Varteig kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Varteig kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneSarpsborg kommune
ProstiSarpsborg
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.350344,11.189646
FellesrådSarpsborg kirkelige fellesråd
Kirke-id010500401
Soknekatalognr07040202
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Hovedkirke. Ble ved reformasjonen tillagt Sarpsborg. Anneks til Fredrikstad etter at Sarpsborg var avbrent 1567.

Etter andragende fra menigheten ble kirken tillagt Tune 1686 (Sarpen 7. juni 1930). Eget kirkesogn 1861. Kjøpt 1723 av kanselliråd Jens Werenskiold til Borregaard. Eier 1790 og 1805: Jon Andersen Askersby (stiftsdir. pk. 26 samt bispeark. pk. 46). Eiere 1819: gbr. Christopher Christophersen og Even Olsen Brende (opplysn. til Kirkedeptet.). Eierne i 1857, klokker Ole Evensen (Brende) og Johs. Christophersen Brende, solgte kirken til menigheten.

Kirken ligger ca. l½ mil nord for Sarpsborg, et par km øst for Glomma, på en liten rygg mellom 2 små bekker som samles vest for kirken og renner ut i Glomma. Kirkegården er sterkt utvidet og omgis av stenmur som danner forstøtning for det oppfylte terreng. Jernport og murte portstolper fra 1938. Nytt gravkapell i østre del. Den nåværende kirke, oppført 1859, er den tredje kjente kirke i Varteig. En stavkirke ble erstattet av en tømmerkirke 1703.

Stavkirken

Bygningen

Stavkirken kjennes bare fra skriftlige kilder. Den hadde skip med smalere og lavere kor og tårn foran vestgavlen. Besikt. fra 1688 omtaler den som « . . en træ Kirche af Reiseplancher med Bord uden paa beklæd» (bispeark, prot. 34). En reparasjon av nordveggen 1630 gir klarere beskjed om konstruksjonen: «... enn Ege stolpe bleff forbrugt paa Dend Norduest hiørne paa Kirchenn». Det er ant. en hjørnestolpe som ble skiftet ut. «... 3 Tyldter furu Plancher 9 Allen Lang . .» må være nye veggtiler, og « . . l Tyldt Danmarchsbord . . .» (rentek.) er utvendig veggkledning. Kledningen ble flere ganger reparert og tjærebredd. Kirken forfalt i 1600-årene, og 1651 lot man «legge 4 Stocke till Suiller oc opstandere i Kiercken». Året etter heter det: «Kiercken ladet opweye, som vaar gandsche forfalden . . . Steen til grundwolden at fylde» (rentek.). Skipet hadde ant. vestportal slik at tårnfoten tjente som våpenhus. Korportal omtales ikke. I besikt. fra 1664 heter det: «Paa den søndre side i Kierchen och Corett vil Tre Ny Vindue Carme . . . Huller at hugge paa Weggen ... 12 Ny Glarwinduer i Carmene . . .» (rentek.). Kirkens tidligere vinduer kjennes ikke; det er mulig det var små glugger.

«Taarnet, som er Bygt Ved den Vestre Ende for Kirchen, Af Bindings Verck, Och Kled uden til med Boer» omtales 1673 (bispeark, prot. 33). Bordkledningen ble flere ganger reparert og tjærebredd. Tårnet var tekket med tjærebredde spon. Det forfalt i 1600-årene, og 1683 heter det: «Ladet ved bøgmesteren Berttel Joenszen, Nedvinde Klockerne udi det gamle Kirchetaarn, som stod for den vestre ende af Kiercken, Item nedtaget samme Gamle Taarn, som var af Reisze bindings Verck med bord Kledning paa, Hvilchen tillige med bindings verchit gandsche var forraadnit og W-tienlig at reparere, og i des sted selt fierde Op tømmerit it nytt Taarn i steden igien, med 4 Lafft og 46 omhuarf høyt foruden Røstet Hvor paa hand Lagde Troug af de gamle bord som dertil Kunde udsøegis af den forrige Taarn Kledning. Ligeledis Oplegtet samme Røst og paahengte 578 Tagsteen . . . Hvormed hand bedeckede det gandske Tag, paa den søndre side og 3 radder paa den Nørdre side, Saa og har hand indsett een nye Klochestoll i samme Taarn, Hvor udi hand igien Ophengde begge Klockerne» (S.A. rentek.?). Det nye tårnet fikk altså sadeltak, muligens med det gamle som forbilde.

Takene over skip og kor var tekket med spon som jevnlig ble reparert og tjærebredd. I 1629 ble bordtaket reparert og bjelkene forbedret med nye knær (rentek.). Takene ble tekket med 4000 taksten 1661, og samtidig ble takene reparert: «Forbedrit Kierche Tagit neden I Kierchen med 10 Piller for størcke schyld . . . Och med Sex tver Baand. Offven paa Thaget ladet Legge 10 Tver Baand som Spaanen Ligger paa . . . Ladet Oplegge 11 Baand paa Kierchen strechende fra den eene til den anden ende, som sammenholder Kierchen . .» (rentek.). I 1634 ble det lagt «... eet Nyet Lofft eller Himbling wdj Kirchenn . .» av «...15 Tølter goede Arbeidtzbord» (rentek.).

Gulvet i skip og kor ble reparert flere ganger i 1600-årene. I 1683 heter det: «Gulvet udj Kircken, saa oc under alle Stoelene som tilforn gansche var forraadnet er gandske optagen og igien af nye lagt oc med nye Tiller oc Sviller underlagt, samt Stoelene over alt Omsat oc nye foedstøcker underlagt . . . .» (bispeark, pk. 57A). Kirken forfalt fullstendig i slutten av 1600-årene, og 1698 ble det oppsatt «... 3de Lange træstøtter imod Kirchens Søndre side saa som hun vilde falde ofuer» (bispeark. pk. 57A). De 3 støttene kunne ikke hjelpe i det lange løp, og i 1703 ble stavkirken revet.

Inventar

Kirken var i 1600-årene for liten for menigheten. Et pulpitur† for ungdommen ble oppført i vest 1694. Bekostet av «de Dannemænd» Tore Bøe, Rasmus Asie og Arne Kongsrød (regnsk.). I 1688 ønsket man å innrede rommet i tårnfoten med benker. Stolene †, ialt 24, fikk nye sviller og vanger 1651. En middelaldersk døpefont, altertavle og prekestol fra 1600-årene er i behold i den nåværende kirken, likeledes 2 messingstaker og dåpsfat av messing. Dessuten fantes kalk† og disk†, vekt 20 lod (invl. 1673). Røkelseskar† formet som en kirke (kallsb.), solgt i sl. av 1800-årene.

Paramenter. l gi. flamsk alterklede†, l gammelt antependium † av blå dreil, l gammel alterduk† av lerret (invl. 1673). Alterduk† forært 1648 av «Gudfrygtige Qvinde» Agnete Jacob Pouelsøns (kopi av kirkestolen 1607, tillegg 1649), l gammelt tørklede † til å legge over kalk og disk, messehagel † av grønn damask med «It blommet Fløyels Kaars paa, l Røe Damasches† dito for Uden Kaars» fra 1640 (invl. 1673). Tidligere hadde kirken hatt messehagel † av sort og rødt klede (invl. ca. 1607). Messeserk† av hollandsk lerret anskaffet 1617 (regnsk.). Messeserk† av lerret forært av sl. M. Niels Trugelsen (invl. 1673).

Lysstell, 2 «Heel Smaa Gammel u-brugelig Malm Stager †, l gl. Gemeen Jern lysestage † med 2de Pibber» (invl. 1673). Lysekiste† anskaffet 1668 (regnsk.) l gammel fortinnet lysekrone † av blikk (invl. 1607).

Bøker. «Mester Hans Thommesøns psalmebog» † alterbok†, pasjonal† (invl. ca. 1607).

2 klokker† i tårnet. Den ene bar innskrift «Anno Domini 1625» og bokstavene «MMW» (kallsb.). Ødelagt 1910. 2 håndklokker† ved alteret 1673.

l furuskrin† til ornamentene, l gammel kobberkjele† (invl. 1673). «Et malm fyr kar† til at hendte ild udj» (invl. 1673).

Billedteppe ant. fra slutten av 1600-årene etter forbilde fra 1580-årene. Hovedfarver blått, grønt, brunt. Renessansetype med fremstilling av den forlorne sønn, innrammet av søyler hvorover trekantgavl, med navnet Anne Bursdatter 87. Bred ornamentbord. Norsk arbeide. (Behandlet av Thor B. Kielland: Norsk Billedvev 1550—1800. Oslo 1953, s. 56.) Reparert med malt gobelin. 238 X 170 cm. (Kunstindustrimuseet, Oslo.)

Kirken fra 1703

Bygningen

I 1703 ble den nedrevne stavkirken erstattet av ny tømmerkirke oppført av «... ærlig og Kunsterfarne Niels Solberg Tømmerbyggmester og Snedker» (bispeark, pk. 57B). Kirken fikk «... et bestandigt fundament i Jorden af graasteen 3 qvarter over Jorden hvorpaa er opbygt en velproportionerit Tømmerlaftes Træ Kirche af 14 alens lengde og 12 alens breede, jtem it Chor af 11 alens lengde og 9½ alens breede, begge af behørig høyde, saa og it vaaben huus for Kirchens væstre dør af liige Bygning 8te alen breed i hver kandt optømret, saa og samme bygninger over alt med behørig Tømmer Røste og dobbelte Bordtrauv paalagt, jtem optømret it lidet faconligt Torn eller Kloche-huus midt paa Kirken saa og udhugget Rom til vinduerne i Kirchen og Choret og endelig Skovet Kirchen baade inden og uden» (bispeark, pk. 57B, 1703). Beskrivelsen og de oppgitte mål viser at kirken tilhørte den kjente typen av tømmerkirker fra 1700-årene. Kirken ble revet 1858, men i kallsb. ble 1911 nedtegnet meget detaljerte muntlige tradisjoner om kirken, som suppleres av 2 skisser av kirkens grunnplan og eksteriør (tegnet 1911. Antikvarisk arkiv). Disse avviker fra regnskapenes opplysninger idet kirken er oppfattet som et rektangulært bygg uten utskilt kor og våpenhus. Det kan imidlertid ikke være bygget ny kirke, for 1801 var kirken «i et og alt megen forfalden og brystfeldig» (stiftsdir. pk. 27), og 1808 ble kirken «... noget, men langt fra ei tilstrækkelig . . reparert, som formodes næste Aar fuldført» (stiftsdir. pk. 28). Kirken var i god stand 1816 og 1821 (prosteinnberetn.).

Grunnmuren ble kalket 1703. Kirken trengte å oppveies 1829 og 1833, og dette ble ant. gjort 1835 (Vestre Borgesyssel visitasprot.). Veggene hadde utvendig tømme rmannspanel som 1731 manglet tjærebredning (brev fra Nedre Borgesyssel). I 1800-årene var kledningen rødmalt. Kledningen ble fornyet 1849. Innvendig sto tømmerveggene upanelt og umalt (kallsb.). Ved oppførelsen fikk kirken 3 dører. Den ene førte inn til koret og satt ant. i korets sydvegg. Dessuten hadde skipet og våpenhuset vestdør som var laget utadslående 1824 (Vestre Borgesyssel visitasprot.). Til kirkens innredning hørte «tre dobbelte Vindues Carmer med Rammer til», og det ble anskaffet «6 nye vinduer Nembl. 4re udj Kirchen og 2 i Choret». Vinduene har sittet i sydveggene (kallsb.), slik at skipet har hatt 2 og koret ett sydvindu. I den nåværende kirken oppbevares skipets 2 vindusrammer, 89 X 63 cm, med 5 X 5 cm blyinnfattete glassruter. En mindre ramme, 77 X 63 cm, tilhører ant. korets sydvindu. Den har 6 X 6 cm blyinnfattete glassruter, og de 6 øverste er rundbuet avsluttet oventil.

Takene ble ant. båret av åser som var laftet inn i gavlveggen. Det var vanlig ved kirker av denne typen, og den refererte beretning tyder på det samme. Takene over skip og kor var tekket med tegl som stadig ble reparert. Våpenhuset manglet stentekning 1736 (stiftsdir. pk. 25). Takrytteren var iflg. beskrivelsen 1703 opptømret midt på kirkens (skipets) tak. Den var derfor ant. 4-kantet og ble utvendig bordkledd og tjærebredd. I 1731 trengte den «nye Dæler og Tagsteen» som tyder på at den hadde lavt tak. Ved oppførelsen ble det lagt ny himling og nytt gulv i kirken. Himlingen ble tjærebredd 1703. I 1800-årene var himlingen umalt (kallsb.).

Interiør og inventar

Innredningen utført av «ærlig og Kunsterfarne» Niels Solberg (sml. bygningsbeskrivelse). Iflg. kallsb. og en grunnplanskisse av kirken sto døpefonten på korets nordside, klokkerstolen† i korets sydøstre hjørne. Prekestolen† i skipets sydøstre hjørne med oppgang mellom 2 av benkene. Galleri † langs nordveggen i skipet med oppgang fra forhallen. I skipets nordvestre hjørne sto en innelukket stol†. Prestens plass var bak alteret, idet kirken manglet sakristi. Tak, vegger og stoler var umalt.

Altertavle; renessanse, erstattet av ny altertavle 1740. Begge overførtes til den nåværende kirke. Knefallet† var rettvinklet. Korskillet† besto av 2 søyler eller stolper som gikk opp under himlingen. Mellom stolpene og langveggene gikk en ca. l½ m høy bordvegg med «udskåret sprinkelværk øverst». Galleri† oppført etter 1737. Ved innredningen 1703 fikk kirken 8 nye benker†, mens 9 av de gamle benker † fra stavkirken ble reparert og satt opp i koret (regnsk.). Iflg. kallsb. var det 10 benker † på hver side av midtgangen. Benkene sto 2 og 2 vendt mot hverandre, og mellomrommet var så lite, «at de siddendes knæer ofte mødtes». Stolen † nederst på kvinnesiden var lukket med tett sprinkelverk som gikk opp under galleriet, den tilhørte en familie på Hasle. Skriftestol† omtales 1736 (stiftsdir. pk. 25).

Av løst inventar fantes, bortsett fra det som overførtes fra stavkirken, bl. a. en lysestake av jern med 3 piper (invl. 1732). Oppbevares i den nåværende kirke. 2 klokker† i tårnet. Klokkestrengene hang ned i skipet. Ornamentkiste, rokokko, overførtes til den nåværende kirke.

Begravelser, Ant. fantes det begravelser under kirkegulvet. Iflg. kallsb. var det på hver side av alteret en skråttstilt stang, festet til tømmer veggen. Til den ene stang var festet snor med «garndusk». Stengene «skulde vise nogle fornemmes gravstæder».

Kirken fra 1859

Bygningen

Den nåværende kirken ble bygget 1859, året etter at kommunen var blitt eier. Byggmester Reuter ledet oppførelsen. Kirken ble bygget som korskirke med smalere og kortere vinger mot nord og syd og høy, slank takrytter over krysset. Denne ble revet 1911 da det høye vesttårnet ble reist. Sakristiet ble tilbygget i øst 1894.

Kirken er oppført på grunnmur av granitt. Tømmerveggene har utvendig hvitmalt, stående kledning som oventil avsluttes mot en kraftig utkragende gesims. Nedre ledd av gesimsen går som veggbånd tvers over nordre og søndre vings endevegger. Innvendig sto tømmerveggene opprinnelig upanelt. Østre ving tjener som kor og var skilt fra skipet ved et korskille som ble fjernet 1894. I 1911 ble interiøret forandret i klassisistisk stil etter tegning av ing. G. Furuholmen. Det ble bygget nytt korskille båret av 4-kantete tresøyler med kannelerte skaft og høye postamenter. Koret ble delt i 3 skip av 2 rader tilsvarende søyler, og himlingen over sideskipene ble senket ca. l m. Veggene i hele kirken ble panelt og trukket og fikk nedentil brystpanel. Over brystpanelet er veggene delt opp i felter av kannelerte pilastre som oventil avsluttes mot en kraftig taklist med tannsnitt. Under vestgalleriet er det et vindfang med oppgang til galleriet adskilt ved en glassvegg.

Vestportalen førte opprinnelig ut i det fri og var overdekket med lav fronton, men da vesttårnet ble bygget 1911, ble tårnfoten innredet til våpenhus og fikk vestportal overdekket med et lite sadeltak. Koret hadde opprinnelig fronton-overdekket sydportal mellom sydveggens 2 vinduer, men 1911 ble portalen og det ene vinduet sløyfet. Koret har nå ett sydvindu og ett nordvindu. Vestre ving har 2 sydvinduer og ett nordvindu. Nordre og søndre ving har hver 2 vinduer i endeveggene, og hver av gavlene har et halvsirkelformet vindu som slipper lys inn på loftet. De øvrige vinduene er høye, rektangulære og overdekkes av lav fronton.

Sakristiet, som ble tilbygget 1894, står på granittgrunnmur og er utvendig kledd med stående panel, oventil avsluttet mot gesimskasse. Nord- og sydportalen er overdekket med fronton. Sakristiet har 2 vinduer mot øst. Det overdekkes av tegltekket valmtak.

Kirkens opprinnelige 8-kantete takrytter var høy og slank og hadde hvitmalt kledning av stående panel. Den bar høy hjelm med tjærebredd sukledning. Takrytteren var dårlig omkring århundreskiftet og ble revet da vesttårnet ble oppført 1911. Det står med østre halvdel bygget inn over vestre ving. Tårnet står på granittgrunnmur og er bygget av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel. I gesimshøyde er nedre ledd av takets gesimsprofil ført rundt tårnet som veggbånd. Tårnveggene er oventil avsluttet med spissgavler, og klokkestuen i tårnets øvre del har vegger som er trukket ca. 30 cm inn. Den 8-kantete hjelmen er høy og spiss og tekket med kobber. Takene er tekket med røde vingetegl. Nordre og søndre ving har sadeltak mens takene over østre og vestre ving er valmet. Takstolen har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker og vertikalstøtter under mønet. Loftsbjelkene er underkledd med hvitmalt panel som 1911 ble trukket og delt opp i felter med profilerte lister. Gulvet i kirken er lagt av brede planker; gulvet i koret er hevet ett trinn.

Interiør og inventar

Klokkerbenk på korets sydside, døpefont på nordsiden. Prekestol ved skipets sydvegg. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Av inventar fra de gamle kirker er bl. a. bevart 2 altertavler samt prekestol og døpefont. Opprinnelig hadde kirken «rødlig gule» tømmer vegger og hvitmalt tak. De nåværende farver skriver seg fra ominnredningen 1911. Hovedfarve: grønt og hvitt. Veggene lyst grønne, brystpanel med fyllinger og ramverk i sterkere grønt. Gråhvit himling med 8-takket hvit og blå stjerne. Grønt i benker, alterring og galleri. Elektrisk lys, ovnsfyrmg.

Glassmalerier (grisaille) av Borgar Hauglid. Gave fra Olav Spydevold 1929. Maleriene omfatter 56 motiver fra Det gamle og nye testamente, dessuten St. Olav, Luther, Hauge, riksvåpenet og årstallene 1030—1930. (Motivenes fordeling, se Sinding og Spydevold, s. 19.)

Altertavle

Altertavle fra 1643, midtfeltet bevart (på korets nordvegg); maleri på lerret, oppspent på treplate, forestiller nadverden, ant. malt etter stikk. Bord og figurer parallellt med billedflaten. I bakgrunnen på hver side arkitektur-detaljer. Over Kristus (midt på bildet), teltformet baldakin. Øverst tilv. innskrift «Hans Povelsøn», øverst tilh. «Ingebor Hansdaatter» hvorunder henholdsvis «16—43». Farver: duegrått, blekrødt og blågrått. Maleriet 98 X 134 cm. Kraftig ramme, profilert med store trenagler i festene. Farver: sort og gull.

Altertavle fra 1740; oljemaleri på lerret, forestiller nadverden av Rubensk type. Kraftig rødt og gult, sterke lys- og skyggevirkninger. Draperi over gruppen. Tidligere hadde maleriet en pilasterramme med akantusbekroning og vinger (sml. gammelt fotografi). Denne står nå i tårnet. Skjæringene malt i gull, blått og rødt, marmorerte pilastre, postamentfyllingen sort med hvit innskrift: «O Menniske naar du vil. til Herrens bord fremtrede, da beed Gud hiertelig, du Værdelig maae æde. Hans Hellige Legeme, og Dricke Saa Hans Blod, din dyre Siæl til Frels, dit levned til Forbædring god. Hvert menniske Prøve sig der for selv l cor 11» (29. vers) Tilv. for innskriften «H», tilh. «R» (Hilleborg Rasmusdtr.), under pilastrene henholdsvis «Anno» og «1740». Rammens innvendige mål: 149 X 123 cm, utv. mål: 187 X 163 cm. Bekroningens h. 30 cm. Den nye ramme omkring nadverdbildet er klassisistisk med pilasterbåret arkitrav og fronton. Malt kristogram i gavlen, på arkitraven alfa og omega, på postamentet anno 1740 (!).

Alterring

Alterring, flatbuet med dreide balustre, opprinnelig malt blåsorte, senere hvite.

Døpefont

Døpefont fra 1100-årene, kleber (Kjellberg ms. s. 37); kalkformet med flatt bånd rundt kummens øvre del. Langs kummens overside 2 forsenkete riller. Bunnen mgl. avløpshull. Rundstav på skaftet. Kummen og skaftet har vært sprukket, og er reparert med jernplate og 2 jernband. H. 64 cm, diam. 62,5 cm. Døpefont av tre fra 1911 (benyttes ikke).

Prekestol

Prekestol fra 1600-årene, «forbedret» 1703 (regnsk.), noe forandret 1911; 4 fag. Storfeltenes fyllinger er opprinnelige, men ble avdelt ved horisontallist 1911, samtidig ble fyllingene i øvre og nedre smalfelt dekket av plane bord, og hjørnene forsynt med søyler. Ny, klokkeformet bunn. Flere overmalinger. Under det nåværende lag (lysgrønt, gressgrønt, blått, rødt og gull) ligger et lag hvitt og gull, derunder blåfarve, ant. fra 1700-årene.

Korskille

Korskille; sammenbygget med prekestoloppgangen og korsøylene.

Benker

Benker; åpen rygg og sveifet vange.

Orgel

Orgel; bygget av Olsen & Jørgensen, Chra. 4 stemmer. Forært av Johan P. Widness 1891.

Skulptur

Messingkrusifiks fra 1930, belgisk (kallsb.), på alteret. Korset 60,5x29 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† «fint brodert» solgt i 2. halvd. av 1800-årene (Sinding og Spydevold, s. 14). Antependium; rød filt med brodert kristogram. Alterduk; venetiansk broderi, utført av fru Schubeler 1917. Gave fra kvinneforening (kallsb.).

2 messehagler; fløyel, den eldste (ant. fra omkr. 1870) sort med gult silkekors, den andre rødfiolett med gullkors og gullgaloner.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn (1883 og 1913). Den yngste forært av lensmann M. Larsen.

Møbler

Louis seize-stol, angivelig utført av Hans Nielsen Hauge. Malt i hvitt og gull. På ryggen malt med fraktur: «H. N. H», på sargen: «l 771—1824».

4 høyryggete brudestoler, ek. Forært av Olav Spydevold 1931.

Sofa forært av lensmann Larsen.

Kiste, overført fra den gamle kirke; svakt hvelvet lokk med 2 smijernsbeslag på innsiden, rokokkobeslag omkring låsen. Overmalt grønn. 123 X 60 cm, h. 51 cm.

Diverse

Prestetavler; mahogny med bjerkeramme, forært av Olav Spydevold.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet mot øst, vest og nord (kallsb.). Gravkapell oppført i øst 1952. Kirkegården omtales 1732 som «med Tømmer indhegnet», i 1808 nevnes innhegningen † «af sammenhugen Tømmerstokke» (stiftsdir.). Iflg. tradisjonen hadde kirkegården overbygget port† i vest og syd.

En kolerakirkegård på prestegårdens grunn, «grendsende til Johs Småborgs skog fra sydost til nordvest og forresten omgitt av prestegårdens skog». Mål 12,6 X 11 m. I hvert av hjørnene ble det i 1917 slått ned en pel for å markere stedet (kallsb.).

Diverse

Diverse begravelsesstaker og lysskjold fra 2. halvd. av 1800-årene. Hensatt i tårnet.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkeregnskap (rentek.?) 1619—24, 1682—85, samt bilag til regnsk. 1670—81. Prot. med kopi av kirkestol 1607—1688. Bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (1690, 1693), pk. 57B (1701, 1703, 1705, 1712, 1713), pk. 28 (1731, 1732), pk. 46 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10), pk. 48—49 (1816—28). Stiftsdir. pk. 25 (besikt. 1736, 1737), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808). Klokker B. Svendsens ms. Fragment av «kalds-Præstebog» 1732—58 for Tune. Nedre Borgesyssel visitasprot. 1819—1860.
  2. Riksarkivet. Stattholderarkivet B l Supplikbok 1642—50. Rentek. regnsk. 1617—19, 1629—30, 1633—34, 1651, 1656—68, 1673—85. Besikt. 1664. Visitasinnberetn., Kirkedeptet 1829, 1835.
  3. Diverse. Kallsb. for Tune. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forh.prot. 1861—81. (Kommunearkivet.) Kallsb. for Varteig. Anders Bugge:
  4. Ms. om stavkirkene. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.

Trykte kilder

  1. R.B. 498 (1397?) «Vartæigha k.».
  2. Lorentz Dietrichson: De norske stavkirker. Kra. 1892.
  3. Birger Sinding og Olav Spydevold: Varteig kirkes 70 års jubileum. Drøbak 1930. Sarpen 7. juni 1930.
  4. Olav Spydevold: Varteig. Halden 1956.
Tegninger
  1. Tegning av kirken 1703—1859 fra sydvest (opptegnet etter muntlig tradisjon).
  2. Planskisse etter muntlig tradisjon. (Antikvarisk arkiv.)