Storekalsøy kapell

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Storekalsøy kapell
FylkeHordaland fylke
KommuneAustevoll kommune
ProstiMidhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.127216,5.079155
FellesrådAustevoll sokneråd
Kirke-id124400401
Soknekatalognr11050102
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusIngen


Ola Storsletten

Innhold

Bakgrunn

Beboerne på Storekalsøy brukte tidligere Møkster kirke. Alt i 1880 sendte beboere på Storekalsøy og øyene omkring søknad om å få reise et eget kapell på Storekalsøy. I en visitasprotokoll fra 1889 ble det besluttet å avløse den tidligere kirken på øya Møkster med en ny kirke på øya Stolmen og et kapell på Storekalsøy.

Kapellet fra 1892†

I februar 1891 ble det gitt tillatelse til oppføring av kapellet ved gården Hille på Storekalsøy, vest for det eksisterende kapellet. Grunnarbeidet begynte samme år, og i juli ble grunnsteinen lagt ned. Jacob Hallvardson Kleppe ga en sølvplate med inngravert påskrift som ble lagt ned i grunnsteinen til kapellet: "I Faderens, Sønnens og Den Helligånds navn Aar 1891 den 1ste Juli i Kong Oscar den II’s 19de regjeringsår og medens Fr.W. Hvoslef var biskop i Bergens stift, Einar Skavlan prost i Midthordlands prosti, M.W. Eckhoff sogneprest og W.F. Gulbransen residerende kapellan i Sunds prestegjæld, O. Strømme kirkesanger i Møgster sogn, Claris N. Worsøe amtmand i Søndre Bergenhus amt, C. Heiberg foged i Nordhordlands fogderi, J. Thuesen sorenskriver i Midthordlands sorenskriveri, L. Schaathun lensmand i Austevolds thinglag, O. Strømme, Møgster, ordfører og O.O. Rabben viceordfører i Austevolds herredsstyrelse blev grundstenen til denne bygning lagt. Bygningens arkitekt er H. Jess, Bergen, og byggmester Mons Skare, Alversund. Denne grundsten foræret af O. Strømme, Møgster, Knud P. Hille, Jacob H. Kleppe." Kirken ble innviet 30.6.1892.

Kirken ble totalskadd ved brann 18.9.1974. På bakgrunn av fotografier og andre opplysninger er det imidlertid mulig å beskrive bygningen og deler av interiøret. Sølvplaten fra grunnsteinen er hengt opp i kapellet fra 1976.

Bygningen

Kapellet fra 1892 ble oppført etter samme tegninger som Austevoll kirke, og hadde i likhet med denne et rektangulært skip og et noe smalere, polygonalt avsluttet korparti. Kirken var orientert syd-sydvest/nord-nordøst, med tårnet mot nord-nordøst. På hver side av koret var det tilbygg for sakristi og dåpsventerom, begge delt i to rom. Indre stolper delte skipet i et midtskip og to sideskip. I skipets vestende var det et orgelgalleri.

Vegger. Ytterveggene i skip og kor var av laftet tømmer. Stokkene var plantelgjet på begge sider og forsterket med strekkfisker. Utvendig var veggene kledd med sulagte bord. I nederkant var veggene avsluttet med et vannbord. I underkant av vinduene var det lagt inn en horisontal vann-nese. Mot takutstikkene var veggene avsluttet med et bord med blindarkader. Innvendig var tømmerstokkene utildekket.

Portaler/dører. Vestportalen i tårnfoten hadde en to-fløyet speildør. Over portalen var det et utstikk med saltak. Også mellom våpenhuset og skipet var det en tofløyet speildør. De øvrige, opprinnelige dører synes å ha vært en-fløyete speildører.

Korskille†. Skillet mellom skip og kor var markert med to stolper. Åpningene var kronet med spissbuer. På nordsiden av den midtre åpningen var det et rekkverk som dannet underlag for lesepulten. Rekkverket besto av håndlist som var båret av dreide balustre. På hver side var det noe lavere rekkverk med håndlist båret av dreide balustre.

Vinduene i skip og kor var delt i tre fag, med trekantformet overdekning. I overkant var vinduene dekorert med spissbuer og trepass.

