Gol kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Gol kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneGol kommune
ProstiHallingdal
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.709711,8.918626
FellesrådGol kyrkjelege fellesråd
Kirke-id061700101
Soknekatalognr05050203
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kirkene i Nes prestegjeld ble kjøpt av sogneprest Anders Boyesen i Nes og gårdbruker Ole Markegaard i Hemsedal. Sognepresten beholdt de to søndre kirkene, mens Ole Markegaard overtok Gol og Hemsedal kirker. Etter ham hadde Gol kirke en rekke eiere (se Svello bd I, s. 339-340). I en overenskomst med kommunen 1877 fraskrev den siste eier Ola Hagen seg alle rettigheter og inntekter av kirken og påtok seg å levere alt trevirke til en ny kirke, som ble reist 1881 og innviet året etter (Svello bd. II, s. 89). Den gamle stavkirken solgte han til Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring, som flyttet den til Bygdøy og skjenket den til kong Oscar II. Den rekonstruerte stavkirke, som sto ferdig 1885, inngikk i kongens samling av gamle norske trehus på Bygdøy kongsgård og ble innlemmet i Norsk Folkemuseum 1907.


Planen om å bygge ny kirke ble tatt opp 1877. I okt. søkte kommunestyret departementet om tillatelse til å bygge ny kirke for hovedsognet på Leikvollen og om å få tegninger til kirkebygg (Svello, II, s. 90 ff). Kirkedepartementet henvendte seg til arkitekt Henrik Nissen 17. nov. 1877: «Man skulde herved anmode Hr. Architekten om at udarbeide Tegninger med Beskrivelse og Overslag til en Kirke af Tømmer med ca. 700 siddepladse for Gol Pr.gjelds Hovedsogn. Tegningene maa være ferdig senest inden 8. Des. førstkom.» Til fastsatt tid leverte arikitekten utkastet, som ble vedtatt med mindre endringer. Kgl. approbasjon forelå 3. juni 1879. En bygdestrid om kirketomt endte med at Leikvollen ble opprettholdt, og sommeren 1880 kunne byggmester Andreas E. Sørlie fra Snarum sette byggearbeidet i gang. Etter avtale var kirken ferdig 15. sept. 1881 og ble innviet 8. juni 1882.

Innhold

Bygningen

Kirken har høyt vesttårn, langt skip og smalere, polygonalt avsluttet kor. Skipet dekkes av sadeltak som fortsetter over koret med møne i samme nivå og avsluttes med valm over korets 3 østvendte vegger. Veggene er bordkledd utvendig og innvendig. Skip og kor er laftet opp av tømmer, mens tårnet er oppført av bindingsverk. Koret har sakristi på nordsiden og rom for dåpsbarn på sydsiden. Disse birom har inngang til kor og skip og sidedør ut til kirkegården. På hver side av tårnet er et trappehus dekket med pulttak. Begge trappehus har inngang til tårnfot og skip og sidedør til kirkegården. Det nordre har ikke fått innredet trapp; det søndre gir adkomst til tårnets annen etasje og kirkens vestgalleri. Vesttårnet har portal mot øst og vest i skipets lengdeakse, som markeres av et åpent bislag med høy gavl over vestportalen.

Både i hovedform og detaljer har kirken trekk fra middelalderens stenarkitektur. Skipet deles i 3 skip av 5 par takbærende stolper. Hver stolpe består av 3 sammenkoblede, fasede bjelker som illuderer gotisk søyleknippe. De to bjelker understøtter en langsgående drager i høyde med langveggenes raft, mens den tredje bjelke, som står på innsiden av de to andre, går opp og støtter takstolens sperrer. Drageren understøttes av bueknær fra stolpene. Trekantfeltene mellom drager, stolpe og buekne har gotiserende utskjæringer. Fra drageren til langveggenes raft ligger horisontale bjelker som bærer himlingen over sideskipene. Dragerne bærer dessuten tettsittende, fasede stolper som danner rammer i midtskipets øvre langvegger. Midtskipets himling ligger på åser båret av takstolens saksesperrer. Disse understøttes av bueknær fra de takbærende stolper og gir midtskipet spissbuet innerkontur. Trekantfeltene mellom buekne, sperre og stolpe har utskårne bladornamenter. Stolpeparene er avbundet innbyrdes med horisontale jernstag som spenner tvers over skipet i rafthøyde.

