Nedre Eiker kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Nedre Eiker kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneNedre Eiker kommune
ProstiEiker
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.756603,10.038436
FellesrådNedre Eiker kirkelige fellesråd
Kirke-id062500101
Soknekatalognr05010801
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Planene om å reise kirke i Nedre Eiker ble for alvor tatt opp i 1850-årene. I 1854 ble arkitektene A. F. W. von Hanno og H. E. Schirmer anmodet om å gi forslag til en stenkirke på gården Ekenes grunn. Da deres forslag til en korskirke av sten med vesttårn ble fremlagt for herredsstyret året etter, ble det avvist fordi det ble for kostbart. I stedet ble arkitekt Wilhelm Hanstein oppfordret til å planlegge en trekirke som skulle ligge på Steinset. Denne plan ble godkjent av alle instanser. Grunnstenen ble nedlagt 22. oktober 1858, og grunnarbeidene ble påbegynt etter at sten, som var fremkjørt til Ekenes, var blitt overført til Steinset. I løpet av ett år var kirkebygget under tak, og 21. november 1860 ble kirken innviet.

Kirken ligger på nordsiden av Drammenselven ca. 8 km øst for Haug kirke. Riksveien langs elven gikk tidligere langs nordsiden av kirkegården, som strakte seg ned til elvebredden, men nå er veien lagt på fylling langs kirkegårdens sydside. Kirkegården er blitt utvidet med et stykke på norsiden av den gamle veien og her ble et kapell oppført 1916.

Innhold

Bygningen

Selve kirkerommet består av et langt bygg med rektangulær grunnplan og sadeltak. Østre del av rommet er innredet til kor. Inntil korets østgavl er det et utbygg som inneholder sakristi og rom for dåpsbarn. Foran vestgavlen er reist et høyt tårn. På tårnets nord- og sydside er det utbygg som er like høye som kirkerommet og har tverrstilte sadeltak. Utbyggene, som bygger seg halvt inn over kirkerommet, inneholder innganger til kirken og galleriene.

Veggene er laftet opp av tømmer og hviler på pusset grunnmur. Innvendig står tømmerveggene synlige, men utvendig er de kledd med stående skyggepanel som deles vannrett av veggbånd like under vinduene. Nedentil avsluttes panelet mot en kraftig profilert sokkel. Oventil har veggene en vannrett underkledd gesimskasse som understøttes av små, tettsittende konsoller. Kirkerommets langvegger deles av 6 par strekkfisker i 7 felter. Hvert av de 5 midtre feltene har et stort vindu med midtpost og trekantavdekning. Østre felt er smalere enn de øvrige og har ikke vindu. Vestre felt dekkes av trappeutbygget og har dør til utbyggets forgang. Utbyggene har gavlvindu med samme form og størrelse som kirkerommets vinduer. Korets østgavl har 3 tettstilte, høytsittende vinduer av samme form over sakristitaket.

Kirkerommet deles i 3 skip av to stolperader som bærer to langsgående dragere. Stolpeparene korresponderer med langveggenes strekkfisker og understøtter loftsbjelkene. Dragerne har dekorativt utformede knekter fra stolpene, og loftsbjelkene har tilsvarende knekter fra stolpene og strekkfiskene. Takene bæres av ett par sperrer som understøttes av stolper fra dragerne og en mønestøtte fra midtskipets loftsbjelke. Himlingen bæres av langsgående bjelker som er felt ned i loftsbjelkene og sammen med dem deler himlingen inn i felter.

Vesttårnet har tofløyet vestdør med overlys til tårnfoten. Overlyset har trekantoverdekning og deles av tresprosser. Fra tårnfoten leder tofløyet dør til kirkerommet, og sideveggene har dør til trappeutbyggene. Litt over kirkens møne avdekkes tårnets underbygg med et kobbertekket tak som bærer klokkestuen. Den har kraftige hjørnelisener som avsluttes med korsbærende fialer. Klokkestuen har to lydglugger i hver vegg og bærer åttekantet hjelm som ender i spir med jernkors. Kirkens og utbyggenes gavler har også sortmalte jernkors på gavlenes møner. Tårnhjelmen og fialene er tekket med kobber mens kirkens og utbyggenes tak er tekket med røde tegl.

Interiør

Prekestol på nordsiden, på nederste trinn i oppgangen til koret. Døpefont på sydsiden av korgulvets fremspring. Veggfast benk langs korets nord- og sydvegg. Galleri langs vestveggen og langs nord- og sydveggen i skipet, frem til det østre søylepar. Orgel på vestgalleriet.

Farger

Kirken ble oppmalt innvendig 1957 og fikk farver etter forslag av Carsten Lien som også utførte glassmalerier øverst i vinduene. Farvene bygger på eldre farver: lyseblå vegger, gråhvite stolper og bjelker. Himlingens plater rosa. Knektene under loftsbjelkene og mellom stolpene er rosa med rødbrun sjablonering.

Glassmalerier

Glassmaleriene forestiller på nordsiden: måne og stjerner, krone, palmegrener, due med oljeblad i nebbet, hjorten som drikker vann, speiderne i Kana'an, lovens tavler, øksen ved roten av treet, treet som bærer frukt, den hellige ånds due. På sydsiden: sol, palmegrener, 3 grantrær, hvorav det midterste grønt og de andre blå, påfugl, seilskute, 3 fisk, tornekrone og nagler, pelikaner, kornaks, drueklase. I vinduene over alteret Guds hånd, Guds lam og den hellige ånds due.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alter, h. 112 cm. Platen 327 cm x 109 cm.

Altertavle

Altertavle, består av et nedre storfelt og et mindre toppfelt, begge begrenset på sidene av kantede søyler. Søylene i storfeltet bærer kors på toppen mens søylene i toppfeltet har skåret blomst. Toppfeltet har lav gavl hvorover et liljeformet kors over voluttformet sokkel. Sviklene mellom storfelt og toppfelt har sveifet ornament. Storfeltet har maleri av Jesus og den samaritanske kvinne, signert C. Brun 1859. Maleriet innrammes av bred, profilert list som er brutt i lav gavl oventil. Sveifede svikkelornamenter i de øvre hjørner. Farver: elfenben og gull. Svikkelornamentene har rosettmotiv. Altertavlen var gitt av Nils Tollef Bache, proprietær Bache og deres søster, enkefru Olsen.

Alterring

Alterring med spiler som danner spissbuer. Farver: gråhvitt med gullstaffering. Skinntrukket knefall.

Døpefont

Døpefont, marmor. 8-kantet. Traktformet kum, svakt utskrådd skaft. Kraftig, profilert fot. H. 86 cm, diam. 48 cm,

Prekestol

Prekestol, 6 fag, det nordre med to enkle fyllinger i ramverk, de øvrige med én fylling. Kraftig innkledd fot med vulst og utladning nederst.

Korskille

Korskillet består av stående, tettstilte bord. Disse har utsveifede, rektangulære åpninger med brutte hjørner og rammebelistning. Enkel kronlist. Farver: rosa og elfenben.

Benker

Benker med flat gavlavslutning som krones av stilisert palmett. Vangene har innsnevring i øvre del og skråner herfra svakt utover. Enkel belistning som gir ramverksvirkning. Liggende fyllinger i ryggen. Farver: rosa og elfenben.

Benkene på galleriene har sveifede vanger med vulst over setet.

Gallerier

Galleriene hviler på dragere lagt opp i stolpene og har bjelker som er lagt opp i veggen. Brystningen har hatt utsveifede, rektangulære åpninger av samme type som i korskillet, men disse er senere lukket ved kledning på baksiden.

Orgel

Orgel, bygget av A. Eriksen, Christiania 1863. Opprinnelig disposisjon: Flute octaviante, Qvinte 2 2/3', Octav 2', Trompet 8 (ikke original), Bordun 16', Principal 8', Gamba 8', Gedacht 8', Octav 4'. En stemme mgl. angivelse. I 1960 ble orgelet utvidet med 13 stemmer av orgelbygger Jørgensen. Pipene ble forlenget. Orgelet ble gjort elektrisk med svellverk og pedalverk. Prospektet har 3 separate fag med synlige piper. Det midtre fag har piper i rundbuet felt, sidefagene som er høyere enn midtfeltet, har gavlformet avslutning. Samtlige har horisontal overdekning.

Skulptur

Krusifiks, messing, gitt 1957.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk†, brodert og gitt av fru Mari Wulfsberg, Thomine og Elisabeth Stoltenberg, Augusta og Georgine Rasch 1860.

4 alterduker†,(invl. 1900).

3 nyere alterduker. a) med venetiansk søm, gitt av kirkeforeningen 1929, b) hvit lin med bred filert bord med kors, kalk og Jesu monogram. Gitt 1954. c) hvit lin med bred, korsmønstret blonde. Gitt 1954.

Alterklede†, rød velour med gullkors, gitt av sorenskriver Rasch og hustru 1860. De samme ga lignende trekk til kneleskammelen og prekestolens karm.

Antependium fra 1935, rød damask med kristogrammotiver, broderier på applikert silke, utført av Ester Tybring Struve etter tegning av Frøydis Haavardsholm. På midten kors med Jesu monogram i krysset, alfa og omega på sokkelen. På sidene due og Guds lam.

3 messehagler a) fra 1935, rød damask med engel, hjerte, pelikan og kristogrammotiver. På ryggen applikert, brodert kors med pelikan i krysset, på forsiden kristogram mellom alfa og omega, b) grønn ull, på ryggen kors av gullbånd medJesu monogram i krysset, på forsiden kristogram. Utført etter tegning av Finn Krafft. c) hvit silkedamask, italiensk. På begge sider gaffelkors av gullbånd og små kors av gullbånd. I krysset på ryggen kristogram, alfa og omega. Tegnet og sydd av Eina Arbo Winfeld 1953.

Prekestolklede, rød fløyel med gullfrynser.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker. «Støbt aar efter Christi fødsel 1860 af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg», a) «Jeg ringer støvet i gravens favn Gud favne sjælen i Jesu navn». Diam. 69 cm, h. 60 cm, b) «Fra taarnet vide kalder min klang meneskenes børn til kirkegang. Jeg bringer dem trøst for verdens nød Jeg ringer dem inn til hvilen sød».

Bøker

Faksimileutg. av Chr. III’s bibel.

Nummertavler

Nummertavler, nye. Lav gavl. Farve: elfenben med harpe og grener i sortkonturert gull øverst.

Møbler

4 lenestoler, skinntrukket rygg og sete. På ryggen forgylt krone og to ringer.

Blomsterbegre

Blomsterbegre. a-b) sølv, gitt av sambygdinger i Amerika 1953.

c-d) av tinn, gitt 1938.

Diverse

Oljetrykk † av Luther og Melanchton (mvl. 1900).

Tekstiler. To billedtepper på alterveggen, tegnet og vevet av Grete Lein Lange.

Gulvtepper. Flossvevede, rødt i alterringen, grått på korets gulv og gråblått i skipet.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården ble utvidet 1926, mot nord og vest 1955 og mot vest 1964. Den grenser i syd til den nye riksvei og i nord til den gamle riksvei. Mot øst har den stakitt, mot vest nettinggjerde.

Gravkapellet på nordsiden av den gamle riksvei ble oppført 1916. I 1950-årene ble det ombygget etter tegninger av overlærer Carsten Lien. Det fikk korsform og brunmalt tømmermannspanel. Innvendig ble det dekorert av Carsten Lien, assistert av Sverre Lura og Roy Augustin. Fondveggen fikk maleri med Kristus i mandorla (Kristi gjenkomst). Vinduene fikk glassmalerier med årstidsmotiver. Hvelvet ble dekorert med lys—skygge, dag—natt, sommerhimmel og vinterhimmel.

Kapellet ble innredet med alter, alterring, døpefont, talerstol og nye benker, slik at det kunne brukes som interimskirke mens hovedkirken ble restaurert. Orgel gitt av grosserer Hans M. Vik, alterstaker gitt av Andreas Skistad.

Gravminner

Kirkegården er planert, men noen eldre gravsteder i østre del er beholdt uforandret. Her er bl.a. sorenskriver Georg Peter Raschs gravsted, omgitt av støpejernsgitter. Over sorenskriveren (1795—1866) er reist en støtte av rød granitt med 3-sidet snitt. På samme gravsted står en rød granittstøtte med marmorkors på toppen og innfelt marmorplate over Hedvig Marie Vibe født Rasch. (l 832—1863).

Rød granittstøtte, avsmalnende på postament, over fabrikkeier Haavard Helseth (1781—1865) og hustru Inger Marie Helseth (1776—1867).

Kilder

Utrykte kilder

  1. Diverse. Kirkestol 1790, bilag (1860) (Eiker historielag).
  2. Indk. saker 1857 (Kunst og haandverksskolens arkiv).
  3. Kirkedepartementets arkiv 1926, 1955.
  4. Kallsbok, påbegynt 1879. (Sogneprestens arkiv.)
  5. Invl. 1900 (Det antikvariske arkiv).

Trykte kilder

  1. Skilling- Magazin 1862, s. 757.
  2. Nils Johnsen, Eker, Kra 1914, s. 509—511.
  3. Idem Nedre Eker, Kra. 1914, s. 3.
  4. Nationen, Oslo, 22. mars 1957.
  5. Eyvind Lillevold, Nedre Eiker, Drammen 1960, s. 207—256.
  6. Morgenposten, Oslo, 18. nov. 1960.
  7. Per Oseth, «105 år siden Nedre Eiker ble innviet av biskop Arup», Bygdeposten, Vikersund 12. okt. 1965.
Avbildning
  1. Xylografi i Skilling-Magazin 1862.

Bilder