Trøgstad kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Trøgstad kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneTrøgstad kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.636583,11.313079
FellesrådTrøgstad kirkelige fellesråd
Kirke-id012200101
Soknekatalognr04050401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Hovedkirke. Innviet til Olav den hellige på abbed Maurus' dag, 15. jan. Kjøpt 1723 av sorenskriver Janus Colstrup, Jørgen Hansen Herseter og Peter Aslacksen Langseter. Senere i 1700-årene var bl. a. flg. eiere: Morten Nordbøen, Jon Gullerud, Christen Jonsen, Mari Eriksdatter, Hans Henrichsen Bredæg, i 1772 madame Michelet og madame Sechmann. Senere var kirken i familiene Michelets og Hals' eie. I 1849 ble den solgt til kommunen av brigaderegnskapsfører Simon T. Michelet og frk. Sophie Christiane Hals.

Kirken ligger på et høydedrag sydøst for Øyeren. I et skogholt rett øst for kirken ligger Trøgstad bygdetun og bygdens kornmagasin fra 1831.

Kirkegården er delvis oppfylt og omgis av lav stenmur. Tidligere gikk det vei langs kirkegårdens nord- og østside. Senere er veiene omlagt og kirkebakken parkmessig utformet. På kirkebakkens nordside ble det oppført en stor stall ca. 1900, den er senere erstattet av et mindre uthus.

Innhold

Bygningen

Kirken er oppført av sten. Den har rektangulært skip og lavere og smalere kor, midt på skipstaket sitter en takrytter med høy hjelm. Skipets gavler er av tre, mens korgavlen er murt. Koret har en opprinnelig sydportal, mens skipets syd- og vestportal ble ødelagt 1904. Opprinnelig fantes 2 små sydvinduer i skipet og ett i koret. De er utvidet flere ganger. Korets opprinnelige østvindu er bevart. Murene er brannskadet og under gulvet er det funnet brannrester. Et sakristi ble oppført ved korets nordside 1697.

I 1904 ble kirken utvidet under ledelse av ark. H. Berle. Vestmuren og våpenhuset ble revet og skipet forlenget mot vest med et smalere, teglmurt tilbygg. Interiøret ble gjennomgripende forandret. Et sakristi ble oppført foran korets sydportal.

Murer

Murene har utvendig og innvendig meget tykke pusslag. Murverket består, der hvor det er synlig, av bruddsten murt på ligg med gjennomgående skiftegang. Skip og kor er murt i band. Korets østmur har ca. 20 cm over terreng en jevnt murt sokkel med ca. 20 cm fremspring. Den er avsluttet mot nord og syd. Skipets nordmur har sokkel med 20—25 cm fremspring i terrenghøyde. I sydmurens østre del har murverket en utladning nedentil, som løser seg ut som en sokkel med ca. 15 cm fremspring, 18 cm over terreng. Ca. 6 m fra østhjørnet har sokkelen en avtrapning på 13 cm som fortsetter til vesthjørnet hvor den har 32 cm fremspring. Murene står på fjell. De har flere steder synlige sprekker og heller en del. I 1631 ble «det sud østre hiørne paa Kirchenn som var meget brøstfeldig» reparert, og 1637 ble «eett heelt støche Muur fra grunden til taget offuer 6 alne bredt gandsche aff nye oppmurt» (rentek.). Reparasjonen gjelder muligens korets nordmur. Vestre del av skipets sydmur ble reparert i kronen 1724, og et jernanker ble lagt inn (tingbok for Heggen og Frøland 1739). Lignende jernanker er innlagt i nordmurens vestende. Skipets og korets nordhjørne er bundet med jernankre i nyere tid.

