Ski kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Ski kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneSki kommune
ProstiFollo
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.722420,10.861436
FellesrådSki kirkelige fellesråd
Kirke-id021300201
Soknekatalognr09070602
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Sognekirke i middelalderen; etter reformasjonen anneks til Kråkstad. Eiendomsforhold som hovedkirken 1723. Eier i 1818 var gårdbruker Ole Hansen Dahl. Eieren i 1851, Holm Dahl, solgte kirken til kommunen.

Kirken ligger på Ski-raet ca. 2 km fra stasjonen. Fylkesveien fra Ski til Enebakk, som følger raet mot øst, går langs nordsiden av kirkegården. Kirkegården er utvidet flere ganger og omgis nå av gråstensmur med portoverbygg av tre i vest. På vestre del av kirkegården står et gravkapell av pusset tegl. Vest for kirkegården ligger kirkebakken. Her sto det en kirkestall som ble revet 1955.

Innhold

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip og lavere og smalere rektangulært kor. Ved en omfattende forandring av kirken 1860 ble det bygget et vesttårn med tårnfot av sten og øvre del av tre. Samtidig ble kirkens portaler og vinduer revet, forandret eller gjenmurt. Et sakristi av sten ble oppført øst for koret 1934 etter tegning av ark. Ole Stein som også leverte tegninger til restaureringen av kirken det følgende år.

Murer

Murene er 150-160 cm tykke. Stenmaterialet, for det meste gneis og granitt med god kløv, er murt på ligg med god gjennomgående skiftegang og smale fuger. Det er brukt lite skorer. Stenene er gjennomgående 15-25 cm høye, som oftest lange, og de binder delvis inn til midten av muren. Forøvrig er murkjernen murt av bruddsten som er omhyggelig lagt i kalk. Kalkmørtelen er gråhvit og fast. Den inneholder en del grovt sandmateriale og beter av knuste skjell. I terrenghøyde har skipets nordmur en ca. 20 cm fremspringende sokkel jevnt murt av bruddsten. Sokkelen fortsetter rundt alle murene (J. Meyer). Alle hjørnene er murt av huggen sten, granitt og kleber. Hjørnekvadrene binder til annenhver side og korresponderer med murenes skiftegang. Det er også korrespondanse mellom murverket i skip og kor, som tyder på at de er oppført samtidig.

Murene har alltid vært pusset og kalket slik som de nå er. Der den gamle fugemørtelen er bevart, er den trukket noe ut over stenflatene, og murverket er så kalket i mange lag. I 1662 heter det: «Ladet Kalckslaa och Udpinde Kierckens Muur Runden om paa alle Sider, samt oc begge Gauflerne». Samtidig ble det kjøpt «Kiønrøg til Hiørnene paa Muren med at Staffere». Murene trengte reparasjon i slutten av 1600-årene, og 1697 ble det sluttet kontrakt med Elias Erlandsen Muurmester. Her heter det «Stor Kirchens Muur paa det Søndre Hiørne er fra øverst til Nederst Refnet, saa oc Muuren paa det Nørdre Hiørne een Deel Refnet oc Udfalden, samt den østre Gaufl paa Stor Kirchen som baade Uden oc inden er Refnet alt ned til Chors Taget, Item Choretz Muur paa den Nørdre side er oc een Deel Refnet, hvilene brøstfældige Muure vil udtages oc igien behørigen oc vel op Muures oc bebindes, oc Kirchens oc Choretz Muure baade uden oc inden at Udpindes, Kalchslaaes oc hvitnes».

Gavlene er delvis forandret, mens korets opprinnelige murte østgavl er bevart. Den står med full murtykkelse helt opp til mønet. Skipets østgavl ble ommurt 1697, og står nå stenmurt i full høyde med ca. 70 cm tykkelse. Den øvre delen av skipets vestgavl, som dekkes av det nye vesttårnet, er delvis revet. Gavlmuren har en ca. 20 cm avtrapning på innsiden i høyde med loftsbjelkelaget, men videre opp er den opprinnelige gavlmuren bevart i ca. 2, 50 m høyde. Kanskje har vestgavlen, som de andre 2 gavlene, vært murt helt til mønet, men det er mulig at den delvis har hatt trekledning i 1600-årene. Reparasjonen 1662 omfatter pinning av «begge Gauflerne». Det tyder på at den tredje ikke var murt, og besikt. 1675 nevner «Brøster, Gaufler och vindscheer Vil Nødvendig Bægbredes». Det tyder på at deler av gavlene har hatt trekledning.

