Sørum kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Sørum kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneSørum kommune
ProstiØstre Romerike
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.006615,11.234559
FellesrådSørum Kirkelig fellesråd
Kirke-id022600101
Soknekatalognr01020502
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Sørum kirke ble viet St. Peter og St. Paulus på St. Blasii dag, den 3. febr. (RB). I middelalderen var den fylkeskirke for Sudreim tridung (Taranger, s. 348) og sognekirke for østre del av bygden, som kaltes Skaun (O. Rygh).

Kirken ble kjøpt 1723 av generalinne Hausmann, som 2 år senere solgte den til sorenskriver Wexelsen. I 1732 ble «Borger og Negotiant udi Christiania Anthoni Friling» eier, i 1765 foged Owe Henrik Wangensteen på Vilberg, senere hans enke Margrethe Bue og 1807 proprietær og «litteratus» Jens Johan Wangensteen på Vilberg. Sørum almue kjøpte kirken tilbake 1825 (Kallsbok og Sørum herred I, s. 164).

Kirken ligger ca. 2 km nordvest for Glomma på sletten mellom prestegården Huseby i nord og gården Sørum i syd. Vest for kirken faller terrenget mot Rømua, som løper ut i Glomma et par kilometer lenger syd ved det gamle fergestedet Elvesund omtrent en mil nord for Øyeren. Den gamle veien fra Elvesund går langs kirkegårdens østside og forenes med hovedveien ved prestegården. Kirkegården er sterkt utvidet mot nord og omgis av naturstensmur i nord, øst og syd, mens det er nettinggjerde mot vest. Porten i nord og syd har grinder av smijern. Et pusset gravkapell står i kirkegårdens nordøstre hjørne og et uthus av tre i nordvest.

Magnus Erlingssons saga (Kap. 32-33) beretter om en trefning mellom Erling jarl og hettesveinene, da jarlen og hans menn var på gjesting hos presten på Rydjokul i Sørum ved årsskiftet 1166-67. Hettesveinene angrep prestegården mens jarlen var til morgenmesse i kirken, men han hørte hærropene og kom seg ut. Beretningen tyder på at det var kirke og prestegård på Rydjokul, som skal ha ligget et par kilometer sydøst for den nåværende kirken nærmest elven, inntil den ble tatt av et jordfall (Andreas Holmsen, Johan Garder). Den ev. kirke på Rydjokul kan være erstattet av den nåværende Sørum kirke en gang i annen del av 1100-årene.

Innhold

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har langt, rektangulært skip og lavere og smalere, rektangulært kor. Østgavlene er murt til mønet. Så langt tilbake regnskapene går, har vestgavlen vært oppført av bordkledd bindingsverk, og skipstaket har båret en takrytter midt på mønet. Skipets vestportal er opprinnelig, mens sydportalen i skip og kor er forandret. Koret har 2 opprinnelige vinduer over hverandre i østmuren og en glugge i gavlen, mens korets ene og skipets 2 syd vinduer er utvidet. Nordmuren har ingen opprinnelige åpninger, men i korets nordmur ble det innredet en dør til sakristiet, da dette ble oppført. Et tilsvarende tilbygg for dåpsbarn ble reist på korets sydside, men begge utbygg ble revet 1953, og et nytt sakristi med rom for prest og dåpsbarn ble reist nord for koret.

Murer

Murene er 1,40-1,50 m tykke, oppført av bruddsten (gneis og granitt) murt på ligg med noenlunde gjennomgående skift, men sten reist på høykant forekommer også. En fortanning og ståfuge i skipets nordmur 8,60 m fra vesthjørnet antyder rimeligvis en skjøt i muren fra kirkens oppførelsestid. Hjørnene er for det meste murt av hugne kalkstenskvadre i nedre del, men høyere oppe er det brukt til dels tuktet kalksten og dels tuktet eller rå granitt som ikke korresponderer med murenes skiftegang. Sokkelen har ujevnt fremsprang, og i vestre del av skipet følger langmurenes sokkel og de nederste skift terrengets fall mot vest. I vestre del av skipet har murene ujevnheter, og i søndre del av vestmuren er murene forskjøvet etter en noenlunde loddrett sprekk. Hjørnene i vest og skipets nordøstre hjørne er murt om. Utvendig er murene fuget og slemmet, innvendig glattpusset og kalket.

Korbuen er 4,40 m bred og har rundbuet overdekning uten markert vederlag. Av besikt. 1669 fremgår at åpningen tidligere var meget smalere. «I denne Mur imellem Kirchen ock Koret er en Huelffuing 3 Allen bred ock falder for smal. Er derfor for got anseht at dend schal giøres 4 Allen widere 2 Allen paa Huer side». Spor på muren under det nåværende gulv tyder på at korbuen ble utvidet til ca. 3,40 m bredde. Sin nåværende bredde fikk den 1852 da «snedkermester Jacobsen fra Kristiania» murte den om, og foto fra ca. 1900 viser at buen hadde kassetteimiterende felter som nå er pusset ut.

