Uvdal kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Uvdal kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneNore og Uvdal kommune
ProstiKongsberg
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.269481,8.752906
FellesrådNore kirkelige fellesråd
Kirke-id063300501
Soknekatalognr05060401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Uvdal var eget sogn i middelalderen. Sognet ble tillagt Rollag prestegjeld og fra 1856 Nore prestegjeld. Kirken ligger ca. 25 km nord for hovedkirken på gården Opdal eller Uvdals grunn. Gården var prestegård og her bodde kapellanen inntil 1816, da han flyttet til Nore. Uvdal kirke er en liten stavkirke som er blitt utvidet med mange tilbygg. I slutten av 1800-årene ble den ansett å være utjenlig som menighetskirke, og en ny og meget større kirke ble oppført ved den nyanlagte vei i dalbunnen et par km vest for den gamle kirken. Den nye kirken ble innviet i 1893, og 1898 ble bygdens gamle kirke overlatt til Fortidsminnesmerkesforeningen på det vilkår at den skulle bevares på stedet.

Det har antagelig stått en eldre kirke på samme sted før stavkirken ble bygget. Sommeren 1978 ble det gjennomført en arkelogisk utgravning av grunnen under kirken, og da ble det påvist stolpehull for et eldre byggverk, som har hatt sine veggstolper satt ned i hull i jorden. Stolpehullene er delvis skadet av graver som er anlagt under den nåværende kirkes gulv, og det lar seg ikke gjøre å fastlegge den eldre bygnings planform og utseende. Enkelte av gravene er eldre enn den nåværende kirke og kan tyde på at det eldre bygg også har vært en kirke. I bunnen av det ene stolpehullet ble det funnet to mynter fra tiden 1100—1130. Den ene kan med sikkerhet sies å være lagt ned den gang bygget ble reist og kan gi en antydning om når det skjedde. De øvrige noe over 500 mynter som ble funnet ved utgravningen utgjør en myntrekke som innledes med 35 mynter fra Sverre Sigurdsons tid og kan tyde på at den nåværende kirken er bygget i slutten av 1100-årene.

Innhold

Kirken fra 1893

Sogneprest Dick fremmet i 1889 plan om nv kirke overfor herredsstyret, som bifalt planen og oppnevnte byggekomité. Arkitekt Henrik Bull fremla planer til ny kirke, og 1891 forelå kongelig resolusjon til oppførelse av kirke» ... paa Grønneflaatamogen efter vedlagte af Arkitekt H. Bull utarbeidede Tegninger ...». Den nye kirken ble innviet 30. mai 1893. Kirken ble omfattende reparert og forandret 1961—63 etter planer utarbeidet av arkitekt Henrik Nissen Biong.

Bygningen

Kirken har stort, rektangulært skip, smalere kor i syd og kraftig tårn i nord bygget halvt inn over skipet. Kirken er oppført i en rammekonstruksjon med sviller, stolper, losholt og topprem. Enkelte detaljer har likhet med stavverk, og eksteriøret har trekk fra stavkirkene. Dette gjelder spesielt tårnet, som avdekkes med steilt sadeltak med dragehoder på gavlene og et slankt oppbygg avtrappet i to trinn midt på mønet. Skipet har høyt midtskip og lavere sideskip, som utvendig er utformet som svalganger. Sideskipenes pulttak fortsetter et stykke frem langs korets sider og overdekker sakristi og rom for dåpsbarn. Koret har samme høyde som midtskipet. Det hadde opprinnelig et stort 3-delt gavlvindu, men det er nå blendet og koret er uten vindu. Hver av midtskipets langvegger bæres av 3 frittstående stolper som går helt opp til raften. Stolpene bærer dessuten en langsgående drager som opptar sideskipenes pulttak. Til stolpenes sider er det festet bueknær som understøtter drageren og danner rundbuer mellom midtskip og sideskip. Disse er nå kledd inn, idet midtskipsveggen har fått stående panel som avsluttes vannrett i høyde med rundbuenes vederlag. Herfra til sideskipenes raft er det lagt en vannrett himling som hviler på opprinnelige, vannrette bindbjelker som har spent fritt fra stolpe til sideskipsvegg. Sideskipsveggene har høytsittende små og smale vinduer. Midtskipet hadde opprinnelig 3 store vinduer, men har nå fått tettsittende slanke vinduer. Kor og skip hadde opprinnelig åpen takstol med synlige konstruksjoner. Koret har fått tretønnehvelv under hanebjelkene, mens skipet har fått knekket himling kledd til hanebjelker, sperrer og sperreføtter. Sideskipenes pulttak er fortsatt rundt tårnet og overdekker svalgang som har gavloppbygg foran portalen med samme form som stavkirkenes skruv. Alle tak er tekket med spon, og tak og vegger er tjæret.