Grunnmur/gulv. Kirkens grunnmur var av bruddstein. Under kirken var det et lavt kryperom. Gulvbjelkene har trolig ligget på grunnmurene og indre støttemurer. Både skip og kor hadde bordgulv. Gulvet i koret var hevet tre trinn opp i forhold til gulvet i skipet.

Himlingen synes å ha tilsvart den i Austevoll kirke. Himlingen i midtskipet var hevet noe opp i forhold til himlingene i sideskipene. Sideskipenes himlinger var horisontale mens midtskipets himling dannet et slakt saltak. Himlingene var kledd med panel. Korets himling fulgte takformen og var kledd med panel.

Tak. Takkonstruksjonen har trolig tilsvart den i Austevoll kirke, med sperrebind som har båret åser. Takstolene i skipet ble understøttet av langsgående dragere som ble båret av de indre stolperekkene. Takene var tekket med bord og diagonallagte skiferheller.

Vesttårnet hadde vegger av bindingsverk. På hver side av tårnfoten var det tilbygg for trapper. Utvendig var veggene kledd med tilsvarende panel og avslutninger som skip og kor. I den nedre delen av tårnfoten var det vinduer med tilsvarende inndeling som vinduene i kor og skip. I klokkestuen var det lydglugger til tre sider. Foran lydgluggene var det luker. En ekstra vann-nese var lagt inn under glamlukene. Tilbyggene på hver side av tårnfoten hadde pulttak som var tekket med diagonallagte skiferheller. Tårnet hadde noe inntrukket, åttekantet tårnhette. Et slakt skjørt formidlet overgangen mellom tårnfoten og tårnhetten. Hette og skjørt var kledd med metall-plater. Til tårnhetten var det festet et spir med kule og annen dekor av metall.

Sakristi/dåpsventerom. Tilbyggene for sakristi og dåpsventerom var delt i to rom. Utvendig var veggene kledd med tilsvarende panel som skip og kor. Tilbyggene hadde egen inngang og direkte forbindelse med koret. Vinduene var delt i to fag og kronet med spissbuer. Takene var pulttak som var tekket med bord og diagonallagte skiferheller.

Interiør

Alter og alterring var hevet noe opp i forhold til gulvet i koret. Prekestolen på sørsiden av koråpningen hadde oppgang fra koret. Alter og altertavle, alterring, døpefont og prekestol var laget av snekkerne Nils Eliassen Bakke og Kristofer Jakobsen Kvaløen. I skipet var plassert faste benker på hver side av midtgangen. Også på orgelgalleriet i vestenden av skipet var det benker. Ialt hadde kapellet 240 sitteplasser. Interiøret var dekorert med snekkerdetaljer av sveitserstil-type og malt i kontrasterende farger. Opprinnelig var kirken oppvarmet med ovner for kull og koks. På nordsiden av skipets østvegg sto det tidligere en ovn med pipeløp av tegl over taket. I nyere tid fikk kirken elektrisk oppvarming.

Inventar

Alteret† var av enkel trekonstruksjon. I grunnmuren under alteret var sølvplaten med data ang. oppføringen av kirken innmurt.

Altertavlen inngår i kapellet fra 1976.

Alterring†. Halvsirkelformet trekonstruksjon med deide balustre, buefelt mellom balustrene. Håndlist og knefall med skinntrekk.

Døpefonten inngår i kapellet fra 1976.

Prekestolen† var av trekonstruksjon. Tilsynelatende med åtte sider. De tette sider med speil med rundbuet trepassmotiv, mellom feltene dreide søyler. Prekestolen var plassert på en rikt dekorert fot. Oppgang fra koret.

Benker†. Trekonstruksjon med sete og rygg der vangene var dekorert med korsmotiv og dreide balustre. I tillegg var det plasserte løse benker i midtgangen.

Rituelle kar. Kalk av sølv med forhøyet kupa. Kalken synes å inngå i kapellet fra 1976. Dette gjelder også en del av de øvrige rituelle kar.

Lysstell . På alteret sto to lysestaker. Stakene inngår i kapellet fra 1976.