Korbuen ble utvidet i forbindelse med forandringene 1860. I kallsboken for dette år heter det: «Muren mellem Choret og Kirkens Skib med en lille snæver Indgang til Choret, er nedrevet». Den nye korbuen er teglmurt. Den åpner seg omtrent i korets fulle bredde og overdekkes av en rundbue uten markert vederlag.

Portaler

Portalene er forandret. Korets sydportal ble ommurt i tegl 1860. Den avdekkes av segmentbue og mangler anslag. Skipets rundbuede sydportal ble gjenmurt med natursten 1860 (N. Nicolaysen), og rundbuen ble utrevet for sydmurens vestre vindu. Portalen er 83-85 cm bred utvendig, og her er sidene murt av huggen kleber i lite format. Terskelstenen av granitt ligger 27 cm over terreng. Østsidens øverste bevarte sten synes å være første buesten. Den ligger 190 cm over tersklene og tyder på at portalens rundbue ikke har hatt markert vederlag. Skipets vestportal var også rundbuet inntil den ble forandret 1860 (Nicolaysen). Da fikk den segmentbue og utvendige sider av tegl. Portalens stenmurte innsider er bevart til ca. 220 cm over gulvet. Innvendig er portalen 133 cm bred. De stenmurte sidene, som smalner av utover, er brutt ca. 60 cm fra ytre murliv. Herfra vider portalen seg ut mot vest, og sidene er her murt av tegl. Opprinnelig har sidene ant. fortsatt uten knekk til et ytre anslag og vært overdekket av en rundbue med vederlag ca. 220 cm over gulvet. «I Ski Kirke findes ligeledes en interessant. rundbuet Portal», heter det 1852 (Årsb.). Det må her siktes til vestportalen, men det gjøres ikke videre rede for den.

Vinduer

Vinduene ble forandret 1860. Koret fikk et teglmurt vindu med segmentbue i sydmuren, og skipet fikk 2 lignende, men større teglmurte vinduer i nord- og sydmuren. Opprinnelig har det bare vært ett vindu i skipets og korets sydmurer og ingen nordvinduer. Mellom de 2 nåværende vinduene i skipets sydmur er det spor etter et eldre vindu. Den innvendige vestsiden er synlig i ca. 250 m høyde ca. 120 cm vest for det nåværende østvindu. Det gamle vinduet har vederlag for sin bue ca. 120 cm under himlingen. Korets sydmur har utvendig spor etter østsiden av et eldre vindu 77 cm øst for det nåværende. Den gamle vindussiden består av 2 reiste hugne sten med samlet høyde 112 cm. Korvinduet ble reparert 1632 med «400 Muursteen…enn Ege Windues Karmb…Glas till samme Winduer». Besikt. 1675 nevner at «4 Vinduerne i di Tou Carmer sider gandsche Løs, Och Vil befestes med En Tynd Jern Ramme Runden Om». Korets nordmur har et 4-kantet repositorium ca. 130 cm fra østhjørnet.

Våpenhus

Våpenhuset omtales så langt tilbake som regnskapene går, og det har ant. hele tiden stått foran vestportalen. I 1632 heter det: «Giffuidt Lauridtz Snedicker, Som Ophuug et Vaabenhuus Aff Nye, Item det Techit, Klæde, lagde Lofft derudj, och det Aldeelis færdig giorde». «Paa den Søndre side aff waabenhuuszet er Bekostet En Syding» heter det 1651. Taket hadde tegltekket sadeltak som trengte reparasjon 1675. Våpenhuset fikk en større reparasjon 1681. «Tømmermanden Daniel Jensen… Opveyed Waabenhuuszed som var oversied til den nørdre siide og formedelst den Nordre veg hafde gived sig ud, maatte paasette 2 stoere strecke Fiske ind og udvendig, og dennem med 2de stoere Jernbolter og behørig drifninger befæste». Samtidig ble det laget ny grunnmur. Våpenhuset omtales som en tømmerbygning i besikt. 1688 og er ant. det samme som ble oppført 1632. Gavlen må imidlertid ha vært oppført av utmurt bindingsverk, for 1697 ble det anskaffet «Brunrød oc Aggergield til at staphere Vaabenhuusets Gaufl med som er af Muur binding-verck». Tegltaket ble reparert og veggenes bordkledning reparert og tjærebredd 1713.

