Sigdal kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Stavkirken

Den eldste kjente kirken, en stavkirke, lå på en slette ca. ½ km nord for Prestfoss inntil nordsiden av prestegårdens tun. Den gamle veien gjennom bygden gikk mellom kirkegården og prestegården. Prestegården heter Holmen, og hovedkirkens offisielle navn var Holmen kirke så lenge den sto her. Kirkegården var omgitt av tømret hegn og hadde overbygget treport ut mot prestegården. Kirken ble revet 1855, to år etter at den nye kirken var bygget nærmere Prestfoss, men den gamle kirkegård ble opprettholdt til 1890, da ny kirkegård ble anlagt nord for den nye kirken. Materialer fra den gamle kirken ble bl. a. benyttet i en stall ved den nye kirken. Stallen er senere revet og tre mindre deler av stavkirkeplanker er kommet til bygdemuseet.

Bygningen

Stavkirkens opprinnelige utseende kan ikke fastlegges nøyaktig, dels fordi den ble radikalt ombygget i løpet av 1600-årene, dels fordi de skriftlige kilder ikke gir fyldestgjørende opplysninger om disse forhold. Den eneste kjente avbildning av kirken er en tegning fra 1845, sett fra prestegården, utført av prestedatteren Kaja Stub. Sammen med de skriftlige opplysninger kan de gi et visst inntrykk av kirkens utseende og bygningshistorie. Stavkirkens skip har tydeligvis kommet til å utgjøre kjernebygget i 1600-årenes kirkebygg. Man må regne med at det har vært et smalere stavbygget kor inntil skipets østside. I forbindelse med en reparasjon 1616 omtales skip og kor som adskilte bygningsledd. Koret må være revet en gang midt i 1600-årene, for på denne tid må kirkens laftede kor være oppført. Etter tegningen å dømme har det nye koret hatt samme bredde og høyde som skipet. I besiktigelsen 1724 oppgis korets lengde til 7 alen (ca. 4,40 m). Allerede 1628 var skipet blitt forlenget 10 alen mot vest, og tegningen viser at vestutbygget har hatt samme bredde og høyde som skipet. I de senere skriftlige kilder omtales skip og vesttilbygg under ett som et stavbygg, og besiktigelsen 1724 opplyser at det har vært 20 alen langt og 10 alen bredt (Ca. 12,40 X 6,20 m). Hvis opplysningen fra 1628 om at vesttilbygget har vært 10 alen langt er riktig, skulle skipet ha vært kvadratisk ca. 6,20 X 6,20 m, men det later til å ha hatt litt større lengde enn bredde. I 1623 oppgis vesttilbyggets lengde til 9 alen, hvilket ville gi skipet ca. 6,80 m lengde.

I forbindelse med planleggingen av ny kirke, sendte sogneprest Stub, som var med i byggekomitéen, følgende beskrivelse av den gamle kirken til Kirkedepartementet 30.5.1849: «Denne Kirke var fra Begyndelsen en Stavkirke, kun indbefattende det saakaldte Kirkens Skib. Siden er Khoret tilbygget af almindeligt Tømmerværk, og endelig ere to Fløie tilbyggede efter opgivende omtrent i Midten af forrige Aarhundrede, saa den halve Bygning nu er en saakaldet Korskirke. Da den saaledes er bygget og udvidet til forskjellige Tider, udmærker den sig langt fra ikke ved nogen smagfuld Arcitectur hverken indvændig eller udenfra. Ved de forskjellige Tilbygninger ere de tre Sider af den oprindelige Kirke blevne gjennemhuggene, saa den heele samlede Bygning er bleven saa svag, hvorfor den ogsaa for længere Tid siden er begyndt at falde til den ene side, hvilket er betydeligt tiltaget i den sidste Tid, da den hviler paa temmelig løs Grund. Dens Længde er fra Hoveddøren til Væggen bag Alteret 33 Alen og dens Bredde gjennem Fløiene 22 Alen. Paa Midten af Kirken er bygget et Taarn, hvori Klokkerne hænger, og som bæres af Pilarer, der gaar ned gjennem Kirken ...».

Stavkirkens skip har i følge tegningen hatt et høyere midtparti med sadeltak hevet anslagsvis l ,5 — 2 m over skipets øvrige tak. På midtpartiets tak har takrytteren sittet. Det later altså til at stavkirken har vært av den store typen med hevet midtparti båret av frittstående staver fra kirkens gulv, og utenfor midtrommet en lavere romsone, omgangen. Dette inntrykk kan få en viss bekreftelse i de skriftlige kilder. I 1665 omtales «den øffuerste Kircke Tag», og i besiktigelsen 1688 heter det: «... Kirchens oc Chorets tage over alt ere med spaan vel belagt som ere gode oc er det Høye tag med Tornefoden Sømmelig oc vel med Bord belagt...». I 1695 ble det lagt vannrett himling «udj den nederste part af Kircken ... Nock lagt gewelbd Lofft over den øverste Deel af Kircken ...». Kildene skiller også mellom «stolper», som er veggstavene, og «piller» som synes å være frittstående staver. Om reparasjonen 1695 heter det «... Beklæd alle Foedstyckerne med Bord, Saa oc de store Piller udj Kircken, saasom de af Raad vare megit forderfvede ... For adskillig flickeri paa de store Piller saavel som for at fornye Bøylerne derpaa ...». Ved besiktigelsen 1724 omtales hvelvet fra 1695 i kirkens øverste del som «den gevælf mit i Kiercken imellem Taarne Føderne». Det inntrykk kildene gir stemmer med bygdehistorikeren Skatvedts beskrivelse av kirken som en bygning «... med taarn i midten med 4 solide søller ca 40 cm i tverrmaal stillet i en firkant midt under ...». (Skatvedt s. 115. Han oppgir ikke kilde, men det synes å være meddelelse fra en som husket kirken før den ble revet). Hvis det hevede midtrommet har vært båret av 4 staver, må det ha vært de 4 hjørnestavene. Mellom dem må man tenke seg at midtromsveggene har hatt mellomstaver. Disse må da ha hvilt på vannrette tenger som har hatt opplegg i hjørnestavene. Har kirken lignet de andre stavkirker av denne type, har det spendt buer fra hjørnestav til hjørnestav under tangen, og det kan være disse buer det siktes til med de bøyler som ble fornyet 1695.

Stavkirken har sannsynligvis beholdt sin middelalderform frem til 1600-årene, men da er den blitt fullstendig ombygget, slik at den i hovedtrekk har fått den form den har på tegningen fra 1845. I besiktigelsen fra 1688 heter det: «... Holmen Hoved Kirche, er een træ Kirche, som af begyndelszen haver været liden oc af reiseverch opbygt, hvilcken reizeverkes Bygning med tvende Vinger af god tømmer bygning samt Cor oc Sachristie af lige Bygning er forbedret, saa den til een sømmelige Cors Kirche er indrettet...». Ombyggingen har antagelig funnet sted i den periode de regnskapene mangler mellom 1640 og 1650. I 1651 ble det bygget ny takrytter, og året etter ble det bygget «... een Nye Wing på dend Nordre Side Kierchenn ...». Dette må være siste fase i en ombygging som har startet med at kirken fikk nytt laftet kor og sakristi og en søndre tverrarm laftet opp på skipets sydside.

Vegger. Stavkirkens skip har antagelig hatt høyere midtrom båret av 4 frittstående staver. Det er uklart hvordan midtromsveggene har vært utformet. De lavere omgangsveggene utenfor midtrommet har i følge de skrevne kilder hatt stående veggplanker felt inn i veggrammer bestående av sviller og staver. De 3 stykker av veggplanker som er bevart har plan innside og buet utside og er 8 cm tykke på det tykkeste. Begge sider er forhugget, slik at de er ca 40 cm brede. Den ene siden har bevart litt av en not, mens den andre har hatt fjær. Et av plankestykkene har utgjort fotenden og har ca. 4 cm tykk tapp som har gått ca. 4 cm ned i svillens not.

Veggene var utsatt for siging, dels fordi svillene råtnet, dels fordi grunnmuren sviktet. I 1653 ble kirken oppveiet «... Nordwest i hiørnet oc Ellers huor den Vaar needsiunken ... l stoer Stolpe ladet indsette paa den Nordre Side ...». Når det dessuten ved samme anledning heter «... Lagdt 2 Stoere Suilder tuert offer Kierckenn...» og «... Ladet legge threj store Bielcker udj Kierkenn tuers offer, som holder wengene sammen, oc bebinder Kiercken ...» synes dette å være en stabilisering av skipets langvegger etter at det var brutt ut åpninger i dem inn til de nye tverrarmer. I 1684 ble hele kirken veiet opp omtrent l alen og fikk ny grunnmur. «Ladet ved BøgmesterenJens Torgeirszen Ebbesberg og medhavende Svenne og folck Opveie dend gamle Kircke, wingene, Sanghuuset oc Sacrestied runden om, som overalt meget Ilde var needsied i Grunden, ungeferlig l alen j højden ... Gifuet Muurmesteren Oluf Clausen, for at sette Muur under ald forn-Kirchens bygning, fra grunden op ...». Ved besiktigelsen 1724 ble det påpekt at «... samme Kierkes Fundamente er først sviller eller store Trær lagt ved Jorden som allerede haver taget Raadt til sig formedelst tag draab og fogtighed af Jorden som paa østre side i særdeelished er meget bedervet, og vil en Nye Svil under af et stort Træe, hvilcke med stor konst og arbeide wil under trøckes, saa at Reiseværcket kand passe sig at staae der udj ... Sydost paa Kircken fattes lige saadant et træe, som wil med liige Krafft undersættes ... Sammestedz er og Reise Værcket allerede needen ved Svillen saa forraadnet... hvortil og wil indfoldes 3de planker, saa tyck som Rejseværcket... De derved staaende 2de stolper hvorpaa Kierken er lagt, er og needen forraadnet, vil afhugges og indfeldis med nyt træ ... ellers vil de andre store tvinges tilbage som ere needen til udskridne, og lafft stennene gleedne ud som vil igien undersettes med megen Folcke Magt...». De påpekte mangler må være rettet ved den reparasjon som ble foretatt mens Iver Olssøn Kolsrud var kirkeeier, for i 1740 var kirken i god stand.

