Spydeberg kirke

Fra Norges Kirker

Hopp til: navigasjon, søk
Spydeberg kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneSpydeberg kommune
ProstiVestre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Koordinater59.595033,11.068402
FellesrådSpydeberg kirkelige fellesråd
Kirke-id012300201
Soknekatalognr10050201
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Denne artikkelen er hentet fra bokprosjektet «Norges kirker». Artikkelen blir derfor ikke oppdatert eller endret. Enkelte artikler er ikke fullført. Referanse til artikler som er publisert i bokform, finnes nederst på siden.



Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Bakgrunn

Hovedkirke. Innviet til Sta. Margarete «tercio ydus februarij». Kjøpt 1723 av major Koppelow, som solgte halvparten til Peter Boyesen før 1732. Auksjon etter Boyesen 1753. Senere har kirken hatt en rekke eiere (jfr. pantereg. 3—5 samt Skulberg, 5, 21). Eierne i 1843, Christian Poulsen Torp, Hans Thorersen Rom, Arne Johnsen Husebye og Jens Olsen Giltvedt, solgte kirken til kommunen.

Kirken ligger ca l km vest for Glomma på en rygg som skyter seg frem mot syd. Øst, syd og vest for kirken går bratte leirbakker ned til et bekkefar. Den gamle veien fra prestegården har gått i bro over bekken syd for kirken og fortsetter i bratte kleiver opp mot kirken og videre langs kirkegårdens østside. Kirkegården er utvidet mot nord og omgis av stenmur. Den gamle delen av kirkegården omgis av store løvtrær. På den nye delen ble oppmurt et gravkapell 1922.

Middelalderkirken

Bygningen

Den middelalderske stenkirken ble revet etter brannen 1841 og erstattet av en ny stenkirke. I denne kirken er det brukt en del sten med buet ytterflate som viser at den middelalderske kirken en gang har hatt apsis, men de litterære kilder omtaler den med rektangulært skip og lavere og smalere kor uten apsis. Foran skipets vestportal sto et tømret våpenhus, og foran korets sydportal lot sogneprest Wilse bygge et sakristi av tømmer. Gavlene hadde bordkledning, og midt på skipstaket satt en takrytter med høy hjelm.

Murene var utvendig og innvendig pusset og kalket. En stor del av stenmaterialet er brukt om igjen i den nye kirken. Materialet viser at middelalderkirken har hatt sokkel med enkel fas, og murene har vært oppført av hugne granittkvadre. Innvendig i den nye kirkens nordmur sitter en granittkvader, 31 X 37 cm, med rutemønster. I sin beskrivelse av kirken 1779 sier Wilse: «Kirkens Muur er 2 3/4 Alen tyk med nogle i det mindste paa den ene Side tilhugne Graasteen udvendig, og deri mellem opfyldt med Kampesteene og Sand-blandet Kalk . . . Indvendig er Kirken 28 alen lang, hvoraf de 10 Choret; Bredden 13, i Choret 9½ som giør 330 Alens Rum». I regnskap 1651 heter det: «Ladet Binde Begge Hiørnene aff Kierchen paa den østre ende saa velsom paa den Nordre side ved Sanghuuset, med 9 store Muur Ancher. Til Steenene udj Begge hiørner at udtage, och igien indsette, sambt Muren at tette, oc ellers Kierche Muren Vden omkring at pinde oc fordønnicke . . .» (rentek.). 2 år senere heter det: «Muren offr Kierchedøren ladet reparere som var reffnet fraa det øffuerste till det nederste, saa oc udj dend Sydost Hiørnne, sambt og kierchen inden i ladet fordønnicke offr alt» (rentek.). I slutten av 1600-årene var de «Tuende Hiørner paa den Østre ende . . . Sanghuus Muren meget Ilde Sprucken» (bispeark. prot. 33, 1675), men først 1694 ble «Kirchens oc Chorets brøstfældige Muure uden til. . . overalt. . udpiindet, oc it støcke af den brøstfeldige Muur paa Chorets Søndre Kandt Ud taget oc sømmeligen oc vel iglen opmuuret» (kirkestol).

