Torsnes (Holm) kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Torsnes (Holm) kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneFredrikstad kommune
ProstiFredrikstad Domprosti
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.188252,11.071493
FellesrådFredrikstad kirkelige fellesråd
Kirke-id010600301
Soknekatalognr03060103
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Borge. Underlagt Skjeberg ved reformasjonen. I 1568 fikk kirken sogneprest sammen med Borge (Oppl. i Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt). Iflg. biskop Jens Nilssøn (1574—97) var Torsnes hovedkirke og Borge anneks, men i embedsprot. 1732 anføres Torsnes som anneks. Eierforhold som hovedkirken.

Kirken ligger i småkupert lende på vestsiden av Torsøkilen ca. 7 km øst for Fredrikstad. Kirkegården er utvidet og omgis av mur som danner forstøtning mot det oppfylte terreng. Den middelalderske stenkirken ble erstattet av en ny stenkirke 1860.

Middelalderkirken

Bygningen

En middelaldersk stenkirke, som ble kalt Holm kirke etter gården på hvis grunn den var reist, ble revet 1859 og den nåværende stenkirken oppført på samme tomt. Middelalderkirken, som ble oppmålt før rivningen, hadde kort, rektangulært skip og lite, kvadratisk kor. Skip og kor hadde sydportal, og skipet hadde 2, koret ett sydvindu. Inntil vestgavlen ble det i 1700-årene bygget et bindingsverkstårn; foran skipets sydportal sto et våpenhus. Korets sydportal hadde 2 likt utformete vederlagssten som ble innlevert til Universitetets Oldsaksamling da kirken ble revet. Den vestre vederlagsstenen har innskrift med runer i 2 rekker som også dekker stenens endeflate, som vendte inn mot åpningen. Innskriften er datert til 2. halvd. av 1100-årene og tydet (av Oluf Rygh): «Syndsforlatelse for Atle, for sig selv og for alle kristne folk» (Magnus Olsen s. 12). Stenens form og innskriftens plasering på stenen tyder på at den er beregnet til å stå alene (Langes ms.), men innskriften er ufullstendig, og Rygh mener det har vært nok en innskriftsten som er blitt borte ved en forandring av murene. Vestre del av innskriftstenen var dekket av skipets tilstøtende østmur. Det kunne tyde på at skipet er oppført senere enn koret, men disse forhold alene er utilstrekkelige som bevis for en slik antagelse.

Murene ble reparert 1619 av Anders Murmester. « . . Renouerit Kierchenns Mur, och denn igien forferdigitt, ettersom den Befandtes meget och gansche Boegfeldig» (rentek.). Det omtales 1673 at «Begge Gauflerne maa pusses» (bispeark, prot. 33) hvilket tyder på at gavlene i alle fall delvis var murt, og om vestgavlen heter det 1684: «Laded ved Muurmesteren af frederichstad Abraham Larssen, forferdige denn Vestre Kierche gaufl som Meged schadelig var spruched fra øfverst til Nederst, huor udj hand indsette paa nogle steder stoerche støcher Nye Muur, for at binde den gamble til sammen som det sig burde, Item ved samme Muurmester laded fordønniche og hvitne Kirche og Sanghuus Muuren baade inden og uden, sambt gauflerne ofuer alt . . .» (rentek.).