Veggene i koret og skipets tverrarmer ble laftet opp av tømmer. Med byggingen av nordre tverrarm 1652 arbeidet det både «Tømmermænd och Bielckehuggere», så man må anta at tømmeret var planteljet i alle fall innvendig.

Så lenge kirken var omgitt med svalganger var det bare øvre del av veggene og gavlene som ble bordkledd utvendig. Dessuten har både gavlveggene og sideveggene på skipets hevede midtrom vært bordkledd utvendig. Det må være det hevede midtrom det siktes til når det ved reparasjonen 1684 heter: «... Saa velsom fundamentet under taarned med Nyt Bord tag og Kledning paa gauflerne og siderne forsiunit...». Etterhvert som kirken ble utvidet i 1600-årene, ble de tilføyede bygningsledd omgitt med svalgang. I besiktigelsen 1673 heter det «... Omkring Kircken er Nogle forfaldne Omgange som icke uden stoer bekostning kand repareres Och formedelst dj Eragtes gandscke lidet eller Indtet Tiennlige wed Kircken, for deres Misbrug schyld, da siune och gafnligst at de blef Gandske Neder tagen Och i steden Syed paa siderne, med Boer...». I 1688 var tydeligvis svalgangene forsvunnet, men veggene var ikke kledd. «... Kircke og Chores samt sacristiets Vegge, eragtes at bordsyes formedelst at de af Draab ej viidere vorder beskadiget...». I 1695 heter det så: «... Kirckens oc Choretz vegge er over alt runden om uden til med bord beklæd ...». Det medgikk 700 bord som ble høvlet og listet. Senere var visstnok kirken bordkledd utvendig helt til den ble revet Både før og etter veggene ble bordkledd var de tjærebredde; iblandt ble det blandet rødt farvepulver i tjæren.

Veggene ble etterhvert panelt innvendig. Det er muligens skipets omgangsvegger det siktes til 1695, når det heter: «... beklæd den nederste part af Kircken inden udi fra oven til neden med nye Bord...». I 1724 var det fremdeles bare stavverksveggene som var bordkledd innvendig. Besiktigelsen sier: «... Kiercken inden til er saa vit som Reiseværcket streker sig bekleed med deeler ...». I 1740 sies det at «... Kirken indvendig er Klæd, undtagen udj Coored ...».

Skipets østvegg var muligens blitt forandret da koret ble revet og nytt laftet kor oppført omkring 1650. I 1695 ble det foretatt forandringer av korskillet, og det ble satt inn «... 2de gevunden Piller udi Chorsdøren med Bøyler over ...».

Portaler. Om portalforholdene i tiden før ombyggingen i 1600-årene kjennes ingen opplysninger. Skipet har antagelig hatt vestportal, for i vesttilbygget fra 1628 var det en portal som ble omtalt 1684. Da det ble bygget 3 våpenhus «... for indgangen i Kircken paa den Vestre Ende og søndre side ...». Det siktes antagelig til skipets vestportal og de to sydportaler. På tegningen fra 1845 har nemlig både søndre tverrarmsgavl og korets sydvegg portal med våpenhus foran. Portalene må være samtidige med disse bygningsledd som ble satt opp omkring 1650.1 1650 ble to av dørene fornyet «... Giort een stoer dobbelt Kirckedør med nye Tømmer Ramme om ... l liden dito udj Choret...». På tegningen har portalen i søndre tverrarms gavlvegg rundbuet plankedør med to vannrette labanker eller gangjern utvendig.

Vinduer. Før kirken fikk sine tilbygninger i 1600-årene, omtales glassvinduer i karmer både i skip og kor. 1 1616 ble det betalt til «... Glasmesteren for Adschillige Windue hand aff Nye giorde, som udi kirckenn och Choret bleff indsett...», og 1630 ble det anskaffet «... Tvennde Nye Glaswinduffuer udj Kirckenn, sampt for dj andre at forferdige ... enn Nye Windues Karm ...». I den nye tverrarm, som ble bygget inntil skipets nordside 1652, ble det satt inn 3 nye vinduskarmer med to vinduer (grinder) i hver karm. Søndre tverrarm og koret, som var bygget like før, må også ha fått 3 tilsvarende vinduer hver. I besiktigelsen 1724 heter det nemlig: «... i Koret er 3de Karmer med 2 Vinduer i hver Karm, udi de tvende vinger er 3 Karmer med 2 Vinduer i hver Karm,... i Kircken er 2 Karmer med 2 Vinduer i hver Karm, saa og Needen i Kircken er 2 ganske smaa Vinduer ...». På tegningen fra 1845, som viser kirken sett fra syd, har koret ett vindu med midtpost og småruter. Korets østvegg har antagelig hatt de to andre vinduene. Østre del av skipets sydvegg har et lignende vindu, muligens med krysspost. Søndre tverrarm har ikke vindu i sydgavlen, så de 3 vinduene må ha sittet i sideveggene. Vesttilbygget til skipet har et par små vinduer. Alle vinduene har små ruter, som antagelig har hatt blyinnfatning. I 1684 ble 3 av karmene fornyet og det ble «... Betalt Jacob Glasmester Af Bragnes for at giøre 44 nye winduer i Kircken, Sanghuusit og Sacristied, som staar udj 11 Karmer ...». Alle kirkens vinduer, bortsett fra de i skipets vesttilbygg, er antagelig blitt fornyet 1695. Da ble det «... giort 11 nye Vindues Carmer med Rammer oc beklædning inden til...».

Tak. Utformingen av takstolen i stavkirken og de senere tilbygg er ikke kjent, men ved den reparasjon som ble ledet av Bøgmesteren Jens Torgeirsen Ebbesberg 1684 omtales sperreverket. «... Dernest ved fornte bygmester ladet af tage ded gamble for Raadne Spaantag ofuer Kircken, Wingene, Sanghused og Sacrastied som saa gandske war forderfued at ded hvercken med Stickspaan eller i anden maade war at hielpe eller Reparere, Item Trouged der under Saa og Endel Spærer i Spærwercked som og war udøgtig og i des Sted igien indsat Nye spærer sambt lagt nyt traug paa ofuer alt Saa velsom Nye Windschier og hufuer, af udhullet furu træ paa gaflerne og Mønnerne, Desligeste Winckel Render i Krydser ...». Takene har for det meste vært spontekket. Spontekkingen ble stadig reparert og tjærebredd. I 1628 ble det riktignok kjøpt 1000 taksten, og de ble muligens lagt på skipets vesttilbygg, som ble oppført da. De senere regnskaper omtaler utelukkende spontekking såvel på skipet som på det senere tilbyggede kor og tverrarmene, men taket over skipets hevede midtrom var bordtekket 1688 «...det Høye tag ved Torne foden sømmelig oc vel med Bord belagt...». I 1826 ble kirken tekket med teglsten. På tegningen fra 1845 har kirkens 4 gavler et smijernsspir med fløy.

Takrytter. I 1500-årene hadde kirken en takrytter som bar to klokker. Klokkeopphenget ble reparert 1625. Takrytterens form og plassering er ukjent, men den har antagelig vært en middelaldersk type som har sittet over skipets hevede midtrom. I 1651 heter det «...Ladet Bygget et nytt Taarn med fire smaa Spiirer omkring ... Ladet giøre Femb Fløyer ...». I forbindelse med Bøgmester Iens Torgeirsen Ebbesbergs reparasjon av takrytteren 1684 gis det noen flere detaljer. Da måtte man «... først sammen drifue og Bebinde taarnitz suage bindings Værck, som var saa Brøstfeldig at Mand icke uden stor fare Kunde Ringe med Klockene, og huor noged der af af alder og Draab for Raadnit, Nyt igien i steden indsat og i feldet. Der nest for at fra øfuerst till nederst Klæd taarned med Nye Bord og hugene lister ofuer Sammen-Komsterne af Bordene paa Kanterne paaslaa, Effter som dend gamble Kledning war baade for Raadnit og af Hackespit forhugget...». Beskrivelsen av takrytteren svarer så godt med den som er gjengitt på tegningen fra 1845, at det later til at takrytteren fra 1651 sto inntil kirken ble revet. På tegningen sitter takrytteren midt på skipets hevede midtromstak. Den har firkantet underbygg med stående kledning og lem for lydhuller i veggene. Underbygget bærer en høy 8-kantet hjelm omgitt av 4 små tårn. Hjelmen har vannrett bordkledning og bærer spir med kule og hane. De 4 småtårnene har spir med fløy.

Svalgang, bislag, våpenhus. Ved bispevisitasen 1591 omtaler biskop Jens Nilssøn Holmen kirke som «... en liden trekircke med omgang omkring ...». Omgang kan bety skipets lavere del, som har omgitt det hevede midtrom, men det kan også siktes til svalgangen, som i følge senere kilder har gått rundt hele kirken. 1 1616 ble det betalt «... Tord Tømmermand for den Nordre Suale wed kircken som gandscke war forfalden hand igien aff Nye forferdigett...». Etterhvert som kirken ble utvidet i 1600-årene ble de nye bygningsledd omgitt av svalganger. Da skipet var blitt forlenget mot vest, ble det 1632 bygget «... 3 Nye Sualler om Kirckenn ...». Allerede 1637 ble reist «... Nye Sualler gandscke ombkring Kirckenn ... eptersom die forige war forfalden ...», Da det nye koret var bygget og tverrarmene føyet til omkring 1650, ble det også bygget svalganger rundt dem, slik at korskirken i sin første tid var omgitt av sval. Men 1673 ble de ansett for utjenlige, og «... for deres Misbrug schyld ...» ble det ansett gagnligst at de ble revet. Dette må ha funnet sted innen 1684, for da ble det bygget «... Trende nye waabenhuuse for indgangen i Kircken paa den Vestre Ende og søndre side, af bindings reisverck, sambt Høfled og udschaaren bord Kledning ...». Kan hende er det disse som er gjengitt på tegningen fra 1845, ett foran skipets vestgavl, ett foran søndre tverrarms sydgavl og ett inntil korets sydvegg. På tegningen har korportalens våpenhus pulttak ut fra korets sydvegg. De to andre våpenhus har sadeltak og synes å ha vært ens utformet. Gavlveggen er åpen, så de må nærmest kalles bislag. Vindskien har tungeformet utskjæring langs undersiden. Sideveggene har stående kledning av utsveifede bord.

