Sandnes kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Sandnes kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneMasfjorden kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.800259,5.302735
FellesrådMasfjorden kyrkjelege fellesråd
Kirke-id126600101
Soknekatalognr08050203
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Hans-Emil Lidén

Innhold

Bakgrunn

Middelalderkirken †

Middelalderkirken var antakelig en stavkirke.

Døpefonten (BM Ma. 260) er av kleberstein. Den har rektangulær form med svakt skrånende, rettveggede sider, så den er videre oppe ved randen enn nede ved bunnen. Randen der delvis nedslitt og bortslått. Langs fontens hjørner og langs kanten mot bunnen er trukket et profil i form av tre grunne, parallelle hulkiler. Fonten har hull for uttapping av dåpsvann i bunnen ved et av hjørnene. Utv. l. 61 cm. Br. 55 cm. H. 22 cm. Den er datert til 1100-årene (Solhaug 2001).

Kirken fra 1600-årene†

Middelalderkirken ble antakelig i første halvdel av 1600-årene avløst av en tømmerkirke som ved stiftsskriverens befaring i 1686 ble beskrevet slik: ”Sandnæs Kirche [er en] Tømmer Bygning 18 ½ Alen lang, 14 bred, Chorit langt 9 ½ , breedt 11 Alen. Vaabenhusit langt 5 bredt 7 alen, med eet Thaarn paa Kirchen. Denne Kirche er meget forfalden och seer meget ilde ud fornemmelig paa mangel paa Kirche Ombudsmand huor ofuer den gansche er braadløs [uten tjære] Tagløs [uten kledning] och huid. - - - nogle Draaber [lekkasjer] i Chorit har saa got som afraadnet nofuene i mellem Chorit och Kirchen [skipet] paa begge sider”. Etter befaringen ble kirken istandsatt. I 1693-95 ble våpenhuset ”som gandske war til nedfals” gjenoppbygget. For øvrig viser kirkeregnskapene at kirken ble vedlikeholdt på vanlig vis. I 1721 beskrives den som ”een liden Tømmer Kirche med eet fiirkanted Taarn, og eet Stave Waabenhuus, Kirchen tægt med Bord, er for saa viit Velholdet undtagen det Nordre Kirche- og Søre Coer-Tag [kledning] vil aftages og de raadne Suer afsnøres, som da igien bliver oplagt, hvad som gaar bort i Snøringen, tillegges af nye Bord”.

I 1788 påpeker biskopen at reparasjoner behøves både utvendig og innvendig. I 1821 trengte kirkelemmen (galleriet) til reparasjon. I 1823 påpekes at vinduene sitter for høyt oppe på veggene, og at de er for små. De ble foreslått utvidet og forsynt med klart glass. Et nytt vindusfag burde settes inn midt i kirken. Kirken ble holdt i rimelig god stand, men ble etter hvert for liten. Ny kirke ble derfor besluttet bygget i 1844.

Inventar

Kirken hadde i 1661 en altertavle† som var ”slett med nogle catechismi ord malet paa”. Dessuten en døpefont ”aff steen, deraff it stort stycke slagen paa dend ene side”. I fonten sto en liten treskål som i 1696 er erstattet av et ”messing funtebecken†”. I kirken fantes også ”en gammel Prædickestoel†, uduelig” og en benk, 5 alen lang, ”som brudfolk pleyer at sidde paa”. Av rituelle kar eide den i 1661 en kalk† og disk† av tinn og en vinkanne† av tinn ”formeget liden som icke tager kalchen toe ganger fuld”. I 1697 fikk kirken den alterkalk og disk av sølv som den ennå har, forært av kapellan, senere sogneprest Hr. Johan Madsen og hans hustru Anna Hans Datter (se nedenfor). Den gamle tinnkalken og -disken ble, sammen med den gamle vinkannen, byttet inn i en større ”Winhalfkande† af thin” som etterlyses i 1839. Av paramenter hadde kirken i 1661 en gammel messehagel† og en ny messeserk†, samt en alterduk† ”som musen hafe schaaren”. I 1696 hadde kirken en ”gammel ulden messehagel”, muligens identisk med den som ennå finnes i kirken. Ny alterduk og messeserk ble forært kirken i 1704 av kirkevergen Rasmus Hosteland. Lysstell. I 1661 hadde kirken to ”Liusestaker på alteret med 2 armer på hver”. Disse stakene går igjen i inventarfortegnelsene frem til 1723, og er antakelig identisk med stakene som ennå finnes i den nåværende kirke (se nedenfor). Klokker. Kirken har to klokker i 1661 og videre fremover (se nedenfor). Bøker. Kirken eide i 1661 en alterbok† og en ”psalmebog med evangelien och pahsions historier udi”†. I 1696 nevnes en gammel alterbok† in octavo. Ny salmebok† ble innkjøpt i 1700. For øvrig nevnes et timeglass† på prekestolen, en lykt† og en pung† til de fattiges almisser i 1661.

