Herad kapell

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Herad kapell
FylkeBuskerud fylke
KommuneGol kommune
ProstiHallingdal
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.699856,9.010396
FellesrådGol kyrkjelege fellesråd
Kirke-id061700201
Soknekatalognr09050402
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Planen om å reise egen kirke for Heradgrenden lengst syd i Gol prestegjeld ble drøftet allerede da ny hovedkirke skulle bygges i slutten av 1870-årene. Planen ble tatt opp på ny omkring århundreskiftet; en byggekomité ble oppnevnt 1907, og kommunen ga tilsagn om å overta kirken (Svello II, s. 97). Arkitekt Ole Stein utarbeidet utkast til kirkebygg, som ble fremlagt i Kirkedepartementet 1912. Byggearbeidene kom imidlertid først i gang 1932 under ledelse av byggmester Johan Jensen fra Gol. Kirkegård var da nylig opparbeidet på parsell av Hoftun gård. Kirken ble innviet 30. september 1934.

Kirken ligger på østsiden av hovedveien gjennom Hallingdal ca. 300 m sydøst for Gol sentrum. Kirkegården ble utvidet mot øst 1957.

Innhold

Bygningen

Bygningen er oppført av bindingsverk som er kledd med vekselpanel utvendig og innvendig. I hovedform og detaljer har den trekk både fra stenbasilikaen og stavkirken. Et kraftig vesttårn med telttak er bygget inn over skipets vestre del. Skipet har basilikalt tverrsnitt; midtskipet dekkes av sadeltak, og de lavere sideskip har pulttak ut fra midtskipets vegger. Koret er lavere og smalere enn midtskipet og avsluttes mot øst med en liten 7-sidet apside. Sadeltaket som dekket koret fortsetter ut over sakristi på sydsiden og rom for dåpsbarn på nordsiden. Foran kirkens vestportal står et åpent bislag med stolpebåret sadeltak. Et trappehus med pulttak på hver side av tårnet gir adkomst fra tårnfoten til annen etasje, som åpner seg i full bredde mot skipets vestgalleri. Foran vestenden av sideskipene er det åpne bislag og vindfang med dør til sideskipene. I deres østende er det også vindfang som har sideutgang til kirkegården og gir adkomst både til sideskip og sakristi.

Skipet har 4 par stolper som bærer midtskipets langvegger og understøtter bindbjelker, som spenner tvers over rommet i rafthøyde. Bjelkene er avstivet mot stolpene med bueknær og bærer takstolens sperrer. Disse er avstivet med hanebjelke og understøttes av korte stolper fra bjelkene. Midtskipets himling av vekselpanel er kledd under åser som ligger på sperrer og hanebjelker. Langveggene i midtskipet bæres av horisontale dragere som er lagt opp i stolpene i høyde med sideskipenes raft. Sideskipenes himling av vekselpanel er festet til horisontale bjelker fra drager til raft. Langveggene i skipet har strekkfisk som korresponderer med stolpene og deler veggene i felter. Hvert av de 3 midtre felter i midtskip og sideskip har ett bredt trefags vindu. Koret belyses av ett smalt vindu i hver av apsidens 5 østvendte vegger. Koret åpner seg i full bredde mot skipet. Gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipsgulvet. Under kor og apsis er det innredet bårerom med utvendig nedgang på østsiden av rommet for dåpsbarn. Alle tak er tekket med skifer. Tårnspiret har kors og fløy med årstallet 1934.

Interiør

Klokkerbenk og døpefont på østsiden i koret, prekestol i skipets sydvestre hjørne, med oppgang langs skipets vestvegg. Veggfaste benker bak alteret og ved skipets langvegger. Orgelgalleri over inngangen i nord.

Farver

Farver fra 1953. Lysebrune vegger i koret, grønnbrune vegger i skipet. Brune bjelker. Blågrå dører og vinduskarmer. I korets vinduer katedralglass med følgende motiver innfelt i farvet glass: kors, stjerne og lysestake med lys.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. En ovn gjenstår.

Inventar

Altertavle

Altertavle med oljemaleri på lerret av Jesus i Getsemane, signert H. Bruslette (Hans Bruslette, Geilo). Klassisistisk ramme med kors og flammende oppsatser på det opphøyede midtfelt. Farver: grå-blått og lyseblått med staffering i sølv og gull.

Alterring

Alterring, 5-sidet, oppdelt i grindverk med stjerne i hvert fag. Farver: gråblått, mørkeblått, gull- og sølvstafferte stjerner. Knefall med rød plysj.

Døpefont

Døpefont, kraftig 8-sidet kalkform. Kummen har fyllinger med stjerneskurd og bunn med skårne kors. Farver: gråblått med mørkeblått i kors og profiler. Sølvstafferte stjerner.

Prekestol

Prekestol, 5 og ½ fag, med fyllinger. Klassisistiske detaljer som eggstav, palmett og riflet list. Fot med 8-sidet kledning. Oppgang med fyllinger. Farver: gråblått og lysere blått med gullstaffering.

Benker

Avtrappet vange med skåret korsmotiv. Liggende fyllinger i ryggen. Farver: gråblått og lysere blått med sølvstafferte kors.

Klokkerbenk med brystning i vinkel mot kor og skip. Farver som benkene.

Galleri

Galleri med brystning i 5 fag. I hvert fag 2 fyllinger utformet med kors i midtfeltet. Mellom fyllingene brett med forsenkede kors. Farver som på benkene.

Orgel

Orgel, bygget av Gustav O. Næss, Kongsberg 1889, overtatt fra Gol kirke 1950. Stemmer: Fløite 4', Gedeckt 8', Salicional 8', Principal 8'. l manual. Gotiserende fasade, 3 spissbuefelter med synlige piper. Farver: grått med gullstaffering.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun av innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med bred, tunget bord i venetiansk søm. Motiver: Guds lam, kors og roser. Sydd av Guro Hoftun Narum.

Antependium, rød ull utbrodert med kors og stjerner. På midten firpass med kristogram mellom alfa og omega.

Messehagel, rød ull, applikert lyseblått silkekors på begge sider. Ryggkorset har Guds lam brodert i krysset.

Pultklede, rødt med applikert kors i hvit silke samt gullfrynse.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun av innloggede brukere.

Klokke

Klokke, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen, 1924. Diam. 75 cm.

Møbler

4 stoler med skåret kors i ryggen, seter trukket med rødt ullstoff.

Blomstervaser

To blomstervaser, keramikk, gitt av Bergljot Østbye, Oslo.

Kirkegård

Kirkegården omgis av sprossegjerde. Inngangen i vest har murte portstolper med smijernslykter.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kallsbok for Gol (Sogneprestens arkiv). Kirkedep. Arkivalia 1912, 1932, 1957.

Trykte kilder

  1. T. Myhre, Hallingdalens historie, IV, Drammen 1934, s. 350.
  2. Hallvard Svello, Boka om Gol, I-II, Oslo 1961-63.
  3. Menighetsblad for Gol og Hemsedal, januar 1969.