets østvegg revet. Våpenhuset og noe av svalgangen ble beholdt, men resten av svalen ble revet i 1860-årene. Av kirkens opprinnelige deler står skipets vegger og våpenhuset tilbake. Skipet har vært 6,10 m bredt og 7,20 m langt innvendig og ca. 3 m høyt fra gulv til loftsbjelkelaget Tømmerveggene har bevart opprinnelig dekor som viser at skipet har hatt en vestportal noe mindre enn den nåværende, mens sydveggen har hatt to mindre vinduer.

I sin første fase må kirken ha hatt et innvendig veggparti dekket av stående panel med malt dekor. En del dekorerte bord er nemlig brukt om igjen i himlingen i den nåværende kirkes nordre tverrarm, og dekoren viser at de opprinnelig har tjent som stående veggkledning. De har malt skyhimmel over et rankefelt og begrenses til hver side av en søyle som bærer en sittende engel. Bordene er kuttet og vegghøyden lar seg derfor ikke bestemme. Det eldste skips 3 bevarte vegger har lignende dekor malt direkte på tømmerveggene, og panelet kan ha hatt sin plass på skipets østvegg, hvor de malte søylene kan ha flankert korbuen. Det er også mulig at panelet har hørt hjemme i koret, som i så fall må ha adskilt seg fra skipet ved at veggene har vært panelt innvendig. En mulig årsak til denne avvikelse kan være at koret har hatt en annen veggkonstruksjon, nemlig stavverk. Man kan ikke se bort fra at det lille trekapell som sto på Kampestad, og som antagelig var en stavkirke, var blitt tatt i bruk som kor da det tømrede skipet ble oppført i 1690-årene.

Utvidelsen av kirken. Utvidelsen av kirken til korskirke fant sted i 1730-årene. Presten Johannes Berthelsen, som ble sogneprest i Flesberg 1725, fant at kirken var liten og trang og manglet sakristi, og det later til at det var han som drev ombyggingen gjennom. Han fikk beveget menigheten til å kjøre frem tømmer og sten 1731 (Flatin I, s. 46—47), men byggearbeidene er først kommet i gang noen år senere. I 1736 ble kirkens midler brukt til «den Nye Bygnings i standsættelse» (Flatin I, s. 77), og i løpet av 1730-årene må byggearbeidene være avsluttet, for i 1740 ble den ferdig ombyggede kirke malt innvendig.

Ved utvidelsen ble koret og østveggen i det gamle skip revet. Etter at taket og veggenes øverste omfar var tatt av, ble skipet innlemmet som vestre del av det nye korsanlegg. De tilføyde bygningsledd ble også oppført av tømmer, men de fikk noe større høyde enn det gamle skip, som ble forhøyet ca. 1,40 m. Alle korsarmene er 6—6,10 m brede. Østre korsarm, som i sin helhet er tatt i bruk som kor og adskilt fra resten av kirken med et korskille, er 6 m langt. De to tverrarmene er 5 m lange, mens vestre korsarm er blitt ca. 7,50 m lang; alle mål er innvendige. Vestre korsarm har vestportal og to sydvinduer, søndre tverrarm sydportal og ett vindu mot syd og øst. Nordre tverrarm har ett nordvindu, mens koret har sydportal, ett sydvindu og to østvinduer. Søndre tverrarms sydportal overdekkes utvendig av et sadeltak båret av 4 stolper fra den oppmurte trappen. Foran skipets vestportal, som står i akse med kirkegårdsporten og er kirkens hovedinngang, står kirkens gamle våpenhus av reisverk, som overlevet ombyggingen i 1730-årene. Svalgangen, som sto i forbindelse med våpenhuset, er imidlertid revet. Et sakristi ble bygget på korets nordside i korets fulle lengde samtidig med at kirken ble utvidet; sakristiet har dør til koret og vindu mot øst. Over korskirkens kryssende sadeltak sitter en 8-sidet takrytter med høy hjelm.

Vegger

Veggene i den eldste og den utvidede del av kirken er laftet opp av rundtømmer. De står på grunnmur av natursten som er pusset. Svillene i vestre og søndre korsarm ligger i samme nivå, men pga. terrengforholdene ligger nordre tverrarms underste stokk 1—2 stokkhøyder høyere; de er angivelig skråhugget på undersiden mot fjellet. Korets svill ligger ett omfar høyere enn skipets og sakristiets to omfar høyere enn korets.

Veggstokkene i den eldste og den nyere delen er tilhugget på samme måte og preges av den samme håndverkstradisjon. Dette gjelder også laftene, som både i den opprinnelige og den tilføyede del av kirken har laftehalsen i stokkens øvre halvdel og 6-kantede laftehoder som smalner av mot enden. Veggstokkenes innside er noe planøkset og står synlige med malte dekorasjoner. Ved utvidelsen av kirken i 1730-årene ble vestveggen i nordre og søndre tverrarm satt inn mot østhjørnene i det eldre skip. Det ble hugget en loddrett sliss i vestsiden av tilbyggets vegger som det gamle skips lafte-ender går inn i; gammelt og nytt ble bundet sammen med strekkfisk og skjøten dekket med profilerte og dekorerte bord. Veggene i det gamle skip ble forhøyet med 7 omfar som er laftet sammen med de tilstøtende tverrarmer på regulær måte. Over åpningen mellom krysset og koret og mellom krysset og vestre korsarm spenner firhugne bjelker som forbinder tverrarmenes langvegger oventil, langveggene i østre og vestre korsarm er forbundet med to tilsvarende bjelker som dessuten danner opplegg for loftsbjelkene over krysset. På disse 4 bjelker hviler de lafteveggene som går opp til mønet og skiller loftet over krysset fra tverrarmenes loft. Veggen mot vestre korsarms loft ligger en stokkbredde vestenfor bjelken. Alle de 4 korsarmenes gavlvegger er laftet opp til mønet.

Tømmerveggene har antagelig stått uten utvendig kledning den første tiden. Innskriften fra 1701 forteller at veggene var staffert utvendig også, og rankedekoren rundt vestportalens utside utgjør en del av denne stafferingen. Etter utvidelsen i 1730-årene later det også til at veggene ble stående ukledd en tid, men i regnskapene for 1768 heter det: «Det befandtes høyst fornøden at beklæde i Tide Kirken med Bord, thj blev Almuen, paa forestilling, ogsaa villig til, at forskaffe dertil de fornødne Bord ... Paa dette arbejde er i aar avanceret saavidt at 20 Tylter er paaslagne». «Den øvrige bordklædning blev inden St. Hans Dag ferdig» heter det 1770. To år etter meddeles det så: «Ennvidere faldt Almuen selv paa at ville faa Kirken Malet. Siden den nu var bordkled, paa det at De kunde undgaa den iidelige Tjærebrædning...».

På Prahms tegning fra 1855 er Kirken gjengitt med stående tømmermannskledning. I følge en tavle med malt innskrift som henger i sakristiet fikk kirken sin nåværende utvendige bordkledning 1862-64; den ble malt 1864 av I. O. Glittenberg, Gullik K. Bakke og G. P. Gjerde. Under gesimsen på sakristiets nordside er det spart ut et felt i veggens nåværende hvitmaling hvor det står et utydelig navn og årstallet 1864 malt med hvitt over den gulgrå veggmalingen.

Portaler

Før kirken ble utvidet til korskirke hadde det eldste skipet vestportal der hvor den nåværende vestportal er, men denne er noe større enn den opprinnelige. Den malte dekor, som vestportalen ble omgitt av både utvendig og innvendig sist i 1690-årene, er beskåret både på sidene og oventil og viser at den opprinnelige døråpning har vært minst 10 cm smalere enn den som ble laget i 1730-årene. Den eldste portalen har antagelig ikke hatt karm og gerikter. Veggstokken under den nåværende terskel er nedslitt i oversiden og har åpenbart dannet terskel i den opprinnelige portal.

