Tisleidalen kirke

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
Tisleidalen kirke
FylkeOppland fylke
KommuneNord-Aurdal kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Koordinater60.869091,9.217587
FellesrådNord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054200501
Soknekatalognr03030201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Bakgrunn

Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld

Kirken ligger ved Skrikkarvollen inntil sydsiden av veien mellom Leira og Gol. Kirkebakken med parkeringsplasser er på vestsiden av kirkegården.

Initiativet til en egen kirke i Tisleidalen ble tatt i 1929.[1] I 1943 fikk den lokale kirkenemnden kirketomten som gave, gravplassen ble vigslet i 1949.[2] I kgl. res. av 29.8.1952 gis det ”løyve til oppføring av et kapell ved hjelpekirkegården i Tisleidalen i Nord-Aurdal prestegjeld, Hamar bispedømme etter de planer og tegninger som er utarbeidet av arkitekt Karl Stenersen. Kapellet blir å kalle Tisleidalen kapell”.[3] Arbeidet ble påbegynt i 1957, og kapellet ble vigslet i 1958.[4] Opprinnelig var Tisleidalen kapell under Aurdal kirke. I forbindelse med avskaffelsen av betegnelsen kapell innenfor Den norske kirke ble det i 1995 holdt avstemning om Tisleidalen skulle inngå som en likeverdig del av Aurdal sogn, men dette ble avvist.[5] I 1996 ble Tisleidalen eget sogn innenfor Nord-Aurdal prestegjeld.[6]

Bygningen

Kirken har rektangulært skip og et smalere og rett avsluttet korparti. Den er tilnærmet orientert på vanlig måte, med koret i østlig retning. Koret har samme vegghøyde som skipet. På nordsiden av koret er det et sakristi. På sydsiden er det et dåpsventerom. Nord- og sydveggen flukter med skipets vegger. Under koret er det bårerom. Ved vestenden av skipet er det våpenhus med oppgang til galleri på nordsiden og toalett på sydsiden. Foran våpenhuset er det svalgang. Både skip og kor har saltak. På vestre del av skipets tak er det plassert en takrytter. Kirken har 130 sitteplasser.[7]

Vegger

Bygningen er oppført av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med tømmermannspanel. Nede er panelet avsluttet over grunnmuren. I overkant er det avsluttet mot takutstikket. Under saltaket er det en kraftig karnissformet gesims. Opprinnelig var veggene beiset med en lys gul farve. Nå er de beiset mørk brune. I kirkerommet er veggene kledd med profilert vekselpanel. Bakveggen i koret er kledd med plater og er dekorert. Over himlingene står bindingsverket bart.

Portaler og korskille

Portalen mot våpenhuset er en tofløyet fyllingsdør med 2 x 4 speil i hvert dørblad. De øvrige dører er enkle fyllingsdører med to speil.

Koret åpner seg mot skipet med tilnærmet full bredde. Koret kan skilles fra skipet med en foldevegg.

Vinduer

Skipet har fire vinduer i hver langvegg. Vinduene har kvadratiske rammer med tresprosser og 4 x 5 ruter. Utvendig har vinduene utsveifete gerikter. Vestgalleriet belyses av 10 små vinduer i vestgavlen. Over disse er det et rose-vindu som gir lys til loftet. Koret har et enkelt vindu i nord- og sydveggen. Vinduene er doble med blyglass i yttervinduet og enkle glass i innervinduet.

Tak

Taket over skipet understøttes av sperrebind med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Mellom saksesperrene og mønet er det festet stålbånd. Den nederste delen av taket over skipet er trukket noe frem mot vest slik at det møter pulttaket over svalgangen ved den vestre enden av kirken. Også mot øst er den nederste delen av taket over skipet trukket noe frem og er forbundet med pulttakene over sakristi og dåpsventerom, som igjen er forbundet med korets saltak. Takkonstruksjonen over koret er ikke tilgjengelig, men trolig består den av liknende sperrebind som taket over skipet. Til sperrebindene i skipet er det festet åser og bord som er tekket med lappheller.

Takrytter

Den firkantete takrytteren har vegger av bindingsverk som utvendig er kledd med tilsvarende panel som kirken forøvrig. I klokkestuen er det luker til alle fire sider. Takrytteren har steilt saltak som er tekket med lappheller. Til taket er det festet en spirstang med kule og fløy der årstallet 1957 er utspart.

Himling

Himlingen i skip og kor er festet til undersiden av sperrebindenes saksesperrer og hanebjelke. Den øvre delen av himlingene er buet, med rette sider. Himlingene består av langsgående bord der skjøtene mellom bordene er dekket med hulkilslister. Over orgelgalleriet vest i skipet følger himlingen saksesperrene og hanebjelken. I forrommet til skipet er himlingen brukket mot et sentralt plassert speil.

Gulv og fundament

I skipet er gulvet av smale bord i retning øst–vest. Bordgulvet i koret er hevet tre trinn opp. I våpenhuset er gulvet av heller. Grunnmuren er støpt. Utvendig er muren forblendet med natursten. Grunnmuren følger terrenget.

Våpenhus

Våpenhuset er bygget litt frem i svalen og noe inn i skipet. Skipets vestportal er tofløyet med fyllingsdører som har to speil av stående bord.

Svalgang

Pulttaket over svalgangen i vest har en lav, saltakformet ark over inngangen. Til mønet er det festet et metallkors. Taket er understøttet av en drager som er støttet av to sylindriske stolper som flukter med arken. Taket på svalgangen er tekket med tilsvarende taksten som skipet. Foran svalen er det en støpt trapp med heller.

Sakristi

Sakristiet og dåpsventerommet på hver side av koret har vegger av bindingsverk og tilsvarende ytre og indre kledning som skip og kor. Begge rom har dør til skip og kor og utgangsdør mot øst. Foran utgangsdørene er det støpte trapper. Rommene har vinduer med enkle rammer mot nord og syd. Vinduene er doble med blyglass i yttervinduet og enkelt glass i innervinduet. Pulttakene er sammenbygd med takene over skip og kor og er tekket med samme type skifersten. Gulvene ligger i samme nivå som gulvet i koret. Den flate himlingen er kledd med plater.

Bårerom

Bårerommet under koret har tofløyet dør til terreng mot syd. Over døren er et pulttak som er understøttet av skråstøtter og tekket med lappheller.

Interiør

Prekestol på nordsiden i skipet, med inngang fra korets gulv. Døpefont på sydsiden i skipet. Vestgalleri med harmonium. Elektrisk lys og oppvarming.

Farver

Kirken malt innvendig av malermester Ivar Bakken på Fagernes. Lutete og kalkvaskete vegger, gråhvit himling. Gråblå bjelker og lister i takverket. Himlingen over vestgalleriet gråblå med gråhvite lister. Grårøde vinduskarmer og gallerisøyler. Skilleveggen mellom kor og skip er i grågrønt med nyanser og staffering i hvitt. Dører i nyanser av grågrønt. Lakkert gulv.

Alterveggen har maleri på plater, utført av Gunnar Haukebø, forært av Anders Jahre. Forrestiller Kristus i blå arbeidsbukser og gråhvit skjorte. Han står mot dypblå bakgrunn, i mandorla og løfter høyre hånd til velsignelse. Sammen med ham, men foran, og utenfor mandorlaen, to kvinner. Den ene løfter hendene mot Kristus, den andre, som er halvt knelende, holder bok i hånden og ser ned på en bibel på bakken foran dem, hvor det også er tre duer. Til venstre sees en gruppe arbeidsfolk, den forreste bærer stige, i bakgrunnen sees en båt. Til høyre står en en kvinne og to barn, i bakgrunnen sees sauer. Gulhvit bakgrunn, øverst segment med stjernehimmel. Rundt hele feltet en frise med fugler, i nedre del en frise med to rader hvite, rødkonturerte korsblomster. Sign. G. Haukebø 58.

Inventar

Alter

Alter, snekret med tre dype fyllinger på forsiden, brutte hjørner. På baksiden tre skapdører. Farver: grågrønt med lysere grønn fylling og gråhvit staffering. H. med dekkplate 102,5 cm. Platen 200 x 80 cm.

Alterkors

Alterkors, latinsk, limt av tynne plater, hult, sortmalt, står på forsølvet plate. Mål med platen: 82,5 x 50 cm.

Alterskammel

Alterskammel, skrå kasseform med vertikale rifler på alle sider. Trukket med lyst skinn.

Alterring

Alterring, buet, formet med spissbuede åpninger. Kors påsatt i sviklene. Malt gråfiolett med forgylte kors, knefallet grønt. Håndlist og knefall er trukket med lyst skinn.

Døpefont

Døpefont, femsidet timeglassform. Riflete sider, smalt bånd om midten. Femsidet dekkplate med hull for dåpsfatet. Malt rødbrun med kornband i oker. H. 79,5 cm, største tverrmål 61,5 cm.

Prekestol

Prekestol, snekret, med kraftig profilert listverk oppe og nede. Plassert på korets forlengede gulv. Nedre del, som er under korgulv-nivå, er profilert. Korpus består av brystning med tre stående planker, adskilt ved smale, profilerte lister. Glatt vange på hver side. Farver: blått, lister med marmorert grått, grårødt og gråblått. H. over gulvet 112 cm, br. over kronlist 118,5 cm. Vangebr. over kronlist 44,3 cm.

Rundt bokbrettet et smalt, rødt plysjklede med gullfrynser. Under dette, fra kronlisten, henger et falmet, rødt fløyelsklede med et brodert, lite kors. Smal gullblonde etter midten. 50 x 73 cm, korset 13,5 x 8,5 cm.

Benker

Benker med tre liggende fyllinger i ryggen. Vange med fylling i enkelt profilert ramverk. Farver: lyst grågrønt ramverk med grågult profil, lysegrå fylling.

Galleri

Galleri, lagt opp i veggen, støttet av to stolper ved midtgangen. Brystning med fyllinger i ramverk som danner sekskantformer. Mellom fyllingene enkle pilastre med kapitelform og base formet som fasettert kloss. Øverst tannsnitt. Farver: stolper, drager og øvre list malt i grårødt. For øvrig lutet og kalkvasket treverk.

Harmonium

Harmonium, bygget av Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk A/S Snertingdal.

Rituelle kar

Kalk og disk, sølv, kupa forgylt innvendig. Nebb. Rund fot med gravert innskrift: Minne om Torgeir Bakke 1957. Stpl. Th. Marthinsen. H. 18,5 cm. Disk, samme innskrift og stpl. som kalken. Diam. 16,7 cm. 30 særkalker, plett, på brett av plett.

Dåpsfat med kanne, tinn. Innskrift rundt kanten: TISLEIDALEN KAPELL 1958. Stpl. brdr. Mylius. Diam. 40 cm. Kannen har kors på korpus. Stpl. som dåpsfatet. H. 19,7 cm. Gitt av Hans Halvorsrud.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med tunget bord og medaljonger i utskårssøm med motiver i hver tunge. Brodert av Alma Haugen. Motiver:Guds lam på midten, for øvrig kors og kalk. L. ca. 225 cm, br. ca. 144 cm. De bakerste 40 cm mangler broderi.

Alterklede (antependium) dekker alterets forside og kortsider. Rød damask med kors- og kvadratmønster, ant. DNH.

Messehagel, gråhvit lin, jevnstor rygg- og forside. Ryggen utbrodert med spinkle, vertikalt stilte bladgrener og applikert kors av smale, fiolette bånd. På forsiden kristogram av fiolette bånd. Rødgult silkefôr . Sydd som eksamensoppgave av en elev ved Statens Kvinnelige Industriskole. Mål ca. 103 x 73 cm.

Lysstell

Lysstell, alterstaker, tinn, rokokkotype med balusterformet skaft og svunget fot på tre ben, formet som dyrepoter. H. 48,2 cm, br. 16 cm. To høye smijernskandelabre med syv lysholdere. H. 108 cm, br. 60 cm.

10 toarmede messinglampetter for elektrisk lys, fire i koret og seks i skipet. Lampettene i skipet har kremmerhusformede messingskjermer.

Klokke

Klokke, støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. Kosta av Tisleidalens kyrkjelyd 1948.

”Signe oss med vigde malmar

naar fraa kyrkjehus du jalmar

Kyng [sic!] oss inn til heilag ro

med din linne ljuve ljod”.

Diam. 68 cm, h. ca. 65 cm.

Nummertavle

Nummertavle med utskåret, gråmalt ramme. Sort nummerfelt med blikktall. 98 x 65,5 cm.

Møbler

Seks brudestoler, gitt av Anders Jahre, to lenestoler i mørkbeiset, italiensk régence-inspirert stil og fire barokkinspirerte stoler med rotting i rygg og på sete. Skinntrukne seteputer.

Gulvløpere

Røde kokosløpere.

Blomstervaser

Blomstervaser, messing, rokokkoinspirert, gitt av misjonærene Ingrid og Johannes Gausdal. H. 30 cm.

Offerskål

Offerskål, tinn med mønstret kant. Merket: JB FORM TINN NORWAY 205. Diam. 19,2 cm, h. 9 cm. To kollektposer, grønn ull med to korte trehanker. Kristogram brodert med gulltråd.

Kirkegård

Gravplassen har vært i bruk siden 1949.[8] Kirkegården er romslig og har naturlig eng med markblomster, litt bjerk, gran og furu. Gravene er på søndre del. Kirkegården er omgitt av et brunbeiset trestakitt.

Portoverbygg

Utformingen av den tidligere kirkegårdsporten† fremgår av fotografier.[9] Overbygget hadde støpte vanger og var overdekket med et steilt saltak, med møne i retning nord–syd. Gavlene var kledd med stående bord. Taket var tekket med lappheller. Midt på mønet var det plassert et støpejernskors. I åpningen var det en tofløyet smijernsport med sol-motiv. Det tidligere portoverbygget ble fjernet i forbindelse med flyttingen av hovedinngangen tidlig i 1970-årene.[10]

Det eksisterende portoverbygget mot parkeringsplassen vest for kirken består av fire sylindriske stolper som bærer et et saltak med møne i retning øst–vest. Både gavlene og den plane himlingen i gjennomgangen er bordkledd. Taket er tekket med lappheller. Til mønet er det festet et metallkors. Porten består av en tofløyet grind som utvendig er dekorert med smijernsbeslag.

Servicehus

I kirkegårdens syd-vestre hjørne er en enetasjes bygning med redskapsrom og andre service-funksjoner. Veggene er konstruert av bindingsverk som utvendig er kledd med brunbeiset tømmermannspanel. Saltaket har møne i retning nord–syd og er tekket med lappheller.

Kilder

Utrykte kilder
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. H. Christie, Tisleidalen kapell, bygningsbeskrivelse, 11.8.1989.
  2. Soknepresten i Nord-Aurdal. Nord-Aurdal kallsbok 1885-.
  3. Riksantikvaren. Kirkeregisteret.
  4. Norges Kirker, NIKU. S. og H. Christie, dokumentasjon 1987. – S. Christie, dokumentasjon 1999.
  5. Muntlige opplysninger. S. Fjellbu, Tisleidalen 1987. – I. Aars 1999 (messehagel). – Malermester I. Bakken 2000 (behandling av veggene).

Trykte kilder

  1. Valdres 15.7. 1958.
  2. ”Kyrkjene våre : Tisleidalen”, Valdres, 20.8.1987.
  3. I. Aars, ”Tisleidalen kyrkje”, Årbok for Valdres 1998, Fagernes 1998.
Oppmålinger og avbildninger
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Eldre fotografier.

Bilder

Fotnoter

  1. Aars 1998, s. 165.
  2. Valdres 20.8.1987.
  3. Nord-Aurdals kallsbok, 13.7.1958.
  4. Kirkeregisteret.
  5. Aars 1998, s. 168 f..
  6. Aars 1998, s. 169.
  7. Oplysning fra Nord-Aurdal kommune.
  8. Aars 1998, s. 165.
  9. Eldre fotografier.
  10. Nord-Aurdal kallsbok, 2.1.1973.