Interiør

Kirken er orientert med koret i syd. Prekestol på østsiden, ved korskillet, døpefont ved siden av prekestolen. Klokkerbenk på vestsiden i koret. Galleri med orgel over inngangen i nord.

Farver

Farver til dels fra 1961—63 da kirken ble forandret etter forslag av arkitekt Henrik Nissen Biong. Veggpanelet i kor og skip er oljet, langveggene i sideskipene malt mørk grårosa. Gråblå himling over kor og skip. Strekkfiskene i koret er i gråblått og grått. De samme farver er gjentatt i vinduspartiet i midtskipet. Gråblå bjelker mot sideskipene. Blått gulv.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter og altertavle er oppført i ett.

Alter

Alteret har liggende bord på fremsiden og stående på kortsidene. Forlengelsen over alterplaten danner predella som bærer gjennombrutt skranke med megler ytterst på hver side. Farve: dodenkop.

Altertavlen

Altertavlen er formet som en bygning med sadeltak, lange vindskier og kors over mønet. Treverket har forskjellige former for skjæring: karvesnitt, vifteformet bladverk, siksak-border m.m. Over storfeltet en flat bue med radiært stående klosser. Farve: brunt med gull staffering.

I storfeltet sto det opprinnellig bare et kors. I 1939 ble dette erstattet av et maleri av Kristus i Emmaus. Lys, naturalistisk fremstilling. Kristus i rød kjortel, blå kappe. En disippel i blå kjortel, en annen i grønn kjortel. Grønn duk. Sign. Hein (?) Holmen 1939. Under bildet med gullskrift: «Da tok han brødet. Luk. evang. 24.30». Maleriet var en gave fra konsul Lars Christensen.

Kneleskammel, trukket med rød plysj.

Alterring

Alterring, rund. Rekkverk med fasede spiler og mellom disse flatbuet list. Meglere med stort rundt hode, gjennombrutt og med 2 ører. Farver: gråblått, grått, lyst blått. Rød plysj på knefallet.

Døpefont

Rund, profilert søyle med dekkplate. Foten dannes av 4 skårne løvehoder. Farver: grå-blått og hvitt.

Prekestol

Prekestol, snekret med vekselsvis smale og brede fag. Hvert fag er delt av horisontal list. De smale fag har ramverk som danner rundbue over listen, mens de brede fag har ramverk som danner to rundbuefelter. Fremspringende hjørnelister med skårne detaljer. Bred, skrånende fotlist. På hjørnene under fotlisten skårne konsoller. Korpus hviler på et oppbygg av 4 dreiede og skårne stolper som er festet innbyrdes ved to kryss og en midtsøyle nederst. Oppgangen har rekkverk med fasede spiler, avstivet med list med skåret eggstavmotiv. Meglerne har kronet «hode» med karveskurdmotiv. Farver: nyanser av gråblått.

Benker

Smale vanger med rund bekroning, utladning over setet, ben under setet og tverrbrett mellom benene nederst. Ryggene har opprinnelig vært åpne. Farver: grågrønt med gråblått i rygg og sete. Grårøde bokhyller.

Klokkerbenk med brystning mot midtgangen. Høy megler med rund bekroning med karveskurd. Farve: gråblått og lysere blått.

