Rakkestad kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Rakkestad kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneRakkestad kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.410916,11.369492
FellesrådRakkestad kirkelige fellesråd
Kirke-id012800101
Soknekatalognr07060401
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Hovedkirke, innviet til jomfru Maria på Sta. Agathes dag, 5. februar. Kjøpt 1722 av kammerråd Schøyendahl. Senere eiere: 1776 Jens Grønlund, 1789 Jens Werner Bentzon, 1790 prokurator Moeland (også skrevet Morland), 1846 kaptein C. F. Wilse. Kommunens eiendom 1860.

Kirken ligger på en bakkehelling nord for Rakkestadelven, ca. l mil øst for Glomma. Nord for kirken ligger prestegården. Kirkegården, som er utvidet mot syd og øst, har hvittjørnhekk langs nord- og vestsiden. Kirkebakken er utplanert og gruset. Vest for kirken står et nytt gravkapell og en stall.

Innhold

Bygningen

Den middelalderske stenkirken har rektangulært skip og smalere og lavere kor med tilmurt sakristi på nordsiden. Ved en omfattende forandring 1875 under ledelse av stadsingeniør G. B. Kielland, Halden, fikk kirken murt vesttårn, gavlene ble murt til mønet, korets sydportal gjenmurt, skipets vestportal og korbuen utvidet og skip og kor fikk hver 3 store, spissbuete sydvinduer.

Murer

Murene i østre del av skipet ble reparert flere ganger i 1600-årene. Ved ombyggingen 1875 ble murene innvendig glattpusset og hvitkalket, utvendig rappet med glattpussete hjørner. Gavlmurene fikk trukne profiler som er forkrøppet over utkragende hjørnepartier. Murenes opprinnelige gråstenssokkel med ujevnt fremsprang og høyde ble dekket av teglmurt og pusset sokkel på øst-, syd- og vestsiden.

Muråpninger

Alle muråpningene ble forandret 1875. Korbuen, som 1872 omtales som «hvelven», ble revet, og skipets østmur ble murt opp igjen av tegl. Den nye, teglmurte korbuen er meget bred og høy og fikk spissbuet overdekning med pipeløp i vangemurene. Korets sydportal og muren omkring var sprukket og dårlig i 1600-årene og ble ommurt 1694. Portalen fikk da teglmurt hvelv (bispeark. pk. 58). Den ble gjenmurt 1875, og pussen dekker alle spor, men ca. 4 m fra hjørnet ved skipet har sokkelen for korets sydmur et ca. 80 cm bredt brudd for portalen. Vestportalen ble utvidet og fikk spissbuet overdekning 1875. Vinduene ble muligens utvidet i 1730-årene, men 1844 klages det over at « . . de gamle smaa Blyvinduer deels er Brøstfældige og deels give alt for liden Lysning i Kirken» (prostevisitasprot.). På avbildninger og fotografier av kirken før ombyggingen har skipet 3 og koret 2 høye, smale, rektangulære sydvinduer. Korets østmur har innvendig merke etter gjenmurt vindu, ca. 2,75 m bredt, meget høyt, oventil rundbuet. Det vises ikke på foto fra ca. 1860. Ved ombyggingen 1875 ble vinduene utvidet og fikk spissbuet overdekning. Koret fikk et tilsvarende tredje vindu mot syd. Dertil fikk skipets vestmur et smalt, spissbuet vindu på hver side av vesttårnet.

Våpenhus

Våpenhuset var falt ned 1639, og et nytt ble bygget 1639 med bordkledde vegger og tak (ren tek.). Samtidig med Abraham Lauritzen murmesters reparasjon av kirken 1694 ble det « . . opbygt it nyt vaabenhuus af Grund Muur ved Kirchens vestre Ende, i stedet for det gamle oc u-døchtige Træ vaabenhuus samme steds» (bispeark, pk. 58). Det nye våpenhuset fikk teglmurt, hvelvet portal og bordkledd tak som stadig ble reparert og omlagt.

Vesttårn

Vesttårnet ble oppført av tegl på våpenhusets tomt 1875. Tårnfoten er utvendig og innvendig pusset og kalket som kirkens murer. Over den spissbuete vestportalen sitter 3 sidestilte, spissbuete vinduer. Nord- og sydmuren har ett spissbuet vindu. Tårnet avdekkes av skifertekket pyramidetak med gavlarker og bærer en 8-kantet, panelt og hvitmalt takrytter med høy, kobberkledd hjelm. Den innvendige trappen har repos foran galleri-inngangen og fortsetter til loftsgulvet med 3 spissbuete åpninger inn til et øvre galleri.

Sakristi

Sakristiet inntil korets nordmur ble visstnok bekostet oppført av kanselliråd Bassøe ca. 1770 (forh. prot. 1840). Kirkeeieren unnslo seg forpliktelsen til vedlikehold, og 1847 mottok kommunen «. . anbud paa Restauration af det Forfaldne Sakristi paa saadanne Conditioner at muren istandsettes og vandtag med nye steen forfærdiges . .» (forh. prot.). Det ble 1875 delt i 2 rom, hvert med inngang til koret og utgang mot nord. Murene er pusset som kirkens murer. Sakristiet er overdekket med skifertekket pulttak.

Tak

Takene over skipet var i 1600-årene tekket med spon og kortaket delvis tekket med bly inntil tekningen 1694 delvis ble skiftet ut med tegl (bispeark. pk. 58). Samtidig ble taket reparert med skalker eller stikksperrer. Povel Jenson laget 1700 fullstendig nytt tak, og ved besikt. etter hans arbeid heter det: «Sperreverchet . . . saa oc Bielcherne oc Loftet over ald Kirchen oc Choret, vare gandske forraadnede . . . samme ned til Muuren gandske aftaget oc i stædet giort it fuldkommen nyt oc vel bebundet Sperreverch . . . saa oc lagt Nye Bielcher oc Lofft over ald Kirchen oc Choret. ..» (bispeark, pk. 58). Denne takstolen, som fremdeles står, har sperrebind avstivet med 2 sett hanebjelker i skipet og ett i koret. Sperrene har dessuten vært støttet av skråstivere frå loftsbjelkene, men da himlingen ble omlagt 1875, ble skråstiverne og de fleste loftsbjelkene tjernet. Taket ble tegltekket 1700, men 1875 ble hele kirken tekket med skifer på lekter.

Gavlene har muligens vært murt helt til mønet og er blitt kledd med bord etterhvert som murene er blitt dårlige. Ved reparasjon 1651 heter det: «Efftersom Muren paa den østre ende [aff] Kirchen var gandsche Udfalden, da er den igien Bleffuen Bekled paa Gaufflen med 100 dehler» (rentek.). Korets østgavl og skipets vestgavl hadde trekledd bindingsverk delvis tekket med tjærebredde spon (rentek. 1638). Gavlene ble fornyet sammen med taket 1700. På gjengivelser av kirken før 1875 har alle gavlene tømmermannspanel som stopper noe over langmurhøyden, slik at gavlene har vært murt noe høyere enn langmuren.

Takrytteren ble 1622 reparert med bordkledning, og det ble satt opp et spir med kobberknapp og fløy (rentek.). Hele takrytteren ble fornyet 1652 (rentek.) og kledd med tjærebredde spon. Konstruksjon og kledning ble forbedret 1683 av «Tømmermanden af Roche Sogen Christen Pedersen» (rentek.). Ved takreparasjonen 1700 ble takrytteren, som da var forfallen, erstattet med «. . it sierligt oc vel propertionerit Torn» av «tømmerbygmester Poul Jensen» (bispeark, pk. 59). Den nye takrytteren satt midt på skipstaket og var 4-kantet med 8-kantet hjelm, konstruert med stjerne som bar konge og gratsperrer. Den utvendige, tjærebredde bordkledning ble reparert 1725 av Niels Olsen Taarnebygger (bispeark, pk. 29) og konstruksjonen ble styrket 1730. Takrytteren ble erstattet av en tilsvarende 1794. Den ble revet 1875, og klokkene fikk sin plass i det nye vesttårnet.

Himling

Himlingen av brede bord var i 1600-årene lagt over loftsbjelkene og ble ant. lagt på samme måte 1700. Ved forandringene 1875 ble himlingen kledd under sperrene og hanebjelkene.

Gulv

Gulvet ble omlagt 1699 og fikk midtgang adskilt fra stolestadene ved langsgående sviller (bispeark. pk. 58). Det nåværende gulvet av brede planker ble ant. hevet noe 1875, og korgulvet er hevet 2 trinn over skipsgulvet.

Interiør og inventar

Døpefont i nord under korbuen, prekestol ved korbuens sydvestre hjørne, søylebåret orgelgalleri ved skipets vestmur. Bortsett fra en klokke i tårnet er ikke noe av middelalderens inventar bevart i kirken. Renessansens innredning er likeledes fjernet. I 1696 fikk kirken ny altertavle og nye benker, omkring 1700 ny prekestol og døpefont. Ved den tid var kirken i meget dårlig forfatning (besikt. 1730). Alteret var så «fuld-drybbet» at kalk og disk ikke kunne stå på det. Ved hovedreparasjonen 1875 ble innredningen fornyet etter tegning av stadsingeniør G. B. Kielland. Altertavle, døpefont og prekestol ble beholdt. Vestgalleriet ble fornyet, et galleri ved nordmuren fjernet. 1934 ble det overmalte inventar farverestaurert. Interiørets farver: murene, som i 1800-årene fikk malte arkader i nedre del, har nå oljemalt felt i brystningshøyde. Himlingen er gråblå med rødbrun list og takbjelker. Korskillet har fyllinger marmorert i grått, svart og rødt og med svart-grønt ramverk. Benkene er grå med vanger og ryggbrett i mørkegrønt. Elektrisk lys og oppvarming.

Altertavle

Altertavle† malt 1623 (regnsk).

Altertavle forært av fogd Friderich Flyg og Mette Marie Bjørn 1696; bilthuggerarbeide i 2 avd. med vinger. I storfeltet korsfestelse under søylebåret gesims. Over gruppen har det tidligere vært et utskåret draperi (nå på Norsk Folkemuseum). Søyleskaftene omslynges av vinplanter. Korintiske kapiteler. Vinger i blomsterbarokk med masker, putti og reminisenser av bruskverk. I toppstykket bladkrans med den oppstandne Kristus. På hver side står en allegorisk kvinneskikkelse, tilv. velstanden med overflødighetshorn, tilh. rettferdigheten med sverdet (motivet er hentet fra Chr. V's norske lov). Sammen løfter de Chr. V's kronete monogram. Staffering bekostet av viselagmann Jacob Wærn i midten av 1700-årene. Overmalt og forsynt med maleri i storfeltet i 2. halvd. av 1800-årene. Restaurert av Domenico Erdmann 1934. Sort predella med forgylt innskrift (givernes navn og årstallet 1696). Bladverkets farver skifter fra friskt grønt og oker til svakt rødt og blått. Gull i belistningen, kongemonogrammet og rettferdighetens sverd. (Litt. Hauglid: Akantus II, s. 33 og s. 386, note l).

Døpefont

Døpefont med himling forært ca. 1700 av 6 bønder; Amund Sandager, Helge Haraldstad, Niels Stemme, Arne Grimstad, Ole Skiørtorp og Iver Filtveed (prostebok 1732); bilthuggerarbeide. Rund kum med bladverk og draperi. Ny, 6-sidet karm med beslagornamentikk. Skaftet omgitt av 4 småbarn. Akantusbord med perlemotiv på fotstykket. Tidligere overmalt. Restaurert av Domenico Erdmann. Farver: grønt, rødt, blått, sort og gull. H. 85. Diam. 53 cm.

Dåpefontskål. Middelaldersk. Kleber, siksakbord langs øvre kant, 2 taufletninger om korpus. H. 43, diam. 63 cm. (Universitetets Oldsaksamling.) I Oldsaksamlingen oppbevares dessuten fragment av lignende døpefontskål i granitt, med små innsnevringer i siksakborden, samt 2 fragmenter hvorav ett med skjell-lignende mønster.

Dåpshus† nevnt 1730 og 1731 da gulvet «udi Fundten» trengte reparasjon. Deler av dåpshuset anbrakt i lysthus på Herrefosser gård (Nationen 16-3-29: «den gamle fonteluke blev solgt paa auksjon for en spottpris og gjør nu tjeneste som lysthus i haven paa Herrefosser gaard»). Sprinkelverket fra dåpshuset som sees på fotografi av lysthuset er ikke brakt tilbake til kirken, derimot er 15 utskårne ornamenter returnert. De fleste kan sammenstilles, ant. har også de tilhørt dåpshuset. Øyensynlig har de utgjort en bekroning, idet de har bredere, planhøvlet underkant. 2 store felter med høyde 50 og 60 cm har medaljong omgitt av bladkrans, bruskverk og tilløp til akantus. En flatbuet døroverdekning har innvendig bredde 66 cm, h. 32 cm. En list har tilsvarende beslagornamentikk som døpefontens fot.

Døpefonthimling

8-kantet med bøyler og sideplater, midtstokk med drueklase. Farver: Blått, grønt, oker, gull. På fotlisten forgylt innskrift på sort bunn: «Til Guds ære kirchens beprydelse haver dise ærlige forstandige mend bekostet dene fundt medt stafering». H. 60, diam. 84,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) Døpefont; rød granitt, skjenket av sorenskriver Nerdrum 1886.

Prekestol

Prekestol bekostet av sorenskriver Lucas Hanssen Lund og hustru samt Henning Madsen (?) ca. 1700; bilthuggerarbeide i bruskbarokk. 4 hele og 2 halve fag. I storfeltene evangelister i bruskomramning. Hjørnekonsoller med englehoder. Nye hjørnepilastre. Ant. har prekestolen opprinnelig hatt spiraldreide hjørnesøyler. Av disse er 4 bevart på Norsk Folkemuseum. Under hvert fag nyere hengeplater med drueklase og bladverk. Ny oppgang og fot. Prekestolen ble noe forandret 1875. Staffering bekostet i midten av 1700-årene av viselagmann Jacob Wærn. Tidligere overmalt. Farverestaurert av Domemco Erdmann. Farver: hvitt, lyst rødt og blått, blågrått, oker og gull. I øvre smalfelt leses evangelistenes navn, i nedre smalfelt: [L]VCAS HANSE/NN oc ELSEB/ ANSDAATER/HNNING MATS/. På et avdelt fag inn mot muren sees spor av innskrift KOSTE og på avdelt fag på motsatt side skimtes: T DENE P[REDIKESTOEL]. Dette viser at prekestolen har hatt 6 fag opprinnelig. De spiraldreide hjørnesøyler hvite med gull og grønt, h. 68 cm.

Prekestolhimling

Prekestolhimling, defekt (Hauglid: Akantus II, s. 133). Ant. opprinnelig 8-kantet, 7 akantusplater og en solskive bevart. Farver: rødt, grønt, gull. Akantusplatene br. 56, h. med spyd 63. Solens største diam. 69 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Gallerier, benker

Pulpitur † nevnt 1688 (ant. i vest). Et stort pulpitur † oppført 1732, ant. i nord. Pulpiturene hadde oppgang inne i kirken. På nordgalleriet, nærmest koret, sto en innelukket stol† for Gjølstadfamilien. Under vestgalleriet sto 2 innelukkete stoler †, en for prestegården og en for Vestby gård (Toftdahl og Krosby, s. 147). Av gamle stolestader er bevart 2 fra 1697. Flatskåret ranke med fuglehoder. Den ene har initialer KTD, den andre årstall. Begge rødmalte. H. 141 og 135,5. Br. 25,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) 4 stoler † i koret ble «gandske omgiort» 1703. Ved besikt. 1844 anføres at «der findes tydelige syn af maling saavel paa de fleste af dørene til stolene som paa det vestre overløb over indgangen til kirken». Benkene fra 1875 har vanger med trepassmotiv.

Orgel

Orgel, bygget av Aug. Nielsen, Chra. 1886; 8 stemmer, prospekt i nygotikk.

Skulptur og maleri

Krusifiks† og Olavsrode† fikk gods i den store mannedauen (R.B.).

Treskulptur, ant. fra prekestolhimlingen, forestiller Salvator Mundi. Lyseblå undermaling, rød kjortel, grønn kappe. Noe gull. H. med sokkel 80 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Akvarell av kirken og prestegården. Sign. H.A. 32 (Hieronimus Aschehoug 1832). Forært av sgpr. Sandberg 1936. Oljemaleri på lerret; korsfestelsen, malt 1886 av Dina Aschehoug. Forært av sgpr. Torkild Aschehoug. Inntil 1934 anbrakt i altertavlens storfelt.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«Silche Stribet Omheng † for Alteret» (invl. 1674). Alterklede, rødt† forært av sognets «gastgiæber», Hans Biørnstad (1732).

Alterduk† av lerret med kniplingskant anskaffet 1638. Alterduk† forært av gbr. Even Grimstad før 1732. Alterduk forært av Anna Eng 1934. «5 qter Lerit»† til å forvare kalk og disk i (regnsk. 1621). «l quarter smaat Lerret † till en dug paa Alterid, att suøbe Kalck och Disch udi» (regnsk. 1626).

Messehagel † utført av 5 alen sort fløyel, 1½ alen fin «Kaff» på atlaskbunn til korset, 20 alen galoner, 2 alen «duellich» (dreil) lerret til fór. Summa 30 rd (regnsk. 1626). Messehagel † av brun fløyel med sølvsnorer om korset og langs kantene (invl. 1674).

Messehagel av rød fløyel (gammel 1732).

Messehagel † forært av Jens Grønlund 1788. Messehagel fra 1859; sort-fiolett fløyel med sølvgaloner, kors og vertikalbånd. (Norsk Folkemuseum.) Messeserk† av «15 alen 1½ qvarter varendorfer Lærit» anskaffet 1697.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

2 klokker 1626, i 1736 var den minste sprukket, ant. omstøpt 1776.

Middelaldersk klokke, langstrakt, taufletning på kronen. Øverst innskrift med 2 ribber på hver side. «Hils held got† . . de Maria». Derunder pilegrimsmerker, bl. a. med St. Olav og Sta. Birgitta. På midten alfabetet, med 2 ribber på hver side. Bokstavene står 2 og 2 adskilt ved en liten sirkel. Ribber ved overgangen og munningen. Diam. 80. H. 90, h. uten krone 72 cm.

Klokke. Øverst innskrift i bred rokokkoornamentikk: «mig støbte E Rønning i Christiania 1776». På midten: «Denne klaake er nye omstøbt oc bekaastet af Jens Grønlund Kierke eyer til Rachstad hovedkierke i nedre Borgesyssæls provstie». Ribber på overgangen og ved kanten. Diam. 72,5. H. 67. H. uten krone 54 cm.

«En liden Klokke † fra de Catholske Tider i Choret, hvormed der ringes naar Klokkeren fremtriner og opsiger den sædvanlige Bøn» (Top. Journ. 1796, s. 108).

Nummertavle

Nummertavle forært av H. Th. Gjulem. Armstol med gyldenlærstrekk. Utført og forært 1901 av O. G. Finnestad på Herrefosser.

Offerkar

«l liden Taufle»†, ant. almissetavle (invl. 1732).

Blomsterbegre

2 blomsterbegre; sølv. Stpl. Tostrup.

«En stor Kiedell† til at siude Tiere I» (regnsk. 1621).

Bøker

Ny bibel† 1634, Luthers postill † kjøpt 1626, ny alterbok † 1631, nytt graduale † 1666.

Diverse

Beslag fra 2. halvd. av 1200-årene; Limogesarbeide, kobber, støpt og gravert, tidligere forsynt med grubeemalje. Forestiller Kristus. Har ant. tilhørt et alterkors. Diam. 7,2 cm. (Universitetets Oldsaksamling.)

Lysskjold. 4 defekte i tårnloftet. På et av dem malt M.E.A. (ant. Marthe Elisabeth Aschehoug). Vanlig type av presset, malt blikk. Innskriftoval, innrammet av løvverk, dødninghode og ljå.

Timeglass† innkjøpt 1631. Skap† i kirken nevnt 1651. Nytt skap† 1660.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet mot øst 1875, mot syd og øst 1912. 2 kirkeporter † gjort «aff Nye» 1634. Ny gapestokk† 1630. (Chr. Lange: De norske klostres historie i middelalderen. Chra. 1856, s. 493.)

Gravkapell

Gravkapell, tegnet av ark. Ree. Oppført 1923—24. Pusset tegl. Malt innvendig 1932 etter plan av Enevold Thømt. Orgelgalleri i vest. Likvogn forært av Maren Dæhli.

Begravelser. Diverse begravelser under kirkegulvet, nedgravd på kirkegården 1876. Iflg. nedtegnet opplysning (meddelt av cand. philol. Helge Frøyset) var det gravkjeller under hele skipet og en del av koret. På Norsk Folkemuseum oppbevares 4 likkisteplater, hvorav 2 av presset jernblikk over Gerbrand Normand d. 1749 og hans hustru «den Salige matrone» Anna Maria Drachenberg d. 1752. Mål 33,5x25 cm. 2 plater av presset messingblikk med punslet ramme over generalmajor Petter de Seue d. 1772 og hustru Helle Huus de Wærnskiold d. 1771. Mål 34 X 29,4 cm. Noen gravminner fra omkr. 1850 på kirkegården. Dobbeltstøpt jernkors med trepassformete armender hvori kalk, anker og brennende hjerte, ant. Frolands verk. Reist over «Jubellæreren, consistorialraad, provst og ridder» T. Aschehoug d. 1838 og hustru d. 1839. Mål 184 X 125. Støpt jernsylinder med kors på toppen. Reist over Laurentia Wulff d. 1848. H. ca. 170 cm. Jernkors over Johanne Marie Heiberg f. Aschehoug, d. 1850. På kirkebakken 2 nye granittbautaer, en over presten Østen Baardsen d. 1567, en over prost Torkild Aschehoug d. 1838.

Bygninger tilknyttet kirkegården

Ny «tiendeboe»† 1636. Ved kirken sto tidligere 2 militære bygninger†. «Strax ved Kirken paa vestre Side er opbygt 2 Telthuse, et for det nordre Rachestadske Infanterie-Compagnie og et for det Rachestadske Dragon-Compagnie, hvilket sidste udmærker sig» (Top. Journ. s. 108). Ant. var det denne bygning som hadde «tømrede Senge» langs veggene og som Lange antar har vært hospitium. (Chr. Lange: De norske klostres historie i middelalderen. Chra. 1856, s. 493.)

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkeregnsk. (rentek?) 1673—85, samt bilag 1690 og 1693. Bispeark, prot. 33,34 (besikt. 1674, 1688), pk. 46, 48 (innberetn. 1805—06, 1809—10, 1816—17, 1819, 1822), pk. 58 (1673, 1675, 1679—80, 1693—94, 1697, 1699), pk. 59 (1700—12, 1718), pk. 29 (1725, 1730—33). Stiftsdir. pk. 25 (1735—36), pk. 26 (1790), pk. 27 (1801). Prot. nr. 7; Øvre Borgesyssels prostebok 1732. Visitasprotokoll 1806—16. Prostevisitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—88. Pantereg. Rakkestad l (1789, 1791, 1837). Tingbok Rakkestad nr. 33 (1790). Akershus stift og amt. Innkomne saker pk. 22 (1730). Klokker B. Svendsens ms.
  2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1617—32, 1634, 1636, 1638—39, 1651—53, 1655—57, 1661. 1664—69, 1677, 1679—80, 1683, 1685. Lensregnsk. 1685. Pk. 1657—1731 (Real. Ordn.). Pk. 17 (regnsk. 1664, 1666). Løst hefte 1664—69. Kirkebesikt. 1665. Dokument, defekt 1794. Kirkedeptet, visitasberetn. 1827—28, 1844. Stattholderarkivet B III a (1690).
  3. Diverse: Norsk Folkemuseums kat. Fortegnelse innkommet til Kirkedeptet 1819. Kallsb. (Prestearkivet.) Reidar Revold: Bilthuggerkunsten i Oslo. Ms. Formannskapets forhandlingsprot. 1838—70, 1870—98. (Kommunearkivet.)

Trykte kilder

  1. DN IX164 (1370) «Sire Asle prester a Rakkestadhum».
  2. DN IX 220 (1414) møte i «Rakastadh kyrkio».
  3. T. H. Toftdahl og C. M. Krosby: Rakkestad herred 1814—1914. Fr.hald 1914.
  4. Sarpen 21—3—1924. Rakkestad kirkes regnskaper i sl. av det 17. aarh.
  5. Personalhistorisk Tidsskr. Kbh. 1880, s. 223—35, 241—60 (gravskrifter).
  6. Rakkestad og Degernes herreder 1837—1937. Redigert av L. O. Larsen. Rakkestad 1937.
Tegninger og oppmålinger
  1. H. Aschehougs akvareller. 3 blad ved ark. Mads Wiel Gedde 1930. (Antikvarisk arkiv.)
  2. Stadsingeniør G. B. Kiellands tegninger til restaureringen 1874 finnes på prestegården.

Bilder