Sandvikskirken

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Sandvikskirken
FylkeHordaland fylke
KommuneBergen kommune
ProstiBergen Domprosti
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.405431,5.325484
FellesrådBergen kirkelige fellesråd
Kirke-id120101101
Soknekatalognr08010301
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén


Sandviken prestegjeld ble opprettet 29/7 1874, to år før hele Sandviken til og med Hellen ble lagt inn under Bergen by. Opprinnelig lå Sandviken under Åsane sogn i Hamre prestegjeld, men området ble etter 1750 lagt inn under Korskirken i Bergen som denne kirkes landsogn. Denne ordning varte ved til 1874.

I 1928 ble St. Olav prestegjeld opprettet. En del av Sandvikens prestegjeld ble skilt ut og lagt til St Olav. I 1957 ble nordre del av det gamle Sandviken prestegjeld skilt ut og etablert som selvstendig prestegjeld under navn av Biskopshavn.

Etter konkurranse mellom arkitektene v. d. Lippe, G. Müller og E. Norgrenn ble arkitekt E. Norgrenns utkast til ny kirke for Sandviken lagt til grunn med visse modifikasjoner. Kirken ble tilpasset en ny tomt, og antall sitteplasser ble noe øket. Etter Norgrenns død i 1880 fullførte hans assistent, ark. Schak Bull arbeidet. Byggmester var murmester Schram. Kirken sto ferdig senhøstes 1881 og ble innviet 30/12. Den hadde da 700 sitteplasser, men tallet er senere redusert til 560.

Kirken ble bygget på «rebslager Joachim Ellerhusens eiendom nr. 38 i Sandvigens 2. rode», dvs. i området ved Mulelven hvor «Småmøllene» sto, like ovenfor Sandviksbroen eller Ladegårdsbroen som den også kaltes. Opprinnelig førte en stikkvei fra Nye Sandviksvei opp til kirken, men ved en omlegning av Ladegårdsbakken og Kirkegaten ble kirken liggende på plassen hvor disse gatene krysser hverandre.

Innhold

Bygningen

Kirken er en treskipet hallkirke i nygotisk stil med smalere, polygonalt avsluttet kor i øst og aksialt plassert tårn i vest. Koret flankeres av sakristier, og vesttårnet av mindre trappetårn i hjørnene mellom hovedtårn og langhusgavl. Byggematerialet er gneis med utvendig kledning av tuktet granitt. Skipets østgavl er pusset og visstnok oppført av tegl. Kirken har profilert gesims og sokkel samt utvendige støttepilarer som deler langhuset inn i tre fag og koret i to fag. Også korpolygonens hjørner har støttepilarer. Utvendig dekkes langhuset av et felles tak, men innvendig er rommet delt opp i midtskip og to sideskip av to par slanke, frittstående tresøyler som sammen med veggsøyler mot vestgavlen og kormuren deler langhuset inn i tre fag korresponderende med de utvendige støttepilarer.

Kirken var opprinnelig planlagt med «Krydshvælv hvilende paa Granitpiller», men for langhusets vedkommende ble planen om hvelv oppgitt av økonomiske grunner. Isteden fikk midtskip og sideskip separate bordhimlinger.

Koret er enskipet og åpner seg i full bredde mot skipet. Det er hvelvet med spissbuede ribbehvelv av tegl som går ned på slanke veggsøyler og deler rommet inn i to fag, korresponderende med de utvendige støttepilarer. Vestre fag har et regulært firdelt krysshvelv, mens østre fag, sammen med apsispolygonen, har et seksdelt hvelv.

Sakristiene var opprinnelig rektangulære med avfasede hjørner mot øst. I 1903 ble søndre sakristi utvidet så det fikk samme størrelse som nordre sakristi. I 1917−18 ble begge sakristiers østre halvdeler ombygget og utvidet til sekssidede rom, mens deres vestre halvdeler ble beholdt som forganger med inngang utenfra. Arkitekt for denne ombygningen var byarkitekt Caspar Hassel.

Vesttårnet har over tårnfoten en lav mellometasje under en høy klokke-etasje. Tårnmurene er trukket inn for hver etasje og ender i spissgavler som bærer en spiss, åttekantet, koppertekket hjelm kronet av spir med kule og kors. Etasjeskillene er utvendig markert av skråavdekninger, mens hjørnene er forsterket med avtrappede, diagonaltstilte støttepilarer som fra klokke-etasjen av løses ut som frittstående fialer.