Veggene er utvendig og innvendig kledd med stående staffpanel, himlingene er lagt av samme slags panel. Utvendig avsluttes veggpanelet mot vannbord over granittgrunnmuren. Vestgavlens panel dekkes utvendig av en blindbuefrise under taket En tilsvarende frise avslutter korets vegger oventil innvendig. Vestgavlens vindskier har små oppstikkende trekantfelt som illuderer krabbene på gotiske vimperger. Skipets langvegger deles i 6 felt av 5 par strekkfisk som korresponderer med de indre stolper. De 4 mindre feltene i hver langvegg som er bredere enn sidefeltene, har hver to koblede spissbuevinduer med gerikter og sprosser av tre. Utvendig har vinduene horisontal avdekningslist som bæres av små knekter og har gjennombrutt firpassornament. Korets vegger, som er høyere enn skipets, deles utvendig og innvendig i skipets rafthøyde av horisontal, profilert list, som danner sålbenk for korvinduene. Hver av korets 5 vegger har to koblede spissbuevinduer av samme type som skipets. Over portalene sitter overlys med samme sort avdekning som vinduene. Vestportalen i tårnet har tofløyet fyllingsdør. Overlyset har rikere grindverk-preget sprossedeling, og overdekningen er prydet med tannsnitt og firpass. Det åpne bislag foran portalen består av 4 stolper som er kryssavstivet og bærer et høyt sadeltak med sperrer og saksesperrer. Like over skipets møne har tårnet en gesims som markerer klokkestuens gulvbjelkelag. Klokkestuen har brutte hjørner og nord-, syd-, øst- og vestveggen har trekoblede, spissbuede lysglugger med samme slags overdekning som vinduene. Tårnhjelmen har også brutte hjørner og bærer jernspir med kule, fløy og hane. Hjelmen og alle kirkens tak er tekket med skifer.

Farver. Kirken oppmalt utvendig 1957, hvit, som tidligere. På eldre fotografier vises at kirkens hjørner, portal- og vindusinnfatninger m.m. var markert farvemessig.

Interiør

Dåpsengel og klokkerbenk på sydsiden i koret. Prekestol på nordsiden i skipet. Vestgalleri med orgel.

Farver

Interiøret ble delvis malt opp i 1920-årene. I 1950 fikk det nye farver etter forslag av Finn Krafft. I 1973 ble det malt opp av malermester Sigmund Haraldseter etter at farveundersøkelser var foretatt av restaureringskonsulent Odd Helland. Til dels gikk man tilbake til originale farver og dekor. Svakt gulrosa vegger. De konstruktive ledd, stolper, strekkfisker, buer, dragere og bjelker, er grå med ekelasur på alle avfasninger. Det forhøyede midtskip har lysegrå fyllinger med blågrå rankedekor samt utskårne, pålimte ornamentborder som er bronsert. Trekantfeltene ved stolpene har grå bladornamenter. Eketresmalte dører. Hvite himlingsbord og vinduskarmer.

Vinduene har katedralglass fra 1950, skipets vinduer er i rosa og grønt, koret har to par vinduer med fiolett glass og to par med grønt, prydet med kors- og liljemotiver.

Lys og varme

Elektrisk lys (fra 1950), og oppvarming (1962).

Inventar

Altertavle

Altertavle, maleri av oppstandelsen, kopi ved C. Brun etter A. Tidemands alterbilde i Bragernes kirke. Gotiserende ramme med kors på toppen. Farver: marmorert grått, staffert med gull og rødbrunt. Over maleriet kristogram mellom alfa og omega.

Kneleskammel. På en langside skåret: «CS 1750 G». Trukket med rød plysj, opprinnelig med skinn. L. 69 cm, br. 30 cm, h. 28 cm. Ny kneleskammel, trukket med rød plysj.

Alterring

Alterring, rund med dreiede balustre. Farver: marmorert i blågrått og gråhvitt, staffert med gull og rødbrunt. Brun, ådret håndlist. Knefallet trukket med rød plysj.

Døpefont

Døpefont, ant. fra 1881, 8-sidet, lav kum med fyllinger, smalt skaft med fordypet fas på alle sider, profilert fot. Farve: grå stenimitasjonsmaling. H. 83 cm. Diam 52 cm.