Muråpningene. Korbuen er på oppmålingen bare 1,5 m bred (samme bredde som oppgis for Borge kirkes korbue). Det er usedvanlig lite i Østfold. Korets sydportal har på oppmålingen rundbuet overdekning og utvendig fals. Den er ca. 0,7 m bred og ca. 1,65 m høy til vederlaget (ca. 2 m til buetoppen). Utvendig har den på hver side en vederlagssten av huggen granitt. Forsidene og endeflatene som har vendt inn mot åpningen har fas langs nedre kant. Østre sten har over fasen en forsenket rundstaff og innhugne ornamenter, på langsiden primitiv ranke, på kortsiden sildebensmotiv. Skipets sydportal er ca. 1,1 m bred med utvendig fals. Den ble muligens utvidet i 1820-årene, for i en innberetning 1822 heter det at «... den forhen udtagne Steen i Anledning af Hr Horns Begravelse vel igjen er indsat og Træk saaledes forebygget, men da slike Begravelser ofte kunde indtræffe lovede Kirke eieren at overlægge med Almuen hvorvidt Muren tillader at Indgangen ved Hoveddøren udvides . .» (prosteinnberetn. pk. 49). Vinduene ble reparert flere ganger i 1600- og 1700-årene. Ett av kirkevinduene ble utvidet 1623 (S.A. rentek.?), og 1823 skulle kirkeeieren «anbringe et nyt Vindu i Kirkens søndre side, for at skaffe mere Lysning» (prosteinnberetn. 1822, pk. 49). På oppmålingen har skipet 2 store, rektangulære sydvinduer med midtpost og små ruter; koret har et lite sydvindu med stikkbueoverdekning.

«Paa Kirchen Er Ingen Kloche Taarn Mens Klocherne henger under Kirche Taget» heter det 1673 (bispeark, prot. 33). Som følge av en forordning 1734 om at alle kirker måtte ha tårn eller støpul for klokkene, skulle «den anbefalede Stuppel opprettes» 1738 (stiftsdir. pk. 25). Kirken hadde tårn 1817. Det var dårlig, men kunne « . . med liden Reparation med 1 Tylft Bord endnu staae nogle Aar» (visitasprot.). Når det 1819 heter: «Taarnet bygget af Bindings Værk med Muursteen» (opplysn. Kirkedeptet.) kan det tyde på at tårnet var oppført av utmurt bindingsverk. På oppmålingen har tårnet kvadratisk plan og er bygget opp i høyde med skipsmønet. Det er avdekket med flatt pyramidetak som bærer spir med kule og fløy. Tårnet har rektangulær inngang i syd, men det er ingen åpning mellom tårn og skip. Det lille våpenhuset foran skipets sydportal har sadeltak og rektangulær inngang i syd.

Tak. «Kirkens oc Chorets tage ere med tagsteen belagde, oc er lagt ovenpaa de der tilforn lagde gamble spaan som med bord ere underklæde ..» (bispeark, prot. 34, 1688). Spontaket ble antagelig dekket 1637 da «Kirchens Tag» ble lagt «aff Nye, med Sperrer, bielcher, Leckter och Troug, der wnder som med Nye Tagsteen paalagdt ehr» (rentek.). I 1688 var «11 af sperrerne oc 3 af Kors bondene under tagene paa begge sidder forraadned . .». Taket ble delvis reparert 1694 (kirkestol) og 1700 ble « . . Af taget Tagsteenene paa Kirchens oc Chorets Tage, samt det gamle spaan tag der under Laa, oc nye Sperrer, hvorpaa Lægterne igien er paa slagne, indsat . . .» (kirkestol). Takstenene ble lagt opp, og kirken var tegltekket inntil den ble revet. Himlingen ble lagt 1620 (kirkestol), men videre detaljer om den kjennes ikke. «Kierchens gulff, som Var forderffuet oc forraadnet . .» ble reparert 1651 (rentek.) og 1713 ble det « . . lagt nytt gulv i Choret, et nytt forhøyet gulv derover paa under alteret . .» (bispeark, pk. 57 B).

Interiør og inventar

En dør med blåmarmorert fylling i rødt ramverk er overført til den nye kirke. Altertavle, prekestol †, pulpitur † og krusifiks † ble staffert av maleren Arnt Dubois (Sml. Borge kirke) fra Fredrikstad og «medhavende Dreng» 1684. Arbeidet ble bekostet av fru Anne Høeg.

Alteret† som var et forfallent muralter, ble 1713 tatt ned og erstattet av et trealter «af Dæler med Rum og skuffer til at legge kirkens ornamenter udi» (bispeark. 57 B). Alteret † ble oppført på pall over det nye korgulv. I 1821 ønsket man å «innknibe» knefallet til alteret idet «Communicanten kuns med Besvær kan knæle der formedelst den alt for nære Væg». Altertavle og døpefont ble overflyttet til den nye kirke.