Portaler

Skipets vestportal har utvendig resess med anslag og rundbuet overdekning. Innvendig bue går over i sidene uten markert vederlag, mens buene over utvendige sider og anslag hviler på vederlagssten med ujevn fås eller hulkil nedentil. Buer og vederlagsstener er av huggen kalksten, men i de utvendige sider og anslag er det også brukt uhuggen granitt. Granitten og den ujevne muringen av sider og buer tyder på at portalen er ommurt. Nordre anslag har innvendig stabler for en dør som har slått inn mot venstre. Portalen lukkes nå med en tofløyet vippedør i indre liv og en utadslående plankedør festet til trefôringer i utvendig resess. Døren har gotisk gangjern og dørring med beslag (se smijern). Alenmålet av jern, som henger på døren, omtales 1760. Den 63,7 cm lange alen er delt i 4 kvarter i 15,6 cm, 31,2 cm og 46,9 cm avstand fra enden.

Skipets sydportal har innvendig beholdt sin opprinnelige form med rundbuet overdekning som går over i sidene uten markert vederlag. Utvendig er anslaget revet en gang etter 1888 (årsb. 1888) slik at åpningen har samme form og størrelse som innvendig. Den opprinnelige bunn ligger ca. 30 cm under den nåværende utvendige terskel. Portalen har ny utadslående dør med middelaldersk dørring og dekkes av knektbåret sadeltak.

Korets sydportal har innvendig samme form som skipets, men utvendig har den en gang etter 1888 (årsb. 1888) fått firkantet dør etter at anslaget er revet. 55 cm under utvendig terskel ligger portalens opprinnelige bunnhelle, og over den er anslagets nederste hugne kalksten bevart på hver side. De viser at portalen har vært 67 cm bred utvendig.

Vinduer

Vinduene i korets østmur er opprinnelige. Det største rett bak alteret har rundbuet overdekning utvendig og innvendig. Den utvendige innfatning av huggen kalksten har fasprofil utvendig og innvendig og er 32 cm bred og 118 cm høy i lysmål. I østgavlen like over langmurhøyde sitter et mindre vindu med innvendig rett og utvendig rundbuet overdekning. I øvre del av gavlen sitter en liten glugge med helle som overligger og sider murt delvis av uhuggen kalksten. Gluggen er gjenmurt i ytterliv. Koret har hatt ett og skipet 2 sydvinduer, som er utvidet. I 1628 betaltes «Murmesterenn for et Hull Udj sanghusz Murenn at igiennumb bryde huorudj et Windue ehr Inndsat». Det må være korets sydvindu som ble utvidet ved denne anledning. I 1694 ble murene reparert «særlig paa dend syndre side omkring Kirchens trende Vinduer hvor der noget af Muuren blev udtagen, oc Vinduerne for des bedre lysgifuelse udj Kirchen støre giort oc med Muursteen hvelfvet». Samtidig ble det «Giort 3de store nye tre dobbelte Vindues Carmer til Kirchen oc Choret med nye Rammer udj. . . 18 nye fuldkomne vinduer der udj. . . 3de Stenger til hver Vindue er til sammen 54 stycker». Senere må vinduene være utvidet ytterligere, for i innfatningen for sidene og buene er det brukt moderne tegl.

Sakristi

Sakristi manglet kirken i 1600- og 1700-årene. Riktignok ble det i 1669 «for got befunden at paa dend Nordre Side paa Coret, bliffuer bygt it Zachrestie», men dette ble ikke realisert. I 1911 skriver presten at «Præstesakristiet er ældre end 1827, Barnedaabssakristiet fra senere Tid». De 2 tilbygg sto på hver sin side og hadde pussede vegger og steile, tegltekkede pulttak ut fra korets langmurer. Begge ble revet 1953 da det nye sakristiet av bindingsverk med hvitmalt tømmermanns-panel ble reist på korets nordside med rom for prest og dåpsbarn.

Våpenhus

Våpenhus omtales ikke i regnskapene. I besikt. 1760 heter det «Sacrestie og Vaabenhuus havde ingen Tiid været ved denne Kirke, men i steden for det siste, stoed paa den syndre Side et gl. Træskuer, hvoraf Kirkegangs Koner maae betiene sig». Treskuret er ant. blitt erstattet med et muret tilbygg, for 1813 heter det: «Paa den søndre Side af Kirken staar et Skuur af Muur, som burde noget forhøies og et udtaget Vindue indsættes».

Gavl

Gavlene fra raften til mønet må være oppført etter at kirkens første takstol ble reist, for kortaket har etterlatt seg spor i skipets østgavl. Skipets og korets østgavler må imidlertid være murt opp umiddelbart etterpå. Vestgavlen i skipet har vært oppført av bordkledd bindingsverk fra raften til mønet så langt tilbake regnskapene går. Den ble kledd med 12 tylfter bord og tjæret 1621 og fikk et stort vindu. Nå har gavlen hvitmalt sukledning og et stort vindu på hver side av en luke. Skipets 2 gavler har spirstang med kule og kors, mens korgavlens spir har fløy og kors.

