Rømskog kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Rømskog kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneRømskog kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.726932,11.816451
FellesrådRømskog menighetsråd
Kirke-id012100101
Soknekatalognr07120701
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Rødenes, med de samme eierforhold som hovedkirken. «Ecclesia non dedicata» (R.B.), omtalt som lovekirke 1796 (Norske innlegg). Kirken ligger ved Rømsjøens østbredd. Kirkegården omgis av stenmur med tregrinder i nord og vest.

Den eldste kjente kirken på stedet var en stavkirke som fikk et laftet kor 1722. Det stavbyggete skipet ble 1799 erstattet av et tømret skip som ennå står og utgjør vestre del av kirken. Koret fra 1722 ble revet 1853, og kirken ble forlenget mot øst ca. 7,5 m i skipets bredde og fikk sakristi inntil østveggen. Vesttårnet ble ant. reist 1892. Kirken ble restaurert 1952—54 under ledelse av arkitekt Ragnar Nilsen.

Stavkirken

Bygningen

Stavkirken hadde sval rundt alle veggene og bar en takrytter midt på taket. Byggemåten fremgår bl. a. av besikt. 1675: «. . . Bygt af Reis Werck med Stoere Stolper, och Kled med Huggen Boer. Sampt Ronden Uden om bygt En Suale, Huilcken tillige med Kirche Och Sang hus Tagene saauelsom Vegene om kring Sualen Er ... Tieret och Bægbred . . .» (bispeark, prot. 33). Veggene hadde hugne tiler «. . . som i Fodstykker er indhugget, perpendiculair opreist, og sammenfældet» (iflg. Bassøe i Top. Journ. 1796). Svalene var bygget på samme måte og hadde utbygg foran portalene (bispeark, prot. 34. 1688). Takene over kirken og svalene hadde tjærebredd spontekning. Skipet var «. . . kuns 13 alen lang og 10 alen bred» (Norske innlegg 1796), og rester av grunnmurene er funnet ved restaureringen. De viser imidlertid et temmelig kvadratisk skip ca. 10 X 10 alen med en uklar fortsettelse mot vest. Stavkirken hadde muligens et lavere og smalere kor i øst, for «Kirchen» og «Choret» eller «Sanghuuset» omtales flere ganger. Da Peder Colbiørnsen kjøpte kirken 1722, lot han tømre opp et kor inntil østsiden av det stavbyggete skipet (Top. Journ. samt Norske innlegg 1796). Det nye koret var lyst og pent og ble tekket med tegl. Grunnmur-restene viser at det var jevnbredt med stavkirkens skip og 7 alen langt. Kirken hadde visstnok 2 portaler i 1600-årene, muligens 2 mot syd eller en mot syd og en mot vest. Om vinduene heter det 1748: «. . . Vinduerne udi denne Kirche ere saa smaae, at Almuen, af det Lys, som gives af dem, neppe kand see og læse udi deres bøger. — Hvorfore Retten effter saa om de paa nogen slags beqvem maade kunde omgiøres, og da befandt, at saadan Forandring, icke uden at Kirchen, som paa den middelste deel af Reisse veed er opbygt, aldelis maatte nedriives, til med har icke Større Vinduer, endnu er for hen været i Kirchen» (stiftsdir. pk. 25). Takrytteren omtales 1688: «Det midt paa Kirchen staaende lille Taarn er med Klædning oc begbredning vel for siunet samt imod det øvferste med Blich beslagen . . .» (bispeark, prot. 34). Den omtales i 1790-årene som «en kuppel paa taget» (Top. Journ.) og «et fillet rundtaarn» (Norske innlegg 1796). Det gamle spiret, som er bevart, har smijernskors med hane.

Interiør og inventar

Innredning med altertavle † prekestol, stoler † og loft† omtales 1688 som «vel ved magt, oc med malerverch tillige med weggene over alt anstrygen». Bispestol † utført 1639. Inventaret ble overført til den nye kirken 1799. Dessuten fantes en liten forgylt kalk† og disk† av sølv (invl. 1665), alterkanne fra 1723. Messehagel † «aff ulden Vederskins Barat» (Titus Bulches post. 1665), brun messehagel † med blått kors (invl. 1675), l stake † av malm midt på alteret, 2 gamle jernstaker†, l gammel messingstake† med «3 smaa spitzer offuen paa» (invl. 1665, Titus Billenes post.), ant. d. s. som nevnt 1707: messingstake til 2 talglys og et vokslys, lysekrone † med 3 piper (invl. 1707), l liten klokke † (invl. 1665). Ny klokke † anskaffet før 1721. Huspostill †, graduale † og alterbok † (invl. 1665).