Sakristi Det eldste kjente sakristi må være blitt taftet opp av tømmer samtidig med at det nye koret ble oppført en gang i 1640-årene. Sakristiet har antagelig ligget inntil nordsiden av koret. I 1673 trengte sakristiet ny dør, som ble satt inn 1681. Ved den store kirkereparasjonen 1684 ble sakristiet oppveiet og gitt nytt gulv. Vinduene ble reparert med glass og bly, takverk og sperrer ble reparert og ny spontekking ble opplagt og tjærebredd. Sakristiet må være revet 1703, for da heter det: «... Wed Kirchen er oppbygt it nyt Sacristij, i stædet for det lille u-dygtige og til reparation u-tienlige, for hvilchet afTømmerbindingsverk at tilhugge og opsette, og samme uden til med høflede Bord at beklæde, Gulf og Loft der udj at legge, samt Dør og windues Karmer at giøre, og endelig bemelte sacristij inden til med Panellede Bord at Klæde saa vel som for nyt Bord Tag eller Trouv under Spaanen at paalegge ...». Det nye sakristi har altså hatt utvendig bordkledde og innvendig panelte bindingsverksvegger og spontekket, tjærebredd tak. I 1707 ble det satt inn 4 nye vinduer med glass og bly og «... behørige Rammer omkring ...». I besiktigelsen 1724 pekes det på skader i sperreverk, himling og den innvendige paneling. Under gulvet var det anlagt gravkjeller, og grunnmuren og gulvene hadde skader. Det heter at sakristiet sto på østsiden, men på tegningen fra 1845 er det ikke sakristi på kirkens østside, så det har antagelig hatt sin plass på nordsiden av koret.

Himling. I 1616 ble det anskaffet 20 tylter bord «... som er bleffuen forbrugtt thill Lofft och Stole i Kircken effterj der ingen lofft eller Stole til forne war ...». Tidligere har kirken altså ikke hatt himling. I besiktigelsen 1673 heter det: «... Kirche Lofftene er en dehl brøstfeldig och En dehl borte wil forbedres med 500 bord ...». Det later til at himlingene er forsvunnet, for besiktigelsen 1688 påpeker: «... Lofft er ingen over Kircken, som i tiden vel behøfdes at giøres ...». Ved reparasjonsarbeidene 1695 ble det lagt ny himling i hele kirken: «... Høfled, pløyet oc needlagt paa Chorslofftet 4 tylter bord ... Lagt nyt slet loft... udi begge vingerne oc udi den nederste part af Kircken ... Lagt geveibt lofft over den øverste deel af Kircken ...». Det later altså til at det hevede midtrom i skipet har fått tretønnehvelv, noe som kan bekreftes av besiktigelsen 1724, hvor det tales om «... den gevælf mit i Kircken imellem Taarne Føderne ...».

Gulv. Kirkens opprinnelige deler har etter alt å dømme hatt tregulv, og det fikk også de nye bygningsledd som ble tilføyet i 1600-årene. Nordre tverrarm fikk plankegulv da den ble oppført 1652, og året etter fikk koret tregulv. Dette ble fornyet allerede 1684, og man kan få inntrykk av at kirken har stått på dårlig grunn. I 1695 ble nemlig alle kirkens gulv fornyet med bjelkelag og plankedekke: «...optaget Chors gulvet oc med fyld forhøyet oc med nye Lundstocker oc Plancker forbedret.. .Optaget alt Kircke Gulfvet som var gandske forraadnet, oc med fyld under iefnet samt nye Lundstocker indlagt, oc det med nye plancker igien belagt...». Når korgulvet stadig trengte reparasjon, kan årsaken være at det var anlagt et gravkammer foran alteret. I besiktigelsen 1724 ble det pekt på at alteret hadde seget og dets fundamenter og korgulvet måtte repareres. Videre heter det: «... Ald Kircke gulvet baade i gangen og under stelerne, saa og i vingerne wil og optages, og leggis nye lundstocker under ...».

Smijern. To Olavsspenninger samt vindfløyer overført til den nye kirken (s. d.).

Interiør

1600- og 1700-årenes kirkeregnskaper gir inntrykk av kirkens innredning. I 1653 anskaffet man altertavlen som nå er på Norsk Folkemuseum. I 1695 ble laget ny prekestol med himling, ny døpefont med himling, korskille med søyler og utsmykning, samt ny innredning med stoler og gallerier. Derpå ble store malerarbeider foretatt. I en besiktigelse 1740 heter det at ikke bare kirkebygningen er malt innvendig, men også «de derudj indrettede Pulpiturer ere med Farver over Strøgen saa at dette Guds Huus er udj een heel Vakker og anseelig Tilstand». 11 bordbiter fra himlingen, som har vært anvendt i kornbører på gården Vik, er bevart på bygdemuseet for Sigdal og Eggedal. De har ligget over rødmalte og blåmalte himlingsbjelker og er dekorert med limfarve, gråhvit bunn og store, blågrønne ranker og blader og store drueklaser i friskt rødt med mørkebrun kontur og glanslys. Antagelig er disse dekorasjoner fra 1697, da det heter at kirken ble staffert innvendig etter de store utbedringer som var foretatt. Både koret, tverrarmene og den nederste del av kirken ble ved denne anledning malt med limfarve. Pulpituret og «desszen Piller» d.v.s. gallerisøylene, ble malt med oljefarve, likeledes ble stolene i kirken malt med oljefarve. I en besiktigelse 1724 heter det at «lofftene», bortsett fra hvelvet midt i kirken, var staffert med vannfarve. Hvelvet var malt med ferniss.

Inventar

Alter† og altertavle anskaffet 1653 for tilsammen 30 rdr. Tidligere hadde man bare hatt «nogle Løsse bord sammenslagen». I 1662 fikk Christopher Bildsnider 4 rd. for arbeid med altertavlen. Antagelig dreiet det seg om supplerende arbeid. I 1665 ble ført tingsvitnesak angående menighetens plikt til å bidra til altertavlens anskaffelse, som var besørget av sogneprest Peder Hanssøn.

Altertavlen (NF 137-97) er et bilthuggerarbeid i to etasjer med belistet, forkrøppet postament og gesims, utskårne vinger og bekroning. Ved storfeltet, som har 8-sidet fylling, står Markus og Lukas med jonisk kapitel på hodet og bærer gesimsen. Ytterst på hver side av gesimsen står Matteus og Johannes. Toppfeltet flankeres av hermer med bruskmotiver. I den brutte bekroning står Kristus som Salvator mundi. Bekroning og vinger har grovt skåret brusk, til dels med kraftige tverrsnitt i buklene. Postamentfremspringene og sviklene ved storfeltets fylling har englehoder.

Altertavlen ble malt 1687. På frisen ses rester av årstallet. Storfeltet har maleri av nattverden, toppfeltet oppstandelsen. Begge malerier er speilvendte varianter av stikk i Merians bibel. De er drevent utført, med friske farver; rødt, brunt, blått, krapplakk, gult, grønt og svart. Nattverdbildet har innskrifter. Øverst: «Ed ok Drik med Tak og Troo, Saa vil Jesus i dig boo.» Nederst: «Troor du ikke da gao hen ok betænk fordømmelsen». På postamentets midtfelt leses: «Hr. Niils Griis har til Guds ære Kosted Prÿden som den er; Hans Prÿd skal selv Jesus være. Vær det Jesu! Jesu! Kiær».

I 1727 ble altertavlen malt opp med gråhvitt og sort. De eldste farver er til dels synlige under overmalingen. H. 300 cm, br. 240 cm.

Dåpshus† («ny fundt med Tralwerck omkring») omtales 1653.

For øvrig ble kirken preget av de store innredningsarbeidene 1695. I koret ble oppført prekestol† og døpefont† med himling† på nordsiden, og ny klokkerbenk† på sydsiden. Korskille† ble oppført med «gevunden Piller udi Chorsdøren med Bøyler over». Prekestolen ble staffert med gull og sølv i 1697. Det nevnes bare snekker i forbindelse med utførelsen, og prekestolen er neppe identisk med akantusprekestolen i den nye kirken (s. d.).

Stoler† Da kirken ble forlenget 1632 ble det laget nye stoler og et nytt pulpitur.

I 1695 ble utført 41 nye stoler med fotbrett, en stol for øvrigheten med panel og «Gøttelværck», et stort nytt pulpitur med «Tvende Vinger hos» og med 47 dreiede piller. I følge besiktigelsen 1724 var det 11 mannsstoler langs midtgangen og 13 kvinnestoler. Dessuten var det en innelukket stol ved kirkedøren og en i søndre tverrarm. Forøvrig var det to stoler på den samme siden i søndre tverrarm og 3 på den andre siden. Her var det dessuten avdelt plass for en likbåre. Det heter videre i 1725 at stolene var gode og staffert på forsiden med grønn oljefarve. De var uten dører og manglet på det tidspunkt også fotbrett.

Skriftestol† med knefall var innredet i sakristiet.