Sidetårnene er murt i forband med hovedtårnet og langhuset opp til etasjeskillet tårnfot/mellometasje. Derfra løses de ut som frittstående tårn av samme form som hovedtårnet. De inneholder trapper opp til vestgalleri og tårn.

Kirken har en stor, spissbuet portal i vest; dessuten side-innganger til trappetårnene og til sakristiene. Langhuset har tre par brede, spissbuede vinduer i langmurene, mens koret har to par. Korapsiden er uten vinduer. Tårnets mellometasje har en vindusgruppe bestående av tre enkle lansettformede vinduer i vestmuren, mens klokke-etasjen har høye, tokoplede spissbuede lydglugger på alle sider.

Korbuen er spissbuet og opptar hele korets bredde.

Skipet har dobbelt bordtak, tekket med skifer. Det bæres av sperr og åser. Fire hovedbind korresponderer med søyler og veggsøyler. Hvert hovedbind består av sperrer, en høvtliggende hanebjelke, og under den, av to par stikkbjelker. Endene av det nederste stikkbjelkepar, i murremsnivå, opptas av skipets søyler. Øverste par, i nivå med triforiets overside, opptas av søylenes forlengelser som løper videre opp og understøtter sperrene like under hanebjelkene.

Taket har to par sideåser og mønsås. Sideåsene hviler på hanebjelkene og øvre stikkbjelkepar. Mellom hvert hovedbind bæres taket av seks sperrepar som støttes av åsene.

Midtskipssøylene bærer langsgående vannrette bjelker (arkitraver) som igjen bærer et lavt triforium. Over dette har midtskipet en sadeltakformet bordhimling, mens sideskipene har flate himlinger i gesimsnivå.

Midtskipets himling består av staffpanel båret av sperrer, åser og hanebjelker. Himlingen er hengt opp i loddrette hengbjelker fra takets mønsås. Sideskipenes himlingsbord ligger på åser over stikkbjelkene. Fra søylene til de vannrette leddene går skråstivere. I trekantfeltene er passfigurer innsatt. Kirken har bordgulv på bjelker. Korets gulv ligger 3 trinn over gulvet i skipet.

Interiør

Døpefont på korets sørside. Prekestol på nordsiden ved korskillet, med oppgang fra koret. Langhuset har tverrgående galleri i vest og langgallerier i sideskipene. Orgel på vestgalleriet.

Farger

I arkitektens beskrivelse av arbeidet heter det at de innvendige murer skulle pusses med kalk, mens alt treverk i galleribrystninger, benker, prekestol, alterbord etc. skulle «males som Egetræ og ferniseres». Ved arbeidene i 1917−18 ble kirken malt innvendig. Den fikk røde murer, blå himmel i koret, hvitt tak og grønne benker, samt galleri «med røde linjer». (Festskrift 1931.)

I 1947 ble kirken malt etter fargeplan utarbeidet av arkitekt O. Rustad. Hvelv og murer ble malt lyst beige med grå hvelvribber og søyleskaft; grå vindusinnfatninger og sprosser. Brystpanel av umalt furu. Skipets tak fikk brune bjelker og lyseblå himlingsbord. Annet treverk ble lutet, gulvet gråmalt.

Lys og varme

Kirken hadde opprinnelig gassbelysning og 4 kullfyrte ovner. I dag har den elektrisk lys og varme (rørovner under benkene).

Inventar

Alter

Kasseformet alter av furu. Alterets bakside har to dører inn til rom i alteret. H. 102 cm. Br. 218 cm. Dybde 88 cm.

Alterkrusifiks med baldakin. Opprinnelig sto et enkelt kors av marmor på alteret. I forbindelse med arbeidene i 1917−18 fikk man et krusifiks med baldakin. Korset er av marmor, figuren av bronse (el. oksydert sølv?), modellert av Sofus Madsen, støpt av gullsmed Thorvald Olsen. Forlegget er en tegning av J. Schnorr von Carolsfeld (finnes i Bergen byarkiv) etter en figur av Michelangelo. Kristusfiguren naturalistisk utformet. Henger etter armene. Kryssede føtter, festet til fotplate med en nagle.

