Skiptvet kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Skiptvet kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneSkiptvet kommune
ProstiVestre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.467710,11.174463
FellesrådSkiptvet menighetsråd
Kirke-id012700101
Soknekatalognr09060103
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Hovedkirke, innviet til jomfru Maria, 28. nov. Kjøpt 1722 av kammerråd Schøyendahl, senere solgt til prokurator Jens Grønlund som var eier da kirken brant 1762. Diverse eiere etter 1780 (jfr. pantereg. Rakkestad; skjøter for salg 1780, 1787, 1795, 1806—07, 1810, 1825, 1833). Kirken solgt ved tvangsauksjon til Skiptvet kommune 1855 (A. Skipperud: Skiptvet herred 1814—1914, Kra. 1916, s. 87).

Skiptvet kirke har fri beliggenhet på en høyderygg vest for Glomma. Øst, syd og vest for kirken stuper fjellet i bratte skrenter, og kirkegårdsmuren, som følger brinken, danner forstøtningsmur for det delvis oppfylte terreng. På høyderyggen nord for kirken brer kirkebakken seg ut som en åpen plass begrenset av prestegården i nord. Vest på kirkebakken står stallen og gravkapellet.

Innhold

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip og smalere og lavere rett avsluttet kor. I vest har den opprinnelig hatt murt tårn, hvis øvre del nå er revet, og tårnfoten er avdekket med sadeltak. Klokkene henger nå i en takrytter midt på skipstaket. Korets østgavl er murt helt til mønet, men skipets gavler er av tre. Vest for tårnfoten er bygget våpenhus og øst for koret sakristi av tre. Tårnfoten har i vest en opprinnelig portal, og koret har sydportal. Skipet har 2 og koret og tårnfoten ett sydvindu. Tårnfoten har ett opprinnelig vindu mot vest. Kirken ble reparert etter totalbrann 1762 og restaurert av ark. Harald Sund i 1930-årene.

Kirken er murt av bruddsten med gjennomgående skiftegang. Korets østmur er best murt med jevn skiftehøyde og tilløp til kvadermuring. I skipet og tårnfoten er materialet og skiftegangen ujevnere, og det er delvis murt med sten på bust. Utvendig er det ikke band mellom skip og kor og dårlig band mellom skip og tårnfot. Murene i skip og kor smalner delvis oppover. Hjørnene er murt av uhuggen sten. Skiftegangen i skipets nordmur brytes av en fortanning som stiger mot øst og angir et avbrekk i muringen. Skipets vestmur har ca. 2 m fra nordhjørnet en stående fortanning. Koret har sokkel av uhuggen sten; både sokkelen og skiftegangen stiger mot øst. Skipets vestmur og tårnfoten har sokkel i terrenghøyde. Sokkelen er murt av uhuggen sten med 10—20 cm fremspring. Ved restaureringen ble den utvendige pussen hugget av og helleforblenningen om murfoten fjernet. Murene er nå utvendig spekket og innvendig pusset og kalket. Sorenskriver Bassøe forteller 1792: «Aar 1762 .. afbrændte Kirken, saa at aleene de blotte Mure blev tilbage, hvoraf dog den søndre side var gandske forbrændt og unyttig. Kirken blev derefter igjen af den daværende Ejer, nu afgangne Procurator Jens Grønlund, opbygd og istandsat, saa at den i Lignings med de her i Egnen værende Kirker, er nu en af de smukkeste, prydet med et spids Taarn paa Taget, der er tækket med Teglsteen, i hvilket Taarn Klokkerne hænge. Til Kirkens Opbyggelse bekom Ejeren, efter Kongelig allernaadigs Bevilgning Hjælp af de øvrige Kirker i Stiftet» (Top. Journ. hefte 17, s. 96—97). Skipets sydmur ble så meget skadet ved brannen at øverste del ble murt om. Bruddet kan følges til ca. 2,5 m under murkronen midt mellom vinduene, men hjørnene synes å stå urørt.

