Strømsgodset kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Strømsgodset kirke
FylkeBuskerud fylke
KommuneDrammen kommune
ProstiDrammen
BispedømmeTunsberg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.742535,10.186883
FellesrådDrammen kirkelige fellesråd
Kirke-id060200301
Soknekatalognr08020301
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Planene til kirkebygg for Strømsgodset ble fremlagt av en kommunalt oppnevnt komite 1842. Arkitekt Chr. H. Grosch, som på den tid foresto ombygningsarbeider i Bragernes og Strømsø kirker, hadde utarbeidet forslag til en trekirke. Planene ble approbert samme år, byggearbeidene startet på nyåret 1843, og 17. desember samme år kunne kirken innvies.

Kirken ligger på Sundhaugen på sydsiden av Drammenselvens nedre løp. Sydvest for kirken ligger Strøm gård, som fra ca. 1630 var hovedgård i et godskompleks som ble kalt Strømsgodset. Kaptein G. Smith, som eiet gården midt i 1800-årene, var bygdens ordfører og formann i den komité som skulle skaffe bygden egen kirke. Han ga tomt til kirken og kirkegården, som ligger nordvest for kirken i terreng som faller mot nord. På kirkegården er oppført gravkapell 1905. En vei som går langs vestsiden av kirken, skiller den fra kirkegården. Syd for kirken går jernbanen i skjæring.

Innhold

Bygningen

Kirken har rektangulært kirkerom; skip og kor har samme bredde og høyde og dekkes av ett og samme sadeltak. Inntil kirkens vestgavl står et vesttårn med kvadratisk grunnplan som fikk høy hjelm 1875.1 1880-årene ble det reist et sakristitilbygg inntil kirkerommets østgavl. Til 100-årsjubileet 1943 gjennomgikk kirken en oppussing under ledelse av arkitekt Wilhelm Karlsson og overlærer Carsten Lien.

Kirkerommet har tømmervegger som står på pusset grunnmur. Veggene er kledd med stående panel utvendig og innvendig. Utvendig har hjørnene laftekasser; nedentil avsluttes panelet mot vannbord, oventil mot vannrett underkledd gesimskasse. Hver langvegg har 4 store, rektangulære vinduer med to midtposter og to losholt som deler vinduene i 9 like store grinder, hver med 2x4 ruter. Disse vinduene ble laget 1875 til erstatning for de eldre, som ble ansett for å gi lite lys. Innvendig har kirkerommet 3 par stolper som bærer to langsgående takbærende dragere. Østre stolpepar markerer overgangen fra skip til kor. Koret er hevet 3 trinn over skipet og korskillet markeres med en brystning i flukt med stolpene. Avstanden fra østre stolpepar til rommets østvegg er større enn stolpeintervallene videre vestover. I 1869 fremkommer forslag om å heve himlingen i kirkens midtparti, hvilket tyder på at kirkerommet tidligere har hatt vannrett himling. Nå har det vannrett himling fra stolpene til langveggene, men i rommets midtparti er himlingen hevet og ligger på åser festet til takstolens saksesperrer. Taket bæres av sperrer og saksesperrer avstivet med hanebjelker og er tekket med gråsort sementsten.

Vesttårnet har samme sort veggkledning som kirken for øvrig. Utvendig avsluttes den med profilert gesimslist under den kobberkledde hjelmen. Den har lav, 4-sidet nedre del og høy, 8-sidet øvre del som bærer spir med kule og kors. Denne hjelmen ble satt opp 1875, fordi den opprinnelig ble ansett for å være for lav. Tårnfoten tjener som våpenhus og har trapp til tårnets øvre del og galleriet. Nord- og sydveggen har portal med vannrett overligger og tofløyet fyllingsdør. Disse dører er nå gjenspunset, og vestveggen har 1960 fått klassiserende portal med fronton båret av kanellerte søyler. Fra tårnfoten til kirkerommet er det rektangulær, tofløyet fyllingsdør. Sakristitilbygget inntil kirkens østgavl ble oppført i 1880-årene. Tidligere skal det ha vært avpanelt et trekantet rom i hvert av korets østhj ørner, det ene for prest, det annet for dåpsbarn. Det nåværende sakristi har sadeltak litt lavere enn kirkerommet. Det er delt i to rom som begge har dør til koret og rektangulært østvindu med midtpost og 2 x 4 ruter i hver grind. På foto fra århundreskiftet har sakristiet stort nordvindu, men senere har det fått tilføyet bislag i nord og syd. Veggene har stående bordkledning utvendig.

Interiør

Prekestol på nordsiden, ved korskillet. Døpefont på sydsiden i koret. Korskille sammenbygget med galleriene langs nord- og sydveggen. Orgelgalleri i vest. Orgelverket plassert i tårnet.

Farver

Interiøret ble pusset opp til 100-årsjubileet i 1943, vesentlig etter Carsten Liens for slag. Ny oppmaling 1968 i samråd med restaureringskonsulent Odd Helland. Veggen bak alteret som er trukket med plater, er malt rosa. Forøvrig er veggene blågrå. Likeledes er himlingene over og under galleriet blågrå. Bjelkene under galleriet er lyseblå. Himlingen over midtskipet er lyseblå med grå bjelker. Galleriet har brystning med grårød marmorering og bjelke med lys gråblå marmorering. Gulvet i skipet har blågrå linoleum med gråhvit ådring. Dørene er lyseblå med gullstaffering.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Alter, fornyet, kledd med finérplater. Hjørnene avrundet på fremsiden. H. 98 cm, l. 205 cm, dybde 86 cm.

Alterbilde av Himmelfarten, overtatt fra Bragernes kirke. Nå i Drammens Mus. (nr. 951).

Altertavle

Altertavle oppført med samme lengde som alteret. Oljemaleri på lerret, sign. Axel Ender, Chra. 1894, samme motiv som i Molde kirke, med kvinnene ved graven. Forgrunnsskikkelsen i rosa kjole med rødt kast, den midterste i gråblå kjole med grått kast, den bakerste i kjole med gråblått liv og rosa kast. Rammen er gotiserende, med vimperg og fialer. Malt i grått, gråblått, grårødt og rosa. På predellaen med gullskrift: «Han er oppstanden». Forært av Hans Bülows søsken og arvinger 1894.

Kneleskamler, trukket med skinn.

Alterring

Alterring, 3-sidet med brutte hjørner på fremsiden, slanke, dreiede balustre mellom 4-kantede stolper. Knefall og håndbrett trukket med brunt skinn. Treverket malt i grått og gråbeige med gullstaffering.

Døpefont

Døpefont, nyere, 8-kantet skål og fot. På skålens sider fyllingsmotiv. Rundt stammen 4 utskårne, stående engler. Farver: Brunt; gråblått og gråhvitt. Englene grårosa kjortler. I skålens bunn komposisjon med 3 fisk i blått på blågrå bunn.

Prekestol

Prekestol, store, rektangulære fyllinger. I 1943 erstattet av prekestol tegnet av Wilh. Karlsen. Utført av snekker Kleven. 6-sidet, klassisistisk preget. I hvert fag fyllingsmotiv med finér og profilert ramverk. Profilert karm med tannsnitt, riflede pilastre på hjørnene, nederst festongmotiv i feltene. Kraftig innkledd fot med løpende hund og fyllingsmotiv. Farver etter forslag av Carsten Lien. Grått, sortgrått, marmorering og gull. — Pultklede, hvitt med kors av gullbånd.

Lesepult, Riksantikvarens typetegning. Utført 1978.

Korskille

Korskille fra 1943, erstattet et eldre rekkverk. Slanke balustre med lansettformede blader øverst og nederst samt klaser med små rosetter. Malt med stengrå balustre og grått, staffert med gull. Nederst lav brystning med fyllinger. Farver: grått, marmorerte fyllinger, gull.

To små pidestaller med riflet søyle og fotstykker, plassert på hver side i korskillet (flyttbare). Farve, grått, lysere grått, marmorert grått.

Benker

Benker, lav sveifet vange, liggende fyllinger. Farve: grå fyllinger, gråblått ramverk, lys grå vange, mørkere gråblått felt under setet.

Galleri

Galleri, sammenbygget med søylene. Brystning med liggende fyllinger. Farver: grå brystning, grå fyllinger med rød ådring, bjelken nedenfor marmorert i blågrått.

Orgel

Orgel, bygget av August Nielsen.

Nytt elektrisk orgel med spillepult på galleriet og orgelverket plassert bakenfor og over, under himlingen.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk, hvit lin med hardangersømsbord og hvit dekkduk.

Små kniplingsbrikker under alterstakene, de 3-armede lysestakene samt 2 sølv blomsterbegre. Antependier i liturgiske farver, ett hvitt, damaskvevet, med korsmotiv. (DNH.)

Messehagler i liturgiske farver. To er tegnet av Carsten Lien og sydd av Ruth Arnestad Lødrup (Strømsgodset kirke 1843 — 1943 s. 11).

Messehagel, gulhvit silke med gaffelkors. Broderier av gullborder.

Stolaer, vendbare i rødt/grønt og fiolett/hvitt.

Messeskjorter, nye, sideknappede. Mrk. SLABBINCK, Belgia.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To klokker, begge med palmettborder og innskrift: a) «Støbt af Nils Knudsen Dahl i Ramnes Sogn ved Tønsberg 1843. Strømsgodsets Kirkeklokke vegtig omtrent 640 Skaalpund.» Diam. 82 cm, h. 80 cm. b) samme innskrift men «omtrent 320 skaalpund.» Diam. 64 cm, h. 62 cm.

Nummertavler

Rektangulære, små. Sortmalte. Anskaffet under siste krig.

Møbler

8 brudestoler av eik. 4 av dem ble gitt julen 1937. De øvrige er gitt senere.

Blomsterbegre

Blomsterbegre, to stykker, plett. Stpl. Marthinsen, Tønsberg. Gitt av kirkeforeningen.

Diverse

Tekstiler. Grønt, heldekkende teppe i koret. Røde løpere i skipet.

Kirkegård

Kirkegården, som ligger vest for kirken, har støpejernsgitter med spiler og sirkelbord nederst. Oventil hengende bueform mellom balusterformede stolper.

Gravkapell oppført 1905, bekostet av Skoger Sparebank.

Bauta av rød granitt over Per Sivle 1857—1904. H. ca. 7 m.

Krigsminnesmerke, granitt, signert SK 46. (Ståle Kyllingstad 1946.) Forestiller ung mann som løfter et norsk flagg.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kallsbok for Skoger.
  2. Rapport ved Odd Helland 8. juni 1968 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. Drammen. En norsk østlandsbys utviklingshistorie, bd. I s. 71, bd. III s. 832. 942, note 7.
  2. Skogerboken. Drammen 1931, s. 58—59. Strømsgodset Kirke 1843—1943, Drammen 1943.

Bilder