Åpninger

Korbuen og muren over ble brutt ned 1665, og den nye åpningen fikk rundbuet overdekning, ant. murt av tegl. Korets sydportal har smyg innover og er her overdekket med stigende, rundbuet tønnehvelv uten markert vederlag. I ytterlivet har portalen rett overligger med underkant litt under buens indre vederlag. Skipets vestportal, som ble revet 1904, hadde angivelig rundbuet overdekning. Ved utvidelsen 1904 ble også skipets sydvestre hjørne murt om. Man fant ca. 4,5 m fra hjørnet den glattpussete siden av en gjenmurt sydportal. Denne var i bruk 1713. Korets opprinnelige østvindu har rundbuet overdekning, utvendig skråfas trukket i puss, innvendig vid smyg og bratt bunn. Angivelig har skipet hatt 2 og koret ett sydvindu av samme type. Ett av skipets sydvinduer var utvidet i 1600-årene. Det største vindu nevnes 1739 (tingbok 43). Korvinduet var så stort at en tyv brøt seg gjennom 1683. Sydvinduene ble utvidet til sin nåværende størrelse 1849 og fikk ny sprossedeling med et kors i farvet glass 1904. Korets østgavl har en liten, rektangulær åpning, murt av rå bruddsten og med innvendig vid smyg. Innvendig dannes overdekningen av en bue, dels murt av utkragende sten, dels av radiært stilte sten. Åpningen virker opprinnelig.

Våpenhus

Våpenhuset foran vestportalen var i 1600-årene oppført av tømmer og bordkledd. Det hadde spontekket sadeltak og var tjærebredd over det hele. I 1724 var våpenhuset seget ut fra kirken og i dårlig forfatning. Iflg. besikt. 1739 var det «opveyet, Muuren forhøyet, gavlen nye, ligesaa Gulvet, og udvendig Kiere Breed». Taket hadde fått tegltekning (tingbok 43). Kirkeeierne forteller i 1760 at de har satt opp nytt tegltekket våpenhus. På foto fra ca. 1900 er våpenhuset i 2 etasjer, avdekket med sadeltak som har takskjegg i høyde med skipets. Tømmerveggene har utvendig hvitmalt tømmermannspanel fra slutten av 1800-årene. Vestveggen har rektangulær dør og vindu i gavlen. Våpenhuset hadde trapp til kirkeloftet. Det teglmurte tilbygg, som i 1904 erstattet våpenhuset, er i 2 etasjer, utvendig og innvendig pusset. 2. etasje danner forlengelse av vestgalleriet og opplyses av et rundt vindu i gavlen. Nord- og sydmuren har inngang til innebygde trapper som fører opp til galleriet. Vestmuren har romaniserende hovedportal som fører gjennom vindfanget inn til skipets forlengelse.

Sakristi

Sakristi har kirken ant. manglet inntil 1697 da det heter: «Ved Chorets nordre Sides Muur, er opsat et fuldkommen grundmuuret Sacristi, som høyligen behøvdes. For samme Sacristi at opmuure, saa vel som Chors muuren at breche oc Døren at muure . . . .» (kirkestol). Åpningen i korets nordmur er teglmurt med rundbuet overdekning. Sakristiet har vindu mot øst og siden 1853 dør mot vest (visitasprot.). Gulvet ble fornyet 1828. Sakristiets sadeltak var avdekket med tjærebredde spon som 1739 ble erstattet med tegl. Sakristiet ble avdelt i 2 rom inntil prestesakristiet på korets sydside ble oppført. Prestesakristiet har sydvindu, inngang i øst, tegltekket pulttak. Da koret ble innredet med galleri langs nord-, øst- og sydmuren 1846, ble det brutt åpning i korets sydmur like under takskjegget og oppført en innebygget tretrapp. Galleriene og trappen ble revet 1904 og åpningen gjenmurt.

Tak

Taket over skip og kor hadde tjæret spontekning som 1724 ble skiftet ut med tegl. (Spontekningen reparert og delvis fornyet 1622 iflg. regnsk.) Ved besikt. 1664 heter det at sperreverket over kirken og sanghuset var «gandsche for rodnit, och vil opbyges aff ny ...» (rentek.). Den nåværende takstolen har sperrer avstivet med 2 sett hanebjelker. Sutaket er tekket med rød tegl, men spontakenes trenagler sitter igjen i subordene og viser at takstolen må være eldre enn fra 1724. Ant. er den reist i sl. av 1600-årene. Hanebjelkene er kuttet for den nåværende takrytter, som ble reist 1700. Korets murte østgavl har avrettete sneier, som tyder på at takhellingen er opprinnelig. Skipets øst- og vestgavl har hatt tjærebredd bordkledning, som er reparert flere ganger og malt hvit i 1800-årene.