Kapellet fra 1976

Etter at kapellet fra 1892 var brent ned, stilte Anders Kalve, Storekalsøy, tomt til rådighet for et nytt kapell. Høsten 1974 ble det nedsatt en byggekomité som skulle forberede gjenoppbyggingen av det nye kapellet. Noe senere samme år vedtok soknerådet at kapellet på Storekalsøy skulle bygges opp igjen på tomten til Anders Kalve, mellom gårdene Hille og Klepsvik, øst for det tidligere kapellet. Som arkitekt valgte soknerådet arkitektkontoret E. Vaardal-Lunde. Hovedentrepenør var Engvik og Tislevoll a/s, Fitjar. I september 1975 ga departementet tillatelse til å bygge kapellet på Storekalsøy. Grunnsteinen ble lagt ned 5.12.75. Kapellet ble innviet 19.12.1976.

Bygningen

Byggekomitéen og menigheten la vekt på at kapellet skulle ha en form som identifiserte det som en kirkelig bygning. Bygningens plassering gjør dessuten at den fungerer som et sjømerke, godt synlig fra skipsleden. Bygningen er orientert i nord-sør retning og består av selve kapellet, menighetssal og de nødvendige birom. Kapellet er plassert i den sørlige delen av bygningskroppen med korpartiet mot sør. Sør for korpartiet er det bygget til sakristi og dåpsventerom. Skip og kor har samme bredde. Inntil nordenden av skipet er det plassert et tverrstilt rektangel med inngang, menighetssal og birom. Veggen mellom skipet og menighetsalen er utført som en foldevegg. Kapellet og tilbygget mot nord har saltak med samme møneretning. På taket av tilbygget er det en takrytter med klokker.

I bygningens hovedkonstruksjon er det nyttet limte trematerialer. Utvendig er konstruksjonene brunbeiset. Takket er tekket med svarte takplater av asbestsement.

Interiør

Korpartiet med alter, prekestol og døpefont mot sør. Ikke markert skille mellom kor og skip. Skipet med benker på hver side av midtgangen. I alt har kapellet 144 sitteplasser. Menighetssalen har 50 sitteplasser. Over inngangen til kapellet er det et galleri med orgel og sitteplasser. I interiøret står treoverflatene ubehandlet.

Inventar

Alter

Moderne trekonstruksjon.

Kneleskammel. Moderne trekonstruksjon.

Alterring

Moderne, tresidet konstruksjon.

Altertavle

Nygotisk snekkerarbeide, laget av snekkerne Nils Eliassen Bakke og Kristofer Jakobsen Kvaløen. Tavlen har postament, storfelt og spiss bekroning med krabber langs sidene og kors på toppen. På hver side av tavlen pilastre som er kronet med fialer. De enkelte deler malt i grønt, svart og gull. På postamentet er det malt: "JEG ER OPSTANDELSEN OG LIVET". Maleri i storfeltet som viser Kristi oppstandelse. I forgrunnen forferdete romerske soldater, i bakgrunnen en engel. Maleriet signert Julius Holck, Bergen 92 og er en kopi etter A.Tiedemann. I trekantfeltet over storfeltet er et korsmotiv. Altertavlen ble noe skadd i forbindelse med brannen i 1974 og ble senere restaurert av soknepresten.

Døpefont

Understell for dåpsfat av tre. Nygotisk snekkerarbeide, trolig laget til kirken fra 1892 av snekkerne Nils Eliassen Bakke og Kristofer Jalobsen Kvaløen. Åttekantet kum, skaft med dreide halvsøyler og fot med fire utstikkende ledd. Malt i grønt, svart og gull.

Prekestol

Moderne trekonstruksjon.

Orgel

Orgel på orgelgalleriet, merket J.H. Jørgensen, Oslo. Elektronisk orgel ved prekestolen. Hammond.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vert berre vist for innlogga brukarar.

Paramenter

Alterduker. a) Lin. Hvit, moderne. b) Lin. Hvit, med kors og stiliserte kalker i hardangersøm, moderne.

Antependier. a) Fløyel. Fiolett med forgylte frynser, moderne. b) Silke/bomull. Hvitt, dekorert med kors, pelikan og fisker påsydd med gul tråd, kantet med forgylte frynser.

Messehagler. a) Fløyel. Fiolett med påsydd forgylt kors, kantet med forgylte bånd. b) Silke/bomull. Hvit. Dekorert med kors, treenighetssymbol o.a. påsydd med gul tråd.