Tårn

Et våpenhus av tre ble revet 1860 for å gi plass for kirkens nåværende vesttårn. De nederste 2 etasjene har naturstensmurer som avdekkes med pulttak. Tårnets øvre del er bygget av bindingsverk som står på murkronens innside. Bindingsverket har utvendig hvitmalt glattkantpanel og bærer den 8-kantede tårnhjelmen som er platedekket utvendig. Spiret har kule og fløy med årstallet 1860.

Sakristi

Sakristi manglet kirken 1675, men 1720 ble «Spærværket i Sacristiet» reparert. Senere i 1700-årene ble det reist et sakristi ved kirken for private midler (M. Østlid). Ved forandringene 1860 ble et sakristi av tre revet. Isteden ble østre del av koret avdelt med en panelvegg og tjente til sakristi, inntil det nåværende sakristi av natursten ble reist øst for koret 1934 etter tegning av ark. Ole Stein. Det har rom for prest og dåpsbarn og inngang fra syd. Over inngangen til koret er spor etter en rundbuet åpning som tyder på at et eldre sakristi også har ligget øst for koret.

Tak

Takene ble tekket med tegl på lekter 1629 og 1630. Samtidig ble gammel spontekking fjernet. Både tegl, lekter og bordtro ble reparert jevnlig. Alle tak har siden 1860 vært tekket med sortglasserte tegl. Mønene hadde blytekking som stadig ble reparert i 1600-årene. På gavlspissene satt det trekors som flere ganger måtte fornyes. Det nevnes alltid 4 kors, så det har ant. sittet 2 på skipet og ett på kor og ett på våpenhus. Takstolen ble provisorisk reparert etter et lynnedslag 1688, og i besikt. heter det «Ved samme Tordens indslagelsse, er der saa ungefehr 6 lange sperrer meget bleven beskadiget, oc i stycker slaaen, hos hvilene til deris Bestyrchelse vil op legges 6 nye sperrer af 16 allenger». I 1714 måtte loftsbjelkene understøttes fra skipsgulvet med «2de store Støtter med Knæer oven og neden, og en tvær bielke at opstødte de Forraadnede og nedsiede bielcher med under loffted paa den Søndre Side af Kirken». Den gamle takstolen forfalt ytterligere, og 1721 var den «saa brøstfeldig at Folk med lifs fahre maae være i Kirchen». Noen forbedringer må den ha fått mens kirken var i privat eie, men også i 1780-årene var det «et midt i Kirken oprettet Mastetræ» (Wilse). Kirken fikk sin nåværende takstol 1860. Den har sperrer med ett sett hanebjelker. I koret er sperrene avstivet med knestokker fra loftsbjelkene, i skipet med en langsgående bjelke under hanebjelkenes sammenføyning med sperrene. Skipet har dessuten 3 forsterkede sperrebind.

Takrytteren var gammel allerede i 1620-årene. Den hadde blytekket hjelm (1636, 1652), og nedre del hadde tjærebredd bordkledning (1629). I 1651 ble takrytteren fornyet. Den må ha sittet midt på skipstaket, for 1674 ble blytekkingen på skipets møne «Vesten for taarned» reparert. Den eldre takrytteren har ant. sittet på samme sted. Konstruksjonen av den nye takrytteren fremgår av reparasjoner 1697, da det ble satt inn «8te nye Sperrer med fornødne Baand oc Foedstøcker... 6 nye tver band… 5 Foedstolper under de gamle Sperrer… 4re store Knæer runden om Masten». De 8 sperrene tyder på at hjelmen har vært 8-kantet. Av besikt. 1688 fremgår at «Kierckens Torn er saa vit som det spitse er, lige op over alt med blye belagt, Torne foden neden under er med bord beklæd, som behøves at begbredes». Til takrytteren laget smeden 1652 «een Stoer Jern Spijr... 10 allen høy… K. M. Crone oc Nafm… Kobber Knappen… Haenen oc Knappen ved stangen at formaele oc forgylde». Takrytteren midt på skipstaket ble revet da vesttårnet ble reist 1860.

Himling

Himlingen i skipet lå over loftsbjelkene 1714. Da takstolen ble fornyet 1860, ble himlingen i skip og kor lagt under loftsbjelkene. Korets langmurer har en innvendig avsats ca. 130 cm under murkronen, som tyder på at koret en gang har hatt tønnehvelv. Ved restaureringen 1935 ble avsatsen brukt som vederlag for et tretønnehvelv.

Gulv

Gulvene i skip og kor ble reparert i 1600-1700-årene. Ved restaureringen 1935 ble det lagt sementgulv på kult som underlag for de nye tregulvene.