Prekestol†, «av de Bildters Familie bekostet og med udhuggen derpaa deres vaaben og navne og Christi Kaarsfæstelse samt disse ord: Guds ord varer evindelige» (embedsprot. 1732). Prekestolen har ant. vært av samme type som den Daniel Bildt forærte Skjeberg kirke 1623. Angivelig ble prekestolen brakt til Tyskland av byggmester Reuter.

Krusifiks† muligens anskaffet etter 1641 (ikke nevnt i invl. 1641, derimot i invl. 1673). Staffert 1684 av Arnt Dubois (regnsk.). Portrett av sgpr. Arctander overført til den nye kirke.

2 stolvanger fra l. halvd. av 1600-årene, utført for familien Bildt, muligens av Niels snekker; kannelerte pilastre med joniske kapiteler, øverst Bildts våpen under lav gavl med rikt profilert belistning. Våpnene står i relieff, det ene har 3 franske liljer i skjoldet og 2 vebnerarmer med franske liljer på hjelmen. Det samme våpen (men kun med 2 liljer på skjoldet) er gjengitt på prekestolen i Skjeberg. Det andre har 2 korslagte korder på skjoldet, og vebnerarm med kårde på hjelmen. Det samme våpen er gjengitt på prekestolen i Skjeberg. Til vangene hører dør med portalmotiv, antydning til brusk i buefeltets ornamentikk, konsollformete pilarer. Vangene og døren har kridering, spor av marmorering. Vangene 137,5 X 33,5 cm. Døren 105 X 46 cm. (Norsk Folkemuseum.) Nye stoldører† anskaffet 1650 (regnsk.). I 1651 ble det satt opp 10 nye stoler på den søndre side i kirken. Forøvrig omtales stolene som brøstfeldige i besikt. 1673 og 1688. Pulpitur† satt opp 1620 (S.A. rentek.?).

Rituelle kar. Kalk† og disk† vekt 23 lod (invl. 1641?). Røvet av «fienden» 1660. Ny kalk og disk utført 1661 (regnsk.). Oblateske forært av Inger Bildt. Benyttes i den nye kirke. Blikkflaske† til oblater innkjøpt 1713 (bispeark, pk. 57 B). Tinnflaske† til messevin innkjøpt 1661 (regnsk.). Bekken † til døpefonten anskaffet 1630 for ½ dr. Messingbekken til «fundten» innkjøpt 1661—63, overførtes til den nye kirke.

Paramenter. Alterklede† av lerret, «offersyet» med blå tråd (invl. 1641). Alterklede† av «brunt Armesien» med kniplingskant forært av Vincentz Bildt til Nes og velb. frue Else Friis 1640 (kirkestol). Alterklede† av «grønt Blomet Silche, l gl. dito af Kaf i Rud Werch» (invl. 1673). Alterklede† av rød plysj med sølvgaloner langs kanten, forært av oberst Sehested (embetsprot. 43 b, 1732). Alterklede med Sehesteds og Heusners våpen samt årstall 1760 overført til den nye kirke. Alterduk† av lerret (invl. 1673). Alterduk† av hollandsk lerret, «med fine Kniplinger omsat», forært av oberst Sehested (prot. 43 b, 1732). «Fløyelsdekk† til at lægge over Patellet» forært av regiments- og auksjonsauditør Hans Raunsdorfs hustru 1725 (embedsprot. 43 b). «Dekket» var fóret med blå taft og prydet med gullkniplinger. Messehagel † av sort kaff med dobbelt damaskkors og 3 forgylte våpen forært av fru Inger Calips i 1620 (kirkestol). Muligens den samme som den omtalte i invl. 1673; «l gl. Gandsche forslitt messehagel af Brun Kaf». Messehagel † av «stachett purpurfarfue floesfløyell, bebremmit med Guld Kniplingh», forært av Stehne Willumbssønn til Torsø og hans husfrue Karen Clausdatter 1641 (kirkestol). Muligens identisk med «l rød Fløyels Mæssehagel† med et Kaars paa af guld galuner oc kandtet omkring med Sølf galuner gandske udslidt» (kirkestol 1708). Messehagel † av rød «blommet Kaf» anskaffet 1683. Messehagel † forært av «Hr. Capitain Heusners frue» 1715 (kirkestol). Ant. identisk med messehagel † av rød damask med gullgaloner, forært av salig major Heusner, som omtales i embedsprot. 1732. Messehagel av rød damask fra midten av 1700-årene overført til den nye kirke. Messeserk† reparert med hollandsk lerret (kirkeregnsk. 1617—19). Messeserk† «aff Enbret lerrit» (invl. 1641). Messeskjorte † av klosterlerret med et par sølvhager anskaffet 1703 (bispeark, pk. 57 B). Messeskjorte † forært av «Hr. capitain Heusners frue» 1715 (kirkestol). «2de messze Skjorter † nu gamle og korte» (invl. 1732).

Lysstell. 2 kobberlysestaker† (invl. 1641). l par messingstaker† forært av fru Inger Oluf Calipsis. Vekt l pd. ½ bpd. (invl. 1641, muligens forært 1620, da fru Calips ga kirken messehagel). I invl. 1732 anføres det at kirken selv har bekostet 2 store messingstaker†. Lysekrone †, fortinnet jern (invl. 1641). Messinglysekrone† med 12 armer forært 1705 av fru Anne Høeg (kirkestol).

2 klokker under kirketaket 1673, begge overflyttet til den nye kirke. 2 små håndklokker† (invl. 1641).

Kiste† til ornamentene (invl. 1641). Blokk† anskaffet 1630 (kirkeregnsk.). Almissesamler forært av auditør Raunsdorf 1725, overført til den nye kirke, l skip† «hengendes udi Kirchen» (invl. 1673). l ildkar† (invl. 1641).

Bøker. Dansk bibel † «aff det gammell slag» (invl. 1641). «Pasional»† innkjøpt 1617, «l gammel papiers graduall»† (invl. 1641).

Kirkegård og begravelser

Da den gamle kirken ble revet, ble det funnet flere likkister under gulvet (kallsb.). De ble satt ned i kirkegårdens nordvestre hjørne. Under alteret var det en liten «smukt muret» kjeller med levninger av 2 kister som også sattes ned på kirkegården. Under tårnfoten var det en murt kjeller for de adelige familier til Thorsø og Nes med «kjændelige Ansiktstræk og i velconserverede Kister». Disse fikk plass under den nye tårnfot.

Kirken fra 1860

Bygningen

Den nye stenkirken ble oppført på den gamle kirketomten 1859—60. Kirken ble tegnet og oppført av byggmester F. J. Reuter fra Sarpsborg, som året etter leverte tegninger til den tilsvarende, men noe større hovedkirken. Torsnes kirke har rektangulær plan med skip og kor under ett tak og tretårn i vest. Sakristiet inntil østmuren ble oppført 1918. Murene har ca. 10 cm fremspringende sokkel i samme høyde rundt kirken. Over sokkelen er murene pusset og kalket utvendig og innvendig. Koret hadde opprinnelig sydportal som er forandret til vindu, slik at sydmuren har 4 like, rundbuete vinduer. Nordmuren har 3 like vinduer; de 2 ble visstnok innsatt 1887. Takstolen har saksebind avstivet med hanebjelke. Bordtaket er tekket med røde vingetegl. Himlingen er kledd under saksesperrene og hanebjelkene. Tårnet er, i likhet med Borge kirkes vesttårn, oppført av bindingsverk i 3 etasjer. Den utvendige bordkledning er senere dekket av puss på netting og vestportalens opprinnelige spissbue er fjernet. Fra våpenhuset går trapper til galleridørene og videre til tårnets 2. etasje og klokkestuen. Under tårnet er det innredet gravkammer tilgjengelig fra en nedgang på nordsiden. Det teglmurte sakristiet er delt i 2 rom tilgjengelig fra en gang med inngang i syd og dør til koret. Sakristiet har 2 rektangulære vinduer mot øst. (Etter at ms. var avsluttet, ble kirken omarbeidet 1955-57 etter planer av ark. Blakstad og Munthe-Kaas).

Interiør og inventar

Døpefont på korets nordside, prekestol i syd. Ved skipets vestmur søylebåret orgelgalleri. Interiørets farver skriver seg fra 1922, anvist av maleren Finn Krafft. Gråhvite, kalkete murer med rødbrunt oljemalt felt nederst. Himlingen gråblå med stjerner i hvitt og gult. Grått gulv. Elektrisk lys og ovnsfyring.

Altertavle

Altertavle utført av «Niels Snedicher Sielffanden 1618» for 10 rd. (kirkeregnsk.), storfeltet utskiftet like etter kirkesalget; katekismetavle med innskrift på toppstykke, vinger og postament, storfeltet innrammes av pilastre med rik beslagornamentikk. På frisen leses: «Guds ord varer evindelig. P. C.» (ant. sgpr. Poul Christensønn). På venstre vinge står de 10 bud, på høyre vinge den l. og 2. artikkel samt årstall 1618, på postamentets fyllinger den 3. artikkel. Gesimsen er rikt utformet med kvadrering, «juveler» og stilisert bladverk. Toppstykket har portalformete fyllinger mellom kannelerte pilastre, smale sidestykker, kronet av ørnehoder. Altertavlens bekroning har monogram SSP (ukjent betydning, muligens kan SP stå for kirkevergen Søffren Pedersen som besørget oppførelse av et pulpitur 1620). Korset på bekroningen er nytt. Altertavlen ble malt og staffert 1618 av Niels Lauridsen (hvilket kom på 7½ dr.). Ny staffering 1684 utført av Arnt Dubois på bekostning av fru Anne Høeg (regnsk.). Nåværende staffering skriver seg fra tiden etter kirkesalget. Overmalt i 1800-årene. Restaurering ved Finn Krafft 1922. Hovedfarver: grønt og gull, blåsort inskripsjonsbunn. På postamentets sidefelter sees tilv. Sehesteds og tilh. von Heusners våpen. Maleriet i storfeltet, som forestiller nadverden, ble forært av Knud Gyldenstierne Sehested (kallsb.) ant. mellom 1723 og 1732. Ant. kopi etter stikk. Sterke lys- og skyggevirkninger.

Alterring

Alterring; 3-sidet med avrundete hjørner. Rødt fløyelstrekk på knefallet.

Døpefont

Døpefont, romansk; kleber, kalkformet, uten avløpshull, kummen har øverst på utsiden et bredt, takket bånd. Foten sammenkittet med en bredere treplate. Fonten marmorert. H. ca. 80 cm. Diam. 56 cm.

Prekestol

Prekestol; 5 fag med enkle speilfyllinger. Hviler på kraftig stokk. Farver: rødbrun med gråmarmorerte fyllinger.

Prekestolhimling

Prekestolhimling fra sl. av 1800-årene; 6-sidet, sammenbygget med 5 spydbekronete akantusplater fra eldre himling (ca. 1760). Akantusplatene er skåret av den samme bilthugger som skar prekestolhimling til Borge kirke 1761. På undersiden opphengt due fra den eldre himling. Farver: rødbrunt og grått, akantusplatene og duen forgylt.

Korskille

Korskille, utformet med fyllinger i ramverk, vanger med trepassformet bekroning.

Benker

Benker; åpen rygg, sveifet vange med rund bekroning. Enkelte av benkene er forsynt med ryggfyllinger som er sekundært anvendt og opprinnelig har vært malt gråblå. Benkene malt rødbrune 1922, tidligere eketresfarve.

Galleri

Galleriet har fremspring langs syd- og nordmuren. Hjørnene er brutt. Brystning med enkle speilfyllinger. Farver: marmorering og rødbrunt. Grå søyler.

Orgel

Orgel, 6 stemmer, anskaffet 1900.

Harmonium† forært av adjunkt E. Møller 1871 (forh.prot.).

Maleri

Oljemaleri på lerret. Forestiller N. P. Arctander, sgpr., «Voceret» 1722, død 1764; hel figur, en face, ant. malt av Peter Lyders Dyckmann. Blindramme med trenagler, smal profilert ramme, forgylt. Mål med ramme 77,5 X 65,5 cm.

Prestetavle, utført etter tegning av ark. Thomas Tostrup, bekostet av foreningen Hygga 1945.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

2 alterduker; en av hvit lin med venetiansk broderi, en med hardangersøm.

Antependium fra 1860; rød fløyel med sølvgaloner langs kantene og på midten. På forsiden våpen, initialer og årstall 1760, overflyttet fra eldre antependium, samt 1860 i sølvblikk, tilv. Sehesteds våpen samt initialene H KGS (Herr Knud Gyldenstierne Sehested), tilh. Heusners våpen og initialer F. F.A.H. (Fru Fridericha Augusta von Heusner). Noen av bokstavene fornyet 1860.

Messehagel; rød silkedamask ant. fransk fra midten av 1700-årene, stoffet mønstret med store blomstergrener, kors av gullgaloner, mønstret med små blomster og hjerter i en rose. Hvitt silkefór, samt lerretsfór. 108 X 74 cm.

Messehagel; sort fløyel med sølvgaloner og sølvkors. Ant. 2. halvd. av 1800-årene. «Alterkaabe† af sort fløil» (invl. 1876 i kallsb.). Døpefontklede med engelsk søm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokke; øverst stilisert liljeornament hvorunder innskrift i flere rader: «Anno Christi 1640 haec campana in ornamentum eclesia Holmensis presidio nobilissimorum Stenonis Vilhelmini Thosøe et Vincenti Bild in Nes dne Paulo Christierni pastore fusa. Franciscus Voillard natione Galus me fecit» (denne klokke er støpt til Holm kirkes pryd under adelsmennene Sten Wilhelmsen til Thorsø og Vincens Bild til Nes og presten Paul Christensen. Franciscus Voillard av den galliske nasjon gjorde meg). Derunder støpermerke (en klokke mellom F og V.) og firblad. På motsatte side krone med kors. Diam. 71 cm, h. 72 cm, uten krone 53 cm.

Klokke; øverst ranke hvorunder innskrift: «Anno 1640. Si Deus pro nobis qvis contra nos» (hvis Gud er med oss, hvem er mot oss). Derunder palmettbord. Merket med korskrone samt 2 ganger F V (Franciscus Voillard). Diam. 51,5 cm. H. 50 cm, uten krone 39 cm.

Møbler

Lenestol fra ca. 1700; regencetype, skinntrukket rygg. H. 112,5 cm. Br. 62 cm.

2 stoler fra beg. av 1700-årene; ek. Høy, smal rygg med knekket toppstykke, H-kryss, dreide ben. Den ene stol har gammelt skinntrekk på setet. Stolene nummerert VII, XI. H. 90,5 cm, br. 44,5 cm. 4 nye «barokkstoler» med gyldenlær.

Offerkar

Almissesamler; falmet, brunlig fløyel, fóret med rød silke, gullfrynser langs kantene. Langt treskatt med dreid, profilert håndtak. Ant. identisk med «een rød fløyels Pung paa en drejet Stang», som ble forært av regiments- og auksjonsauditør Hans Raunsdorf 1725 (pungen var forsynt med en bjelle, iflg. embedsprot. 43 b).

Nummertavler

4 nummertavler, sortmalte med hvit innskrift. Ant. 2. halvd. av 1800-årene.

Blomstervase

Blomstervase; sølv, forært av Torsnes «ældre Kvindeforening» 1922.

Kirkegård og gravminner

Plan om å utvide kirkegården mot vest 1872 (forh.prot.). Utvidelse mot nord med ca. l mål 1951. 1650 ble «portene† udj Kierckegaardsmuren saavel som de 2de Laager oc Portene for Kierckegaardtz-Muren» gjort «aff ny» med hengsler, klinker, «Schruff»† og beslag (regnsk.). Et nytt «Schruf»† ble oppført for den søndre inngang på kirkegården, og en ny dobbelt port† satt inn 1684. Arbeidet ble utført ved tømmermann Jens Holmb.

Under den revne kirkes tårn var det en murt gravkjeller hvor Knud Gyldenstierne Sehested med familie var bisatt. Kistene ble plasert i et hull under tårnfoten i den nye kirke. I 1920 ble det på godseier Møllers bekostning laget en murt gravkjeller under tårnet. I alt 7 kister, hvorav 2 barnekister. Alle i sortmalt tre, med rikt profilert lokk. Ovale innskriftplater av messingblikk. Sehesteds innskriftsplate har gravert håndverk, blader og tulipaner. Foruten Knud Gyldenstierne Sehested d. 1758 er følgende bisatt i krypten: Magdalena Sybilla Werenskiold, født Sehested d. 1759, Fridericha Augusta von Sehested, født von Heusner d. 1764, generalmajor David von Eimhaus d. 1770, major Gjebe Christopher von Hirsch d. 1771, Margarethe Sophie Eimhaus, født Sehested d. 1803.

Barnekistene: Knud Gyldenstierne Sehested d. 1762 og Knud Ove Sehested d. 1765.

I kirkegårdsmuren ligger en avbrutt granittplate med grovt innhugget timeglass, kranium og knokler, årstall 1689 samt bokstavene «. . . . RIS». Mål 192 X 53 cm. Jernplate over sgpr. Thore Thoresen, d. 1850; korslagte fakler, innskriftoval i ekekrans, lacrimaler. Platen hviler på teglstensimiterende ramme. Platen 186 X 99 cm. Jernkors over sgpr. Jørgen And. Halmstad d. 1843; dobbel tstøpt, sommerfugl over puppe, fakkel og bladgren. 167 X 109 cm.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkestol 1603—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85. Bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), regnsk. pk. 57 A (1691, 1694, 1697, 1701), pk. 57 B (1701, 1703, 1713, 1719), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1732), pk. 46 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10), pk. 48, 49 (1816—28). Stiftsdir. pk. 26 (tilstand 1776, 1790), pk. 27 (1801). Embedsprot. 43 b, 1731—44. Visitasprot. 1817—21. Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. (1617—30, 1637, 1651—53, 1661, 1665—66, 1673—85). Regnsk. Akershus, besikt. 1665. Visitasberetn. Kirkedeptet 1821, 1827, 1829, 1835, 1843.
  3. Diverse: Kallsb. 1733 (Prestearkivet). Fortegnelse og opplysn. 1819. Kirkedeptet. Formannskapets forh.prot. 1837—77. (Kommunearkivet.) Petter Gloslis kildemateriale i Torsnes, avskr. 1952. Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms. Reidar Revold: Norske bilthuggere under renessanse og barokk. Ms. Bernt C. Lange: Romansk stenskulptur fra det østenfjelske Norge. Ms.

Trykte kilder

  1. R. B. 511, 546 (1397) «Holms k. i porsnæse».
  2. J. N. V. 1574—97: «Torsness haffuer oc 2 kircker eller Annexer, Holm oc Borge. Borge, som de mener at vere annex til Holm, er bedre en hoffuid kircken».
  3. Fredrikstad (Norske minnesmerker). Oslo 1934.
  4. Magnus Olsen: Norges innskrifter med de yngre runer I. Oslo 1941.
  5. Årsb. 1856, 1858, 1859.
Tegninger og oppmålinger
  1. Grunnplan og sydfasade av den revne kirke. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder