Reinli kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Reinli kirke
FylkeOppland fylke
KommuneSør-Aurdal kommune
ProstiValdres
BispedømmeHamar bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.831418,9.493047
FellesrådSør-Aurdal kirkelige fellesråd
Kirke-id054000201
Soknekatalognr07070401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Christie, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff

Prestegjeldshistorie Sør-Aurdal prestegjeld


Den nye Reinli kirke ligger syd-øst for Reinli stavkirke, i skråningen på sydsiden av veien som går gjennom Reinlibygda. Planen om å bygge et kapell ble første gang tatt opp i soknerådet i 1948.[1] Stavkirken var vanskelig å holde varm om vinteren, og dessuten var det behov for et menighetshus. I 1960 ble det i kongelig resolusjon gitt tillatelse til reising av kapellet etter tegninger av arkitekt Kolbjørn Sukke, og byggearbeidet startet i 1963 under ledelse av byggmester Arne T. Langedrag.[2] Tømmeret ble gitt fra statens skog.[3] I tillegg ga lokalbefolkningen et betydelig bidrag i form av gaver og dugnadsinnsats.[4] Formann i byggenemnden var Ola S. Bøen.[5] Første gudstjeneste ble holdt i 1964.[6] Bygningen ble vigslet som kapell for Reinli stavkirke 26.5.1965.[7] I dag er Reinli nye kirke et eget kirkebygg.

Innhold

Bygningen

Selve kirken er en enetasjes bygning. Mot syd gir imidlertid det fallende terrenget to fulle etasjer. I overetasjen er det skip og kor. Koret er i vest, inngangen i øst. Øst for skipet er det et inngangsparti med dåpsventerom i syd og trapperom i nord. Koret er noe smalere enn skipet. På nordsiden av koret er det sakristi, på sydsiden et lagerrom. På nordsiden av sakristiet er det dessuten et tilbygg som stikker noe ut i forhold til resten av bygningen. De ulike funksjoner er likevel samlet under ett saltak. Ved østenden har bygningen en takrytter med pyramidetak. I underetasjen er det menighetssal, bårerom og birom. Menighetssalen har inngang fra syd. Det samme gjelder for bårerommet. Kirkerommet har 150 sitteplasser.[8]

Vegger

Overetasjen har vegger av bindingsverk. Utvendig er veggene kledd med over- og underliggerpanel. I nedre ende er panelet avsluttet over grunnmuren, i øvre ende er det avsluttet mot takutstikket. Veggene er brunbeiset. Innvendig er veggene i skipet kledd med stående vekselpanel med profilerte overliggere. Panelet på innerveggene er ubehandlet. I korpartiet er veggene kledd med malte plater. I inngangspartiet er veggene kledd med stående vekselpanel. Underetasjen har støpte vegger. Utvendig er den synlige grunnmuren malt, innvendig veksler det mellom malt betong og stående skyggepanel.

Portaler, dører og korskille

Mellom skipet og inngangspartiet er det en tofløyet fyllingsdør med glass. Østportalen har tofløyet fyllingsdør med speil av farget blyglass. Over portalen er det et lite overbygg med saltak. På utsiden er det en støpt trapp med heller. I det nordvestre hjørnet av skipet er det en tofløyet dør med stående bordkledning til vindfanget i tilbygget mot nord. De øvrige dører i overetasjen er enkle fyllingsdører. I underetasjen er det en tofløyet inngangsdør med utvendig bordkledning til bårerommet. Inngangsdøren til menighetssalen er en tofløyet glassdør. Ellers er det enkle fyllingsdører.

Koråpningen i skipets vestvegg har sider som skråner innover og vannrett overdekning med avrundete hjørner.

Vinduer

I skipet er det på nordsiden fem doble midtpostvinduer. Yttervinduene har 2 x 4 fargete antikkglass i hver ramme, innervinduene er enkle. På sydsiden er det seks tilsvarende vinduer med klart glass i yttervinduene. På sydsiden av koret er det et vindu av samme type til lageret på sydsiden som gir indirekte lys til koret gjennom lysspalter med 1 x 3 glass. Mot vest har sakristiet et tilsvarende midtpostvindu. I inngangspartiet er det parvis stilte enkle vinduer mot nord og syd. Mot øst er det et sekskantet vindu med blyglass. I underetasjen er det seks doble midtpostvinduer mot syd, med 2 x 3 glass i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. Mot nord og vest er det enkle kjellervinduer.

Tak

Takkonstruksjonen består av sperrebind med sperrer, hanebjelke og hengestolpe som er avsluttet ved hanebjelken. I tillegg er det undersperrer som går fra raften til hengestolpen. Taket har møne i retning øst–vest og er tekket med bord og lappheller.

Takrytter

Takrytteren har firkantet underbygg med klokkestue. Veggene er av bindingsverk. Utvendig er underbygget kledd med sulagte bord. I klokkestuen er det parstilte lydglugger med sjalusier i alle fire retninger. Den firkantene tårnhetten er understøttet av sperrer og er tekket med bord og kopperplater. Til spissen av tårnhetten er det festet en spirstang med krans og vindfløy.

Himling

I skipet er det himling av skyggepanel som følger takformen. Himlingen er festet til undersperrene i sperrebindene. I koret er det flat himling av malte plater. I inngangspartiet er det flat himling med malte plater. I underetasjen danner dels det støpte dekket himling, dels er det festet akustiske plater til undersiden av dekket.

Gulv og fundament

I skipet er gulvet støpt og belagt med linoleum. Gulvet i koret ligger to trinn høyere enn gulvet i skipet og har heldekkende teppe. Også underetasjen med bårerommet har støpte gulv som delvis er dekket med vinyl.

Tilbygg mot nord

Tilbygget rommer vindfang for inngangen til skipet og sakristiet og wc. Veggene av bindingsverk er utvendig kledd med tilsvarende tømmermannspanel som skip og kor. Innvendig er veggene kledd med skyggepanel der overliggerne er profilerte. I nord er det inngang med tofløyet fyllingsdør med to speil og blyinfattet, farget antikkglass. Foran portalen er det en støpt trapp med heller. For øvrig er det enkle fyllingsdører. Mot vest er det et dobbelt midtpostvindu med 2 x 3 glass i yttervinduene og enkle glass i innervinduene. Gang og wc har enkle enrams vinduer. Saltaket på kirkebygningen er trukket nedover tilbygget og er tekket med lappheller. Himlingen i tilbygget består av malte plater, gulvet er dekket med linoleum. Grunnmuren er støpt.

Interiør

Orientert med koret i vest. Døpefont og prekestol i skipets vestre del, syd for koråpningen. Prekestolen har oppgang fra koret. Orgel på galleri over inngangen i øst.

Farver

Veggene i skipet er trehvite mens korets vegger har hvit platekledning. Gulvet i skipet har linoleum. Blågrått heldekkende teppe i koret og som løper etter midtgangen. Elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alterveggen

Alterveggen har stor skulptur, utført av Gunnar Rørhus 1965. Triangelform, forestiller Jesus som velsigner de små barn. Han har mektig flagrende hårmanke. Bak hans hode ses øvre del av et forgylt kors. En knelende kvinne rekker barnet opp mot ham, en annen kvinne fører to barn frem til ham. Farver: brunlig tone, blålig-oker, rødt og grått.

Alterring

Alterring med rett front og avskrådde sider. Skranke med enkle, rette spiler. Knefall trukket med rød ull.

Døpefont

Døpefont, enkel, består av fire koblede bord og sekssidet dekkplate.

Prekestol

Prekestol med fire fag, hvorav tre med skåret relieff, utført av Gunnar Rørhus, forestiller "Såmannen" mellom "Fuglene som spiser såkornet" og bugnende kornaks. Trefarve. Relieffene malt i blått, blåhvitt, gråhvitt og gull.

Lesepult

Kraftig firesidet bærestokk med fire fotstøtter. Lesebrettet har front med pålimt kors.

Benker

Benker med rektangulære vanger med fylling. Trehvite.

Galleri

Galleriet har brystning med vekselpanel.

Orgel

Orgel, bygget av Norsk orgel-harmoniumfabrikk A/S 1964. Merket nr. 249. Disposisjon: Principal 4’, Spissgamba 8’, Rørfløyte 8’, Cymbel 2 fag1’, Kvintaton 2’, Gedaktfløyte 4’, Subbas 16, Tremolo.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Tre alterduker, to eldre og en nyere. a) Hvit lin med bred, hullstrikket bord med frynser. L. 124 cm, br. med frynser 107 cm. b) Hvit, overbrodert med blomstermotiver i forskjellige teknikker. Formet etter alterplaten: l. 148 cm, br. 54 cm. Nedhengende kant med blonde, br. 42 cm. c) Hvit lin med tunget bord i hardangersøm. På forsiden med hullsøm: 1960. På siden: MS 73 år. L. 175 cm, br. 69 cm.

Antependium, rød ull med gult, innvirket kors.

Messehagel, sort, grov plysj med bredt, hvitt silkekors på begge sider. Korset er damaskvevet, mønstret. Grovt, rødt ullfôr. Rygg 108 x 87 cm, forstk. 95 x 70 cm. Messehagel, rød plysj med gullkors. Mål rygg 100 x 64 cm, forstk. 80 x 54 cm. Messehagel, DNH, ull, hvit og grønn, vendbar, med vevede symboler.

Kalkserviett, hvit med hardangersøm.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke, gitt av Hermann Bøhle, Ramnes.[9]

Møbler

Brudestoler, fire stk., barokk-inspirert. Utskåret ryggbrett og sarg. H-kryss. Rødt ullstoff i rygg og på sete.

Blomstervaser

To blomstervaser, tinn, med to hanker. Gravert: Reinli kapell 1965. Minne fra Borghild Skaret Olaug Norstad Anna Moen Ragna Skaret Guri Moen Margrethe Stavedal Ingrid Stavedal. Tinnstpl., h. 27 cm. Blomstervase, stpl. Savo-tinn. Innskrift: Minne om Ingrid og Ole Sofiebråten 1965. H. 23,2 cm. Tinnvase gitt "Til Reinli stavkirke til minne om våre besteforeldre Knut og Ingrid Bøen og våre foreldre Marie og Ola K. Bøen på hvis grunn stavkirken en gang sto. Julen 1973". H. 23,5 cm, diam. ca. 20 cm. To tinnvaser "Minne fra Marie og Erling Skinrud". H. 26,5 cm.

Offerbolle

Offerbolle, tinn, lav med akantusmotiv rundt kanten. I bunnen gravert: Gud elsker en glad giver. Til Reinli kapell. Et minne fra G. og K. Hagene 1965. Merket SAVO PEWTER 451. Diam. 30,7cm. Oppe i bollen ligger en skumplastpute med lakserødt trekk.

Offerbolle med hanker, innskrift: Minne om Ingrid og Ole Sofiebråten 1965. Stpl. Skurdal tinn, h. 11 cm, diam. 27 cm. Trebolle med rosemaling i brunt. På baksiden: Gitt av Ågot og Erik Knutshaugen 1980. Sign. GSH. Diam. ca. 27 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirken er plassert på en utfylt terasse syd for hovedveien. Mot veien er området avgrenset av et stakittgjerde. Det er anlagt parkeringsplass på sydsiden av kirken. På kirkens nord-vestside står en bautastein med innskriften: REIST 1914 TIL MINNE OM DEI REINLINGA SOM STRIDDE FOR LANDET 1808–14.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Danske Kanselli, ”Norske Innlegg”, 1734.
  2. Rentek., kirkeregnsk., Akershus stift, pk.1b, 1618–1622, pk. 5 1631–1632, pk. 9, 1651–53, pk. 15, besikt. 3.2.1665.
  3. Statsarkivet i Oslo. Chra. stiftsdir., kirker, regnsk., c) pk. I, nr. 14, utgifter 1679.
  4. Chra. stiftsdir., kirker, vedlikeh., synsprot. (1673-75, 1686-1688), besikt. 7.8.1675, besikt. 1740, besikt. 15.7.1686.
  5. Chra. bispearkiv, kopibok 1, B, 1733–1734.
  6. Chra. bispearkiv, regnskapsprot. nr. 50 (1700), prot. 53 (1708-1710).
  7. Chra. bispearkiv, kontor, brev II pk. 10 (1734,1736).
  8. Statsarkivet i Hamar. Kirkestol for Reinli kirke 1675-1720.
  9. Kirkeregnskap med besikt. 1691. –
  10. Kallsbok for Aurdal 1731-1794 (med invl. fra 1712).
  11. Kallsbok for Sør-Aurdal, 1807-.
  12. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. Brev fra FNFB til K. Hagene, Reinli, 14.12.1880.
  13. Brev fra K. Hagene til FNFB, 14.2.1883.
  14. Brev fra Kirkedept. til FNFB, 29.6.1883.
  15. Innberetning fra H. Thorsen, aug. 1883.
  16. Brev fra FNFB til sokneprest Sandberg i Aurdal, 19.7.1884.
  17. Brev fra FNFB til Kirkedept., 13.9.1884.
  18. Brev fra FNFB til Kirkedept. 22.10.1886.
  19. H. Vreim, notat aug. 1941.
  20. J. Hvem, brev til Ra, 4.8.1945.
  21. J.C. Eldal: Reinli stavkirke : historikk, notat 24.4.1971.
  22. H. Christie, Notat etter samtale med I. Bakken, Reinli, 12.8.1971.
  23. H. Christie, Reinli stavkirke : Utgraving, notat okt. 1971.
  24. H. Klems arkitektkontor, Reinli stavkirke : Innstilling om restaurering, 1973(?), udatert.
  25. H. Christe, Utgravningsrapport, 30.5.1974.
  26. O. Helland, Reinli stavkirke, Rapport, 13.4.1977.
  27. G. Skjærvø og T. Thun, NTNU, Reinli stavkirke. Dendrokronologiske undersøkelser av prøver tatt av N. Brandt, notat 17.3.1997.
  28. H. Christie, Reinli stavkirke : Bygningshistoriske undersøkelser og arkeologiske utgravninger somrene 1971 og 1972, maskinskrevet manuskript 2001.
  29. Eldre fotografier.
  30. Vitenskapsmuseet, NTNU. Ms. i Hammers Saml.
  31. Kommunearkivet. Formannskapsprot. for Sør-Aurdal 1837-57, 1857-73, 1874-92.
  32. Soknepresten i Sør-Aurdal. Kallsbok for Sør-Aurdal 1807-.
  33. Kirkeregnskapsbok for Bagn og Renlien annex Kirke i søndre Ourdals Præstegjeld 1807, 1815-1936.
  34. Norges Kirker, NIKU. H. Christie: Graving vestre midtfelt, notat 2.8.1971, bl. 4.
  35. H. Christie, notater juli/august 1971 og juni/juli 1972.
  36. N. Brandt, notat 4.8.1972.
  37. Brev fra S. Tschudi-Madsen, Ra, til I. Bu, 31.12.1973.
  38. H. Christie, Reinli stavkirke : Bygningshistorisk sammenfatning, notat 30.5.1974.
  39. H. Christie, Reinli stavkirke : restaureringsarbeidene i 1880-årene, notat 9.11.1976.
  40. H. Hals II, Tinn, kat. vedr. Valdres. Ms. (kopi).
  41. T.T. Bjærke, Problemer omkring en gruppe smijernbeslag i Sogn Valdres og Gudbrandsdalen. Ms. 1970 (kopi).
  42. Dokumentasjon ved S. og H. Christie 1986.

Trykte kilder

  1. DN – PNR – Grågås – F.A. Wessel-Berg, Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1831, Chra. 1841-1847.
  2. N. Nicolaysen, Norske Fornlevninger, Kra. 1862-66.
  3. FNFB årsb. 1866, 1868, 1884.
  4. N. Nicolaysen, Mindesmerker af Middelalderens Kunst i Norge, u.å.
  5. I. Undset, Indskrifter fra middelalderen i Trondhjems domkirke, Chra. 1888.
  6. L. Dietrichson, De norske stavkirker. Kra./Kbh.1892.
  7. D. Jorgens, "Barndoms- og ungdomserindringer fra Reinli", Samband, nr. 32, des. 1910.
  8. O. Islandsmoen, Søre Aurdal og Etnedal : noko tilfang til ei bygdesoge om Valdres, Kria. 1914.
  9. O. Islandsmoen, ”Kommunikasjoner i Valdres”, Islandsmoen m.fl. (red.), Valdres : 900-årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
  10. A. Bugge, "Kirkene i Valdres", Valdres 900-Årsskrift 1923, Gjøvik 1923.
  11. O. Thorsrud, «Aslak Olsen Lie», Tidsskrift for Valdres historielag 11.-15. Årg. 1933-37, bd. III.
  12. ”Reinli kirke”, Valdres, 13.1.1942.
  13. ”Reinli tar i bruk nytt kapell søndag”. Oppland Arbeiderblad 25.9.1964.
  14. ”Reinli kapell vigsles av biskop Alex Johnson i morgen”. Valdres 26.5.1965.
  15. ”Stor vigslingshøgtid i Reinli”. Valdres 29.5.1965.
  16. K. Hermundstad, "Reinli kyrkje", Valdres, 27.6.1967.
  17. J. Hveem, Bagn kirkes historie, Oslo 1968.
  18. B.C. Lange, "Innvielseskorsene i Reinli stavkirke", Vern og Virke 1976.
  19. ”Et detaljert forslag til restaurering”, Valdres, 7.1.1971.
  20. ”Hele bygda med under gjenåpningen i Reinli, Oppland, 21.8.1979.
  21. J.B. Jahnsen, Bygget av levende stene, Aurdal 1983.
  22. M. Blindheim, Grafitti in Norwegian Stave Churches, Oslo 1985.
  23. ”Kirken sikres”, Samhold, 8.7.1987.
  24. S.J. Kolnes, Norsk orgelkultur, Oslo 1987.
  25. I. Aars, «Reinli kapell», Årbok for Valdres 1987.
  26. Valdres 22.5.1990.
  27. ”Reinliingane reiser servicebygg på dugnad”, Valdres, 7.2.1995.
  28. T. Thømt, «Middelalderske beslag i Norge», FNFB årb. 1997.
  29. E.B. Hohler, Norwegian Stave Church Sculpture, Oslo , Stockholm, København, Oxford, Boston 1999.
  30. R. Bakken, Snikkaren Aslak Olsen Lie, Oslo 2000.
  31. M.B. Solhaug, Middelalderens døpefonter i Norge, Vol. I-II, Oslo 2000.
Oppmålinger og avbildninger
  1. Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren. G.A. Bull, oppmåling av kirken, 1853.
  2. J. Prahm, tegning, 26.7.1861.
  3. L. Hvoslef, tegning, 1870-årene, kopi.
  4. L. Hvoslef, tegning, 12.8.1882, kopi.
  5. H. Klems arkitektkontor, oppmåling av kirken,1968.
  6. H. Christie, Riksantikvaren, Opptegning av gulvkonstruksjonen på bakrunn av Klem og Bru’s oppmåling, 1980.
  7. Nasjonalbiblioteket. Ms. 80 1994, J. Prahms skissebok 1857–62.
  8. Nationalgalleriet. Tegning av August Eiebakke 1867.
  9. Bagn Bygdesamling. Trykk merket ”Øvre Reen-Lid Kirke i Valdres”, 1851.

Bilder

Fotnoter

  1. Valdres 26.5.1965.
  2. Valdres 26.5.1965.
  3. Valdres 26.5.1965.
  4. Oppland Arbeiderblad 25.8.1964.
  5. Valdres 29.5.1965.
  6. Oppland Arbeiderblad 25.9.1964.
  7. Valdres 29.5.1965.
  8. Opplysning fra Sør-Aurdal kommune.
  9. Valdres 22.5.1990.