Svinndal kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Svinndal kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneVåler kommune
ProstiVestre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.424062,11.016430
FellesrådVåler kirkelige fellesråd, Østfold
Kirke-id013700201
Soknekatalognr02050201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Våler med samme eierforhold. I middelalderen hadde kirken et alter for St. Michael (R. B.), og 1790 kaltes den fremdeles Michaelskirke (stiftsdir. pk. 26). I 1743 heter det: «paa Michaelis dag er ved denne Kirke som en distingveret Høytid, da den og i mængde end og fra fremmede Sogne besøges» (Kjeldeskriftfondets ms. saml.). Det ble holdt gudstjeneste på Michaels dag inntil 1770. Etter totalbrann 1854 ble det bygget ny kirke.

Kirken som brant 1854

Den eldste kjente kirken lå på en flate ca. 150 m nord for den nåværende kirken ved gården Ingulfstad, som ennå kalles prestegården. Kirkegården er fremdeles i bruk. Kirken var oppført av tømmer og hadde skip og smalere og lavere kor. I vest var det våpenhus, og skipet bar takrytter.

Bygningen

Veggene hadde utvendig tjærebredd bordkledning som ble reparert flere ganger i 1600- og 1700-årene. Ved besikt. 1688 heter det: «Svindals Annex Kirche med Chor oc vaabenhuus hoes, ere af Tømmer opbygd, og med bord uden paa besyed ..» (bispeark, prot. 34). Det ble klaget over at kirken var seget på nordsiden, og 1690 ble « . . Svindals Kirke som paa Dend vestre og Nordre side var nedsiet, og fundament Steenen ganske fra udgleeden . . . igien opmurt og fundament steenen behørigen igien underlagt, og langs under Dend Nordre side vel steensat sambt og een fuldkommen Stock eller foedstyke under Kirkens Vestre gaufl tvert igiennem . . . Chorit paa dend nordre oc østre kant var og nedsiet, som behørigen og vel igien er opveiet, og med døchtige steen undersætt...» (bispeark, pk. 57 A, 1693). I 1794 ble igjen «Kirken opveyet, nye Tømring indsatt i det Forraadnedes Sted, en høy Muur under Kirken. ..» (embedsprot. 47), og 1797 ble «Den yderste Bordklædning om Kirken . . . nye paaslaget. .» (embedsprot. 47). I 1847—48 ble kirken forandret, og i planen heter det: «Ved en Hovedreparation skal man tage det mest mulige Hensyn til at give Kirkens uhyggelige og smagløse Ydre et bedre Udseende og saa meget som mulig udvide Pladsen indvendig ... Af Choret aftages Taget og paabygges 4 à 6 nye Omfarer efter Omstændighederne, deels for det ydre Udseendes Skyld deels for at erholde den fornødne Høide til et nyt Galleri . . . Udvendig repareres den hele Grundmuur, nye Bordklædning paasættes og oliemales. Bordtaget repareres og forsynes med Gesims . . .» (forh.prot. 1847). «Snedker Petter Johannesen Langsvold af Raade» . . og «Snedker Mikal Hansen Fædahl af Skibtved» (forh.prot. 1848) påtok seg arbeidet, som ble utført etter planen. I 1854 ble kirken rammet av lynet og brente ned til grunnen.

Vinduene omtales i besikt. 1688: «Udi Kirchen oc Choret ere paa dend Søndre side ickun 6 maadelig vinduer, som een deel af ere noget skrøbelige, Hvilche iche skal kunde give saa meget lysning som behøfves Baade ved alterets betienelse oc neden udj Kirchen ...» (bispeark. pk. 34), og ved den påfølgende reparasjon heter det: «Udi Choret er indsat toe Store nye Vinduer paa dend Nordre siide . . . Neden udj Kirken paa samme Nordre siide er og giort 2 Store nye vinduer saa og toe mindre derhos . . For hullerne til de nye vinduer paa Chorit og Kirkens Nordre Vegge sømmeligen at udhugge, oc med bedskier eller opstandere at forsiufne .... Den Dobbelte Karm till de 4re nye Vinduer under i Kirken . . . Dend Enkelte Karm udj Chorit til de tvende nye vinduer . .» (bispeark, pk. 57 A, 1693). Ved reparasjonen 1847 ble det planlagt at skipets « . . nordre Vægs tvende Vinduer sløifes og erstattes med 2 nye i Lighed med de 2de Vinduer paa den søndre Kant . .» Samtidig heter det at vestveggens «... tvende smaa Vinduer paa Grund af det forhøiede og udvidede Vaabenhuus sløifes . .» (forh.prot.).

