Veståsen fjellkirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld

Veståsen fjellkirke ligger på Skrikkarvollen, som er en gammel setervoll ved overgangen mellom Bagn og Herad i Hallingdal. Tomten ble gitt av Aslaug og Svein Bratterud.

For byggearbeidet ble det nedsatt en komite med representanter fra Bagn og Reinli. Midlene til bygningen ble samlet inn i form av gaver. Arkitekt var Harald Hille, byggmester var Edvard Bergli. Kirken ble innviet 11.8.1968.[1] Bygningen eies av menigheten.[2]

Innhold

Bygningen

Kirken har én etasje. Det rektangulære kirkerommet er tilnærmet orientert nord–syd, med koret i sydlig retning. I det følgende er bygningen beskrevet med koret mot syd, der alteret er satt inn i et lite utbygg. På hver side av kirkerommet er det også utbygg med innganger og birom. I utbygget mot øst er det et sakristi. Bygningen er dekket av et slakt saltak med møne i retning nord–syd. Takflatene er trukket utover utbyggene. Hovedrommet er delt i kirkerom og kombinert menighetsrom og peisestue. Overgangen mellom de to delene er markert ved en vegg med en sentral stolpe som understøtter mønsåsen og en bjelke som går på tvers av rommet og avslutter veggen i raftehøyde. Kirken har ca.150 sitteplasser.[3]

Vegger

Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med tømmermannspanel som er tjæret. I nedre ende er panelet avsluttet over grunnmuren, i øvre ende mot takutstikket. Innvendig er veggene kledd med ubehandlet skyggepanel.

Portaler, dører og korskille

Hovedinngangen til kirken er gjennom utbygget på østsiden. Det er også dør i utbygget mot vest. Samtlige dører er enkle fyllingsdører med ett speil. På hver side av utgangsdørene er det glassfelt. Foran dørene er det trapper av tre. Overgangen mellom skip og kor er ikke markert.

Vinduer

Det er tre smale vindusfelt som går fra gulv til tak på hver side av korpartiet. Dessuten er det vindusfelt på hver side av utbygget for alteret. Også på hver side av den kombinerte menighetssalen og peisestuen er det tre smale og høye vindusfelt på hver side. I sakristiet og birommene i utbygget mot øst og vest er det enkle vinduer.

Tak/himling

Det slake saltaket er understøttet av en laminert mønsås og sperrer. Mønsåsen er understøttet av stolpen som markerer overgangen mellom kirkerommet og den kombinerte peisestuen og menighetssalen. Himlingen består av smale, ubehandlete bord som er festet til undersiden av sperrene. Taket er tekket med bord og lappheller.

Gulv og fundament

Gulvet er av lakkerte bord. Alterpartiet er hevet et trinn opp i forhold til resten av gulvet. Gulvet er understøttet av bjelker. Grunnmuren er støpt.

Interiør og inventar

Alteret er oppført på et lavt podium i utbygget mot syd med alterskranke i fronten. Døpefonten på nordsiden og prekestolen på sydsiden. Jøtulovn i kirkesalens syd-vestre hjørne. Harmonium i nord-vestre hjørne. Menighetssalen er innredet med bord og budalsstoler. Treverket i interiøret står ubehandlet. Kirken har ikke innlagt elektrisitet. Oppvarmingen skjer med peis og oljekamin som er med på å markere overgangen mellom kirkerommet og den kombinerte peisestuen og menighetsrommet.

Alter

Alteret er oppført inn mot bakveggen. Det er kraftig, snekret av ubehandlet treverk og utformet med vanger som bærer alterplaten. H. 100 cm, alterplaten 150 x 70 cm.

Alterkors

Alterkors, messing, gjennombrutt med innadrettet T-kors i armendene og sirkel i krysset. H. 67 cm, br. 49,5 cm.

Kneleskammel

To kraftige vanger og bred sarg som bærer plate med løs knelepute, trukket med kunstskinn.

Alterskranke

Alterskranke formet som enkelt rekkverk med tre bærende planker og en tverrligger med to hyller for særkalker. Knefallet består av tre løse puter, trukket med kunstskinn og lagt rett på pallen.

Døpefont

Døpefont, kubisk form, snekret med fire sider og inntrukne hjørner, slik at snittet blir svakt korsformet. Dekkplate med åpent hull for dåpsfatet. H. 85 cm, dekkplaten 50,5 x 50,5 cm.

Prekestol

Tre sider av laminert tre, kraftige firkantede hjørnestolper, også av laminert tre. Gulv av sponplate. Innvendig hylle. Skrått lesebrett.

Benker

Seks rader med jærstoler på sydsiden, seks rader på nordsiden.

Harmonium

Harmonium, bygget av Norsk Orgel-Harminiumfabrikk A/S. Disposisjon: basskoppel, Bordun 16’, Viola 4’, Aeolsharpe 8’, Gamba 8’, Diapason 8’, Dulciana 8’, Dolce 8’, Melodia 8’, Aeoline 8’, Aelosharpe 8’, Fløyte 4’, Oktav 2’, Diskantkoppel.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med bred korsstingsbord i gråsort. Motiver: kors, kalker og kristogrammer. Dekker alterplaten.

Antependium, sjattert, grønn ull. Smal, kort form. Stort hjulkors brodert med gyllen silke. H. 60 cm, br. 90 cm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke, støpt ved O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen. Alfa og omega samt kristogram. Innskrift: Veståskapellet 1966. Land, land, land hør Herrens ord. Gave fra Inga og Olav Øilund. Diam. 70 cm, h.m. krone 65 cm.

Blomsterbeger

Blomsterbeger, sølv, avsmalende. Gravert på foten: Gave fra Ida og Ragnar Hagen. Stpl. Marthinsen. H. 19,7 cm.

To sylinderformede messingbegre, utført på Raufoss ammunisjonsfabrikk. H. 16,5 cm.

Billedvev

Billedvev, toskaft, lin og ulltråd og galvanisert metalltråd, tittel: Korsets soloppgang. Skråttstående kors med store sirkler i krysset. Kraftige farver; hvitt kors, sirkler i rødt, grønt, blått og gult. Bakgrunn i nyanser av blått og grønt. Sign. AH (Astrid Hjelle) 1979. Mål: 145 x 108 cm.

Offerposer

Offerposer, grå ull med trehåndtak.

Bygninger i tilknytning til kirken

Rundt kirken er det et område innhegnet med skigard. Skigarden ble satt opp i forbindelse med 10-års jubileet i 1978.[4] Området omfatter to bygninger i tillegg til kirken, en redskapsbod og en støpul.

Den enkle redskapsboden er plassert syd-vest for kirken. Redskapsboden er oppført samtidig med kirken og har vegger av bindingsverk med utvendig kledning av beiset tømmermannskledning. Saltaket har samme møneretning som kirken og er tekket med lappheller.

Den åpne støpulen står nord-vest for kirken. Den er også samtidig med kirken og er understøttet av fire jordgravne stolper som er forbundet med to tverrbjelker og toppramme og avstivet med andreaskors og skråstivere. Støpulen har saltak med samme møneretning som kirken. Taket er understøttet av sperrer som hviler på topprammen, dessuten er det en midtstolpe i hver gavl. Taket er tekket med stående bord. I støpulen henger det en klokke. I det opprinnelige prosjektet for Veståsen fjellkirke var det vist en noe større støpul på samme sted, der veggene var kledd med bord.[5]

Kilder

Utrykte kilder

  1. Norges Kirker, NIKU. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1987.
  2. Sognepresten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-.

Trykte kilder

  1. ”Veståskapellet”, Valdres 12.2.1966.
  2. ”Vestås-kapellet er 10 år, jubilering sundag 30. juli”, Valdres 30.6.1978.

Bilder

Fotnoter

  1. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.
  2. Opplysning fra Sør-Aurdal kommune.
  3. Kallsbok for Sør-Aurdal, p. 134.
  4. Valdres 30.6.1978.
  5. Valdres 12.2.1966.