Muråpningene kjennes ikke i detalj. I sin kirkebeskrivelse sier Wilse: «Kirken oplyses af 2 smaae og 1/4 Vindue, men blev lysere, hvis den 3 Alen tykke Muur mellem Choret og Resten blev borttaget; 2 Nicher til et Par smaae Helgene og l Hul ved Døren til Vie-vand, ere fra den Catholske Tid». Beskrivelsen tyder på at kirken har hatt en temmelig trang korbue og en alternisje på hver side. Over den nåværende kirkes vestportal er innmurt en halvsirkelformet sten som har dannet overligger for en av portalene. Midtfeltet er forsenket og prydet med et malteserkors i relieff omgitt av en 8—9 cm bred rundstaff. Rundstaffen danner en 64 cm bred bue, og hvis staffen, som tilfellet er bl. a. i Berg i Brunlanes, har fortsatt som søyler langs portalsidene, blir portalen så smal at stenen må ha tilhørt korportalen. Vinduenes antall og plasering er uviss. En sålbenk fra et opprinnelig vindu, innmurt i den nye kirkes sydmur, har utvendig rundstaff, som følger vinduskanten. Iflg. Wilse var det «2 smaae og 1/4», og på hans tegning har skipet et større og et mindre sydvindu. I 1700 nevnes imidlertid at «Vinduerne udj Choret vare gandske udblæste oc sønder slagne, saa vel som det eene udj Kirchen slet borte, for hvilke af nye at giøre samt de øfrige udi Kirchen at reparere . . .» (kirkestol). I 1653 heter det: «Ladet hugge it Stort Hull paa Muren i Kierchen, lige for fundten, huor udj bleff indsatt fire nye vinduer, sambt Karmen med It Jern ancker indemuuret, oc udenfor Karmen med Stenger offr Winduerne . .» (rentek.).

Våpenhuset foran skipets vestportal var i 1600-årene oppført av tømmer. I 1653 heter det: «Ladet. . Bielchehugge indentil, oc med Bencke ved Siderne oplagdt» (rentek.). 1628: «..for Waabenhuuset, at op Weye och Schruffue, och for Nye foed der Wnder at Lade forferdige, effter Som ded till fornne . . . war ganndsche bøchfeldig, og fraa Kirchenn wille Nederfalde ... 14 tylter Saugdeller At Teche foran Waabenhuus Med . . .» (rentek.). I 1651 ble «Sperwercket oc Taget, offuer waabenhuuset, som aldeelis var forraadnet» gjort «aff ny med Sperrer, Spiger, Spaaen, Tierebraad . . .» (rentek.). Våpenhuset forfalt utover i 1600-årene, og 1684 ble det reparert: «Ladet ved Tømmermændene Hans Biørnstad og Abraham Heslen samt medhavende folch, først opweije Vaabenhuused for den væstre Kirchedør, som var meget udslet Fra Kierchen, og der under Sat faste lafft stenne. Item aftaged det gamle bordtag paa begge sider som gandske var forraadnet og utienlig at reparere. Item Kledningen Paa den Søndre slide og igien i des sted oplagt et nyt dobbelt bordtag og kled bente veg med nye bord saa og paa begge Kandter af gavlerne giort og oplagt 2 nye vindskeer af udhullede furutrær, Item lagt nye gulf der udi samt giort en Nye trappe for døren . . . tierebred samme vaabenhuus paa tag og vegg over alt» (rentek.). Ved besikt. 1688 heter det: «Ved Kirchen er it af Tømmer opbygt vaabenhuus med bord uden paa beklæd oc med bord tag paa» . . (bispeark, prot. 34). Det var tegltekket 1748 (bispeark, pk. 8). På Wilses tegning er våpenhuset ganske lite; det har sadeltak og dør i vest. Sakristi av tømmer ble oppført foran korets sydportal 1742 (kirkebok). På Wilses tegning har sakristiet tegltekket sadeltak og gavl mot syd.

Taket var i 1600-årene tekket med tjærebredd spon, og spon og troer ble jevnlig reparert og tjærebredd. I brev fra 1472 (D N XV, brev 99) heter det: «... swor oc Torkel Jonsson a bok med fullan idzstaff, at han hog kiærkie spon . . .». Det tyder på at kirken også på denne tid var spontekket. «Bindingswerchet Paa Dennd Nordre Side paa Kirchenn . . .» ble fornyet 1630, og 1651 ble «Bindingsverchet offuer den østre Ende . . . med 8 par Dobbelt Sperer . . .» reparert (rentek.). Bordtaket var dårlig 1688, «Fiire af de under samme gamble Trov liggende sperrer er oc u-døgtige tillige med deris under eller opstandere . . .» (bispeark, prot. 34). I 1700 ble derfor «Kirchens Tage samt Sperrevercket der under . . gandske ned til Kirchemuren aftaget oc j stedet giort it fuldkommen nyt oc vel bebundet Sperreverck . . . .» (kirkestol). Takene ble kledd med bord, men tekkingen gikk det smått med, og først 1721 var hele kirken tekket med tegl.

Gavlene var bordkledd og tjærebredd. «Ladet nedtage een dehl stocker som var igien af den gamle Kledning paa den østre Kirchegavel Efftersom de andre meesten tilforn var Affalden og forraadnet og igien Kled dend ganske gavl med nye bord. Enter at de tilforen hafde indset nye tværtrær i Bindingsværcked at feste samme Kledning paa» (rentek.). Vestgavlen, som var nedblåst 1694, fikk nytt bindingsverk og kledning (kirkestol). Arbeidet ble utført av Mathis Anderssen Møller (bispeark, pk. 58). Da takene ble omlagt 1700, fikk gavlene på ny bordkledning.

Takrytteren omtales 1688: «Det midt paa Kirchen staaende spidtz Taarn er med bord Klædning oc begbredning endnu got» (bispeark, prot. 34). Reparasjonen 1680 gir fler opplysninger: «Lod vj reparere oc forferdige Kierche taarnet som for sin suage Bøgnings schyld stod paa fald, Samt oc en stoer deell øfuerst udj tillige med Kledningen uden paa vaar forrodnet oc forderfviet, oc biet taged af dend heele Bordkledning oc it stoert støcke ofuen af Taarnets Høyde, dernest taarned med stoer umage ofuerveyed oc kommen i sin rette Sted, oc med opstandere oc stefver Bebunden, jtem Taarned i sin forrige høyde opført, oc igien med nye Boerd bekled, oc kandterne med Lister forsiuned, till Huilched Høyfornøden oc vanschelig arbeide maatte vj bestille Tornbyggere fra Østerdalen, Oluf Hansen oc medhafuende Tømmermend» (bispeark, pk. 58). Tross reparasjonen ble takrytteren 1697 «Bebundet . . inden udj med een deel Bielcher oc Stiverter . . .» (kirkestol), og 1700 var . . . «det paa Kirchen staaende gamle Torn . . . indvendig saa forraadnet, baade Torne-Masten, Stiernen oc Klochestolen at mand detz nedfaldelse daglig maatte formode . . .» Tak og takrytter ble revet, og på det nye taket ble « . . sat it Ziirligt oc vel proportionerit Torn . . .» (kirkestol). På Wilses tegning sitter det midt på skipstaket. Arbeidet ble utført av «Hans Stooll, Tømmerbyggmester» (bispeark, pk. 59). Det er 8-kantet og har høy, spiss hjelm. Det ble bordkledd og tjærebredd, og hjelmspissen ble tekket med blikk. Fløyen og fløystangen ble laget ny, og «Kobber Knappen oc Hannen paa Spiiret som var for liden, er omgiort. . .» (kirkestol 1700). I 1778 tok vinden . . . «taarnespiiren med en stor deel af Masten saavelsom og Bordklædningen ...» (kirkestol). Takrytteren ble reparert, og «Vindhanen eller Kaaberfløyen paa taarnet blev gandsche og aldeelis ved nedfaldet Sønder Knust for en nye i dessensted af Kaaber . .» (kirkestol).

Om himlingen heter det 1703: «Lagt Ny himling eller Loft udj Kirken af Bord, Saa som det gamle forrige forraadnede Lofft ved Kirchens reparation, da det nye Sperrewerck oc Torn Blev forferdiget, gandsche blef Aftaget. . . Spiger til Bøylernis fast slaaelse till Spærrewærcket, Saa Som Lofftet i Sig-Self er hvelfvet. . .» (kirkestol 1703). Wilse omtaler også at «Loften er paneeled i Hvelving».

Gulvet ble reparert flere ganger i 1600-årene. Det ble 1678 innlagt «... nyt gulf udj Coret efftersom ded gamle var forraadnet. . .» (bispeark. pk. 58). Men 1708 var «Indredningen inden dend gandscke Kierke, Baade gulffvet, Steelene, Pulpituret . . . saavelsom Zvillerne under stoelen . . . forraadnet, og i Sønder brudt, saa intet deraf mere er tjenligt, mens dend gandske Kirchis indredning af Nye vil forfærdiges» (bispeark, pk. 59), og samme år la Tosten Snedker bl. a. nytt gulv (kirkestol).

Interiør og inventar

Av middelalderkirkens inventar ble ved brannen bl. a. reddet en døpefont, et krusifiks og 2 madonnaskulpturer. I besikt. 1688 heter det at kirken er for liten, og foruten det vestre pulpitur† må man også oppføre pulpitur ved nordmuren. Kirkens innredning ble fornyet 1708 av Tosten snekker.

Altertavle† omtalt 1688. Iflg. B. Svendsen var altertavlen et oljemaleri med korsfestelsen og «Slangens Ophøielse af Moses, samt paa den anden Side de 3 Vise fra Østerland tilbedende Jesu barnet der sidder i Moderens Skjød». «Funten»† omtalt 1653 (rentek.), idet man lot hugge et stort hull i muren, «lige for fundten». Ant. er «funten» identisk med et dåpshus ved nordmuren.

Prekestolen† nevnt 1688. Iflg. brev fra Syver Saxebøl 1881 hadde den relieffer i storfeltene og utskåret innskrift i smalfeltene.

Pulpituret† ved vestveggen fikk ny vindeltrapp og 4 nye stoler † 1664, samtidig ble 2 nye stoler † oppført i koret, dessuten fikk alle stolene † nye «teller» (besikt. 1664). Et pulpitur † «med Malerverch Stafferit» oppført 1688 ved nordmuren. Iflg. Wilse fantes det i skipet 12 mannsstoler†. 8 kvinnestoler†, 5 innelukkete†, hvorav 2 på pulpituret. I koret sto en lang benk† med «tralverk for». Kirkeeieren 1751—53, Holm Hansen, hadde et «lille Cor»†, muligens identisk med det som Wilse senere nevner. Stol† på altergulvet bekostet 1651, bispestol† i koret med dør «og andet Træfang for» oppført 1653. Prestestol† oppført 1771 (kirkebok). Skriftestol† oppført 1687.

Krusifiks, 2. halvd. av 1200-årene; ek, hodet senket mot venstre. Tornekrone, halvt lukkete øyne, småkrøllet bart og skjegg. Lendeklede med stor sløyfe ved venstre hofte. Høyre fot naglet over den venstre. Lendekledet har spor av krittgrunn og grønn farve. H. 82 cm, br. 22 cm (armen mgl.). (Universitetets Oldsaksamling.) Madonna, 2. halvd. av 1200-årene; ek. Stående med barnet på venstre arm, eple i høyre hånd. Farvespor, rødlig karnasjon, blå kappe, rødt hodelin og erme. Barnet rød kjortel. H. 79 cm, br. 28 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) Madonna, 2. halvd. av 1200-årene; ek, sittende, mgl. høyre arm. Barnet mgl. hode. Farvespor: lys rødlig karnasjon med sterkt røde kinn. Øynene ant. sorte. Blå kjole og kappe. Rød halslinning og rødt fór i hodelinet. H. 85 cm, br. på fotstykket 37 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) Mannshode, ant. fra 2. halvd. av 1500-årene; furu. Har dannet den nedre avslutning av inventardel, muligens prekestol. Mustasjer og spisst skjegg. Hodets bakside flatskåret. Spor av kridering og maling. H. 37 cm, hodets h. 13 cm. (Universitetets Oldsaksamling.)

Av yngre inventar (muligens fra Tosten snekkers innredning 1708) er 3 englehoder bevart på Norsk Folkemuseum. Alle defekte. Farver: rødt, blått, hvitt. L. ca. 16 cm.

2 epitafier overført til den nye kirke. Forøvrig fantes kalk og disk†, forgylt inn- og utvendig, vekt 27 lod (invl. 1675). Kalken, se Hovin kirke. Sognebudskalk† anskaffet 1620. Tinnflaske† til vin anskaffet 1621, omstøpt 1662.

