Skoger gamle kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Skoger gamle kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneDrammen kommune
ProstiDrammen
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.677446,10.208495
FellesrådDrammen kirkelige fellesråd
Kirke-id060200101
Soknekatalognr09080202
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kirken er oppført av sten i middelalderen og ligger lengst syd i sognet rett nord for tunet på gården Haneval. I Biskop Eysteins Jordebok fra ca. 1400 kalles kirken både Hanaváls kirkia i Skogabygd og Skoger kirkia. Listen over kirkens jordegods innledes: «dedicacio in crastino sancti Olaui. Sancti Olaui et in crastino dedicacio.» Dette kan tolkes slik at kirken mottok gaver på St. Olavs dag og dagen etter. I en opplysning i det grevelige arkiv på Jarlsberg fra 1725 heter det at Skoger kirke var en gavekirke og at de gaver som ble ofret der St. Hans-aften gikk til kirkens vedlikehold. «I Skoger kirke, som og etter gammel sedvane skal være en lovkirke, bliver lagt penger paa alteret og givet lys til kirken hver St. Hans-aften, og om dagen som er St. Hans Dag vordes der prediket. Med de penger som der bliver lagt paa alteret har sognepresten anvendt en del til reparasjoner paa kirken . . .».I 1692 fikk kirken en lysekrone av «... Mad. Mette Hans Vichmanns udi Københafn, og af Hende samme lyse Crone tillagt 1/2 Skippd. Tunge uden bøxel udj den Gaard Søndre Aaby ved Sande Præstegaard beliggende med de Conditioner, at Sogne Præsten til Sande skal det halve skippd. bruge, og aarlig deraf Landskylden Nyde, fordi hand perpetum skal forsyne denne lyse Crone med Voxlys i alle armer, at være antendt. . . alle St. Hansdage og alle juledage . . .».

Av Biskop Eysteins Jordbok fremgår videre at såvel «krossen» som «Maria rodhan» og «Olafs rodhan» har hatt inntekter av jordegods. Dette kan tyde på at kirken har eiet et kors eller krusifiks, et Maria-bilde og et Olavs-bilde knyttet til hvert sitt alter. Da kirken ble reparert i grevens regi i 1753, ble galleriet forlenget med to fyllingsfelter, som ble dekorert. På det ene felt ble malt en kronet konge, og innskriften på øvre ramtre lyder «Olaus Rex Norvagiæ». Nedre ramtre har innskriften «Fundator templi Schougensis».

Kirken ligger på en liten isskurt fjellkolle i kupert terreng som faller mot sydøst. En gammel vei fra Sande kommer opp mot kirken fra syd og fortsetter langs kirkegårdens øst- og nordside. Kirkegården omgis av mur og har port i nord. Store asker kranser østre del av kirkegården. Nærmest kirken går fjellet dels opp i dagen, dels er jordsmonnet så grunt at det ikke er graver.

I 1700-årene hadde kirkegården innhegning av treverk, og 1736 var «Indhægningen afTømmerverck, med Porten» nylig reparert. I 1832 var man i gang med å rive plankeverket som omga kirkegården og i stedet sette opp kirkegårdsmur. Deler av muren måtte fundamenteres på tømmerflåter. Disse arbeidene førte med seg at det gamle benhus, som må ha stått i utkanten av kirkegården, ble revet. Det nevnes at man «... tillod Kirketjeneren at borttage til sin Eiendom det gamle tømrede saakaldte Beenhus ved Kirken da same som til ingen Nytte er iveien for den under paabegyndende Murindhegning . . .».

Innhold

Bygningen

Kirken er en langkirke av sten med forholdsvis langt og smalt skip og smalere rett avsluttet kor. Skipets langmurer er omtrent l m høyere enn korets. Inntil korets nordside er tilføyet et sakristi av tømmer med dør til koret. I sydmuren har koret portal og vindu. Skipets sydmur har to vinduer og en gjenmurt portal. Foran skipets vestportal er oppført et våpenhus av bindingsverk. Midt på skipets tak sitter en takrytter.

Kirken ble skadet ved lynnedslag i 1748, og greven, som eiet kirken den gang, søkte kongen om hjelp til å sette kirken i stand. Dette ble innvilget i kongens åpne brev av 25. okt. 1748, hvor det heter at kirken «... Natten til 21. Juli sidst afvigte ved Torden og Liun Ild saaledes er bleven beskadiget og ilde tilredt, at den ikke kand blive staaende, eller derfor Almuen med tryghed forrettes Kirke-Tieniste, men aldeles maa nedrives og igien af nye opbygges, anholdendes derhos allerund at Kirkerne udj Aggershuus Stift maatte til denne Kirkes i standsettelse komme til hjelp med en taalelig Contingent. . . Cammer Herre F.C.O. Greve til Jarlsberg, til forsk. Schouge Annex Kirkes opbyggelse og standsettelse maa nyde og bekomme af hver Hoved Kirke 2 Rdr. og l rdr. af hver Annex Kirke udj Aggershuus Stift...» Skadene kan ikke ha været så omfattende at det var nødvendig å rive ned murene og reise ny kirke. Det ser ut til at kirkens langmurer og de to østre gavler står i full høyde, og koret har fremdeles sin opprinnelige takstol i behold. De reparasjonsarbeider som ble gjennomført av byggmester Anders Torenborg 1753 later til å ha omfattet skipets tak og takrytter og treinnredning.

I 1872 var det planer om å utvide kirken. Disse planer ble oppgitt og istedet samlet man seg om å bygge ny kirke. Etter at den ble tatt i bruk, er den gamle kirken blitt vedlikeholdt for bruk om sommeren. Omfattende vedlikeholds- og restaureringsarbeider ble gjennomført 1971 — 73.

Murer

Murene har utvendig sokkel som følger terrengets stigning og når sitt høyeste punkt i østre del av skipet. Her ligger fjellet i dagen på kirkens nordside. Herfra til korets østside faller sokkelen ca. 1/2 m, og fra øst til vest i skipet faller sokkelen omtrent l m. Skipets vestmur har sokkel som går 20—30 cm høyere enn terreng. Den er murt av granittblokker som springer 30—35 cm frem fra murlivet med noenlunne jevn forkant. Murene står i lodd fra sokkel til murkrone, bortsett fra skipets vestmur, som heller noe ut mot vest og har en viss utbuling i midtpartiet. I koret er murene 120—130 cm tykke, i skipet opptil 155 cm. Der murverket er synlig består det av bruddsten av granitt. Bare hjørnestenene er tuktet noe for å danne rett vinkel. Innsiden av skipets og korets gavlmurer, som står upusset, er oppført av rød granitt som er murt på ligg med gjennomgående skiftegang. Stenene har uhugne bruddflater og visflaten er jevn. Den grovkornede fugemørtel er trukket noe inn over stenflaten, men det meste av stenene står synlig.

Skipets vestgavl ble oppført av utmurt bindingsverk 1653. Bindingsverket ble reist av hugne furubjelker, og til utmuringen ble det anskaffet 14.000 mursten. Gavlens tidligere byggemåte er ukjent. Vestgavlen er fremdeles oppført av utmurt bindingsverk. Bindingsverket følger takstolens skjema idet loftsbjelken danner svill og sperrene utgjør topprem mens hanebjelken danner losholt. Stendere, skråstrevere og losholt ruter opp veggen i tavler som er utmurt med røde og gule tegl med format ca. 4,5 x 11 x 22 cm. Da kirkens murpuss ble reparert 1971—73 ble bindingsverkets bjelker befridd for puss utvendig og tjærebredd. Det fremgår av byggemåte og merking at bindingsverket i gavlen er reist samtidig med takstolen og takrytteren. Hvis disse ble bygget nye etter lynnedslaget 1748, må gavlens bindingsverk også være blitt fornyet da. Den annen mulighet skulle være at det skriver seg fra 1653 og at reparasjonen 100 år senere bare har omfattet bordkledning og bordtak med tekking.