Takrytteren, som ble bygget ca. 1620, lignet den nåværende og satt midt på skipstaket (rentek.). Tårnfoten var 4-kantet med en lem i hver vegg (regnsk. 1680). Veggene hadde utvendig bordkledning og tjærebredd spontekning, som ble reparert flere ganger. Hjelmen var ant. 8-kantet med tjærebredd bordkledning og høyt spir. I siste fjerdedel av 1600-årene ble konstruksjonen stadig reparert. Stjernen, som var råtten og sviktet under kongen, ble understøttet og styrket. Iflg. besikt. 1700 «blef Kirchens Taarn saa brystfældig befunden at it nyt Taarn erachtedes nødvendig ...... Masten i Taarnet er schiødet og dends nedre ende opraadnet, Stiernen neden under Masten gandsche forraadnet, Spirene eller render paa Taarnet forraadnet. Klockestoelene ofuen og under meget brøstfældige» (bispeark. pk. 59). Kontrakt ble sluttet med «konsterfaren taarnbygger Hans Stoohl, tilholdendis udi Vaterland ved Christiania» om bygging av ny takrytter. Den står ennå og er øyensynlig av samme type som den gamle. På de 4 hjørnestolpene ligger remmene som bærer gratsperrene, og kongen støttes av et kryss lagt opp over remmene. De 4 veggene, som hver har en luke, ble opprinnelig kledd med bord og tekket med tjærebredde spon, men er nå kledd med hvitmalt tømmermannspanel. Den 8-kantete hjelmen var inntil 1904 utvendig bordkledd, men ble da tekket med kobberplater. I 1700 ble «giort een nye Fløystang oc Spiiren til Kirchen som er 9 allen lang, samt beslaget Kobber Fløyen». Fløyen har årstall 1702 og 1904. Takrytteren er ant. reparert ca. 1750 og 1860, og under ombyggingen 1904 ble tårnfoten og kledningen forandret.

Himling

Himlingen var inntil 1904 lagt av rettkantbord under loftsbjelkene. Profilerte lister delte takflaten i rektangulære ruter. Takrytteren hvilte på loftsbjelkene, som 1724 var understøttet av «tvende Stolper midt i Kirken». Stolpene var fjernet 1739 «og Taarnet med sterke Bielker i Taget under lagt» (tingbok 43). Koret fikk ny himling 1904 med faspanel lagt over de gamle loftsbjelkene. Under den gamle takstolen i skipet ble en himling av faspanel lagt over en ny blind sprengverkstakstol. Arkitekt Berle ønsket å gjøre skipet høyere og foreslo derfor «en synlig tagstol nærmest hentet fra samme tid som Trøgstad kirkes oprindelse», nemlig San Lorenzo fuori le mura i Rom (Antikvarisk arkiv).

Gulv

Gulvet hadde inntil 1904 midtgang med langsgående sviller for benkevangene. Korgulvet ble fornyet og hevet 1673 (rentek.). Kirkeeieren hevdet 1739 «at siden Kirchen blev soldt, har de 3de gange bekostet nyt Gulv i Kirchen». Gulvet ble lagt noe lavere 1904. Tidligere hadde benkene og gulvet vært hevet ett trinn langs langmuren. Ved en reparasjon 1927 ble fjellet blottlagt under hele kirken samtidig med at gulvet ble fornyet og drensgrøft støpt langs yttermurene.

Interiør og inventar

Klokkerstol i korets sydvestre hjørne, døpefont på sydsiden under korbuen. Prekestol ved korbuens nordside, opprinnelig på sydsiden. Søylebåret orgelgalleri i kirkens vestre del. Av middelaldersk inventar er bare døpefontkummen i behold. Fra 1600-årene er det 2 epitafier. Altertavle og prekestol med himling skriver seg fra 1700-årene. Forøvrig er inventar og farveutstyr vesentlig fra 1904. Murene er hvitkalket. Rundt korbuen er malt med oljefarver en bred rankebord med evangelistmedaljonger og kristogram, kanter i rødt, hvitt og blått. Farvene er gjentatt omkring korets vindu og døråpningene. Over brystpanelet i koret løper en bred hjulkorsfris. Brystpanelet er brunbeiset og forsynt med hvitmalte bibelsteder. Tidligere hadde kirken gråhvit himling med ruteinndeling av røde lister (Trøgstad kommune, 1837—1937. Mysen 1937, s. 264). Den åpne takstolen fra 1904 er brunbeiset med malte bibelsteder.

