Rokke kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Rokke kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneHalden kommune
ProstiSarpsborg
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.189084,11.344324
FellesrådHalden kirkelige fellesråd
Kirke-id010100201
Soknekatalognr07110602
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Anneks til Berg. Eierforhold som hovedkirken. Hadde inntil sl. av 1700-årene egen kapellan som bodde på Rokke gård (Sætrang, s. 281). Rokke gård var fra 1785 til 1857 enkesete.

Kirken ligger høyt og fritt på Rokkeraet, ca. 15 km nord for Halden. Terrenget faller mot syd og nord. Kirkegården, som er utvidet mot syd og vest, omgis av torvtekket stenmur og store løvtrær. Smijernsport i vest.

Innhold

Bygningen

Den middelalderske stenkirken hadde rektangulært skip og smalere og lavere kor (Thrap-Meyers oppmåling. Opplysn. ved Kristian Eng). Skipet var utvendig målt ca. 13,5 m langt og ca. 11 m bredt, avsmalnende ca. ½ m mot øst. Koret var ca. 7 m langt og bredt og ca. 75 cm lavere enn skipet. Gavlene hadde bordkledd bindingsverk. Koret ble revet 1886 og kirken forlenget i skipets bredde mot øst og polygonalt avsluttet. Skipet har takrytter midt på taket. Kor og skip hadde sydportal, men korportalen ble revet og skipsportalen gjenmurt 1886. Skipets vestmur ble gjennombrutt for en hovedportal. Kirken fikk 2 nye, rundbuete vinduer i nord og syd og ett rett overdekket i vestmuren.

De opprinnelige murene

De opprinnelige murene i skipet er utvendig og innvendig pusset og kalket. Nordvestre hjørne har utvendig synlig sokkel med ujevnt fremspring 13—23 cm. Hjørnene er i allefall delvis murt med hugne kvadre. Murene har flere steder knekker og sprekker og merker etter reparasjoner. I en innberetn. 1774 heter det at kirken «av Mangel paa betienelig Reparation er ganddske nedfalden paa den ene side . .» (Akershus stift, innkomne saker pk. 60 IV). Vestmuren har ca. 2 m fra sydhjørnet en sprekk hvor muren buler ut.

Østre del av kirken, som ble tilbygget 1886, har ca. l m tykke murer med teglmurt skall utvendig og innvendig. Nord- og sydmurens ytterliv flukter med skipets ca. 1,60 m tykke murer. Innvendig er det i skjøtene mellom gammel og ny mur en avfaset knekk som formidler forskjellen i murtykkelse. Det polygonalt avsluttete østparti er adskilt fra kirken, og her er det innredet 2 sakristier. Tidligere har kirken vært uten sakristier. Hvert av rommene har inngang fra øst og rundbuet vindu i skråmuren.

Muråpninger

Alle de opprinnelige muråpningene er forandret. Koret åpnet seg i full bredde og høyde ut mot skipet før 1886. Det er uvisst om denne åpningen er opprinnelig eller skyldes en senere utbrytning. Før 1886 var det på hver side av åpningen inntil koret, ca. 3 m over skipsgulvet, innmurt kragsten som skal ha båret en bjelke. Den nordre stenen kraget ca. 35 cm ut og var tilhugget (Kristian Eng). Skipets gjenmurte sydportal er utvendig ca. 1,10 m bred og har rundbuet overdekning. Vestsiden heller en del utover, og muren er sprukket fra buetopp til murkrone. På Thrap-Meyers oppmåling har portalen utvendig resess og anslag. Korets sydportal, som satt ca. l m øst for skipet, er også tegnet med rundbuet overdekning og utvendig resess og anslag. Skipets vestportal har vannrett overdekning og 2-fløyete ekedører. Vinduene var før 1886 rundbuete med utvendig nedforing over den rektangulære rammen med småruter (Kristian Eng). Skip og kor hadde hver ett sydvindu. Ved ombyggingen ble skipets sydvindu murt om, og det ble innredet ett av samme type i nordmuren samtidig med at den nymurte østre del fikk et tilsvarende rundbuet vindu i nord og syd. Over vestportalen er innredet et vindu med tilsvarende rundbue utvendig og innvendig rett overdekning. Alle vinduene fikk rundbuete støpejernsrammer av samme type som Berg kirkes.

Våpenhus

«Vaabenhuus er ingen ved Kirchen . . .» heter det 1688 (bispeark, prot. 34), men 1821 var «svalen ved Hoved Indgangen til Kirken . . saa forfalden, at man befryktede, den vilde falde ned og anrette skade; hvorfor samme ogsaa maatte ny opbygges i indværende Høst» (visitasinnberetn. Kirkedeptet). Om det nye våpenhus foran skipets sydportal heter det 1822: «Den sidst anmeldte sval ved Hoved indgangen er ny opbygget og trænger blot til Maling» (prosteinnberetn. pk. 39).

Tak

Takene var 1617 tekket med tjærebredde spon (rentek.) som 1665 var «. . . gandsche for Rodnit och Udøgtig och Siunis Raadeligt at den bliffue lagt med Tagsteen, formedelst her er ingen døgtig spaan at bekomme . .» (rentek.) Ved besikt. 1673 var «. . Ald Ofuer Dekken ofuer Kirchen Och Sanghuuset, Baade Tag, Troug, SperVerck och Bielcker . . gandscke for Raadnet . .» (rentek.). Takverket ble fullstendig fornyet 1683—84 av «Bøgmesteren Erich Torsen» og «Tømmermanden Christen Pedersen» (S. A. rentek?), og ved besikt. 1688 heter det: «Sper oc bindings Vercket baade under Kirckens oc Chorets tage, er . . . af fuldkommen got tømmer oc sømmelig bygning. Kirchen oc Chorets Tage paa begge sider er oc samme tid med nye tagsteene belagde, oc med bord under Klæde. .» (bispeark, prot. 34). I 1737 meddeles at: «Roche Kirke er ligeledis, strax efter Kirkekiøbet paa samme Maade som Hoved Kirken anseelig repareret. . . med nytt tag . . .» (stiftsdir. pk. 25). Takstolen over det gamle skipet ble stående ved ombyggingen 1886. Den har sperrer avstivet med 2 sett hanebjelker og forlenget med stikksperrer under røstet. Takstolen over østre del har samme konstruksjon, men her er det brukt sagete materialer. Taket er avvalmet over det polygonale østparti. Tegltekningen ble erstattet med skifer 1934.

Gavlenes bordkledning ble fornyet samtidig med takene. Det østre av skipets gamle sperrebind har 3 hanebjelker og en vertikalstøtte som har dannet bindingsverk for østgavlens tømmermannskledning. Skipets vestgavl, som også hadde tjærebredd tømmermannskledning og luke mot vest (Kristian Eng), ble 1886 teglmurt opp til mønet og fikk 2 rektangulære vinduer.

Takrytteren var tjærebredd 1617 og hadde jernstang med fløy (rentek.). Ved besikt. 1673 var den «. . Gandsche Brøstfeldig Och Staar paa fald Och i ingen Maader tienlig at reparere . . .» (bispeark, prot. 33). Da byggmester Erich Torsen fornyet takstolen 1683, oppførte han «. . . der ovenpaa et smuch og siirlig spidztaaren, efter Proportion af Kierckens storlighet, der efter Kled det fra Øverst til nederst..» (S.A. rentek.?). Takrytteren satt midt på skipstaket. I første del av 1700-årene var den dårlig i konstruksjon og kledning, og da Niels Werenskiold lot kirken reparere etter at han var blitt kirkeeier, ble takrytteren bygget ny (stiftsdir. 1737). Den tilsvarte Berg kirkes og hadde høy, tjærebredd hjelm (Top. Journ. 1793). I 1800-årene var takrytteren tjærebredd. Hjelmen var blytekket og hadde spir med hane. Takrytterens konstruksjon ble ikke berørt av forandringene 1886. De 8 hjørnestolpene bærer stjernen som støtter kongen og de 8 gratsperrene, Hjørnestolpene er ført ned på et trykkfordelings system av kryssende bjelker som hviler på loftsbjelkene. Utvendig er takrytteren kledd med hvitmalt faspanel. Hjelmen er platetekket og bærer spir med kule og fløy med årstallet 1886.

Himling

Himlingen var vannskadet 1673, og ved reparasjonen 1683—84 ble det lagt «. . it nyt loftt i Sanghuuset af fiirschaarne furrebord . .» og «. . dobbel Loft i stoer Kiercken af nye fiirschaarne Malm fuurebord . .» (S.A. rentek.?). Ved besikt. 1688 heter det: «Kirckens oc Chorets lofte, ere med nye bord belagde, oc med nye fuldkomne Bielcker under lagt. .» (bispeark, prot. 34) som tyder på at himlingen lå over bjelkene. Himlingen ble fornyet ved takreparasjonen etter kirkesalget (stiftsdir. pk. 25). Bjelkene er nå underkledd med hvitmalt staffpanel.

Gulv

Gulvet hadde i 1600-årene midtgang adskilt ved sviller for benkevangene (bispeark, pk. 57 A, regnsk. 1691). Gulvet i midtgangen ble fornyet 1683 (S. A. rentek.? kirkeregnsk.) og 1691, og ved reparasjonen etter kirkesalget ble gulvet omlagt. Det var dårlig 1821 og ble fornyet 1842 (visitasinnberetn. Kirkedeptet, stiftsdir. pk. 25). Det nåværende plankegulv er hevet 2 trinn i østre del.

Stenskulptur

Et «menneskeansigt» satt høyt oppe på veggen utvendig (årsb. 1867, s. 73). Ant. var det identisk med et mannshode på nordmuren lengst mot øst som ble fjernet 1886. Angivelig var det også et hode innmurt i koråpningen. Iflg. sagnet spendte «Rokke firkløv» til hodet (Kristian Eng).

Interiør og inventar

Døpefont og prekestol på korets nordside. Ved skipets vestmur søylebåret orgelgalleri med oppgang i nordre hjørne. Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Interiøret undergikk store reparasjoner i 1600-årene. I 1886 ble inventaret, bortsett fra altertavle og en stor due over døpefonten, fjernet. Det nye inventar fikk eketresimiterende maling.

Av middelaldersk inventar er bevart en Olavsstatue og 3 helgenfigurer.

Alter

Stenalter† (jfr. Thrap-Meyer, 1874).

Altertavle

Altertavle, bruskbarokk, utført av billedsnideren Lars Ovesen fra Fredrikshald 1685 (regnsk.). Storfelt med krusifiks, flankert av snoete søylestillinger hvori evangelister. Gesims med flatskåret ranke, konsoller med englehoder. I toppstykket Salvator Mundi, flankert av snoete søyler. På hver side, samt på toppstykket står en senmiddelaldersk skulptur; tilv. den hellige Katharina med sverdet, tilh. kvinnelig helgen uten det opprinnelige attributt (begge figurer har fått bok i hånden etter reformasjonen), øverst biskop (mangler mitra) som ant. har holdt bispestav opprinnelig, denne er senere erstattet av en korsfane, idet figuren skulle forestille Kristus. Storfeltet og toppfeltet har vinger. De nedre vinger har hermer. Tavlen var overmalt men ble farverestaurert 1938 av Alfred Hagn. Hovedfarver: Søyler med rød-hvit marmorering, blå figur-bakgrunn, bruskverket vesentlig forgylt. I figurenes drakter er vesentlig anvendt rødt og gult, grønt og hvitt.

Gulvet foran alteret ble fornyet 1698 og nytt «tralverch»† (rekkverk) og «skaarer»† (knefall) satt opp. Iflg. Kristian Eng gikk knefallet inntil 1886 tvers over koret og hadde lukning på hver side. Tralverket hadde dreide balustre og knefallet var skinntrukket. Den nåværende alterring er rund.

Døpefont†

Døpefont† romansk, kleber, lå kløvet i 2 deler 1866 (årsb. 1866, s. 54). Året etter var den brakt til Loranges saml. på Fr. hald og omtales i årsb. 1867 (s. 73): «24 tommer høj, bestaar af en fod og en skaal, 20 tommer i tvermaal, med som sedvanlig et hul i bunden, omkring foden er et l tomme bredt baand, og paa skaalen sees nogle ubetydelige ornamenter i form af ringe og søjler, af raat arbeide». Fragmenter av fonten er i behold i Halden.

Dåpsengel fra 2. halvd. av 1700-årene; naivt utført i tre, formet som stående mannsfigur med fat i de fremrakte hender. Noe defekt. Store vinger har tidligere vært festet til ryggen. Figuren har krittunderlag og har vært malt flere ganger, bl. a. forgylt og marmorert. H. ca. 173 cm. Vingenes l. ca. 92 cm. Døpefont † med jernfot (invl. 1900) erstattet av marmorfont 1928.

Due, muligens fra omkr. 1700. Vingene inntappet i ryggen. Forgylt. L. 70, br. 80 cm.

Prekestol

Prekestol† «af smuch siirlig billedsnider arbeide» utført av Lars Ovesen 1683. Smeden Iver Hansen utførte jernankere til feste for stolen. Ny prekestol † anskaffet ca. 1760, ett fag med tilhørende snoet hjørnesøyle er bevart. I storfeltet naivt maleri av Frelseren. Rød kjortel, blå bakgrunn. Kartusjer i smalfeltene, i den nedre leses: «Salvator Mundi». 110 X 82 cm. Iflg. Kristian Eng hadde prekestolen 5 fag, hvorav ett inn mot sydmuren. Foruten maleriet av Salvator Mundi hadde den «den hellige ånd i en engels bilde, Gud fader på tronstolen, og visstnok apostlene». Prekestolen var anbrakt på lav kasse med kledning ned til gulvet. Oppgangen gikk langs korbuens sydside og begynte øst for knefallet (!).

Prekestol, 6-sidet, søylebåret fra 1880. Iflg. Kristian Eng inneholder den beskrivelser fra kirkens ombygging.

Gallerier og benker

Et pulpitur † oppført 1698 ved vestveggen «formedelst mangel af Rom i Kirchen for Husmænd oc Ungdommen» (kirkestol). Pulpituret understøttet av 4 furustokker og forsynt med nye stoler † 1705. Galleriet gikk frem til den gamle sydportal. Brystningen var blåmarmorert. Under galleriet sto en innelukket stol† med sprinkelverk i flukt med galleribrystningen. Inne i stolen sto 2 krakker på en forhøyning (Kristian Eng). Ved reparasjon 1691 ble bl. a. utført 6 nye stoler † på mannfolksiden og 3 nye stoler † på kvinnfolksiden, stolene var festet til sviller (visitasinnberetn. 1821). De gamle benker † hadde hel rygg, rett avsluttete vanger og var blåmalte. Benkene fra 1886 har åpen rygg og palmettkronete vanger. Klokkerstol† på korets sydside fjernet 1886.

Orgel

Orgel forært av Ole Kolseth 1903. Bygget av Olsen & Jørgensen, Chra. 5 stemmer.

Skulptur

Olavstatue fra omkr. 1300. Tidligere kalt «Rokke firkløv»; furu, uthult på baksiden. Sittende med føttene på demonen. Har tidligere båret fastnaglet krone. Nesen har vært avslått, armene avbrutt ved albuen hvor det har vært en skjøt. På brystet 3 små hull, (trenagle bevart i det ene) etter støtter for venstre arm. Spor av kridering. Grov overmaling. H. ca. 106 cm.

Maleri†

Maleri† på korets nordvegg, skrøpelig 1840 (visitasinnberetn.). Ant. fjernet like etter.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

«l liden Kloche† i Taarned» (besikt. 1673). 1688 nevnes «2 smaa klokker» i tårnet, den ene omstøpt 1775.

Klokke; stiliserte akantusborder. På en side innskrift innrammet av ranke med englehoder; «Al min klang jeg yde wil, folk til kirkeminde / at de der i bøn og sang med andagt infinde / jeg war gammel og forslidt udi stykker revnet / men er nu af nye omstøbt og saaledes iewnet, / Bekostet af Kirkens eyere Just Wolberg / Anno 1775». På baksiden Kristus som Salvator Mundi mellom Peter og Paulus. Diam. 69. H. 64, h. uten krone 50 cm. Klokke, støpt av O. Olsen & Søn, Nauen.

Diverse

«l gl. kiste† at for Fare K: Ornamenter Udj» (besikt. 1673).

«En Æske† til Mæsseklædernes forvarelse», kjøpt 1698.

«En liden Jerngryde† at hente Varme udi» kjøpt 1688.

Kobberkanne; pæreformet korpus hvortil festet et treskaft med kobberholk. H. 20. Største diam. ca. 15 cm.

Sølvvase; drevet og ciselert. Stpl. H. GR. Forært av rittmester Oscar Mellegård 1938.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet mot syd 1861, mot vest 1886. I 1886 ble kirkebakken utlagt og vestinngangen til kirkegården oppført. Tidligere lå hovedinngangen i syd. Kirkegårdsmuren var av natursten (innberetn. 1737). Tømmermannen Christen Pedersen oppførte nytt «Schruf»† over søndre og østre inngang 1685 (regnsk.). Porten i øst, mot Rokke gård, ble sløyfet etter at gården ble frasolgt kirken 1857.

Ved ombyggingen 1886 ble funnet rester etter adskillige begravelser under kirkegulvet. På kirkegårdsmuren ligger en stenplate (Gjellebekktype) fra sl. av 1700-årene. 148 X 96 cm. Lignende plate lå tidligere over presten Rømers grav, men ble senere anvendt i kirkemuren.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1675—1723. Kirkeregnsk. rentek.(?) 1619—25, 1682—85 samt bilag til regnsk. 1670 —81. Bispearkiv prot. 33, 34 (besikt. 1673, 1688), pk. 57 A (1686—88, 1690—91, 1693), pk. 57 B (1703, 1709), pk. 28 (brev fra Nedre Borgesyssel 1731—32), pk. 46 (prosteinnberetn. 1797, 1800—10), pk. 48—49 (1816—28), visitasprot. 1817—21. Stiftsdir. pk. 25 (1737, 1801), pk. 26 (1790).
  2. Akershus stift, innkomne saker pk. 60 (1774). Klokker B. Svendsens ms.
  3. Riksarkivet. Rentek. kirkeregnsk. pk. l. d. (1617—19, 1626—27), pk. 15 (besikt. 1665). Stattholderarkivet B III a (1687). Visitasinnberetn. Kirkedeptet. (1820—21, 1824, 1827, 1840, 1842).
  4. Diverse. Formannskapets forh.prot. 1837—74. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
  5. Kallsb. (Prestearkivet). Korrespondanse 1885 i Fortidsminnesrnerkeforemngens arkiv. Muntlige opplysninger ved den tidligere kirkeverge Kristian Eng. Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo. Ms. Johan Meyer: Norges landsens steinkirker. Ms. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. Rokke kirke fikk gave av Haftor Jonssøns bo 1320 (Sætrang, s. 270).
  2. R. B. 504 (1397) «Rodka».
  3. DN V 579 (1427) Test. til «Rodka kirkiu». Povel Huitfeldts stiftsbok 1674—77, «Rocke kierche».
  4. Top. journ. 1794 hefte 9.
  5. Ivar Sætrang: Kirker og kirkegods i Berg. Fr.hald 1915.
  6. Nationen 1932, nr. 37.
Oppmålinger
  1. l blad ved ark. Thrap-Meyer 1874.
  2. 4 blad ved Maurits Sundt-Hansen 1952. (Antikvarisk arkiv.)
  3. Oppmåling av kirkegården 1888 (i kirken).

Bilder