Ulnes kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Ulnes kirke
FylkeOppland fylke
KommuneNord-Aurdal kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.995114,9.113683
FellesrådNord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054200101
Soknekatalognr05130404
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld


Ulnes kirke ligger på vestsiden av riksveien gjennom Slidre, på et nes som stikker ut i Slidrefjorden. Kirken er omgitt av kirkegård.

Kirken blir første gang omtalt i et diplom fra 1307 som ”Vlfnes kirkiu a Ualdrese”.[1] I oversikten over norske kirkebygg til de pavelige nuntier fra 1327 heter den ”ecclesia de Olfnecer”.[2] På 1600- og 1700-tallet var kirken i svært dårlig forfatning, og menigheten brukte i flere år Svenes kirke.[3] Ulnes kirke ble imidlertid gjenoppbygget og synes å ha blitt gjeninnviet i 1737.[4] Tidligere tid ble kirken også kalt ”Wldenæs”.[5] I nyere tid fikk den navnet Vår Frelsers kirke.[6]

Innhold

Bygningen

Ulnes kirke var i utgangspunktet en langkirke med kort, rektangulært skip og et noe smalere og rett avsluttet korparti. Både skipets og korets vegger er oppført av sten. Kirken er orientert på vanlig måte, med koret mot øst. På skipets saltak kan det alt opprinnelig ha vært en takrytter som var understøttet av en midtmast inne i kirken.

På porten inn til kirkegården er det festet et skilt der det står at kirken er ”bygd om lag 1250”. Da man feiret kirkens 750-årsjubileum i 1995, var årstallet likevel noe tilfeldig valgt.[7] Dendrokronologiske prøver fra kirkens opprinnelige takkonstruksjon har senere vist at materialene er felt omtrent 1265.[8] Trolig ble kirken bygget ikke lenge etter.

I 1675 var skipet i Ulnes kirke i dårlig stand, og man hadde planer om å erstatte det med en tømret konstruksjon. I følge en besiktigelse fra samme år var kirken ”saa gandsche Och aldeles brøstfeldig Och paa faldstaaende, at til des Reparation Slet ingen forhaabning kand vere, mens Eragtes at Vil for befrøgtede schade Och V-lyche at forekomme, nedertages Och i Steden for Steen Kircke /: som kircken icke hafver eller kand faae midel til igien at Opbygge :/ Giøres En Tømmer Kirche”.[9] Av samme besiktigelse går det også fram at skipet på den tid var ca. 12,0 m langt og 8,8 m bredt, mens koret var ca. 6,9 m langt og 7,6 m bredt.

På begynnelsen av 1700-tallet synes skipet å ha forfalt ytterligere. Noe før 1720 ble kirken tatt ut av ordinær bruk. Etter en besiktigelse i 1708 ble den beskrevet som ”helt forfalden og uten midler”.[10] Bare koret var brukbart. I 1733 skrev åtte bønder i Ulnes til Kongen og klaget over at kirken ”iche er Vorden Reparerit og Vedligeholdt med Tag og Techelse sambt anden fornødene Reparationer som det sig burde i redte tide nu udj en 60 aar, Er samme Kierche som er opbygt af Steen blefuen saa forfalden at desen mure ere skilt fra hver andre og saa nedfalden foruden Korit som er goed, at der er nu iche Vorden holden mese eller Gudstieniste udj en 16 aars tiid”.[11]

Vinteren 1733–34 besøkte biskop Hersleb kirken og beskrev den ”som en stenhob”. Han konkluderte med at den enten måtte kasseres eller settes i stand.[12] Våren 1734 gikk prosten i Valdres inn for at Ulnes kirke ikke skulle gjenoppbygges da den nærliggende Svenes kirke var stor nok for begge annekser. Ettersom allmuen selv gjerne ville at Ulnes kirke skulle settes i stand, oversendte han likevel deres ønske til biskop Hersleb.[13]

Alt året etter var gjennoppbyggingsarbeidet med selve bygningen fullført. I et brev til biskopen fra midten av desember 1735 skriver sognepresten Landt at ”Udenæss Kircke, som i saa mange aar har ligget nedfalden, er og opmuuret og med tag og Taarn, sampt Vinduer og Dørre forsiunet, saa at allene resterer Jndredningen, som og til næstkommende Sommer bliver færdig”.[14] Det nye skipet ble tilsynelatende noe bredere enn det tidligere, mens koret i hovedsak ble bevart. I 1736 var kirken klar til gjeninnvielse, men det er mulig at denne ble utsatt til 1737.[15] I en besiktigelse fra 1740 omtales ”Denne Kierke som 3de aar siden af nye er opmuret.”[16]

Den eldste kjente avbildning av Ulnes kirke er fra 1802.[17] Kirken er sett fra nord-vest og virker noe tilfeldig gjengitt, bl.a. har skipet to vinduer i nord-veggen. Hovedtrekkene ved bygningen synes likevel å være troverdige. Skipets saltak bærer en takrytter. På et maleri fra 1822 er kirken sett fra syd-øst.[18] Det samme gjelder for en avbildning fra perioden 1821–23.[19] Kirken har tilsvarende utforming på en tegning fra 1836, der den er sett noe mer rett fra sør.[20] En tegning fra 1847 har samme standpunkt og viser kirken med samme utforming.[21]

I 1891–94 gjennomgikk Ulnes kirke en ny, større istandsetting og ombygging, et sakristi ved østenden av koret og et våpenhus ved vestenden av skipet ble da bygget til.[22] I 1950-årene ble kirken satt i stand på nytt.[23] Til arbeidet hørte nytt sakristi og våpenhus som var tegnet av arkitekt Hans Magnus.[24] Arbeidet ble ledet av byggmester Lars M. Wiknes.[25] I forbindelse med arbeidet ble en midtmast i skipet som understøttet takrytteren fjernet.[26]

Ulnes kirke ble gjenåpnet 1.1.1955.[27] I 1977 ble det installert toalettanlegg i våpenhuset.[28] Kirkens 750-års jubileum ble feiret i 1995.[29] Kirken har 200 sitteplasser.[30]

Vegger

Korets murer er opprinnelige. Murene er konstruert som kistemurer med vanger av bruddsten og kvadre langs hjørnene. Murveggene er noenlunde i lodd og vater.

Murene er ca. 130 cm tykke, med en lav sokkel som springer noe frem og følger terrenget. Korets syd-østre hjørne er murt av huggen kalksten, mest på ligg. Stenene i korets nord-østre hjørne er ikke synlige. Bortsett fra innsiden av gavlmurene, er også det øvrige murverket i hovedsak skjult av puss.

Innsiden av korets østgavl er murt av bruddsten opp til mønet. Det er gjennomgående skift med jevnstore sten murt på ligg. Stenene er finkornete med gode bruddflater, som gir et jevnt murliv. Det ser ut til at gavlmuren har bevart original avretting mot takflatene, der fugene mellom stenene er avsluttet med krage mot takbordene. I muren er det enkelte stillashull. Muren mot vest har tilsvarende utforming.

Murene i skipet var i svært dårlig forfatning tidlig på 1600-tallet og ble støttet av stokker og bjelker som stadig måtte fornyes. I 1623–24 ble murene støttet opp med bjelker.[31] I 1625–28 ble ”den forfalden Kircke mur paa begge sider” forsynt med fem lange og tre andre støtter.[32] I 1632 ble det betalt for fire lange tøtter til kirkemuren.[33] Ved en besiktigelse i 1665 ble også råtne støtter omtalt. Ved samme anledning ble det notert av muren innvendig i skipet skulle kles med bord ”paa den Søndre Side ved Predichestoelen”.[34] Muren i kirkens skip ble i en beskrivelse fra 1686 omtalt som ”sprucken oc revnet, oc er dend paa begge sider med Støtter oc Sperer undersadt, oc opstøt, saa dend staar paa fald oc er gandske u-tienelig”.[35] To år senere ble den vestre siden av kirken forsterket med støtter, ”som ellers hafde udfaldet”.[36]

Skipets murer ble satt i stand i 1735, slik det går frem av et brev fra presten Landt til biskopen: ”Udnæs Kirke er saa viit kommen at muuren paa dend ene side er alt kommen op til dend høyde, hvor taget skal ligge paa, de andre sider ere mest ligesaa høye. Kircken bliver ligesom dend var tilforn, og behøves ey heller større”.[37] Det er likevel mulig at skipet ikke bare ble gjort noe bredere ved ommuringen, men at langmurene samtidig kan ha blitt gjort noe lavere enn tidligere.

Murene i skipet synes å være fra gjenoppbyggingen i 1730-årene. Murene er konstruert som kistemurer. Tykkelsen varierer fra ca.130 til 180 cm. Murene er noenlunde i lodd og vater

Skipets sokkel er bare delvis synlig ved tilslutningen mot koret. Der terrenget faller mot vest, er sokkelen murt i flere trinn. Ved det syd-vestre hjørnet er sokkelen 55 cm høy. De store stenene som danner sokkelen har trolig sammenheng med gjenoppbyggingen. Det øvrige murverket er skjult av puss både ute og inne i kirkerommet. I 1891 fikk veggene i kirkerommet brystninger av tre.[38] Brystningene ble fjernet i 1950-årene.[39] I 1986 ble murene satt i stand utvendig.[40]

Skipets østgavl er bare delvis oppmurt og er upusset mot innsiden. Muren er av bruddsten, enkelte er reist på bust, men stort sett er det liggere som er murt med gjennomgående skiftegang og grove fuger. 80–100 cm over skipets loftsbjelkelag har muren en avtrapping. Under avtrappingen er muren 145 cm tykk, på oversiden er den 115 cm tykk. Over avtrappingen er det brukt mindre stenformater opp til toppen av muren, ca. 220 cm over avtrappingen. På østsiden er gavlen murt av bruddsten murt på ligg med grove fuger. Den øvre delen av gavlen i skipets østgavl dannes av et sperrebind med sperrer, hanebjelke og undersperrer som er kuttet på undersiden av hanebjelken.

