Trømborg kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Trømborg kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneEidsberg kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.505968,11.358708
FellesrådEidsberg kirkelige fellesråd
Kirke-id012500201
Soknekatalognr04050402
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Eidsberg med samme eierforhold, ligger ca. 6 km øst for hovedkirken, på en skogkledd morenerygg med fritt utsyn mot syd og øst. På samme sted, men noe lenger nord sto det inntil 1878 en middelaldersk stenkirke, viet til St. Laurentius. Den var lenge omgitt av tett granskog, men i 1743 fortelles det at skogen nylig var blitt ryddet på sydsiden. Idag er det et stort sandtak syd for kirkegården. Nederst i bakkehellingen, øst for kirken fantes en undergjørende kilde. Kirkens festdag har vært Maria besøkelsesdag («Visitatio Marie»), 2. juli, og kilden antas å være en Mariakilde (oplysn. ved Jørgen Dahl, Herland). Omkring kilden var det i sgpr. Wilses tid en tømret innhegning †, dessuten hadde det stått en jernblokk† der, men denne var satt inn i kirken, beretter Wilse.

Middelalderkirken

Bygningen

Den middelalderske stenkirken var en liten, rektangulær bygning uten adskilt kor. Inntil vestmuren sto et tømret våpenhus. Om våpenhuset heter det 1688: «Oc som Kirchen er heel liden til almuen. . . de sig af vaabenhuusets rom, til Prædickens hørelse . . . betienner . . .» (bispeark. prot. 34). For å etterkomme menighetens ønske om mer plass i kirken ble våpenhuset utvidet 1732, slik at det innvendig fikk samme høyde og bredde som kirken.

«Den murede Deel» oppgis av sgpr. Wilse å være innvendig «16 Alen lang og 8 breed. Muren er l½ Alen tyk opført af Graasteen, som Kunsten har kantet hvor Naturen ej gjorde det saa meget behøvedes» (Top. Journ. 1793. H. 2, s. 74). (På fotografi virker kirken kortere og bredere enn Wilses måleforhold angir). Kirken hadde en trang vestportal ut til våpenhuset. Ved en besikt. 1724 foreslo murmester Anders Hansen «... som Kirken er for meget Liden for dens Almue findes fornøden at den vestre Muur til gavelen maa nedbrydes, paa det at det ved bygde Waaben-huus kand komme i Liige Linnie med muuren og give Kirchen des bedre størelse . . .» (Localia, Eidsberg). Forandringen ble ant. utført 1732, og i Wilses beskrivelse heter det: «Den vestre Muur, hvorpaa Hoveddøren var før, er i en 3 Alens Højde borttaget, og Resten hviler paa et Underlag af Stokke opholdt af Træstøtter». På interiørfotografi har vestmuren bred, rundbuet åpning ut mot våpenhuset. Kirken hadde i vestre del av sydmuren en portal «. . . neppe 3 Korteer breed (ca. 45 cm) saa en tyk Mand skal neppe svinge derigjennom» (Top. Journ.). Portalen har på fotografi rundbuet overdekning. Østmuren hadde ett vindu, og sydmuren hadde visstnok også bare ett vindu. Ved besikt. 1724 foreslåes «. . vinduet at forhøjes og ud viides, saavelsom eet vindue paa Muuren at apteres Lige for Alteret» (Localia, Eidsberg). Ved det påfølgende arbeide må det være laget et lite vindu rett øst for sydportalen, for Wilse sier: «Paa den murede Deel er der 2 Vinduer med en Dør imellem . . .» (Top. Journ.), og fotografi viser at sydmuren har hatt ett rektangulært vindu med småruter og ett lite vindu rett øst for sydportalen.

Våpenhuset var en «tømmerbygning, som paa dend Syndre Side med bord er besyed Mens paa dend Nordre oc Vestre icke» (1688, bispeark. prot. 34). Takets spontekning og sydveggens bordkledning ble flere ganger reparert og tjærebredd. Allerede i 1600-årene ga våpenhuset rom for menigheten under gudstjenesten, men da forslaget om rivning av vestmuren ble fremsatt 1724, heter det også: «Det vedbygde Waaben huus, maa nedtages, eet omvarf underlegges saavelsom Røstes med Tømmer . . . Vaabenhuuset maa dereffter Syes ...» (Localia, Eidsberg). Ved de påfølgende byggearbeider ble våpenhuset ant. utvidet slik at det utgjorde en forlengelse av kirkerommet mot vest. Wilse oppgir at tilbygningen er «12 Alen lang og 8 breed». Den hadde altså samme bredde som kirken, og fotografi viser at den hadde samme vegghøyde. Veggene var utvendig kledd med tømmermannspanel, og sydveggen hadde et rektangulært vindu med småruter. Inntil vestveggen av tilbygget ble det 1759 bygget en «sval» (stiftsdir. 1760), som Wilse omtaler som «Forstue eller Vaabenhuus». På fotografi har det tømmermannspanelte vegger og rektangulær portal i vestgavlen.

«Sacristie findes icke ved Kirchen» 1760 (stiftsdir. pk. 25), og det manglet fremdeles 1853 (prostevisitasprot. Mellem Borgesyssel). Det må være bygget i de følgende år, for 1869 omtales at sakristiet skal males (forh. prot.), og på fotografi skimtes sakristiet øst for kirken.

Taket over kirken var i 1600-årene tekket med tjærebredde spon som jevnlig måtte skiftes ut og tjærebres. Ved besikt. 1724 heter det: «Spærværket under Taget, er til dend største Deel forraadnet, saa at een deel sperrer og Bjelker vil nye Indlegges, som saa Længe Kirken med Spon forsynes kand passere, mens skall Tagsteen paalegges er Sperværket for spet, og som Proprietairen ike vil erklære sig til Tagsteen, alt saa andsaaes det, som det nu i sig selv er. Da vj befant til Taget at med gaae, een tilstrækelig mængde Spon, som paa disse Stæder fast ike er at bekomme, hvorfore proprietairen for at komme af med mindste omkostning resolverede, at ville anskaffe fulkomne Lange bord, til at Tæke Kirken med» (Localia, Eidsberg). Kirken hadde utett bordtak 1736 (stiftsdir. pk. 25), men 1760 var sperreverket reparert, og kirken var tekket med røde tegl (stiftsdir. pk. 25).

Takrytteren satt i 1600-årene midt på kirketaket, og utseende fremgår av en reparasjon 1694 da det ble «... oplagt Paa Kloche Tornets Tage 1900 nye Spaan . . . opslaget 4 nye Vindskeer Paa Taarnet ... l Hut eller Bust paa Taarnets Tag» (kirkestol). Takrytteren har altså hatt spontekket sadeltak, og de 4 veggene og gavlene hadde tjærebredd bordkledning som ble reparert flere ganger. Takrytteren satt der ennå i Wilses tid, men i 1800-årene ble den erstattet av en takrytter over østre del av det tømrete tilbygget. På fotografi er den 4-kantet med tømmermannspanel på veggene og bordkledd pyramidetak som bærer spir med fløy.

Interiør og inventar

Et gammelt fotografi viser innredningen i gamlekirken, prekestolen sto ved sydmurens østre del, på linje med knefallet, mens benkene var ført frem på begge sider, like inn mot knefallet. Ved nordmuren var oppført et galleri. Fotografiet viser såvidt benkeinnredningen som fortsetter i kirkens senere tilføyde vestparti. I slutten av 1700-årene fantes det 13 manns- og 12 kvinnestoler (Wilse). Himlingen var flat med over- og underliggere. Murene var kalket. Interiøret var preget av renessansens innredning, men bortsett fra døpefonten var også det middelalderske alter og en madonnaskulptur i hevd ved kirkesalget. Den store altertavle frå 1615 er ant. kommet til kirken først omkring 1720—30.

Alteret† som i besikt. ca. 1724 omtales som «allene af een Steen Fod, og opret Maria Billede» † var «baade forlidet og u-anseeligt», og proprietærene (kirkeeierne) måtte kassere det og anskaffe «eet andet isteden faconligt». Alterplaten ble lagt som dørhelle foran inngangen i vest (Wilse), den er senere plasert på kirkegården på det sted hvor alteret i gamlekirken sto. Den ene langside (ant. fremsiden) er skråhugget. Relikviegjemme 9 X 9, dybde 7,5. Platen 130 X 81 cm. Madonnaskulpturen † havnet på en gård i nærheten av kirken. Wilse forteller at den var omkring l alen høy, og satt i en trekantet kasse med dør for. Den var av ek, og hadde sin «Malning og glimrende Forgyldning» i behold, helt til Sta. Gertrud ble avvasket i 1780-årene. Ant. har det vært et alterskap av senmiddelaldersk type, med malerier av Sta. Gertrud og en annen helgen på fløydørene. Etter at Mariabildet ble fjernet (ant. omkr. 1730) ble den kasserte altertavle fra Trøgstad satt opp. Muligens ble også alteret fornyet, idet det omtales som «godt og forsvarlig» i besikt. 1760. Fotografiet av det gamle interiør viser at alterbordets forside hadde 4 dekorerte fyllinger† i ramverk. Altertavlen er en katekismetavle med baldakin og vinger; storfelt med 4 fyllinger, profilert ramverk og dreide lister. Baldakin med balustergrind. Vinger med kronet ørnehode. Farver: I fyllingene forgylt frakturskrift mot sort bunn, trosartiklene, nadverdens innstiftelse, de 10 bud. I baldakinen øverst tilv. Jehovategn i strålekrans, derunder sol og måne, Kristus på korset mellom røverne, tilv. for korset Maria, tilh. Johannes og den knelende Maria Magdalena. I bakgrunnen Jerusalems tårn. Fra Kristus står skrevet opp mot Jehovategnet: «Eli Eli Lama Sabac Thani» (min Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg). I baldakinens høyre felt kronet våpen («de forenede rigers») og innskrift «C 4 regna firmat pietas» (Christian 4. kongedømmet styrker fromheten). Derunder kartusj hvori sort innskrift på blå bunn: «W. Enevold Krusse, stadholder i Norge oc Høffuismand på Aggershus M. Niels Claussøn Superintendent H. Jens Kieldsøn proust H. Suord Pedersøn Pastor» (Jens Kieldsøn var sgpr. til Kråkstad og prost i Øvre Borgesyssel, Suord (Sigurd) Pedersen var prest i Trøgstad til 1619, Enevold Kruse var stattholder i Norge fra 1608—18). Vingene har malte allegorier fra l. halvd. av 1700-årene, tilv. Fides (troen) med kors, tilh. Spes (håpet) med anker, under begge blomster, ranker samt ørnehode med ring. Tavlen har vært malt i lysegrønt, sort og rødt. Vingene har lyse farver: rødt, grønt, brunt og rødfiolett. Farvene er sterkt utvisket. Tavlens h. med baldakinen ca. 260, br. 180, vingenes h. 192, br. 60 cm. (Folkenborg museum.)

Knefallet fornyet 1626, ant. atter fornyet like etter 1724, idet det da var «meget forlidet». Fotografiet viser et rett fremstykke med sveltete bord og lukning på midten.

Døpefont overført til den nåværende kirke.

Prekestol, snekkerarbeide fra 1655 (regnsk.); 4 fag. Hjørnepilastre med beslagornamentikk og volutt-kapiteler. Bosser på hjørnene mellom smalfeltene. Under kronlisten riflete konsoller med tannsnitt. Prekestolen sto umalt 1724, senere overmalt med grått og grønt. H. 114,5, diam. 121 cm. (Folkenborg museum.)

I 1679 ble det «giort et nyt Skillerumb»† mellom koret og kirken, samtidig ble det satt opp nytt pulpitur† ved nord veggen over kvinnestolene† «til ded unge Qvindekiøn». «Skillerumbet» vises ikke på fotografiet. Ant. ble det fjernet like etter 1724, idet man da anførte at «Trallværchet for Coret» sto for nær alteret. Pulpituret ble båret av stolper, brystningen hadde rektangulære fyllinger. Oppgangen var i vestre del. Før kirkens utvidelse fantes det også et pulpitur† for mannfolkene, ant. i vest.

Benkene† gikk helt opp mot knefallet på begge sider av midtgangen. Stolvangene var festet i en felles svill, og avsluttet med en enkel horisontallist. Skriftestol † utført 1659. Sortmalt brett, ant. fra klokkerstolen, 23,3 X 23,3. H. 5 cm. (Folkenborg museum.)

Av løst inventar fantes kalk† og disk† av sølv, vekt 16 lod, «2de døbekar»†; ett av sten og ett av messing, en gammel alterduk† «med syed Tøy og Frøntzer neden om», og en gammel alterduk† av lerret, en gammel messehagel† av blomstret silke, en sort fløyels messehagel† med rødt fløyelskors og «nogle gemeene gullsnorer», 2 gamle messingstaker† til vokslys og 2 mindre messingstaker† til talglys (invl. 1675), en messingstake† med 2 armer til talglys, samt 2 store 4-kantete tinnstaker† til vokslys, forært 1707, en klokke i tårnet, en liten «munkeklokke» † i koret, en gammel kiste† til ornamentene (invl. 1675). Almissetavle med håndtak og utskåret ryggbrett. Defekt. Sortmalt. L. 35, br. 18,4 cm. (Folkenborg museum.) Alterbok†, uinnbundet, forært av «Hans Mayt» 1691. Salmebok† kjøpt 1699.

Kirken fra 1878

Bygningen

Den nye kirken ble oppført av tømmer 1878 rett syd for den gamle. Tømmerkirken, som er tegnet av ark. Hjalmar Welhaven og oppført av byggmester A. C. Furuholmen, er av samme type som Herland kirke. Kirken ble restaurert 1954—55 under ledelse av ark. Mons Løvfald. I koret ble innsatt glassmalerier utført av Borgar Hauglid. Kirken står på grunnmur og har langt skip med høyt tårn i vest og polygonalt avsluttet kor i øst. Koret har inngang til ett sakristi i nord og ett i syd. Utvendig er kirken kledd med hvitmalt staffpanel, og skipets langvegger deles av 4 strekkfisker i 5 felter, hvert med et høyt, rektangulært vindu, som før restaureringen hadde 3-kantoverdekning. Korets 3 østvendte vegger har hver et tilsvarende vindu. Innvendig har veggene brystpanel av malt (tidligere oljet) staffpanel med dypt underskåret dekklist i flukt med underkant av vinduene. Over brystpanelet var tømmerveggene trukket med malt papir; ved restaureringen er de kledd med malte treullplater. Veggenes innvendige strekkfisker korresponderer med 4 stolper som står på rad langs hver side av skipet og støtter takstolen. Stolpene er oventil forbundet med hesteskoformete trebuer. Skipets takstol har 2 sett parallelle sperrer. De indre sperrene, som støttes av stolpene, bærer åser, og himlingen er lagt på åsene. Ytre sperresett bærer bordtaket som er tekket med røde tegl. Fra våpenhuset går trapper opp til tårnets 2. etasje med inngang til skipets vestgalleri og trapp videre til klokkestuen. Øvre del av tårnet er oppført av bindingsverk, og tårnveggene er oventil avsluttet med spissgavler. Tårnets kryssende sadeltak bærer en høy, 8-kantet kobberkledd hjelm.

Interiør og inventar

Prekestol ved korets nordøstre side, klokkerstol og døpefont i syd. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Elektrisk lys og oppvarming. Interiørets farver er fra 1955 etter forsl. av Søren Begby.

Av inventaret fra den gamle kirken er bare døpefonten beholdt, det øvrige er tegnet av Furuholmen.

Alterbord og altertavle

Alterbord og altertavle oppført i ett. Altertavlen spissbuet med søyleknipper. I storfeltet grønt klede med hvitt lerretskors.

Alterring

Alterring, flatbuet.

Døpefont

Døpefont, romansk; kleber, (Kjellberg, s. 35), kalkformet, hugget av ett stykke, 2-båndsfletning øverst langs kanten. Mgl. avløpshull. H. 66 cm. Diam. 66, innv. diam. 57. Døpefont fra 1800-årene; tre, kalkformet med akantuspalmetter på kummen. Gråmarmorert. H. 89. Diam. 60 cm.

Prekestol

Prekestol, 4 fag, hvorav ett mot veggen. I hvert fag 2 fyllinger med stanset ornamentikk. Prekestolhimling; 6-sidet med hjørnespyd.

Galleri

Galleri; søylebåret med gjennombrutt brystning.

Klokkerpult; brystning med stanset arbeide tilsvarende prekestolens fyllinger.

Orgel

Orgel † overtatt etter Glemmen kirke 1890.

Orgel bygget av Vestre, Haramsøy 1952.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk; venetiansk søm.

Messehagel; mørkerød fløyel, gullgaloner og gullkors.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker fra O. Olsen & Søn. Den ene fra 1862. Den andre fra 1879.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1844 og 1881 (forh. prot.). Vest for kirkegårdens søndre hjørne står et gravkapell, oppført i tegl. ca. 1915. Inngang i vest. 3 rektangulære vinduer mot nord og syd. Utmurt bindingsverksvegg i øst adskiller likrom og forrom. Takstol med undersperrer, panelt himling. Murene kalket gulhvite. Betonggulv. Altertavle med oljemaleri av knelende Kristus. Benker tilsvarende kirkens benker. Kirkegården omgis av mur med sten fra den revne kirken. I 1700-årene var kirkegården «deels av mur, deels av tømmer» og «i god stand forsynet med Port».

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—81. Revisjon av kirkeregnsk. 1673—85. Bispeark, pk. 58 (1679), prot. 33, 34 (1675 og 1688), visitasprot. (1806—16), prostevisitasprot. 1825—88. Stiftsdir. pk. 25 (1736, besikt. 1760). Øvre Borgesyssels prostebok (1732). Localia (besikt. ca. 1724, 1812). Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. (1620—22, 1626—32, 1636—37, 1639, 1651—52, 1654—55, 1658—59), pk. 16 (besikt. 1664), pk. 19 (1674, 1679, 1683). Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1834, 1844.
  3. Diverse: Kallsb. 1732 (opplysn. innsamlet ved cand. philol. H. Frøyset), kirkestol 1675—1723, forh.prot. 1838—65, 1877—95. (Kommunearkivet.) Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Kallsb. (Prestearkivet.) Innberetn. ved restaureringskonsulenten 1950. (Antikvarisk arkiv.) Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.

Trykte kilder

  1. DN T 382 (1364) «Træighins borgar sokn».
  2. R.B. s. 172 (1401) «Treghins borgh k.».
  3. DN I 820 (1452) «ecclesia beati Laurencii Trømborg» (avlad for å besøke kirken ved visse høytider).
  4. Topografisk journal 1793. H. 2.
  5. J. N. Wilse: Edsberg præstegield. Chra. 1791. Mysen 1908.
  6. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 1862—66, suppl. 1903.
  7. Herman Thoresen: Eidsberg herred. Kra. 1913.
  8. Anders Bugge: Tapte kulturverdier. Årsb. 1926.
Tegninger og fotografier
  1. 2 fotografier (eksteriør og interior) av den gamle kirken. (Antikvarisk arkiv.) Ark.
  2. Hjalmar Welhaven: bygningstegninger. (Kommunearkivet.)

Bilder