To brystninger fra de gamle benker er bevart i Sigdal og Eggedal bygdemuseum. Begge har to fyllinger i ramverk, med vertikalt, karnissprofllert ramtre på midten. Uprofilert ramverk på baksiden. Brystningene er malt i brunrødt, men er umalt nederst på baksiden i høyde 50 cm. fra nedre kant. H. 100 cm, l. 168 cm.

Deler av 3 forskjellige innelukkede stoler er bevart på Norsk Folkemuseum (NF 139 - 97). a) består av to langsider og to tilhørende kortsider som står vinkelrett mot langsiden. Den ene langsiden er delt vertikalt etter midten. Stolen har hatt brystning i nedre del og gitterverk i øvre del. Brystningene på langsiden har to fyllinger i ramverk. Gitterverket har to fag, hvert med 5x5 sprosser. Farve: Utsiden er bemalt brunrød, baksiden umalt Mål: Langsidene: h ca. 151 cm, br. 108 cm. Kortsidene: br. 36 cm.

b) en side av en lukket stol med fylling i ramverk nederst og gitterverk (4x6 sprosser) øverst. Kronlist med enkel hulkil. Farve: grønn med grått gitterverk og grått, ådret fyllingsfelt. Baksiden grågrønn med spor etter benk. På den ene siden av forsiden er det utspart spor i malingen etter kraftig baluster. H. 174,5 cm. br. 102,5 cm.

c) Dør fra innelukket stol med tilhørende vertikalt avskåret sidefelt. Døren har fylling nederst og vindu med gitterverk (4x6 sprosser) øverst. Hengslingen har smijern med symmetrisk utsmidde S-formede grener. Det tilhørende sidefelt har to fyllinger i høyden. Farver: Opprinnelig grønnmalt med gult gitterverk og sorte lister. Senere er sprosser, lister og smijern overmalt med rødbrunt. Mål dør: 198 X 72 cm.

To lange akantusfelter (NF 139-97) som har ramme langs 3 sider, kan tenkes å ha hengt ned fra galleribrystninger. Begge har gjennombrutt akantus, komponert symmetrisk med pinjekongle som samlende motiv. Det ene har kongle som sentrum, l. 280 cm. I det andre feltet er konglemotivet anvendt 3 ganger. Samlet l. er henimot 5 m (et separat fragment viser seg å ha hørt sammen med feltet). Feltene er overmalt med den samme rødgule maling som finnes på døren fra den innelukkede stolen.

Fra innredningens utsmykning er videre 7 akantusfelter (NF 139-97) med lengde ca. 66 — 68 cm. samt ett fragment av tilsvarende felt. Alle har ramme langs 3 sider, rester av forgylling og sortmaling. 6 av feltene er returnert til kirken 1968 mens ett er beholdt på NF. Dette har oval, kronet medaljong, støttet av to engler. Farve: sort medaljong, forgylt skurd. L. 68 cm, h. 31 cm. Feltet er avskrådd i begge sider, hvilket tyder på at det har tilhørt polygonalt inventar.

Annen ornamentikk på Norsk Folkemuseum (NF139-97).

a) Med symmetrisk, gjennombrutt akantus og ramme langs 3 sider. L. 104 cm, h. 19cm.

b) fragment av akantusfelt med rester av kridering og gull. På baksiden malt med dodenkop. H. 27 cm, br. 14 cm.

c) vinge fra epitafium eller prekestolrygg, grå med forgylt akantus langs en side. H. 70 cm, br. 16 cm.

Dessuten er noen deler av gammelt inventar lagret i kirken.

Malerier. Over kordøren var opphengt 3 malerier av apostler. Muligens er ett bevart på NF. (NF. 322-01). Det forestiller Kristus som viser seg for knelende mannsperson. Bildet synes å være overmalt. Kristus har brunt hår og skjegg, gråhvitt lendeklede. Står mot gulbrun bakgrunn. Den knelende har rødbrun kjortel, blå kappe. Rammen sort med innskrift: «Erich Haagensen Klare Johans Datter Heguebye Anno 17 20». Mål: 85 X 78,5 cm (uten ramme).

Diverse presteportretter, epitafium og prestetavle ble overført til den nye kirken (s. d.).

Kirkeskip, gitt av Søren Lemmich (invl. 1724). Ant. identisk med (NF. 138-97) (ikke identifisert).

Bøsse, beslått med to hengelåser på forsiden. Hengelåsene har støpt medaljong med mannshode i profil. Grønnmalt med røde felter hvori malt med hvitt: «Sigdahl» «1736». H. 11,5 cm. Lokket 10 X 10 cm. (Sigdal og Eggedal Bygdemuseum). En lignende bøsse (fra Modum, muligens Snarum kirke) er i Drammens museum (D. 2864).

Øvrig inventar, se under den nye kirken.

Kirkegård og gravminner

Den gamle kirkegården ligger på nordsiden av prestegården, med gjerdet som grense mot prestegårdstunet. Kirkegården ble utvidet 1870. Nedlagt ca. 1890. Den opprinnelige utstrekning mot nord, øst og vest er vanskelig å fastslå. Den nåværende utstrekning er av ny dato, etter at arbeidet med å sette kirkegården i stand ble tatt opp i 1956. Det står gravmæler også utenfor det nåværende gjerde, som er fra 1968.

Gjerdet om kirkegården nevnes første gang i 1595 (JNV) da man hadde begynt «at flj paa kirckegaarden met ny planckeuerck». I 1723 ble kirkegårds «leederne» gjort «af nye». Antagelig var det restene av disse «leeder» som var bevart like til 1960-årene og som ga grunnlag for restaureringen av gjerdet. Initialer og årstall var innskåret flere steder på gjerdestokkene, bl. a. lestes 1779. Hvert ledd av gjerdet var tømret med to eller tre stokker i høyden og avstivet med tverrstokker som satt ca. 60—70 cm fra hver ende. Tverrstokkene var skrått tilhugget mot toppen. Både endeflatene og toppstokken var beskyttet av spon. Det nye gjerdet, som er reist i syd, øst og vest, er oppført etter samme prinsipp som det gamle, men med 3 stokker gjennomført i høyden og dekket med bord i stedet for spon. Stokkene ligger på stenfundament som fyller ut ujevnhetene i terrenget. Tverrstokkene ligger på utkragende heller.

Mot syd er det en port som er nedlagt. Den har rundbuet overdekning med gavl. Antagelig er det denne som ses på tegningen fra 1845. Ny port er oppført.

Begravelser under kirken. På kirkegården er det forsenkninger i terrenget som skriver seg fra gravkamrene under den gamle kirken. Her var sogneprest Niels Griis og hans første hustru Boel Hansdatter bisatt i et murt gravkammer foran alteret Her ble også Maren Muller, død 1698, enke etter sogneprest Thomas Griis bisatt. Thomas Griis, som døde 1722, ble bisatt i en kjeller under sakristiet. Her var dessuten Lars, Hans og Eschild Griis bisatt, samt et barn «af Lars Griisses og Margrethe sl. Hr. Larsses paa Eiger». Kirkeeieren Iver Kolsrud betinget seg denne gravkjeller for seg og sin familie (besikt 1724). Han selv ble visstnok bisatt i en kiste med sølvbeslag. (Myhre II, s. 11). Tre lysskjold av jernblikk i Nordiska Museet, Sth., skriver seg ant. fra kammeret. a) (NM. 31503) med innskrift «Iver Olsen», b) (NM. 31505) i to deler, innskrift «Iver Olsen», c) (NM. 31504) noe defekt. Innskrift «Dorthe Sal: Iver Olsøns».

Videre kjøpte major Christian Frederik Heusner (Højsener) gravsted under vestre tverrarm 1735. Her ble hans hustru Johanna Maria Kierulf bisatt 1735. Samme år betalte Petter Hovland 50 rdr. for et murt gravsted under vestre tverrarm. Et barn av kaptein Christian Meitzner ble bisatt i kjelleren 1790.

Etter at kirken var revet, sto gravkjellerne åpne en tid. Senere er de fylt igjen.

Gravmæler. Diverse gravmæler fra 1800-årene er bevart, bl. a. kors med flamboyant- og pseudorokokko-motiver. Jernplate på ramme over «den hederlige Mand Mads Reiulsen Strand født i Flaglien den 10 December 1782, død paa Gaarden Wiol paa Ringeriget den 4 November 1850. Fred være med dit Støv. Velsignet være dit Minde. Til din Klage stans din Graad / vist og godt er Herrens Raad / Snart vi skal for Dommen møde / alle vore kjære døde / Held os Held os alt Forgaaer / Held at Liv af Død fremgaaer».

Jernplate, med pseudorokokko ornamenter på rammen om innskriften, dessuten sommerfugl øverst og lampe med 3 bluss nederst. Signert E ♂ V. Teglstensimiterende ramme. Innskrift: «Herunder hviler de jordiske levninger af den agtbare enke Helge Bjørnsdatter Strand født paa Eidar aar 1788 i mai vort jordiske huus bliver nedbrut saa have vi en bygning hos Gud evig i Himlen 2 Cor 5.1.».

To jernkors med trepassformede armender over a) Maren Dorothea Harts 1808-1871, b) landhandler Lyth Brun Harts 1808-1872. Gravstedet omgis av støpejernsgitter med lanseformede spiler.

To likbårer† 1724. Den ene var gitt av Bjørn Flaagen (Flågan), den andre av Niels Griis.

En arm fra likbåre (Nordiska Museet nr. 68250) er returnert til UO. Innskrift: «den 31. january 1750». L. 236 cm, br. 12 cm.

Benhus† ble oppført på kirkegården 1746. Det var tekket med never og sten. (Mørch V, s. 781).