Kirken fra 1845

Av visitasmelding av 6. september 1844 fremgår at ny kirke er besluttet bygget. 14. oktober 1845 meldes at ny kirke er reist. Kirken ble tegnet av res. kap. Eiler Hagerup Holtermann, bror av arkitekt Peter Holtermann. Holtermann tok åpenbart sitt utgangspunkt i arkitekt Linstows typetegninger. Et sakristitilbygg ble bygget øst for koret i 1882 og et nytt våpenhus med trapp opp til orgelgalleriet ble bygget i 1912. I 1964-65 ble sakristitilbygget refundamentert og forlenget østover med en menighetssal innredet som kapell med alter. Under tilbygget ble anlagt en kjeller. Selve kirken ble isolert og innvendig panelt samtidig som korskillet ble ombygget. Leder for dette arbeidet var arkitekt T. Hals Frølich sammen med sønnen, arkitekt Kåre Frølich.

Bygningen

Sandnes kirke ligger i et nord-syd gående bakkehell ovenfor hovedvegen og sjøen, like ved tettstedet Masfjordnes. Om den nåværende kirke ligger på samme sted som de eldre kirkene har ligget, er uvisst. Kirken ligger på tvers i bakkehellet og er noenlunde riktig orientert øst-vest med østside ca. 200 sør for rettvisende øst. Den er bygget av tømret plank på grunnmur av upusset bruddstein som mot nord er ca. en meter høy. Støpt grunnmur under sakristitilbygg og menighetssal. Rektangulær, enskipet langkirke med kor og skip i samme bredde og høyde. Smalere og lavere sakristitilbygg i øst, våpenhus i vest. Kirken og tilbyggene har saltak tekket med lappskifer. Over skipets vestre del står et tårn med firkantet, pyramideformet hjelm med spir. Hjelmen er tekket med kopper.

Innvendig er kirkerommets langvegger delt opp i seks fag av fem par opplengjer. Disse ender øverst i utkragende knær som danner knekter under tverrgående strekkbjelker. Hver langvegg har fire rektangulære vinduer som altså ikke korresponderer med faginndelingen. Veggene ble i 1965 panelt med liggende, skarpkantet panel. Kirken har tønnehvelvformet himling av suede bord som hviler på en kraftig, utkragende gesims. Himlingen avsluttes i vest mot en bordvegg mot tårnets to østre hjørnestolper som er ført ned til gallerinivå og videre ned til grunnen i form av bærende stolper for galleriet. Mellom hjørnestolpene er kirkens orgel plassert i en rundbuet nisje. På hver side av orgelnisjen har vestre del av kirkerommet (over galleriet) en lavere, flat bordhimling.

Tak

Kirkens tak består av sperrer og kryssende saksesperrer som himlingen er festet til.

Tårn

Tårnet har hjørnestolper og mellomstolper i hver vegg, avstivet med bjelkekryss i flere etasjer. Over gallerinivå har tårnet en mellometasje og en klokkelem.

Vinduer og dører

Kirken har fire store, firdelte vinduer i hver langvegg. Hvert vindusfag har seks ruter. Vestgavlen har to mindre vinduer som flankerer våpenhusets tak og gir lys til galleriet.