Portaler

Koret åpner seg mot skipet med en 3,60 m bred koråpning som er overdekket av en trykket rundbue med topp 3,57 m over korets stengulv. Åpningens ca. 2,10 m høye sider har et ca. 18 cm høyt klassiserende vederlagsprofil trukket i pussen. Profilets og åpningens utseende tyder på at koråpningen har fått sin form en gang i 1700-årene, muligens ved de store forandringsarbeider 1753. Åpningens tidligere utseende er ukjent.

Skipets vestportal er opprinnelig, men noe forandret. Den har bunn 50 cm over vestmurens sokkel og overdekkes av trykket rundbue uten markert vederlag. Utvendig er portalen ca. 185 cm bred. Den har hatt anslag ca. 36 cm innenfor ytre murliv, men anslaget er blitt revet, antagelig i forbindelse med at døren er blitt laget utadslående. Opprinnelig har døren sittet på innsiden av anslaget og slått inn. Nordre portalside har bevart et bomhull ca. 65 cm innenfor ytre murliv. Bommen har stengt døren fra innsiden. Innenfor anslaget er åpningen ca. l,50 m bred. Ved restaureringen 1971—73 ble det støpt nytt anslag og laget ny rundbuet dør som passer inn i anslaget. Tidligere hadde portalen tofløyet utadslående fyllingsdør i rektangulær karm. Anslaget kan være revet og døren laget da det i 1824 var blitt bestemt at kirkedører skulle være utadslående.

Skipet har en gjenmurt sydportal ca. 4,85 m fra skipets utvendige sydvesthjørne. Portalens øvre del er revet for vindu 2,45 m over sokkel. De utvendige sider og en liten del av indre østside, som ikke er dekket av puss, er oppført av huggen rød granitt. Utvendig har åpningen vært 90—95 cm bred. Portalen har antagelig hatt anslag i ytre murliv på samme måte som korets sydportal. Portalen er gjenmurt med gule og røde tegl med format 4,5 x 10,5 x 22 cm. Tegltypen kan tyde på at gjenmuringen er foretatt i forbindelse med forandringsarbeidene 1753. Før portalen ble gjenmurt har det vært en åpen gang foran vestgalleriet fra portalen til midtgangen. Her er det senere satt inn en benk av samme tvpe som de øvrige på sydsiden av midtgangen.

Korets sydportal har anslag i utvendig liv og stikkbuet overdekning. Utvendig er portalen ca. 85 cm bred, og anslaget er ca. 23 cm dypt. Innenfor anslaget er åpningen ca. 113 cm bred og vider seg ut innover til 120 cm bredde i innvendig liv. Vederlaget ligger ca. 205 cm over portalens stenbunn, som ligger i nivå med korets stengulv. Portalen er pusset som murene for øvrig, men i østre anslag er det anvendt noen røde og gule tegl med format 4,5 x 10,5 x 22 cm. Tegltypen kan tyde på at portalen er blitt forandret, muligens i forbindelse med arbeidene 1753, men koret har antagelig hatt portal på dette sted alltid. Portalen har fyllingsdør med trekantavdekning under anslagets stikkbue og murt nedfôring over karmen. Døren ble 1971—73 kledd med profilerte bord i fiskebensmønster til erstatning for eldre kledning av vannrette bord. I indre liv har portalen en tofløyet utadslående fvllingsdør av samme type som vestportalens tidligere dør. Det kan se ut til at kirken fikk nye dører både i skip og kor etter 1824, da det ble bestemt at kirkedører skulle være utadslående.

Vinduer

Vinduene liar stikkbuet overdekning og vider seg ut innover. Sider og overdekning er murt av tegl. Karmene er laget av tre og sitter i flukt med ytre murliv. Trerammene og sprossene har profiler som tyder på at de er laget i første del av 1800-årene. Korets sydvindu har rektangulær karm, og det er murt nedfôring over den horisontale toppkarmen. En midtpost deler vinduet i to grinder som hver har 2x5 ruter. Skipets to sydvinduer har buet toppkarm som følger den murte stikkbuen. En krysspost deler hvert vindu i 4 grinder; de to øverste har 2x2 ruter, de to nederste 2x4 ruter. Mens vestre vindu har teglmurt stikkbue, er østre vindus stikkbue utspart i horisontalt teglmurverk. Dette kan tyde på at de to vinduene er laget til forskjellig tid. I forbindelse med at kirken ble utbedret og murene reparert 1631, laget mureren et nytt vindu på sydsiden. Videre ble det «... Giffuedt for enn Ny Windues Karm at gjøre Aff Eig med Jern Traller wdj ... 4 Nye Glassvinduer i den samme Karm ...» I regnskapene for 1828 er det oppført utgifter «. . . for at huuge huul j Muren og insette et nyt Windu og pynte paa de andre . . . for at bringe winduerne til kirken ...» Det er mulig at vinduene fikk sin nåværende form 1828 og at det opprinnelig bare var ett sydvindu i skipet og ett i koret.

Skipet har et vestvindu som sitter like over vestportalen og belyser vestgalleriet. Vinduet ble antagelig innredet 1651. Da heter det i regnskapene «... Ladet indsette it windue i den westre Gauffll paa Kierchemuren ...» Det har nå rektangulær karm med 3x4 ruter og kan ha fått denne form 1828. Skipets vestgavl av utmurt bindingsverk har et litt mindre vindu som fyller en tavle i bindingsverket og har 3x4 ruter.

Tak

Koret har sin opprinnelige takstol i behold. Det er 6 sperrebind som består av ett sett undersperrer som går parallelt med sperrene 60 cm innenfor dem. Hvert sperrebind er avstivet med en hanebjelke. Sperrer og undersperrer står på loftsbjelker, som er felt ned i kraftige murremmer. Murremmene er murt inn i korets østgavl og må være lagt på plass før gavlmuren ble reist. Sperrer, undersperrer og hanebjelker er bladet sammen på halv ved, og forbindelsene er sikret med trenagler. Materialene er teljet med øks til smekre dimensjoner. De har tilnærmet rektangulært tverrsnitt med ca. 11—13 cm bredde og 12—14 cm høyde. Loftsbjelkene er ca. 15 cm brede og 17 cm høye. De er finteljet og har et 1,5 cm bredt rettvinklet profil trukket langs undersidens og begge sideflaters kanter. Forskjellen mellom loftsbjelkens fint bearbeidede flater og sperrenes grovere øksede overflate tyder på at loftsbjelkene har båret en himling. Kortaket har nå over- og underliggere på strø og er tekket med rød tegl.

De eldste kirkeregnskapene fra 1620-årene opplyser at takene var tekket med spon. I 1621 ble kirketaket reparert med 1400 spon. 10 år senere ble det anskaffet 600 spon, og 1634 ble det lagt opp 2000 spon på taket, hvorpå det ble tjærebredd. I 1652—53 ble takene tekket med 8000 sortglasserte hollandske taksten etter at bordtaket var blitt reparert.