Altertavle

Alterplate. Grå kalksten, forvitret og noe defekt. Hulkil langs sidene. L. 55,5, br. 82 og ca. 90, h. 15 cm (Trøgstad museum). Muligens fjernet fra alteret 1697 da kirken fikk «en nye Alterfoed».

Baldakinaltertavle fra før 1619, overlatt Trømborg kirke. (s. d.).

Altertavle, utført i København, ant. av Friederich Ehbisch (Hauglid s. 140); akantustavle i 2 avd., portalformet storfelt med svikkelmedaljonger hvori leses «Herr Niels Persen Bromand, Maren Persdater Krestrop», toppstykke flankert av medaljonger med Frederik IV's og Louises monogram. Tavlen oppmalt og forgylt 1872 og farverestaurert av Domenico Erdmann 1929. Farver: gråblått, rustrødt, hvitt og gull på krittgrunn, på predellaen leses: «Saa sød en Vert har Verden ey haft nogen tid ....». I storfeltet og toppstykket oljemaleri på lerret av henholdsvis nadverden og oppstandelsen, ant. malt etter stikk.

Alterring

Alterring† 4-sidet, 1724 avløst av 8-sidet alterring † med dreide balustre og lukning på midten.

Alterring fra 1904; rund med enkle spiler.

Døpefont

Kleber, middelaldersk kum med hugne motiver på oversiden, bl. a. stjerner, på sidene siksakbord samt senromansk bladranke, nedentil avgrenset av 2 kraftige ribber. På undersiden parallelle riller. Diam. 61 cm. Kjegleformet fot fra 1872. Døpefont, ant. fra 1830—40-årene; furu, 8 utskårne ben og armer. Eketresmalt (Trøgstad museum). Kirken fikk ny «funt» 1697, ant. identisk med dåpshus som nevnes i besikt. 1760: «Funten paa den Nordre Side i Cors-Døren er indheignet med en malet kort Bordklædning som vil fæstes lidet paa den østre og vestre Side».

Prekestol

Prekestol † omtalt som «meget slet og forfalden» samt «brøstfældig» 1737.

Den nåværende prekestol ble forært mellom 1737 og 1739 av Jørgen Herseter (besikt.). Rund med båndverksakantus, muligens københavner-arbeide, kan ikke være av Torsten Hoff som tidligere antatt (Hauglid: Akantus II, s. 104). Ant. har den opprinnelig hvilt på stikkbjelker i muren og underbaldakinen vært avsluttet nedentil av fritthengende drueklase. Den nåværende underbaldakin er rekonstruert på grunnlag av gammelt fotografi. Den bæres av en tømmerstolpe på kasseforhøyning og understøttes av 4 smijernsbøyler. Prekestolen, som var overmalt, ble restaurert av Domenico Erdmann 1909. Farver: blågrått og gull.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, samtidig med prekestolen, av samme mester; kroneformet med akantus, bøyler mot midtstokk med flammemotiv. På undersiden due og solskive.