Dørene som kirken ble utstyrt med da den ble utvidet til korskirke i 1730-årene er bevart. Det er énfyllingsdører med profilerte ramtrær som sitter i karmer med profilerte gerikter utvendig og innvendig. Bare søndre tverrarms sydportal mangler karm og gerikter og har en ren plankedør holdt sammen med innpløyede labanker. Døren er her hengslet til beitskien og slår an mot denne. De 3 portalene som vender ut til kirkegården, vestre korsarms vestportal og korets og søndre tverrarms sydportal har en gang fått døren snudd. Kirkeregnskapene for 1824 har en post som heter «Kirkedørenes Istandsettelse», og det er trolig at de 3 nevnte dørene ble laget utadslående ved denne anledning som følge av kgl. res. fra 1823, hvor det ble påbudt at kirkedører skulle være utadslående. De 3 dørene har nå stående plankekledning innvendig, men opprinnelig, da dørene slo ut, har plankekledningen dekket utsiden. Dørene er utstyrt med utsmidde gangjern, låser, nøkkelskilt og dørringer. Vestdøren har dørring av bronse med årstallet 1696 inngravert, hvilket tyder på at den er overført fra den eldre kirkedør.

Vinduer

Vinduene har opprinnelig vært mindre enn de nåværende. Vestre korsarm har antagelig vært belyst av to sydvinduer da den tjente som skip i kirkens første fase. I dekorasjonsskjemaet fra denne periode på sydveggens innside inngår to sortkonturerte rankekomposisjoner beslektet med dem som omgir vestportalen utvendig. Rankene er sterkt beskåret av de to nåværende sydvinduer, men kan ha rammet inn to opprinnelige vinduer, som i så fall har vært betydelig mindre. Ingen av de vinduer som ble satt inn da kirken ble utvidet til korskirke er bevart, og de nåværende vinduer beskjærer veggdekorasjonene fra denne periode på en måte som viser at de eldre vinduene må ha vært vesentlig lavere og noe smalere. Prahms tegning av kirken fra 1855 gjengir nordre tverrarms nordvindu med småruter. Ved reparasjonsarbeidene 1862—64, da veggene fikk ny bordkledning utvendig, ble det, ifølge innskrifttavlen i sakristiet, satt inn «7 fag Winduer med behør». Disse vinduer er bevart. De har midtpost og 3 ruter i hver grind. Utvendig er sprosser, midtpost og omramming brunmalt.

Sakristi

Sakristi manglet kirken opprinnelig, men da den ble utvidet til korskirke i 1730-årene, ble det nåværende sakristi bygget på korets nordside. Det er laftet opp av tømmer på samme måte som resten av kirken og har samme lengde som koret. Fjellet går så høyt opp her at svillen ligger to omfar høyere enn korets. Tømmerveggene er umalt innvendig; utvendig er de kledd og malt som kirken for øvrig. Døren til koret og vinduet i østveggen er av samme type som kirkens øvrige, men sakristivinduet har bare to ruter i høyden. Gulvet i sakristiet ligger 42 cm høyere enn i koret, og en trapp med to trinn leder opp til døren. Sakristiet har pulttak i forlengelse av korets nordre takflate. Himlingen av dekorerte bord, som opprinnelig har hørt hjemme i kirkens eldste del, ligger over de profilerte loftsbjelker.

Våpenhus

Våpenhuset foran vestgavlen er oppført av reisverk og overdekket med sadeltak. Det har to firhugne hjørnestolper i vest som er tappet ned i svillene og bærer stavlegjene. Østenden av nordre og søndre stavlegje er forankret i skipets vestre tømmervegg, mens vestenden går ut over den vestre hjørnestolpen og bærer vestgavlens sperrebind. Taket har mønsås som hviler på sperrebindene og en midtstolpe. Vestveggen har en plankedør som har fått liggende bordkledning utvendig. Døren slå nå inn mot vest, men innsiden er tjæret og værbitt, så døren må en gang være snudd. Veggene har fått samme utvendige kledning som kirken for øvrig ble utstyrt med 1862 — 64. Under denne kledningen har vestveggen bevart de opprinnelige utfyllende veggflater av stående, sagede planker, som dels går inn i not i reisverkets stolper, sviller og stavlegjer. Veggene deles av en horisontal brystningsbjelke som er tappet inn i hjørnestolpene 118 cm over svillen. Plankene i nedre veggfelt har utsveifede sider i øvre del, mens det øvre 59 cm høye feltet har tett plankevegg. Hjørnestolpene har spor som viser at nord- og sydveggen har vært utformet på samme måte. Svillene viser imidlertid at østre del av de to veggene har hatt en 94 cm bred åpning, som nå dekkes av bordkledningen fra 1862—64, men som tidligere har satt våpenhuset i forbindelse med svalgangen. Våpenhuset har horisontal himling av profilerte og dekorerte bord. Stolper og stavlegjer er innvendig malt med den samme rødfarve som danner underlag for dekoren på skipets utvendige vestvegg og som begrenses av våpenhusets vegger og himling. Dette viser at våpenhuset er bygget i kirkens første fase og malt og dekorert før 1701.

Svalgang

Svalgangen må være samtidig med våpenhuset. Den ble revet 1862, men er gjengitt på den tegning J. N. Prahm utførte av kirken, sett fra nordvest 1855. Her sees bare nordre del av svalen som går ut fra våpenhusets nordside. Den følger vestre korsarms vest- og nordside og ender blindt mot nordre tverrarm. Svalgangen avdekkes med pulttak ut fra kirkeveggen. Ytterveggen deles i to av en vannrett brystningsbjelke, og øvre del av nordveggen åpner seg med rundbuede dvergarkader som ligner dem som finnes i enkelte stavkirkers svalganger. Åpningen i våpenhusets sydvegg viser at svalgangen har gått langs søndre del av kirkens vestvegg, men den kan ikke ha fortsatt langs sydveggen uten å dekke sydvinduene. Da kirken ble ombygget til korskirke i 1730-årene, må det være foretatt en tilpasning mellom nordsvalen og nordre tverrarm. I kirkens takrytter utgjøres den øvre ramme av 8 sekundært anvendte bjelker. De er tjærebredd og sterkt forhugget, men har opprinnelig hatt 11—14 X 22 cm tverrsnitt. Den ene kortsiden har not. Bjelkene er tilhugget på samme måte som sviller, stolper og stavlegjer i våpenhuset og kan ha dannet sviller eller stavlegjer i svalgangen.

Bislag

Bislaget foran søndre tverrarm s sydportal har sadeltak båret av 4 stolper som står på trappen. Etter utførelsen å dømme kan det være satt opp i annen del av 1800-årene. Det kan ha vært et lignende bislag foran korets sydportal. Regnskapene for 1779 har nemlig en post som heter: «Tækning over Sanghuus Døren», og 1834 er det utlegg til «En Udbygning over Sanghuset».

Tak

Takene bæres i dag av åser, og det har antagelig vært tilfelle før kirken ble ombygget til korskirke også. To av åsene over nåværende vestre korsarm har spor som viser at de er sekundært anvendte åser som rimeligvis er hentet fra kirkens eldste tak. Åsenes østender, som nå er synlige i loftsrommet over krysset, har opprinnelig sprunget 30 cm frem på utsiden av en gavlvegg. Enden av åsen, som er avsveifet på undersiden, er nemlig tjærebredd og værbitt og har opprinnelig stukket ut i friluft. Ved ombyggingen i 1730-årene fikk hele kirken åstak av barket rundtømmer av samme type som de to omtalte. Åsene hviler på gavlveggene og de vegger som er laftet opp mellom kryssets og vingenes loft. På åsene ligger strøbord som danner underlag for bordtaket. Strøbordene består for en stor del av malte himlingsbord og sagbord med naglehull og tjære. Takene er nå tekket med røde vingetegl, men under tegltekkingen er den eldre tjærebredde spontekking bevart. Regnskapene forteller at takene ble reparert med spon så sent som 1835, men 1854 ble det anskaffet «2000 Tagsteen», og på sin tegning fra 1855 gjengir Prahm kirken med tegltekkede tak.

Takrytter. «Taarnet» nevnes i kirkeregn skapene 1728, så kirken har antagelig hatt takrytter også før ombyggingen til korskirke. De to omtalte takåsene over vestre korsarm, som antagelig er hentet fra det eldste taket, kan ha vært med på å understøtte en takrytter. De har nemlig to utsparinger i oversiden med ca. 70 cm avstand. Hver av utsparingene består av en ca. 20 cm lang vannrett flate som er hugget ned fra stokkens rundede overside. Midt på den plane flaten er det tatt ut et ca. 10 cm dypt tapphull med sidelengde 10x12 cm. Det er mulig at utsparingene med tapphull har opptatt fotenden av stolpene i en takrytter, som i så fall har hatt ca. 110 cm sidelengde utvendig. Det kjennes eksempler på såvidt små takryttere med sadeltak. Tenker man seg at de to åsene med utsparingene har ligget med de tjærebredde endene stikkende ut foran vestgavlen i kirkens eldste skip, har den eventuelle takrytter sittet ca. l m inne på mønet.

Ved utvidelsen av kirken i 1730-årene fikk den en 8-sidet takrytter med spiss hjelm over krysset. Den har en midtmast av rundtømmer som hviler på to par kryssende rundtømmerstokker like over loftsbjelkelaget. To tilsvarende stokkepar støtter masten like under mønet. Takrytterens 8 hjørnestolper er rundtømmerstokker som bærer en bjelkekrans like over mønet. Bjelkekransen består av 8 korte og delvis forhugne deler av sekundært anvendte sviller eller stavlegjer fra et eldre stavbygg, muligens svalgangen (se svalgang s. 307). På bjelkekransen hviler de 8 stikksperrene som bærer hjelmens 8 gratsperrer. Takrytterens hjelm og underdel er kledd med listpanel som er hvitmalt. Regnskapene for 1843 har en utgiftspost til «Taarnets Maling», men i 1700-årene ble takrytteren tjærebredd.

Himling

Himling av horisontalt lagte bord har kirken, etter alt å dømme, hatt allerede i sin første fase. De dekorerte himlingsbord, som nå ligger over sakristiets loftsbjelker har, ifølge sin innskrift, hørt hjemme i kirkens eldste del. Det later til at skipet da har hatt et loftsbjelkelag som har etterlatt seg visse spor i veggstokkene. Skipet har hatt 3 øst-vest-gående bjelker med opplegg i den øverste av de bevarte eldste veggstokker i vestveggen. Enden av de to nordre bjelkene sitter igjen i opplegget, mens det søndre står åpent. Det går 13 cm inn fra stokkens innside og 10 cm ned fra oversiden. Bjelkene har ikke gått gjennom veggstokken og har heller ikke vært fornaglet til den. Bjelkeoppleggenes underside flukter med en horisontal rød og sort linje, som tilhører veggens eldste dekor og skiller veggfeltene med søyler og ranker fra den arkitravlignende frise med løv og frukter. Dette kunne tyde på at de 3 bjelkene har utgjort loftsbjelkelaget over skipet, men det forhold at de har gått øst-vest og har hatt ca. 2 m senteravstand, gjør det mer sannsynlig at de har tjent som dragere under et nord-syd-gående loftsbjelkelag. Den øverste av de bevarte gamle veggstokkene i begge langveggene har et 19—21 cm bredt og l—3 cm dypt nedhugg i oversiden ca. 4,25 cm fra vestveggen. Hvis dette er spor etter en loftsbjelke, kan skipet ha hatt 7 ca. 20 cm brede bjelker som har spent over rommet fra nord til syd med ca. 90 cm senteravstand. De to vestre loftsbjelkene i den nåværende kirkes vestre korsarm skiller seg ut fra kirkens øvrige loftsbjelker ved at de har grovt fasede kanter. De er dekorert som arkitravfrisen med løv og frukter og har åpenbart hørt hjemme i kirkens eldste del. De er 15—16 cm brede og 17—19 cm høye. Bjelkeendene som sitter tilbake i oppleggene i vestveggen har samme bredde, og de to bjelkene i vestre korsarm har antagelig opprinnelig tjent som øst-vest-gående dragere under det opprinnelige bjelkelag.

Himlingen i kirkens sakristi, som ble oppført da kirken ble ombygget i 1730-årene, har som nevnt en innskrift fra 1701 som godtgjør at himlingen har hørt hjemme i kirkens eldste del. Himlingsbordene, som er dekorert med skymaling og musiserende engler, viser at de opprinnelig har tilhørt en himling som har vært festet med spiker til undersiden av loftsbjelkene. Slik bordene nå sitter i sakristiet er de kuttet og stokket om hverandre. De gir ikke eksakte mål på det som de har tilhørt. Det er mulig at denne himlingen kan ha hatt sin plass i vestre korsarm før ombyggingen, da dette rom utgjorde kirkens skip. Himlingen må i så fall ha ligget under loftsbjelkene men over de 3 dragerne. Vel så sannsynlig er det vel at den dekorerte himlingen har hørt hjemme i et kor, som i så fall har vært nesten like bredt som skipet.

Da kirken ble utvidet til korskirke, fikk det nye kirkerom himling av glattkantbord lagt over firhugne, profilerte loftsbjelker. Bjelkene er laftet inn mellom øverste og nestøverste langveggstokk. I koret, krysset og vestre korsarm ligger bjelkene nord-syd og ett omfar høyere enn tverrarmenes bjelker, som ligger øst-vest. De to vestre bjelker i vestre korsarm har, som nevnt, spor som viser at de har tilhørt kirkens opprinnelige loftsbjelkelag før de ble lagt inn på sin nåværende plass.

Gulv

Gulvene har til dels ligget vannrett, til dels fulgt terrengets stigning mot nordøst. I vestre korsarm viser veggdekoren og veggenes spor etter fast innredning at gulvet har vært vindskjevt stigende mot nordøst, da denne del utgjorde skipet. Ved utvidelsen til korskirke fikk krysset og søndre tverrarm noenlunde vannrette gulv i nivå med gulvet i vestre korsarm, mens korgulvet ble lagt ett omfar eller ca. 25 cm høyere, og sakristiets gulv ble lagt ytterligere to omfar høyere. Under nordre tverrarm stiger fjellet sterkt mot nord, og her har gulvet dels gått skrått opp mot nord, dels steget trinnvis. I 1868 ble det anskaffet «20 Tylter Planker til nyt Gulv i Kirken», og i 1950-årene ble alle gulv fornyet med bjelkelag og planker som ble lagt vannrett etter at eldre gulvrester var fjernet. Det ble da funnet et eldre gulv av grovøksede halvkløvninger under korgulvet. Det nye gulv i koret ble lagt ett trinn høyere enn kirkens øvrige gulv, mens gulvet i nordre tverrarm er trappet opp i 4 trinn med til sammen 90 cm høyde.

Smijern

3 gamle dørringer er bevart.

a) Bronsering på vestdøren. Oversiden har 3-sidet profil med sirkel- og strekornering som brytes av 5 rosetter, hvorav to ved festet. På baksiden innskrift: «Eli Larsdaatter ME Anno 1696». Diam. 7 cm.

b) Jernring på korets syddør. På oversiden 4 små vulster plassert i lengderetningen. Diam. 11.2 cm.

c) På døren i søndre tverrarm. 3 profilerte vulster. (Fot. 1942)

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret. Prekestol på sydsiden i krysset, med oppgang ved korveggen. Klokkerbenk ved siden av prekestoloppgangen. Orgel i nordre tverrarm, bak benkene. Elektrisk lys og oppvarming.

Farveutstyr

Interiøret har dekorasjoner fra 3 perioder. Eldst er dekorasjonene fra 1697 i vestre del som utgjør skipet. Videre er det noen sekundært anvendte bord i himlingen i nordre tverrarm som antagelig tilhører samme periode. Dessuten er det sekundært anvendte himlingsbord i sakristiets tak som skriver seg fra 1701. Videre ble de 3 østre armer fra 1740 dekorert. Samtidig ble det gamle skipet forhøyet og dekorert.

Dekorasjonene fra 1697 er best bevart på nord- og vestveggen i skipet, mens sydveggens dekor er noe ødelagt ved utvidelse av vinduene. Dekorasjonene ligger til dels på lerretsbånd som dekker fugene mellom bjelkene. Farvene består av sort, gråsort, grått, ultramarineblått, lysere blått, rødt, grårødt, brunt og brunrødt på hvit bunn. Motivene omfatter ranker, søyler og 4 store evangelistmedaljonger, Lukas, Markus og Matteus på nordveggen og Johannes på sydveggen. Nedre del av veggen har draperimaling. Evangelistene er malt på grunnlag av H. A. Greys stukne tittelblad fra 1655 til Jesper Brochmands huspostille. De er i sterke, klare farver. Ansikt og hender er modellert med rødbrun kontur. Matteusengelen har rosa kjortel og ultramarinblå vinger. Markus har rød kjortel. Medaljongene innrammes av malte søyler med profilert base og akantuskapitél. Sviklene ved medaljongene har blomster og blader. Feltene mellom medaljongene er utfylt av tilnærmet symmetrisk ranke med spinkle grener som er opprullet i hjerteformer. Ranken har drueklaser og vinblad på midten, dessuten varierende blomster, til dels naturalistiske, tulipaner, valmuer, solsikker og nellik. Dekoren avgrenses av en vinbladbord. De øvre omfar fra 1740 er likeledes dekorert (se nedenfor). Vestveggens dekor mangler søyleinndeling. Flatene på hver side av døren fylles av store symmetrisk formede rankebuketter. Grenene avsetter blader og ender i varierende blomster på lignende måte som på nordveggen. Grenene i midtaksen danner enkelte hjerteformer.

Døren har malt arkitektonisk omramming med pilastre, forkrøppet arkitrav og gavl med kule på toppen og på hver side. Gavlen har akantusblad og innskrift: «Gud alene være Ære, Anno 1697 den 28. september K. H.» (Muligens sogneprest Claus Hints.) Arkitraven har innskrift: «Jeg glæder mig ved Dem som Siger till mig: Wi Wille gaa Ind i Herrens Huus. Psal. 122 l Vers. Herre Jeg Elsker ditt Huuses Bolig og din Æris Tabernackels Stæd. Psal. 26 v. 8». Ved utvidelse av døren i forbindelse med kirkens ombygging har karmen skåret seg inn i pilastrene som er blitt oppmalt og ornert med meanderbord.

Sydveggens dekor er en del ødelagt i forbindelse med innsetting og utvidelse av vinduene. Noe øst for midtaksen sitter en medaljong med fremstilling av evangelisten Johannes. Medaljongen flankeres av to søyler, dessuten er det spor av en søyle på veggens vestre del, ca. 70 cm fra sydvestre hjørne. Den øvre opprinnelige begrensningsbord med akantus og frukter er bevart. Likeledes er det rester av den opprinnelige rankemaling på veggen. På hver side av vinduene ble det malt kraftig rød-sort symmetrisk komponert bladverk. Dette bladverk ble noe ødelagt da vinduene ble utvidet i 1860-årene.

Til de eldste dekorasjoner hører antagelig også noen dekorerte bord som er brukt om igjen i himlingen i nordre tverrarm. Det dreier seg om oppkappede og omstokkede bord som til dels kan sammenstilles med deler i sakristiets tak. Tenker man seg bordene satt sammen og rekonstruert som veggpanel, er øvre del blå og har tydeligvis gjengitt himmel. Til feltet har hørt en søyle på hver side, og på toppen av søylen en sittende engel. Engelens bevegelse viser at den har holdt et blåseinstrument i hendene. Malemåten er beslektet med den på skipets nordvegg. Kroppene er modellert på lignende måte. Nedre felt er oppfylt av storbladet akantus i rødt og hvitt med sorte konturer. På hver side av akantusfeltet er det en stor rødbrun kartusj, og som begrensing mot himmelen går et hvitt skriftbånd som i venstre felt har brokker av Salme 33 og 96 malt med sort fraktur på hvit bunn: «Ald verden skal frycte Herren ...» og «Himmelen glæde sig oc Jorden fryde sig ...». Skriftstedene har neppe vært gjengitt i sin helhet, idet de er uten sammenheng med skriftbrokkene på høyre side. Ett av himlingsbordene har harpe samt hånd og fot, likeledes mot skyhimmel. Muligens har dette hørt til det samme panel.

Sakristiets himling består av sekundært anvendte himlingsbord som opprinnelig har ligget under takbjelkene. Dekorasjonene, som er fra 1701, skjules nå delvis av 3 østvest-gående takbjelker. Ved omplasseringen ble en del bord kappet, dessuten ble noen bord stokket ved reparasjonen av sakristiet i 1931. I dag kan man således bare delvis få inntrykk av den opprinnelige komposisjon. Motivet er skyhimmel med syngende og musiserende engler. Dessuten er det noen bord med brokker av innskrifter som antagelig har hørt til den samme himling. Dekoren har til dels vært malt på limbånd som har dekket plankeskjøtene. Farvene omfatter blått, til dels blågrått, i himmelen, skyene er til dels gråblå med rosa kontur, til dels grågule med mørkere kontur. Englene har avvekslende røde og blå vinger. Gevantene er i rødt eller i blått. Kroppene er modellert med brunrød skyggekontur. Flere av englene spiller med venstre hånd, hvilket forteller at de er malt etter speilvendte stikk. Sentralt i taket sees en del av en stor basunengel. Bordene er ombyttet, men den opprinnelige plassering sees på foto fra 1926. Engelen vender seg mot venstre og blåser på basun. Samtidig løfter den et skriftblad hvorpå leses: «Ære være Gud i det Høye. Siunge vil Engle Coor», samt brokker av teksten i filipperbrevet 2.10: «For Hannem skal alle Knæ bøye... i Himmelen...» («for hannem vil alle deris Knæ som ere i Himmelen oc paa Jorden oc under Jorden bøye sig»). Over basunengelen er det rester av en engel som blaser på posaune og en som spiller fiolin. Fiolinisten kan rekonstrueres på grunnlag av fotografi fra 1926, tatt før planken ble forskjøvet. I sammenheng med disse engler er det 3 engler i takets vestre del malt på samme bord, a) med skriftbånd hvorpå leses: «Ære ok Priis være Gud i et høyeste», b) med triangel, c) blåser på basun. På den motsatte side er det 4 engler, derav er de 3 søndre malt på samme bord, men uten direkte forbindelse med midtgruppen, a) med skriftbånd hvorpå leses: «Hellig Hellig Hellig est du Herre Gud Zebaoth», b) spiller på luth (kjevhendt), c) spiller på viola da gamba (kjevhendt). Videre er det ytterst i raden, på separate bord, en engel som blåser på fløyte, samt i nordøstre hjørne et englehode med zink. For øvrig består det nordre fag av kappede og omstokkede bord, bl.a. med deler av engel som svinger et horn og engel som svinger palmegren. Videre er det akantusdekor i frisk sortkonturert rødt, rester av stor brunrød kartusj og en englefot. Disse bord har sammenheng med dekorasjonene i himlingen over nordre tverrarm og har antagelig tilhørt et panel opprinnelig. Videre er det i takets vestre del noen oppkappede bord med skymaling og bord med rester av innskriftfelter. Innskriftbordene har samme profil som himlingens øvrige bord. Innskriftene er malt med sort fraktur på gråhvit bunn, og har rester av rustrød ramme og en rustrød, brunkonturert ranke utenfor rammen. Dessuten er det rester av den grågule farve som også finnes i taket for øvrig.

Det innerste bordet i nordvestre hjørne har dessuten et lite rødt blad med brun kontur malt mot grågul sky av samme type som i taket. Videre er det spor av blek gråblå himmel med rosa skykontur. Innskriften kunne før innstalleringen av skapet tydes som: «... ens H ... au ... Joch. mso ... Hindses alvor (?)... ed o ... uaflatelig Oms ... for (?)... Helligdommen ... e inden ok uden til at staffere saa ok en ny kirkega ... ends giærde at lade på Kirkiens Bekostning andlegge (?)... for løb ... til... ndeb. 19 Augustus Anno 1701 aff Niels Hans ... es ... r Tord B ... Aas.» Selv om bare brokker av innskriften er bevart, er det tilstrekkelig til at man kan tolke innholdet, nemlig at sogneprest Claus Jochumson Hints hadde hatt stor omsorg for kirken og sørget for både staffering og anlegg av kirkegård med gjerde. Kirkeregnskapene beretter om anlegg av den nye kirkegård og om sogneprestens medvirkning, så det er hevet over tvil at innskriftbordet og himlingen for øvrig har hørt til i Lyngdal opprinnelig. Antagelig er også maleren Niels Hansen Bragernes nevnt i innskriften. Videre er det to oppkappede bord med rester av bibelske tekster som har hørt sammen opprinnelig: «See det Guds Lamb [som bærer Verdens] Synd Johs. 29. Hvo som ikke tager sit kaa[rs op og føl]ger mig efter, Hand er mig ikke v[erd. Math] 10 v. 38». Endelig er det et oppkappet bord som har tilsvarende ramme om innskriftfeltet og resten av en innskrift: «39». Bordet har hørt sammen med et bord som nå ligger anvendt som strøbord på loftet. På dette leses følgende: «Abba min [Fader] alting er dig [mulig]. Tag denne kalck fra mig dog [ikke] hvad ieg vil [men] hvad du vil, Math.» (Ordlyden er imidlertid fra Markus og ikke Matteus.) Strøbordet er ca. 170 cm langt. Hvis innskriften har sittet på midten, har lengden vært ca. 240 cm. På loftet er det også noen strøbord med skymaling av samme type som i sakristiet.

Meget talet for at Johan Meyers teori om at sakristitaket har vært kortak i den eldste kirken, er riktig. Innskriften fra 1701 og samhørigheten mellom den og taket viser også at taket må ha tilhørt Lyngdal kirke og ikke kan være fra den revne kirken på Kongsberg slik det ble fremholdt av Erdmann.

Med utgangspunkt i de sammenhørende planker og de gamle spikerhullene i bordene kan man tilnærmelsesvis rekonstruere taket hvor den store basunengel med Gloriateksten tenkes plassert sentralt, og med den hornsvingende og den palmesvingende engel anbragt nedenfor, i korrespondanse med violinspilleren og tromboneblåseren øverst. Fløytespilleren har antagelig sittet i samme rad som strykerne. Man skulle forvente en korresponderende engel på motsatt side, men det er det ingen rester av. Det er også usikkert hvor cornettblåseren og harpisten har vært anbragt. Muligens kan de ha tilhørt dekorasjonene som det er rester av over nordre tverrarm.

Innskriften fra 1701 forteller at kirken også har vært staffert utvendig. Den er nå bordkledd, men i svalen i vest er utsiden av vestveggen synlig. Her er tømmerveggene malt rød-brune med kraftig bladornament (visstnok ranke) i hvitt med svart kontur. Ornamentet skjules halvt av den nye dørgerikten som er rødmalt. Døren har svampmarmorert rød-hvit fylling med bondeblått ramverk. Himlingen i svalen har meanderdekorerte bord og bjelker. Borden har gul dekor, bjelkene har rødbrun dekor.

Dekorasjonene fra 1740. I forbindelse med utvidelsen ble veggene i den vestre del forhøyet og dekorert. Nordveggen fikk 4 omfar som ble dekorert med tykkstammede små trær med korte grener, rundflikede blader og stiliserte frukter. I de 3 øverste omfar ble blomsterformene kombinert med romber trukket opp med røde bølgelinjer. Nærmest krysset er anvendt en svampet, kvaderlignende dekor. Denne kvaderlignende dekor kombinert med rombelinjene er også anvendt på novkassen mot krysset.

Vestveggens øvre del fikk dekor av samme type som på nordveggen, med trær og frukter samt øverst det diagonale blomstermønster. Sydveggens øvre omfar har likeledes dekor av samme type som på nordveggen, med gule, sortkonturerte trær med røde frukter.

De 3 østre korsarmer som ble dekorert 1740, har ranker innpasset i vertikal feltinndeling av meanderbånd. De samme bånd danner ramme om vinduer og dører. Under rankefeltene, over benkene, går et bredt belte kantet med meanderbånd. I søndre og nordre tverrarm er beltet ornert med meander, blad- og fruktmotiv. I koret er disse motiver utelatt. Farvene omfatter gult, blekrødt, blekgrønt (spesielt i koret) samt sort i konturer. Meanderbåndene er røde med sort kontur og detaljering. Rankene er søkt tilpasset dekoren i vestre korsarm, men er uten de mange sirlige detaljer og variasjoner. Blader, blomster og drueklaser er skjematisk gjengitt. I søndre tverrarm finner man de karakteristiske rankespiraler, men i koret er ranken mindre tydelig. I stedet danner grener og flikete blader et tettvevet mønster. Øverst på korets nord- og sydvegg gjentas frukttrefrisen fra vestre korsarm, men trærne er nå spinklere og mer grasiøse. Mellom noen av trærne sees bygninger med vinduer i to etasjer og med kupler og tårn, tydeligvis kirker. De øverste omfar har diagonalruter med svampdekor.

Himlingen i nordre tverrarm har som nevnt noen sekundært anvendte bord med dekorasjoner av lignende type som dekorasjonene fra 1697 og fra 1701. De øvrige bord i nordhimlingen er skymalt med hvite, sortkonturerte skyer på sterk blå himmel. Videre er det englehoder i gult og sinoberrødt.

Himlingen i vestre korsarm har skyer i rombeformede formasjoner på blå bunn. Inndelingen er brunrød og skytegningen gråhvit. Dekoren er til dels defekt og oppmalt. Himlingen i krysset og i koret har bladformet, boblet skymaling, gråhvit med sorte og brune tegninger. Himlingen i søndre tverrarm har lette, små skyer, malt i gråsort og med noe blått. De to vestre bjelker har blad- og fruktdekor i rødt og blått med sort kontur og hører således til den eldste dekor. For øvrig er bjelkenes dekor varierende, bl.a. ved forskjellig utforming av rombemønsteret som til dels har rette linjer, til dels bølgeformede. Likeledes er den svampete maling variert, både i lette små skyer eller blomsterformer og i kvaderformer.

Inventar

Alter

Enkelt snekkerarbeide med platen avrundet og fastsinket på begge kortsidene. På forsiden to store fyllinger med profilert ramverk på sidene. På platen er det to hull, 18 cm fra baksiden og 3,5 cm fra ytterkant. Muligens fra feste for eldre altertavle. Farver: svampmarmorerte fyllinger, rødbrunt ramverk med grønt profil. Mål: 182 X 87 cm. H. 110,5 cm.

Altertavle

Antagelig fra 1633, skal opprinnelig ha tilhørt Kongsberg kirke (Flatin). Snekker- og bilthuggerarbeide. Storfelt innrammet av eggstavlist. Frittstående søyler med prydbelter med beslagornamentikk samt korintiske kapiteler. Bak søylene fyllinger flankert av riflede ledd-delte pilastre med korintiske kapiteler. Frise med bosser, tannsnitt og eggstavlist samt spir på hver side. Midtfeltet har konsoller og forkrøppet gesims og bærer et toppstykke med bøyler med englehoder, brutt gavl og spir på toppen. Antagelig har toppstykket vært høyere opprinnelig. Vinger med ranker, beslagornamentikk, ovale laurbærkranser med bosser. I storfeltet nattverdmaleri på treplate. Antagelig utført av Adam van Breen etter kobberstikk av Magdalena de Passe. Varme farver med sterkt glanslys. Jesus blå kjortel, grårød kappe. Johannes lys grønn kjortel, rød kappe. Judas grønn kjortel, rød kappe. Over scenen grønt draperi. I venstre vinge våpen med ørneklo samt initialer C W (Christopher Urne). Til høyre 3 lindegrener samt to bjelker og initialer S L (Sophie Lindenov). Tavlens øvrige farver er fra oppmaling 1854 av sogneprest Nils Jensen Lassen; mørkebrunt, hvitt, gull, sort, blått og noe rødt. Over storfeltet «Anno Domini 1633» i gull på sort bunn, på predellaen: «I cor X Poculum, benedictionis cui benedicimus nonne communicatio sangvinis Christi est Panis qvem frangimus nonne communicatio corporis Christi est».

Knepult skinntrukket.

Alterring

Alterring, 3-sidet med dreiede balustre og med to dører på forsiden. Rekkverket støttes av 4 store jernbøyler. Smalt, skinntrukket knefall. Farver på balustrene: brunrødt, sortgrått og lyst grått. Mål: forsiden l. 325 cm, sidestykkene l. 330 cm. Knefallet er av samme type som knefallet i Flesberg og Svene, og antagelig laget i forbindelse med kirkens utvidelse (neppe for Kongsberg kirke, som formodet av Erdmann).

Døpefont

Døpefont, snekkerarbeide, 6-sidet, lav kum med fyllinger på oversiden og på sidene. Runde hjørnestykker. Hengende, utskåret beslagornamentikk langs kanten. Kraftig søyleformet fot med utskårne riller og dreiede hull øverst, store bosser om skaftet og profilert fotplate. Flere lag farver, det ytre lag sterkt avflasset. Kummens overside blågrønn med rød staffering og innskrift i hvitt med fraktur: «Marc 16 v 16 Hvo som Troer og Er Døbt Hand skall blive salig». Sorte sidefelter med spor av forgylt innskrift Røde hengeplater og bæresøyle. Opprinnelig har fonten vært malt i rødt og sort med sparsom forgylling. H. 52 cm. Kummens tverrmål: 72 cm.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, snekkerarbeid av samme tvpe som døpefonthimlingen på loftet i Flesberg kirke. 8-kantet med underside hvori utsparing med en dreiet kule. Sveifede stående og hengende plater langs kanten. På hjørnene stående og hengende dreiede propper. Traktformet hette. Farvene delvis nye. Hetten rødgul som i Flesberg. Rødt i sidenes midtfelt. En av de stående plater har ullen marmorering som synes opprinnelig. De øvrige plater har oppfrisket blå marmorering på hvit bunn. På undersiden røde og hvite stjerner, på gråskimret bunn. De stående propper har vært forsølvet, de hengende forgylt. Diam. 104 cm.

Korskille

Korskille formet som lav balustrade. Balustrene er dreiet med stor vulst øverst og nederst og to små bånd på midten (det tidligere korskille i Flesberg kirke har hatt samme type balustre). De er 106 cm høye og bærer en håndlist. Nordre del av balustraden har 6 hele balustre og to halve. Søndre del har 3 hele og to halve og avsluttes mot syd mot en firhuggen stolpe ved prekestolens nordside. Mot midtgangen avsluttes balustraden på hver side av et postament med profilert dekkplate og stor kule. Postamentets sider har skåret, forsenket felt som illuderer som fylling. Farver: hvite balustre med forgylte bånd, gul vulst og sort hode. Håndlisten rødmalt mot koret, gråhvit mot skipet, oversiden blågrå. Grått postament med spor av rødt og grønt med svampmarmorering. Grå dekkplater, tidligere med rød hulkil. Lysere grå kule.

Korskillet har tidligere hatt en øvre balusterrekke som nå er forsvunnet, men som har etterlatt seg enkelte spor. Den har hvilt på håndlisten, hvis overside har avtrykk av balustrenes fotende. De har båret en kronlist som har dannet korskillets øvre avslutning ca. 210 cm over korgulvet. Kronlisten har vært felt inn i tømmerveggen i nord og i stolpen ved prekestolen i syd, og begge steder er det avtrykk etter en halv baluster, som har vært ca. 95 cm høy og av samme type som nedre balustrades balustre.

Prekestol

Prekestol, snekkerarbeid. 6 fag, hvert inndelt i 4 fyllinger, hvorav de to midterste i storfeltet. Den nedre av disse har profilert list som danner ansats for bueslag. Den øvre har gavl av lister over utsveifet brett. På hjørnene dreiede søyler og konsoller med kraftig profil og stor utladning. Traktformet bunn på 4-sidet søyle som smalner nedad og står på kryssformet fot. Denne bæres av 8-sidet kasse som antagelig er fra utvidelsen av kirken i 1730-årene. Oppgangen har to fyllinger i ramverk samt stolper med dreiet kule øverst og nederst. Farvene er delvis fra sogneprest Lassens overmaling 1860 (bl.a. med den samme sterke blåfarve som på altertavlen, likeledes med sterkt grønt og hvitt). Noe av listverkets rødbrune og sorte farve er antagelig opprinnelig. Likeledes ser innskriftfeltene øverst og nederst samt billedfeltene på midten ut til å være intakte. Bildene korresponderer med tekstene i de nedre smalfelter. Innskriftene er i gulhvitt på rødbrun bunn. Billedfeltene og de korresponderende tekster er følgende: a) «S.Jacobus» og «Jacob 1.22. Vorder Ordets giørere oc icke alleniste dets hørere med hvilket i bedrage Eder sielf!» b) «S. Petrus» og «Actor 10.33 Nu ere Vi her alle nærværende for Gud att høre alt det som dig er be Fallet af Gud». c) «Jesus Christus» og «Math. 11.28 Kommer til mig alle som Arbeÿde oc ere besværede Jeg vill vederquæge Eder», d) «S. Johanes Baptista» og «Math. 3.8. Saa giører Frugt som Hører till Omvendelse». e) «S. Johanes Apostolus» og «l Joh. 1.7 Jesu Christi Guds Søns Blod renser os aff all Synd!» f) «S. Andreas». Smalfeltet har denne innskrift: «Effter Hæderværdige Her Claus Hindses Anordning er dene Prædike stoll giort oc Staferet paa Kierckens Bekostning A 1698 Niels Bragnes». Maleriet av døperen Johannes skiller seg ut fra de andre som langt bedre malt. Noen av figurene er oppmalt i øynene. Spesielt Peter er redusert ved denne oppmaling. Oppgangen har fyllinger med blågrå marmorering, grått ramverk og grønn staffering.

Prekestolhimling

Prekestolhimling av samme type som over døpefonten. 8-kantet, på undersiden utsparing med en dreiet kule. Sveifede stående og hengende pla-ter langs kanten. På hjørnene stående og hengende dreiede propper. Farver som på døpefonthimlingen, men med blå bakgrunn for stjernene på undersiden. Hengeplatenes innside og listen på undersiden er i rødt. Diam. 135 cm. Antagelig har døpefonten vært innelukket tidligere. I karmen for sakristidøren er det merker etter innfelt list 97 — 103 cm over gulvet. Likeledes er det spor av innfelt list på nordsiden i korskillets postament, 100 cm over gulvet.

Benker

Vangene er nedfelt i ny svill. Setene er utvidet, benkeryggene er lagt noe skrått. Noen seter er påskjøtt i bredden, andre er fornyet. Veggene i vestre korsarm har spor av to eldre benkeanordninger. Den eldste ligger 20 cm lavere enn nåværende benkehøyde og viser et ganske smalt ryggbrett, h. 7 cm, snitt 4,5 cm. Etter utvidelsen fikk kirken nye benker med hel rygg som ble felt inn i veggen, h. 107 cm over nåværende gulv. Sporene viser 7 benker på hver side av midtgangen samt ett sete ved vestveggen. I søndre tverrarm er det merker i veggen etter benkerygger som har gått loddrett ned på gulvet, h. 97 cm. Benk nr. 2 på vestsiden har et gammelt bokbrett — for øvrig er det nye bokbrett. I nordre tverrarm er det bare 4 benker. De øvrige ble tatt ut ved innsetting av orgelet. Farver antagelig fra 1860-årene. (Sml. innskrifttavlen fra 1864.) Vangene er rødbrune nederst, derover blått buet navnefelt og sorte svikler. Brystningene mot krysset har et lite blomstermotiv i blått felt ytterst på hver side. Vangene på de samme benker har et blomstermotiv i stedet for gårdsnavn. På vangen på sydsiden er malt et overflødighetshorn med blomster, på vangen på nordsiden en vase med blomster. Forøvrig er brystningen brunrød med gråhvite fyllinger.

Benkevangene i krysset og vestre korsarm har følgende gårdsnavn (fra øst): «Berget øvre, Berget nedre, Gjærde nedre», «Gjærde søndre, Bækjorden, Furusæt», «Strand nordre, Strand søndre, Letmolien nordre», «Baglie øvre, Hommelien søndre, Ingeborgrud», «Bakke, Watnebryn søndre, Watnebryn nordre», «Fikkan, Mørk, Bjærkesæt nordre, Bjærkesæt nedre», «Livland, Kampestad, Gjærde nordre», «Dusterud, Bjærkeset øvre, Botnan», «Texle søndre, Texle mellem, Lislien», «Dalegaarden nordre, Dalegaarden søndre, Lindteigen», «Lindteigen, Belteslien, Gjærdesæter», «Laag nordre, Tonby, Hjerpeton», «Tuko, Berget østre, Texle væstre». I søndre tverrarm er navnene på østsiden følgende: «Gjærde mi[d]tre, Letmolien Søndre, Buin», «Klevjorden, Bekjorden søndre, Bekjorden nordre», «Hommelien, Ingebo, Laag søndre» (malt over eldre navn), «Molten, Goutneb Braata». Den nederste benk har en blomsterbukett men har tydelige spor av eldre maling med navn. Navnene på vestsiden i søndre tverrarm er følgende: «Lyngjorden, Sønaasen, Rust» (malt over eldre navn), «Klevjorden, Bekjorden søndre, Bekjorden nordre». Benken har dessuten et gammelt bokbrett med følgende navn malt i brunrødt med hvit skrift: «dvre beckiorden Peder beciorden Ole Rue (?) iorden», «Hougan, Grøtrud, Baglie nedre» (malt over eldre navn), «Molten, Goutneb, Braata», «Sølset, Kjosar, Texle nordre».

I nordre tverrarm gjenstår bare 4 benker etter at orgelet fikk plass her. De er følgende: I øst «Gjærde Mi[d]tre, Letmolien søndre, Buin» (malt over eldre navn), «Hommelien, Ingebo, Laag søndre». I vest: «Lyngiorden, Sønsaasen Rust», «Hougan, Grøtrud, Baglie nedre».

I korets sydøstre og nordøstre hjørne er det tvdelige spor etter benkevange og brystning. Veggdekorasjonene slutter inn mot sporene etter søndre stol som har hatt l. 110 cm, br. 75 cm. Stolen i nord var antagelig også opprinnelig. Den hadde rødbrun farve under meanderborden som fortsetter inn i stolen. Brystningen har hatt bokbrett. L. 140 cm, br. 82 cm.

I uthuset ved oppkjørselen til kirken ligger en gammel benkevange med empire-bukett malt på blå bunn, og med sort i sviklene. Under blåmalingen skimtes eldre bemaling med 3 rader gårdsnavn. Det nederste felt er rødbrunt som på benkevangene i kirken. Mål 86,5 cm X 24 cm.

Klokkerbenken har brystning med to fyllinger i profilert ramverk. Mot øst har den dør med fylling i ramverk med enkelt profil oppe og nede. Fyllingene har gråblå marmorering, bonderødt ramverk med sort profil. Døren har gråhvit fylling i rødt ramverk. Brystningen er 102 X 110 cm. Dørsidens bredde er 71 cm.

Skriftestolen som ble oppført 1721 er det spor etter i veggen i sakristiet. Lengde på knefallet har vært ca. 380 cm. Rekkverket gikk 87 cm over nåværende gulv. Midt i veggen sees spor etter prestens stol, som var festet direkte til veggen. Den er fremdeles bevart og har dreiede forben og armlenestøtter, lavtsittende dreiet forsprosse. Svakt skrånende rygg. Farver: marmorert grårødt, grått, grønt, svart og rødt. H. 89 cm. Ryggbredde over topplisten 83 cm. Br. over armlener 82 cm. Setedybde 39,5 cm.

Orgel

Orgel fra 1923. 8 stemmer, innarbeidet i nordre tverrarm sammen med spillepult og oppgang til loftet. Fasaden tegnet av arkitekt Ole Øvergaard. Farver ved Domenico Erdmann: søyler og fyllinger med blåmarmorert grått. Rødt ramverk. Forært av direktør O. Letmolie.

Malerier

Korsfestelsen med Maria og Johannes samt to engler som samler blod i kalk. Maria har rosa kjole, blekblå kappe. Johannes rødgul kjortel, rød kappe. 97 X 74 cm (lysmål). Bred ramme med springlist, malt i ådret rødt, sort og gull, dessuten med grønt: «PK. 1701 E W». Rammens bredde: 14 cm. Maleriet har muligens utgjort altertavle inntil kirken overtok altertavlen fra Kongsberg.

Mannsportrett fra ca. 1700, halvfigur, en face mot høyre. Barter, fippskjegg, brunlig lokket hår. Sort drakt, hvitt halsbind. 64 X 52 cm. Smal rødbrun list med sorte streker.

Innskrifttavle, malt i dodenkop med gule bokstaver: «Erindring Lyngdahl Kirkes Reparation udvendig er udført i Aarene 1862, 63 og malet 1864 av I. O. Glittenberg, Gullik K. Bakke og G. P. Gjærde efter Regning av Kirkeværgerne G. Bakke og S. N. Gaasefra er Omkostningerne af Kirkens Midler... summa 16/spd. 16 skil.» 90 X 133 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

6 alterduker†, to røde alterkleder† samt et lite randet klede† med kniplinger til å svøpe kalk og disk i (invl. 1702). Alterduk† av lindamask med kniplinger, anskaffet 1751, alterklede† av rød sars (1754). — Alterduk, hvit lin med kors i hardangersøm og frynser langs kanten. Alterduk, gråhvit lin med vevet bord, utført på Statens lærerskole i forming 1976. 3 roser i fronten.

En blå «blommet» messehagel† (1754). To messehagler, a) Rødfiolett fløyel med gullbånd langs kanten og i kors på ryggen, b) Rød og hvit ull fra DNH. Vendbar, korsmønstret. Gaffelkors på ryggen og stolpe på brystet.

Døpefontklede, rødt kypertvevet, sammensatt av to stykker, sterkt falmet. Innsydd med blått «MADB (?) 1699». Rester av lyseblått kantbånd som opprinnelig har vært ca. l cm bredt. 132 X 103 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokker, a) Senmiddelaldersk. Krone med flettverksmønster. Kanten skråner svakt innover. Øverst skriftbånd med minuskler: Jesu monogram, «Help Gudh og Sant Oluf og Sant Halvard ad mxxll.» Årstallet skal antagelig være 1522. På korpus to-delt våpen med skråbjelke i venstre felt og mitra på toppen. (Biskop Mogens, den siste katolske biskop på Hamar.) 3 riller på overgangen og to på slagkanten. Diam. 49,5 cm, h. 48,5 cm. b) Palmett- og maskebord hvori innskrift: «Støbt af Anders Rise ved Tønsberg 1834». Riller på overgangen og slagkanten. Diam. 44 cm, h. 42 cm. Klokkene ringes fra skipet. Til klokketauet er festet to ringer, a) Av bronse med stiliserte dyrehoder, samt 3 vulster med skråskravering. Diam. 8,8 cm. b) Av jern. Diam. 8,2 cm.

En liten bronseklokke med to riller på overgangen. Diam. 5,6 cm, h. 5,5 cm. Muligens har klokken hengt i koret.

Nummertavler

Nummertavler med lav gavl. Langs kanten enkel list. Sortmalt med hvit fraktur: «Før Prædiken Efter Prædiken». Rød list og rød vertikal stripe etter midten. 85 X 59 cm. En tavle er innfelt i orgelprospektet.

Bøker

To alterbøker†, to salmebøker†, Jesper Brochmands postill† samt Niels Michelsøns Aalborgs postill† (invl. 1702).

Møbler

En alterkiste† uten lås og en mindre kiste†(invl. 1702).

Offerkar

Skuff med halv overdekning, profilerte sider, bakstykke med utskåret topp og hjerteformet åpning. Kort, dreiet skaft. Sortmalt utvendig. L. med skaft 29 cm, br. 13 cm.

Diverse

«En stort Skivetafl»† (1702).

Tepper fra 1931. Røde kokostepper i skip og kor. Gitt av Ingeborg Nysæter. Rødt, mønstret teppe i alterringen.

Hatteknagger. På veggen ovenfor døpefonten sitter en liten snodd smijernsbøyle med små volutter. Antagelig har den vært brukt til dåpshåndkle. På sydveggen i søndre tverrarm sitter 5 små smijernsbøyler og på vestveggen 3 jernbøyler hvorav to tvunnet. Videre er det 23 hatteknagger av tre, de fleste med geometrisk mønster, fiskebensmønster, rombemønster, tverrskjæring og ledd-deling. Enkelte ender i løkformet knott eller krone. De fleste er en-armede. En arm på vestre korsarms sydvegg har geometrisk skurd, initialer KOS KIS og kroneformet knapp. H. 18 cm, l. 17 cm. — En arm på korets nordvegg har geometrisk mønster, initialer ENS og terningformet knapp. — En 2-armet knagg har armer formet som horn med diagonalmønster, initialer HAS og årstall 1688. Tverrmål 18 cm. - En 2-armet knagg på sydvestre hjørne mot skipet har spisse hetter på armendene. — En 3-armet knagg på korets sydvegg har diagonalmønster på midtre arm, skråskjæring på de andre, initialer HHS og løkformede knotter. L. 29,8 cm, br. 29 cm. En knagg på vestre tverrarms sydvegg har 3 armer i forskjellig høyde.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Da kirkegården ble anlagt 1701, ble det laget en forstøtningsmur i syd, som ble reparert flere ganger. Kirkegården ble «kledd» med bord 1708, og 1718 ble den tjærebredd. Dette kan tyde på at den var omgitt av et tjærebredd tregjerde. Kirkegården ble utvidet mot øst 1941. Den er nå omgitt av hvitmalt stakitt som står på forstøtningsmuren i syd. Det er stadig blitt fylt jord på kirkegården, men bare i østre del er det stor nok dybde til at den kan brukes som gravplass. Den første begravelse fant sted 1702, men ingen gamle gravmæler er bevart.

Port. Den nåværende overdekkede port i kirkegårdsgjerdet rett vest for kirkens hovedinngang ble bygget 1867 til erstatning for en eldre, som etter J. N. Prahms tegning fra 1855 å dømme hadde sadeltak båret av 4 stolper. De hvilte på sviller og ble avstivet med skråbånd og ble tjærebredd 1846. Porten ble reparert med bord 1722, og takets spontekning ble utbedret 1800. I 1819 ble det påpekt at prestegjeldets kirkegårdsporter burde «forsynes med Lokkelse og Laas», og året etter ble det i Lyngdal laget «2de nye Porter med beslag paa Kirkens Indhægning». Den nåværende port fra 1867 har sadeltak båret av to kraftige, firhugne stolper. I rafthøyde er stolpene forbundet med en horisontal bjelke avstivet med skråbånd. Stolpene står nå på betongfundamenter, men har opprinnelig hvilt på en svill som nå er kuttet. Stolpefoten er avstivet med skråstøtter til sidene. Porten lukkes med to grinder. Taket er nå tekket med pannetegl, men under tegltekkingen er en eldre spontekning bevart. Vindskiene og takets underside er hvitmalt, for øvrig er porten malt brunrød.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Bårehus. Vest for veien som fører frem til kirkegården står et lite redskapshus og i bakken øst for veien et bårehus.

Kirkestuen† eller Prestestuen, som sto på gården Kleivjords grunn og ble benyttet av prest og menighet når det var messe i kirken, omtales flere ganger i 1700- og 1800-årene. Den ble revet 1835 (Flatin I, s 77).

Diverse

Gravspade av tre, håndtaket gjennombrutt med en liten kant ytterst, hvorpå innskåret OAS samt korsmotiv. På begge sider av bladet er malt Andreaskors. L. 64 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet, Oslo. Kirkestol nr. 27 (1696- 1874).
  2. Diverse. Besiktigelse 1819.
  3. Kallsbok 1860 (Sogneprestens arkiv, Flesberg).
  4. Opplysninger ved Erling Gjone (Norsk Folkemuseum).
  5. Rapport ved Domenico Erdmann (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. JNV s. 358.
  2. Aarsb. l860, s. 29.
  3. Skilling-Magazin 1854, s. 333.
  4. Aarsb. 1882, s. 197.
  5. L. Dietrichson, «Supplement til Norske fornlevninger», Aarsb. 1888, s. 101.
  6. L. Dietrichson, De norske Stavkirker, Kra. 1892, s. 502.
  7. O. Rygh, Norske Gaardnavne, Buskerud Amt, Kra. 1909, s. 412.
  8. Tov Flatin. Flesberg I, Kra. 191 7, s. 70-79.
  9. Aarsh. 1922, s. 247.
  10. Domenico Erdmann i Tidens Tegn 16. jan. 1926.
  11. Henrik Grevenor, Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo 1927.
  12. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling, Oslo 1940.
  13. Kongsberg Kirke, Oslo 1962.
  14. Bernt C. Lange, «Norske kirkeklokker som kulturhistoriske monumenter», Acta Camponologica, nr. l 1966.
  15. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Kirken sett fra nordvest. Xylografi i Skilling-Magazin 29. juli 1854.
  2. Kirken sett fra nordvest. Blyanttegning av J. N. Prahm 1855.
  3. Ragnar Sæbø 1964. Oppmålingstegninger, 8 blad.
  4. Håkon Christie 1964. Oppmålingstegninger, detaljer. 7 blad.

Bilder