Skipets vestgavl er av bindingsverk med sperrer, undersperrer og hanebjelke. Dessuten er det svill og fire spikerslag som går loddrett fra svillen og opp til undersperrene eller hanebjelken. Til spikerslagene er det festet sulagte sagbord med fasete sider som utvendig er tjæret og som kan stamme fra 1730-årene.

På et fotografi som viser kirken før ombyggingen i 1890-årene er den øverste delen av skipets østgavl kledd med stående panel med relativt mørk farge. I den øverste delen av korets østgavl synes det å være skader på murverket.[41] På et fotografi fra etter ombyggingen i 1890-årene er øverste del av både skipets og korets østgavl kledd med hvitmalt panel.[42] Den utvendige kledningen på korets østgavl ble fjernet i 1953.[43] Den øvre delen av skipets østgavl er nå kledd med profilert skyggepanel som er hvitmalt. Skipets vestgavl er kledd med tømmermannspanel med profilerte overliggere som også er hvitmalt.

Portaler, dører og korskille

Korets spissbuete sydportal er opprinnelig. Den har innfatning av huggen kalksten som er synlig fra innsiden og anslag for en opprinnelig innadslående dør. Anslaget er trukket 10 cm inn i portalen og springer 12 cm frem. Lysåpningen er 65 x 240 cm. Portalens ytre kanter er faset. Anslagets utvendige kanter har ¾ staff. Anslaget fortsetter opp i buen. Buen har 11 cm høye vederlagsstener med ¾ staff langs undersiden. Vederlagstenene springer noe frem og bryter både den ytre portalens fasete kanter og anslagets staff. På grunn av en sekundær dør er vederlagstenene noe forhugget.

På innsiden av anslaget er det åpninger for bommen som har låst dørbladet. Vestre bomhull er 15 x 16 cm og 35 cm dypt og sitter 106 cm over terskel i portalen. Østre bomhull er 14 cm bredt og 10 cm høyt og 153 cm dypt og sitter 106 cm over terskel. Den firhugne bommen er 5,5 x 7,5 cm i tverrsnitt. Den fyller østre hull og stikker 10 cm ut av dette. I enden har bommen en smidd ring festet til en løkke, omtrent som en dørring. Bunnen i portalen innenfor terskelen er laget av natursten med overkant i nivå med terskelen. Portalens smyg er pusset. Mot innsiden er spissbuen uten markert vederlag.

Den sekundære døråpningen er 210 cm høy. Dørbladet er festet til utsiden av anslaget og har vannrett øvre avslutning mot et bord som ligger på vederlagstenene. I buefeltet over er det satt inn et halvsirkelformet vindu med fire radiært stilte sprosser.

Dørbladet er dobbelt. Det indre består av fire 3,5 cm tykke planker, med labanker som er pløyet inn. Det ytre er en fyllingsdør med tre speil med rifler av Louis XVI-type. En enkel jernring av middelalder-type med diam. 9 cm er festet til døren.

Innvendig i døråpningen er det satt inn en ny labankdør som slår innover. Korets tregulv ligger 13 cm over bunnen i portalen og går ca. 24 cm inn i åpningen. Foran korets sydportal er det trappesten.

I skipets østgavl er det noe syd for midtaksen en pent murt døråpning som trolig er opprinnelig. Åpningen er 105 cm bred og 165 cm høy. Bunnen ligger ca 10-15 cm over inntrappingen i skipets østgavl og går rett gjennom muren. Åpningen er overdekket av lange sten. Det er ikke forband mellom stenene langs kantene og resten av murverket. Det er imidlertid brukt samme stenart, og fugemørtelen er ensartet trukket noe ut over stenflaten både i murer og åpning.

I 1994 ble det funnet en tilhugget sten på gården Nedre Ulnes som trolig har vært nederste sten i en portal. Stenen har ¾ staff langs den indre kanten og en fint bearbeidet base.[44] Den kan stamme fra en opprinnelig sydportal i skipet i Ulnes kirke.

Dagens sydportal i skipet synes å være fra ombyggingen i 1730-årene. Portalen har stikkbuet overdekning og inntrukket anfang for en innadslående dør med lysåpning 100 x 275 cm. Anfanget er markert av vederlagsten som er dekorert med en vannrett, skarpkantet profil og stikker noe inn i åpningen. Portalens utvendige hjørner er pusset med rettvinklet, skarp kant. Sidene og buen er pusset så tykt at det er vanskelig å se portalens detaljer. Bunnen i skipets sydportal flukter med sokkelen. Portalen er gjenmurt. Trolig ble dette gjort da det ble brutt ut en ny portal i vestmuren og bygget et nytt våpenhus i 1890-årene.[45]

I korets østmur er det en døråpning til sakristiet som ble bygget til i 1891. I åpningen er det en enkel fyllingsdør av moderne type med tre speil. Mellom orgelgalleriet og forrommet i andre etasje av våpenhuset er det en tilsvarende dør. Dørene ble fornyet i 1950-årene.[46]

Vestportalen i skipet er kledd med stående panel, både utvendig, i åpningen og innvendig. Også dette synes å ha blitt gjort i 1950-årene. I portalen er det satt inn en tofløyet fyllingsdør med tre speil i hver fløy. Over vestportalen er det åpning inn til vestgalleriet.

Tilsynelatende har åpningen i vestmuren samme bredde som vestportalen og går helt til raftehøyde, slik at muren er delt i to. I loftsnivå er de to delene forbundet med bjelker. På en oppmåling fra 1905 har åpningen til vestgalleriet muret overdekning.[47]

Den opprinnelige koråpningen er trolig blitt utvidet etter reformasjonen. Koråpningen har nå samme bredde som koret. Overdekningen er trykket og ujevnt spissbuet, med anfang ca. 160 cm over gulvet i koret.

Vinduer

Koret har to, nærmest sentrisk plasserte og trolig opprinnelige, vindusåpninger i østveggen. Fra gulvet i koret til underkant av den nedre åpningen er det ca. 210 cm. Åpningen har skrånende smyg. Den svakt spissbuete vindusåpningen i ytre liv har lysmål ca. 25 x 95 cm. Den innvendige bunnen er stort sett fjernet på grunn av døråpningen til sakristiet. Åpningen er pusset tykt, og stenen kan ikke sees. Sidene er imidlertid rette og tyder på høy kvalitet. Den nedre delen av åpningens utside er dekket av himlingen i sakristiet, den øvre delen er tilgjengelig fra loftet over sakristiet. Åpningen har innfatning av kalksten som er presist hugget og muret. Overliggeren dannes av én sten. Den ytre kanten er faset. I åpningen er det satt inn en treramme med fals for glass.

Den øvre åpningen har underkant ca.130 cm over himlingen i koret og vender ut mot loftet over sakristiet. Åpningen er spissbuet med smyg som skråner svakt innover. Murverket er grovt utformet, og overdekningen er noe skadd. I ytre liv er det rester av et anslag av huggen sten. Lysåpningen er ca. 35 x 35 cm. Den utvendige innfatningen er murt av huggen kalksten, med bred fas og fals for glasskarm. Inn i åpningen er det sekundært festet en stokk som fester gavlveggen. Den andre enden av stokken stikker ut gjennom døråpningen mot skipets loft.

I korets innvendige sydmur er det dessuten spor i pussen etter en rundbue, som kan ha hatt sammenheng med en opprinnelig vindusåpning. Buen er sentrisk plassert over det eksisterende vinduet og går ca. 50 cm over den nåværende buetoppen. Buen ser ut til å ha vært ca. 1 m bred ved anfanget.

I følge opplysninger fra regnskapene har det etter reformasjon blitt satt inn vinduer andre steder i kirken. En del av opplysningene kan gjelde utbedring av opprinnelige vinduer. I 1655 ble det satt et nytt vindu i skipet.[48] I 1679 ble det satt inn et nytt vindu i koret.[49] I 1681 ble korvinduet satt i stand.[50] I 1687 hadde man ”Ladet giøre it nyt Vindue ved alteret […] med Glas, Jern”.[51] Dette kan ha vært det nederste vinduet i korets østvegg.

I den øvre delen av skipets østgavl er det en lysåpning, muligens fra ombyggingen i 1730-årene. Kirken fikk nye vinduer i 1890-årene.[52] På et fotografi i kirken fra før ombyggingen er skipets og korets sydvindu vist med rett overdekning og noe som synes å være midtpostvinduer med små glass.[53] På et fotografi som viser kirken etter arbeidene, har skip og kor de samme vindusåpningene som i dag, men i de store toramsvinduene er det 1 x 3 glass i hver ramme.[54] I vindusåpningen over den gjenmurte sydportalen i skipet er det på fotografiet en ramme med fire glass i nedre del og buet vindu med radiært stilte glass i øvre del. De tre store vinduene i kor og skip fikk nye trekarmer og rammer i 1950-årene.[55] Det samme synes å gjelde for vinduet i den gjenmurte sydportalen.

Vinduet i korets sydvegg er nå tredelt med halvsirkelformet overdekning. Vinduet er dobbelt, med 2 x 6 glass i yttervinduet i nedre del og 2 x 5 radiært stilte glass i overdekningen. Innervinduet har enkle glass. Innvendig har vinduet skrånende smyg. Også skipets vindusåpninger har skrånende smyg. I skipets nordmur er det et tilsvarende vindu som i korets sydmur. Sydmuren har et tilsvarende vindu i den østre enden. I den gjenmurte portalen er det et midtpostvindu med halvsirkelformet overvindu. Vinduet er dobbelt. De ytre rammene i den nedre delen har 3 x 3 glass. Overvinduet har 2 x 5 radiært stilte glass.