Kirken fra 1853

Den gamle kirke var blitt temmelig skrøpelig som følge av de mange inngrep og forandringer. Da formannskapet ba et utvalg vurdere kirkens tilstand 1845, fant ikke utvalget det mulig å gjøre den gamle kirken tjenlig, men fremla forslag om å bygge ny kirke. En oppnevnt byggekomité fikk oversendt Kirkedepartementets typetegninger til kirkebygg på landet «... Da imidlertid ingen af de fremsendte Tegninger vandt Bifald, besluttede Formandskabet at forskaffe sig nøiagtige Tegninger af den nylig opførte Bamble Kirke ... Efter at disse Tegninger vare erholdte, og Overveielser anstillede...», besluttet formannskapet l. juli 1846 «... at den vordende Kirke i Sigdal Hovedsogn bliver at opføre af samme Modul og Størrelse som Bamble Kirke, med undtagelse af at Taarnet anbringes ved den ene Ende, istedenfor ved Siden ...». Bamble kirke var oppført 1845 etter tegninger av stedets sogneprest G. A. Lammers. Da hans tegninger til Sigdal kirke ble fremlagt for Kunstskolens direksjon til vurdering 1849, uttalte dets medlem, stadsconductør C. H. Grosch at han «... Intet finder at erindre ved at Kirken opføres efter de indsendte, af Hr. Pastor Lammers forfattede Tegninger, der vidner om en Smag og en Omtanke, saavel hvad Konstruction som Former angaar, der sjelden findes i de hertil indkommende Kirketegninger, men som gjør Opførelsen af denne Kirke særdeles ønskelig». 22. august 1849 forelå kongelig resolusjon om å bygge ny kirke i Sigdal etter de fremlagte tegninger. Byggearbeidene ble påbegynt 1850, og den nye kirken ble innviet 9. november 1853.

Bygningen

Kirken står på en bergkolle med løvskog på nordsiden av elven Simoa like ved Prestfoss. Veien fra Prestfoss kommer opp på nordsiden av kirken, hvor kirkestallene sto inntil 1967. På en flate nord for kirken ligger kirkegården.

Kirken består av en stor, rektangulær langbygning med sadeltak. Midt på hver langside står en kort tverrarm med tverrstilt sadeltak. Et sakristi er oppført inntil østre kortvegg, og inntil vestveggen står et kraftig vesttårn. Dette er oppført av bindingsverk, mens kirkens øvrige vegger er laftet opp av tømmer. Kirken ble panelt utvendig 1859. Hver av langveggene avstives med to par strekkfisk. De understøtter en østre og en vestre drager som spenner tvers over kirkerommet Dragerne hviler på 4 frittstående stolper fra kirkegulvet. Østre stolperekke markerer skillet mellom skip og kor, og korgulvet er hevet 3 trinn over skipet. En lav brystning med diagonalt stilte spiler og gjennombrutte firpassornamenter markerer korskillet Stolpene er utformet som slanke stensøyler som har 4-kantede skaft med brutte hjørner. De hviler på 8-kantede postamenter. Ca. 1,5 m under dragerne er stolpene utstyrt med 4-kantede, ornerte kapiteler. Fra kapitelene springer eselryggbuer av profilerte bord som ender i korsblomst på drageren. Undersiden av buene er prydet med en fremspringende buebord. I svildene over buene er det gjennombrutte, gotiserende fiskeblæreornamenter.

Stolperekken som understøtter vestre drager har noe enklere postamenter og buer. Disse stolper bærer vestgalleriet, hvis brystning består av enkle fyllingsfelter. Tverrarmene åpner seg mot skipet i full bredde og høyde. I åpningen står 5 stolper som understøtter skipets gjennomgående raftestokk. Stolperekkene mot tverrarmene, som har enklere utstyr og eselryggbuer av utsagede bord, bærer gallerier i to etasjer. Tverrarmene, hvis gulv er hevet to trinn over skipet, avgrenses mot skipet med en brystning med enkle fyllingsfelter. Nedre galleri har tilsvarende brystning, mens øvre galleribrystning er gjennombrutt og består av sveifede bord. Tverrarmene har portal i gavlen og forrom med trapp til galleriene. Forrommet adskilles fra kirkerommet med en vegg med dør i midtaksen.

Kirken har vannrett himling lagt under loftsbjelkene. I skipet er himlingen delt i kvadratiske felt av profilerte, diagonalt lagte lister, mens listene i koret danner et mer komplisert mønster. Tømmerveggene i skip, kor og tverrarmer har utvendig og innvendig stående skyggepanel. Den utvendige bordkledning avsluttes nedentil mot et kraftig vannbrett over den pussede grunnmur. Vannbrettet springer langt nok frem til å oppta strekkfisk og hjørnekasser. Oventil dekkes panelet av en bred taklist under en kraftig gesimskasse. Under gesimskassen dekkes taklisten av et bord med utskåret buefris. Taklist og buefris er forkrøppet over strekkfisk og hjørnekasser og fortsetter tvers over kirkens 4 gavler. I høyde med takstolens hanebjelke går tilsvarende taklist og buefris tvers over gavlene. Trekantfeltet over øvre veggbånd har stående glattkantpanel. Hvert av langveggens 4 felter har et rektangulært vindu som deles av to vannrette losholt i 3 jevnhøye rammer med 3x5 ruter i hver ramme. De øvre 5 ruter i øvre ramme har eselryggbuer. Tverrarmenes gavlvegger har rektangulære portaler med høye, trekantavdekkede overlysvinduer og fyllingsdører.

Kirkens sadeltak bæres av sperrer som hviler på loftsbjelkenes ender og avstives med ett sett hanebjelker. Takstolen er senere blitt forsterket med bjelkestykker som er lagt inn mot sperrenes underside i partiet under hanebjelkene. Bordtaket av over- og underliggere på åser er tekket med små, tungeformede skifer.

Vesttårnet har et underbygg i 3 etasjer som er litt høyere enn kirkens møne og en klokkestue hvis vegger er trukket ca. 30 cm inn fra underbyggets. Klokkestuen avdekkes av to kryssende sadeltak som bærer en høy 8-kantet hjelm. Hjelmen bæres av konge og 8 gratsperrer som hviler på en stjerne. I 1873 ble hjelmens sinktekking skiftet ut med kobber. Klokkestuens 4 hjørnestolper går ned på gulvbjelkelaget i tårnets øvre etasje, som belyses av rektangulært vindu i vestveggen. Klokkestuen har en rektangulær lydåpning i hver av de 4 veggene. Tårnfoten har rektangulær tofløyet fyllingsdør med høyt, trekantet overlysvindu. En trapp langs sydveggen fører opp til tårnets annen etasje, som belyses av rektangulært vestvindu og har dør til kirkens vestgalleri. Tårnet er utvendig kledd med listpanel.

Smijern

To Olavsspenninger er opphengt på søylene i korskillet.

4 vindfløyer fra den gamle kirken a) ender i voluttform. Initialer POS og årstall 1688 (Peder Olsen Vad). Står på søndre vinges møne. b) formet som stilisert dragehode, med «kjeft» og bølget «tunge». Initialer og årstall som a). Står på nordre tverrarms gavl. c) av samme type som b), men med årstall 1690. d) med initialer og årstall POSW 1691. Oppsatt på sakristiets tak.

Interiør

Prekestol på nordsiden i koret, døpefont på sydsiden. Klokkerbenk i korets sydøstre hjørne. Gallerier i tverrarmene. Vestgalleri med orgel.

Farver

Farver fra 1968 etter forslag av sivilagronom Erling Hoff. Blekrosa vegger, hvite søyler og forgylte utskjæringer. Lyseblå himling med hvite lister. Før oppmalingen ble interiøret farveundersøkt av Odd Helland, Riksantikvaren, som anbefalte at man tok opp farvene fra 1853, som lå under farvene fra 1914. Det opprinnelige farveskjema var følgende: gråhvit himling med lister i rødlig grått. Lett blå vegger i skip, kor og inne i galleriene. Lys eikemaling på vinduene og benkene samt på søylene i korskillet og galleriene. Søylene hadde staffering i mørkebrunt og gull, baser i mørk grå-fiolett med enkelte detaljer i mørkere eikemaling. Ornamentene i sviklene mellom søylene var i lys eikemaling med staffering i mørkebrunt, gull samt gråflolett. Galleribrystningene var i kjølig blekrødt med brun strekstaffering.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alterets front har fremtrukket midtparti, 165 cm bredt, og umalt. Dette angir antagelig det eldste alter som var kombinert med et bakre oppbygg hvor det sto et alterkors. Dette er senere hengt opp i tårnfoten. I forbindelse med anskaffelse av altertavle i 1877 ble alteret utvidet til hver side. Sidefeltene er 88 cm brede og har vært malt i grønt med gullstaffering. Altertavlen har oljemaleri på lerret av korsfestelsen, malt av Axel Ender 1877. Rammen er rektangulær, med gotiserende skjæring på toppen og kors med trepassformede armender. Tidligere var den malt i grønt med gullstaffering. Nederst innskrift: «Det er fuldbragt. Joh. XIX 30. Straffen laa paa ham at vi skulde have Fred, og vi have faaet Lægedom ved hans Saar. Es. LIII 5.» Nye farver: gråhvitt og gråblått med gullstaffering. Innskriften nederst er opprettholdt.

Kneleskammel, kopiert etter skammel fra stavkirken, nå i tårnrommet.

Alterring

Alterring, 5-sidet med slanke spiler. Skinntrukket knefall. Farver: gråhvitt og gråblått med gullstanering.

Døpefont med himling

Døpefont med himling, bilthuggerarbeide. 1724 omtalt som «en liden døbe funt med en himmel over og en liden due under». Kummen lagget og forsynt med skåret ornamentikk, frukter, festonger og englehoder. Foten utgjøres av døperen Johannes i friskulptur, som peker med venstre hånd på Guds lam. Høyre hånd har holdt staven, som er borte. Farver: kummen grårosa med staffering i gull og grønt. Johannes i grønt og rødbrunt. H. 94 cm, diam. 52 cm.