Paramenter. Alterduk† av lerret med kniplinger, anskaffet 1627 (regnsk.). Alterduk† «sydd med Røedt Sikke» (invl. 1732). «l gammel Omheng † for Alteret af noget schinnendis tøig» (invl. 1675). Klede † til kalk og disk med kniplinger anskaffet 1656. Messehagel † av sort damask anskaffet 1632, forbedret med kanter samt et kors av sølvgaloner 1651. Messehagel † av blommet atlask (utslitt) invl. 1675. Messehagel † av «fiolen Brunt fløyel med it røt fløyels kaars bak paa som inden udj er ziiret med it krys af breede sølf oc guld pussementer, oc over alt er kantet med smale sølf galuner», anskaffet 1690, fløyelen forært av sogneprestens kjæreste. Messehagel † av sort fløyel med sølvgalon av en hånds bredde i kors på ryggen og vertikalbånd på forsiden, samt smalere galoner langs kanten (invl. 1732). Messeserk† av hollandsk lerret anskaffet 1632.

Lysstell og diverse. «2de midels stoere mesing liussestager at bruge baade til Telge og Voxlius» (invl. 1675). Stakene var «brøstfeldige» og ble reparert 1700, muligens identiske med stakene i den nye kirken.

Foruten klokkene som overførtes til den nye kirken, fantes en liten munkeklokke† som hang i «muren ved sanghuset» (invl. 1675). «Soert beslagen kiste† med Laas til» til ornamentene (invl. 1675).

Bøker. Luthers postill † innkjøpt 1627—28 (regnsk.). Christian IV's bibel † in folio (invl. 1675). Alterbok † og ritual † kjøpt 1688.

Kirken fra 1844

Bygningen

Den nye kirken ble oppført av gråsten og innviet 1844. Tegningene ble levert av byggmester Lühr fra Christiania som også foresto oppførelsen. Kirken har rektangulær plan uten utbygg og avdekkes av valmtak som bærer 8-kantet takrytter med kuppel. Det er et strengt klassisistisk byggverk, symmetrisk om begge akser. Kirken har samme hovedform og størrelse som vises i tab. 4 i det «Udkast til Kirkebygninger» som arkitekt Linstow utarbeidet 1829, men mangler vesttårn. Lührs tegninger ble forelagt arkitekt Nebelong, som foreslo at kirken skulle ha vesttårn, men i formannskapets forh.prot. 1842 heter det: «Bygmester Lührs Tegning ansees for Komunen meest ønskelig og hensiktsmæssig uden nogen væsentlig Forandring — da Localiteten vilde vist ogsaa forbyde at anbringe Taarn af Steen paa vestre Ende af Kirken da en steyl Bakke støder Lige op til Enden af Kirken». Kirken ble deretter oppført etter Lührs plan bare med en forandring av alterpartiet etter forslag fra personellkapellan Jahrmann.

Murer

Murene er utvendig og innvendig pusset og kalket og avsluttes oventil med kraftig utkragende profil. I vinduenes sålbenkhøyde har murene hatt et murbånd av tegl som nå er hugget vekk. Øst- og vestmuren har rundbuet portal med rektangulære dører og overlys. Nord- og sydmuren har hver 3 høye, rundbuete vinduer med jernramme (støpt på Bærums verk, samme type ble levert til Universitetet i Chra.). Muråpningene har teglinnfatning. Innvendig har kirken galleri langs alle murene. Galleriene er lagt opp på en avsats i muren og bæres i nord og syd av 2 doriske tresøyler Under vestre galleri et vindfang for vestportalen med trapp til galleriet på hver side; under østre galleri et vindfang for østportalen med inngang til sakristi i nord og syd. Tidligere har det gått trapp opp til galleriet fra vindfanget mot syd. Fra østre galleri går innebygd trapp til loftet. Takstolen har sperrer avstivet med ett sett hanebjelker. Hvert 4. sperrebind har 2 sett sperrer og vertikalstøtte under mønet. Bordtaket bæres av åser lagt over sperrene. Taket var opprinnelig tekket med tegl, men fikk sementsten 1926. Takrytterens 8 stolper bærer konge, gratsperrer og ribber for kuppelen. Den bærer et kors og er tekket med galvaniserte plater. Hver av de 8 veggene har rundbuet lydåpning og er tekket med hvitmalte jernplater. Himlingen i kirken er kledd under bjelkene og pusset. Gulvet er lagt av brede planker.

Interiør og inventar

Sammenhengende galleri langs skipets 4 murer. Prekestolen, som opprinnelig sto over alteret, er nå anbrakt på korets nordside, døpefonten på sydsiden (tidligere i nord). Prestefamiliens stol på korets nordside, klokkerfamiliens stol i syd. Lav korskranke. Forbilde for denne ordning som for kirkens hovedform forøvrig, finnes i Linstows «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge», tab. 8, fig. 8 og 9. Orgel på vestgalleriet. Opprinnelig hadde interiøret empirefarver, med stengrå søyler og pilastre, faste stoler og benker i rosa og hvitt, hvite balustre i knefallet. Hvitskurt gulv. Interiør og inventar restaurert under ledelse av ark. Asbjørn Stein 1950—55. De gamle farver tatt opp igjen. Ovnsfyring. Elektrisk lys.

Alter

Alteret hadde opprinnelig et relieff† av nadverden. Utført i gips etter Leonardos bilde. Altertavle, utført av Furuholmen. Klassisistisk med oljemaleri på lerret, kopi av Dina Aschehoug 1900 etter A. Dorph i Emmauskirken, Kbh. Forestiller vandringen til Emmaus. Alterring; 7-sidet med dreide balustre.

Døpefont

Døpefont, romansk; kleber, kalkformet. Kummen har 3 border, øverst 3-båndfletnmg, på midten taufletning, nederst siksakbord. Avløpshull i bunnen. Smal ribbe på skaftet. Bred fot med dobbelt tungeornament; ant. har det vært nok en tungerad nedenfor, men denne er senere forhugget. H. 66 cm. Diam. 58 cm. Fonten var tidligere overmalt. Renset 1900.

Prekestolen

Prekestolen var opprinnelig beregnet på å skulle stå på den nåværende plass. Men etter forslag fra presten Jahrmann, ble den anbrakt over alteret, hvor den sto inntil 1887. Prekestol † utført av Furuholmen, 5 fag med pålimte ornamenter i løvsagarbeide. Ny prekestol 1955.

Orgel

Orgel† bygget av J. D. Engh 1888.

Orgel bygget av J. H.Jørgensen, Oslo 1955.

Galleri

Galleriet i øst og vest er lagt over muren og støttes av 2 murte pilarer. Nord- og sydgalleriet hviler på runde tresøyler.

Benker

Benker med sveifet vange, nye vanger 1955. Klokker- og prestefamiliens stoler i korets sydvestre og nordvestre hjørne er oppført i forbindelse med korskranken og har vinkelstilte benker. Brystningen som har store fyllinger, er likeledes oppført i vinkel. Prestefamiliens stol ble ødelagt da prekestolen fikk sin nåværende plass men klokkerstolen er intakt.

Maleri og annet

Epitafium over 4 av J. N. Wilses barn, det yngste død 1782; tavle i bred, profilert ramme, innskrift i gull på sort bunn (forteller at barna ble bisatt under sakristiet). Øverst liten kransbærende engel og innskriftbånd: «Dersom I ikke blive som Børn Kome I ikke ind i Himmeriges Rige». Marmorert ramme. 85 X 62 cm.

Epitafium over Wilses hustru Anna Cecilia f. Thorup d. 1783; hvitmalt lerret med sort kursivskrift, navnet med forgylte versaler, sortlakkert og forgylt ramme, 102 X 72,5 cm.

Rituelle kar

Kalk og disk; sølv (opprinnelig skjenket til Heli kirke), siksakbord langs kupas overside, flattrykt nodus med 6 drevne tunger på over- og undersiden, traktformet, 8-buet fot, innskrift «Amund Barhow Ingebor Spydeberg 1702». Utydelig stpl., ant. som disken, h. 22 cm, diam. 13 cm. Disk; på kanten gravert likearmet kors samt korslagt ris og svøpe, på midten latinsk kors over kranium og knokler. Innskrift: «Gud Føyde det i Kongens Hierte hand Bøyed Gud derfor ha Tack og ieg er Fornøyed. Gud mig fra Spydberg, Til Quernes forflyttet. Gud og min Konges gunst, Sielf giorde Byttet». Stpl. sammenslynget AS. Diam. 13,2 cm.

Oblateske (egentlig tedåse); sølv, rokokkotype, brukket arbeide. På sidene punktskrift: «Erindring til efterlevende slegt 1874. Gave fra Anne M. Hjeltvedt Spydebergs kirke». Stpl. 2 ganger I F/B (Jacob Fredriksen Bruun, Chra. 1725—80).

40 særkalker; sølv med disk og skje.

Disk og skje stpl. Tostrup. Vinkanne; sølvplett.

Dåpsfat; fortinnet kobber, drevet og ciselert, i bunnen 3 fisker omgitt av fletning. På kanten drevne tunger, tausnodd rand. Diam. 42,5 cm. H. 8,5 cm.

Paramenter og lysstell

Messehagel; rød fløyel med gullgaloner. Ant. sl. av 1800-årene.

Alterstaker; ant. f. halvd. av 1600-årene, messing, eventuelt identiske med messingstaker beregnet på både vokslys og talglys (invl. 1675), støpt og dreid, balusterformet skaft, klokkeformet fot med kraftig vulst hvorpå inngravert A H D/H. H. 38 cm. Diam. 22,8 cm.

2 alterstaker (opprinnelig begravelsesstaker), ant. 2. halvd. av 1800-årene; tre, dreid skaft og fot. H. 28,2 cm. Diam. 26,8 cm. Montert for elektrisk lys.

7-armet alterstake, messing forært av Spydeberg leseklubb 1930 (Skulberg, s. 117).

4 begravelses-staker; tre, sortmalte. a—b) riflet skaft, 8-sidet fotplate. H. 41 cm. c) balusterform med 8-sidet plate, d) balusterform med 4-sidet plate. H. 34 cm.

2 lysarmer på prekestolen.

Lysekrone fra omkr. 1770, «reparert» ca. 1870 og forsynt med lange prismer. Forært av Berthe Johanne Mørk (Skulberg, s. 117). Montert for elektrisk lys. Lysinnlegg bekostet av Alette Hoff 1923 (testamente).

Klokker

Klokke; øverst 7 ribber hvori innskrift i 2 rader: «Fusa est hec campana Anno 1595 preside norvegie Axelio Gyldenstierne M Johanni Nicolai episcopo d Helmerico Johannis Huius loci pastore» (Denne klokke er støpt i året 1595 under Axel Gyldenstiernes presidium mens Jens Nilssøn var biskop og Helmer Hansen var prest på dette sted). Ribber på overgangen og ved munningen. Diam. 73,5 cm. H. 78 cm, h. uten krone 58 cm. Klokke; øverst 4 ribber hvori innskrift: «udi Opslo anno 1625 der Jens Jul vaar stadtholer er denne Klocke giort er bekaastet af H. Anders Nielssen sognepræst oc Niels Simensen biscop prost oc Harald Evensen kirkeverger oc af menige Almue udi Spydeberg sogen udi samme sogen». Ribber på overgangen og ved munningen. Diam. 73,5 cm. H. 68 cm, h. uten krone 55 cm. Klokken beslått 1627 av Anders smed i Son (rentek.). Klokken fikk 2 store klokkestrenger av hollandsk hamp, dessuten fikk begge klokkene tykk rem og «søllie» til å henge knebelen i.

Møbler

Lenestol; ek, bonet. Barokktype med akantus på skulderbrett og bindingsbrett. Avskåret i ryggpartiet. Serpentin-kryss. Nytt skinntrekk. H. 107 cm, br. 69 cm.

4 nye «barokkstoler» med gyldenlær. Gitt av Spydeberg ungdomslag 1942.

Blomstervaser

3 blomstervaser forært av Spydeberg bondekvinnelag 1943 (Skulberg, s. 117).

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet 1840 og 1938. Iflg. Wilse var kirkegården innhegnet av store kampesten «i Lignelse af en Steen-Diige, strygende 67 Alne i Øst og Vest og 102 i Norden og Sønden». Innganger i syd og vest. Kirkegårdsmuren var sterkt forfalt 1839 og ble gjennomgripende reparert de følgende år. Søndre, østre og nordre side av muren består av store, røde bruddgranitt. Mot vest ujevn, mindre sten, vesentlig bruddsten. På kirkebakken, syd for kirkegården, gjenstår 2 stener med jernring til å binde hesten i. På den ene sten er innhugget OMS/A/1826

Under sakristiet i kirken fantes flere bisettelser, bl. a. 3 av J. N. Wilses barn og Wilses forgjenger i embedet samt dennes familie (Wilse, s. 404). Av eldre gravmæler på kirkegården er bare bevart en støpejernsplate over sogneprest Wincent Stoltenberg d. 1845; øverst kors, anker og krans, nederst urne. Hjørnerosetter. Mål 150 X 70 cm. Iflg. Wilse tantes det også «3 Alen høie Jernstøtter† i Kors, Cirkel og Pendanter ziirlig uddrevne» samt malte trerammer † på teglstensmur.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Gravkapell oppført 1922 på kirkegårdens nordre del. Bygningen restaurert 1939—40 etter plan av Harald Sund. Pussete sementblokker, hvitkalket, skifertekket. 3 par vinduer. Over inngangen i øst relieff (St. Michael) av Arthur Gustavson. Forært av landbrukssekretær Harald Skulberg 1940. Altertavle av Ragnhild Ender (kopi etter Axel Ender 1925). Vestgalleri med harmonium.

På kirkebakken sto tidligere en stall † (bygningen lengst tilhøyre på Wilses tegning). Kirkestall† bekostet av prost Kjos-Hansen 1904. Teltbod† nord for kirken iflg. Wilse. Tiendebod† tekket med ny spon og never 1700.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1675—1723. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—81 samt bilag 1693. Bispeark, prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), pk. 58 (1671—72, 1677—78, 1680, 1694), pk. 59 (1700, 1703, 1708), pk. 8 (besikt. 1748), pk. 45 visitaser (1806—16), pk. 46 (1805, 1810, 1816, 1818), pk. 48 (1816—18). Stiftsdir. pk. 25 (1715, 1735—36), pk. 27 (1801). Spydeberg kirkebok (dagbok hos presten 1740—1811). Prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Pantereg. Rakkestad 3,4 og 5 (1751, 1755—56, 1773, 1775, 1783—84, 1796—97, 1808—10, 1821, 1836—37, 1843). Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634—35, 1637, 1651—54, 1656—57, 1659, 1661, 1664—69, 1677 —78, 1680, 1684—85. Pk. 16 (besikt. 1664), pk. 17 (1666), pk. 18, (besikt. 1665), pk. 1657—1731. Q, l real ordn. (1721). Kongeskjøter, prot. nr. 5. Rentek. diverse dok. vedr. kirker i Akershus stift 1721. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1721,1824, 1827—28, 1831.
  3. Diverse. Formannskapets forh.prot. 1837—38 (Kommunearkivet). Kallsb. påbegynt 1884 (Prestearkivet). Reidar Kjellberg: Døpefonter og dåpsskikk. Ms.

Trykte kilder

  1. DN XV 99 (1472) «swor ok Torkel Jonsson a bok med fullan eidzstaff, at han hog kirkiæ spon».
  2. DN XVIII 324 (1525) gården Sundby i Sp. er solgt til Aslak kirkesmed.
  3. R. B. s. 176 (1401) «Spiotabærgh». «Sancte Margarete dedicacio ibidem tercio ydus februarij».
  4. J. N. V. 1574—97. «Spiudeberg hoffuit kircke med sine 2 annexer, Hoffuin, Heline kirche».
  5. J. N. Wilse: Beskrivelse over Spydeberg Præstegield, Chra. 1779.
  6. [H. D. F.] Linstow. Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Chra. 1829.
  7. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger, suppl. 1903.
  8. Torleif Skulberg: Spydeberg bygdebok. Halden 1949.
Bilder og oppmålinger
  1. Kobberstikk hos Wilse 1779 av kirken fra sydvest.
  2. Oppmåling av døpefont ved Johan Meyer 1899. Antikvarisk arkiv
  3. 3 blad oppmålinger ved Daniel Dahl 1931. Antikvarisk arkiv.
  4. Oppmåling av kirkegården ved A. Moan 1910.

Bilder