Tak

I koret synes den opprinnelige takkonstruksjonen å være bevart. Takvinkelen er ca. 55°. De fem sperrebindene består av bindebjelke, sperrer, undersperrer, knestokker og hanebjelke. Bortsett fra bindebjelken, som synes å være sprett-telgjet, er delene fintelgjet/pusset og forbundet med enkle bladninger og kamminger som er sikret med trenagler. Sperrene stikker ut noe i forhold ytterveggen, med buete ender. Undersperrene er nederst forbundet med bindebjelken over murkronen og har en noe slakere vinkel enn sperrene. Hanebjelken er plassert litt over midten av gavltrekanten. I undersiden av hanebjelken er det skåret ut et buesegment. I hjørnene mellom hanebjelke og undersperrer er det satt inn hjørnestykker som fortsetter buesegmentet ut til undersperrene. Hjørnestykkene er spikret til hanebjelken og undersperrene, men er ikke felt inn med sats. Knestokkene står loddrett med innersider som flukter med langvegenes murliv. På undersiden av buesegmentet et det trukket en ca. 2 cm bred og flat profil langs hver av kantene. Profilene er fortsatt på undersiden av undersperrene og langs innsidene av knestokkene. Sperrebindene er festet til murremmer som ligger langs ytterkantene av langveggenes murkroner. Murremmene er sprett-telgjet og er festet inn i gavlmurene.

Takflatene er avstivet med skråbånd som er felt ned i sperrene og trolig er festet med trenagler til disse. Skråbåndene er dekorert med tilsvarende profiler som sperrebindene. Bordtaket består av øksete bord som er sulagt og festet til sperrer og skråbånd. Bordene er tilhugget med fasete sider som går inn over hverandre og gir noenlunde plane flater. Det sitter tett av nagler for spon i takbordene.

Vedlikeholdsarbeid er dokumentert i skriftlige kilder fra 1600-tallet. I første rekke gjelder dette ny spon, men det var også behov for nye mønekammer – huver. Opprinnelig synes sponen å ha vært festet med trenagler, senere ble den festet med spiker. I 1618 ble det betalt for ”4 Huffuer som bleff oplagt [og] for 900 spaan som paa Kiercken bleff opplagt”.[56] I 1651 ble 2000 spon festet med spiker til sørsiden av kirken.[57] I 1665 var taket i dårlig forfatning. Ifølge en besiktigelse samme år var det behov for 16 000 nye spon. Også bordtaket trengte fornying: ”Bordtaget under Spoenen er och meestendeel forraadnet, vil derfor forbædris met Toelff Tylter Bord”.[58]

I koret er bindebjelken i det vestligste av de opprinnelige sperrebindene sekundært kuttet og erstattet med en ny bjelke. Ved gavlene er det satt inn nyere sperrebind. I vestre del av rommet er det lagt tre rundstokker som er understøttet av en rundstokk på hver av langmurene. Fra østre og vestre stokk er det som forsterking satt opp skråstøtter som er forbundet takkonstruksjonen.

Det opprinnelige skipet har trolig hatt en liknende takkonstruksjon som koret, men gjennomgangen i den murte gavlveggen mellom skip og kor kan tyde på at denne delen av kirken har hatt loftsgulv alt fra starten.

Den eldste delen av skipets takkonstruksjon synes å være fra gjenoppbyggingen i 1730-årene. Takvinkelen tilsvarer korets takvinkel. Sperrebindene har en liknende oppbygging som sperrebindene i koret, med bindebjelke, sperrer, noe slakere undersperrer, hanebjelke og knestokker ved takfoten. De enkelte deler er telgjet, men er uten sprett-telgjing. Bindebjelkene har karniss-profil langs de nedre kantene. Delene er forbundet med enkle bladninger og kamminger som er sikret med trenagler. Sperrebindene er plassert på murremmer langs ytterkantene av langveggenes murkroner. I lengderetningen er sperrebindene forbundet med åser og tekket med sagete over- og underliggerbord med nagler etter takspon. I tillegg er taket understøttet av tre sperrebind øst for takrytteren og tre sperrebind vest for denne, som danner en støttekonstruksjon til den eldre takkonstruksjonen. Konstruksjonen er laget av noe ulike materialer. Det er også satt inn støtter fra den murte østgavlen til vestgavlen.

Den opprinnelige tekkingen med spon ble trolig opprettholdt ved ombyggingen i 1735. Senere ble takene tekket med skifersten. I en beskrivelse fra 1819 heter det at kirken var ”saavel som de øvrige i senere Tider tækket med Skiffersteen”.[59] På et fotografi som viser kirken før ombyggingen i 1890-årene synes taket å være tekket med noe grovt utformet skifer.[60] Det samme gjelder et fotografi som viser kirken etter arbeidene i 1890-årene.[61] I dag er kirken tekket med lappheller. Til gavlene er det festet vindfløyer av smijern.

Takrytter

Kirken har trolig hatt en takrytter med klokker på skipets tak alt i middelalderen. En takrytter† som er nevnt i skriftlige kilder fra 1600-tallet hadde vegger av bindingsverk som utvendig var kledd med bord. I 1625–28 ble det betalt ”for 2 tylter deller som Tornett er forbedret med”.[62] Bjelkene og bindingsverket var i 1655 så råteskadd at man ønsket å fjerne takrytteren og dekke til hullet i taket med bord og spon.[63]

Ved gjenoppbyggingen i 1730-årene ble skipet igjen ”med Taarn forsuinet”.[64] I 1820 ble det lagt nytt gulv i klokkestuen.[65] I 1863 ble det kjøpt fire tylter sagbord til ”Taarnhuset”.[66] På et fotografi som viser kirken før arbeidene i 1890-årene har takrytteren tilsvarende utforming som nå.[67] Det stående panelet på underbygget er malt i en lys farge, mens lukene i lydgluggene er mørke. Både skjørt og hette synes å være tekket med villskifer. På et fotografi som viser kirken etter ombyggingen er underbyggets vegger lyse, mens lukene er mørke.[68]

På en oppmåling av kirken fra 1905 er takrytteren understøttet av en midtmast som er ført helt ned til gulvet i skipet. Midtmasten har trolig vært fra ombyggingen i 1730-årene, men det er mulig at den har gjenspeilet en konstruksjon fra middelalderen. I så fall kan det alt opprinnelig ha hengt relativt store klokker i takrytteren. Den nedre delen av midtmasten ble fjernet i 1951.[69] I sin opprinnelige plan ville arkitekten la den stå, men fra lokalt hold motsatte man seg dette av praktiske årsaker.[70] Den øverste delen av midtmasten ble skiftet ut i 1987.[71]

Takrytteren har firkantet underbygg og inntrukket, åttekantet hette. I underbygget er det klokkestue. Veggene i underbygget er av bindingsverk, av grovt øksete materialer med utvendig kledning av over- og underliggere. Bindingsverket består av hjørnestolper, mellomstolper og skråstivere. I tillegg er alle fire vegger avstivet med kryssbånd. Det er delvis brukt svalehaler i forbindelsene mellom konstruksjonens ulike deler. Veggene i underbygget er fundamentert på tre kraftige rundstokker som ligger over langmurenes murremmer. På stokkene i retning nord–syd ligger det tre kraftige stokker i retning øst–vest. På disse seks stokkene står stolpene i underbyggets vegger og midtmasten som understøtter hetten. I overkant bærer stolpene en bjelkeramme som er hugget sammen i hjørnene. Øst- og vestveggen har innfelte losholter 35 og 180 cm under bjelkerammen.

Til nord- og sydveggen er det festet to horisontale bjelker som ligger noe lavere og bærer gulvet i klokkestuen. I klokkestuen er det to lydglugger i alle fire retninger. Midtmasten er skjøtt i klokkestuen. På nord- og sydveggens bjelker er det lagt opp fire bjelker som forbinder klokkenes aksler. På den øvre bjelkerammen er det lagt opp to bjelker i retning nord–syd og to bjelker i retning øst–vest som danner en tang rundt midtmasten. I tillegg er det lagt opp en ekstra bjelkeramme der sidene går diagonalt over hjørnene.

Gratsperrene i den åttekantete tårnhetten er plassert på sidene i de to bjelkerammene. Stikksperrer som understøtter tårnhettens skjørt er plassert på bjelkerammenes utstikkende hjørner. Midtmasten er ført helt opp. I tillegg er det satt inn skråstøtter. Til gratsperrene og stikksperrene er det festet horisontale bord. Skjørtet er tekket med lappheller, mens hetten er tekket med villskifer. Til hetten er det festet spir med dekor av smijern.

Himling

Utformingen av sperrebindene tyder på at koret opprinnelig har hatt synlig takkonstruksjon, uten himling. I skipet kan det ha vært et loftsgulv alt fra starten. Slik det er nevnt tidligere, kan åpningen i gavlen mellom kor og skip ha vært for en forbindelse til loftet over skipet. Det er mulig at koret fikk himling i 1625–28 da man hadde ”giort udj Choret et nyt Lofft [og] 5 tylter deller dertil forbrugt”.[72] Ved ombyggingen av skipet i 1730-årene har det trolig blitt lagt loftsbord på sperrebindenes bindebjelker.

I koret er det nå en himling som er festet til undersiden av bindebjelkene. Himlingen består av slettpanel og synes å stamme fra arbeidene i 1890-årene. Sporene etter en tidligere himling som har vært festet til undersiden av bindebjelkene i skipet er trolig samtidige med dette. Den underste himlingen i skipet ble fjernet i 1950-årene.[73] I skipet består himlingen av brede, umalte bord med en hulkil mellom to v-profiler langs kantene, som er lagt på bindebjelkene. I 1980-årene ble en tidligere isolasjonen av sagflis på loftet erstattet med sydde matter.[74]

Gulv og fundament

Opprinnelig var det trolig gulvplanker i skip og kor. Plankene kan ha vært festet til gulvbjelker som har ligget uavhengig av murene. Problemene med skipets murer før ombyggingen i 1735 synes å skyldtes grunnforholdene. En undersøkelse som ble gjennomført i 1930 på grunn av sprekkdannelser, viste at bare koret og en del av skipet var fundamentert på fast fjell.[75] Nytt gulv ble lagt i 1891.[76] Det ble også lagt nytt gulv i 1950-årene.[77]

Det nåværende gulvet i skip og kor er fra 1995.[78] I skipet består gulvet av smale bord som er lagt i retning øst–vest. I koret er gulvbordene lagt i retning nord–syd. Gulvet i koret ligger et trinn høyere enn gulvet i skipet. Gulvbordene er festet til bjelker som er understøttet av fundamenter av sten.

Våpenhus

Kirken hadde tidligere et våpenhus† ved vestenden av skipet som ble satt opp i perioden 1891–94.[79] Våpenhuset er vist på oppmålinger, fotografier og tegninger.[80] I våpenhusets nord-vestre hjørne var det en trapp opp til galleriet i skipets vestende.

Veggene var av bindingsverk som utvendig var kledd med stående tømmermannskledning. Innvendig sto bindingsverket bart. I vestgavlen var kledningen brutt av et vannbord i raftehøyde. Mot syd var det en tofløyet fyllingsdør med overlys. Mot vest var det et vindu med midtpost og tverrpost i nedre del og rundbuet overdel med radiært stilte sprosser. Saltaket hadde samme møneretning som skip og kor. Taket synes å ha vært tekket med skifersten.

Det eksisterende våpenhuset ble bygget i 1953.[81] I våpenhuset er det vindfang, toalett, dåpsventerom og trapp. I andre etasje er det et forrom til orgelgalleriet med kott og trapp opp til loftet over skipet. I kjelleren er det fyrrom.

Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående tømmermannskledning med profilert overligger, innvendig er de kledd med skyggepanel. Våpenhuset har inngang i sydveggen, med en tofløyet dør som utvendig er kledd med panel som danner diagonalstilte kvadrater. Over inngangen er det et takoverbygg, foran portalen er det en støpt trapp med skifersten på inntrinnene. Inne i våpenhuset er det en tofløyet glassdør til en gang foran inngangen til skipet. For øvrig er det enkle fyllingsdører. Vinduene har midtpost og er doble, med 2 x 6 glass i de ytre rammene, og enkle glass i de indre rammene. Våpenhuset har saltak som er understøttet av sperrebind med hanebjelke. Hanebjelkene er synlige i forrommet til orgelgalleriet. Taket er tekket med bord og lappheller. I dåpsventerommet er det en brukket himling som er dekorert med skymotiver. For øvrig er det synlige takbjelker og skyggepanel i første etasje. I andre etasje er det buet himling kledd med slettpanel. På gulvene i første etasje er det lagt skifersten og tepper. I andre etasje er det bordgulv. Grunnmuren er støpt.

Sakristi

Det første sakristiet† ble bygget i 1890-årene.[82] Slik det framgår av eldre oppmålinger og fotografier, var dette plassert ved østenden av koret og var noe større enn det eksisterende.[83] I korets østmur er det spor etter sakristiet i form av innmurte bolter og en loddrett fuge ca. 135 cm fra korets syd-østre hjørne og ca. 115 cm fra korets nord-østre hjørne. Dessuten er det spor etter en mulig takflate på nordsiden av korets østvegg som følger korets takvinkel. Boltene synes å ha forbundet raftestokkene i sakristiet med korets østvegg. Raften har vært ca. 50 cm under korets raft.

Sakristiet besto av et rom. Over sakristiet var det et loft med utvendig inngang fra østgavlen.

Veggene synes å ha vært av bindingsverk. Utvendig var veggene kledd med liggende bord. Østgavlen var bordkledd helt opp. På et fotografi fra ca. 1900 er veggene malt i en lys farge.[84] Sakristiet hadde utgang mot syd med en enkel fyllingsdør med fire speil. Over døren var det et halvsirkelformet vindu med 2 x 5 radiært stilte glass. Foran døren var det en trapp av murt sten. Dessuten var det dør inn til koret. I øst hadde sakristiet et midtpostvindu med 1 x 3 glass i hver ramme og radiært stilte glass i en rundbuet overdekning. Sakristiet hadde saltak med tilsvarende vinkel som skip og kor. Taket var tekket med lappheller. På nordsiden av taket var det en pipe. Grunnmuren var av bruddsten og synes å ha vært av samme type som i det eksisterende våpenhuset.

Et nytt sakristi ble innredet i tilbygget øst for koret som ble reist i 1953.[85] For øvrig består tilbygget av kjøkkenkrok og vindfang.

Veggene er av bindingsverk. Utvendig er de kledd med stående tømmermannskledning med profilert overligger. Innvendig er de kledd med stående skyggepanel. Sakristiet har utgangsdør mot syd, enkel og med utvendig kledning som danner diagonalstilte kvadrater. Foran utgangsdøren er det en stentrapp. Det er satt inn moderne vinduer mot syd, øst og nord. Vinduene er enrams med 3 x 5 glass i ytre ramme og enkle glass i indre ramme. Saltaket har samme takvinkel som skip og kor og er understøttet av sperrebind. Taket er tekket med bord og lappheller. Sakristiet har synlige takbjelker og himling av skyggepanel. Gulvet består av bord som er dekket med teppe og ligger 20 cm under gulvet i koret. Sakristiet har fremspringende grunnmur av bruddsten.

Grafitti

På skipets sydmur utvendig, 110 cm fra sydvestre hjørne, ble det i 1986 påvist en menneskeskikkelse innrisset i pussen. Den er 76 cm høy og total h. over sokkelen er 153 cm.

Smijern

Dørring, middelaldersk. Utstilt i våpenhuset. Har tidligere sittet på vestdøren.[86] Ornert med prikker og tverrstreker på oversiden, dessuten to små separat smidde drager med svunget hale og flat, bred kropp. Hodet på den ene er avbrutt, men den andre har spisse, små ører, rynket snute og blotter tenner. Festet har strek-ornering. Ringens diam. 11 cm. Ringbeslaget er rektangulært og prikkornert med rektangulært, forhøyet midtparti. Mål 10 x 13 cm.

Dørring med prikkornert overflate, diam. 9 cm. Festet til syddøren.

Vindfløyer, fire stk. a) Formet som degenerert dragekjeft, gjennombrutt av initialer EGV og årstall 1793. Ytterst tre fliker, hvorav den midterste gjennombrutt av hjerte. Sitter på østgavlen. b) Lignende type som a, men med initialer AM. Sitter på vestgavlen. c) Tårnfløy med årstall 1735. d) Fløy på kortaket merket OOS 1807.

Støpul

Da man ønsket å rive takrytteren i 1665, var det også et ønske om at et ”Et Klochehuus eller Stuppel paa Kierche Gaarden opbyggis”.[87] En støpul† synes å ha blitt oppført relativt kort tid etter. I en besiktigelse fra 1675 inngår ”2 Smaa Klocher, som henger i Stubhulet”.[88] Også i 1720 hang det ”2de smaa Klocker i Stuphollet”.[89] Støpulen ble trolig revet i forbindelse med ombyggingen av kirken i 1730-årene.

Interiør

Døpefont på nordsiden, under korbuen, og prekestol ved siden av den. På sydsiden, under korbuen, klokkerbenk. Vestgalleri med orgel. Elektrisk lys og oppvarming fra 1954.

Interiøret har gjennomgått betydelige forandringer i årenes løp. Etter at kirken var «af nye opmuret» i 1737,[90] ble inventaret etterhvert fornyet[91] og murene i koret og i skipet ble dekorert med malerier, ant. av Ola Hermundsson Berge,[92] i slutten av 1700-årene. Disse ble senere overmalt, muligens i perioden 1842-45 da det ble foretatt en rekke arbeider i kirken, beskrevet som «Snedkerarbeide, samt maling, forgyldling og hvitning inde i kirken paa Pulpitur, Prædikestol, Støtter, Stolestade, Døbefund m.m.». Videre ble det utført malerarbeid i tiden 1850-53 av maleren Halvard Rye.[93]

I 1891-94 ble det foretatt en hovedreparasjon,[94] det ble bl.a. satt opp et høyt brystpanel rundt veggene og nye benker ble anskaffet.

I 1953-54 ble interiøret restaurert under ledelse av arkitekt Hans Magnus.[95] Den store midtromssøylen ble fjernet og erstattet med fire kraftige skråstolper.[96] Brystpanelet rundt veggene ble fjernet og murmaleriene ble avdekket av Ola Seter.[97] Ant. malt av Ola Hermundsson Berge.[98] De viser landskap med høye, slanke trær og arkitekturmotiver, malt i grågrønt og blågrått og med rødbrunt i bakken og i trekronene. En scene på nordveggen viser Jesus og tre av disiplene samt Sakkeus i morbærtreet. Opprinnelig har det vært hele disippelflokken, men her var muren så dårlig at den måtte hugges vekk. På korets østmur er malt trær med høye, stiliserte kroner. Rundt det tidligere østvinduet har det vært en blå rankemaling, og ovenfor den en naivt malt korsfestelse, som fortsetter noe over himlingen og kan sees på loftet. Bildet har ramme med geometriske ornamenter og hengende dusker. Videre er det blå rankemaling rundt korets sydportal og på skipets østmur, rundt korbuen. Her er det dessuten en spinkel kongekrone i buetoppen.

Sakristiet har grå vegger, dører og nye møbler malt i gråblått og grårødt. Dåpsbarnas rom i vest har skymalt himling.

Inventar

Brystningsfelt

Brystningsfelt (?) (UKM C11704) fra middelaldersk innredning. Ant. Oslo-arbeid fra ca. 1325-50. Det er bemalt med grått, som danner bakgrunn for fire figurfremstillinger som forestiller to kvinnelige og to mannlige helgner. Hodene har vært gjengitt på den tapte øvre planken, men skikkelsene lar seg likevel identifisere .[99] De forestiller fra venstre St. Margaretha som står på en drage og støter lansen ned i kjeften på den. De øvrige skikkelsene trår på en forvridd mannsling. De forestiller fra venstre Peter med nøkkel i høyre hånd. Nøkkelskjegget er muligens mistolket ved forsøk på restaurering, videre følger Paulus med sverdet i høyre hånd. Det holdes om spissen og står loddrett. I høyre felt står muligens St. Sunniva med klippen i høyre hånd, men med en merkelig utforming av attributtet, som omgis av en takket kant nederst.

Farvene er dårlig bevart. Bakgrunnen er gråhvit. Draktene viser bruk av rødt, blått, grønt, oker og brunt, til dels med ubestemmelige, grålige valører, og med kraftige konturer i svart. Peters drakt, med gul kjortel og blå kappe, er spesielt modellert med sjatteringer i grått og adskiller seg fra de øvrige. Labankene er rødbrune med dyp hulkil i blått. Baksiden er overkalket. H. på venstre side 78 cm, på høyre side 75 cm. Br. 153.

Alter

I besiktigelsen[100] 1740 omtales et alter† av sten, og man ble anbefalt å kle det inn med en «Træe Casse». Imidlertid ble det i stedet anskaffet et alter av tre. Det er snekret og har brede, stående bord. På baksiden har det en dobbelt skapdør med fint profilerte labanker innvendig. Farve: hvitmalt front og sideflater, sort bordplate. Baksiden er påskjøtt av hensyn til plassering av altertavlen. H. 107 cm, l. 140 cm, br. 71 cm.

Altertavle

Altertavle, snekker- og treskjærerarbeid, skåret av Anders Pederssen Rye 1849 og malt av hans bror, Halvor Pederssen Rye.[101] Etasjevis oppbygning med rammeverk, fyllinger og naivt skårne figurer på fremtrukne sokler. I underetasjen fylling med fremstilling av nattverden, flankert av Moses og Aron. Nattverdfeltet har åpne spiler i bakveggen og i forkant over bordscenen et opphengt draperi. Moses (til h.) har stive, høye «stråler» over issen. Aron bærer yppersteprestens drakt og holder røkelseskar. På hver side av begge en stor, kraftig blomst i høy, timeglassformet vase. Til rammen over nattverdscenen er festet et par utskårne, fremrakte hender som holder hver sin lysestake. De følgende to etasjer har fyllinger som danner bakgrunn for et krusifiks med en stor Kristusfigur og Maria og Johannes i mindre format. Under korset kranium og korslagte knokler og en stor slange med et eple i kjeften. Utenfor fyllingene står de fire evangelister, alle flankert av store blomster. Toppetasjen har Maria med barnet i midtpartiet, mens sidefeltene er gjennombrutt og gir plass for en plankekonstruksjon med de hellige tre konger som kan dreies rundt Maria og barnet. På hver side blomsterkrukke. På gesimsen står den oppstandne Kristus på jordkloden. Samtlige etasjer har gjennombrutte vinger med blomst og bladmotiv og kraftig svungne C-bøyler.

Farver: Rammeverket gråhvitt og fyllingene i midtpartiet marmorert i rosa og gråblått. Listverket forgylt og staffert med blått, rødt og grønt. Figurene har klær i friske farver: rødt, blått, grønt, brunt og sort med lasert sølv og gull. Nattverdbordet er dekket med sølvtallerkner, Jesus bærer sølvlasert kjortel og rød kappe med gull, glorie og kalk med gull. Maria med barnet har rød kjole med gull og blått kast. Likeledes har Maria ved korset rød kjole med gull og blått kast. Johannes ved korset har blå kjortel og rødt kast, med gull lasering. Blomstene er lasert med sølv og gull. Blomstervasen ved Maria er i rødt, hvitt og blått. Blomstene ved evangelistene står i polykrome, sandstrødde vaser. Under nattverdfeltet står med gull på blå bunn: DEN HELLIGE NADVÆRE. På sokkelen under korsfestelsen står med gull på blågrå bunn: SC: MARIA DØDEN SC JOHANNES. Navnene er skrevet med fraktur, Moses og Aron i brunt, evangelistenes navn i sortkonturert gråhvitt. I evangelistenes oppslåtte bøker leses følgende tekster: Sæden er Guds ord Luc 8 Cap 11v. - Brødre elsker hverandre Joh: 15 Cap 12V. – Hvi have I ikke Troen? Marc 4 Cap 40 V. – Omvender Eder Matth. 5 Cap 2V (?).

Jordkloden under den oppstandne Kristus er inndelt i felter, bl.a. betegnet som: SYD AMERIKA – AFRIKA – ÆTHIOPISG [!] HAV – D INDISKE HAV – NY-HOLLAND – SYDIISHAVET.

Alterring

Alterring og knefall, utført av Johan Andersen Bøhagen.[102] Rund med slanke, tettstilte spiler med firkantet snitt. De samme spiler er brukt for å støtte opp altertavlen fra 1849. Bred, flat håndlist. Farver: blåsort håndlist og fotlist. Grå spiler. Knefallet trukket med lyst skinn. To kraftig profilerte balustre som er bevart i vestre loftsrom, kan være fra eldre balustrade.

Kneleskammel

Kneleskammel, ny, kasseformet. Gråmalt med sort fotlist. Trukket med lyst skinn.

Døpefontlokk

Døpefontlokk fra middelalderen. Høy, spiss kegleform av stående bord, med sponkledning, fastslått med trenagler. To rader av sponkledningen; den tredje ovenfra og den nederste, har spon med rundet kant og indre konturlinje. De øvrige spon har spiss avslutning. Bekroning med flattrykt pute som bærer en knott med krans rundt midten. To jernkroker for transport er festet til siden. H. ca. 95 cm, diam. 65 cm.

Dåpsengel

Dåpsengel, forært 1793. Kan være skåret av «Kviten», Ola Kvit fra Etnedal, i likhet med dåpsengelen i Bruflat kirke. Mannshøy, gjengitt i skritt på en kartusjformet platting. Høye vinger med vingespissen ned. Et klede er kastet over venstre skulder og rundt hoften. Engelen holder en stor hankebolle med avløpshull i bunnen. Farver: gråhvit karnasjon, friske roser i kinnene, gråblå pupiller med skåret kontur. Hår og vinger forgylt. Hankebollen rødbrun med innskrift langs kanten: Foræret til Ulnes Kirke en [...] af Manden EGS og MED Ulnæs den 11. Novem. 1793 (Engebret Gudbrandsen og hustru Marit Eivindsdatter fra Vik i Vestre Slidre), blått på stetten. Blå platting. H. ca. 140 cm.

Dåpsengel, gips, utført av Ole Fladager (1832-71), formet som knelende barnefigur som rekker frem et fat. Små, spisse vinger. Over det fremskutte venstre ben ligger et klede. Figuren er malt gulhvit. Den kneler på en lav platting som står på en trekasse. H. ca. 98 cm plattingen 50 x 58 cm. Engelen var opprinnelig modell for døpefont i marmor, fullført i 1866, i Skien kirke. Overlatt Ulnes kirke 1873. Fladagers venn billedhugger Budal, ble utbetalt 10 rd, men hva hans arbeid har bestått i har man ikke kjennskap til.[103]

Inntil restaureringen av kirken var fonten omgitt av en rund innhegning med spiler av same type som som i alterringen.

Prekestol†

Prekestol† omtalt som «heel skrøbelig» i 1686. I besiktigelsen 1740 nevnes en ny prekestol som må være identisk med den nåværende. Korpus har syv fag med høye fyllinger i portalformet ramverk. Høye smalfelter nederst, men i stedetfor øvre smalfelter, avsluttes korpus direkte mot kronlisten, som er rikt profilert. Foten har tisidet, kraftig innkledd søyle. Kledningen ble fornyet 1953-54, da stolen ble restaurert av Ola Seter. Den hadde flere lag overmaling, men fikk sine opprinnelige 1700-talls farger tilbake: dypblå fyllinger i marmorerte rammelister, i storfeltene ble tatt frem gråhvite akantusranker. For øvrig listverk i rødt og gull. Håndlisten er trukket med skinn. I besiktigelsen 1740 heter det at den burde trekkes med rødt stoff med silkefrynser. Oppgangen har enkelt profilert rekkverk, malt i blått og dodenkop.

Prekestolhimling, åttesidet kasseform med utskårne plater rundt kanten øverst og på hjørnene. På undersiden hengende, primitivt skåret due, med små snitt som angir fjær. Vingene er tappet inn i kroppen. Farver: elegante dekorasjoner med rocailler, blomster og blader i dypblått mot lyseblå bunn. Dessuten noen landskaper i blått med blå trær. Undersiden blå med dypere blått midtfelt og røde lister. Duen forgylt. Sidestykkene er ca. 46 cm lange, duens lengde 25 cm. Funnet på loftet og restaurert 1953-54 av Ola Seter.

Lesepult

Typetegning fra Riksantivaren 1978. Malt dyp gråblå.