Døpefonthimlingen ble restaurert i 1960-årene av Håkon Reistad. Kroneformet med stående akantusplater, derav 3 som er fornyet. 7 akantussmykkede bøyler, derav to nye. Diam. ca. 100 cm. På undersiden rosett og due, tilbakelevert fra Norsk Folkemuseum 1968. Farver: hvitt med gullstaffering, blå, skymalt underside. (I følge Skatvedt «bar» døpefonten og prekestolen årstallet 1720, men dette er ikke funnet på noen av inventarstykkene. Hauglid anser begge arbeider for å være utført av Thomas Blix 1720).

Korskille

Korskille, se ovenfor, under bygningen.

Prekestol

Prekestol med oppgang, bilthuggerarbeide. I besiktigelse 1724 omtales prekestolen som «vel og passerer med en himmel over, hvorudj henger en due forgylt». Både stolen og oppgangen er dekket av storbladet, blomstrende akantus. Karmen har akantuspalmetter. Fotlisten er rund med skåret bladstaff. På forsiden en medaljong i bladkrans. Nederst hengeplater med symmetriske akantusblader og akantussmykkede bøyler. Bæresøyle fra 1853. Ved foten av oppgangen to stolper som bærer en profilert overligger med akantuspalmetter på sidene. Bekroning med symmetriske akantusvolutter og krone. Farver: hvitt med forgylt akantus. I medaljongen med fraktur i gull: «Salige ere de som høre Guds ord og bevare det. Luc. 11te Cap. 28de v.». Under prekestolen var det tidligere en rund plate, diam. 48 cm, med blyantinnskrift på begge sider. På den ene siden: «Til din Ære O Gud og dit Ords forkyndelse er denne Predikestol reist af Lars Aslesen Hørgeseteren og Helge Olsen Skatvedt. Welsing (!) O Gud de Ord som gaar ud af Predikantens Leber, at de i Menigheden gror, til Trøst for dem og heder. Ano 17 Juli 1853». På baksiden: «L. Hartz 1853 P. Narvesen. E. Hartz 1853». Videre er det enda en rund plate med følgende innskrift: «Navnene paa de Mænd som vare i Kirkekomition Sognepret (!) J. K. Stub, Ole Reistad, Lars Skatvedt, Ole Kolsrud, Christopher Ramstad, Ole Moen, Erich Ramstad 1853». På den 4-sidete sokkel er skrevet: «Aar 1851 i Foraart (!) begyndte de at Tømre paa denne Kirke og sadte den og (!) paa omentrent 4 Maaneder den bygmester var fra Drammen. Snedkerarbeidet sattes i Wærk om efteraaret af Lars Hørgeseteren og Peder Christiansen Øverby hvilke den siste om et Aar blew uenni med Kirkekommisjon og som da Reiste. Wed denne hendelse kom Helge Olsen Skatvedt i deres stæd. Kirken formodes at blive Innviet i Setember (!) 1853. H. Skatvedt».

Prekestolhimling

Prekestolhimling, rund med akantuspalmetter rundt siden. Stående, gjennombrutte ornamenter og akantussmykkede bøyler som går sammen mot en midtstokk. Farver: hvitt med gullstaffering. Lyseblå underside. Himlingen, som var på Norsk Folkemuseum (NF. 139 - 97) ble levert tilbake til kirken og restaurert av Håkon Reistad. Midtstokk, 3 bøyler samt due og rosett ble levert tilbake fra museet 1968. Duen og rosetten ble plassert under døpefonthimlingen.

Benker

Vangene er sveifet over setehøyden og forsynt med kiling på undersiden, slik at de heller bakover. Nederst på vangene er påslått utskårne motiver, utført av Håkon Reistad.

Gallerier

Gallerier, se ovenfor, under bygningen.

Orgel

Orgel bygget av orgelbygger Brantzeg i Kra. 1858. Erstattet av nytt orgel 1920, bygget av J. H. Jørgensen. Elektrisk. Spillepult midt på galleriet, verket plassert på sidene. Prospektet har bekroning av flamboyantbuer og akantusmotiver, skåret av Håkon Reistad.

Skulptur

Alterkrusifiks fra 1938, inspirert av Mosviken-krusifikset.

Malerier

Presteportretter, a) sogneprest Niels Griis, f. 1642, d. 1704, med sine to hustruer, Boel (Bodil) Hansdatter d. 1686, og Rebekka Johannesdatter Stenkuhl, d. 1728. Alle er gjengitt i hoftestykke, en face, svakt vendt mot høyre. Sognepresten er i samarie og holder en bok i høyre hånd. Kvinnene er i sorte kjoler med trangt liv, halvlange puffenner med kniplingskant, spiss halsutringning med knipling, rynket forkle, sort hette med kniplingskant. Den avdøde hustru, som står nærmest sognepresten, holder en blomst og en gren, den andre holder bok. Til høyre for gruppen et postament hvorpå krusifiks og bak det en søyle med rebusinnskrift: «Jesu kors (figurlig) Vores krone (figurlig)». På postamentet: «Christus, Gud over alting (være) velsignet i ævighed, Amen. Rom. 9.5». Bakgrunnen har skyhimmel og over den avdøde er det en skykrans hvori gul himmel med et stort, naturalistisk Guds øye i trekant, omgitt av innskrift: «Gud 3 i l : Gud l i 3: Med naadens øye (figurlig)». Lysmål h. 168 cm, br. 202 cm.

b) Thomas Griis, f. 1671, d. 1722. Samarie, halvfigur, en face, svak dreining høyre, grå parykk med midtskill, glatt over issen, bukler på hver side. I bakgrunnen til høyre innskrift: «Magist. Thomas Griis». Enkel, svakt rundet, sortmalt ramme. H. 76 cm, br. 61,5 cm.

c) Oluf Glad, f. 1688, d. 1742, og hans andre hustru Christine Rebekka Pedersdatter Alstrup. Begge er gjengitt i hoftestykke, en face, svak dreining høyre. Sognepresten står midt i bildet iført samarie og stor, buklet parykk, med oppslått bok i hendene. I boken leses: «I Cor. 22 V — Jeg agtede ikke at viide noget i blant eder uden Jesum Christum og hannem korsfæst». Prestens hustru er i sort kjole med trangt liv, nedringet hals, kantet av tynt hvitt stoff, halvlange vide ermer med samme tynne, hvite stoff nederst, kort parykk med bukler over hodet, lett slør med blomst over pannen. Venstre hånd hviler over den høyre, som holder en bok. Til høyre for sognepresten står et monument med obelisk båret av 4 kuler på kubisk sokkel. På obeliskens topp et kranium. På dens ene side innskrift: «Hr. Oluf Glad Fød A° 1688 D. 25 Martj. Var Sogne Præst for Sigdahls Menighed 20 Aar Død A0 1742 D 15 Martj». Nedenfor, på sokkelen, leses videre: «En konstig Pentzel har her Meget net afmalet / Hans Lægems Contrafey, dog icke som hand taled / Ved Herrens gode Aand til denne Menighed / Der Klager, at det Lÿs saa tiilig daled Ned! / Dog var det Guds behag, hans Siæl er udi ære / det Dødelige lad kun ormene fortære, / Mens tidens skarpe Rust ej tære skal hans Lov / Der er udødelig endskiønt hand her bort sov.»

På obeliskens andre side leses: «Kierstine Rebecka Alstrup, Fød 1707 D 10 Martj Død 17 ...» (ikke utfylt). Bakgrunnen har landskap med fjell, gråblå himmel, brunrosa og grå skyer. Over sogneprestens hode er det en lysning i himmelen og her er gjengitt en basunengel som holder blad med innskrift: «Hvor deylige ere deres fødder, som forkynde fred udi Evangelium, som forkynde De gode ting udi Evangelium Rom. 10 c 15 v.» Smal, sort ramme med vulstprofil. H. 127 cm, br. 217 cm.

d) Niels Bernhoft, f. 1713, d. 1750, halvfig. nedre del innskrevet i oval, en face, svak dreining høyre. Samarie, grå parykk med midtskill og krøller over issen og ned på siden. H. 87 cm, br. 71 cm. Profilert, sortmalt ramme.

e) Niels Stochflet Enge, f. 1720, d. 1777, halvfigur, en face, svak dreining mot høyre. Samarie, parykk med glatt, tilbakestrøket hår over issen, bukler på sidene. Øverst til høyre i bildet innskrift: «Her Niels Stochflett Enge Fød Anno 1721 Afskieldert 1753 Død 1777». Innskriften er gjentatt på baksiden hvor det ytterligere er tilføyd: «I sit Alders 34 aar». H. 78 cm, br. 62 cm. Enkel, svakt rundet, sortmalt ramme.

f) Jens Krogh Stub, f. 1797, d. 1879. Halvfigur, en face, svak dreining venstre, hvitt hår og kort kinnskjegg, samarie, flipper over pipekraven. H. 62 cm, br. 50,5 cm. Bred, profilert ramme.

Epitafium over Niels Nielsen Griis, sønn av sogneprest Niels Griis. Malt på lerret, med portrett i nedre del og lang innskrift i øvre del. Portrettet viser ham stående ved et bord. Hoftestykke, dreining til høyre, iført allongeparykk, sort frakk, Dannebrogsordenen i bånd, samt krasjan. Stor, drapert kappe. Han peker med høyre hånd på et dokument på bordet. Ved siden av dokumentet står et blekkhus med penn. Til venstre for hodet et kronet våpen med fugleben (?) til venstre og 3 liggende bjelker til høyre. Over portrettet hvitt felt med innskrift i sort: «Fieldvægget Sigdahl See din høye Ziir og ære / I dette dÿds Portrait Som vidnesbyrd skal være, / at Stæder ene ej men Nazareth og Kand / forsyne Kongen med en troefast Rigens Mand. / Her banedt viisdom vej til ærens høye Sæde / Her tiendte Troeskab sig en Ridderordens Kjæde. / Her Dyden selver har ved egen møysom Fliid / Giordt sig udødelig til ævig alders tiid. — / Hos Fremmede Hans nafn i ævig ære bliver / Hvad under! Landsmand da den ære sig og Giver / At Pæntsle Hannem af og Prise saadant Nafn / At Hvilken Rigerne har mødt saa stort et Gafn — / Bekostet af den første Sigdahls Kierke Ejer, og Familiens Ven / Iver Olsøn af Kolsrud den 18de Septembris Anno 1750».

Niels Griis' vita er gjengitt på treplate i øvre del, likeledes med sort på hvit bunn: «Portrait over Dens Exellence Høyædle Høy: velbaarne Herre Herr Niels Nielsen Griis. Ridder af Dannebrog — Deris kongl. Majts til Danmak (!) og Norge høystbetroede Envoyé Extraordinair Hof Republiquen Holland og West Frisland som var fød paa Holmen Sigdahls Præstegaard Anno 1670, Dend 18de Decembris, Hans Fader, som nu staar Næst Hos, var welærværdige og Høylærde Magister Niels Nielsen Griis, Forige Sogne Præst til Sigdahls Præstegield A0 1700. Dend 18deJuny blev Hand Allernaadigst Beschicket at være Legations Secretair til Ostende i Flandern, Hvilket Embede Hand Berømmelig Forestod udi 8te Aar. Hvor efter Hand blev ophøiet til Fornefnte Høye charge, som extraordinair envoyé. Samme høye station, har Hand til sin allernaadigste Kongis Behagelige Fornøyelse, Fædernelandet til Bæste og sin ægen stoere Berømmelse Betient Udi 47ve aar. Død til Gravenhag i Holland Den 18 Novbr 1747 Udi sit Alders 77de aar». Rammen har buet topp med knekk mot innsvungne sider i øvre del. Den er sandstrødd og sølvmalt og har forgylte stukkornamenter. Total h. 212 cm, br. 116 cm.

Prestetavle med sort innskrift på hvit bunn. «Anno 1733 d. 28. Septbr Haver Iver Olssøn af Kolsrud givet denne Tavle. Som Første Kiøbere til Sigdahls Præstegields Kirker di. 11 octobr 1722. Har eragtet det Fornøden at blive udi Minde for efter Tiiden, at hand haver lagt sin Flid at efter søge hvad geistlige mænd som haver betient Sigdahls Kald baade Før og efter Reformationen, så meget ham vitterlig er, da hand fra Anno 1700, Til denne Tiid, haver oplevet Fem Sogne Præster Foruden Cappelaner, her i Sigdahls Præstegield, som af Gamel Tiid er kaldet Tverdalla.

Før Reformationen Kand man af Gamle Pergamentz Breve saa som Præsterne i de Dage gierne alting haver skrevet for Bønderne, der selve ikke noget i Pennen haver kundet forfatte, ikkun faae finde som ere — l :Sire Peder Willum Synir 1413 2den: Sire Sven Peder Synir 1446 3die Sire Evindur Anders Synir 1471 Men for den Sorte Pæst, som Gemene Mand kalder den Store Mande Død, som var Anno 1350, er ikke et Reliqvium af gamle Breve at finde, Hvor efter ieg i mange Aar med møye haver søgt, at man om de Geistliges Tilstand paa de Tiider og dette Stæd, nogen Underretning kunde erlange. Ligeledes Fore stilles her den Respective Læsere! Hvad Vel-ærværdige og Høylærde Sogne Præster der haver betient Sigdahls Kald. Efter Reformationen, som var 1536:

1. Hr. Niels Jenssøn, som med fleere til Sognet et udveis Brev imellom nogle Gaarder Ao 1542 d 24 Juny, oprettet haver hvilket ikkun er 6 Aar efter at de Catholske Geistlige af Norge vare uddrevne, og derfor sluttes at være Primus.

2. Hr. Jørgen Povelssøn som og af et Gamelt Brev, Ao 1558 udstæd, saavel som mange fleere udi efterfølgende Aaringer kand sees.

3. Hr. Michael Pederssøn, som kaldet Ao 1579, Jeg ved ikke af hvad Leilighed, selv haver qviterit, thi det erfares allene af Det Hand selv dette Stæds Inventarium suc Succiessori Hr. Gunder Thomesson, over leveret haver.

4. Hr. Gunder Thomessøn, som her en lang Tiid har været og omsider Kaldet en Capelan nomine Hr. Niels Anderssøn.

5. Hr. Niels Anderssøn, som var ikkun 3 Aar Sogne Præst, førend han en Søndags Morgen i Simoe Elv, neden for Præste-Gaarden ulyklig omkom, hvor om man vishet haver af et Gamelt Provs brev hvor udi hans efterlatte Enke, Guri Noere, som var en Rig Bonde Datter i Krydsherret og siden blev Giftet til en Bonde paa Tromal i Hallingdahl, sligt tilstaaet haver.

6. Hr. Madths Pors, som var her Sogne Præst henved 40 Aar hvis Børnebørn endnu mange lever, saavel i Sandsver og Eger som Her.

7. Hr. Peder Hansson Borenholm, som var Her 36 Aar Sogne Præst efter at hand for en kort Tiid havde været Sorenskriver udi Idde og Marcher Sogner, hand blev Ao 1669 ved Kongl. befaling kaldet frasagt og 1673 sine Conditione i Kiøbenhavn Døde.

8. Magistr Niels Griis som var her Sogne Præst 35 Aar, hand var vel til Capelan Ordineret, men giorde aldrig nogen Tieneste som Capelan Thi til det Hr. Peder Hanssøn ham ingen Tieneste at forrette vilde til stæde, blev Hr. Peder selv Kaldet strax frakient og den anden til Sogne Præst Instaleret, hvilket fra og til i 2 Aars Tiid alternerede, indtil 1669, da hand Kaldet til Roelighed og frmturende (!) besiddelse erholte. Indtil Hans tiid holte endnu Meenigheden, ved den Catholsche Reliqve! Ottesang, som de Jule Nat, mellom 2 og 4slet om Morgenen, med mange grove overtrædelser Celebrerede i Kirken. Hand døde d. 12 Februarÿ 1704.

9. Magistr. Thomas Griis, som var her Sogne Præst, fra dj. 8 Martÿ 1704, Til d. 19 Maj 1722 i 18 Aar, efter at hand til faaren dette kald l0 Aar for Capelan, betient haver.

10. Hr. Olluf Glad, Hand var første Cornet, men blev formedelst sin Habilité og lærdom siden kaldet til Capelan for Agershuus og Agers Meenigheder, og der efter Sogne Præst i Sigdahl d. 17July 1722, Døde d. 19 Martÿ 1742.

11. Hr. Niels Berenhoft, blev Sogne Præst in Augustÿ 1742, Døde d. 28 Julÿ 1750.

12. Hr. Niels Stochflet Enge, blev Sogne Præst d. 11 Septbr 1750. Døde d. 4 Januarÿ 1777. I Sin alder 56 aar.

13. Hr. Gaspar Barnholdt, som var Sogne Præst paa Hvaløer i nedre Borgesyssels Provstie, blev kaldet til Sogne Præst til Sigdahl d 7 Maÿ 1777. (Her følger en annen skrift!) Død den 1te December 1800, 76 aar gammel.

14. Hr. Andreas Hofgaard, sognepræst til Aal i Hallingdal, Kaldet til Sognepræst i Sigdal 1801, resigneret med Pension 1807.

15. Hr. Provst Paul Hasleff, sognepreest til Bergstaden Kongsberg, kaldet til Sognepreest i Sigdal den 8deJanuari 1808, død den 30te Januari 1812, 50 Aar gammel.

16. Hr. Jacob Borg, resid. Capellan i Sigdal, kaldet til Sognepræst her den 19de Juli 1812 og Aaret 1816 valgt til Provst i Kongsberg Provstie. Død den 12 Juli 1826 i sit 67de Aar.

17. Georg Wilhelm Willumsen pers. capellan til Støren 1794 Sognepræst til Wægøen 1800 til Soledal 1805, til Bøe 1815, til Sigdal 1827, døde 1834, 66 Aar gammel.

18. Hr. Jens Krogh Stub født 1797. Kom 1836 til Sigdal hvor han forblev som Sognepræst i 44 Aar. Død i Sigdal 17 Marts 1882». Enkel, sortmalt ramme. 181 X 170 cm.

Prestetavle, malt 11. febr. 1884 av Peder Nielsen Støvernhaugen. Hvitmalt med sort skriveskrift: «No 19. Hr. Johan Ernst Welhaven født 1818, blev 1848 pers. Kappelan til Tromsø. 1853 Sognepræst til Maalselven, 1860 resid. Kapellan til St Petri Menighed i Stavanger, 1879 Sognepræst til Sigdal. Død 6 Desember 1883». Tavlen ble ajourført 1952. Enkel, sortmalt ramme.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† gitt av sogneprest Niels Griis 1689. «Alterduk† av linnet Damasen, 2 5/8 al. lang og med nye Knippels 3 finger brede Runden om» gitt av kaptein Chr. Fr. Heusner (besikt. 1724). Alterduk† 3 3/4 alen lang og 2 3/4 alen bred, forært av Jon Olsøn pinseaften samme år. Alterduk† av dreil gitt av kirkeeieren (invl. 1740). Alterduk, hvit lin med heklet, tunget blonde med kors-kalk-kornaks-motiver.

Alterklede†, hvit taft, silkesydd, hengende «fremme paa alteret 2 ¾ Corteer bred og 2 ½ al lang — l gl. rødt alterklede† med smale grønne snorer l ½ al bred og 4 ½ al. langt» (Besikt 1724). Alterklede, rød ull med «hvite ullsnorer» gitt av Iver Kolsrud (invl. 1740). Erstattet av klede, rødt med årstall 1740 av sølvbånd. Mål 194 X 104 cm. På baksiden er festet et rødt klede som tidligere har hatt kors og vertikale bånd, antagelig identisk med det eldre klede.