Interiør

Klokkerbenk ved korets nordmur, døpefont på nordsiden, under korbuen. Prekestol i skipets sydøstre hjørne, søylebåret galleri langs skipets nord- og vestmur, orgel i vest.

I besikt. 1688 heter det: «Indreedningen i Kirchen af Altertaufle, Prædichestoel, Stoele, gulve oc loffte, samt begge pulpiturene i dennem sielver, ere sømmelig oc gode». Interiøret ble gjennomgripende forandret i 1860 og restaurert 1935 under ledelse av ark. Ole Stein.

Farver

Farver ved Domenico Erdmann; inventar i grått og gråblått, skyhimmel over skipet, pusset hvelv over koret, gråblått brystpanel langs veggene, beiset gulv. Vinduene har kulørt antikkglass med kors- og liljemotiv, utført hos G. A. Larsen 1935»

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Altertavle

Altertavler utført (for 12 rd.) og malt 1621-22. Det ble anskaffet «2 Upholds Jern offuer Alter taumen» 1626-28. - Altertavle i nygotikk, i storfeltet oljemaleri på lerret av oppstandelsen, kopi etter Adolf Tidemand ved Th. Holmboe 1890. Forært av Juliane Marie Rasmussen Monsrud (Østlid, s. 258). Rammen erstattet av den nåværende 1935; utskåret med baldakiner hvori evangelistene og øverst Moses og en helgen. Rundbuet topp med kors, smale sidefelter med fyllinger hvori stjerne. Hovedfarve: grågrønt med gull.

Kneleskammel, trukket med rød fløyel med gullfrynser.

Alterring†

Alterringen† fra 1860 var rundbuet mot vest og hadde dreiede pilastre. - Ny 5-sidet alterring med sprosser og stjerner 1935. Hovedfarve: grågrønt med gulrødt og gull. Knefallet trukket med mørkerød plysj.

Døpefont

Døpefont, kleber, romansk, hugget i ett stykke, dannet som 4-sidet kum med ben. Ribber om kummen og ned langs hvert ben. Langs kummens kant innhugget båndfletning og ringkjede. På siden øverst bladranke med masker og et dyr. På den ene side dessuten en ufullført ranke. Avløpshull i bunnen. H. 46 cm. Tverrmål 56 og 57 cm. Står på ny sokkel av kleber.

Dåpshus† utført 1620-21.

Due, utskåret og forgylt. Har ant. hengt over døpefonten opprinnelig. Nå på loftet. L. 26 cm.

Prekestol†

Prekesto†l, reparert «malt och staffert» 1626-28. Prekestol himling† og «Pannell† Bagh Ryggen» utført 1626-28. Prekestolens feste i veggen ble forsterket 1685 av snekkeren Hans Houger. Prekestol† fra 1860 (i skipets nordøstre hjørne); høye, smale fyllinger med rillemotiv. 8-sidet prekestolhimling. Ny prekestol 1935; 3 fag vender ut mot skipet, det midtre er bredt med fylling hvori korsrelieff, smalfeltene har stjernerelieff. Oppgang med liggende fyllinger hvori stjerne i relieff. Kraftig fot sammenbygget med oppgangen. Farver: grågrønt med lasur, gull i lister og relieff.

Benker

Inntil 1860 var det innelukkede stoler for 2 Hebekk-gårder, for Roås og Åros (Ostlid, s. 253).

Benkene fra 1860 hadde sveifet vange med malt sjablon, men fikk rett avsluttede vanger med korsmotiv 1935. Farve: grått med rødt kors.

Klokkerbenk, brystning med fylling hvorpå stjernemotiv. Farve: grågrønt og gull.

Galleri

Pulpitur†, ant. i vest, forsynt med ny dør 1631.

Et nytt pulpitur† oppført 1675. Vindeltrappen til pulpituret reparert 1679. En stolpe «under neden pulpituret imod den Nordre Veg, er af Torden beskadiget - Tver Bielchen under samme pulpitur er oc beskadiget» (1688). Et «chor†» for Vevelstad og Finstad omtales av Østlid (s. 253).

I 1860 fikk kirken nytt galleri langs skipets vest- og sydvegg. Søndre galleri ble revet 1935 og et nytt oppført langs nordveggen. Oppgang fra tårnet. Galleriet hviler på dragere over 4-kantede stolper. Begge gallerier fikk ens brystning med liggende fyllinger hvori korsmotiv i relieff. Profilert håndlist. Farver: blågrått ramverk, fyllinger med marmorering. Kors og lister i gull. Blå-grå marmorerte pilarer.

Orgel

Orgel bygget av den tyske orgelbygger Hollenbach 1890. Mekanisk. 8 stemmer. Erstattet av orgel bygget av J. H. Jørgensen, Oslo 1952. Elektrisk. 17 stemmer. Prospekt tegnet av ark. Asbjørn Stein; 3 felter synlige piper innarbeidet i grindverk som dekker hele vestveggen. Prospektet er malt i grått.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Av dreil forært 1689 «for Holger Tranes Barns ligs nedsettelse i Kirchen» (1693). b)† Forært av Jørgen Samuelsens søstre i Christiania (1710). c) Hvit lin med hardangersøm. d) Hvit lin med utskårssøm. Motiver: kors og kalk med firpassmedaljonger.

«1 Røt scharlagens Alterklede†» (1675). Alterklede† «af Røed Rasch, med Frøndser omkring» (1732).

Antependium; rødbrun ull med broderier i brunt, grått og gult; i midten kristogram, alfa og omega i firpass.

Messehagler. a)† «1 Soert fløyels Messehagell† med En Galun om Kandterne» (1675). b)†… som «war Bommersj» ble stjålet 1676 og tyven laget seg et par bukser av den. c)† «Af Røedt Fløyel med Galuner om» (1732). d) Rød plysj med gullgaloner og kors. e) Rød ull, på ryggen brodert gaffel kors med applikert due mot sort bunn, på forsiden kristogram.

Messeserk† forbedret med «Sledziger lærrit» 1682 og 1685.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker i tårnet 1675, en liten og en stor. Den minste† hadde innskrift: «Verbum Domini manet in æternum G. V. E. 1579 Oluf Finsta. Ave Røed» (UB man. 1810). Den andre som fremdeles er bevart har innskrift mellom riller øverst: «Aus den feiher flos ich Michgel Kesler gos mich in der Altstadt bei Christiani Anno 1668». Riller på overgangen. Diam. 83, 5 cm, h. 81 cm. - Klokke med innskrift: «L. H. Hagen 18 71», på motsatt side et vers. Diam. 66 cm, h. 63, 5 cm.

Møbler

Ornamentkiste† forsynt med lås 1632.

«1 Fureschab† till at legge Kierchens Ornamenter i med Laas fore» (1675).

Lenestol, senbarokk. Utskåret bindingsbrett med akantus og kronet kartusj. H-kryss. Forben og armlenestøtter har knekk. Overmalt med sort og gull. Nytt trekk, tidligere trukket med malt strie.

4 gyllenlærstoler, utført av snekker A. Johannesen, Gjulem, Rakkestad 1935.

Bøker

Bibel† på dansk kjøpt 1634. Graduale† kjøpt på biskopens befaling 1622.

Nummertavler

Nummertavler fra 2. halvdel av 1800-årene; rektangulære, inndelt ved lister i 3 felter hvori hvit frakturskrift på sort bunn: «Før Prædiken, Efter Prædiken, Ved Skrifte og Altergang». Nederst til venstre «Før Daaben» og «Eft. Daaben».

Blomstervaser

3 blomstervaser i sølv, den ene fra 1948, de andre fra 1949 (Tostrup). Forært av «blomsterforeningen».

Offerkar

Almissetavle† anskaffet 1662. reparert av Daniel Witsøn.

Diverse

Tekstiler. Røde flossvevede løpere i skip og kor. I alterringen teppe med kristogram og stjerner. Farver: rødgult, grått og sort.

Timeglass, kjøpt 1620-22, 1626-28 og 1631.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården fikk ny innhegning 1736 «dog feiler endnu nogle faa stocker, ellers er den med 2 Porter og linckelser dertil forsynt». I forbindelse med den planlagte utvidelse av kirkegården 1851 ble besluttet å oppføre stengjerde.

Kirkegården ble utvidet mot syd med 7000 m² i 1921 og er her parkmessig utformet.

Begravelser i kirken. «Udj indeværende Aar (1689) er udj Kirchen neder imod dend store Kirche Dør udj bar jord nedsat Holger Tranes lille barn».

Gravkammer under skipets nordøstre hjørne, veggene murt av gråsten, jordgulv. Mål 267 x 337 cm. H. under kirkegulvet ca. 145 cm. Adkomst gjennom luke i gulvet. I alt 7 kister, derav 3 barnekister; a) Fra beg. av 1700-årene, lokket flatt med skrånende sider. Sortmalt, muligens rødt på lokket. L. 195 cm. b) Kisten og lokkets sider sterkt profilert, på lokket defekte jernblikkbeslag, øverst speilmonogram (G eller GIS) innskrevet i oval og omgitt av bladverk, på midten skjold av bladverk, englehode og volutter, nederst årstall 1725 og sørgende genius. L. 200 cm. c) Form som b, men med lys, blågrå farve. Jernblikkbeslag; øverst speilmonogram (ant. M H S) i oval omgitt av bladverk. Englehode. Nederst årstall 1729. L. 145 cm. d) Form som c, sortmalt, på lokket malte dekorasjoner; skjold i bladverk (hvitt og rødt) nederst kranium med korslagte knokler, derunder timeglass. L. 181 cm.

Barnekistene står på de store kistene, a) Profilert lokk, rødmalt og marmorert med hvite bølgelinjer på kistens og lokkets sider. Hvite kantlister. L. 72 cm. b) Profilerte sider og lokk, sortmalt med utspart og delvis malt dekor; øverst kartusj med utydelig navn (Dortea?) nederst bladverk, bladmotiv på hulkilene. L. 89 cm. c) Av lignende form som b. Har ant. vært rødmalt. På lokket kartusj av jernblikk, hvorunder spor av malte rosetter. L. 70 cm.

Gravkapell

Gravkapellet har oljemalte murer med naive fremstillinger, på korveggen engel med barn i armene.

Forøvrig julenatt, den gode hyrde, Getsemane, korsbæringen, Lazarus' oppvekkelse, Jesus og de små barn. Brunbeisede benker med høye vanger.

Diverse

Militæreffekter. Etter kirkesalget var det lagret militæreffekter i Ski kirkes tårn, ant. innredet etter den nye hærorden 1718 (Jfr. Erling Strand i Arb. for Follo Historie og Museumslag 1954-59, s. 38).

Eksersesplass. Likeledes har det vært ekserserplass ved kirken (ibid, s. 40).

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Regnsk. (rentek. ? ) 1673-85.
  2. Revisjon av regnsk. 1673-85.
  3. Bilag 1670-81.
  4. Kirkestol 1673-1723.
  5. Chra. bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), prot. 44 (1688), pk. 46 (1805, 1810, 1818), pk. 58 (1674, 1679, 1680-81, 1689-91, 1693-94, 1698-99, besikt. 1700, 1702, 1713), pk. 59 (besikt. ca. 1700, 1703, besikt. 1713 og 1714, 1716-20).
  6. Prot. 7 (Ø. Borgesyssel prostebok 1732).
  7. Chra. stiftsdir. pk. 25 (1735-36).
  8. Prostevisitasprot. 1850 -71. B. Svendsens ms.
  9. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-22, 1626-32, 1634, 1636-38, 1651-52, 1656, 1659, 1662. Pk. 19 (1674,1679, 1680,1682-83,1685.
  10. Rentek. pk. 1657-1731 (kirker Ø. Real Ordn.), pk. Q 1 (1721).
  11. Danske kans. skap 14 pk. III A (1651). Kansellie-innlegg 1801.
  12. Kirkedeptet. visitasinnberetn. 1832 og senere korrespondanse.
  13. Diverse. Opplysninger innkommet til kirkedeptet. 1819.
  14. NHKI Utrykt diplom 1651.
  15. UB man. fol. 1056 I (1810).
  16. Formannskapets forh. prot. 1837-65 (Kommunearkivet).
  17. Kallsbok (Prestearkivet).
  18. Johan Meyer: Norges landsens stenkirker frå middelalderen. Ms.
  19. Anders Bugge: Innberetn. om likkistefunnet i Ski kirke 1926 (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN IX 151: «Skæides sokn».
  2. RB s. 115, 549 (1400): «Skæidis kirkia».
  3. J. N. Wilse: Reise-Iagttagelser. II. Anden Deel. Kbh. 1791.
  4. Arsb. 1852, s. 7, 1876, s. 143.
  5. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger suppl. Kra. 1903.
  6. M. Østlid: Kråkstad bygdebok I. Hamar 1929.
  7. Norsk Militært Tidsskrift 1952, s. 379.
Oppmålinger
  1. Døpefonten, 1 blad ved H. Thorsen 1883, fullstendig oppmåling av kirken,
  2. Blad, m. 1:50, 1:200 ved Ola Øgar Svendsen 1954,
  3. Skipets vestportal, 1 blad, m. 1:20 ved Håkon Christie 1955 (Antikvarisk arkiv).

Bilder