Lynnedslaget i kirken 1748 har antagelig gjort det nødvendig å fornye taket over skipet, og den nåværende takstol er antagelig bygget av Anders Torenborg 1753. Takstolen har sperrer som står på loftsbjelke og avstives med hanebjelke. Sperrene er skalket ut over raften med stikksperrer med avrundede hoder. De er nå dekket av gesimskasse med vannrett underside og loddrett kantbord. Hanebjelkene understøttes i hver side av en langsgående drager som hviler på to par stolper fra loftsbjelkene. Materialene i takstolen er presist tilhugget og sammenføyet. Sammenføyningene er sikret med trenagler. Sperrene på nordsiden er merket med innhugne romertall, mens sydsidens sperrer har tilsvarende antall innhugne triangler ordnet over hverandre etter en loddrett linje. Nummereringen går fra vest mot øst, og vestre sperrepar, som utgjør topprammen i vestgavlens bindingsverk, utgjør første par. Dette viser at bindingsverk og takstol er laget samtidig. Over sperrene ligger det strø som underlag for bordtak av over- og underliggere. Takene er tekket med røde tegl.

Takrytter. Den takrytter som 1600-årenes regnskaper gir opplysninger om, hadde høy hjelm med spir på toppen. I 1621 ble det betalt for «... tuende plader kobber som fra Holland bleff forschreffuen och forbrugtt thill att forbedre Spirett øffuerst wed Knappen . . .». Takrytteren ble tjærebredd 1630 og -31 og klokkestolen ble reparert med en bjelke 1629. I 1656 heter det «... Ladet reparere paa Thaarnet som var brøstfeldig inden og uden saa oc Klockestollen sambt Ladet taarnet fra øffuerste ned igiennem begbreed . . .». Besiktigelsen 1673 tyder på at takrytteren var i dårlig stand. «... Klocke Stollen i Taarned er gandsche forfalden och Vil af Nye Opbygges huor til behøfues 2 tylter store Bielcher ... I tylt dobbelt 12 alen til at forbinde Taarned med Eftersom ded Heller til d Østre side ... 4 tylt Knæer til at forbinde Tømmer Wercket med i Taarnet . .. Taarned er uden til Och for Nemlig paa d Østre och Syndre Side brøstfeldig Och Wil Repareres der til 12 tylter boerd ... 6 tønner Thiere til at begbrede Taarned med . ..». I 1704 var tårnkonstruksjonen så råteskadet at den trengte nytt tømmer til bindingsverket foruten to kraftige fundamentbjelker til å legge tvers over Kirken. Reparasjonen ble gjennomført året etter.

Takrytteren må være blitt fornyet 1753 etter at den var blitt skadet ved lynnedslag 5 år tidligere. Anders Torenborg foresto arbeidet. På et fundament av kraftige bjelker, som hviler på skipets langmurer, er det lagt opp en firesidet svillramme av kraftige bjelker som er sinket sammen i hjørnene. Takrytterens bærekonstruksjon, som består av hjørnestaver og to mellomstaver i hver av de 4 sider, hviler på svillrammen. Stolpene i hver av de 4 sider er avstivet med to skråstivere som sammen danner en V og er bladet inn over stolpene. Skråstiverne avsluttes oventil mot en vannrett bjelkekrans som er lagt inn mellom stolpene i høyde med skipets møne. Ca. 1,5 m over mønet avsluttes stolpene under en øvre bjelkekrans som bærer stjernen og hjelmens konstruktive ledd. Øvre del av takrytterens underbygg avstives med skråbånd fra nedre til øvre bjelkekrans. Forbindelsene er sikret med trenagler. Takrytterens stolper og skråbånd er merket med samme slags romertall og triangler som finnes på takstolens materialer og preges av den samme presise tilhugging av flåter og sammenføyninger. Takrytterens underdel er derfor etter alt å dømme bygget samtidig med takstolen og vestgavlens bindingsverk. Klokkestolen er reist samtidig med takrytteren som en selvstendig, frittstående konstruksjon innenfor takrytterens vegger. På en firkantet svillramme innenfor takrytteren er det reist tre bukker etter hverandre fra nord til syd. Hver bukk består av to ben som skrår litt innover og bærer en vannrett bjelke ca. l m under takrytterens stjerne. Bukkene avstives med skråbånd fra ben til tverrbjelke, og innbyrdes avstives bukkene med skråstivere. Klokkene er hengt opp i klokkeaksler som hviler på bukkenes tverrbjelker.

Over skipets tak er bindingsverket i takrytterens underbygg kledd med liggende bord, som er faset mot hverandre. Kledningen avsluttes oventil mot en kraftig gesims, som er festet til takrytterens øvre bjelkekrans og har dobbeltsvunget profil. Utenpå den liggende kledning er festet en tømmermannskledning, hvis overligger har hulkilprofil langs begge kanter. Tømmermannskledningen avsluttes med dekkbord under gesimsen. Hver av takrytterens 4 vegger har en lysglugge. I den indre kledning har åpningen stikkbue, men ytre kledning har rektangulær åpning med vannrett overdekning som dekker stikkbuen innenfor. Den indre kledning med de stikkbuede lydglugger samt gesimsen synes å skrive seg fra takrytterens oppførelsestid 1753, men den ytre kledning ble satt på i forbindelse med en reparasjon 1829. Da ble hjelmen med sine sperrer tatt ned, og ved gjenreisingen ble hjelmen forhøyet to alen. Stjernen, som hviler på øvre bjelkekrans, kan være original, og det samme gjelder den fint teljede 8-kantede mast eller konge, som danner kjernen i hjelmens konstruksjon. Den 8-kantede hjelmen har 8 gratsperrer som hviler på stjernen og støtter masten i toppen. Hjelmen bærer spir med hull og hane og er tekket med kobber.

Sakristi

Sakristiet på korets nordside er laftet opp av tømmer på grunnmur av bruddsten. Et pulttak som går ut fra korets nordre takskjegg dekker sakristiet. Taket er tekket med røde tegl og bæres av sperrer. Deres søndre ende understøttes av en bjelke under korets takskjegg. Bjelken var skadet ved lekkasje og ble reparert 1971 — 73. Også syd- og vestveggen, som vender inn mot koret, er oppført av tømmer. Veggtømmeret er rundteljet og noe avskavet på innsiden, som er synlig. Utvendig er veggene kledd med tømmermannskledning. Østenden av nordre svill har trapesformet tverrsnitt med størst bredde nedentil. Rommet overdekkes av vannrett himling av over- og underliggere som ligger på 3 øst—vestgående bjelker. I østveggen har sakristiet rektangulært vindu med midtpost og 2 x 3 ruter i hver grind. Innenfor grindene har vinduet et gitter av 4 loddrette og 3 vannrette jernstenger festet til vinduskarmen. Stengene er bundet sammen med jernringer i krysspunktene. I vestveggen har sakristiet dør til kirkegården. Den rektangulære døren har 2x3 fyllinger og slår ut mot venstre. Sakristiets dør og vindu er beslektet med kirkens øvrige dører og vinduer og kan være laget 1828. Fra sakristi til kor er det en rektangulær dør i sakristiets sydvegg. Den leder inn til en rundbuet åpning i korets nordmur. Åpningen i muren er noe bredere og høyere enn åpningen i tømmerveggen og har vederlagsprofil med vulst trukket i pussen. Bunnen er lagt av røde og gule tegl med format 4,4 x l l x 22 cm. Døren sitter i tømmerveggens åpning og slår inn i sakristiet mot venstre. Det er en rektangulær plankedør med innpløyde labanker på nordsiden. Sydsiden er kledd med profilert panel i fiskebensmønster. Både muråpningen, døren og dens smijernslås med tilhørende beslag virker eldre enn vestdøren og vinduet. Det kan tenkes at sakristiet er blitt oppført da kirken ble satt i stand 1753, men det kan være eldre.

Våpenhus

Våpenhuset foran vestportalen er oppført av bindingsverk på grunnmur av natursten i nivå med skipets sokkel. Veggene har tømmermannskledning utvendig og bærer sadeltak tekket med tegl. Bordtaket bæres av smekre åser på et sperrebind i hver gavl. Våpenhuset har tofløyet, utadslående fvllingsdør med vannrett overligger. Foran døren er det stentrapp med 4 trinn til det fallende terreng vest for kirken. Fra våpenhusets gulv av brede planker er det tretrapp med 3 trinn opp til skipets vestportal, hvis bunn ligger 52 cm høyere enn våpenhusets gulv. Våpenhusets vestdør ligner kirkens øvrige dører og kan være fra 1828. Det er mulig at våpenhuset er bygget samtidig.

Himling

Besiktigelsen 1704 meddeler at himlingen er skadet av sne og regn som driver inn. Dette tyder på at kirken har hatt vannrett himling den gang. Koret har antagelig alltid hatt vannrett himling, og loftsbjelkenes finteljede og profilerte flater tyder på at himlingen har vært festet til bjelkenes overside. På korloftet ligger det nå 9 brede planker med finteljet underside som kan ha tilhørt den opprinnelige himling. Koret har nå plan himling festet til undersiden av loftsbjelkene. Profilerte lister deler himlingen i 3 x 3 felter, og hvert felt er delt i 2 x 2 ruter. Til hver rute er det festet 4 profilerte lister som danner en rombe. Himlingen kan være fra 1753. Skipet har nå himling av over- og underliggere lagt over loftsbjelkene. I 1872 ble det festet en himling av smalt staff-faspanel under loftsbjelkene, men denne himling ble fornyet 1982.

Gulv

Besiktigelsen 1704 meddeler at gulvene var skadet av lekkasje fra taket, hvilket tyder på at kirken hadde tregulv. Gulvene ble reparert 1829. I skipet består gulvet av brede planker. I midtgangen og under de søndre benker ligger gulvplankene øst—vest, men under nordre benkerad ligger plankene nord—syd en planketykkelse høyere. Benkevangene står på benkesviller på hver side av midtgangen. Søndre benkesvill er en firhuggen bjelke 15—16 cm høy og bred. Den ligger på gulvplankene, men de går inn mot siden på nordre benkesvill, som har trapesformet tverrsnitt med synlig høyde opptil 25 cm. Koret hadde tregulv som var råteskadet og ble fjernet 1971—73. 8 cm lavere ble avdekket et stengulv som ble satt i stand slik at det nå tjener som gulv i koret. Det ligger 15 cm høyere enn gulvet i skipet.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret, klokkerbenk under korbuen, med korskillebrystning som danner vange mot vest. Prekestol på sydsiden, ved korbuen. Vestgalleri med orgel, oppgang i skipets nordøstre hjørne. Tidligere har det vært oppgang til loftet fra sydvestre hjørne på galleriet, men senere er oppgangen flyttet til det nordvestre hjørne.

Farveutstyr

Hvitkalkede murer. Himling med ubehandlet treverk, frilagt 1982. I himlingen under vestgalleriet er det malt renessanseranker, ant. 1652. Dekoren står i rød jordfarge på hvit bunn, men har også hatt blått og blågrønt i rankene. Kirken ble malt innvendig 1829. Denne oppmaling er bevart på enkelte inventarstykker.

Lys og varme

Elektrisk oppvarming med rørovner under benkene 1971. I skipets østre del gjenstår to gamle kakkelovner, forært av Oscar Kiær 1868. Sakristiet fikk kakkelovn 1832. (Dette omtales da som en sjeldenhet som ellers bare fantes i Fiskum kirke innenfor distriktet.) Ovnen er i to etasjer, den øvre gjennombrutt og buet. Den har bukkevase og mytologiske billedscener (Venus’ toalette og Minerva, sml. ANN 585 A, C og F, Hassel jernverk).

Inventar

Alter

Alter, middelaldersk, murt, pusset og kalket. Åpent rom på baksiden, h. 50 cm, br. 32 cm, dybde 47 cm. Ifølg. N. Nicolaysen hadde alterplaten et firkantet relikviegjemme, men senere er alterplaten fjernet og erstattet av en treplate og planker som danner underlag for altertavlen. Dessuten er alterets forside og begge sideflater blitt innkledt med treplater, slik at det har fått ordinær kasseform.

Alterplaten var øyensynlig fjernet før Bugge undersøkte kirken i 1920-årene, mens innkledningen er foretatt etter Bugges undersøkelser. Bugge oppgir alterets mål til h. 112 cm, br. 145 cm og dybde 68 (?) cm. Nåværende mål er; h. 125 cm (målt på baksiden, idet fremsidene bare går ned mot gulvet i alterringen), l. 150 cm, dybde 112 cm.

Altertavle

Altertavle «aff Furre och eigh» anskaffet 1631. Snekkeren fikk 16½ dr. og l ort 10 sk. for materialer og arbeid. Baldakinaltertavle i to avd. Nedre del består av storfelt, samt et øvre og et nedre smalfelt. Storfeltet har én bred og to smale fyllinger, alle innrammet av eggstavlist. Smalfeltene har fyllinger som korresponderer med fyllingene i storfeltet. Mellom fyllingene i nedre smalfelt er det fremspringende konsoller med beslagornamentikk samt forkrøppet listverk. Mellom storfeltets fyllinger sitter søyler med skårne bladmotiver og rikt profilerte prydbelter. Storfeltet avgrenses av kraftig profilert, forkrøppet kronlist med eggstavlist. Derfra går en fremspringende, svakt hvelvet baldakin som understøttes av kraftige søyler med skåret ornamentikk og rikt profilerte ledd. Søylene står på høye, separate postamenter med beslagornamentikk. Baldakinen har rik profilering og skåret listverk, bl.a. skråbåndlist. Tavlens topp som hviler på baldakinens forkant, har fylling i portalformet ramverk med riflede pilastre, bueslag med båndfletning og skåret svikkelmotiv. På hver side av fyllingen står ett par skårne halvsøyler. Toppfeltet bærer trekantet gavl med kraftig skåret båndmotiv og profilering. Storfeltet har vinger med profilstillet ørnehode, stor rosett samt ranker i relieff, nederst voluttform. Toppfeltet har mindre vinger med volutter og skåret ornamentikk. Ytterst på hver side av baldakinen samt på gavlen sitter gjennombrutte, profilerte kroner.

Farver. Bemalingen er fra flere perioder. Til den opprinnelige dekor hører maleriene i de smale felter på hver side av storfeltet. Her er gjengitt Fides til venstre og Spes til høyre. Begge fra Goltzius-Mathams serie, og profesjonelt utført. Erdmann antyder Adam von Breen som en mulig kunstner. I stavfeltet er gjengitt nattverden, en variant av en komposisjon av Gillis Congnet, stukket av Jan Muller 1594 (Bartsch kat. 28), men speilvendt og sterkt sammentrengt. Bildet er noe overmalt. Farvene er friske, med blått, rødt og gråhvitt. I toppfeltet er malt Faderen som «den gamle av dage» over gråhvite skyer med verdenskulen i sin hånd, i gavlen Gudsøye i trekant. På baksiden av altertavlen er malt med rødt, speilmonogram HSO (?) samt J.R 1753/OHU (?) 1753. Muligens sikter dette til året for oppmalingen. Det nederste smalfelt har korsfestelse i midtfeltet, ant. fra 1753. Ved korset står en kalk som mottar Jesu blod. Rosa og lyseblå himmel, blåhvite fjell, bråbrun mark. I feltene på hver side står grevskapets kronede våpener, malt i blått og hvitt, grått og svart, båret av løver i rødt. Baldakinens underside har skyer i rosa og gråhvitt på blå bunn.

For øvrig har tavlen farver som skriver seg fra oppmalingen av interiøret i 1829. Søylene er malt i grått med ådring i grårødt og gråblått. Vinger, gesimser m.m. er malt med dodenkop og bronsestaffering. Samlet h. ca. 300 cm, største br. 197 cm.

Kneleskammel med 4 slanke, dreiede ben. Stoppet og trukket med rødt klede, gullfrynse nederst.

Alterring

Alterring, med gulv bygget som en pall over korets gulv, 7 -sidet med lukning foran. Tettstilte, sveifede balustre. Håndlist med flatt vulstprofil. Knefallet stoppet og trukket med nytt skinn. Farver: grå balustre med blå ådring. Rødbrun håndlist, sort pall.

Døpefont

Døpefont, furu, utført av én kubbe. Kummen er uthult, mangekantet men uten avløpshull. Baksiden er bare grovteljet mens den øvrige del har innsnevring som angir skaft og fotstykke. Skaftet er inndelt av et skåret trekantmønster. Fonten var frem til 1970-årene overmalt med ådret gråhvitt. Den ble delvis avdekket av D. Erdmann 1926. I 1970-årene ble den fullt avdekket og konservert. En side har fremstilling av Jesu dåp etter stikk av Hendrich Goltzius. Over denne scenen samt et stykke på siden leses med store bokstaver JOHN ANDERSØN GVNN . . ., malt i gulhvitt på sort bunn. Fotens fas er i dodenkop, det øvrige i svart. «Skaftets» trekantmønster er malt i sterke farver: rødt, blått, grønt, sort, gråhvitt. H. 80 cm. Tverrmål 53 cm. Til fonten hører et rundt lokk. Det er bemalt med en engel i gråhvit kjortel og med stor, rød kappe. Engelen peker ned (tydelig mot dåpscenen på fonten). For øvrig vann samt en gråhvit due. Øverst skyhimmel med innskrift i utspart felt: DEI. Diam. 43 cm.

Due, funnet på loftet, opphengt over døpefonten, hvor den ant. har hørt hjemme. L. 50 cm.

Prekestol

Prekestol† anskaffet 1631. Snekkerarbeid i eik. Bevart er 3 smalfelter (falske fyllinger) med relieffskåret innskrift,a) «... NOGET TVEEGGET SVERD». (Hebr. 4.12.) Spor av forgylling på blå bunn. L. 50 cm. b) «VED I IDE I UIDE» (ved i tide I vide?) Umalt på blå bunn. L. 46,5 cm. c) «LÆRDOM II TIMOT IV». Forgylt på blå bunn. Skriftfeltet i a) har vært høyere enn skriftfeltet i b) og c). Til prekestolen hørte et timeglass† forært av prost Winge.

Prekestol, empire. 3 store fag samt 3 smalere hjørnefag. Fylling i hvert fag. Nederst skåret à la grecque-bord samt list med bladmotiver. Kraftig innkledd fot med profilert postament. Oppgang med rekkverk med slanke balustre. Kraftig, dreiet megler med rund, skålformet topp. Farver: Korpus gråblått med gullstaffering. Fot og oppgang i mørkt grått. Karmen har dyprødt fløyelstrekk og hengende klede med sølvbånd. Lesebrettet har samme klede.

Benker og faste soler

Benker festet i sviller. Vangene mot midtgangen har pålagte profilerte lister som danner fyllingsmotiv samt svakt rundet topp. Vangene langs veggene har tilspisset topp. Ant. har også vangene mot midtgangen hatt tilsvarende spiss topp opprinnelig, men er blitt omarbeidet under senempiren. Benkeryggene på nordsiden er forsynt med smale, små barneseter.

Ant. er benkene på nordsiden eldst, muligens første del av 1700-årene. De har således eldre farvespor med 1700-talls-karakter, muligens eldre (se nedenfor under farver). Svillen er høyere på nordsiden enn på sydsiden. Tilsvarende er vangene på sydsiden høyest — ca. 91—92 cm, mens de på nordsiden er 79 cm. Benken foran galleriet på sydsiden er satt inn senere. Her har det tidligere vært gang inn til midtgangen fra den gjenmurte portal i sydmuren. Galleristolpene har spor etter den fylling som har vært på vestsiden av gangen, og ryggen i benken østenfor er egentlig den brystningen som har vært på gangens østside. Etter at portalen er blitt gjenmurt, er gangen tatt i bruk til en benk og det er lagt inn et 113 cm langt stykke benkesvill i flukt med benkesvillen østenfor og vestenfor.

Portalen kan være gjenmurt i 1770-årene, neppe senere. Dette tyder på at benkinnredningen på sydsiden er eldre enn 1750.

Farver: To av vangene på nordsiden har spor etter eldre dekor, det dreier seg om symmetrisk, regencepreget ornamentikk, malt med brunrødt på gråhvit bunn. Senere er alle vangene malt med gråhvite felter omgitt av grå rammelist med gult profil. I feltene leses gårdsnavn malt med gult. På sydsiden leses fra øst, malt med gul skriveskrift på blågrå, marmorert bunn: «Begge Undesrødgaardene», «Gullexrud Østre Børge og Torerud», «Nedre Hannevold Dale Søndre Flaaten Skallestad nørdre Solum», «Øvre Skeldrum Nedre Skeldrum Løse Holt Vestby Nordre Holmen», «Østre Hannevol Gundesø øvre Knive Søndre og Mellem Solum», «Lindem Eg Skalpi Ingvoldsaasen Nedre Knive», «Bache Jordbrec Gunnerud Valterud Nordre Flaaten», «Alle Aaserud Gardene Kaabervig Hensrud Norby Søndre Holmen Stens Gaardene», «Jerpen Wiulsrud Mellom og Westre Bjørge Andorsrud og Furuwald (!)» (spor etter feste for dør), «Mælen begge Imilt Gaardene Westre Hannewald (!) og Mellom Field».

Vangene på nordsiden har følgende navn, lest fra øst: «Gullexrud østre Børg Torerud-Jerpen», «Begge Undersrød Gaardene, Noordre Flaaten» (her er det rester av regencemaling i grårødt under innskriften — dessuten spor etter hengsler for dør). — «Søndre og mellem Solum, Nedre Hannevold og Stens Gaardene», «Østre Hannevold Holt — Øvre Knive Dæle», «Gundesø Jordbrek Gunnerud», «Øvre Skeldrum Søndre Flaaten Nordre Solum», «Lindem Skalpi Nedre Skeldrum» (muligens spor etter dørhengsler), «Søndre og Nordre Holmen Vestby Westre Hannevold» (spor etter dørhengsler), «Nedre Knive Skallestad Begge Imiltgaardene», «Bache Mellem Børge Wiulsrud Løse», «Ingwoldsaasen Westre Børge Westre Aaserud Gaardene», «Kaaberwigen og Hedensrud Norby Østre Aaserud Hallerud», «Mellom Fjeld Andorsrud og Furuvold».

Klokkerbenken er bygget inn mot korskillets brystning som danner benkevange mot vest. Mot midtgangen har benken brystning med fylling i ramverk, profilert med flat vulst. Mot øst er vangen avskrådd og har fyllingsdør likeledes med flatt vulstprofil på ramverket. Farver: Gråhvite fyllinger med blå ådring. H. ca. 98 cm. Br. mot midtgangen 82 cm, skråside med dør 80 cm og avrettet vange mot veggen 27 cm.

Nederst på sydsiden, under galleriet, står en stor lukket stol. Fronten har brystning med fyllinger i rikt profilert ramverk. Brystningen har profilert og skåret håndlist som bærer 4 pilarer, derav er de to midterste frittstående. Pilarene bærer buet overstykke som krones av gesims med karnisprofil. Siden mot midtgangen er lukket med stående bordvegg og har dør med en stor fylling i ramverk. Gulvet i stolen ligger to trinn over gulvet i skipet. Inne i stolen står en liten benk med armlener og to tverrgående lister i ryggen, dessuten ett veggfast sete. L. 114 cm, h. 95 cm. Stolen er malt med fyllinger, pilastre og kronlist marmorert med rødt og blått på gulhvit bunn. Profiler er malt med bronse. Ramverket er gråblått med marmorering i gråsort.

Benk, renessansetype med bred, symmetrisk utskåret sarg, vanger med svunget, profilert fremside (en vange er noe defekt nederst). Sete med profil langs fremsiden. Enkelt tverrbord øverst i ryggen. Farve: rødbrun. H. 98 cm, l. 116 cm, dybde 31,5 cm.

I koråpningen står to benker, a) malt gråblå, l. 117,5 cm, b) malt brun, l. 113 cm.

Galleri

Galleri ble satt opp 1623—24: «idtt popultur tuert offuer Kircken». Snekkerne arbeidet 22 dager på det. I 1651 heter det: «Ladet giøre Itt Parneelwerck udj Kirckenn — For Parnellwerchet at Staffere paa Popelturett.» På dette tidspunkt var det også galleri ved nordmuren og galleribrystningene hadde ensartet utforming, med fyllinger adskilt av profilerte trær og med tannsnitt og eggstavlist under kronlisten.

Vestgalleriet er senere blitt forandret, antagelig i forbindelse med anbringelse av orgelet. Det bærer også spor av å ha vært trukket frem langs sydmuren, idet brystningen er supplert med et nytt, enklere brystningsfelt i denne del, l. 185 cm. Fyllingen som ligger an mot det nyere feltet er blitt halvert.

Foran orgelfasaden, bak brystningen fra 1652 er det noen profilerte spiler. De kan muligens ha tilhørt den eldste brystningen. Vestgalleriet hviler på dragere over firhugne stolper ved nord- og sydmuren samt 5 stolper ved midtgangen. Nordre galleri bæres likeledes av firhugne stolper. Stolpene mot midtgangen har trukket profil langs alle hjørner mens de andre er uten tilsvarende profil. Mot vest avgrenses benkene på galleriet av et fyllingspanel med profilert tannsnitt under kronlisten, h. 110 cm, br. 114,5 cm. Nordgalleriet ble forlenget med to fyllingsfag i 1753 (l. 165 cm). Forlengelsen har lignende utforming av brystningen som det øvrige galleri, men noe enklere.

Farver. Galleribrystningene ble malt 1652 med limfarve som delvis er sterkt avbleket. Det gjelder bl.a. blått og grønt («ANNO 1652» leses på nordgalleriet). Brystningene ble antagelig i 1829 overmalt med mørk grå oljefarve men ble avdekket 1926 av Domenico Erdmann. Fyllingene har malt nisje hvor Kristus, apostlene og dessuten kong David står mot rødbrun bakgrunn med gråsort skygge. På fotlisten er malt trosbekjennelsen med fraktur på norsk. I den halverte fylling på søndre del av vestgalleriet sees rester av fremstilling av Peter samt tekst «. . . ge himmelens Oc . . . ere» (den allmektige, himmelens og jordens skaper). Derpå følger «II S. ANDREAS — Jeg troer paa Jesum Christum hans een baarne søn vor herre», «III S. JACOBUS MAIOR som er undfangen af dend hellig aand fød af jomfru Maria», «IV S. JOHANNES piint under püntio pilato kaarsfest død oc begraffuit», «V S. PHILIPPUS. nederfoer til hellffuede tredie dag opstoed fra de døde». Derpå følger et smalfelt mot nordgalleriet med malt blomstervase. På nordgalleriet er malt «VI S. BARTHOLMEUS opfoer till himmels sidder hos guds faders almictigis høvre haand», «SALVATOR MUNDI IESU CHRISTE VERDENS FRELSER GIØR OS SALIGE», «VII S. Thomas Heden skal hand i gien komme at dømme leffuendis oc døde», «VIII S. MATTHÆUS Jeg troer paa dend hellig aand», «10. S. SIMON Jeg troer en hellig Christelig Kircke som er hellige menniskens samfund», «X S. JACOBUS MINOR Jeg troer Syndernis forladelse», «XI S IVDAS THADDÆUS Jeg troer legemens opstandelse», «XII S. MATTHIAS Jeg troer effter døden det eüige liff Amen». Det siste felt, med kong David, har bare fragmenter av navnet, men dette synes å ha vært «K ... d ... id», skrevet med fraktur. Sviklene har malte fasetter. Ramverket er i rødt, brunt og grønt. Det er også spor av bemaling på galleriets stolper. De to stolpene syd for midtgangen, (innebygget i den innelukkete stolen) har rester av en geometrisk sik-sakdekor i dodenkop, gult og hvitt. Dragerne under galleriet er rødbrune mens drageren ved sydmuren har rødbrun underside og gråhvit utside med rødbrun rankemaling. Himlingsbordene under galleriet har store, stiliserte ranker med blomster og stjerner i voluttene, malt med rødbrunt på gråhvit bunn. Domenico Erdmann antar at rankemalingen også har vært malt med grønt, men at denne farven er bleknet og forsvunnet.

Nordgalleriets forlengelse ble malt 1753 med en blomsterkrukke samt en fremstilling av St. Olav med løftet sverd, iført feltuniform i brunt med blå lærfliker, blå kappe, høye lærstøvler. Øverst leses «Olaus S. Rex Norvagiæ», nederst: «Fundator Templi Schougensis». Bildene er trolig malt av den samme som malte altertavlen 1753. Det er brukt fet oljefarve med sterkt blått. Et panel i Drammens Museum fra Skoger, med Peter og Paulus samt blomster tilsvarende altertavlens, er trolig malt av den samme maler.

Orgel

Orgel, bygget av Even Engelstad 1825, iflg. navneseddel i vindladen. Orgelpositiv med stor fasade med stumme trepiper som er trukket frem i 3 tårn. Pipenes postament og bekroning har profilerte lister. Vinger med barokk-kontur. Stemmeskiltene er fornyet. Dispisjon: Principal 8', Gedackt 8', Octav 4', Gedackt fløite 4', Octav 2', Quint 1 1/3', Siffløite l', Dulcian 8' (fra 1974), Cimbelstjerne, calcant (belgetreder). Fasaden har 3 cimbelstjerner. Den midterste har klokkespill som drives av en vindmølle når registeret trekkes. Klokkespillet er utført av Henry Mathiesen og ble satt opp 1973. Belgen ligger på loftet. Nedre del av fasaden samt notebrettet på baksiden har kikk-hull for organisten. Farver: Prospektet er malt gråblått med spinkel klassisistisk ranke samt lyre i gull. Kassen for øvrig er malt i ådret rødbrunt. Orgelet ble i 1955 renovert av Henry Mathiesen og satt i stand med 4 spillbare stemmer. I 1973 ble det fullstendig restaurert av Ernst Junker, Sandefjord.

Skulptur

Kalvariegruppe fra ca. 1250—75. Krusifikset henger over korbuen, men de tilhørende figurer, Maria og Johannes som ant. ble fjernet da korbuen ble utvidet, ble overlatt Drammens Mus. 1909.

Krusifiks. Kristus av eik, korset av furu. Figuren er festet til korset med 3 jernnagler. Kristusfiguren frontal, hodet bøyet svakt mot høyre skulder. Kroppen er uthult på baksiden. Øyenlokkene er skåret. Tornekronen har 12 hull for torner, men bare to av disse var bevart. Armene er skåret av ett stykke og festet til baksiden av kroppen på halv ved med 3 gjennomgående trenagler. Hendene er svakt bøyet oppover. Brystben og ribben er tydelig markert. Lendekledet er heftet opp med en stor knute ved venstre hofte, og har dype, tette folder. Kledet dekker venstre kne, men er trukket opp slik at høyre kne er bart. Høyre fot er naglet over den venstre. Korset er «spirende» med parstilte bladknoller langs sidene og innadrettet trepass i armendene. Korsarmene er festet med 4 kraftige jernnagler.

Krusifikset var overmalt gjentatte ganger og korset var blitt avskåret oventil og nedentil, ant. 1800. I 1970-årene ble krusifikset avdekket og konservert av konservator Jon Brænne (se restaureringsrapport, eksamensoppgave 1974). Korset ble supplert av treskjærer Erik Fridstrøm. Farver. Ved undersøkelsene i forbindelse med restaureringen ble 8 lag maling påvist på krusifikset. Lag l og 2 danner den originale bemaling fra siste del av 1200-årene og omfatter følgende farver: kridering, blek rosa karnasjon, rød munn, gullfolie i hår og skjegg, ant. sort i øyenbryn og øyne, ant. kraftig grønn farve i tornekronen, kraftig rødt i blodspor, sølvfolie med blå skygger i lendekledet. Korset har hatt grønt midtfelt og staffering i rødt. Bladene har hatt sølv, konturert med sort. Lag 3, 4 og 5 hører sammen og danner første overmaling. Karnasjonen er fremdeles blek rosa, blekrød kontur under øyet, munnen sterk rød med sort munnåpning, hår og skjegg mørkebrunt, tornekronen sterkere grønn, lendekledet gulhvitt og mellomblått, med gullig lasur som gir grønn effekt. Bladknollene sterkt grønne. Ant. er disse farver påført senere i middelalderen. Lag 6 danner andre overmaling, muligens fra midten av 1400-årene, med gammelrosa karnasjon, mellombrunt i hår og skjegg, mørk grågrønn tornekrone, lyst rødbrunt i blodspor, hvitt lendeklede. Lag 7 og 8 danner sammen den tredje overmaling, muligens fra ca. 1800, med blek grågrønn karnasjon, sort i øyne, øyenbryn, hår og skjegg, mørk brun tornekrone, mørkt grått i blodspor, blekt gråblått i lendeklede.

Av den originale bemaling er bare blodsporet ved lendekledets linning bevart. De øvrige avdekkede partiene har bemaling fra lag 5 og 6. Denne bemaling svarer til Maria og Johannes, som har godt bevart bemaling, svarende til lag 6. Ved restaureringen ble avskallinger tonet inn i krideringsfarven og senere retusjert.

Korset hadde disse originale farver: grønt midtfelt, innrammet av smalt rødt bånd. Gull på treet med bladknollene og langs kantene.

Mål: Kristusfiguren h. 108 cm, br. 101 cm. Korset ant. opprinnelig 220 cm høyt. (Avsaget målte det 141 cm.) Br. 142,5 cm.

Maria (D. 2231) av eik. Baksiden er hul. Øverst i hodet sitter hull ant. for feste under utførelsen. Hun står med hodet svakt bøyet mot høyre og hendene samlet foran brystet. Håret er dekket av et kast og kappen er drapert i en flik over venstre underarm. Foldene faller skarpkantede og smale og kjolen som har smale, rette foldestriper, ligger i folder nederst. Figuren står på profilert sokkel med skrå overflate.

Farver (se krusifikset). Overmalt. Hvitt hodelin, rødlig karnasjon, sorte øyenbryn og pupiller, rød munn. Rød kjortel, blå kappe, blått belte, noe rødt på skoene. På sokkelen spor av sort og grått. Håret har spor av gult, kappen av mørkerødt, kjolen av mørkt grått, beltet av grønt. H. ca. 114,5 cm, br. ca. 29 cm.

Johannes, (D. 2230). Av eik. Utført ca. 1250—75. Baksiden er hul. Øverst i hodet sitter et hull, ant. for feste under utførelsen. 3 huller på undersiden av sokkelen. Han står med svak bøyning mot venstre. Hendene er lagt over hverandre foran brystet og med venstre arm holder han en bok inn mot brystet. Håret er kort og rundklippet. Kjortelen har V-formede folder over brystet. Kappen faller over venstre skulder og ligger i en flik over venstre arm. Foldene er smale og skapkantede. Føttene er bare, med lange, smale tær. Sokkelen er profilert med skrå overflate. Malt på krittgrunn. Drakten er i rødt og blått. H. ca. 117 cm, br. 29 cm.

Epitafium. Korsfestelsesgruppe av messing, Kristusskikkelsen støpt, Maria og Johannes er uthamret, festet til tavle, ant. av bjerk og furu. Profilert ramme omgitt av barokkskurd, masker, hermer englehode, drueklase og volutter. Sortmalt med gull på figurer, ramme og skrift. Innskrift med sirlige bokstaver: «Gud til ære og Kirchen til Prydelse Foræret af Erlige Matrone Ingeborg Sal. Lars Hanssen Anno 1713.» Den profilerte rammen har muligens hørt til et eldre bilde opprinnelig. H. 119,5 cm, br. 112 cm. Restaurert av Terje Norsted 1973.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† lerret med kniplinger neden om (innl. 1673) — Alterduk†, dreiel (invl. 1731). — Alterduk† av dreiel forært av Kirsti Undesrud (1763). Alterduk† av dreiel «med gammeldags Kniplinger om» forært av madame Hammer (invl. 1832). — Alterduk, hvit lin med kristogrammer og kalker i svartsøm.

Alterklede† «Ulden Blommet» omtalt som gammelt i 1673. — l gammelt rødt alterklede† invl. 1731 (?). Alterklede† av rød plysj fra 1800-årene, i 1978 erstattet av rødt klede med kors av gullbånd på forsiden og gullfrynse nederst.

Messehagel †, sort fløyel med sølvkniplinger (invl. 1673). — Messehagel †, sort fløyel med gullgaloner, gitt av sognepresten G.G.W. 1723. I 1832 ble den omtalt som «baade istøkker og flækkede».

«l gl. Messe Serch† som er gandsche forslitt» (invl. 1673). Messeskjorte † (1731).

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) bronse, middelaldersk. Langstrakt med to riller ved overgangen til munningen. Diam. 50, h. 61 cm.

b) bronse. Riller øverst på kappen og på overgangen til munningen. Innskrift mellom riller øverst: ME FECIT PIETER ROCKERS AMSTERDAM ANN 1754 SCHOVGE KRIHES (Sic) KLOCHE. Diam. 72 cm, h. 64 cm.

Nummertavler

Nummertavler, to stykker, rektangulære med brutte hjørner oventil. 7 skinner av smale lister for innskyvning av plater med salmetall. H. 55 cm, br. 42 cm.

Kasse for salmetall med avdelte rom for de enkelte tallplater. L. 96 cm, br. 40 cm, h. 13 cm. Platene er gråmalte med sorte tall, h. 5,9 cm.

Bøker

Alterbok † og en gammel sangbok † (1673).

Graduale † (1731).

Møbler

«— een Munke Kiste † i Sacristiet», «l lidet gammelt Furre Schab † at for Wahre Kirchens Ornamenter Udj.» (1673) — l Laase ferdigt dobbelt Skab† hengende paa veggen ved Klockerstolen at forvare Ornamentene samt vox og tællelys udi» (1731).

Rokokkostol (Dep. Drammens Mus. nr. 2225). H. 158 cm, br. 50 cm.

Stol fra 1700-årene, bøk, bonet. H-kryss, forben som ender i en flat puteform og har vifteformet motiv på kneet. Skjell på ryggbrettet samt på sargen, det siste er avkuttet. Nytt skinntrekk. H. 108 cm, br. 50 cm. En tilsvarende stol på Norsk Folkemuseum (NF 51 —07). H. 108 cm, br. ca. 48 cm. — Lenestol (NF. 50—07) rokokko. Bjerk, malt rødbrun. Rygg h. 108, br. 56,5 cm. — Stol fra ca. 1890—1900. Eik med gjennombrutt drueklasemotiv i ryggbrettet. Dreiede forben. Setet har ramme og er stoppet og trukket med skinn, festet med messingstifter. Stolen er utlånt fra Skoger nye kirke. H. 108 cm, br. 43,5 cm.

Speil, empiretype med lav gavl innlagt rombe øverst. Nytt speilglass. H. 61 cm, br. 25,5 cm.

Offerkar

Almissesamler (Drammens Mus. nr. 2228). Formet som lav, 4-kantet kasse. Dreiet håndtak. Sortmalt. H. 4,5 cm, l. 20 cm, br. 13 cm.

Tavler. «2 de Klokker Tavler † til Ombærelse» (invl. u.å.).

Diverse

Hengeplate, sveifet, sortmalt med hvit innskrift, «. . . strid og er i fryd og glæde saa ved . . . af glæde for mig . . .». H. 19 cm, br. 73,5 cm. Har muligens tilhørt en minnetavle.

Blyeske (Drammens Mus. D 14377), fôret med gulnet papir. Defekt. L. ca. 21 cm, br. ca. l l cm. Inneholdt et dokument (D 14376). Funnet ved reparasjon av tårnet.

Skip, 3 master og fokkrå. Kanoner i porter. Kahytt med vinduer. Gråhvitt skrog med sort markering av dekk. Sorte kanoner. L. skrog ca. 65 cm, l. med rå 91 cm, h. 89 cm. Ifølg. brev av 10.12.1818 til Sande menighet, var skipet utført av en krigsskadet sjømann, Paul Jensen på Tangen, og opphengt 1816. Skipet ble pusset opp av en gammel seilskuteskipper ved navn Mortensen like etter siste krig. (Opplyst av kirketjener Juel Mehlen 1982.)

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården var innhegnet av «tømmerverk». Den ble utvidet og forsynt med stenmur 1832. Stenmuren danner også forstøtning for det oppfylte terreng mot øst og syd. Inngangen mot nord har granittstolper og port med enkle jernspiler.

Gravminner

To jernplater med smal rand langs kanten, innskrift med fraktur a) «Andreas Jacob Lund, født 18 januar 1771. Var Sognepræst til Skouger i 40 Aar død 20. Juni 1842. Han som første Gang gift med Alethe Røder med hvem han havde 4 sønner og l datter hvoraf 2 sønner er forudgangne, anden Gang gift med Bergethe (!) Popp som hviler her ved hans Side. Tak Fader. Tak for hvert et Ord du sagde til os her paa Jord. Sov sødt du elskte kjære Ven Vi hisset hisset sees igen». L. 164 cm, br. 93 cm. b) «Birgitte Lund fød Popp fød 30 November 1771. Sogneprest til Skouge AJ. Lunds Hustru 21 Januari 1812 død 21 Mai 1831. Tak Elskte Hustru Elskte Moder For hver en dag du med os levede og gavnede Os glæede. Vi skiltes ad! Vi samles! sees igjen! L. 164, br. 93 cm.

Jernplate, dobbeltlinjet innramming med rokokkoornamenter i hjørnene. Innskrift: «Her hviler Støvet af forhenværende Gaard Mand Broder Hansen født paa Gaarden Jordbrek 22 august 1762 død sammensteds 12 December 1853 Samt af Hans tvende Hustruer Marthe Evensdatter født paa Gaarden Viulsrud i November 1772 død l October 1794 og Maren Johanne Tollefsdatter født paa Gaarden Imjelt i August 1776 død 26 December 1851 de af det Sidste i 56 Aar ved varende Ægteskab gjenlevende Børn reiste dette Minde». Platen hviler på teglstensimiterende jernramme. L. 160 cm, br. 81 cm.

Jernplate (Eidsfoss og Kongsberg kat. 1850 nr. 4. ANN 834). Opprullet, skråttliggende innskriftplate på større plate, formet som glatt draperi med tunget kant. Den bærende ramme er formet som draperi. Innskrift over ektefolkene Ole A. Aaserud født påAaserud (1786—1864) og konen Randi H. Hansdatter født på Jordbrek 1775, d. 1865. «Ægteviet i 55 Aar». Sign. E ♂ V. L. 140 cm, br. 75 cm. Plate av samme type over Jens Fretten f. 1820, d. 1874 og over Kolbjørn Halgrimsen Evjen f. 1827 d. 1880.

Diverse

Trekors, to små, a) Trepassformede armender. Malt, avslitt innskrift: «Elen Johanne Tollefsdatter (?) død 1867». b) Tilskåret topp. Tverrtreet har avrundede armender. Korset har opprinnelig hatt 4 stråler (spiler) men bare en er bevart. Spor av grønnmaling. H. 81 cm, br. 45,5 cm.

Jernkors, pseudorokokko armender. Innskrift: «Herunder hvile de jordiske levninger af gaardmand Hans Brodersen, født i juli 1797 paa gaarden Jordbrek i Skauger, død sammesteds den 2. juli 1853». På baksiden: «i sit ægteskab med Anne Marie Andersdatter af Eger prestegield blev han fader til 5 børn der alle overleve ham. Fred med dit støv». L. 148 cm, br. 84 cm.

Støtte, rød granitt med buet topp, innfelt kopi av Thorvaldsens relieff «Dagen» og navneplate i marmor eller kallipasta. Reist over Torkild Imgjeldt Westbye f. 1810, d. 1888 og hustru Maren Kistine (!) f. Berg, f. 1814 d. 1874. H. 138 cm. Støtten står på stor, rød granittplate, 140x80 cm.

Gravspade av tre (Drammens Mus. 2229). Langt skaft som er rundet øverst. På baksiden innskåret: «Ao 1766 lagt til Skouge kirke af O.H.S.O. klokker.» Sortmalt. L. 91 cm, største br. 12,5 cm.

4 begravelsesskjold. a-b) klassisistisk type med skjoldform, sløyfe på toppen og sammenlagte grener nederst. Farver: blått, grønt og gull. Initialer ISB (Jørgen Sørensen Borge, d. ca. 1850). H. 55 cm, br. 54 cm. c-d) Rundt skjold i kartusj med ljå og gren til venstre og grener til høyre, kranium øverst. Farver: sølv, gull, grønt og sort. Initialer ACS i gull på sort bunn. (Muligens Andreas Christensen Svarterud.)

Benhus† fantes på kirkegården i 1832. Det var tømret og ble flyttet da den nye kirkegården ble oppført.

Bilder