Strandvik kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Strandvik kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneFusa kommune
ProstiMidhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.159558,5.667192
FellesrådFusa sokneråd
Kirke-id124100201
Soknekatalognr04010201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Sogneprest til Strandvik, sira Erlend, nevnes i 1263. Han var, eller hadde vært, kong Håkon Håkonssons sendemann. (DN I,58). Kirken nevnes forøvrig i Bergens kalvskinn og sognet i 1337 (DN XII,86) og i 1430 (DN V,597). Etter 1560 ble kirken annekskirke i Os prestegjeld. Fra 1855 har den vært annekskirke under Fusa. I perioden 1725-1870 var kirken i privat eie.

Middelalderkirken†

Kirken i Strandvik var etter alt å dømme en stavkirke. Slik den sto etter reformasjonen, hadde den tårn og svalganger. I regnskapene for 1621-23 opplyses at man har latt hugge "firre stourre three til støtte wnder Kierchenn medt egge (eike) (st)ocher nedergraffuit i Jorden". Det kan enten dreie seg om skorder (utvendige skråttstilte støtter) rundt bygningen, eller utskiftning av grunnstokker under bygningen. Regnskapene nevner også at tårnet ble forbedret og forsynt med "en ny Egge hatt (tårnhjelm av eik) offuen paa, med een Jernn bolt igjennem". Videre ble søndre svalgang drevet og bundet til kirken med fire band. Kirketaket ble forbedret med nye og gamle spon.3 bjelker ble innsatt under sperrene.

"Windues Jernn" og en halv tylvt 12 alen lange gulvbjelker er også nevnt i regnskapet.

Inventar

I 1612 eide kirken en gammel sølv kalk† og disk†, en halvslitt messeserk† og en messehagl†, en alterduk†, to lysestaker med to piper†, en halvslitt alterbok†, en halvslitt salmebok† og en glassflaske† til vin. Ny messeserk† ble anskaffet i 1618-20.

Kirken fra 1628†

Ifølge en innskrift over kordøren var kirken "opbygt Ao 1628 af And. Willumsen og (...) Engelsen". (Andreas Christies opptegnelser). I regnskapet for 1627-29 anføres imidlertid "Giffuedt Olle Andersen Eye Oelle Hauland och Niels Birr for forne Strandvigs Nye Kirche Att Opbygge, effter welb. Oelle Porsberrigs foreening med dennem for 120 Rdl".

Av kirkeregnskapet 1627-29 fremgår at det medgikk 6 1/2 tylft tømmer á 16 alen til "forKierchen" (skipet), og 15 tylfter tømmer á 12 alen til koret. Det ble videre brukt 1 tylft 16 alen lange bjelker i skipet og seks 12 alen lange bjelker "som ligger offuer Korett". Til skipets tak medgikk 2 tylfter sperrer á 16 alen og 1 tylft hanebjelker á 9 alen samt to 16 alen lange "langaaser som ligger Vnder bielcherne". Til kortaket medgikk én tylft sperrer á 12 alen og 6 hanebjelker á 7 alen. Forøvrig ble det brukt 18 tylfter og 8 bord av 2 fingers tykkelse til "Sufftaeg" (sutak) over skip og kor. Hanns Snedker fikk dessuten betalt for "18 windue Karmer att giøre". Av regnskapene fremgår at vinduene var forsynt med skyveluker av tre som ble halt opp med tau. Materialer til tårn nevnes ikke, men tårnet er omtalt i regnskapet for 1636-38 da det tekkes med 50 spon. I 1662-64 får tårnet "En Nye Kaabe, huortil er medgaaen och forbrugt 1200 Spaan".

Av en synfaring fra 1686 fremgår at kirken var av tømmer "fuldkommen af størrelse som Os Kirche med Taarn paa och indvortis malit". Etter synfaringen gjennomgikk den en hovedreparasjon. Regnskapene anfører at "det gamble till nedfald staaende Taarn" ble nedtatt "og igien Forh¢yet med = 2 omfahr Tømmer". "Till Bordtag om Tømmeret" ble brukt 18 bord, 9 alen lange. Forøvrig fikk tårnet dobbelt bordtak mens kirken elllers fra nå av må ha hatt pannetak idet det ble kjøpt inn 5000 panner. I 1691 fikk tårnet spir med værhane og knapp av kopper. I 1702-04 måtte det befestes innvendig med en tylvt bjelker á 14 alen. Bordtaket rundt tårnet måtte av den grunn nedtas og gjenopplegges. Under spiret ble 4 bjelker á 9 alen innsatt. I 1720-22 ble tre store luker oppsatt "paa Taarnhalsens søre,væstre og Nordre Side, med hængsler og Kabeltoug".

Synfaringsberetningen fra 1721 skildrer kirken som "een Smuch Tømmer Bygning med eet Taarn paa vestre Ende over alt Pande-Tægt, Velholdet, og Indvendig Smuch mahlet, Corets Lengde 10 al og Breden 11 al. Kirchen 21 al. lang og 15 al. Bred". Av regnskapene fremgår at kirken også hadde et våpenhus.

Interiør og inventar

Da kirken ble bygget i 1628 medgikk fire 15 alen lange "langaaser att feste Stoellerne med udj forkierchen". Det ble også satt inn to 15 alen lange "foedschammeler" i skipet."Thill Koer dørenn, Sprinchelwerch, trappe till Predichestoelenn och (til) funten" medgikk "1 tylt och 9 bord – till Koerdørenn 2 bielcher huer 7 Alen lang". Forøvrig nevnes to 9 alen lange benker i våpenhuset samt utgifter til biskopens stol og degnestolen. I 1639-40 kjøpes bord "thill Lemmen Att forferdige". I 1696 forbedres trappen til "Pulpetuet" samt benkene der og i våpenhuset.

I 1687 fikk kirken ny prekestol "med Himmel offuer og Dør for med Dreyed piller om Alterfoden". Dessuten ny døpefont "med Dreyede piller". Kordøren ble fornyet i 1708.

Et maleri, "Kristi bespottelse", henger i den nåværende kirken (se nedenfor).

Av en inventarliste fra 1687 fremgår at kirken da hadde en gammel, forgylt sølv kalk† og disk† på 24 lodd. Kalk og disk ble omstøpt i 1701 og veide deretter 25 lodd 3 1/2 quinten. Videre fantes et rødt alterklede†, en hvit alterduk† (fornyet 1699), en rød blomstret fløyels messehagel† med krusifiks på som var anskaffet i 1650-52 og "forbedret" med silke i 1668. En gammel messeserk† (ny 1668 og fornyet 1702), et par messingstaker† til vokslys (omstøpt 1701) og to messingstaker† til talglys, nevnes også. Likeså et funtebekken† (dåpsfat) som like frem til 1723 karakteriseres som ubrukelig. Kirken hadde to klokker hvorav den minste var sprukket, men ble omstøpt av rodgyder Simen Hendrichsen Grønberg i 1698. Dessuten fantes en gammel alterbok† og en gammel salmebok†. Ny salmebok† "in octavo" ble innkjøpt i 1699. Innkjøp av en bibel† nevnes i regnskapet fra 1648-49. Glass- og tinnflasker til vin nevnes flere ganger i regnskapene. Dessuten lysesaks, lykt, stie og tjæregryte.

Kirken fra 1857

I 1853 ble det gjort en avtale mellom de private kirkeeiere og sognet om at kirkeeierne skulle bekoste byggingen av en ny kirke i Strandvik. Kirken ble bygget av byggmester Johs. Øvsthus etter tegninger av arkitekt Fr.H. Stockfleth og sto ferdig i 1857. Cand. theol. Andreas Grønning som tegnet Samnanger og Sveio kirker, kan ha medvirket ved utformingen av kirken. I 1869 ble kommunen enig med eierne om kjøp, og i 1870 ble kirken overdratt kommunen for 2000 Sp. dalere. Kirken ble delvis ombygd i 1883.I 1953 ble den fargerestaurert med maleren Ansgar Larsen som konsulent.

Bygningen

Strandvik kirke ligger på gården Særvolls grunn, på elvemelen øst for Strandvikelven, ca. 200 m fra sjøen. Den nåværende kirke ligger antakelig like nord for den eldre kirkens tuft.

Kirken ble bygget som en treskipet basilika med enskipet, polygonalt avsluttet kor i øst og tårn i vest. Koret er flankert av sakristier på sør- og nordsiden. Tårnet har samme bredde som midtskipet, men dets øvre del, over midtskipstaket, er noe inntrukket så kirken utvendig gir inntrykk av at midtskipet går helt frem til vestfasaden og bærer en tårnrytter over vestre del, mens sideskipene er avsluttet noe lengre øst. Bygningen står på en lav gråsteinsmur. Kor og skip er bygget av laftet plank mens tårnet er oppført i stolpe/fagverkskonstruksjon fra grunnen av. Utvendig har bygningen liggende, skarpkantet panel med smale loddrette lisener (innkledde strekkfisker) som markerer langhusets faginndeling. Takene er tekket med ruteheller, mens tårnets inntrukkede, spisse hjelm er koppertekket.

Innvendig fremtrer kirken idag som en treskipet hallkirke. Fire par stolper deler langhuset inn i to sideskip som er dekket av flate himlinger, og et midtskip som er dekket av en tønnehvelvformet himling. Midtskipets himling springer fra de langsgående bjelkene som bærer midtskipsveggene. Disse danner idag en dekorativt utformet vederlagsgesims for hvelvet. Midtskipstaket består av sperrer som er tappet ned i tverrgående strekkbjelker (loftsbjelker).

Før ombyggingen i 1883 fremtrådte kirken innvendig som en "ekte" basilika med forhøyet midtskip og lavere sideskip. Både midtskip og sideskip hadde da flate himlinger. Ved innbyggingen av midtskipets tønnehvelv forsvant basilikapreget. Midtskips-veggene, som nå ikke er synlige nede i kirken, har innvendig stående, umalt panel mellom stolper som deler veggene inn i fem fag. Fem par klerestorievinduer som opprinnelig ga lys til kirkerommet, gir nå lys til loftet over hvelvet.

Strandvik kirke hadde opprinnelig også langsgående gallerier i sideskipene slik Sveio kirke fortsatt har, men i Strandvik ble disse galleriene fjernet i 1883. Ved samme anledning ble tverrgalleriet i vest ombygget og fikk gulv som amfiteatralsk trapper opp seks trinn vestover mot to dører inn til tårnets annen-etasje.

Koret har flat himling. Det åpner seg mot skipet i full bredde. Korbuen har lukket brystning og krones av en noe flattrykt rundbue hvis toppunkt tangerer korets himling. Buen bæres av konsoller og fremskytende veggstolper.

Tårn

Tårnet har tre etasjer i full tårnbredde. Tredje etasje var opprinnelig innrettet som en slags losje eller galleri med en stor, rundbuet åpning inn mot midtskipet, tilsvarende ordningen i Samnanger og Sveio kirker. Åpningen hadde en åpen brystning. Losjen hadde ikke full tårnbredde idet det var avsatt plass til tårnets trapper på begge sider.

Da midtskipets tønnehvelv ble bygget i 1883, ble det ført helt frem til tårnets vestvegg. Losjerommet ble dekket av et noe smalere tønnehvelv under midtskipshvelvet. Åpningen inn til losjen er i dag stengt av orgelet og kan ikke sees nede fra kirken.

Dører og vinduer

Kirken har tofløyet hovedinngang med høyt overlys i tårnets vestvegg, og enkle, motstilte inngangsdører under vinduene midt på sideskipene. Sakristiene har dører i østveggene. Mellom tårnfot og midtskip står en tofløyet dør, mens enkle dører fører fra sideskipenes østvegger ut i sakristiene.

Midtskipets fire stolpepar med korresponderende strekkfisker i sideskipsveggene, deler langhuset inn i fem fag. Sideskipene har et stort vindu i hvert fag. Midtvinduet er noe kortere enn de vrige vinduene p.g.a. at de er plassert over dørene som fører inn til sideskipene. Vinduene har trekantavdekning og to poster som i trekantfeltet deler seg i rombeformet mønster. Smårutet, farget glass. To tilsvarende, men noe mindre vinduer står i korets apsisvegger og ett i hvert av sakristiene, mens midtskipet har fem par rektangulære tofagsvinduer over sideskipstakene. Et tilsvarende vinduspar står i den korresponderende del av tårnet. Tårnet har forøvrig et stort vestvindu i annenetasjen. Dette ble senket i forbindelse med byggingen av tønnehvelvet. I partiet over midtskipstaket har tårnet tre smale lydglugger på hver side.

Gulv

Kirken har opprinnelig tregulv. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet.

Dekorativt utstyr

Utvendig har kirken et visst sveitserstilpreg med lange takutstikk og synlige, sveifede sperre-ender. Innvendig er spesielt gesimsen som bærer midtskipets tønnehvelv dekorativt utformet. Over gesimsbjelkenes fremsider er lagt inn et ekstra ledd som støttes av små knekter. Dette leddet bærer igjen en fremkragende, dobbeltsvunget list. Gesimsen støttes av sveifede skråstivere som spenner fra midtskipsstolpene.Sideskipsveggene og vestveggen har synlig plankevegg.

Interiør

Døpefont på korets nordside, prekestol på sørsiden, ved hjørnet mellom kor og skip. Orgelgalleri i vest.

Farger

Bendixen (1904) anfører at kirken innvendig var malt lysegrå med hvite himlinger. Benkene og stolpene var malt lyse gule med brune kanter, mens galleri og prekestol var eikemalt med lyse gule fyllinger for prekestolens vedkommende. Arbeidet ble gjort av Vinzents Eikeland i 1890. Til jubileet i 1958 ble kirken fargesatt av maleren Ansgar Larsen. Idag er himlinger og tak hvite, vegger, stolper og strekkfisker er lyse grå, mens gulvet er trehvitt. I skipets midtgang ligger en rødbrun løper. Benker og galleristolper er dypt turkisgrønne, orgel og altertavle er staffert i grønt, brunrødt og gull.

Gesimsen under himlingen i midtskipet har sjablonmalte blomster- og bladornamenter i lyst grått på mørk grå bakgrunn. Over korbuen sees tre felt med sjablonmalte, gulrøde ranker på grå bunn. Øverst et dypt blågrått rundbuet felt som bakgrunn for et gammelt, skåret krusifiks.

Glassmalerier

Vinduene i koret har glassmalerier. Venstre vindu: Kristus som såmann. Over Kristusskikkelsen due i glorie. Nederst innskrift "SÆDET ER GUDS ORD". Sign. Per Vigeland 1949. Høyre vindu: Kristus som den gode hyrde. Over Kristusskikkelsen krone i glorie. Nederst innskrift

"EG ER DEN GODE HYRDINGEN". Sign. Per Vigeland 1949.

Farger: Rødt og blått på gul, lys grønn og lys rosa bakgrunn.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming i form av rørovner under benkene ble innlagt i 1958, men to store sylindriske koksovner fra 1895 står igjen i sideskipene like øst for inngangsdørene.

Inventar

Alter

Kasseformet med utkragende ledd for å bære den noe bredere altertavlen. Alterforsiden dekorert med relieffskåret Jesusmonogram omgitt av tornekrone og glorie. Rundt monogramfeltet hvite duer i glorier på blå bakgrunn. Forøvrig staffering i rødt og gull.

Altertavle

Nygotisk, 1883. Tredelt med bredt midtfelt med høy eselryggbue kronet av kors, og smale lansettformede sidefelt. Feltene er flankert av smale fialer. Midtfeltet har oljemaleri av korsnedtagelsen. Kopi etter Rubens sign. C. Christiansen 1883. Under maleriet skriftfelt med innskrift "Se, det Guds Lam som bærer Verdens Synd Joh. 1,29". Buefeltet over maleriet dekoret med ranker, brennende hjerter og oljelampe på sort bunn. Tavlen staffert i rødbrunt, grønt og gull.

I tårnet ligger et fragment av tre med utskårne rokokko-ornamenter. Kan være en del av en vinge fra en eldre altertavle eller epitafium.

Alterring

Sirkelrund med dreiede gulhvite balustre, lysebrun håndlist med hylle for kalker og skinntrukket knelepute på blågrå benk.

Døpefont

1883. Åttekantet kum med bred utkragende rand hvori nedfelt stentøysbolle med propp. Profilert, utkragende fot. Staffert i grått, grønt og gull.

Prekestol

Fra 1883. Åttekantet med traktformet bunn støttet av åttekantet stolpe. Sidene har storfelt og øvre smalfelt. Hjørnene er markert av pilastre. Storfelt dekorert med spissbuer og underbuer i grindverksmønster. Håndlist trukket med rødt (bleket) ullstoff med frynser. Staffert i grått, grønt og gull. Trapp opp fra koret.

Lesepult. Ny, enkel med to ben. Staffert i grått, grønt og gull.

Benker

Lukket klokkerstol bak korbuebrystningen ved trappen opp til prekestolen. Åpne benker med skrånende vanger i skipet. De fleste benkene har sekundært innsatt ryggplanke.

Galleri

Orgelgalleri. Galleriet har en fint utformet, lukket ramverks-brystning som er delt inn i fem felter av fremstikkende støtter båret av samme type konsoller som bærer midtskipshimlingens gesimslist. Støttene er dekorert med dukatkjeder mens konsollene har skårne palmetter. Brystningen bæres av en bjelke med bred hulkillist. Staffert i grønt, rødt, gull og lyst grått.

Orgel

I 1873 ble organist tilsatt og et orgel† innkjøpt fra St. Jørgen kirke i Bergen. Det var bygget i 1835 av Peter Nielsen Quarme på Voss og hadde 10 stemmer fordelt på et manual og pedal. I 1923 ble dette orgelet byttet ut med det nåværende orgel fra Olsen & Jørgensen orgelbyggeri, Kristiania. Orgelet har 11 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Mekanisk overføring. Tredelt, nygotisk orgelfront som samsvarer med altertavlen, bortsett fra at orgelfronten har noe bredere sidefelt. Innskrift i gull under midtfeltet: "Gloria in Excelsis Deo".

Skulptur

Krusifiks. Tre. Antakelig 1700-tall. Hengende, undersetsig Kristusskikkelse. Hvit karnasjon, blått lendeklede, sort kors. Over korbuen.

To små barnefigurer av gips på hyller på vestveggen under galleri.

Maleri

1700-tall? Olje på lerret. Kristi bespottelse. Etter forlegg hentet fra Joh. Sadlers stikk etter Morten de Voss eller van Dyck (S. Christie 1973 b. II, s.118). Sittende Kristus med bar overkropp og bundne hender omgitt av en gruppe på fem menn hvorav to soldater i rustning og tre i kjortler. Jesus krones av soldat i sort rustning. I forgrunnen til høyre knelende mann med bar overkropp som rekker Jesus et sivrør (et "spottescepter" kfr. Math. 27). Til venstre to stående menn som betrakter scenen. I bakgrunnen vegg med tilgitret vindu. Helt til høyre: svart søyleskaft. Røde kjortler. Forøvrig er maleriet dominert av brunt, svart og blågrått. Usign. Limt på nytt lerret. Ny blindramme. Innrammet av enkel, mørk brun, flat ramme. Mål m. ramme: 99 x66 cm. Lysmål: 79 x 52.5 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.

Paramenter

Alterduk. a) Før 1900. Hvit bomull med påsydd bred linbord i hardangersøm. 8-bladsroser og romber. L. 242 c. Br. 108 cm. Ligger sammenrullet i alteret. b) Hvit linduk med tunget bord med vekslende kalk og kors i hullsøm.

Messehagel. a) Fra før 1900. Rød fløyel kantet med brede gullbånd. Rødt ullfôr. Skjoldformet, noe innsvunget. Ryggstykket har gullbåndkors med stilisert glorie rundt korsmidten, forstykket har gullbåndstjerne. b) Nyere. Rød fløyel med rødt silkefôr. Vanlig form. Ryggstykket har stort kors av lysere rød silke, kantet med gullbånd. Korsstammen og armene dekorert med brodert vinranke. I korsmidten jesusmonogram. Forstykket har stolpe med samme dekor.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

Klokker

a) Korpus med utladende slagring. Tradisjonelt bøyleoppheng. På halsen to palmettborder som speiler hverandre. Mellom bordene innskriftsfelt SOLI DEO GLORIA. ANNO 1698. På korpus kong Christian 5.s kronede monogram. Nede på slagringen STØFT (sic) I BERGEN AF SIMON GRØNBERG. (NB. Bendixen har Cronberg.) Diam. 66 cm. H. 60 cm.

b) Stålklokke fra 1907. På halsen GEG. V BOCHUMER VEREIN, BOCHUM 1907. På korpus GUD TIL ÆRE OG PRIS 1907. Diam. 91 cm.

Bøker

Bibel. Kong Frederik Vs utgave, 7. opplag, København 1749. Skinnbind med spenner.

Bibel, København 1830. På bladet innskrift "Denne Bibel er af gaardmand Anders Engelsen --- foræret til Strandvigs Kirke og henlagt i Kirkens Sacristi 2. Juledag 1880. D.D. gl. m 4 c Hveding sogneprest til Fuse.". Skinnbind med spenner.

Salmebok. Th. Kingo 1699 samt to utgaver av Landstads salmebøker Bg. 1872 og 1874.

Alterbok. Chra. 1826.

Johan Arndt, Paradises Urte Gaard 3. oppl. København 1741.

I kirken fantes ennå i 1900 ifølge sogneprest Marstranders liste en «protokol fra Aar 1600» som antakelig var identisk med en bok som ifølge Andreas Christie ble funnet under alteret og inneholdt opptegnelser om de menn som døde av pesten i år 1600.

Nummertavler

To nummertavler. Todelte med halvsirkelformet toppstykke som er dekorert med musiserende engler i relieff. Tegnet av maleren Per Vigeland. Eldre, helt enkle tavler står i tårnet.

Møbler

To brudestoler. Armstoler, barokk type trukket med grått skinn i rygg og sete.

Piano Mrk. Rønisch.

Offerkar

Almissesamlere. To nye bøsser i tårnfoten. Liten sort blikkbøsse med innskrift "Gaver til Missionen".

4 blomstervaser

Sølv. Innskrifter: a) "Strandvik kyrkje 1958". H. 23.4 cm. b) samme innskrift som a. H. 22.9 cm. c) Strandvik kyrkje 1976. d) samme innskrift som c. H. c og d 23.3 cm. Samtlige stpl. 830 S. LO.

Diverse

Kårde. 1700-tall. Håndtak med b¢yle og dobbel parérstang.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården er omgitt av steinmur på alle sider, bortsett fra vestsiden som har støpejernsgjerde. Kirken ligger nær nordmuren, så området nord for kirken er smalt, uten synlige graver. Lengst øst i dette området ble det i 1991 bygget et bårehus.

Åkre gravplass på andre siden av elven ble anlagt i 1891.

En hjelpekirkegård på Hjartnes ble anlagt i 1907. Den ble erstattet av en gravplass på Nordtveit i 1971. En gravplass på Baldersheim ble tatt i bruk i 1940.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper pk. 46-50.
  2. Statsarkivet, Bergen. Kirkestolebok l.nr. 109 Strandvik, l.nr. 110 Os.
  3. Stiftamtmannen, boks 1719 legg 3, boks 1733 legg 5-6, boks 1734 legg 1-5, boks 1735 legg 1-4,
  4. Prostearkivet, Visitasprotokoll nr. 4 Nordhordland, Visitasprotokoller 1864-1934 Midhordland.
  5. Universitetsbiblioteket, Bergen. Manuskriptsaml. MS. 135.
  6. Riksantikvaren, Antikvarisk arkiv, Notat Bjørn Kaland.

Trykte kilder

  1. Diplomatarium Norvegicum b. I, V, XII.
  2. Bergens Kalvskind, utg. av P.A. Munch 1843.
  3. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bg. 1904.
  4. O.B. Skaathun, Soga for Fusa - Hålandsdalen og Strandvik, b. I-IV, Bg. 1961-67.
  5. Sigrid Christie, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, b. I-II, Oslo 1973.
  6. Stein Johannes Kolnes, Norsk orgelregister 1328-1992, Førdesfjorden 1993.

Bilder