Tak

Taket over skip og kor har beholdt sin opprinnelige reisning. Skipets østgavl har nemlig opprinnelig høyde, og østsiden har et 10-15 cm dypt avtrykk av korets sutak og spontekning som har hvilt på sperrene. I mønet er det et hull i muren der rester av den oppmorknede mønekammen sitter igjen. Korets tjærebredde spontekning ble skiftet ut med tegl 1629, og samtidig ble «Sperreuercket ock Tagget offuer Chorett aff nye forferdiget». Skipets tak ble tegltekket i løpet av 1630-årene, men den gamle spontekningen ble liggende under helt til 1694, da det heter at «det gamle spaan Tag, oc detz Trou der under, som var foraadnet oc udøgtig, oc Kirchen ickun ved sin tyngde svecket, gandske motte nedtages, oc saaledes igjen forfærdiges Neml. Kirchens underste Sperrer udj deris rette sperreverck, som ved det gamle Bord trous Befestelse paa dennem med Nagler var udj borret, var eendeel forderfvet, saa de nye lægter paa dennem icke kunde fastslaas førend de først med Bord over paa motte Beklædes, oc 7 Sperrer i de forraadnedes sted indsettes. . . Formedelst at Taget ned over Kirchen udj lige liinje oc icke for nær ind paa Muuren, skulle komme, er paa enhver Sperre nederst paa Enden een liden Træ Skalck eller stycke sperre slagen». Takene beholdt tegltekning til 1908, da skip og kor ble tekket med små skifer. Takstolen skal være bygget ny 1827 (Antikvarisk arkiv), den består av sperrer med 2 sett hanebjelker i koret og 3 i skipet.

Takrytteren midt på skipets møne gjennomgikk mindre reparasjoner av konstruksjon og kledning i første del av 1600-årene, men beholdt sin hovedform, som fremgår av regnskapsopplysningene i forbindelse med reparasjonen i 1688 og 1691. Den hadde en 4-kantet nedre del som bar den 8-kantede hjelm. De 4 veggene i nedre del synes å ha endt i gavler som tyder på at den har vært overdekket med 2 kryssende sadeltak under den 8-kantede hjelmen. «De 4re smaa Gaufl Torne» som omtales 1688 tyder på at hver av de 4 gavler har båret et lite tårn. Om hjelmen heter det 1691: «Tornet[s] gamle Kledning uden paa som var forraadnet fra den øverste Stierne oc op til Enden paa Torn Spidtzen, som er 8te Kanttet oc ungefehr 18 alen udj høyden, nedtaget, oc igien med Nye Bord Klædelse, Lister, Raffter oc Recker uden om forfærdiget». Den 8-kantede hjelmen var altså 18 alen høy og hadde listepanel som senere ble tjæret. Det gamle spiret var blåst ned, men kulen og hanen ble reparert og satt opp på en ny fløystang etter at toppen av den nye masten var beslått med kobber. Takrytteren hvilte på loftsbjelkene, som hadde tatt skade i slutten av 1600-årene og må være blitt understøttet med 4 stolper fra skipsgulvet en gang i 1700-årene. I 1819 omtales det at det «staae midt paa Gulvet 4 massive rødmalte og udskaarne Støtter, som bærer hele Lofftet, rimeligvis tagne af et ældre Afgudstempel, hvor saadanne brugtes under Navn af Øndvegis-Suler». Den nåværende takrytteren skal være reist av Amund Kirkebygger 1827 (Antikvarisk arkiv). Den har 4-kantet nedre del reist på et avlastningssystem av bjelker over loftsbjelkelaget. Veggene har hvitmalt kledning. Den 8-kantede hjelmen bæres av konge og 8 gratsperrer fra et bjelkekryss lagt opp over underdelens 4 hjørnestolper. Hjelmen er sinktekket og bærer spir med hane.

Himling

Himlingen i skipet var gammel og gissen i slutten av 1600-årene og ble reparert med 100 furubord 1694. Imidlertid heter det i 1700: «Lofftet over ald Kircken var gandske fordervet og mange Bord i støcker gaaen og nedfaldne hvorfore it nyt lofft høy nødvendig behøvedes, som formedelst Tornefodens fundament staaende paa Kirckens Bielcker paa ingen anden maade kunde skee, end at Bielckerne med Bord under motte beklædes». Bjelkene ble underkledd med 401 tylfter høvlede og pløyede bord. Tidligere later det til at himlingsbordene lå over bjelkene. Skipet fikk ny underkledd himling 1908. Koret har tønnehvelv murt av bruddsten i kalk som kan være oppført samtidig med at korbuen ble utvidet 1852.

«Kirchen oc Chorets gulv, særdeelis det nedre af Kirchegulvet, er noget u-Jefnt, oc nedsiunchet, oc er det imod Choret ved Major Urnes begravelsze sted, meget svagt oc svecket. . . Af Kirchens Søndre Dør, indrender Vaar oc Høst Vand, formedelst gulvet i Kirchen er for laugt» heter det 1688, og samme år ble gulvene lagt om og ant. også forhøyet. Grunnen må ha vært fuktig, for både 1700 og 1714 ble gulvene lagt om med bjelker og bord. Ved begge reparasjoner fremgår det at benkevangene har vært tappet ned i sviller langs midtgangen. Gulvene ble reparert flere ganger i 1700- og 1800-årene, og ved de mange omlegninger er det hevet slik at det nå ligger ¾-l m over opprinnelig nivå.