Tømmerkirken

Bygningen

Kirken forfalt i slutten av 1700-årene, og da kirkeeieren 1796 søkte om hjelp til å bygge ny kirke, var det «. . grundet ikke aleene paa dens Brøstfeldighed, men i Særdeleshed paa den bekjendte Omstendighed, at den alltiid har været for Liden for Almuen, som hver gang der er Prediken, fortrænges, i det af Velanstændighed maa gives Plads for Fremmede, baade fra . . . Zitskoven ... og fra Naboe-Riget Sverige . . . Den fattige Almue hvis . . . halve daglige Spisebrød i de siste Aaringer har været Barkebrød, har ikke Evne til at anskaffe den fornødne Andeel af Materialer . . .» (Norske innlegg). Sgpr. Lemvig foreslo samme år at i steden for «at reparere den af reysnings verk for flere aar hundreder siden opsatte og yderlig forfaldne Deel af Reenskoug kirke», skulle det stavbyggete skipet erstattes av en tømmerbygning, 17 alen lang og 13 alen bred med 20 omfar «og hefte denne bygning paa samme maade som den gamle nu er heftet til koret». Kirken ble ant. ombygget etter denne planen 1799, og det laftete skipet, som nå danner skipets vestre del, har samme dimensjoner som foreslått (ca. 8 m bredt og ca. 10 m langt), og langveggene var ca. 4,5 m høye.

Det nye laftete skipet

Det nye laftete skipet fra 1799 står på grunnmur og var utvendig kledd med tømmermannspanel. En del av kledningen, dels med hvit, dels med rød maling, ligger på loftet. Ved restaureringen fikk kirken 7" profilert tømmermannspanel som ble rødmalt. Sydveggen hadde 3 høytsittende vinduer, h. 1,10 m, br. 1,20 m. Skipet hadde vestportal, og inntil vestportalen må det ha stått et våpenhus, for 1834 heter det: «Døren i Kirkesvalen passer ikke i Karmen, og gaar desuden indad istedet for ud, hvilket er lovstridigt» (visitasinnberetn. Kirkedeptet). Da ombyggingen ble planlagt 1796, foreslo sognepresten «... i selve kirkebygningens vestre ende at oplafte et lidet firkantet taarn hvorunder kirkesvalen kunde anbringes», men 1834 heter det: «Taarnfoden selv maa ogsaa repareres, i sær er det nødvendigt at nye Vandbræt anskaffes, da Taarnet er synket saaledes, at Vandbrætten ligger under Stenene» (visitasinnberetn. Kirkedeptet.). Her ser det ut til å dreie seg om en takrytter som er seget slik at vannbordene ved foten er kommet under takstenene.

Kirkeutvidelsen 1853

Kirkeutvidelsen 1853 besto i at skipet ble forlenget i full bredde ca. 7 m mot øst slik at kirkerommet nå er rektangulært uten adskilt kor. Inntil østveggen ble det oppført et sadeltekket sakristi. Veggene i de nye delene ble oppført av bindingsverk, og hele kirken ble forhøyet ca. 1,50 m med 7 omfar tømmer. De hadde utvendig tømmermannspanel, innvendig vekselpanel som ble skiftet ut med smalt, høvlet staffpanel ca. 1900. Foruten vestportalen hadde kirken i østre del av sydveggen en inngang med pulttekket bislag foran. Døren ble panelt igjen i slutten av 1800-årene, og bislaget er senere revet. De 3 høytstilte sydvinduene ble panelt igjen, og isteden fikk hver av langveggene 4 store, rektangulære vinduer. Senere er det anbrakt et lite, høytsittende vindu i nordveggen ved prekestolen. Vinduene fikk ny omramning samtidig med at panelingen ble omlagt. Takstolen har sperrer avstivet med hanebjelker. Tegltaket ligger på en undertekning av maskinhøvlet spon. Ved restaureringen ble taket senket ca. ½ m over langveggene mens mønehøyden bibeholdtes. Loftsbjelkene er laftet inn mellom langveggenes 2 øverste stokker. Himlingen av brede, høvlete bord er festet under bjelkene og hvelvet inn mot langveggene i en flat bue. Østre del av kirken er avdelt med korskille, og gulvet i koret er hevet ett trinn. Gulvet ble lagt nytt ca. 1900. Kirken hadde ant. takrytter over vestre del etter 1853. Ett av himlingsbordene over vestgalleriet, som ble fjernet da det nye orgelet ble montert og nå ligger på loftet, har nemlig foret hull med slitasje etter klokkestrengen. Det nåværende vesttårn av bindingsverk er oppført inntil skipets vestgavl. I en av tårnstolpene står 1892 som kan angi året for oppførelsen. Det ble panelt og rødmalt som kirken ved restaureringen og har 8-kantet hjelm.