Nyere antependier: a) fra 1853, rødfiolett fløyel, sølvbånd i kors og langs kanten, b) fra 1937, tegnet av Carsten Lien: vadmel, applikert, brodert kristogram samt linbånd. Kristogrammet og båndene overført til c), c) rødt linklede fra DNH 1968. Kristogram og bånd overført fra b).

En gammel messehagel† samt en ny† «aff rødt Baienn» (Povel Huitfeldts stiftsbok). Messehagel† av blå silke med to sorte fløyels kors (invl. 1629) muligens identisk med en av de to etterfølgende: en gammel blommet «fifskaffes» (!) messehagel† med sort kors samt en gammel utslitt rød «fifskaffes» (!) messehagel med et grønt kors (invl. 1685/ 89). En rød messehagel† «af Stacket Flaas oversat med Sølf oc Guld Kniplinger oc Galuner» (invl. ca. 1685/89). I besiktigelsen 1740 omtales stoffet som «Rødt saakaldet Stokked Flos med Sølv og guld Kniplinger udi et Kors paasadt Som og derpaa nogle Guld galoner». Kniplingene og galonene er muligens overført til etterfølgende messehagel: sort fløyel, bred, rett form med kors av brede gull- og sølvkniplinger (avklippet). Stolpe av to gullbånd på forsiden. Lignende bånd langs kanten på begge sider, på skuldrene og i halsen. Linfór. Rygg h. 118 cm, br. 79 cm, forstykke h. 69 cm, br. 69 cm. — Messehagel, 1853, rød fløyel med kors av gullband og gullbånd langs kantene. Messehagel fra 1937, tegnet av Carsten Lien, utført i DNH, rød silke, brodert krusifiks på ryggen. Stolpe på forsiden.

Ny messeserk† av klosterlerret med kniplinger «for Hænderne oc i brøstet» (invl. ca. 1685/89). Messeserk† av lerret bekostet 1685.

Kalkduk, hvit silke, med broderier i silke, utført av sogneprest Niels Griis' hustru Rebekka Stenkuhl 1693. I midtfeltet Guds øye i trekant. Nederst bladmedaljong som har utslitt tekst: «Gud æren M. Niels Gris Rebeccha Stenkul 1693». Over medaljongen vinget englehode. For øvrig er duken dekket av blomster, frukter og blader. Innrammet. H. 69 cm, br. 69 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker† i tårnet og to håndklokker† (Povel Huitfeldts stiftsbok). Den minste klokke hadde 4 riller øverst på korpus og avtrapning over slagringen. Diam. var «1 1/2 Fod 5 3/4 Tomme», høyde uten krone var «1 1/2 Fod l tomme». Den var forsynt med runeinnskrift, 2 tommer høy, som ble avskrevet 1745 og 1810. Den er tolket som: «Denne klokke lot Olve prest i Sigdal og Tord Bonde på Haugan støpe, [og den] støpte Tore Tordson». Innskriften er datert til tiden 1325—50. Klokken ble omstøpt etter at kirken var revet.

To klokker fra 1850-årene, begge har to brede, ornamentale border øverst, den ene med båndverksornamentikk, den andre med engler i halvfigur, fugler og bladornamentikk. Midt på korpus innskriftfelter kombinert med støpte medaljonger av korsfestelses- og dåpsscener. a) innskrift: «Anskaffet af Sigdals menighed Kirkken til prydelse Aar 1853. Støbt af O. Olsen paa gaarden Nauen ved Tønsberg». Diam. 79 cm, h. 73 cm. b) innskrift: «Støbt af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg 1856. Lyd til Herrens pris og ære / at din klang maa budskap bære / om hans hiælp i al vor nød / om hans trøst i liv og død». Diam. 70,5 cm, h 69 cm.

Bøker

Bøker: Bibel† og alterbok† (1629).

«l gl doct. Suannings Bibel† l Nye alterboeg† oc Ritual† bekostet af Kirken A0 1688 2de gl Psalmebøger»†(invl. 1689)

Ny alterbok† og en gradual† (1740)».

Møbler

To gamle kister† nevnt 1629. I invl. ca. 1690 omtalt som «tvende smaa gamle Kister† at lægge Kirckens Ornamenter udj».

3 stoler fra 1600-årene. Rektangulær, stoppet rygg. Knoppdreiede forben og forsprosse. Lavtsittende sidesprosser og baksprosse. Brunmalt og trukket med nytt skinn på sete og rygg 1934. H. 98 cm, br. foran 48 cm, br. bak 43 cm.

En lenestol i sakristiet ble i 1884 besluttet overlatt N. Nicolaysen mot at han ga en ny stol i stedet. (OK. 2465) Bøk, ca. 1680, muligens norsk arbeid. Høy rygg med ramme, svunget øverst og nederst. Krone og akantus på toppen. Svunget bindingsbrett med krone og akantus. Forben og akterstaver med dreiede ledd. Bukkeføtter på forbenene. H-kryss. Gyllenlær på rygg og sete. Setets gyllenlær er nytt. H. 151 cm. Setet 78 X 52,2 cm.

6 nye stoler med skåret akantusmotiv, skinntrukket rygg og sete.

Blomstervase

Blomstervase, sølv, gitt av Øvre Sigdal bondekvinnelag.

Diverse

Røde, flossvevede gulvløpere.

Kirkegård og gravminner

Området rundt kirken er ikke brukt til begravelser og er uten innhegning. I stedet ble kirkegård nord for kirken anlagt 1890. I 1920 ble den utvidet mot nord med ca. 6 mål. Den er omgitt av hvitmalt stakitt.

Gravkapell† oppført 1904 etter tegning av ingeniør Hans Horn. Nytt gravkapell av bindingsverk 1935. Hvitmalt. Kapellet fikk to sølv lysestaker av sjømannsmisjonsforeningen i Nubberud.

Diverse

Lysskjold fra begravelser, a—b) klassisistisk type med ovalt skjold under girlander med sløyfe. I sløyfen medaljong med et lite hode. En lignende medaljong på høyre girlander, tidligere også på venstre side. Girlanden er forgylt, skjoldet er oppmalt og har innskrift fra annen del av 1800-årene: «H. Nubberud». (Antagelig Hans Nubberud, død 1878). c—d) ordinær type, men mgl. kranium på toppen. Innskrift ÅOS, e—f) defekte i toppen, innskrift: KG.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Vedlikehold, besiktigelser m. m. 1626-1629, 1685/89, ca. 1690, 1693, 1695, 1670-81, 1684, 1688, 1703, 1707, 1713, 1739-48 (besiktigelser), 1752, 1801.
  2. B. Svendsens ms.
  3. Riksarkivet. Utrykt diplom 25. mai 1601 (4 skinn som ligger til «Holmeim» kirke i Aasen). Rentek. regnsk. 1614—16, 1620-30, 1632, 1637, 1651-56, 1659, 1662, besikt. 1673, besikt 1688, regnsk. 1681, 1684.
  4. Opplysninger om kirken og kapeller 1819—20. Kirkedepartementets visitasberetning pro t. 2 (1826?), prot. 5 (1836).
  5. Kirkedepartementets journals. A (1849).
  6. Danske Kans. Skap 14 pk. III A (1651).
  7. Diverse. Ms. (fol. 1056 VI UB. Oslo) ved Poul Haslet - Kallsbok for Sigdal (sogneprestens arkiv).
  8. Fortidsminnesmerkeforeningens arkiv 1884.
  9. Kirkedepartementets arkiv 1890, 1898, 1920, 1956.
  10. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene, Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Christiania MS. 1947.
  11. Odd Helland: Rapport om farver 1967 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN IX 102 (1331) «i Holmems sokn i Sigdal».
  2. DN VIII 205 (ca. 1350 — 80) (Oversikt over personer for hvis sjeler det skal bedes, muligens i anledning av svartedauen.) Her nevnes bl. a. Hetel a Hofland[e] pie memorie... han gaf til kirkiu [nnar a] Holmemi a Paa[ls] messæ redæ med ... ok alt annæt er til høry...».
  3. DN XVIII 79 (1460) «Svenong Andersen Prest paa Holmen».
  4. (Presten nevnes også i DN XII 601) (1476).
  5. DN XVIII 190 (1502) «Olaff Jansson presth på Holim...».
  6. DN XIII 671 (1542) «Niels Jensson prest a Holmeim».
  7. I DN IX 775 (1555) omtales Niels Jenson som prest i Sigdal og prost i Hallingdal og Numedal.
  8. DN XIII 674(1543)«hestegaarden vedt Holmeims kirke».
  9. DNVIII 815 (1567) «Lauritz Michelsson vor sogneprest i Sigdal».
  10. JNV s. 4 og 353 f.
  11. Pouel Huitfeldts Stiftsbok, s. 207.
  12. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862—66, s. 157.
  13. Aarsb. 1883, s. 129.
  14. L. Dietrichson, De norske stavkirker, Kra. 1892, s. 500.
  15. Thormod Skatvedt, Sigdal og Eggedal, Kra. 1914, s. 115-121.
  16. Roar Hauglid, Akantus, Oslo 1950, reg. s. 374.- NIYR, 2 bd. Oslo 1951, s. 124-131.
  17. Andreas Mørch, Sigdal og Eggedal, bd. V, Drammen 1965, s. 763 — 68, 780—85.
  18. Gullsmedkunst i Drammen Kat. Drammen 1972.
  19. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973, I 136, II 45, 97, 191, 253.
  20. Henning Alsvik, Karin Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660-1900, Drammen 1974.
Avbildninger og oppmålinger
  1. Stavkirken. Kaja Stub 1845. Tegning av kirken sett fra syd.
  2. Olav Platou 1943. Oppmåling av klokke, l blad.
  3. Håkon Christie 1981. Rekonstruksjonstegninger, isometriske perspektiver, 4 blad.

Bilder