Våpenhuset sto foran vestportalen. I 1636 ble det bygget «... Ett Nyet waabenhuus isteden for det forrige gamble waabenhuus tilforn war Nederfalden . . .» (rentek. kirkeregnsk.). Det ble 1663 kledd «... runden om offuer alt med Boerd sambt paa Waabenhuussit Ladet giøre It nytt Tag .... Paa waabenhuus Taget Ladet oplegge En td. Tiære . . .» (rentek.). Ved besikt. 1688 omtales våpenhuset som tømret, og «Vaabenhuusets tag ere med bord belagde . . . Gulfvet udj . . . vaabenhuuset er skrøbeligt. . .» (bispeark, prot. 34). I 1790 omtales «... Vaabenhuuset, som i seenere tid av Steen er tilbygt Kirken vil repareres» (stiftsdir. pk. 26). Det er mulig det var oppført i utmurt bindingsverk, for i 1847 heter det: «Vaabenhuuset, der til alle Sider er skjævt, deels paa Grund af feilagtig Optømring fra Begyndelsen deels derved at Grundvolden har svigtet, nedtages og opføres efter en noget større Maalestok paa nye Grundvold af Bindingsverk. Fra dette nye Vaabenhuus føres en Trap op til Galleriet indvendig i Kirken, hvortil der bliver at hugge gjennem den vestre Veg.»

Sakristiet omtales første gang 1847: «Sacristiet nedtages, nye Grundvold legges for det og det opføres igjen saa meget høiere, at en Trap ved Døren deri kan anbringes som fører op til en Dør, som hugges i den østre Væg af Choret for at give Adgang til det nye Galleri dersteds, hvorhos trappen med Gang afpaneles af Sacristiet, saa at Presten fremdeles faar et særskilt Locale med Udgang til benevnte Gang» (forh.prot.).

Takene ble i 1630-årene tekket med tegl, og denne tekningen beholdt kirken inntil brannen. Teglen lå på lekter på bordtaket, og tegl, lekter og bordtak ble ofte reparert. Takrytteren var 4-kantet, den hadde tjærebredd bordkledning på veggene og tegltekket sadeltak. Den ble skadet ved lynnedslag 1721, og i besikt. året etter heter det: «Taarnet ved bemelte Torden ej allene er gandsche forderfvet men og bielcherne i taarne-foden gandske afslagne, saa Klockerne hænger allene i 2 løse stolper . . . behøfvis nu højnødvendig at Klockerne blifver strax nedtagen, for at forekomme ofverhængende fare, saa som taarnet er bygt mit ofver Kirchen hvor under baade predichestolen staar og almuen har deris stole.» (Bispeark. pk. 5.) I 1775 heter det: «Paa Tornet vil giøres tou toruoler och 4 ny Windscheer . .» (rentek. regnsk.). I ombygningsplanen 1847 heter det: «Klokkehuset paa Taget ombygges overensstemmende med det paa Figur l Tab. 8 af de fra Kirkedepartementet udgivne tegninger til Kirkebygningen paa Landet anbragte Kuppel» (forh.prot.). Året etter er planene forandret og: «Istedenfor det nærværende Klokkehuus opføres en 8te-Kantet Kuppel i Lighed med den som findes opført paa Spydebergs nye Kirke..» (forh.prot. 1848). Da den så i 1849 ble oppført, var nedre del 4-kantet og øvre del 8-kantet (forh.prot.). Himlingen i koret omtales 1688 som « . . noget fra hin anden gleden» (bispeark, prot. 34). I 1847 ble loftene i skip og kor panelt og oljemalt (forh.prot.). Gulvet forfalt i slutten av 1600-årene, og i 1690 heter det: «. . . Det gamle gulf udj Stor Kirken med Sviller till og Stoele som ganske vare forraadnede og udycktige er opbrytte og udtagene og med nye tiller og foedstøcker udj gangen og under Steelene forsiunet og underlagt. Item gulfvet baade i gangen og Under Stoelene med nye bord belagt . . .» (bispeark, pk. 57 A).

Interiør og inventar

Diverse forandringer i innredningen ved hovedreparasjonen 1847, bl. a. oppførelse av et galleri over alteret.

Altertavle† «af Billedhugger werch» forært av sognepresten, mag. Nils Tausan 1698 (regnsk.). Altertavlen oppmalt 1745 på bekostning av kapellanen Hr. Jens Reiner og hustru Achel Anna Jeffken (B. Svendsens ms.).

Døpefonten† hadde årstall 1724 og innskrift «Til Guds ære og Kirkens Prydelse er denne Fund foræret af Knud Wendelboe» (B. Svendsens ms.). Døpefonthimling† omtalt som «meget ikke smagfuld» 1847 (forh.prot.).

Prekestolen† som var meget brøstfeldig 1673, ble erstattet av «l sømmelig Prædichestoel med Billedsniderverch paa, forært av mag. Niels Tausan». Iflg. B. Svendsen hadde prekestolen årstall 1685 og innskrift: «Emitte speritum tuum, domine creabuntur» (uttal ditt håp, Herre, at de blir skapt).

Galleri† oppført langs vestveggen 1690 med stoler og «sømmelig brøst værch». Galleriet var delt i manns- og kvinneside, hver med en egen oppgang. Et galleri ble oppført ved korets østvegg etter 1847 (forh.prot.). 29 utskårne stoler† «med Sort indlagt» oppført i kirken 1690 da de gamle stoler var ødelagt (regnsk.). I 1730-årene trengte stolene atter å bli reparert. I 1731 omtales «Mandfolkestolene udj VaabenHuuset».

Rituelle kar, paramenter og lysstell. Kalk† og disk† av sølv, forgylt inn- og utvendig, vekt 22 lod (invl. 1673). Ny kalk og disk 1759 (se den nye kirke). Oblateske† av kobber 1719 (jfr. Bjerke, s. 50). Et lite messingfat† og «et mindre bekken† i fundten» (invl. 1673).

«l gi. Trøgt Cartuns Alterklede»† (invl. 1673). Messehagel† av «brun silke Tobies» (invl. 1673) supplert 1703 med messehagel† av sort plysj med sølvgaloner og hvit arask. Tørklæ† til kalk og disk (invl. 1673).

2 små messingstaker† til vokslys og 3 messingstaker† til talglys (invl. 1673), l par tinnstaker† 1790, en liten lysekrone† av messing (invl. 1719, jfr. Bjerke, s. 50).

Diverse. Et lite furuskap† til ornamenter (invl. 1673). 2 kirkeklokker†. Den ene med uleselig latinsk innskrift (skal ant. forståes som «... campana — data est — — Michae[l]»). Den andre med innskrift: «Ave Maria gracia plæna, Dominus tecum Bened — —». En av klokkene omstøpt 1729 på Lauritz Lauritdtsen Hvidts bekostning (klokkens innskrift gjengitt hos B. Svendsen).

Kirken fra 1856

Bygningen

Den nye kirken ble reist 1855—56 på fjellgrunn ca. 150 m sydvest for den gamle kirkegården, som er beholdt som begravelsesplass. Kirken ble oppført av byggmester Møller fra Moss overensstemmende med tegninger av arkitekt Chr. H. Grosch. Den er bygget av tømmer og har langt skip med smalere, kvadratisk kor og sakristi i øst. I vest står våpenhuset som bærer kraftig takrytter. Kirken har bruddstensgrunnmur, og tømmerveggene har innvendig brystpanel av profilert vekselpanel som avsluttes i flukt med underkant av vinduene. Utvendig er veggene kledd med profilert supanel. I skipets langvegger er det på hver side laftet inn 2 tverrvegger som springer ca. 75 cm inn i skipet og understøtter takstolens bjelker og knestokker. Det midtre av langveggenes 3 felter er størst og har 3 sidestilte vinduer med trekantoverdekninger. Sidefeltene og korets nord- og sydvegg har hver et vindu med lignende overdekning. Koret har i østveggen et høytstilt, sirkulært vindu. Veggen mellom skip og kor har bred åpning med rette sider som er ført helt opp til saksesperrene. I feltet over loftsbjelken har åpningen en grov treskjæring. Takstolen har saksebind, sperrene støttes av knestokk. Bordtaket ligger på åser og er tekket med skifer. Himlingen av vekselpanel er lagt over saksesperrene og går i samme høyde i skip og kor. Gulvet i koret er hevet 3 trinn over skipsgulvet.

Sakristi

Sakristiet er laftet sammen med koret; det er delt i 2 rom hvert med dør til koret. Søndre rom er forgang og har inngang i syd; nordre rom har vindu mot nord. Våpenhuset og takrytteren er oppført av bindingsverk som utvendig er kledd med stående panel. Vestportalen dekkes av sadeltak, båret av knekter. Langs nord- og sydveggen fører trapp til repos foran inngangen til galleriet. Takrytteren bæres av 4 stolper som er ført ned på våpenhusets gulv. Den dekker nesten hele våpenhustaket og går så vidt klar av skipstaket. Noe over dette er den avdekket med høyt sadeltak hvor klokkestuen sitter. Den har pyramidetak som bærer et lite oppbygg med spiss, 4-kantet hjelm.

Interiør og inventar

Klokkerbenk på korets sydside. Døpefont og benk på korets nordside, prekestol anbrakt i syd, ved skilleveggen mellom skip og kor. Orgelgalleri ved skipets vestvegg. Farver: grønngule vegger, gulbrunt brystpanel med blå, sortkantet belistning. Benker, knefall og galleribrystningens midtfelt malt grønnblått. Gulbrun himling, gulbrune dører med blågrønn belistning. Inventaret vesentlig malt i blågrønt og brunsort med noe gull. Elektrisk lys, ovnsfyring.

Altertavle

Altertavle forært av Inger Kristensdatter Ertnes 1891; nygotikk, malt i blågrått, brunsort og gull. I storfeltet oljemaleri på lerret, forestiller Jesu dåp, kopi av C. Brun etter A. Tidemand. Knefall; 7-sidet med sveifet korsmotiv på 3 sider, opprinnelig gjennombrutt, senere finert på baksiden.

Døpefont

Døpefont dannet av uthult, 8-sidet trestokk med belistning.

Prekestol

Prekestol med 5 brede og 2 smale fag, enkle fyllinger og belistning, 8-sidet, klokkeformet fot.

Galleri

Galleriet understøttes av 4 stokker, brystningen opprinnelig gjennombrutt, senere finert på baksiden (sml. knefallet). Benker med sveifet vange.

Orgel

Orgel† innkjøpt 1865, erstattet av orgel fra J. H. Jørgensen, Oslo 1951.

Rrituelle kar

Kalk og disk; sølv, kupa innvendig forgylt. Utbrettet, utvendig forgylt kant, nattrykt nodus. 6-sidet, 6-buet, traktformet fot med inngravert kursivskrift: «Lauritz Hvidt Helena Blaschowitz 1759 24½ Lood». H. 21 cm, diam. 11,4 cm.

Ny innsats med tut. Disk; forgylt; likearmet kors inngravert på kanten. Diam. 12 cm. 40 særkalker; sølv, stpl. med kalk (Th. Marthinsen), samt P J (Jensens sølvsmedforretning, Moss), gave fra Svindal tub. forening 1931.

Nytt sognebudssett; sølvplett. 2 vinkanner†, en oblateske† og 2 dåpsfat† stjålet 1889 (dåpsfatene var muligens de gamle som ble nevnt i invl. 1673). Dåpsfat; messing, med stett, årstall 1856. Diam. 30,8 cm.

Paramenter

2 messehagler † stjålet 1889. Messehagel av sort fløyel med gullgaloner og gullkors.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker, støpt av O. Olsen & Søn, 1885. Den ene bevart. Diam. 68 cm. H. 64 cm, h. uten krone 50 cm. Ny kirkeklokke 1900.

Bøker

Alterbok † kjøpt 1619, Mester Hans Thomesens salmebok†, bibel† (invl. 1630?), «D. Hemmingij» postill på dansk (invl. 1630). Luthers postill† på latin kjøpt 1627. Ritual†, graduale † (invl. 1726).

Kirkegård og gravminner

Kirkegården var i 1736 innhegnet av «stocheverch og skuur der ofver», stokkverket † fornyet 1794. I 1838 ble kirkegården utvidet med 2/3 mål og et nytt gjerde oppført. Ant. har det vært oppført etter lignende prinsipp som det tidligere gjerde. Med 6 alens mellomrom ble anbrakt 4-kantete furustolper med avrundete hjørner. I disse ble innfelt 8 liggende planker, hvorav den øvre avdekket med et skråbrett, stolpene avdekket med liggende brett. Hegnet ble besluttet malt med «rødbrun Competitionsvandfarve». Til kirkegårdsporten† ble innkjøpt 140 taksten (forh.prot.). Nytt stakitt ble satt opp omkring kirkegården, ant. 1857 (jfr. forh.prot.).

Den nye kirkegård, som ble innhegnet av gjerde med liggende bord, 3 i høyden, har senere fått nettinggjerde.

Gravkapell av bindingsverk på stenstøtter. Supanel med lisenelignende strekkfisker. Lavere tilbygg i øst. Tegltekket sadeltak. I vest liten takrytter med sinkspir. Oppført av August Andreassen Lunden 1909 (Bjerke, s. 53).

Av gamle gravminner gjenstår en smijernsstøtte fra 1700-årene med snoet stang, rikt forsirete tverrarmer og 2 sirkler. 192 X 57 cm. Tidligere fantes flere rikt utstyrte smijernskors på kirkegården.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1619—25, 1682—85. Embedsprot. 47 (kallsb. 1732—1820). Bispeark. prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57A (1690), besikt. 1693, pk. 57B (1703), pk. 5 (besikt. 1722), pk. 46 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10), pk. 28 (opplysn. 1731—32). Stiftsdir. pk. 25 (tilstand 1736), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801), pk. 29 (1812). Vestre Borgesyssel visitasprot. 1819—60. Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1625—27, 1630, 1632, 1636, 1638, 1651, 1654, 1656—58, 1663, 1673—85, 1690, 1698, 1700. Besikt. 1665. Visitasberetn. Kirkedeptet 1825, 1827, 1834.
  3. Diverse. Kjeldeskriftfondets ms.saml. 1743. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh.prot. 1837—71, 1871—90 (Kommunearkivet). Kallsb. påbegynt 1890 (Prestearkivet).

Trykte kilder

  1. R. B. 474, 544. (1397.) «Sviindala k. — Þessa iærder liggia kirkiuna till bygginger ok till Michials altarens».— — — øyresbol til «kirkiuna bygginger» nevnes 2 steder.
  2. J. N. V. 1574—97. «Til Vaale er ickonn en annex som er Suindall liggendis i Suindall liggendis i øster fra Vaale l mijll».
  3. Ole C. Bjerke: Vaaler og Svindals herred. Fr.stad 1915.
  4. [H. D. F.]Linstow: Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Chra. 1829.
Tegninger
  1. Chr. H. Grosch: 5 blad tegninger til den nye kirken; plan, langsnitt, 2 tverrsnitt, vestfasade, sydfasade (Antikvarisk arkiv).

Bilder