Galleri

Høy brystning med fyllinger i to høyder i midtpartiet mellom søylene. På sidene panel av type som i veggene. Farver: gråhvitt ramverk, fyllinger i grågrønt og grønt.

Orgel

Harmonium fra J.W. Cappelen 1909. Innkjøpt for midler gitt av Endre Larsen Rudi, Uvdal. Overlatt stavkirken i 1967 da kirken fikk nytt orgel, bygget av Norsk Orgel- og harmoniumfabrikk (nr. 280). Stemmer: Subbas 16', Bassfløyte 8', Gedakt 8', Principal 4', Rørfløyte 4', Blockfløyte 2', Mixtur 3 fag l ⅓, Rørfløyte 8', Salicional 8', Gedaktfløyte 4', Principal 2', Kvint l ⅓'. Høy fasade med piper synlig i 5 felter, høye på hver side, 3 mindre og høytsittende i midtfeltet. Luker over spillepulten. Farver: gråblått og grått.

Krusifiks, messing, innkjøpt til sakristiet 1959.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med bord av Jesu monogram og kors, brodert i kulørtsøm.

Messehagel, rød plysj med gullbånd langs kantene og i kors på ryggen.

Messehagel, ull, grønn og hvit vendbar, fra DNH 1958.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker støpt av O. Olsen & Søn 1967. a) I flg. innskrift gitt av Else og Olav Ditlev-Simonsen 1967. Diam. 73,8 cm, h. 69 cm. b) Kristogram mellom alfa og omega. Diam. 62 cm, h. 58,8 cm.

Bøker

Alterbibel, Chra. 1875. Innbundet i skinn med kartusj hvori skrevet «Det norske bibelselskap».

Nummertavler

Toppen tilskåret med symmetriske karnissbuer. Farve: sort med gråhvit kant og innskrift: «Før Prediken» og «Efter Prediken».

Møbler

3 stoler, enkel empiretype. Åpen rygg med en bred og to smale, rette spiler. Rette ben, H-kryss. Trenagler i festene. Avslitt maling med brun ådring. Spilene i ryggen blå. H. 83,2 cm, setebr. 45 cm og 37 cm (bakerst), dybde 38 cm.

Stol, historisme. Slyngdreiede forben, dreiede knotter på ryggstolpene, H-kryss. Åpen rygg med to rette tverrbrett og buet toppstykke. H. 96 cm br. 44,5 cm, dypde 41 cm.

8 stoler i nordisk stil (en defekt). Rygg med fylling i utskåret ramverk, båret av 4 søyler. Rottingsete. H-kryss. Innfelt og limt. H. 114,4 cm. Setet 41 X 47 cm.

4 brudestoler, barokkinspirert med akantus rundt ryggen og på bindingsbrettet. Korsstingsbrodert rygg og sete.

Blomstervaser

Blomstervaser, tinn. Stpl. Savo.

Offerkar

Tinnbolle, gitt av Uvdal bondekvinnelag 1969. Benyttet som offerskål. Diam. 29,5 cm.

Diverse

Rød kokosløper i midtgangen.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården, som ble utvidet 1909 og 1964, omgis av hvitmalt stakitt.

Gravkapellet fra 1962 er i hovedsaken etter samme tegning som kapellet ved Skjønne kirke.

Gravmæler

Av gravmæler er det en rekke eldre typer, både i tre, sten og støpejern. Videre er det en rekke granittstøtter med Thorvaldsens «Natten» og «Dagen». Trekors med runde armender og skårne ornamenter i krysset over Gunder L. Rikansrud f. 1824 d. 1900. Malingen avslitt. H. 164 cm, br. 95 cm. Trekors med dreiede trepropper på toppen og armendene. Hvitmalt med sort kant, over Marie Kristine Fønseth f. 1907 d. 1920. H. 149 cm, br. 73 cm. Trekors med skåret rosett øverst og liljemotiver i armendene, sort med hvite bokstaver over Gunhild H. Myrvolden f. 1845 d. 1927. H. 107 cm, br. 84 cm.

Jernkors, armender med pseudorokokko motiv over Sten S. Huseby f. 1854 d. 1894 og over Vebjørn Olsen Huseby f. 1824, d. 1899, samt på Enestvedts gravsted.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Vedlikehold m.m. 1695—1807, B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet Kirkeregnskap 1620—26. Visitasberetning prot. l (1920-21).
  3. Diverse. Kirkeregnskaper avskrevet av Anders Bugge (Antikvarisk arkiv).
  4. Regnskabsbog for Opdahls Annex kirke til Rolloug Præstegield (1809, 1821-22, 1824, 1827, 1829, 1831, 1832-34, 1842, 1850, 1852, 1862), Nore kallsbok påb. 1887 (Sogneprestens arkiv).
  5. Kirkedep. Arkivalia 1891, 1893.
  6. Schirmers saml. brev 1901 (UB).
  7. Innberetning ved Chr. Christie, bygningshistorisk undersøkelse ved Ole Øvergaard.
  8. Anders Bugge, Ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN VIII brev 183(1368) «Updall sokn j Naumædale».
  2. DN XIII brev 114 (1447) «a Updal kirkiogarde j Nomedale Mariomessonedagin ...».
  3. DN XIII brev 665 (1541) «ved Opdalss kyrke konderssmøsse dag anno dominj MDXLI».
  4. Pouel Huitfeldts Stiftsbog s. 234 f. - JNV, s. 7, 362.
  5. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger. Kra. 1862 — 66, s. 174, Norske bygninger fra fortiden, anden række, Kra. 1877, s. l, pl. II — III.
  6. Aarsb. 1870, s. 141, 1901, s. 105-109 («Rapport fra expeditionen til Numedal sommeren 1901»), ibid. s. 290-329 (Andreas Aubert, «Fra Numedal»).
  7. Aarsb. 1909, s. 131 — 132.
  8. Lorentz Dietrichson, De norske Stavkirker, Kra. 1892, s. 410-13. Harry Fett, Norges kirker i middelalderen, Kra. 1909, Norges Kirker i det 16de og 17de Aarhundrede, Kra. 1911.
  9. Middelaldersk guldsmedkunst i Norge, Kra. kunstindustrimuseum, Kat. April 1922, nr. 61.
  10. Norsk kunsthistorie I, Oslo 1925 (Johan Meyer, «Kirker og klostre i middelalderen»), ibid. s. 362 (C.W. Schnitler, «Skulptur og malerkunst i 16. og 17. aarh.»).
  11. Henrik Grevenor, Norsk malerkunst under renessanse og barokk, Oslo 1927.
  12. Johan Meyer, Fortids kunst i Norges Bygder, Numedal, Oslo 1930, s. 18.
  13. Roar Hauglid, «Setesdalens stavkirkeportaler», Universitetets oldsaksamling årb. 1937.
  14. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.
  15. Hermann Phieps, Die Norwegischen Stabkirchen, Karlsruhe 1958.
  16. Menighetsblad for Numedal nr. 10, Desember 1969.
  17. Roar Hauglid, Norske stavkirker dekor og utstyr, Oslo 1973.
  18. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973.
  19. Roar Hauglid, Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling, Oslo 1976.
  20. Norges kunsthistorie, bd. l, Oslo 1981. (Håkon Christie, «Stavkirkene», Erla Bergendahl Hohler, «Den dekorative skurd».)
Avbildninger og oppmålinger
  1. Kirkens interiør sett mot vest. Xylografi etter tegning av W. Peters i Ny illustreret Tidning 1873.
  2. Chr. Christie 1859. Oppmålingstegninger, 3 blad.
  3. Arkitektene Borgersen, Kløften, Schou og Tønnesen 1901. Oppmålingstegninger, 21 blad.
  4. Ole Øvergaard 1944 — 45. Grunnplaner som viser faser i kirkens bygningshistorie, isometriske perspektiv av skipets konstruktive skjelett, 4 blad.

Bilder