Baldakinen tegnet av Chr. Koren Wiberg. Den har senmiddelaldersk stilpreg. Bæres av en bakvegg og to fremspringende vanger. Baldakinfronten og vangene er dekorert med ranke- og palmett-motiver i gjennombrutt arbeid, snodde søyler og fialer med korsblomster etc. Bakveggen har en spissbuet nisje, hvor krusifikset står, flankert av to halve spissbuer. Nisjen er kledd med mønstret kopper. H. baldakin: ca. 3 m.

Alterring

Alterring av umalt furu. 3-sidet, rettvinklet med 8-kantede hjørne- og endestolper. Gjennombrutt sprosseverk i form av tokoplede søyler som bærer spissbuer. Skinntrukket håndlist og knefall. H. 93 cm.

Døpefont

Granitt, 8-sidet med videre sokkel og skrådd overside med bolleformet fordypning for dåpsfat i midten. Sidene er dekorert med gotiserende blindbuer. H. 98 cm. Diam. 64 cm.

Korskille

Lav, lukket skranke med ramverk. Skranken bøyer rettvinklet av mot vest og er ført ned på gulvet i skipet. Vid åpning.

Prekestol

Prekestol av furu. 8-kantet, med bred, utkragende, profilert fotlist. Hvert fag har en fylling i firpassformet ramme (tilspisset firpass). Prekestolen hviler på en profilert stolpe som står på en granittsokkel. Prekestolbunnen formet som et 8-sidet gotisk hvelvanfang. Oppgang fra koret med brystning som prekestolens. Prekestolen var tidligere eikemalt, nå uten maling.

Prekestolhimling

8-kantet, flat med hjørnefialer. Den krones av et 8-kantet, to-etasjes, gotiserende tårn i gjennombrutt arbeid. Tårnet støttes av frittstående strebepilarer og strebebuer. Umalt, bortsett fra himlingens underside som er malt lyseblå.

Lesepult. Enkel, moderne med to ben.

Benker

Benker med bakoverskrånende vanger, lukkede rygger og stoppede, trukne seter.

Gallerier

Sideskipenes langsgående gallerier bæres av firkantede stolper. Lukket brystning med ramverk og fyllinger som prekestolens. Ved istandsettelsen i 1917−18 ble galleriene løftet 36 cm så lyset fra vinduene slapp inn under gallerigulvet. Samtidig fikk galleriene oppganger i skipets østre del. Vestgalleriet ble senket 36 cm for å gi plass til orgelet. Galleriet er inndelt i tre fag og har lukket brystning som fortsatt står i litt høyere nivå enn langgalleriene.

Orgel

Kirkens opprinnelige orgel ble bygget av orgelbygger Jensen i Trondheim. Det ble i 1920 avløst av et orgel bygget av firma Olsen og Jørgensen, Oslo. Det nye orgel var på 25 stemmer og hadde pneumatisk overføring, l transmisjon, 7 kopler, 4 faste og 2 frie kombinasjoner, 2 manualer på 56 taster, pedal på 30 taster, automatisk pianopedal, prolongement, svellcrescendo og generalcrescendo. Det gamle orgelet ble flyttet til Naustdal kirke i Sunnfjord.

7-delt orgelfasade kronet av gjennombrutt gotisk gesims med fialer. Piper i 3 felt som er flankert av blindfelt med spissbuer og passfigurer. Midtfeltet springer noe frem og går opp i høy eselryggbue med korsblomst som bryter gesimsen. Fasaden er utformet av arkitekt Sven Thrue, København.

Skulptur

I apsiden henger 12 relieffer av tre skåret av arkitekt Schak Bull. Relieffene har bibelske motiver.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker, 4 stkr. a) Av hvitt lin med korsstingsbroderi i brunt. Border langs kanten. Jesu monogram på midten ovenfor borden, for øvrig korsmotiver. Gave fra Synnøve Husebye til kirkens hundreårsjubileum 1981. Sydd av Magda Knutsen.

b) Av hvitt lin. Sydd av en pikeforening. Fasongsydd etter alterets og altertavlens form. Bred tunget bord i venetiansk søm. Kors på midten, for øvrig vinrankemotiver med rosetter. Noe defekt.

c) Hvit, med maskinbroderi om falden. Påsydd tunget bord i uttrekkssøm. Blomster- og klasemotiver. Borden kjøpt ferdig i England.

d) Av hvitt lin.

Alterkleder, alle lange, beregnet til å dekke forsiden og begge kortsider på alteret. a) Av grønn silke, med gullfrynser nederst. Broderi av Esther Eide. Motiv på midten: Applikert kalk, omgitt av brodert aks- og vinløvmotiv.

b) Av rød fløyel med gullfrynser nederst. På midten motiv brodert av Esther Eide. Kristogram med alfa og omega i rundt felt av rødt lin, med korsarmer. På hver korsarm en 8-armet stjerne,

c) Fra Esther Tybring − Ruth Arnestad Paramentik. Av hvit blank silke med bredt rødt silkebånd langs øvre kant, kantet med bånd i blått og gull. På midten brodert Jesu monogram i gull, omgitt av ring og stråler. To applikerte røde stolper med kors i ring. Alterhjørnene markert ved et vertikalt gullbånd. Gullfrynser nederst,

d) Sydd av Ellen Størkson 1975−76. Av fiolett silke. Stiftet på alteret. På midten Jesu monogram i sølv inni brodert tornekrans. Sølvfrynser nederst. (Trekk til kneleskammel i samme stoff. Sølvfrynser nederst).

Kalkduker. 12 hvite, kvadratiske, kantet med heklet blonde. Ved ett av hjørnene brodert kors og korslagte laurbærgrener.

Duker, to stykker, til de to bord for særkalker. Av hvitt lin med hardangersømmotiver ved hjørnene og midt på alle fire sider.

Messehagler. a) Fra Esther Tybring − Ruth Arnestad Paramentik. Av écrufarget silkedamask med hvitt vinrankemønster. Kantet med blått bånd og gullbånd. På ryggen innfelt kors av rød silke, kantet med bånd i blått og gull. I krysset applikert rundt felt med Jesu monogram i gull. På forsiden stolpe av rød silke med applikert rundt felt med likearmet kors.

b) Sydd av Esther Eide 1955. Av grønn silkerips. Casulaform. Rygg og forside har hver to applikerte stolper med brodert aks- og vinløvmotiv. På ryggen mellom stolpene et brodert latinsk kors i gull.

c) Sydd av Ellen Størkson 1975−76. Av fiolett silke (som tilhørende alterklede). Vid, men med rette sider. På ryggen applikert kors med broderte stråler mellom korsarmene. Forstykket har brodert Jesu monogram i tornekrans.

d) Rød. (Levert til reparasjon 1982).

Pultkleder. a) Hvitt. Langs kanten på begge sider bånd i blått og bånd i gull. Gullfrynser nederst. På midten samme kors i ring som på alterklede c) og messehagel a) fra Tybring − Arnestad. (Hører sammen med dem og stammer fra samme verksted).

b) Sydd av Ellen Størkson 1975−76. Fiolett, i samme stoff som tilhørende alterklede

c) Brodert kors i sølv. Sølvfrynser nederst.

c)−d) Pultklede i rødt og pultklede i grønt, som det fiolette med enkelt brodert kors.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

To stålklokker, begge med innskrift: «Bochumer Verein Gusstahlfabrik 1881».

Største klokke diam.: 94 cm. H.: 85 cm. Minste klokke diam.: 75 cm. H.: 69 cm.

Nummertavler

6 stykker, med spissbuede buefriser oppe og nede. Tegnet av arkitekt Hassel.

Møbler

12 stoler, høyryggede med skinntrukket sete. Fra ny tid, men av barokk type. Gave fra sogneprest Karl Marthinussen.

Diverse

Gulvtepper. Røde, heldekkende tepper i koret og midtgangen.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Bergen byarkiv. Forhandlingsprotokoll for bygningskommisjonen 1877−1883.
  2. Sandvikskirken. Arkivboks D 6.

Trykte kilder

  1. Bergens kommuneforhandlinger 1876−79.
  2. Indstillinger fra Bergens kirketilsyn med Menighedsstyrebeslutninger 1909−13, 1916−17.
  3. Sandvikens kirke 50 år 1881−1981 (festskrift utg. av menighetsrådet).
  4. «Sandvikskirken 70 år», Dagbladet «Dagen» 29/12 1951.

Bilder