Gallerier og benker

Galleri † på nord- og vestmuren i 1600-årene. («Drengenes pulpitur» nevnt i regnsk. 1651.) Til galleriene førte vindeltrapper †. Nordgalleriet † fra 1652 var oppført i sammenheng med en av de bærende stolper under tårnet, men ved tårnreparasjonen fikk galleriet nye stolper uavhengige av tårnet (synsforretn. 1724 og besikt. 1739). Vestgalleriet† (kalt «Mandsoverløbet» og «Vadmelskoret») ble utvidet med et buet fremspring da kirken fikk orgel etter kirkesalget. I forbindelse med vestgalleriet ble senere oppført et sydgalleri† frem til skipets østre vindu. Endel av stolene fra sydgalleriet står nå i gravkapellet. I 1846 oppførtes galleri † langs korets 3 østre murer med utvendig oppgang ved korets sydmur. Galleriet hvilte på søyler. Det ble benyttet av de velsituerte familier og kaltes «Bramannskoret». Samtlige stoler † i kirken ble reparert med nytt gulv 1652. Dessuten ble utført «ny Schamble† at sidde paa huor Behoeff giordes». «Kledning for nederste ende af Stolene» oppsatt 1700. Stolene † hadde vanger som oventil var avrundet. Setene lå ett trinn høyere inne ved muren. Nye benker 1904. Nederst i skipet sto tidligere en innelukket stol, Solbergstolen †. Ved korets nordmur sto 3 stoler † for prestegården. 2 nye stoler † innrettet under «Bouen» 1665 (ant. korbuen). Bispestol † utført 1652, omgjort 1697, samtidig ble også en prestestol† og en klokkerstol† omgjort. Klokkerstol forært av Kristiane og Jakob Jakobsen 1949. Skriftestol † utført til sakristiet 1652.

Orgel

Et lite «possetiv», forært av sgpr. Essendrop og Jørgen Herseter (besikt. 1739). I 1760 heter det at man har «et lidet Orgel-værck, som ey for nærværende tid er i brug». Senere ble det ertstattet av et harmonium †.

Orgel, bygget av Olsen og Jørgensen, forært av Chr. G. Jensæg 1906 (Trøgstad kommune 1837—1937. Mysen 1937, s. 270). 4 stemmer.

Epitafier

2 epitafier i bruskbarokk. a) Storfelt innrammet av søylebåret gesims med halvrundt, brutt toppstykke med englehode i relieff. Vinger og hengeplate med bruskmotiver. I storfeltet maleri med 14 personer knelende omkring Frelseren på korset. I bakgr. bueåpninger ut mot landskap. På frisen med fraktur: «Jesu Christi hans Blod giør os reene aff alle Synder». Under maleriet med versaler: «Memento mori» og 2 våpen, hvorav ett med griff. Tavlen var iflg. innskrift bekostet av fogden Jørgen Nielsen Holst på Herseter og hans hustru Maren Jensdtr. 1655 «till Guds Naffns ære [oc] Kirkens Prydelse». Stafferingen fornyet 1872. H. 210, br. 130 cm. b) Storfelt innrammet av søylebåret, forkrøppet gesims, toppstykke med frittstående Kristus med seiersfane og 2 romerske soldater, vinger og hengeplate med bruskmotiver. Rammen overmalt med grått og gull. I storfeltet malt 3 prester og en kvinne under engler og treenigheten. Iflg. innskrift ble tavlen bekostet av Anders Andersen til minne om hans foreldre (ant. Anders Evensøn som var sogneprest i Trøgstad 1642—45). Årstall 1678. Bronserelieff av C. Daae Magelssen, sign. CDM/CG Roma 77. Forestiller presten Carl Wulff. Skulderstk. Mål 28 X 24 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterklede†, rødt med gullpossementer, forært av madame Bromand 1702. Alterklede† av fiolett fløyel, anskaffet 1843. Altertrekk; rød fløyel. Alterduk† med kniplinger anskaffet 1621. Alterduk† av lerret «syed med rødt Silcke» forært av Else Muus, ant. ca. 1670. Alterduk† av fint lerret med kniplinger, forært av madame Bromand 1702. Alterduk† av dreil (besikt. 1739). 2 alterduker; lin, en med kniplinger, en med venetiansk søm. Kalkklede† av lerret, «syed runden om med røed Silche oc Blommer midt i», forært av Else Muus (invl. 1675). Håndkle † av dreil til barnedåp, forært av salig Birgitte Muus (invl. 1675). Messehagel † av brun fløyel med 2 rader «Guld bordyring» (invl. 1675), forbedret 1680. Messehagel † av rød fløyel med 2 rader gullgaloner, utslitt 1732, omsydd til alterklede for Båstad kirke 1739. Messehagel † av sort fløyel med sølvgaloner i kors og langs kantene samt sølvhager (invl. 1760). Messehagel; rød fløyel med gullkors og gullband. Messeserk† av hollandsk lerret, kjøpt 1631. Messeserk† av «fint Sledsiger» lerret, kjøpt 1685. Messeserk† av klosterlerret, kjøpt 1697. Messeserk†, forært 1729 av Jørgen Hansen Herseter.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker i tårnet 1630, den ene bevart; innskrift i 3 rader adskilt av ribber: «Ventet hora in qva omnes qui sunt in monumentis audient vocem filii dei et qvi audierint vivent. Joh V fecit me Daniel Gerhardus an Dom Sivardo Petri Nor pastorem ecclesiae Trystadagente». (Den time skal komme da alle som er i gravene skal høre Guds sønns røst, og de som hører skal leve. Daniel Gerhardus gjorde meg i det Herrens år 1598 da Sigvard Petersen Nor var prest i Trøgstad kirke.) Diam. 87, h. 73, h. med krone 92 cm. Klokke med innskrift mellom akantusborder: «me fecit Michael Carl Troschel Hafniæ Anno 1753 Soli Deo Gloria». (M. C. T. i København Anno 1753 gjorde meg, Gud alene æren.) Frederik V's kronete speilmonogram med devise «prudentia et constantia» (klokskap og standhaftighet). På motsatt side: «Jørgen Hansen Holst». Diam. 72, h. 54,5. H. med krone 67 cm. 2 små håndklokker i koret (invl. 1675), nå i sakristiet. På den største innrisset: «ONS 1646». Diam. 15,5. H. 11,5. H. med krone 18,5. Den minste diam. 12,6. H. 8. H. med krone 14,5 cm.