Interiør og inventar

Døpefont og prekestol på korets nordside. Søylebåret galleri i skipets vestre del og langs nord- og sydveggen. Orgel på galleriet i vest. Alter, prekestol og døpefont overflyttet fra stavkirken. Rosa vegger, grå fot- og taklist, gråblå himling, grå søyler og balustre på galleriene. Elektrisk lys og oppvarming. Interiøret restaurert under ledelse av arkitekt Ragnar Nilsen 1952—54. Farver ved restaureringskonsulent Finn Krafft. Overmalt inventar avdekket av Odd Helland.

Alter

Alter fra 1600-årene. Ek, på forsiden 2 fyllinger med portalmotiv. På nord- og sydsiden sekundært anvendte fyllinger.

Alterbilde

Alterbilde, «Chr. IV's syn, Ecce Homo», malt på lerret. Kristus med tornekrone og glorie, rødt-grått rutet gulv, brun bakgr. Gul innskrift på sort bunn: «Christianus Quartus R. Dan.» Mål 72 X 55,5 cm. (Norsk Folkemuseum.) Bildet ble mellom 1833 og 1841 erstattet av maleri av korsfestelsen, forært av sgpr. Krabbe, ant. fra 2. halvd. av 1700-årene, komposisjon og detaljer vitner om samme forbilde som Schavenius' maleri i vår Frue kirkes altertavle i Trondheim. Mål 77 X 61 cm. (Norsk Folkemuseum.) Maleriet ble erstattet av et stort, hvitmalt trekors (kallsb. 1888), til korset ble festet et gotisk bronsekrusifiks.

Altertavle†

Altertavle† forært av godseier Anker, Fr.hald ca. 1900. Krusifiks, skåret av Audun Bødtker, Bergen. Oppsatt på alteret ved restaureringen.

Alterringen†

Alterringen†, som ant. var overflyttet fra stavkirken, var rektangulær med slanke, dreide balustre og lukning på forsiden. Typen gjenopptatt ved restaureringen, men med lukning på siden.

Korskillet†

Korskillet† besto før 1900 av lavt rekkverk med dreide balustre av samme type som galleriets. Ant. er det 12 av disse som nå er anvendt på stabburstrappen på Nordre Kirkerud. På hver side av kordøren sto en høy, dreid tresøyle, ant. de som nå står foran inngangsdøren på våningshuset på Kirkerud. Søylene var marmorert og bar en lysestake. Korskillet† fra 1900, hadde sprinkelverk og søyler ført opp under himlingen. Lavt korskille med dreide balustre (kopier av de gamle) oppsatt ved restaureringen.

Døpefont

Døpefont, naivt bilthuggerarbeide fra omkr. 1700 (Hauglid: Akantus II, s. 142); skål med bladkrans og akantus, båret av 4 engler med blomsterkurv i hendene. Farver: Rødt, grønt, hvitt, brunt og noe marmorering. H. 85 cm.

Prekestol

Prekestol, renessansearbeide; ek, 3 fag. Rikt profilert listverk. Storfelt med portalmotiv. Rosetter i sviklene. I et av smalfeltene innskåret «I B E H». Malt årstall 1617. I storfeltene blomstervaser.

Gallerier og benker

Sydgalleriet, som ant. skrev seg fra 1852, gikk opprinnelig helt frem til østveggen. Det var søylebåret og hadde oppgang i sydøstre hjørne. Senere er galleriets østre del fjernet. Vestgalleriet ble utvidet i forbindelse med anbringelsen av orgelet. På nordgalleriets østre del sto Tukkunstolen †. En benk fra stolen oppbevares på Kirkerud. Midt under sydgalleriet, i nærheten av det østre vindu, sto Trandumstolen†. På loftet ligger en fylling som muligens skriver seg fra en av stolene; defekt ramverk. 105 X 68 cm. Benker med lukket rygg og vanger med enkelt portalmotiv utført ved restaureringen, grå med marmorerte fyllinger.