Benker

Benkene ble trolig fornyet etter den store reparasjonen i 1735. I besiktigelsen i 1740 ble det påpekt at det måtte skaffes 23 benkedører og syv nye stoler, dessuten en ny skriftestol. I 1891 ble anskaffet nye benker med sveifede vanger og åpne rygger. I korets nordøstre hjørne sto en enkel, innelukket stol som vises på gammelt fotografi.[104] Dette har muligens vært en stol som har fungert som sakristi inntil sakristiet ble oppført i 1891. På tilsvarende plass i søndre hjørne sto klokkerbenken, som ved restaureringen ble erstattet av en ny klokkerpult under korbuen.

Nye benker 1953-54, tegnet av arkitekt Hans Magnus. Rektangulære vanger med høy rektangulær fylling. Rygg med fyllinger. Farver: gråblått og turkis med staffering i rødbrunt og gull. Fyllingene på vangene er rødbrune med gråsvart ådring. Klokkerbenk med skråstilt brystning. Rester av den gamle klokkerbenken ble funnet på loftet 1949.

Galleri

Frem til 1891 hadde kirken to gallerier med oppgang henholdsvis i nordvestre og sydvestre hjørne. I 1891 ble oppført ett stort galleri, som gikk helt frem til midtstolpen i skipet. Oppgangen var fra inngangssvalen.[105] Avtrappet benkeplassering. Ved forandringene 1953-54 ble galleriet trukket noe tilbake, den avtrappede benkeplasseringen ble bare beholdt på nordre del. Brystning med fyllinger. Farver: blågrått og turkis, staffert med rødbrunt og gull.

Orgel

Harmonium, erstattet av orgel 1963, levert fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S, Snertingdal. Mrk. nr. 238. Disposisjon: Oktav 4’, Rørfløyte 8’, Swiegel 2’, Mixtur 3 fag, Subbas 16’, Tremolo Holzgedaht 8’, Salicional 8’, Rørfløyte4’, Principal 2’, Siffløyte 1 1/3’, II-Pedal, I Pedal, II-I, Svell II.

Skulptur

Liten kvinnefigur, eik eller furu. Middelaldersk, ant. 1200- eller tidlig 1300-tall. Meget defekt. Gjengitt i halv dreining mot høyre. I nakken sees en høyre hånd som må ha tilhørt en person som hilser henne med omfavnelse. Motivet har antagelig vært Marias og Elisabeths møte og det kan ha sittet i et alterskap opprinnelig. Ble funnet under korgulvet 1953. Nåv. lengde ca. 35 cm.

Prosesjonskrusifiks

Laget til jubileet 1995 av Ottar Sæther.[106] Umalt. Korset 38 x 24 cm, stangens h. 160 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«1 grov Lerrets alterdug†» (besikt. 1675).[107] Besikt. 1740 nevner behov for ny alterduk, nytt alterklede og ny messeskjorte.[108] Det eldste bevarte tekstil er et dobbeltvevet lerretsklede, ant. 12- eller 1300-tallet[109] og en messehagel fra 1621 på Norsk Folkemuseum. Lerretskledet er dekket av vevet mønster i rødt, blått og grønt. Den ene side har valknutemotiv, den andre har «kors-i-korset»-motiv i kantstilte firkanter. Noe defekt. Mål: ca 100 x 73 cm. Kan ha vært brukt som antependium. 1 alterklede «aff en gamel Cohrkaabe†» (invl. ca. 1620).[110] Alterduk† med frynser anskaffet 1842.[111]

Tre nyere alterduker, alle med bred heklet bord. En av dem , utført av Kristine Rudi, har 25 cm bred, tunget bord med korsmotiver. Alterduk i hardangersøm, sydd av Hans Tingelstad, Ryfoss, til jubileet 1995.[112]

Alterklede, lin, rødt og grått korsmønster, fra DNH. Dekker tre av alterets sider.

Messehagler. En gammel messehagel† (invl. ca. 1620).[113] Messehagel (NF 1920.238). Sort, skåren fløyel med granateplemønster, ant. italiensk fra begynnelsen av 1600-årene.[114] Ant. identisk med messehagel som ble anskaffet 1621 for 14 daler.[115] Sølvbånd langs kanten og i kors på ryggen. Bred, svakt utadskrånende form. Rygg h. 102 cm, br. 78 cm, forstk. h. 89 cm, br. 70 cm. Messehagel, rød fløyel med gullbånd langs kantene og i kors på ryggen. Korset har sikksakkmønster. Rygg h. 96 cm, br. 75 cm. Forstk. h. 86 m, br .66 cm. Gitt av Torbjørn Stavenjord i takknemlighet for at han berget livet ved en bilulykke 1979.

I tilknytning til kirkejubileet har kirken i tiden 1988-94 fått messehagler, stolaer , prekestol- og lesepultkleder i liturgiske farger, tegnet av Gro Bjørhei og utført ved Marit Annys vevstogo i Vestre Slidre. a) Casula, hvit ull. På ryggen brodert gaffelkors i gult og gull, blå krone i krysset. På forsiden stolpe med Jesu monogram. Gult silkefôr. Forstk. h. 110 cm, br. 111 cm. b) Fiolett ull med innvevd gaffelkors i fiolette farger på ryggen og stolpe på forsiden. Sølvfarget silkefôr. Rygg h. 115 cm, br. 107 cm. c) Grønn ull, på ryggen applikert hvitt linkors, utbrodert med med blå og gul ranke. I krysset to blå drueklaser. På forstykket applikert åttesidet linstykke med brodert alterkalk og tre blå drueklaser. Fra fire av linstykkets sider springer ut stråler av gulltråd. Grønt silkefôr. H. 94 cm, br. 83 cm.

«1 nye røckelin†» (invl. ca. 1620).[116]

Pultkleder i liturgiske farger fra Marit Annys vevstogo. Grønne kleder med Kristogram, brodert med gul lintråd og gulltråd, hvite kleder med kornaks brodert med gul lin og gulltråd og fiolette kleder med striper på siden.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Tre klokker, «store och smaa» (invl. ca. 1620).[117] «2 Smaa Klocher som henger i Stubhullet» 1675.[118] Den ene er fremdeles bevart. a) Middelaldersk, ant. 1200-årene, langstrakt med slagring med rett kant nederst. Smale riller øverst på kappen og ved overgangen nederst. Diam. 48 cm, h. med krone 58 cm. b) Øverst på kronen ornamenter og innskrift: STØBT AF KNUD G. SCHMIDT I CHRISTIANIA 1834. Under innskriften girlande. Diam. 57 cm, h. med krone 53,5 cm.

Bøker

I 1675 hadde kirken bare en alterbok† og en salmebok†. Alterbibel, trykt i Kbh. 1738. Innbundet i skinn med lærremmer (en rem mangler) og messingspenner. Innskrift bl.a. følgende: Denne Bibel Høre Ulnæs Annex og Kjærke til, videre: Denne Biblia var hos mig i Skolen paa Gaarden Stavenjord 1/5-41 A.H. Næs (1841). Den forordnede Kirke Psalme-Bog, Kbh. 1759. Skinnbind og messingspenner. Den forordnede Kirke Psalmebog, Chra. 1859. Skinnbind, har tidligere hatt spenner. Kingos salmebok† innkjøpt 1863 for 1 ort, 12 sk.[119] To utgaver av Landstads salmebok. Kra. 1871. Brochmands huspostill† (invl. 1829).[120]

Kierkke Protocol for Ulnes Annex Kierkke i Nordre Ourdals Prestegield, påbegynt 1812, ført frem til 1911.

Nummertavler

Tre store og tre små dobbelte tavler, sortmalte. De store er uten tekst, de små har hvitmalt skriveskrift: «Før Prædik / Efter Prædik». Mål: 89 x 70 cm, og 57,5 x 35 cm. Oppbevares i loftsrommet. To store rektangulære tavler, sortmalte med lister i rødt og gull. Mål: 100 x 69,5 cm. Den ene i skipet, den andre i loftsrommet.

Møbler

Kiste†. «En stoer gl. Kiste at legge ornamenter i» omtales i 1600-årenes invl. Ant. identisk med «1 jernnbunden kiiste» (invl. ca. 1620)[121] og 1829.[122]

Et skrin†(?) med pergamentbrev og mynter, angivelig funnet ved reparasjon av gulvet, og innsendt til Myntkabinettet, Oslo, hvor man ikke har kjennskap til det. Det skal også ha stått et skrin† på alteret inntil altertavlen kom på plass, eventuelt kan det ha vært det samme skrinet, men heller ikke dette har noen kjennskap til idag.[123]

Lyskiste, brunådret. L. 82 cm, h. 20 cm, br. 20 cm. Fire brudestoler fra 1974, toppstykket har utskåret krone og sammenlagte hender, tegnet av Asbjørn Granheim og skåret av Ottar Sæther 1974. Trekket vevet av Kjellaug Bø.[124]

Tepper

Kristnateppe, henger i dåpsbarnas rom. Gråbeige gulvløpere av bouclètype i skipet og frem til alterringen samt i prekestolen. Lys beige velourteppe i alterringen.

Almissetavle

Skuff med rundet front, halvt overdekket, med trebladbuet innsvunget fremside. Rundt, knekket bakstykke, gjennombrutt av åpning med tilsvarende knekket bue. Skaftet utsmykket med hjerteformet åpning. Under bunnen skåret: MDCCLXXXV (1785). Initialer IOSB. Farver: grønn med rød dekor, røde initialer. H. 11 cm, l. 26 cm, br. 10,4 cm.[125] Offerskål, tinn, gravert: Til Ulnes kyrkje frå Ulnes bondekvinnelag 1967.

Blomstervaser

Sølvvaser, to stk. Gitt av Torbjørn Stavenjord til minne om at han berget livet ved en bilulykke i 1979. Blomstervase, tinn, med innskrift: Minne om Inga og Johan Stavenjord fra barna i Canada 1973. Stpl. fugl mellom B og M (Mylius). H. 30 cm. To tinnvaser med samme stpl. H. 25 cm.

Diverse

Øskje. Under bunnen innskåret kors samt V. (Lokket mangler.) H. 5,5 cm, l. 14,5 cm. Eske med skyvelokk, innskåret 1786 TNS. H. 4 cm, l. 20 cm, br. 7 cm. Skuffe til ildtøy.[126] To rom, til flint og til stål. Innskårne border. Kort skaft. Total l. 32 cm, br. 11 cm, h. 4 cm. Skaftet 10,5 cm. Alarmflagg, rødt, 2,5 m. x 4,1 m, i henhold til kgl. res. av 12. Jan. 1899.[127] Plankestubb med flott malt rankedekor i rosa, gråblått og grårødt, muligens av Ola Seter fra restaureringen. «2 kieddeler, Huer kand thage 1 ½ t[ønde]» (invl. ca. 1620).[128] Bjørnelabb. Funnet under korgulvet 1953. Fire hele og resten av en femte klo er bevart. L. 26 cm.[129]

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården hadde en uregelmessig, åttekantet form inntil den ble utvidet mot syd 1905.[130] Dette tyder på at den hadde sin middelalderske form så lenge. Terrenget er sterkt oppfyllt og terassert mot forstøtningsmurer. Oppfylling og murerarbeid ble utført ved flere anledninger i 1800-årene. Kirkegården omgis av hvitmalt stakitt.

Portbygning

Over inngangen til kirkegården på østsiden, er det en portbygning med pilarer på hver side av inngangen, med saltak i retning nord–syd og med takrytter midt på saltaket. Det er antatt at portbygningen opprinnelig har sammenheng med arbeidene i 1730-årene.[131] På en avbildning av kirken fra 1847 synes portbygget å mangle,[132] men på et fotografi som viser kirken før arbeidene i 1890-årene er det med.[133]

Pillarene er pusset og kan være rekonstruert i nyere tid. På den nordre pilaren er det mot utsiden et skilt med teksten: ULNES KYRKJE BYGD OMLAG 1250 RESTAURERT 1954. I 1845 ble det anskaffet en dobbelt jernport, antagelig den samme som fremdeles er bevart. Saltaket er av tre og tekket med lappheller. Den firkantet takrytteren er konstruert av tre med et ganske lavt underbygg og en inntrukket hette med avfasete kanter som også er tekket med lappheller. Til hetten er det festet en spirstang med kors av jern.

Gravminner

I 1920-årene fantes det fremdeles en del gravminner av tre.[134] De var dannet av en høy, bred planke som var konturskåret i toppen med skjoldform som bar et latinsk kors. Et par av dem var forsynt med postament som var dannet av bordkledning dekket av profilert list. De hadde vært bemalt, ett av dem hadde fremdeles rester av sirlig innskrift.

Det eldste bevarte gravminne er et jernkors fra Bærums verk (ANN 821). Det har firkantet plate i krysset med små englehoder på tre av platens sider. Innskrift over Anne Magdalene Rasch, født Helt, død på Stænde 31. mai 1844, 37 år gammel. Graven er omgitt av gotiserende støpejernsgitter.

Forsølvet minnekors og krans på fløyelspute, i blikk-kasse over «Kari T. Kvale fraa granno i Ulnæs. Tak for trufast samvær». Bevart i loftsrommet. Et lignende gravminne, datert 1935, er bevart på kirkegården.

Minnebauta, en grå skiferhelle, ble i 1929 oppført over kommandersersjant Johan Andersen Bøhagen som deltok i krigen 1808-14 og var ordonnans for Chr. August. Bøhagen var også snekker og laget alterring og knefall i kirken, antagelig det som fremdeles er i bruk.[135] H. ca. 3 m.

Bårehus

Syd-øst for kirken er det et bårehus fra 1937, som delvis er gravet ned i bakken.[136] Bygningen har støpte vegger. Gavlen er utvendig kledd med slettpanel, forøvrig er de synlige delene av veggene pusset. Innvendig er veggene i bårerommet kledd med stående staffpanel. Det er en tofløyet dør i syd-øst. Innvendig har fyllingsdørene tre speil, utvendig er de kledd med profilerte bord som danner diagonalstilte kvadrater. I bårehuset er det et enkelt vindu. Bygningen har utkraget gesims som er tekket med kopper, og saltak med gavl over inngangen. Taket er tekket med lappheller. På gulvet i bårerommet er det heller, himlingen er kledd med plater. I kirken er det en minneplate der det står at bårehuset ble restaurert 1983–87 med gave fra Torbjørn Stavenjord.

Bårehuset er innredet med et lite alter med kors i fronten. Over alteret maleri (akvarell) av Gro Bjørhei. Motiv: hvelvet rom med to personer, en knelende kvinne foran en stående mann. Mål: 48 x 36,2 cm. På alteret to små messingstaker og to toarmede messinglampetter.

Utedo

Vest for kirken er det en utedo. Vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med faspanel. Pulttaket er tekket med takpapp.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentek., kirkeregnskap, Akershus stift pk. 1b (1618-22), pk. 2 (1623-30), pk. 5 (1631-32), pk. 9 (1651-53), pk. 10 (1654-55), pk. 15 (besikt. 26.1.1665).
  2. Danske Kancelli «Norske Innlegg» 1733, 1734.
  3. Kirkedeptets gamle arkiv, A pk. 10b(?), 1819.
  4. Statsarkivet i Oslo. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1. (besikt. 5.8.1675), synsprot. 3 (besikt. 17.7.1686), prot. 13 (1682-1685), prot. 14 (1687), pk. 8 (1737, besikt. 22.6.1740).
  5. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk. a) prot. 13 (1687), c) pk. I, nr. 14, (1679, 1681).
  6. Chra. bispearkiv, kontor, brev II, pk. 10, brev til biskopen fra sogneprest Landt, 6.6.1735, brev til biskopen fra sogneprest Landt, 14.12.1735, brev fra prost Landt, 3.5.1743.
  7. Statsarkivet i Hamar. Kirkestol 1675-1722. Kallsbok for Aurdal 1731-1794 (invl. 1712, nedskrevet 1731).
  8. Antikvarisk Arkiv, Riksantikvaren. A. Moritz, Illustriertes Tagebuch der Reisen in Norwegen. Berlin 1853. – Div. utskrifter fra FNFB 1.4.1891, 15.9.1892.
  9. Korrespondanse 1914-15, 1952, 1954-55, 1957, 1987.
  10. Notater og div. regnskapsutskrifter ved A. Bugge.
  11. Brev fra Statens bygningsinspektør til Ra., 11.10.1930, kopi.
  12. R. Hauglid, innberetning om Ulnes kirke etter befaring 13.6.1949.
  13. Brev fra ordføreren i Nord-Aurdal til Ra, februar 1951.
  14. O. Seter, innberetning aug.-sept. 1954.
  15. B.C. Lange, innberetning 16.8.1957.
  16. H. Christie, A-146 Ulnes kirke Nord-Aurdal : Murverk og puss. 6.9.1985.
  17. J.B. Jahnsen, referat 31.3.1986.
  18. D. Myklebust, innberetning 10.7.1986.
  19. O. Storsletten, innberetning 24.11.1986.
  20. T. Thun, NTNU, Dendrokronologisk datering Ulnes kirke, Nord-Aurdal kommune, Oppland, 14.10.1998.
  21. Norges Kirker, NIKU. H. Christie, Ulnes kirke : Bygningsbeskrivelse, 12.-13.8.1985, 30.6-3.7.1986, 11.-12.8.1988.
  22. S. og H. Christie, dokumentasjon/registrering 1985-88.
  23. S. Christie, dokumentasjon 1997.
  24. H. Hals, tinn, kat.ms., kopi.
  25. Soknepresten i Nord-Aurdal. Kallsbok for Nord-Aurdal, 1885-.
  26. Forh.prot. for Ulnæs kirkes tilsyn 1898-1922.
  27. Kierkke Protocol for Ulnæs Annex Kierkke i Nordre Ourdals Prestegield (i kirken).
  28. Diverse. H.M. Schirmer, notat om kirken i dagbok I, 1911 1/7, NBO.
  29. L.L.E. Mykland, Guds hus undre hammeren : En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, hovedfagsoppgave, UiB 1976.

Trykte kilder

  1. DN – PNR – Grågås – P.G. Lindhardt, Peder Hersleb, bd. I, Kbh. 1939.
  2. O. Nordhagen, «Balke, Ulnes og Slidre kirker», FNFB årsb. 1905.
  3. H. Fett, «Gammel norsk malerkunst», Kunst og kultur 1915.
  4. A. Lindblom, La peinture gothique en Suède et en Norvège, Sth. 1916.
  5. T. Kielland, Alterskrud og messeklær i Norge, Norsk Folkemuseums særudstilling nr. X, 1919.
  6. A. Bugge, «Kirkene i Valdres», Valdres 900-årsskrift, Gjøvik 1923.
  7. P.G. Lindhardt, Peder Hersleb, Kbh. 1939.
  8. T. Rudi, «Oppskrift frå pålag 1760 om Ulnes, Svenes kyrkje, Svenes-ætti», Valdres Historielag Tidsskrift VI, 1947-51.
  9. M.C. Kirkebøe, ”Fra gudehov til Kristkirke”, Aftenposten 27.12.1954.
  10. ”Ulnes Kirke er ferdig restaurert”, Velgeren Gjøvik, 31.12.1954.
  11. B. Hougen, ”Valdres i oldtiden”, K. Hermundstad (red.), Valdres Bygdebok, bd. II, Gjøvik 1958.
  12. K. Mellbye Gjesdahl, «Vevkunst i Valdres», Valdres bygdebok V, Gjøvik 1964.
  13. J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
  14. H. Alsvik og K. Mellbye Gjesdahl, Gullsmedkunsten i Drammen 1660-1820, Drammen 1974.
  15. J.B. Jahnsen, Ulnes kyrkje : Frå ca. 1250, Fagernes 1980.
  16. J.B. Jahnsen, Ulnes kyrkje, Fagernes 1980.
  17. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene..., Aurdal 1983.
  18. ”Ansiktslyftning på Ulnes-kyrkja”, Fagernes 14.8.1986.
  19. ”Reparasjon i Ulnes kyrkje”, Valdres, 21.7.1987.
  20. ”Alarmflagg i kirketårnet”, Fotefar. Utgitt av landslaget for lokalhistorie i skolen, nr. 3, 1987.
  21. K. Snortheim, «Rosemåling og treskjæring i Valdres og Vest-Oppland», Vest-Oppland og Valdres Bygd og by i Norge, Oslo 1982.
  22. N. Ellingsgard, Rosemåling i Valdres, Aurdal 1987.
  23. ”Fann del av Ulneskyrkja”, Valdres, 7.10.1994.
  24. I. Aars, ”Ulneskyrkja”, Årbok for Valdres 1995, Årg. 72, Fagernes 1995.
  25. J.B. Jahnsen, Ulnes kyrkje : 750 år 1995, Fagernes 1995.
  26. ”Ulneskyrkja har fått nytt gulv”, Valdres, 22.4.1995.
Tegninger og oppmålinger
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. J.L. Losting 1836, tegning av kirken fra sydøst, foto i AA (avb. Jahnsen 1995), eier ukj.
  2. L. Osa 1914, prøveavdekning av murmaleri, farveskisse.
  3. O. Nordhagen, oppmåling av bygningen, 1905.
  4. Eldre fotografier.
  5. Nasjonalbiblioteket i Oslo. W. F. Wells 1802, tegning av kirken fra nordvest.
  6. W.M. Carpelan 1821-23, aqvatint av kirken fra sydøst, fra «Voyage Pittoresque aux Alpes norvegienne», Sth. 1821-23 (Plv. 1133, nr. 9. NB).
  7. Nasjonalgalleriet. J. Flintoe, kirken malt fra sydøst 1822.
  8. A. Moritz, Illustriertes Tagebuch der Reisen in Norwegen, Berlin 1860, litografi av kirken fra sydøst.

Bilder

Fotnoter

  1. DN II 85.
  2. PNR, s. 24.
  3. Landt 14.12.1735.
  4. Lindhardt 1939, s. 213.
  5. Rentek., Kirkeregnsk., Akershus stift, besigt. 26.1.1665.
  6. Hveem 1968, s. 69.
  7. Jahnsen 1995, s. 17.
  8. Thun 1998.
  9. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot 1, besikt. 5.8.1675.
  10. Erklæring fra biskop Hersleb, 29.5.1734(?). I avskriften står 1739, men siden Hersleb bare satt som biskop til 1737 skal det trolig være 1734.
  11. Skrivelse til Kongen fra åtte bønder i Ulnes, 29.6.1733.
  12. Hersleb 1734.
  13. Landt 3.5.1743.
  14. Landt 14.12.1735.
  15. Lindhardt 1939, s. 213.
  16. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 22.6.1740.
  17. Tegning av W.F. Wells, 1802. Jahnsen 1995, s. 6.
  18. Jahnsen 1980 s. 5.
  19. Avbildning av W.M. Carpelan, Voyage Pictoresque aux Alpes Norvegiennes. Stockholm 1821-23. Jahnsen 1980, s. 6.
  20. Tegning av J.L. Losting, 1836. Jahnsen 1995, s. 6.
  21. Avbildning av A. Moritz fra 1847, Illustriertes Tagebuch der Reisen in Norwegen, Berlin 1853. Jahnsen 1980, s. 6.
  22. Aars 1995, s. 212.
  23. Fagernes 14.8.1986.
  24. H. Magnus, Ulnes kirke, forslag til nyt sakristi og våpenhus. 21.10.1949.
  25. Jahnsen 1995, s. 31.
  26. Aars 1995, s. 212.
  27. Kirkebøe 1954.
  28. Jahnsen 1995, s. 31.
  29. Aars 1995, s. 210.
  30. Opplysning fra Nord-Aurdal kommune.
  31. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1623-24.
  32. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1625-28.
  33. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 5, 1632.
  34. Rentek., kirkergnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 26.1.1665.
  35. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 3, besikt. 17.7.1686.
  36. Kirkestol 1688.
  37. Landt 6.6.1735.
  38. Jahnsen 1995, s. 31.
  39. Hauglid 1949.
  40. Fagernes 14.8.1986.
  41. Jahnsen 1995, s. 4.
  42. Jahnsen 1995, s. 4.
  43. Jahnsen 1995, s. 25.
  44. Valdres 7.10.1994.
  45. Aars 1995, s. 212.
  46. Velgeren Gjøvik 31.12.1954.
  47. Oppmåling av O. Nordhagen 1905.
  48. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 10, 1655.
  49. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. I, nr. 14, 1679.
  50. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. I, nr. 14, 1681.
  51. Chra., stiftsdir., kirker, regnsk., a) prot. 13, 1687.
  52. Kallsbok for Nord-Aurdal, p. 14.
  53. Foto ca. 1890.
  54. Jahnsen 1995, s. 42.
  55. Velgeren Gjøvik 31.12.1954.
  56. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1b, 1618.
  57. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 9, 1651.
  58. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 26.1.1665.
  59. Kirkedept., A. pk. 10b, 1819.
  60. Jahnsen 1995, s. 4.
  61. Jahnsen 1995, s. 42.
  62. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1625-28.
  63. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 15, besikt. 26.1.1665.
  64. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., b) pk. 8, besikt. 22.6.1740.
  65. Jahnsen 1995, s. 29.
  66. Jahnsen 1995, s. 29.
  67. Jahnsen 1995, s. 42.
  68. Jahnsen 1995, s. 4.
  69. Aars 1995, s. 212.
  70. Brev fra ordføreren i Nord-Aurdal til Ra, februar 1951.
  71. Valdres 21.7.1987.
  72. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 2, 1625-28.
  73. Velgeren Gjøvik 31.12.1954.
  74. Jahnsen 1995, s. 31.
  75. Brev fra Statens bygningsinspektør til Ra, 11.10.1930.
  76. Kallsbok for Nord-Aurdal, p. 14.
  77. Velgeren Gjøvik 31.12.1954.
  78. Valdres 22.4.1995.
  79. Aars 1995, s. 212.
  80. Eldre fotografter.
  81. Velgeren Gjøvik 31.12.1954.
  82. Aars 1995, s. 212.
  83. Foto ca. 1890.
  84. Jahnsen 1995, s. 42.
  85. Velgeren Gjøvik 31.12.1954.
  86. Nordhagen 1905, s. 292.
  87. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, besikt. 26.1.1665.
  88. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675.
  89. Kirkestol 1717-20.
  90. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1, besikt. 5.8.1675.
  91. Chra. Stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, besikt. 22.6.1740.
  92. Ellingsgard, s. 102.
  93. Kierkke Protokol 1850-1853.
  94. Nordhagen 1905, s. 289, 292.
  95. Diverse brev i AA, bl.a. fra H. Magnus 20.4.1954.
  96. Jahnsen 1995, s. 31.
  97. Diverse brev og foto i AA, bl.a. innberetning fra O. Seter, august 1954.
  98. Ellingsgard s. 104.
  99. Kfr. Lindblom 1916, s. 63, s. 156-158.
  100. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, besikt. 22.6.1740.
  101. Kierkke Protocol 1849.
  102. Jahnsen 1995, s. 29.
  103. Kierkke Protocol 1854.
  104. Meddelt av Jahnsen, avb. Jahnsen 1995, s. 44.
  105. Nordhagen 1905, s. 289.
  106. Jahnsen 1995, s. 53.
  107. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. 1., besikt. 5.8.1675.
  108. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., pk. 8, besikt. 22.6.1740.
  109. K.M. Gjesdahl 1964, s. 26-27.
  110. Grågås ca. 1620.
  111. Kierkke Protocol 1842.
  112. Jahnsen 1995, s. 53.
  113. Grågås ca. 1620, s. 152.
  114. Norsk Folkemuseum, særudst. 1919, nr. 71, avb. Jahnsen 1995, s. 36.
  115. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk. 1.
  116. Grågås ca. 1620, s. 152.
  117. Grågås ca. 1620, s. 152.
  118. Kirkestol, invl. 1675.
  119. Kierkke Protocol 1863.
  120. Kierkke Protocol 1829.
  121. Grågås ca. 1620, s. 152.
  122. Kierkke Protocol 1829.
  123. Jahnsen 1995, s. 51.
  124. Jahnsen 1980, s. 39.
  125. Jahnsen 1995, avb. s. 49.
  126. Jahnsen 1995, avb. s. 49.
  127. Jahnsen 1995, s. 51.
  128. Grågås ca. 1620, s. 152.
  129. Jahnsen 1995, s. 51, avb. s. 50.
  130. Jahnsen 1995, s. 55.
  131. Aars 1995, s. 222.
  132. Avb. av A. Moritz fra 1847, Jahnsen 1980, s. 6.
  133. Jahnsen 1995, s. 4.
  134. AA har bl.a. foto av D. Erdmann. Se også avb. Jahnsen 1995, s. 58.
  135. Jahnsen 1995, s. 59.
  136. Jahnsen 1995, s. 57.