Klede for prekestolen. a) Fløyel. Fiolett, dekorert med kristogram påsydd med forgylt tråd, forgylte dusker. b) Silke/bomull. Hvitt. Dekorert med kristogram og alfa/omega påsydd med gul tråd, kantet med forgylte frynser.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vert berre vist for innlogga brukarar.

Klokke

Klokken i takrytteren er levert av Olsen Nauen Klokkestøperi 1976. H. ca. 63 cm, d. 63 cm.

Bøker

Tekstbok for Den norske kirke, Kria 1918, merket Storekalsøy kapel. Alterbok for Den norske kirke, Kristiania 1920, merket Storekalsøy kapel. Messebok for Den norske kirke, Oslo 1925, merket Storekalsøy kirke. M.B. Landstads kirkesalmebok, Oslo 1955, merket Storekalsøy kapell. Nyere standardbøker.

Møbler

Stoler. Ved alteret 2 brudestoler, barokk-stil, 1978. Forøvrig løse stoler av moderne type. Mobil talestol, trekonstruksjon, moderne.

Diverse

2 blomstervaser av sølv. På siden inngravert kors. På foten inngravert: "ST KALSØY KAPELL 1953". Stpl: 830 S Lo. H. 20.5 cm, d. 10 cm.

Offerskål av sølv. Inngravert i bunnen: "Storekalsøy kapell 1976. Frå Sund og Austevoll Sparebanker". Stpl: "830 S D.A.". H. 7 cm, d. 23 cm. Billedved med motiv fra Baldisholteppet, moderne.

Kirkegård og gravminner

Ved kirken fra 1892 var det anlagt kirkegård som var avgrenset med et steingjerde. I 1904 ga Kirkedepartementet tillatelse til at kirkegården ble utvidet mot vest med 635 m2.

I 1944 ga Kirkedepartementet tillatelse til at det ble anlagt en ny, ca. 3 mål stor kirkegård på Store Kalsøy. Kirkegården ligger nord for kapellet fra 1976 og er innhegnet. Ved inngangen overbygg av bindingsverkskonstruksjon, utvendig kledd med bord. I bygningen redskapsbod, oppheng for klokke over inngangen. Klokken er enkel, uten dekor eller påskrift. D. 30 cm, h. ca. 40 cm.

Et stykke vest for kapellet fra 1976 ligger kirkegården Hvilens havn nede ved sjøen. Kirkegården skal være anlagt som kolerakirkegård i 1849. Kirkegården er innhegnet med murer av bruddstein. Ved sjøen bygning av bindingsverkskonstruksjon med bårerom/redskapsbod og oppheng for klokke, utvendig er bygningen kledd med bord. I bårerommet er det et oppslag med opplysning om at det under bygningens nord-vestre hjørne skal være lagt ned en stein med initalene "EEA, HIB, NAA, ELH, HEA, OIB, ELW" og "HVILENS HAVN 1849" innskrevet. Dessuten opplysning om at steinen er plassert av brødrene Ole og Peder Økland i forbindelse med istandsetting av bygningen juni 1926. Klokken har innskrift "LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1878". H. ca. 50 cm, d. 41 cm. Gravminner på kirkegården i form av støtter og jernkors.

1954 ga Kirkedepartementet tillatelse til at det ble anlagt en ny kirkegård på Lille Kalsøy. (Ring!)

Kilder

Utrykte kilder

  1. Opplysninger fra Harald A. Klepsvik, Storekalsøy, f. 1916.
  2. Brev fra O.Strømme til sokneprest Laland, 28.8.1911. AA.
  3. SAB. Prostearkivet, Midhordland prosti, visitasprotokoll 1889-94. Avskrift NK.
  4. Kirkedept. arkiv. 1891, 1904, 1944 og 1954. Avskrift NK.

Trykte kilder

  1. A. Eide (red.): Møkster kyrkje gjennom tidene. 1992.
  2. A.H. Rasmussen: Våre kirker. Ålborg 1993.
  3. E. Vaardal-Lunde: Storekalsøy kapell. I: Byggekunst nr. 6, 1966.
  4. E. Vaardal-Lunde: Tradition. Storekalsøy-Kapelle, Austevoll. I: Deutsche Bauzeitung nr. 11, 1987.