Nummertavle

Nummertavle fra l. halvd. av 1800-årene; dreid søyle på hver side. Symmetrisk bladverk utskåret på toppstk. Farver: Sort, gull, blått og grønt. H. 71. br. 51 cm. Tavlen har vært fritthengende. Jfr. gammelt fotografi. «Ornamentkiste»† anskaffet 1621. Blokk†, reparasjon av hengsler og lås ved smeden Christen Spoermager 1683. Lenestol, barokktype; ørelapper av tre, rette bindingsbrett. På sargen malt 1656. Stopp og trekk fornyet. H. 122,5. Sargens br. 69 cm. 2 nye brudestoler med gyldenlærstrekk. Blomstervase; sølv, forært av Anne Sæther 1859. 4 fyllinger; ek, englehode og akantus i gjennombrutt arbeide. Ant. l. halvd. av 1600-årene. 28 x 30 cm (Norsk Folkemuseum).

Bøker

Bøker (invl. 1675); Chr. IV's bibel †, «Ressiny» bibel †, «Luthery Postil»† på latin, alterbok †, salmebok †, l gl. graduale †, i invl. 1707 er tilføyd l ritual †.

Diverse

Lysskjold. Diverse på loftet, samtlige i dårlig forfatning, de fleste fra sl. av 1800-årene. Ett har malt våpen med gullstjerne på blå bunn, derover initialer ACR. Et annet har hvitt kors på blå tverrstripe over rødkantet gullfelt og bæres av engel og villmann.

Kirkegård og gravminner

Kirkegårdsmur† med 3 porter omtalt 1732. Ved kirkeutvidelsen 1904 ble den gamle mur med en overbygget port revet. Kirkegården er sterkt utvidet mot syd. Terrenget er for en del oppfylt med jord over svaberg. På nordsiden ligger fjellet like under bakken. Inndelingen av kirkegården er den gamle, hevdvunne hvor hver gård har sin del. Tiendebod† oppmurt 1665, taket fikk ny spontekning 1702, året etter ble gulv og binger reparert. Hestestall † oppført på kirkebakken ca. 1890. Gravkapell oppført 1922 av rustikaformet kunststen; tegltekket sadeltak, rundbuet vestinngang, panelt himling. Østgalleri med harmonium. Ovnsfyring, elektrisk lys.