Murer

Vesttårnets murer gikk høyere enn skipsmønet og var rett avsluttet oventil. Murene var delvis dårlige i 1600- og 1700-årene og ble bundet med bjelker og jernanker. Ved brannen 1762 ble tårnmurene ant. ytterligere skadet slik at de ble revet til den nåværende høyde og overdekket av sadeltak. Tårnfotens nåværende murkroner er ujevne, og vestgavlen er i ytterlivet avrettet med små, røde tegl (ca. 4 cm tykke) under taket. Ved samme reparasjon ble ant. forhallen åpnet inn mot skipet idet tårnfotens vestmur ble brutt ut i full bredde og overdekket med en trykket bue. Tårnet hadde flere etasjer, ant. 3 foruten rommet i tårnhjelmen der klokkerstolen sto inntil ca. 1735. Etasjene hadde tregulv og adkomsten til tårnet synes å ha vært med innvendige stiger eller tretrapper.

Korbuens opprinnelige størrelse og utseende kjennes ikke. Ved besikt. 1713 heter det: «Cordøren i Muuren imellem Coret og Kierken maa høyst Nødvendig giøres vieere saasom Sognepræsten saavelsom samtlige almue indstendig begierede, i henseende, at de, som sidde i Corret, iche Kand høre Prædichen, ey heller Præsten have nogen opsicht med hvad uschicheligt sig i Kierken kunde tildrage» (bispeark, pk. 59). Utvidelsen har ant. funnet sted i de påfølgende år. Muren er brutt ned i korets fulle bredde, og åpningen er overdekket med en noe ujevn rundbue.

Portaler

Tårnfotens opprinnelige vestportal har rundbuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot øst; både buen og tønnehvelvet er trukket 5 cm tilbake i vederlaget. I nordre anslag sitter en jernstabel for en eldre dør. Portalens østside har nå panelkledning med en bred jernbeslått rektangulær plankedør. Panelet er rødmalt, døren er marmorert i gråhvitt.

Korets opprinnelige sydportal ble ant. forandret ca. 1750, muligens etter brannen 1762. Den har ellipsebuet overdekning og tønnehvelv som stiger mot nord. I det utvendige anslag sitter stabler fra en innadslående dør. Portalen fikk rektangulær dør med nedfóring over karmen i murens ytterflukt 1884. Ved restaureringen ble døren erstattet av en ellipsebuet, rødmalt tredør.

I muren mellom skip og tårn har det opprinnelig vært en åpning som ble revet da muren ble brutt ned etter brannen 1762.

Vinduer

Vinduene ble ant. utvidet etter brannen. De har ellipsebuet overdekning og fikk nye vindusrammer 1861 (forh.prot.). Vinduene ble utvidet ved at bunnen ble senket ca. 50 cm 1887. De fikk rektangulære trekarmer med nedfóring over karmen. Ved restaureringen fikk vinduene ellipsebuete trekarmer og katedralglass. Korvinduets ruter har malte symboler og innskrifter, bl. a.: «Denne kirke er restaurert Anno 1937». Tårnfotens vestmur har et opprinnelig vindu som nå delvis dekkes av våpenhusets tak. En stor helle danner overligger, og sidene og bunnen er murt av bruddsten. I korets østmur, ca. 1,25 m fra sydhjørnet, sitter et rektargulært repositorium med treoverdekning, h. 32 cm br. 40 cm og ca. 40 cm dypt. Bunnen ligger l,12 m, over gulvet. Repositoriet har ingen merker som tyder på at det har vært til å lukke.

Sakristi

Sakristi hadde kirken øyensynlig manglet inntil 1700. Da ble det «formedelst Chorets tranghed . .» brutt åpning i korets østmur og bygget et sakristi av utmurt bindingsverk med tegltekket sadeltak. Sakristiet hadde ett vindu, og veggene var utvendig kalket (bispeark, pk. 59). Korets østmur har utvendig et takspor for et sakristi med møne ca. 1,40 m under det nåværende og litt flatere tak. Det nåværende tresakristi ble bygget 1887. En lettvegg deler det i 2 rom med dør og vindu mot nord og syd. Ved restaureringen fikk rommene felles inngang fra øst gjennom et lite forrom, og den utvendige, hvite kledning ble rødmalt.

Etter brannen 1762, da tårnfotens østmur ble revet slik at den tidligere forhallen dannet en utvidelse av skipet mot vest, ble det behov for våpenhus foran tårnfotens vestportal. Det nåværende våpenhus ble bygget 1887 og har samme kledning og tekning som sakristiet. Ved restaureringen fikk den rektangulære vestdøren rundbuet overlys, og den utvendige kledningen ble rødmalt.

Tårn

Vesttårnet hadde før brannen og rivningen en tårnhjelm som regnskaper og beskrivelser gir god beskjed om. Den besto av 2 kryssende sadeltak med gavler mot nord, syd, øst og vest. På sadeltakenes kryss satt en 8-kantet takrytter med høy, 8-kantet hjelm. Sadeltakene var tekket med tjærebredde spon; gavlene var kledd med tjærebredde planker og hadde luker. Takrytterens 8 vegger var oventil avdekket av spissgavler med hver sin glugge, og både veggene og hjelmen var tekket med tjærebredde spon. Tårnhjelmen fikk mindre skader ved lynnedslag 1655 (rentek.) og 1674 (bispeark, pk. 58). Konstruksjon, bordkledning og spontekning ble jevnlig reparert. Kammerråd Schøyendahl som kjøpte kirken, maktet ikke å holde tårnhjelmen ved like, og 1737 klaget menigheten over «at Klocherne, som tilforn hængte op i Taarnet (tårnhjelmen) hænger nu, da det forrige er nedtaget, og et nyt iche saa høyt opbygt, ned i muren, saa at endog de nærhos — Boende iche kand høre, naar der ringes» (stiftsdir. pk. 25). Takrytteren ble satt midt på kirketaket ved reparasjonen etter at kirken var brent og tårnfoten forandret. Den har visstnok, som øverste del av den gamle tårnhjelmen, vært 8-kantet med veggene avdekket av gavler og høy, slank tårnhjelm. Den bordkledde hjelmen ble dekket med sink 1862 (forh.prot.). Den nåværende takrytteren, som ble bygget 1895 og har dette årstallet på fløyen, er også 8-kantet med gavlavdekkete vegger og høy, slank hjelm. Veggene har samme helning som hjelmen, og hver av de 8 gavlene har en luke. Takrytteren bæres av 8 stolper som er ført på skrå ned på loftsbjelkene. Hele takrytteren er kledd med bord og utvendig tekket med kobberplater.

Tak

Taket over skip og kor var inntil brannen tekket med tjærebredde spon. Sperreverket over koret ble skiftet ut 1680, (S. A. rentek.?), og skipets vestre sperrebind og bjelker ble reparert 1691 (bispeark. pk. 58). Spontekningen ble omlagt flere ganger, og etter kirkesalget ble taket delvis lappet med teglsten. Den nåværende takstolen ble reist etter brannen. Loftsbjelkene i skipet er delvis råtne og hengt opp i en lav sprengverkskonstruksjon som er lagt opp over murkronen. Sperrebindene er avstivet med skråstøtter og 2 sett hanebjelker, i koret ett sett. Tårnfotens nåværende takstol tilsvarer korets. Takskjegget bæres av stikksperrer, og taket er lagt av over- og underliggere på strø. Det har siden brannen vært tekket med tegl.

Skipets øst- og vestgavler var før brannen reist av bindingsverk med utvendig trekledning og tjærebredd spontekning. Etter brannen ble de utvendig panelt med tjærebredde over- og underliggere som ble hvitmalt i 1800-årene og rødmalt ved restaureringen. Skipets vestgavl har like under mønet et vindu, og i nordvestre hjørne er det en luke i gavlen som kirketjeneren satte en stige opp til når han skulle ringe ved begravelser.

Himling

Himlingen var i 1600-årene lagt over bjelkene. Da alt treverket ble fornyet etter brannen 1762, ble himlingen igjen lagt over loftsbjelkene, som har hvitmaling på undersiden. De ble underkledd 1887, og ved restaureringen ble den nåværende himlingen lagt opp. Den er delt i felter av tverrgående lister som er festet under loftsbjelkene. Mellom listene er det panelt med syrete over- og underliggere.

Gulv

Gulvet i skipet hadde inntil brannen midtgang adskilt fra stolestadene ved sviller som benkevangene var tappet ned i. Etter brannen ble gulvet lagt på samme måte. Det nåværende gulvet er lagt av planker. Korets gulv er hevet 2 trinn over skipets.

Interiør og inventar

Klokkerstol i korets nordvestre hjørne. Døpefont under korbuens nordside. Prekestol ved korbuens sydvestre hjørne, prekestolhimlmgen festet til skipets østmur. Lavt korskille. Ved skipets vest- vegg orgelgalleri, sammenbygget med galleri langs nord veggen.

Intet bevart av middelalderens inventar. Den middelalderske døpefont forsvant ant. i sl. av 1800-årene. I 1600-årene ble altertavle† og prekestol† staffert og utstyrt med snekkerarbeide, og pulpiturer ble oppført. Benkeinnredningen ble fornyet 1727, atter fornyelse av inventaret 1733. Ved brannen 1762 gikk innredningen tapt. Den nye innredning ble, bortsett fra prekestolen og altertavlen, fjernet og fornyet 1895. Murer og inventar ble malt gulbrunt. Interiørrestaurering ved ark. Harald Sund og maleren Ulrik Hendriksen 1937. Murene hvitkalket, kortakets underliggere malt gråblå. Døpefont, korskille og benker fornyet. Ny prekestolhimling, galleriene forandret. Kraftige farver i interiøret; røde benker, rik marmorering i gråblått, rødbrunt og grått. Elektrisk lys og oppvarming.

Alteret†

Alteret† ble flyttet l alen ut fra muren 1691.

Altertavle

Altertavle† reparert med «Snedicher werck» og staffert med gull, sølv og oljefarve 1638.

Altertavle fra 1768 (sml. Asak kirkes altertavle). Portaltavle med korintiserende pilastre og profilert, forkrøppet gesims med volutter og nyere oppsats. Iflg. B. Svendsen hadde altertavlen «i det øverste i Miniatur Christus paa Korset, alt forgyldt». Spinkle, sveifete akantus-vinger med bånd og løvverk. Øverst på hver vinge et nytt ørnehode. I storfeltet maleri på treplate av nadverden. Skråstilte bord på sort-hvitt rutet gulv (noe overmalt), kulissearkitektur i bakgrunnen. Signert «Albert Lobech fecit 1768». Under bildet nadverdens innstiftelsesord malt i 2 kolonner med gull på sort bunn (oppfrisket i nyere tid). Søylene er marmorert og har malt kapitel. Altertavlen returnert fra Norsk Folkemuseum 1937. Altertavle fra 1898 hensatt i gravkapellet.

Alterring

Alterring fra 1895; langstrakt, lagt rett på korgulvet. Dreide, gråblå balustre, tidligere lysebrune med mørkere brune stripe (som den gml. benkevangen på loftet). Knefallet skinntrukket.

Døpefont†

Døpefont† middelaldersk; kleber, kalkformet med siksakbord, foten glatt. (N. Nicolaysen, suppl. s. 4). Ang. skal en rygghvirvel av hval ha tjent som fot for døpefonten, sml. Asak. Hvirvelen brakt til Norsk Folkemuseum 1901. Ny døpefont† 1895. Døpefont, tegnet av Harald Sund; 6-kantet med høyt lokk, marmorering i gråblått, sortbrunt og rødt.

Korskille

Korskille; lavt gitter, blåmalt.

Prekestol

Prekestol† anskaffet 1637 for 28 dr. Staffert med oljefarve, gull og sølv «item Panellet ved Muuren ilige maade».

Prekestol fra 1760-årene, sterkt restaurert; 4 fag, hvert med 2 fyllinger, utskårne hjørnelister med herme, degenerert dukatmotiv samt rokokkobladverk. Ny underbaldakin avsluttet med drueklase. Ny staffering. Farver: gråblått med marmorering. I storfeltene evangelister malt av Egil Weiglin. Ny oppgang med brunsorte, rødmarmorerte fyllinger. Prekestolhimling; 5-sidet, festet til skipets østvegg.

Gallerier

Et galleri†, «poplitur» reparert 1657. Nytt pulpitur† oppført 1661 «offver qvindestoelen»† (på nordsiden), i pulpituret «oc Coret of ver alt» ble malt og staffert 1663. «Coret» refererer muligens til det andre pulpitur. I 1691 ble innrettet 2 stoler† paa «quinde pulpituerit»†. 1713 omtales «pulpituret»† i kirken uten nærmere angivelse. Galleriene fikk ved restaureringen lukket brystning med fyllinger. Trepillene som bar galleriet ble erstattet av klassisistiske søyler. Nordgalleriet ble trukket ca. 90 cm tilbake og fikk oppgang i skipets nordøstre hjørne. Farver: ramverk og søyler marmorert i gråblått, fyllingene marmorert i grårødt. Før restaureringen sprang et galleri frem i skipets sydvestre hjørne, det såkalte «Prestekor», det ble sløyfet da vestgalleriet ble trukket frem. Bispestol† og klokkerstol† omtales som «forfaldet og opraadned» 1713. Skriftestol† i sakristiet, laget ny 1707. En stol† på sydsiden av alteret reparert 1691. Nytt gulv ble lagt under stolene og i midtgangen 1694, men i innberetning 1732 heter det at stolene mangler gulv, da almuen ødelegger det med sine skobrodder om vinteren. I 1748 var det ialt 26 stoler† i kirken, alle uten dør «som dog tilforn har været og vil effter præstens andgivelse som een mangel paasættes». Benkene fra 1895 hadde åpen rygg og vanger i nygotikk. De nye benker fikk lukket rygg og rett avsluttet vange.

Orgel

Orgel forært av John Pedersen Vidnes 1889. Bygget av Aug. Nielsen, Chra. 5 stemmer.

Skulptur

Antagelig fra 1800-årene. Forgylt metall, støpt i flere deler, kroppen hul. Hår, skjegg og lendeklede ciselert. Figurens h. 29,5 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Antependium; dyprød fløyel. Rødt alterklede† forært 1708 av gbr. Ole Gislesøn Aamodt «Hvilcket Nafn og Aarstall er Syed derpaa med Sølftraaed» (invl. 1732). Alterduk† av lerret med 8 alen kniplinger anskaffet 1661. En utslitt alterduk† med bred hvit søm (invl. 1675). Alterduk† forært av sogneprest Anders Lauritzen 1681 (invl.). 2 alterduker† med knipl, (invl. 1732). Alterduk† «Bestucken med Røedt Silcke» gitt av sorenskriver Janus Colstrup (invl. 1732). Alterduk; lin med blonder forært 1934 av fru Ostreng.

Kalkduk† av lerret, kantet med 4 alen kniplinger anskaffet 1661. «l Haand-Klæde†, Bestucked med Røedt Silcke, Hvorpaa Præsten kand Tyrcke Sin Haand, Naar Hand har Døebt Barnet, Dette Er Foræret af Sorenskriver Colstrup, tillige med dend Forommældte Altar-Dug» (invl. 1732).

Messehagel † anskaffet 1621 «Effterdi Dend gamble som var een Kor-Kappe var slet udslet och forodnet». Ny messehagel † 1661 av sort fløyel med hvitt «Tobin» kors, gull «possimenter» og galoner. Lerretsfór. Messehagel † kassert 1732, omtalt som «en gammel Pralsactes Messehagel med it Bruunt Silcke Tobiiens Kaars paa». Messehagel † av «Porso fineste røde fløyel, bag og for Med Nye Modens Dobbelt bredde Crepe (?) Galluner bremmet» (bispeark, pk. 29, 1733). Opprinnelig bestemt for Rakkestad kirke. Gave fra kirkeeieren Schøyendahl. Messehagel; dyprød silke-fløyel med gullgaloner.

Messeserk† av lerret anskaffet 1621. Messeserk† av «fiint Closter Lerridt» 1661.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

I alt 3 klokker † omtalt 1631, den største ble før 1710 sendt til omstøpning hos «Rotgieter Friderich Kidtzeler» som gikk konkurs (bispeark. pk. 29). Senere hadde kirken bare 2 klokker. «l Liden Munche-Klocke† Som hænger ved Klockerens Stoel» (invl. 1732). Klokke; klassisistisk ornamentikk øverst og nederst, innskrift: «Støbt af Knud C. Schmidt i Christiania 1836. Bekosted omstøbt af Skibtveds almue 1836». På midten slangering og vinget timeglass, brennende fakkel over bok og bladgren, Gudsøye i strålekrans. Diam. 60 cm. H. 42 cm, kronens h. 10 cm. Klokke med lignende klassisistiske motiver øverst og nederst, på midten korsfestelse i strålekrans, innskrift «Støbt af K. C. Schmidt i Christiania 1837. Bekosted af Syver Skaareberg og hustrue 1837». Diam. 62,5 cm. H. 47,5 cm. Kronens h. 8 cm.

Nummertavler

3 nummertavler, fra 1800-årene med ny belistning, sortmalte med hvit frakturskrift: «Før Prædiken, Efter Prædiken».

Offerkar

Almissetavle† 1661, «Ladet giøre een Taffle at gaa om med om Søndagene». Almissetavle med kort skaft, rikt utskåret. Kronet toppstykke med englehåret krans hvori speilmonogram I P. På langsidene den rike mann og Lazarus. På kortsiden englehode. Innskrift på baksiden «l 736. Givet af Cornet Jens Polstrup til Kirchens Prydelse». Farver: brunt, sort, rødt, grønt og gult. Relieffene malt på hvit bunn, englehodet på blå bunn. H. 22,5 cm, l. 49 cm (Norsk Folkemuseum).

«l Liden Block † af Messzing til Taufle-Pengene at Forvahre udi» (invl. 1732).

Kirkebøsse, jern. H. 23 cm, lokket 20,5 X 17 (Skiptvet bygdemuseum).

Bøker

«Reseni» bibel†, Chr. IV's bibel†, l gl. salmebok†, l gl. graduale† og l gl. alterbok† (invl. 1675).

Blomstervaser

2 blomstervaser; sølv, utført og forært av Th. Marthinsen, Tønsberg 1931.

Diverse

Timeglass† innkjøpt til prekestolen 1639.

Kirkeskip† forært av sjømann Mogens Knudsøn Flint (invl. 1732).

Gulvløpere forært av Valborg Tveter 1939.

Diverse defekte lysskjold fra sl. av 1800-årene.

Kirkegård og gravminner

Portoverbygg† tegltekket, oppført 1721 (kirkebok). Gapestokk† med halsjern reist på «hestegaardenn» 1630.

Gravkapell av panelt bindingsverk 1936. Elektrisk lys og oppvarming. Altertavle malt av J. Haltuff. Vestgalleri med harmonium. 2 sølvlysestaker fra N. M. Thune, Oslo. I gravkjelleren altertavle fra 1898 sign. H. Balling. Forært av John Pedersen Vidnes (Skiptvet kommune 1837 —1937, s. 12).

Under kirkegulvet fantes rester etter begravelser fra før brannen, disse ble nedgravd på kirkegården da kjelleren ble gjenfylt 1887.

Gravminner

Ingen gamle gravminner på kirkegården, bortsett fra et par særpregete støpejernskors fra 2. halvd. av 1800-årene. Hjulkors, middelaldersk kleber, innmurt i veggen over korportalen. I krysset og ned over en av korsarmene er hugget et latinsk kors. Nyere innskrift over «Inger Amonsdater fød i aaret 1793 døde i aaret —». Tverrmål 38 og 36 cm. Smijernskors med 2 ringer i krysset over Anders C. Onstad død 1770 og Erik O. Onstad død «Aar anno 1785» (fotografi i Antikvarisk arkiv). 2 smijernskors i Skiptvet bygdemuseum. Det ene har 2 sirkler i krysset og er reist over «de salige piger Inger Ifversdater og Johane lonsdater», begge døde 1660. 82 X 74 cm. Det andre reist 1662 over Sandels Wister. Rikt forsiret sirkel om krysset. Midtstangen er sammensatt av flere stenger. 123 x 66 cm. Nyere innskriftplate festet til krysset.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkeregnsk. (ren tek. ? 1673—85) samt bilag 1693. Prot. med kopier av kirkestol 1673—75, 1678—80, 1683—85. Kirkebok 1721. Kallsb. 1732. Bispeark. prot. 33 (besikt. 1675), pk. 46, 48 (innberetn. 1805—06, 1816—18), pk. 58 (1674, 1680—81, 1684, 1687, 1689, 1691, 1694, 1697, 1699), pk. 59 (1707, 1713, 1719—20). pk. 29 (1731—32), i pk. 29 finnes dessuten et ms. vech\ Rakkestad kirke 1733, hvor også Skiptvet omtales, prot. nr. 9 («Extractionshefter» 1761—72), pk. 45 (bispevisitaser 1806—16), prot. nr. 7, Øvre Borgesyssel prostebok 1732, prostevisitasprot. 1850—71. Stiftsdir. pk. 25 (1735, 1737, 1748). Pantereg. Rakkestad (1780, 1787, 1795, 1806—07, 1811, 1825, 1833, 1855). Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634—39, 1651—53, 1655, 1657—58, 1661, 1664—69, 1673—74, 1680—81, 1684. Pk. 1657—1731 (real. ordn.). Div. dok. vedr. kirker i Akershus stift 1721. Kirkebesikt. 1664. Visitasberetn. Kirkedeptet 1821, 1824, 1831. Visitasberetn. nr. 5 (1835) nr. 6 (1837).
  3. Diverse. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Forh. prot. 1837—71 (Kommunearkivet). Kopibok påb. 1847. Kallsb. (Prestearkivet). Innberetn. ved ark. Dahl 1929. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. DN I 94 (1302) Biskop Arne i Stavanger tilstår alle botferdige som årlig på visse festdager besøker Skiptvet kirke i Oslo stift eller rekker den hjelpsom hånd, 40 dagers avlad («ecclesia beate Marie virgines de SkygÞueit»). R. B. 173, 566 (1400, 1401). SkygÞueita k. SkygÞuæita k. Top.Journ. 1796 (Bd. 5, H. 17).
  2. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. Chra. 1862—66, suppl. 1903.
  3. Øvre Smålenene nr. 81, 1937.
Oppmålinger
  1. 5 blad ved ark. Daniel Dahl 1929.

Bilder