Smijern

I besikt. 1760 heter det: «Paa den syndre Side er en gl. jern beslagen Dør som endnu er heel og sterk. Ligesaa for den Vestre Ende, hvorpaa endnu hænger den nye Alen». Skipets syddør har dørring som består av 2 drager med kroppene slynget over hverandre til en taufletning. Hodene er store og profilstilte med lange ører. Skipets vestdør har dørring som dannes av 2 drager med sammenslyngede haler. Kroppen med vingene er flat og bred med skjell. Hodene er små og sees ovenfra. (Ringen minner meget om ringen i Enebakk kirke.) Vestdøren har dessuten 2 gangjern av gotisk karakter, begge ender i rike forgreninger med blomstermotiver. På loftet finnes en 4-kantet festeplate for dørring. Den har bøyler på hver av de 4 sider og ser ut til å ha tilhørt et rikt utformet gotisk beslag (sml. Enebakk og Båstad), muligens kan den ha tilhørt kordøren som i besikt. 1760 omtales som «en med Jernplader beslagen Dør, endnu i god stand», og eventuelt kan den ha vært overflyttet derfra til «det ved korets nordside i nyere tid anbragte skur» hvor døren hadde «et beslag med finere bladværk» (årsb. 1888, s. 189).

Interiør

En smal, liten benk i korets syd vestre hjørne. Klokkerbenk under korbuen, på sydsiden. Døpefont på nordsiden, ved korbuens nordvestre hjørne. Prekestol ved skipets sydvegg, med oppgang langs østveggen. Galleri langs skipets vest- og nordvegg. Orgel på vestgalleriet.

Om kirken heter det i besikt. 1736 at den er «baade inden og uden med sine Ornamenter og indredning i forsvarlig og sømmelig stand». I 1813 ble foretatt en besiktigelse foranlediget av klage fra bygdefolket, men det heter da at den er «i Henseende til Gulv, Stolestader, Pulpiturer og Loft upaaklagelig. . . paa Altertavle, Prækestol og Funt er intet at udsætte. Kirkens Ornamenter ere anstændige».

Farger

I 1852 ble gulv, benker og gallerier fornyet og det gamle inventar overmalt. Inventaret ble avdekket 1931 under ledelse av Domenico Erdmann, samtidig ble benkevangene forandret, og interiøret fikk nye farver etter forslag av Erdmann. Grå himling med rødbrun list langs kanten. Rødbrune dører, benker og gallerier. Grått gulv. Sakristiet og rommet for dåpsbarn har gule vegger, hvit himling grå dører og oljet gulv.

Lys og varme

Ovnsfyring, elektrisk lys.

Inventar

Alter

I året 1400 testamenterte Jon Martinssøn på Sudreim markebol og kuer for vokslys på én mark til hver julaften til hvert av de 4 altere†. Det nåværende alter, som står på 8-kantet pall, er fra ca. 1600; furu, på forsiden pilasterinndeling og 3 fyllinger med portalmotiv. På kortsidene tilsvarende fyllinger men bredere. Rikt smijernsbeslag på baksiden.

Altertavle

Altertavle, ant. av Torsten Hoff (Hauglid: Akantus II, s. 114 fT.). Storfelt flankert av korintiske frisøyler. Dyp innfôring hvori nadverden i halv friskulptur. Buet overdekning med draperi. Profilert, forkrøppet gesims. Toppstykke med korsfestelsen i friskulptur. Øverst den oppstandne Kristus mellom sittende basunengler. Vinger og toppskurd i regenceaktantus. Staffering fra 1733 (muligens samtidig med altertavlen). Gråmarmorert treverk med forgylt belistning. På predellaen «Anno 1733». Sortmarmorerte søyler med forgylte kapiteler. Vingene forgylt med grønt båndverk. Drakter i rødt, blågrått og grønt. Kristus i hvitt. På gesimskonsollene leses «Jacob Posth» (sgpi.) «Mette Colbiørnsdaatter».

Kneleskammel, trukket med grønn plysj.

«Knæfald† for Alterit» fornyet 1656 og 1714 («med dreiede piller og Handref om Alteret»). Alterring fra 1800-årene, 5-sidet med dreiede balustre. Opprinnelig 7-sidet og ført helt inn til alteret. 8 balustre er henlagt på loftet. Farve: grått, tidligere rødt. Grønt plysj trekk på håndbrett og knefall.

Døpefont

Døpefont romansk. Grovkornet, mørk kleber. Består av 2 deler. Kum med avløpshull i siden, øverst sponbord, noe nedenfor midten samt på skaftet et smalt bånd. På foten sponbord mot grovhugget bunn. H. 67 cm, diam. 68 cm. Fonten var overmalt, men ble renset av Domenico Erdmann 1931.

Døpefonthimling

Døpefonthimling, ant. skåret av Torsten Hoff samtidig med altertavlen (Hauglid: Akantus II, s. 115, 166); kroneformet med akantusbøyler og plater med hjerte omgitt av akantus. Opprinnelig 6 bøyler mot midtstokk med kule. På undersiden strålekrans hvori tidligere opphengt en due. Stafferingen nyere; grønt og grått med forgylt akantus. Undersiden blå med forgylt strålekrans. Under gråmalingen på kronen skimtes innskrift: «Jacob Colbiørnsen Helena Friling Anno 1733». Diam. ca. 73 cm, h. 64 cm. (NF). I kirken oppbevares 2 utskårne plater fra himlingen med hjerte omgitt av akantus. Spor av forgylling. 26 x 25 cm.

Dåpshus†. «Neden imod Kirchedøren paa den side qvindfolchstoelene ere, staar Fundten med en Biugning runden om» (jfr. forsl. 1688 om å fjerne et oppbygg omkring trappen ved siden av og flytte døpefonten dit). I 1714 var «Tralvercket omkring funten Gandske forfalden og de gamle Bord opmorknet». Samme år ble oppført «et nyt zirligt Tralverch om Funten».

Prekestol

Prekestol fra ca. 1600, ant. utført samtidig med alteret; 4-sidet med stor, svungen bunn som er sammenbygget med veggpanelet. Dobbelte, riflede joniske hjørnepilastre. Storfelter med portalmotiv. Bueslagene har skjæring som på alteret. Bladmotiv i sviklene. Smalfelter med liggende fyllinger. Profilerte lister. Staffert i renessanse og barokk, senere overmalt, renessansedekoren ble avdekket 1931 av Domenico Erdmann (jfr. Norsk dekorativ maling 1940, s. 60). I storfeltene evangelistene. I øvre smalfelter evangelistnavnene. I nedre smalfelter «Anno Domini 1606», på hjørnene familievåpen. a) Skrå sjakktavlbjelke mot rødt skjold. Initialer IF (stattholder Jørgen Friis), b) Grønn trestokk med oppstående ekeblad, initialer MABD (muligens familien Darres våpen som har stokk med gren hvorpå 3 ekenøtter). c) Rødt hjerte med grønt kors på hvitt skjold, initialer HCPS (herr Christopher Pedersen, sgpr. i Sørum 1601-44). Prekestolens bunn er malt i gulbrunt og oker med grønt, orange, sort og rødt og har renessansedekor med beslagornamentikk hvori 2 masker (kvinnehode og englehode), dessuten 2 våpen, a) med blått bumerke på rødt skjold, initialer CMS. b) blå hammer og initialer PI S på rødt skjold.

I 1626 ble prekestolen som «tilforn Stod paa en Mørk sted» flyttet «til enn andenn lius stedt». Samtidig ble den «med panell forbedret». Oppgangen er fra 1630 da det ble «giort op till Predikestolen en Trappe och Døer Samt tuende smaa parnell». Oppgangen går langs skipets østvegg og fortsetter langs sydveggen, hvor den har fyllinger med hesteskoformet bueslag og riflet ramverk samt profilert tannsnittlist under karmen. Sveifet hengeplate. Trappevangen, som er av nyere dato, har fyllinger i profilert ramverk. Mellom prekestolen og prekestolhimlingen går et stort panel, likeledes av nyere dato, med fyllinger i enkelt ramverk. Oppgangens farver: dodenkop (fyllinger), rødorange (ramtrær), blåsvart, lyst gråblått, gråhvitt og grønt.

Prekestolhimling†

Prekestolhimling† flyttet samtidig med prekestolen 1626-28. Erstattet av ny himling, ant. i 1730-årene; 7-sidet, opphengt med en bredside mot sydveggen. Bøyler mot midtstokk. Stående plater med utskåret regenceakantus. Staffering fra 1754; grønt, rødt og grått samt gull. På undersiden leses:

«Jacob IversSøn Andrea Anders Datter L. 1754».

Korskille

Korskille formet som lavt rekkverk.

Benker

I besikt. 1788 heter det: «Stoelene i Kirchen, særdeelis paa Mand folchsiden ere een Deel skrøbelig oc ulige brede, hvilchet var ynskeligt at vaare omgiorde, hvorved flere Stoele i Kirchen kunde vorde opbygt». Det ble anbefalt at oppbygget omkring trappen til tårnet nederst på nordsiden ved siden av dåpshuset skulle fjernes, slik at dåpshuset kunne flyttes inn og plassen utnyttes til «beqvemme stoelsteders opbyggelsze». Samme år ble gulvet i skip og kor omlagt «samt Stoelene af nye opbygget». «2de tølter dychtig Fure Tømmer af 6½ alens længde» («som her udj Sognet ej var at bekomme») ble innkjøpt og anvendt «Til sæder, Bencker, Ræcker oc Foedskamler paa Stoelene». I 1700 måtte stolene «gandske. . . optages og gulvet med til far stocher under, af nye legges, og en deel af stolerne som neden udj tappene vare forraadnede» ble reparert.

Etter kirkesalget «var følgende Indretninger skeed: l) Var i Coret, af sal. Provst Abelsted opbygt en Stoel. 2) Hvor funten staar var i siden af hans Enke ogsaa opbygt en. 3) Var derfra fløttet en liden Stoel og sat i den syndre indgang» (1760).

I 1851 fikk kirken nye benker med sveifede vanger. I 1931 ble benkene forsynt med rektangulære vanger.

Klokkerbenk med brystning mot nord og vest. Sorte fyllinger med ramverk i dodenkop. Av besikt. 1688 fremgår at man ønsket å oppføre skriftestol i sakristiet som skulle bygges.

Galleri

Pulpitur fantes ikke iflg. besikt. 1688 «hvilket høynødvendig formedelst mangel af rom til meenigheden behøves, oc kunde heel beqvem 2de pulpiturer, Nembl. it over, oc it imod Kirchens Nordre Veg opbygges, om det i tiden motte Vorde tillat, da almuen Kirchen dermed af yderste til hielp kommer». Først i 1700 ble pulpitur med stoler oppført langs skipets vestvegg «med en fuldkommen trappe der op til, saa og dito der fra op paa Kirchens loft». Pulpituret ble båret av stolper.

I 1760 omtales «Pulpiturene» så da må det også være ett ved nordveggen. På ett av pulpiturene var det «en liden udbygning af Sl. generalmajor Vauvert opsat». Det nåværende galleri er fra 1852. Det bæres av 4-kantede pilarer hvorav 5 frittstående og 10 ved muren. Oppgang i nordvestre hjørne. Brystning med plane, liggende fyllinger.

Orgler

Orgler, a) Bygget av Engh, Chra. 1851. Innkjøpt for legat forært av gårdbruker Gulbrand L. Lystad. Deler bevart på loftet, bl.a. forsølvede trepiper fra prospektet. Spillebord med tangeffter av tre, stemmene skrevet med sort på hvitmalt plate. «Octav 2 Fod/Gedagt 4 Fod/Gedagt 8 Fod/Principal 8 Fod/Violadiganba(!) 8 Fod/Princepal 4 Fod/Qyinoy 3 Fod/Tertz l⅔ Fod/Sedecima 1 Fod/Stum/. b) Fra 1909, bygget av J. H. Jørgensen, Kra. (Anna Lindhjem: Norges orgler og organister. Skien 1916, s. 269.) 9 stemmer, c) Bygget av Norsk orgel- og harmonium-fabrikk, Snertingdal. 17 stemmer.

Maleri

Portrett av sgpr. Ole Lunder, malt av M. Feiring 1956 til sgpr. 70-års dag. Oljemaleri på lerret, halvfig. en face.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† Fra 1625 av lerret med kniplinger. b)† Av dreiel. c)† Av lerret «Syed uden om med Sort Silche» (1675). d-e)† 2 fine «Drejels» (1707). f)† Forært av Anthon! Friling. g) Hvit lin med bred, løs kant med utskårssøm. «1 gammel ubrugelig Lerits trøgt om heng† for Alterit» (1673). «Eet Rødt Alter Klæde† med gammel Dags Broderet Omheng† om Altaret» (1707). «Et rødt Sarses Klæde† med hvide Silke Snorer og et sølv broderet Skierf med Silke frønser» (1760).

Kalkklede† kjøpt 1620. «En Dug† at Legge offuer Kalchen» kjøpt 1656. Klede† til sognebudskalken kjøpt 1626-28.

Et par nye messeklær† «med kalk† og alt tilbehør» testamentert kirken av Jon Martinssøn på Sudreim 1400 (DN).

Messehagler. a)† Av sort fløyel med sølvkrusifiks, sølvgaloner og for av sort «Rasch» sydd av skredderen 1656 (krusifikset kostet 28 rdr., fløyelen 36 rdr). I invl. 1675 beskrives den som «1 sort fløyes Meszehagel med it Sølf og Guld Crutzefix og Kaars der under af Vefwet Guld, og Kandtet runden om med 1 Guld Galun». b)† «1 gammel dito† af Grøn Flos med jt gl. Bardyret Kaars paa», i invl. 1707 anføres at den er utlånt til annekskirken hvor den benyttes, c) «Een nye sort fløiels Messehagel med et Crusifix bordyret og kantet runden om med een Sølv Galun, givet A° 1732 av Hr Anthoni Friling nu værende Kirkens Eier» (kallsbok) krusifikset er plastisk formet, brodert med sølvtråd i leggsøm. Korsets armender utbrodert med palmetter. Jesus Nazaræus-monogrammet sydd med gulltråd. På bryststk. applikert pelikan av sølvtråd. Som øye er innsatt en liten sten. Mens kristusfiguren er plump av form, er pelikanen meget elegant. Fløyel og galoner er fornyet. Rygg 106 x 78 cm, bryst 92 x 55 cm. Skjellformede sølvhekter. Fôr av sort strie (NF). d) Rød plysj med gullgaloner. e) Rød silke fra DNH. Kors i snorebroderi.

Messeserk† kjøpt 1616. «1 Lerrits mesze Serch† med 1 Sølt Krog og Malle udi» (1675). Messeskjorte† av «13 All fint Closter lærit à al. 2 ort» anskaffet 1703. Messeserk† anskaffet 1707; «hvor den Sølf Krog oc Melle af forige er tagen oc igien udj denne ladet sætte».

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

En klokke† omstøpt 1665. «2de midelmaadige store Klocher I Taarnedt, 2de Smaa dito Hvoraf dend Ene er Spruchen, 1 liden munche Kloche† i Choret» (1675). Korklokken nevnes siste gang i invl. 1748. Den mellomste klokken ble ringt istykker ved Chr. VI's død 1699. Kirken har nå 3 klokker, a) Ant. fra 1200-årene, 2 ribber under kronen, 2 på overgangen til slagringen. Rett kant nederst. Diam. 95 cm, h. 107 cm. b) 2 par ribber under kronen, ribber og profilering på overkanten av slagringen samt nederst. Skrå slagkant På korpus Fr. IV's kronede monogram i krans samt «Anno 1701». Diam. 68 cm, h. 64 cm. Ant. identisk med en av de klokker som ble omstøpt i Sørum iflg. regnsk. 1700-1701. Rohtgieteren kom ved denne anledning opp fra Christiania. Et skjul ble oppført av «100de gemeene bord», og her ble klokkene støpt, c) Klassisistisk med girlande og innskrift: «Støbt af Knud Schmidt i Christiania 1829. Aar 1829 bekostede Sørums Prestegields almue denne klokke omstøbt». På den ene side avstøpte medaljer med Désirée og Carl Johan og med deres valgspråk «Alt genom dem alt för dem» og «Folkets kjærlighed min belønning». Diam. 93 cm, h. 86 cm.

Bøker

Alterbok† anskaffet 1619. «Postilla Ecclesiastica Lutheri»† anskaffet 1623-24. Iflg. invl. 1675 fantes også graduale† og salmebok†. Et ritual† anskaffet 1688. «Bibell† af denn gamble slags Som fornøden giordis, epterdi der ingen thilforne war udi Kiercken» anskaffet 1620. Muligens identisk med en av de følgende. «Friderici Secundj Bibel† in Folio» og «1 Ressinj Bibel† i 4re parter» (1691). Invl. 1748 nevner «Svanningi» bibler. † En utgave av Fr. IV's bibel trykt Kbh. 1757, innbundet i skinnbind, ble forært av lærhandler Martin Christofersen ved P. Valeur 1883.

Møbler

«1 Beslagen Schrint† med 5 Jern Baand ofver Laaget til at legge Kierchens Ornamenter udi» (1675).

Kiste† testamentert til kirken 1400 av Jon Martinssøn på Sudreim (DN). Muligens identisk med en stor jernbeslått kiste (invl. 1629), samt «een meget stor og meeget gammel beslagen Kiste† med 7 Baand over Laaget, denne haver i fordum tiid staaet i Kirken, men for 40 aar siden er fløt i Sørum Præstegaard og staar der i forstuen hvor fra Kirche-Eyeren kand fløtte den, naar behages och udfindes beleiligere stæd at sætte den paa» (1793). I 1669 sto kisten ennå i koret.

Renessansestol, slyngdreiede sprosser, høytsittende midtsprosse i H-kryss, lav baksprosse. Skinntrukket rygg og sete. H. 94 cm, setebr. 54 cm.

4 nye stoler, barokk-kopier med skinntrukket rygg og sete.

Blomstervaser

2 blomstervaser, sølv.

Offerkar

«2de Tavler† bleve anviste men Blokken blev forklaret, ikke at have været her ved Kirken» (1760).

Almissetavle med kort skaft, utskåret ryggbrett, sortmalt med hvit skrift: «Sørum Kierkke Syver Alvsen blev Klokker 1784 den 9 Jully». På oversiden «A og U 1785». På ryggbrettet: «Betænck de arme». L. 32,5 cm.

Diverse

Tekstiler. Bondefane† av hvit silke med bokstaver «N. K. R.» og «Sørum» (B. Svendsens ms). Skal ant. være NRR (Nedre Romerike).

Gulvløper, grågrønn floss, i skipet, grått teppe på korgulv og i alterring.

Kirkegård og gravminner

«Sørums Kirke Gaard» var i 1735 «endeel med Muur, endeel med træværk omgjærdet. Begge Deele Behover reparation». I 1760 hadde kirkegården tregjerde mot vest, men gråstensmur mot de øvrige sider «for det meste i Stand og det som fattedes blev forklaret at Almuen var i begreb med at forfærdige». Kirkegården ble besluttet utvidet 1842.

Gravkapell

Gravkapell av teglsten oppført 1934 etter tegning av ark. Ole Stein. Murene er utvendig og innvendig pusset. Koret dannes av utspart nisje. Sakristi og inngang i vest. Skipet har 3 vinduer med flatbuet overdekning på hver langside. Vinduene har antikkglass med kors- og liljemotiv i farvet glass. Over døren i vest et rundt vindu med kors i farvet glass. Sadeltak med sementsten. Himling lagt under sperrene og avstivet med hanebjelker.

Begravelser i kirken. Kobberplate, forgylt, funnet på kirkegården, kan muligens ha tilhørt en begravelse i kirken. Gravert fremstilling av knelende mann med hjelm og stridshanske ved siden av seg foran et krusifiks. Våpen med 3 pilebunter, hjelmtegn: væpnerarmer med pilebunt. Initialer EG. Nederst innskrift: «Her liger begrafet erlig och welbørdig mand Erick Giertsøn som hen døde thend 20 marti Anno 1593 hvis siel Gud ver nådig». 23 x 16,5 cm. Platen var innrammet og opphengt i kirken iflg. Kitiwer (og ble iflg. samme forært Selskabet for Norges Vel av J. J. Wangensteen). Bred profilert fururamme. 37,5x31,5 cm. (NF). Et maleri på lerret, øyensynlig kopi etter platen, finnes også på NF. Maleriet er ant. utført i 2. halvd. av 1600-årene, rammen fra sl. av 1700-årene. Ukjent proveniens.

Besikt. 1688 nevner «major Urnes begravelzested» «imod Choret» hvor gulvet var «meget Svagt og Svecket». I 1690 ble «under imod den store kirchedør indsat Sal. Charlotte Tausens liig» (Sørum herred, s. 146).

Gravmæler

Syd for koret står et middelaldersk gravmæle bestående av en lang avsmalnende sten med avslitt ornament og 2 endestener med hjulkors. Stenene lå spredt på kirkegården, og ble oppstillet på den nåværende plass i senere tid, l. 165 cm, h. 98 og 101 cm.

4 jernplater. a) Med evangelister i hjørnene, sky og strålekrans øverst, over sgpr. Colbiørn Tostensen d. 1720 «etterat han havde oplevet i en opbyggelig præstestand 62 aar i en fornøyelig ægtestand 59 aar med de ærdyderige hustruer. . . Johanna Jacobs Datter Kraft... og... Catharina Kjelds datter Stub». 240 x 155 cm. b) Med bladkrans, vase og hjørnerosetter over «den ærværdige olding Nils Nilson virkelig justitsraad og sorenskriver» d. 1829. 210 x 110 cm. c) Sign. E ♂ V, med sommerfugl, lampe og pseudo-rokokko ramme over sgpr. Christian Fredrik Fleischer d. 1848. d) Med bekranset kors øverst og urne nederst over SørenSchive d. 1865.

3 dobbeltstøpte jernkors med palmetter i armendene, englehoder i krysset over a) Antonette Johanne Holmsen f. Nilson, d. 1826. b) Karen Lemmich Nilson f. Dorph (enke etter justisraad Nilson) d. 1849. Det sistnevnte kors har sommerfugl i krysset. 200 x 107 cm. c) Med sommerfugl over puppe øverst og fakkel med bladgren nederst, over Gurine Engebretsdatter Præsterud f. Refsum d. 1861. 2 jernkors med gotiserende armender og englehoder som danner firkant i krysset over a) Gaardmand Peder Yssen d. 1873. b) Margaretha Elisabeth Stuart Herford f. Toxvært.

Rød granittstøtte med jernkors over Engebreth Hansen Refsum d. 1851. Rød granittstøtte over studiosus juris Thorvald Holmsen d. 1865.

Diverse

Lysskjold fra begravelser. Diverse fragmenter av ordinære lysskjold fra 1800-årene er henlagt på loftet, ett har initialer PWI. H. 54 cm.

«En nye Ligborde» anskaffet 1631.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673-1722. Rev. av regnsk. 1673-85. Regnsk. prot. 8 (1673-81). Chra. Bispeark, prot. 43 (1626-28), prot. 27 (1629), pk. 67 (1678, 1681, 1694, 1696, 1699), pk. 68 (1700, 1703, 1709, 1713-14). Chra. Stiftsdir. pk. 25 (1735-37, 1744, 1747, 1748), pk. 26 (1791), pk. 27 (1801), pk. 28 (1808, 1810), pk. 29 (181213). Klokker B. Svendsens ms. Tingbok 42. Nedre Rom. 1760. Akershus Amt. Pk. 54 (Innkomne saker 1780). Pantereg. N. R. 3 (skjøter).
  2. Riksarkivet. Rentek. 1620-31, 1633-35, 1636, 1638, 1654-56, 1658, 1661, pk. 15 (besikt. 1665), pk. 17 (ca. 1664?), 1664-69. Rentek. regnsk. pk. 67 (1678, 1681, 1694). Besikt. prot. 1673-75, prot. 34 (1688). Danske kans. skap 14, pk. III (brøst-f eld. takst. 1651). Kirkedeptet. visitasberetn. prot. 2. (1826). Stattholderarkivet B III 7 og 9 (1690, 1691). Opplysn. om kirkene 1819.
  3. Diverse. NHKI nr. 181 (avskr. etter original i Kallske Saml. 205 fra 1743.
  4. Formannskapets forh. prot. 1838-67 (Kommunearkivet). Kallsbok påbegynt av sgpr. Jacob Posth (Prestearkivet).
  5. Inventarliste 1900, innberetn. ved sgpr. L. M. Harboe 1911 samt Johan Meyer: Norges landsens stenkirker fra ma. Ms. (Antikvarisk arkiv).
  6. Om stedfestelse av gården Rydjokul og den evt. eldre kirken: Andreas Holmsens Ms. til Sørum bygdeboks gardshistorie, hans brev til redaksjonen 4-8-1966, samt Johan Garders brev 29-10-1959.

Trykte kilder

  1. Magnus Erlingssøns saga kap. 32-33.
  2. DN II 85 (1307): «I skaun i Sudreims kirkiu sokn».
  3. DN XVI 42 (1400) (Jon Martinssøns testamente).
  4. DN II 731 (1438): «Sudhreims thridiungh a Raumariki».
  5. RB s. 443, 560; «Sudreims kirkia. Apostolorum Petri et Pauli dedicacio ibidem Blasij».
  6. JNV: «Sødrum hoffuid kircke».
  7. Aarsb. 1888 s. 189.
  8. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger. 2 udg. Kra. 1903 s. 40-42.
  9. P. A. Munch: Det norske Folks Historie III s. 17-19.
  10. Norske Stiftelser III s. 306-07.
  11. O. Rygh: Norske Gaardnavne. Akershus s. 259, 262.
  12. A. Taranger: Herad og heradskirkja. Norsk hist. tidsskr. 2 r. b. VI, s. 348.
  13. Sørum herred I. Oslo 1942 (Roar Hauglid: Kirkebygning og kirkekunst).
Oppmålinger
  1. Grunnplan fra 1660-årene, m. 1:100 (Riksarkivet).
  2. Fullstendig oppmåling av kirken, 8 blad, m. 1:50, 1:1 ved Ola Øgar Svendsen 1954,
  3. Portal, vindu, snekkerprofiler, smijernsbeslag, alenmål, 7 blad, m. 1:20, 1:10, 1:1 ved Håkon Christie 1956 (Antikvarisk arkiv).

Bilder