Orgel

Orgel; 6 stemmer, fra J. H. Jørgensen, Oslo 1932. Prospekt med 3 rekker piper.

Skulptur

Bronsekrusifiks fra l. halvd. av 1300-årene; støpt og ciselert, muligens norsk arbeide, evt. skandinavisk eller tysk. 15 X 11 cm. Korset, 21 X 14,2, rått formet av tynn kobberplate, har muligens vært festet til trekors. Spor av rødmaling på figuren og korset, ant. sekundær.

Malerier

2 kongeportretter, malt på lerret. Forestiller a) Frederik IV, bryststk. innskrevet i oval; harnisk, kalvekryss, rød kappe, blått ordensbånd. 82 X 66 cm.

b) Dronning Louise, halvfigur, innskrevet i oval; rød, kronemønstret kappe med hermelinskrave. 82 X 65,5 cm. (Norsk Folkemuseum.)

Maleri på lerret, forestiller Maria med barnet, samt engel med palmegren. Ant. kopi fra 1700-årene etter maleri av van Dyck. 98 X 87 cm. (Borgarsyssel museum.)

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke † fjernet av kirkeeieren før 1790. Klokke †, støpt av E. Schmidt, Chra., ringt istykker 1855, klokkeakselen oppbevares på Kirkerud.

Klokke, støpt av O. Olsen & Søn 1855; blomster, medaljonger, rocailler og innskrift: «hør min lyd kom og nyd de gusgaver kirken haver». Diam. 56,5. H. 42, h. m. krone 51 cm.

Offerkar

Pengeblokk; jern, tidligere festet til veggen, har hatt 2 låser. H. 35,5 lokket 15,5 X 15,5 cm. Står i tårnet.

Blomstervase

Blomstervase; sølv, stpl. Rasmussen, forært av Rømskog sjømannsmisjons pikeforening.

Diverse

Kiste; furu (muligens d. s. som nevnes i invl. 1675); hvelvet lokk med jernbeslag, overmalt. H. 56, l. 94, br. 56 cm.

Gulvløper; grågrønn floss.

3 par lysskjold i tårnet, ciselert og malt med innskriftoval. l par fra sgpr. Christian de Seues begravelse 1843, de andre fra sl. av 1800-årene.

Kirkegård og gravminner

Kirkegården var i 1837 «kun 50 alen lang og 40 alen bred» (kallsb. 1889). Senere utvidet 2 ganger (mot vest og nord 1882). De eldste gravmæler er noen støpejernsplater fra 1860—70 årene. Nytt likhus.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1673—1722. Kirkeregnsk. (rentek.?) 1673—85. Bispearkiv prot. 33—34 (besikt. 1675, 1688), pk. 46 (innberetn. 1805—06), pk. 58 (1675, 1691), pk. 45 (visitaser 1806—16), prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732). Stiftsdir. pk. 25 (1736, 1748), pk. 26 (1790). Embedsprot. 35 c (kopi av kallsb.) 1885. Klokker B. Svendsens ms. Prostevisitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88.
  2. Riksarkivet. Utrykt diplom 1627 ang. gudstjenesten på «Ringskogen». D.s. 1653 ang. kirkens tilgodehavender. Rentek. kirkeregnsk. pk. 16 (besikt. 1665), pk. 19 (1673—1685), regnsk. 1632—34, 1639,1654. Manntall 1664—66. Svar på Titus Billenes post. Norske innlegg 1796. Visitasinnberetn. Kirkedeptet 1827, 1834.
  3. Diverse. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Kallsb. 1889 (Prestearkivet). Norsk Folkemuseums kat. Borgarsyssel museums kat. Anders Bugge: Ms. om stavkirkene.

Trykte kilder

  1. DN XIII brev 30 (1369?) «Rimskogen kirke» (eiendomsrett til en del av Bøens skog). Videre: «Bøen giver kiørkienom fiortan fiska».
  2. R.B. 152, 563 (1501) «Ryymskoghs kirkia» (Ecclesia non dedicata).
  3. Topografisk Journal 1796. Hefte 17 (beskr. over Rakkestad sorenskriveri).
  4. L. Dietrichson: De norske stavkirker, s. 511.
Oppmålinger
  1. 2 blad ved Ola Øgar Svendsen 1956. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder