Tingnes kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Tingnes kirke
FylkeOppland fylke
KommuneNord-Aurdal kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.983365,9.258953
FellesrådNord-Aurdal kyrkjelege fellesråd
Kirke-id054200701
Soknekatalognr03020401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff


Prestegjeldshistorie Nord-Aurdal prestegjeld

Tingnes kirke ligger i den skogkledde skråningen på østsiden av Strandafjorden, ved Garlivegen øst for Fagernes sentrum.

Tidligere soknet folk som var bosatt i tettstedene Fagernes og Leira til Strand, Skrautvål eller Aurdal kirke. Planlegging av en egen kirke og kirkegård på Fagernes startet opp i 1943.[1] Aktuelle tomter for den nye kirken var Skogajordet overfor Tingnesodden og Museumstomten.[2] Spørsmålet om lokalisering av kirken utsatte beslutningen om bygging til 1963 da det på et allmannamøte ble vedtatt å bygge kirken på Skogajordet.[3] I 1969 ble det nedsatt en byggekomite med Olav Kalstad som formann.[4] Arkitekt Karl Stenersen fra Oslo fikk i oppdrag å tegne kirken. Steneresen hadde tidligere tegnet Tisleidalen kapell i Nord-Aurdal og Øyar kapell i Vestre Slidre. Det ble laget to utkast.[5] Det ene var et tradisjonelt kirkebygg med saltak og takrytter, det andre forslaget var en trekantformet bygning med et sentralt plassert tårnoppbygg. Stenersen ble bedt om å fortsette med den trekantete bygningen, som senere ble godkjent av kommunen, stiftsdireksjonen og departementet.[6] Grunnstenen ble nedlagt i 1971.[7] Byggmester var Bjarne Sanne.[8] En betydelig del av de nødvendige midler ble samlet inn lokalt.[9] Kapellet ble innviet 10. september 1972.[10] Kapellet ble bygget som arbeidskirke, med plass til mange funksjoner. Innredning av underetasjen startet i 1973.[11] Etter at kirken sto ferdig, har reparasjoner av taket vært stadig tilbakevendende punkt.[12] Opprinnelig het kirkebygningen Fagernes kapell, men navnet møtte mye lokal motstand, og ”Kyrkja på Skogajordet” var den vanlige betegnelsen.[13] Kommunestyret forslo derfor navnet Fagernes og Leira kapell, men biskopen mente at departementet ikke ville akseptere et slikt dobbeltnavn.[14] I 1978 ble navnet endret til Tingnes kapell.[15] I utgangspunktet var Tingnes kapell under Skrautvål sognekirke.[16] Fra 1998 har Tingnes vært eget kirkesogn.[17]

Innhold

Bygningen

Kirkens plan danner et likearmet triangel med avskrådde hjørner. Sentralt i bygningskroppen er det et støpulsliknende tårnoppbygg. Kirken er tilnærmet orientert i retning øst–vest, med korpartiet i vest og et sakristi ytterst i trekantspissen. Hovedinngangen er sentralt plassert i siden mot øst. Foran inngangen til selve kirkerommet er det et innebygget forrom, med nedgang til kjelleren og oppgang til et orgelgalleri over forrommet. I nordenden av forrommet er det innredet et dåpsventerom. Det er egen inngang til sakristiet i den nord-vestre siden av bygningen. I det nord-østre og syd-østre hjørnet av kirkerommet kan det avdeles rom med skyvevegger. I den øvre delen av tårnoppbygget er det klokkestue, med oppgang fra orgelgalleriet. Kirkens underetasje er innredet og har egen inngang. I alt har kirken sitteplasser til 350 personer.[18]

Vegger

Veggene er av bindingsverk. Utvendig er bygningen kledd med brunbeiset tømmermannspanel. I kirkerommet er veggene kledd med stående skyggepanel. Bak alteret er det stående slettpanel. Mellom veggene og himlingen er det et gesimsbånd av liggende skyggepanel.

Portaler, dører og korskille

Østportalen i skipet har en tofløyet dør, kledd med stående skyggepanel. Ytterdøren til våpenhuset er en tofløyet dør som utvendig er kledd med kopperplater. Over inngangen er det et vindusfelt og et skilt med teksten: TINGNES KIRKE 1972. For øvrig er det enkle dører i kirkerommet. Kordelen åpner seg med full bredde og høyde mot skipet.

Vinduer

Vinduene i kirkerommet er plassert i utstikkende nisjer i den sør-vestre og nord-vestre siden. Vinduene er doble, med smårutete antikk-glass i det ytre vinduet og enkle glass i innervinduet. I hvert av de avskrådde hjørnene er det et tredelt vindu med spissgavlete rammer. Også disse har smårutete antikk-glass i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. Dessuten er det et spissgavlet vindu på hver side av inngangsdøren som gir lys både til forrommet og til galleriet.

Tak

Det slakt pyramideformete taket er konstruert av bjelker og tekket med bord og kopperplater. Takflatene skråner svakt opp mot tårnoppbygget.

Tårnoppbygg

Det sekskantete tårnoppbygget er understøttet av laminerte stolper som er plassert i kirkerommet og som skråner innover. Tårnhetten starter i nivå med taket og er utvendig kledd med kopperplater. Mot innsiden er det festet plater mellom stolpene. Omtrent midt i tårnhetten er det et sammenhengende bånd av vinduer som gir overlys til kirkerommet. Til klokkestuen øverst i tårnoppbygget er det lydluker. Til spissen av tårnoppbygget er det festet et spir med kule og vindfløy med årstallet 1972 utspart.

Himling

I kirkerommet består himlingen av plater som er festet til undersiden av takkonstruksjonen og leder opp mot tårnoppbygget. I tillegg er det på undersiden av vindusbåndet i oppbygget en sekskantet himling. Himlingen er understøttet av de laminerte stolpene og to skråstøtter som er festet til hver stolpe og som til sammen danner en stjerneform. Gjennom en sentralt plassert åpning i den sekskantede himlingen slipper lyset ned i rommet.

Gulv

Gulvene er støpt. I kirkerommet er gulvet kledd med nålefilt. Gulvet i koret er hevet to trinn opp i forhold til gulvet i skipet.

Underetasjen

I kirkens underetasje er det tilfluktsrom som er innredet til kirkestue, møterom o.a.. I det nord-østre hjørnet av underetasjen er det gravkapell. Veggene i underetasjen er støpt og følger terrenget som faller mot syd. Innvendig er de pusset eller kledd med stående skyggepanel. Inngangen til underetasjen utenfra er i det vestre hjørnet. Hovedportalen har en tofløyet dør med 3 x 3 glass i hvert dørblad. Vinduene har trekantformet overdekning og iset glass. Himlingen er pusset eller kledd med akustiske plater. Gulvene er dekket med linoleum.

Interiør

Innredet med koret i vest, stort galleri med orgel over inngangen i øst. Døpefont til venstre for alteret, prekestol i kortrappen til høyre, mot skipet. Elektrisk lys og oppvarming.

Farver

Beiset. Over inngangsdøren, mot orgelgalleriet, kors i dyprødt tonet glass, med grønnlig og blålig kant.

Inventar

Alter

Snekret kasse, båret av to innkledde vanger. Alterkassens fremside har innskåret spissgavl-mønster og benkassene har tilsvarende mønster på innsiden og utsiden. Benkassens fremside har panel med riller og skåret blomstermotiv. H. 100 cm, platen 160 x 69 cm.

På veggen over alteret hang det opprinnelig et stort, snekret kors, malt i gråhvitt og gråsvart. I 1997 ble det erstattet av et stort, billedvevet teppe med korsfestelsen i skjoldformet ramme. Sterke, kontrastrike farger. Kristus i rødt, gult og hvitt, korset i fiolett og svart, sidefelter i gult og orange, ytterst sortfiolett med røde tverrstriper. Signert K. Bile.

Kneleskammel

Snekret kasse, trukket med rødfiolett ullstoff. Plassert bak alteret med tanke på messe Versus Populum.

Alterskranke

Vid tresidet form. Håndlist av tre, båret av sammensatte romber av jern. På sidene er rombefeltene forsynt med støpte stjerner. Midtfeltet har andre motiver, samt tre kors i midtrombene. Farger brun håndlist, sort rombeverk, motivene forgylt. Knefallet trukket med rødfiolett ullstoff.

Døpefont

Døpefont snekret, sekssidet blokkform med lite profil på hjørnene. H. 76 cm. Sidemål 24,5 cm.

Prekestol

Prekestol, femsidet talerstol med vulst på hjørnene. Kraftig treblokk utgjør lesebrettet. Bred håndlist. H. 115 cm. Pultklede, tegnet av Eli Sagstuen, vevet og brodert ved Marit Annys vevstogo. Grønn ull med kornaks, brodert med rødt og gyllent.

Lesepult

Kraftig snekret bærestolpe, regulerbart brett, kvadratisk fot. Pultklede, tegnet av Eli Sagstuen, vevet og brodert ved Marit Annys vevstogo. Grønn ull med kornaks, brodert med rødt og gyllent.

Benker

Liggende fyllinger i ryggen, rektangulære vanger med stående fylling. Lys, brun beis. Klokkerstol med jærstol og liten lesepult på fotsøyle med korsformet snitt.

Galleri

Brystning med laminert panel.

Harmonium

Harmonium, mrk. JOHANNUS. I 1989 erstattet av orgel, bygget av Ernst Junker. Skaporgel, stemmer: Spissgamba 8’, Gedakt 8’, Octav 4’, Principal 8’, Rørfløyte 8’, Subbass 16’, Principal 4’, Koppelfløyte 4’, Oktav 2’, Kvint 8/3’, Gedakt 4’, Fløyte 8’, Krumhorn 8’, Kvint 4/3’, Mixtur 4 fag, Ters 8/5’, Fagott 16’.

Prosesjonskors

Prosesjonskors med trepassformede armender. Korset 36 x 38 cm. Stangen ca. 95 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med felter i hvitsøm og hardangersøm, motiver: kristogram mellom alfa og omega, tre kornaks og kalk i gjentatt mønster. L. 190 cm, br. 75 cm.

Messehagel, hvit ull med vevet gaffelkors på ryggen, på forsiden stolpe, nyansert i rødt og gult. Fôret med grå lin. Mrk. VH/1969 BS. Seks par fint forarbeidede hjerteformede sølvhekter med filigransmønster. Rygg 79 x 75 cm, forstk. 97 x 95 cm.

Messehagel, grønn ull, tegnet av Eli Sagstuen, vevet og brodert ved Marit Annys vevstogo. På ryggen applikert linkors med broderte kornaks. På forstk. kristogram, brodert med gult. H. rygg 115, br. 108 cm. Tilhørende stola, brodert med kornaks.

Duker med hvitsøm (engelsk søm) til bord for nattverdkalker.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokker, to stykker. Begge støpt ved O. Olsen & sønns klokkestøperi, Nauen pr. Tønsberg. a) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Medaljong med korsfestelsesrelieff. Innskrift: Herre du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. På baksiden: Denne klokke er gitt av familierne Stendebakken å Leira ved P.O. Stendebakken 1964. Diam. 82,5 cm, h. 76,5 cm. b) Rundt kappen øverst bord av hengende palmetter, nederst bord av kors og stjerner. Innskrift: Klokken er gitt av Anne Rime og Sigurd Rime år 1958. På den andre siden stort kors i kronet akantusramme og tekst: Jeg kimer, klemter, klinger / til høytid men og i nød / O kom når til bud jeg ringer / og fred bliv ditt liv i din død. Diam 69,5 cm, h. 65 cm.

Møbler

Brudestoler, fire stk., barokkinspirert type. H-kryss, kronet akantus på toppstk. Akantus på sargen. Beiset treverk. Rødfiolett, sjattert ullstoff i rygg og på sete. To småbord til nattverd.

Blomstervaser

Blomstervaser, to stykker. På foten: Fra Ingebjørg og Oskar Ødegaard 10.9.1972. Stpl. David-Andersen. H. 20,5 cm. To smidde jernstenger på halvkuleformet fot, for blomsteroppsatser. H. 60 cm.

Tekstiler

Heldekkende, grønt teppe i skip, kor, sakristier og forhall, samt på galleri.

Offerskål

Offerskål, plett. Gitt av Fagernes Helselag 10.9.1972. Diam. 19,2 cm.

Gravkapell

I Gravkapellet i kjelleren et maleri, usignert, av Jesus hos Marta og Maria. Veggteppe, dobbeltvevet i rødt og svart med korsmotiver.

Kirkegård

I 1965 ga Kirkedepartementet tillatelse til at det ble anlagt kirkegård på Skogajordet.[19]

Kirkegården ble tatt i bruk i 1967.[20] En utvidelse av kirkegården ble påbegynt i 1985.[21] En ny utvidelse ble vigslet i 1994.[22] Kirkegården er relativt kupert og omgitt av et stakittgjerde med port mot veien på nordsiden av kirken. Gravene er samlet på østsiden av kirken.

Støpul†

Til innvielsen av kirkegården i 1967 ble det reist en støpul i skråningen øst for den nåværende kirken, etter tegninger av Sigurd Rime.[23] Byggmester var Lars Viknes.[24] Av fotografier fremgår det at støpulen hadde et kvadratisk underbygg og et noe inntrukket overbygg med skrånende vegger der klokkestuen var plassert.[25] Veggene var av bindingsverk som utvendig var kledd med stående panel i underbygget og sulagt kledning i overbygget. Veggene var brunbeiset. Hovedinngangen var i underbyggets vestvegg med en dør som utvendig var kledd med bord i fiskebensmønster. I overbygget var det lydglugger i alle fire vegger. Gluggene var dekket med tofløyete luker som utvendig var kledd med bord i fiskebensmønster. De utstikkende delene av underbygget var overdekket med et pulttak som var tekket med takpapp. Overbygget var kronet med et slakt pyramidetak som også var tekket med takpapp. Grunnmuren var støpt. Støpulen ble revet da det nye kirkebygget sto ferdig.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Sognepresten i Nord-Aurdal. Kallsbok 1885-.
  2. Skriv fra departementet til stiftsdir. 6.10.1978.
  3. Norges Kirker, NIKU. H. Christie, Tingnes kapell, bygningsbeskrivelse, 12.8.1987.
  4. S. og H. Christie, dokumentasjon 1987.

Trykte kilder

  1. ”Utkast til kirkebygg for Leira-Fagernes”, Velgeren, 31.5.1965.
  2. Vigslingen av kirken på Skogajordet søndag 10. September 1972, bilag til ”Kyrkjeliv”, Valdres trykkeri 1972.
  3. ”Tingnes kapell er 10 år”, Valdres 2.9.1982.
  4. O. Kalstad, ”Ny kyrkjegardsparsell ferdig på Fagernes”, Valdres 28.8.1987.
  5. I. Aars, ”Tingnes kapell”, Årbok for Valdres 1994, Fagernes 1994.
  6. I. Aars, Tingneskyrkja 1972-1997, Fagernes 1997.
  7. E. Heggen, ”Stor feiring for Tingnes kirke”, Valdres 16.9.1997.
  8. Årbok for Den norske kirke 1998, Oslo 1998.

Bilder

Fotnoter

  1. Aars 1997, s. 9.
  2. Aars 1997, s. 11 f..
  3. Aars 1994, s. 161 f..
  4. Aars 1994, s. 162.
  5. Velgeren 31.5.1965.
  6. Valdres 2.9.1982.
  7. Aars 1994, s. 162.
  8. Aars 1994, s. 164.
  9. Aars 1997, s. 13.
  10. Valdres 28.8.1987.
  11. Aars 1997, s. 43.
  12. Aars 1997, s. 43.
  13. Heggen 1997.
  14. Aars 1994, s. 166 f..
  15. Heggen 1997.
  16. Aars 1994, s. 162.
  17. Årbok for Den norske kirke 1998. Oslo 1998, s. 163.
  18. Opplysning fra Nord-Aurdal kommune.
  19. Kallsbok for Nord-Aurdal, 1885-.
  20. Aars 1994, s. 162.
  21. Aars 1997, s. 18.
  22. Aars 1997, s. 18.
  23. Aars 1994, s. 162.
  24. Aars 1994, s. 162.
  25. Aars 1997, s. 73.