Dåpsengel, utskåret, svevende med krans for dåpsfatet, forært av Svein Underbergo (Svello II, s. 88). Antagelig fra midten av 1800-årene. Opprinnelig var engelen heisbar. Farve: bronsert med rosa karnasjon, grønn krans for dåpsfat. L. 132 cm.

Prekestol

Prekestol, 7 fag med fyllinger i profilert ramverk, smal traktformet bunn med pålimte liljemotiver. 8-sidet, kraftig fot med profilert sokkel. Farver: gråhvit marmorering med blå årer. I fyllingenes hjørner små bladmotiver i rødt og gull. Disse er innbyrdes forbundet med smal trukket linje langs kanten. Forgylte liljer på bunnen. Karmen har rød plysj med gullfrynser.

Benker

Sveifet vange, åpen rygg med to liggende tverrbord. Ryggene har vært lukket, men ble åpnet igjen ved restaureringen. Farve: eketresmaling.

Klokkerbenk med 3 speilfyllinger i brystningen. Farve: gulrosa med lyst gråhvite fyllinger. Staffering i grått og gull.

Galleri

Galleri båret av søyler med utskårne knekter og gjennombrutt, gotiserende motiv i sviklene. Utvidet 1950 etter forslag av arkitekt Ole Stein i forbindelse med anskaffelse av nytt orgel. Ny brystning med fyllinger med kors og stjerne i relieff. Farve: gulrosa ramverk, fyllinger i sjatteringer av grått, staffering med eketresmaling samt ornamenter med gull.

Orgel

Orgel fra 1891, bygget av Gustav Næss, Kongsberg. 4 stemmer. Overlatt Herad kirke 1951.

Orgel bygget av J. H.Jørgensen 1951. 13 stemmer, to manualer og pedal.

Malerier

To malte portretter, utført av Wenche Br. J. Slattan. a) sogneprest Peder H. Rynning, sogneprest i Gol 1900-1912, b) Sara Coldevin Rynning.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«l gl. Dreyels alterdug»† (1740). To alterduker, a) hvit lin med bred svartsømsbord, b) hvit lin med store medaljonger i utskårssøm, motiver: kristogram, alfa og omega samt evangelistsymbolene. «l gl. støcke Strie ... hæfftet til alteret»† (1740). — Antependium, rød plysj med kors av gullbånd.

l gl. blommed Mæszehagel af Silcke og uldentøy med et gul taftes Kaars paa»† (1675). Den omtales som meget slitt i 1740 og man ønsket en ny av fløyel.

Messehagel, rød fløyel, applikert kors med liljer og Guds lam. Bord med kors i firpass rundt halsen. Messeserk† av lerret, anskaffet 1687.

Duker til settbord for kalker, langs kanten hardangersøm med kors og kalk.

Lysstell

Teksten under Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

«2 Middel Maadige Klocker†, l liten «Munche Klocke»† i koret (1675). Klokkene i tårnet falt ned og ble ødelagt 1847. To nye klokker fra 1850, a) Innskrift: Støbt i Gol 1850 af Knud Andreas Sundt». Diam. 54,5 cm, h. 50 cm, b) «Støbt i Gol af Knud Andreas Sundt MDCCCL». Diam. 62 cm, h. 67 cm.

Til klokketauene hører jernspenninger. Den ene er smidd av Eirik Ro (Svello II, s. 96).

Bøker

Bøker «l gl. Alter Boeg†, l gl. Psalmboeg†» (1675).

Nummertavler

Gavlformet topp. Sortmalt med forgylt staffering og innskrift: «For Prdk Eftr PRdk». 100 X 58 cm.

Møbler

6 stoler med akantus på ryggbrettet, gitt av trevarefabrikant Olav Berget 1950. Utført i stil med gammel lenestol fra kirken.

Offerkar

Blokker†, to med beslag, omtalt som nye 1696. Blokk (NF. 4-08). Muligens fra Gol. Jern, Feste for to låser. På sidene malt «Gol» (?) og «1736». H. 15 cm, br. 10 cm. Innkjøpt i Østerdalen. Tavle† nevnes 1740.

Bøsser formet som små skrin, ved utgangen i vest.

Offerbolle av pæretre. Gitt av Gol bondekvinnelag.

Diverse

Gulvtepper, brunt i alterringen, grågrønt i skipet.

Kirkegård

Kirkegården er omgitt av rullestensmur som i øst og vest danner forstøtning for det oppfylte terreng. I vestre del bærer muren stakitt.

I murens sydvestre del inngang med støpejernsgrinder.

Kilder

Trykte kilder

  1. Statsarkivet, Oslo. Vedlikehold, besiktigelser m.m. 1676, 1681, 1686-88, 1694, 1696-97, 1699, 1706, 1708, 1740, 1781-82, 1784-1809, 1828.
  2. Tingbok Hallingdal og Ringerike IV (besikt. 1785). B. Svendsens ms.
  3. Statsarkivet, Hamar. Bispeark, pk. 73 (1695, 1698).
  4. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-23, 1625-31, 1651-52, 1655-56, 1660-61, 1675, 1681, 1684-85, 1688, 1694, 1697, 1699, 1706, 1716. Besikt. 1665 og 1686.
  5. Utrykt diplom 23. juni 1953 («Gols Annex i Nes prestegjeld»).
  6. Opplysninger om kirker og kapeller 1819.
  7. Diverse. Kallsbok for Gol, påbegynt 1881 (sogneprestens arkiv, Gol).
  8. Kallsbok for Nes (sogneprestens arkiv, Nes).
  9. Kirkedep. arkivalia 1877, 1879.
  10. Fortidsminnesmerkeforeningens arkiv, Oslo.
  11. Anders Bugge, Ms om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).
  12. Rapporter fra farveundersøkelser 1971 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN II 99 (1309) «Sira Olafue i Gord».
  2. PNR, s. 24 (1327-28) «ecclesia de Gord».
  3. Aslak Bolts jordebok, utg. ved P. A. Munch, Chra. 1852, s. 107 («I Gersokn»).
  4. N. Nicolaysen, Norske fornlevninger. Kra. 1862—66, s. 152.
  5. N. Nicolaysen, Gols gamle Stavkirke og Havestuen paa Bygde Kongsgaard, Kra. 1885 (opptrykk i Bygninger fra Norges Middelalder. .. Chra 1888 (se nedenfor).
  6. Aarsb. 1870, s. 136 og 1877, s.263.
  7. L. Dietrichson, Norske Kirkebygninger i Middelalderen og nutiden. Kra. 1888, s. 24. - Waldemar Hansteen, «Den gamle stavkirke fra Gol i Hallingdal,» Bygninger fra Norges Middelalder hvilke Hs. Maj. Kong Oscar den II har ladet flytte til Bygde Kongsgaard, Chra. 1888.
  8. L. Dietrichson, De norske Stavkirker, Kra. 1892.
  9. Anna Lindhjem, Norges orgler og organister. Skien 1916, s. 113.
  10. Årsb. 1929, s. 54. - T. Myhre, Hallingdalens historie, IV, Drammen 1934, s. 344 ff.
  11. Aslak Liestøl, «Runeinnskriftene i Gol stavkyrkje,» By og Bygd, 1956.
  12. Martin Blindheim, «Ristningene i Stavkirken fra Gol,» By og Bygd 1956.
  13. Martin Blindheim, «Nye ristningsfunn i Gol stavkirke,» By og Bygd 1957. NIYR V, 1960.
  14. Hallvard Svello, Boka om Gol I—H, Oslo 1961—63.
  15. Roar Hauglid, Norske stavkirker Dekor og utstyr, Oslo 1973, reg. s. 455.
  16. Nils Ellingsgard, Rosemåling i Hallingdal, Oslo 1978, s. 16-18.
Avbildninger og tegninger
  1. Stavkirken. J. N. Prahm 1846. Tegning av kirken sett fra vest.
  2. Ludvig Skramstad, Skilling-Magazin 1886. Tegning av kirken sett fra nord.
  3. Marcus Grønvold. Tegning av vestportalen.
  4. G. A. Bull 1855. Måleskisser, 4 blad. - G. A. Bull. Opptegning av måleskisser, 2 blad.
  5. Waldemar Hansteen. Oppmåling av portal, l blad.
  6. Torolf Prytz 1883. Rekonstruksjonstegninger, 2 blad.
  7. Arno Berg 1925. Oppmålingstegninger. 19 blad.
  8. Henrik Bull 1944. Oppmålingstegninger, 13 blad.
  9. Håkon Christie 1963. Oppmåling av kirkegårdsporten, l blad.