Kirkens hoveddør står midt på vestveggen og har form av en tofløyet fyllingsdør med sveitserpreg. Våpenhuset har en tilsvarende tofløyet inngangsdør på nordsiden med hellelagt trapp og rullestolrampe utenfor. Tidligere førte to enkle dører i korets østvegg inn til preste- og dåpssakristiet. I dag fører en felles dør bak altertavlen inn til sakristitilbygget. Sakristiet og menighetssalen har felles utgang mot nord.

Korskille

I 1907 fikk kirken et korskille i form av to midtgangsstolper som bar en høy segmentbue. På hver side av buen sto to trekantgavler skilt av små hengbjelker. Buetoppen og gavltoppene tangerte strekkbjelken som korskillet sto under. Dette arrangementet ble i 1965 erstattet av et lavt korskille i form av et åpent rekkverk med balusterformede sprosser fra langveggene frem til meklere på hver side av midtgangen.

Gulv

Tregulv i kor og skip. Korets gulv ligger to trinn over gulvet i skipet. Sakristitilbygget har hellegulv og teppegulv i samme nivå som koret.

Interiør

Koret synes opprinnelig å ha vært utformet i samsvar med arkitekt Linstows typetegning 1, men alteret er nå flyttet noe frem. Linstows halvsirkelformede alterring er bevart. Prekestol i korskillet mot kirkens sørvegg. Døpefont på nordsiden av koret. Stort vestgalleri med orgel.

Farger

Kirkerommet ble hvitmalt i 1912. I dag har kirken grått gulv med brun midtgangsløper. Lutede panélvegger. Lys grågrønn himling. Grå opplengjer, gesims og strekkbjelker. Vestdør med mønjerøde fyllinger og noe mørkere, brunt ramverk. Koret har lavt brystpanél med gule fyllinger og grått ramverk. Grågrønne benker.

Oppvarming

Kirken fikk to magasinovner i 1912. I dag har den elektrisk oppvarming i form av panélovner i koret og ESWA-varme under benkesetene, installert 1965.

Inventar

Alter

Kassealter av tre, trukket med rødt stjernemønstret ullstoff.

Altertavle

Opprinnelig sto et stort, forgylt kors (Linstow pl. 3) på veggen over alteret. Dette korset står i dag i menighetssalen. I 1908 fikk kirken sin nåværende altertavle som skal være tegnet av arkitektene Fürst i Kristiania og skåret av billedhugger Johnsen, Bergen (Strand 1995).

Portaltavle i tung barokkstil. Umalt furu. Rundbuet portalformet hovedfelt flankert av doble søyler som bærer et bjelkeverk som fortsetter over i portalbuen (Serliana-type). Over buen nytt bjelkeverk som bærer en klassisk trekantgavl. I hovedfeltet relieffskåret fremstilling av Jesus i Getsemane. Knelende Jesus med fremrakte, foldede hender omgitt av trær, skåret i relieff, i bakgrunnen. Umalt, bortsett fra grønne trær. Tavlen er for øvrig dekorert med englehoder mellom søylene og skårne akantusranker i sviklene over portalbuen og i gavlfeltet. Gavlen krones av sluttstein med alfa og omega, og over den en stående engel. Relieffet i hovedfeltet er signert med monogram J.O. J ?

Alterring

Vid, halvsirkelformet alterring med flat håndlist båret av balusterformede sprosser. Knelepute trukket med lyst skinn. Håndlist og sprosser er rødbrune.

Døpefont

Tidligere hadde kirken en hengende dåpsinnretning i form av en sirkelrund krans av umalt tre som dåpsfatet ble plassert i. Under kransen var åtte små dobbeltsvungne knekter festet. Innretningen var utstyrt med en halvrund hank av smijern. I dag har kirken en døpefont av tre, utformet som en åttekantet gotisk pilar med noe bredere base. Øverst, utkragende rand med hengebord. Utspart hull for dåpsfat. Staffert i grått med grågrønn marmorering.

Prekestol

Inspirert av Linstow (type 3) men noe omarbeidet. Åttekantet med dobbeltsvunget, kannelert bunn som bæres av en enkel, åttekantet stolpe. Storfelt med portalformede fyllinger og skårne, forgylte stråler i svikkelfeltene. Øvre smalfelt har form av forenklet bjelkeverk med håndlist trukket med skinn. Røde fyllinger, grågrønt ramverk.

Lesepult. Ny. Lesebrett båret av balusterformet skaft. Tredelt fot. Umalt.

Benker

Frem til 1885 hadde hver gård i sognet sin faste benk i kirken. I 1885 ble denne ordningen opphevet og benkedørene fjernet. I 1907 ble de gamle benkene erstattet av benker med åpne rygger og sveifede vanger (Strand 1995). Benkene fra 1907 ble i 1965 erstattet av de nåværende benkene som har rette, rektangulære vanger med gulgrønne fyllinger og grågrønt ramverk kronet av smal list i brunt og rødt. Grønngrå seter og lukkede grønngrå rygger.

Galleri

Vestgalleri båret av stolper og opplengjer. Rett gallerifront som på hver side skyter rettvinklet frem til langveggenes andre vinduspar. Galleribrystningen er lukket nederst, men er øverst åpen med sprosser formet som dvergsøyler som bærer rundbuer. Brystningen er mønjerød med grågrønn galleribjelke nederst. Galleriet har hvitmalt underkledning og gråmalte, bærende stolper.

Orgel

Et første orgel ble skjenket kirken av Marta Riisnes i 1890. Det skal ha vært i bruk i en av kirkene i Bergen (Strand 1995). Et nytt orgel ble levert av A. Landrog i 1912. Det hadde fem stemmer fordelt på manual og pedal. Pneumatisk traktur. Dette orgelet ble i 1978 erstattet av kirkens nåværende orgel, levert av J.H. Jørgensen, Oslo. Orgelet fra 1978 har 12 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Femdelt front med trepiper og metallpiper montert i rektangulære trerammer av ulik høyde.

Billedteppe

Tredelt teppe med applikert dekor. I midten loddrett felt med plantestengel (”livets tre”?). Bak dette og på sidene buede felt i grønt, blått og brunt isprengt gulltråder. Sign. AR (Ann Rasmussen) 1982. Henger på nordveggen i koret ved døpefonten.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Kirken fikk ny alterduk i 1983, laget av Astrid Brun etter mønster fra den gamle alterduken fra århundreskiftet (Strand 1995). Hvit lin med tunget bord i hardangersøm. Motiver: kalk, Jesusmonogram, INRI i krans, kors vekslende.

Prekestolklede. Ull. Hvit due på rød, grønn, fiolett, gul korsformet bakgrunn. Bakgrunnsfeltene er konturert med sølvtråd.

Messehagler. a) 1600-tall. Restaurert. Bleket rød, mønstret fløyel kantet med smale gullbånd. Rund halsutringning med splitt og hekter foran. Meget stor, rettsidet med rundede hjørner nederst. Ryggen noe lengre enn forstykket. Nytt, lyserødt linfôr. Ryggen har påsydd kors i hvit silke kantet med smale gullbånd. Øvre korsdel har innskriftsfelt med INRI skrevet med gull, innrammet av smale gullbånd. Forstykket er udekorert. H. forstykke 115 cm. Br. 70 cm. H. rygg 135 cm. Br. 87 cm.

b) 1800-tall? Rød fløyel kantet med brede gullbånd. Lyst (falmet) lappet rødt silkefôr. Skjoldformet med noe innsvungne sider. Kort forstykke, noe lenger rygg. Forstykket dekorert med tresidet messingplate med Jehova i hebraisk skrift inntegnet, omgitt av stråler brodert med gulltråd. Ryggen har stort kors av pålagte, brede gullbånd. Korsmidten er omgitt av tilsvarende stråler.

c) Mørkegrønt ullstoff kantet med innvevd gulltråd som også danner Y-kors på forstykket. Mellom korsarmene lysere grønt felt. Ryggen har Y-kors med grener innenfor korsarmene som omdanner korset til stilisert (livets) tre. Røde og lysere grønne felt mellom grenene. Grønt fôr.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Liten klokke. Middelalder. Slankt, bikubeformet korpus. Bratt hue, flat kroneplate, høy krone med seks bøyler og midtbue. Korpus knekker bratt over i utladende slagring. Overgangen er markert av to smale riller. Vannrett underside, slagring. Diam. 36,5 cm. H. topp bøyler 43,5 cm. H. overside kroneplate 35 cm.

b) Bred, men liten klokke. Huen knekker mot korpus. Overgangen korpus/slagring markert av tre riller. Øverst på korpus innskrift ”Me fecit Hans Meyer Anno 1654”. (Hans Meyer gjorde meg anno 1654). Under innskriften bord med vinløv og drueklaser. Underkant slagring skråner opp innover. Diam. 48,5 cm. H. 44 cm.

Møbler

I koret står to nye brudestoler av barokk type, trukket med gyldenlær. En nyere trehvit armstol av 1700-talls type står også i koret sammen med en rekke jærstoler.

Piano mrk. Schimmel.

Offerkar

Blokk utskåret av trestamme, forsterket med jernbånd, henger inne i kirken på vestveggen ved døren. Sylindrisk rom for offergaver lukket av flatt, hengslet, smijerns lokk med lås. Under selve blokken står tre utskårne snodde støtter. Malt innskrift på selve blokken: ”Giver eders Kollekt A. Domino 1802”. Sort skrift på hvit bunn.

Blomstervaser

To blomstervaser av nysølv. Ustpl. uten innskrift. H. 24,6 cm.

Diverse

Kirkeskip. I midtgangen henger et tremastet, barkrigget orlogsfartøy med to kanondekk. Etter tradisjonen skal skipet være laget av Tore Åmundson Stegalvik (1723-1798). Restaurert. (Strand 1995.)

Ute i våpenhuset henger underdelen til et inventarstykke. Skriftfelt med innskrift ”Sandelig, sandelig jeg siger dig Uden nogen bliver født paa ny kan han ikke see Guds rige”. Brunmalt med hvit skrift.

I prestesakristiet henger en blyanttegning av Lindås gamle kirke som ble revet i 1865. På baksiden har sogneprest Frølich skrevet at tegningen er ”en memorert tegning af billedhugger Trygve Thorsen 1920 efter rids af provst Jacob Hveding og indgaaende undersøgelser af Thorbjørn Frølich.” Skjenket Sandnes kirke av sogneprest Frølich juledag 1923.

Kirkegård

Kirkegården ligger i bakkehellet på nordsiden av kirken med inngang fra vest. I vest og nord er den omgitt av steingjerde, for øvrig av et tregjerde. Vest for kirken, bygget inn i bakken, er et bårehus, tegnet av arkitekt Kåre Frølich og tatt i bruk i 1983. Det er ingen eldre gravminner på kirkegården. Ved kirkegårdsporten står en bautastein over falne i krigen 1940-45, og utenfor porten en minnestein over dem som mistet livet ved D/S Masfjords forlis 3. februar 1944. Utenfor porten står også en bautastein over legpredikanten Ludvig Hope, samt en bautastein over deltakere i krigshandlingene i årene 1807-15.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper 1659-61, pk. 46, Kat.nr. 1149/03.
  2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannens arkiv, kirkeregnskaper, l.nr. 1728. Nr. 1719.
  3. Statsarkivet i Bergen. Kirkestolebok 1671-1722, l.nr. 99.
  4. Statsarkivet i Bergen. Bjørgvin bispearkiv, innberetninger 1762-1815, Nordhordland, visitasmeldinger 1817-1857.

Trykte kilder

  1. B.E. Bendixen, Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bg. 1904.
  2. Alf Strand, Sandnes kyrkje 150 år, Bg. 1995.
  3. Mona B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, B. I-II, Acta Humaniora, Oslo 2001.

Bilder