Under koret i kirken, like ved alteret, var det begravelser, bl. a. kommandant over Basmo OlufT Siffersen Tussio som døde 1690. Familiene Hals og Michelet hadde gravkjeller under sakristiet. 5 kister fra kjelleren ble satt ned på kirkegården 1904. Tinnplate† med innskrift over «virgo Christiane Elsebeth Heeboe» (d. 1753) ble funnet (dok. u.d.). Ved opprenskning under gulvet i skipet 1927 ble funnet 3 skjeletter og rester av kister i vestre del. En del gamle gravminner bevart på kirkegården, bl. a. 2 smijernskors fra 1600-årene samt et defekt smijernskors fra samme tid. Det største kors har innskrift på baks. «Ano 1691 —Det ble giot—O.S.S. Lange— Set» (jfr. kat. for Trøgstad museum 1936, s. 8). Et kors† hadde innskrift: «Anno 1648 den 22de Januarius døde Smed Ifersøn Langsæter». På et annet kors† lestes: «G.L.S. Aslerud, som døde Anno 1659» (dok. u.d.). Sten over S. Eric Engebretsøn d. 1730, Gjellebekk-plate over sognepresten Albert Lassen d. 1773, marmorplate over barnet Ane Marie Koren d. 1790, jernplate over Saxe Christensen Frøshaug d. 1837.

Rett nord for kirkegården, vest for veien gjennom Tosebygda, ble anlagt en kirkegård 1832, utvidet 1840. Siste begravelse her fant sted ca. 1920. Senere er kirkegården utlagt til park. En del gamle gravmæler gjenstår, bl. a. en rund jernstøtte over fru Sophie Amalie Michelet d. 1848 og en jernplate over Caroline Marie Heidenreich d. 1846.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkestol 1673—1723.
  2. Kirkeregnsk. (rentek?) 1673—81, 1682—85.
  3. Bilag til kirkeregnsk. 1673—81, 1693. Stiftsdir. pk. 25, 26, 27 (1735, 1737, 1760, 1790, 1801).
  4. Bispeark, pk. 6 (1748), pk. 58 (1673, 1680, besikt. 1681), pk. 59 (besikt. og kvitt. 1700), prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prot. 33, 34 (besikt. 1675 og 1688), pk. 46, 48 (1805—06, 1809—10, 1816—17, 1819; 1822), visitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, prostevisitasprot. 1856—88. Tingbok 43, Heggen og Frøland (besikt. 1724, 1739).
  5. Heggen og Frøland pantereg. l, 3, 4 (1723—1850).
  6. Klokker B. Svendsens ms.
  7. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1620—22, 1629—32; 1634, 1637—38, 1651—55, 1658—59, 1661—62, 1673, 1680, 1683.
  8. Besikt. 1664—65.
  9. Kirker i Akershus stift; div. dok. 1721, prot. nr. 5 (skjøter 1723). Pk. 16 (besikt. 1665).
  10. Rentek. pk. 1657—1731. Real ordn. (designasjon 1721).
  11. Stattholderarkiv B III a 7 (1690).
  12. Kirkedeptet, visitasberetn. 1828, 1834.
  13. Diverse: Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh. prot. (kommunearkivet).
  14. Kallsb. (prestearkivet).
  15. Dokument, udatert (etter 1846) i Folkenborg Museum.
  16. Innberetn. fra Domenico Erdmann 1929, Johan Meyer: Norges landsens steinkirker fra middelalderen. Ms. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. D N I 283 (1343) «j kirkiu gardenom a prykxstadum».
  2. D N II 297 (1348) «ecclesiam de Thrykstadum»
  3. R. B. 144, 566 (1400) «Prykstada kirkia, Sancti Olavi dedicacio ibidem Mauri abbatis».
  4. J. N. Wilse: Spydeberg præstegield 1779. Fr.hald 1920.
  5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Kra. 1862—66, 2. udg. 1903.
  6. Kat. over den kulturhist. udst. Kra. 1901.
  7. H. M. Møller: Trøgstad herred 1814—1914. Fr.hald 1914.
  8. Indre Smaalenenes avis 8. mars 1915. Hauglid: Akantus II. Oslo 1950.
Oppmålinger
  1. 2 blad gravmæler ved Domenico Erdmann,
  2. 7 blad ved ark. Jonas Gill Haanshuus 1952. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder