Rødenes kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Rødenes kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneMarker kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.588058,11.594893
FellesrådMarker kirkelige fellesråd
Kirke-id011900101
Soknekatalognr07120902
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Hovedkirke. Innviet til døperen Johannes, Sta. Margareta og Sta. Katharina dagen før den hellige jomfru Scolasticas dag (10. febr.). Kjøpt 1723 av oberstløytnant Peder Colbiørnsen, solgt av hans arvinger til Erik Hansen Østby med Jens Gjølsen Hanneberg som medeier 1753. Senere flg. eiere: 1760 lensmann Ole Nerdrum, 1791 lensmann Peder Olsen Nerdrum, 1801 Christian Olsen Kopperud, Jakob Eriksen Kopperud og Hans Eriksen Hedemarken, 1811 Søren Riiser, 1814 Peder Olsen Grini og Lars Johnsen Myrvold, sistnevntes part ble 1833 overdratt Lars Larsen Slitsrud. Kommunens eiendom 1850.

Kirken ligger hegnet av løvskog øst for prestegården ved Rødenessjøens vestre bredd (tidligere kalt Aur). Terrenget skråner bratt ned mot syd, hvor sjøen går inn i en vik bak Tyveholmen, og hvor det er rester etter båtstø og gamle naust. Ved veien som går vestover fra kirken og forbi prestegården står ennå noen store popler, rester etter en gammel allé. Sydvest for kirken, ved tråkket ned til båtstøen, ligger en rødmalt stallbygning. Kirkegården er omgitt av gråstensmur med inngang i vest. Gravkapell i nord-østre del.

Innhold

Bygningen

Kirken er murt av gråsten og består av rektangulært skip og smalere og lavere kor. Østgavlene har middelaldersk trekonstruksjon og kledning og er tekket med spon. Den middelalderske takstolen er bevart. Kirken gjennomgikk en omfattende forandring 1703—09. Skipet ble forlenget ca. 5,5 m mot vest og fikk vestgavl og 4-kantet takrytter av utmurt bindingsverk. Kirken fikk, som tidligere, vestinngang og våpenhus av tre. Korets sydportal ble delvis ommurt, og koret fikk ett, skipet 2 vinduer mot syd. Skipets 2 nordvinduer ble ant. brutt ut 1853, og korets opprinnelige østvindu ble gjenmurt i ytterlivet. Nord for koret er bygget et sakristi av tre med utbrutt åpning til koret. Kirken ble restaurert 1949—52 under ledelse av ark. Ragnar Nilsen.

Kirkens opprinnelige deler

Kirkens opprinnelige deler er murt av bruddsten på ligg med stort sett gjennomgående skiftegang. Korets østmur har utvendig sokkel murt av bruddsten med ca. 15 cm fremspring. Skipets nord- og sydmur har utvendig tilsvarende sokkel som går 20—30 cm høyere enn korets og er brutt mot vest ved de nymurte partiene. Sokkelen for skipets østmur, som går ca. 20 cm lavere enn syd-murens med ca. 35 cm fremspring, ligger ca. 15 cm over bunnen i korportalen. Under skipsgulvet ble fundamentene for den opprinnelige vestmuren funnet 1949. Kirkens hjørner er murt av tuktet og utuktet sten uten korrespondanse med murens skiftegang. Kalken i murene er ensartet hvit og småkornet. Den er fast og seig og binder godt. Utvendig er alle murene spekket med grovere mørtel med mørke spetter dannet av knuste blåskjell og sneglehus. Alle murene har utvendig røde farverester i pussen som viser at de har vært rødmalte en gang etter 1709. Murene er nå utvendig rappet mot syd og øst og glattpusset mot nord og vest; innvendig er alle murene glattpusset. Ved besikt. 1665 heter det: «Kirchens Mur paa den søndre side, sampt den Østre Ende paa Corret med meget Brøstfeldig, sampt Muren, som paa adskillige steder er Reffuet. . .» (rentek. pk. 16, ant. reffnet). Sprekkene ble tettet og murene pinnet og pusset flere ganger i 16- og 1700-årene. Korets nordøstre hjørne er sprukket og utsprengt, og østmuren, som går i en stor bue ved grunnen, har flere sprekker fra sokkel til krone. Skipets nord- og sydmurer går i bukler ved grunnen og har sprekker og knekker i skjøtene mellom gammelt og nytt murverk. Alle muråpningene er forandret. Den opprinnelige korbuen ble ant. revet 1703—09 slik at bare ca. 30 cm av søndre vange står igjen. Den nåværende åpning er overdekket med ellipsebue. I murmestrenes kontrakt 1709 inngår at de skal mure «3 geveibte dører» (bispeark, pk. 59). Korets sydportal ble delvis ommurt 1709 og senere. Den har tønnehvelvet overdekning uten markert vederlag og utvendig anslag murt av tegl (gule 4,5 X 10,5, røde 5,5). Anslaget har stabler for en rundbuet, hvitmalt tredør med vindu. Av skipets opprinnelige vestportal er muligens en sten brukt i den nye vestportalen. Stenen har finhuggen bue som tilsvarer en ca. 90 cm bred rundbuet åpning. Den nåværende vestportalen er ca. 1,60 m bred, overdekket med en trykket bue uten markert vederlag. Sidene og buen er utvendig murt av bruddsten som alltid må ha stått pusset. Innvendig har portalen anslag (ant. murt av gule tegl 4,5 X 11 X 22 cm) og stabler for innadslående dør. I overensstemmelse med kongelig resolusjon ble «. . døren bragt til at gaa udad . .» 1824 (embedsprot. 35 c, 1885). Da vestgalleriet ble senket 1877, ble buen gjenmurt, og portalen fikk rektangulær dør. Ved restaureringen 1949—52 ble galleriet hevet i partiet nærmest portalen, og gjenmuringen fjernet slik at portalen fikk 2-fløyet, rundbuet dør. Korets opprinnelige østvindu har utvendig uprofilerte, monolitte sider og overligger med rått uthugget flat bue (16 cm br., 5 cm h.). Innvendig har vinduet rette sider og trykket bue. Sprekker i muren har forårsaket forskyvninger av vindusstenene, og vinduet ble muligens gjenmurt 1823. Ved reparasjonen 1703—09 skulle murmestrene lage «3 geveibte vinduer» (bispeark. pk. 59). Koret fikk ett og skipet 2 store sydvinduer. Skipets 2 nordvinduer ble ant. brutt ut 1853. De er som sydvinduene rektangulære og har treoverdekning.

Våpenhuset foran vestgavlen omtales bl. a. ved besikt. 1688: «Det ved den vestre Kirche dør opbygde vaabenhuus eller Kloche Taarn, saasom Klocherne henger derudj, er af Reisseverck, oc med bord uden paa beklæde . . . Det paa samme Taarne Huus liggende tag er af spaan . . . Forte Taarn Huus sier noget ud fra Kirchen, formedelst at de store opstandere som detz fundament, udj Jorden maa have taget forraadnelse» (bispeark. prot. 34). Vesttilbygget hadde altså reisverkskonstruksjon med store stolper og kan ha vært av middelaldersk opprinnelse. I 1665 ble «. . . Klocketornet neden til. . paa 3 kanter sydt og beklæd . .» med 12 tylter 7 alen lange bord (7 alen tilsvarer en vegglengde på ca. 4,20 m) (rentek. pk. 17). Våpenhuset har hatt klokkestue i øvre del og har vært avdekket med spontekket sadeltak.

Ombygging 1703—09

Ved ombyggingen 1703—09 ble det sluttet kontrakt med «Murmestrene Lauritz Andreas Espendsen og Jens Erlandsen» om å rive den opprinnelige vestmuren og reisverkstilbygget og forlenge skipet med samme murtykkelse mot vest (bispeark, pk. 59). Foran den nye vestportalen oppførte «Jens Rasmussøn Tømmer Mand . . . eet stort nydt Waabenhuus med dend dertil Behørende Tømmer og Snedker arbeyde, saavelsom gesims verck og lister, tæckning og alt anden Behørende» (bispeark. pk. 59). Det hadde ant. tegltekket sadeltak med mønet i høyde med bunnsvillen i vestgavlens bindingsverk. Ved besikt. 1748 heter det: «Taget paa Vaaben Huuset vil Repareres, Bindings Værchet rettes, og Sydningen paa begge Slider uden til, og gulvet inden udj omlægges ...» (stiftsdir. pk. 25). I stallen står en dør som kan ha tilhørt dette våpenhuset. Den er oventil buet og prydet med rikt profilerte, skråttstilte bord på begge sider, stor lås med kunstferdig smidde beslag og jernring. Våpenhuset ble bygget høyere 1853 (eller 1877) og fikk utvendig hvitmalt panel. Ved restaureringen 1949—52 ble mønet senket ca. 80 cm slik at vestgavlens bindingsverk står fritt.

Sakristi

Sakristiet ved korets nordside ble oppført 1703—09 av tømmermannen Jens Rasmussøn, visstnok av utmurt bindingsverk med utvendig tjærebredd bordkledning (stiftsdir. pk. 25). I korets nordmur ble det innredet portal med teglmurt ellipsebue og anslag mot syd. Sakristiet fikk «. . . Tag, Lofft, Gulf Windues Karme . .» (kirkestol). Det ble bygget nytt og større 1853 (embedsprot. 1885), men 1927 ble det «. . . panelt og ført . . . tilbake til sin gamle høyde». Det har utvendig hvitmalt tømmermannspanel, vindu mot øst og dør mot vest. Det er avdekket med tegltekket pulttak lagt opp på korets nordre takflate og støttet av skråstivere fra korets sydmur. Grunnmuren ble støpt og loft, vegger og gulv lagt om 1949—52.

Den middelalderske takstolen

Den middelalderske takstolen er bevart over koret og den opprinnelige delen av skipet. Takstolen har sperrer og saksesperrer bladet sammen med loftsbjelker som er kammet inn i murremmene. Takstolen utmerker seg ved sine smekre dimensjoner av fet malmfuru som er sprett-teljet med jevne, korte hugg i fiskebensmønster. Bjelker og sperrer i skipet er i tverrsnitt 14—16 cm h. og 13—14 cm br. I koret er bjelker og sperrer 12—14 cm h. og 11—13 cm br. Alle forbindelser er utført som sammenblading på halv ved og sikret med trenagler. Bjelkene stikker utenfor ytre murrem og er skrått avskåret i flukt med sperrenes overside. Taket er kledd med ca. 30—40 cm brede sprett-teljete tiler som ligger suet over hverandre og er festet til sperrene med trenagler. Tilene i kortaket er i vestre ende tilpasset sukledningen på skipets østgavl, men kortaket er nå seget noe ut mot øst. Tilene er ca. 5 cm tykke på midten og har buet overflate. På skipets nordside er takkledningen skiftet ut med sagete bord. På kortaket er delvis bevart en mønekam (huv, bust) som rider over mønets 2 sammenbladete tiler. Tiletaket og det nylagte taket på skipets nordside er tekket med spon som er festet til kledningen med lange trenagler. Sponene er ca. 50 cm lange, oventil avsmalnende. De dekker hverandre som fiskeskjell, og den synlige nedre tredjedelen er avsluttet i to tunger. Spontekningen ble fornyet i 1650-årene og er senere jevnlig blitt reparert og tjærebredd. Takstolen over skipets vestre forlengelse har sperrer avstivet med hanebjelker og vertikalstøtter over murremmene. Bordkledningen med over- og underliggere på strø fikk 1703—09 tegltekning som ble lagt oppå Spontekningen over kirkens opprinnelige deler.

Østgavlene i skip og kor har utvendig sukledning av sprett-teljete tiler, festet til østre sperrebind, som er forsterket med 3 sprett-teljete, loddrette støtter. Tilene er naglet til bindingsverket med trenagler. Korgavlen og den del av skipsgavlen som er synlig over taket er tekket med tjærebredde spon på samme måte som takene. Sponen på gavlene er imidlertid nedentil rett avskåret med fasete kanter.

Vestgavlen i skipet hadde samme konstruksjon, kledning og tekning. Ved utvidelsen i 1703—09 ble skipets nye vestmur murt i høyde med langveggene og gavlen bygget opp som utmurt bindingsverk. Bunnsvillen er lagt opp over langmurenes ytre murremmer, som springer 10—15 cm frem for vestgavlen. Bindingsverkets stendere og skråstøtter er tappet ned i bunnsvillen og avstivet med losholt. Gavlens midtparti er forhøyet og danner vestveggen for takrytteren som også er bygget av bindingsverk. Den har kvadratisk plan og er avdekket med platekledd, pyramideformet hjelm, eller «Italienske spidtz» som det heter i kontrakten. 4-hugne boks danner et rammesystem av stendere og sviller som avstives av losholt og skråstøtter og hviler på et forsterket sett loftsbjelker. Hjelmen bæres av kongen og 4 gratsperrer. Klokkestolen består av en rammekonstruksjon som er lagt opp på og støttet til takrytterens bindingsverk. Skipets vestgavl og takrytterens vegger er utmurt med små, gule tegl (4,5 X 10,5 X 21—23 cm). Takrytteren har utvendig tømmermannspanel, og hjelmens fremspring opptas av en rikt profilert, kraftig utladende gesims. Der takrytteren løser seg ut fra vestgavlen, er panelet nedentil avsluttet mot en vannrett, kraftig profilert list. Den fortsetter som vindski på vestgavlen og rammer inn bindingsverksgavlen. Vestgavlens bindingsverk og takrytterens kledning var opprinnelig tjærebredd, men ble hvitmalt 1883 (embetsprot.). Bindingsverksgavlens utmuring har, som kirkens øvrige murer, vært rødmalt, men er nå hvitslemmet. Takrytteren har spir med kobberkule, hane og fløy med innskriften «I. Wibe» (Norges stattholder 1708—10). Like under gesimsen på takrytterens vestgavl står Fredrik IV's monogram i smijern. Det var opprinnelig belagt med gull, men er nå hvitmalt som veggen. På vestgavlens bindingsverk er følgende smijernssifre festet: «l709. A.B.SK. (angivelig Anton Bøyesen Schøyendahl, daværende stiftskriver), I.G.S. (angivelig Jens Gudmundssøn, sgpr. 1700—35), I.R.T.» (muligens Jens Rasmussøn Tømmermann som bygget gavlen og takrytteren). Sifrene var opprinnelig gullbelagt, men er nå sortmalte.

Himling

Himlingens utseende før 1703 kjennes ikke, men takstolen og gavlene viser at den må ha vært kledd til loftsbjelkene. Ved reparasjonen 1703—09 ble det lagt «. . . eet gehweift lofft i det gandsche Cor Runden om med Gesims Zierlighed» (kirkestol). Hvelvet ble reparert 1853 og fikk nytt vekselpanel ved restaureringen. Det er et flatt ellipsehvelv som i langmurene opptas av en kraftig profilert gesims med eggstav. Skipet hadde i 1700-årene himling kledd over loftsbjelkene. Den nåværende underkledde himling av profilert vekselpanel ble lagt 1853. Himlingen er oppdelt i ruter av profilerte lister med ca. 2,65 cm innbyrdes avstand; taklisten har stor hulkil.

Gulv

Gulvet i skip og kor har ant. ligget i sokkelhøyde. Det ble fornyet 1703—09 av tømmermannen Jens Rasmussøn (bispeark, pk. 59) og senere 1853—56. Ved den siste omlegningen ble gulvet og benkene senket ca. 40 cm i midtre del av skipet ca. 2,5 m fra langmurene «. . . som følge av det flate tak, til stor gene for benkeanordningen». Ved restaureringen 1949—52 ble hele gulvet senket til denne høyden, og den innvendige sokkel ble delvis dekket med en trepall. P. g. a. soppskade ble gulvet støpt 1954—55. Korgulvet ble senket 1883 slik at det nå ligger 18 cm over skipsgulvet.

Interiør og inventar

Prekestol ved skipets sydmur med oppgang langs østmuren. Søylebåret, sammenhengende galleri langs skipets nord- og vestmur, med trapp i nordvestre hjørne. Orgel på vestgalleriet. Syd for hovedinngangen en innelukket stol. Elektrisk lys. Ovnsfyring. Av middelalderens inventar er bevart en kirkeklokke og et unggotisk krusifiks. I innberetn. 1688 heter det at «Alter taufle, Prædichestoelen, Stoele, pulpitur oc Lofftene ere temmelig oc god». Kun prekestolen gjenstår. Altertavle og døpefont fra ca. 1700. Gallerier og benker fornyet 1853. Ved restaureringen 1949—52 ble prekestolen flyttet lenger øst, et galleri langs sydmuren fjernet, galleribrystningen fornyet. Interiøret ble malt i grått 1877. Ved restaureringen ble farvene holdt i blygrått og gråhvitt med marmorering. Hvit himling, grått gulv.

Alter

Alter, muligens fra 1703 da kirken fikk «ny alterfod», utført i ek. På forsiden samt begge kortsider fyllinger med rikt profilerte ramtrær. Enkelte trenagler.

Altertavle

Altertavle, ant. fra begynnelsen av 1700-årene. Skal være skjenket av kommandant Christian Hansen Sarpsborg og hustru Berta Rasmusdatter Brandt (opplysn. ved O. T. Moe, 1911. Sarpsborg var kommandant på Basmo skanse 1710—28). Etasjetavle med predella og bekroning. Storstykket og toppstykket flankeres av vridde søyler og vinger. Storvinger og bekroning er plane og konturskårne. Toppstykkets vinger, som danner familievåpen, er i relieff. Due på hjelmen tilhøyre, menneske tilvenstre. Tavlen overmalt perlegrå 1877, hårdhendt avvasket og oppmalt 1911. Senere restaurert av Ulrik Hendriksen. På predellaen maleri av nadverden, sterkt komplettert (sml. skisse av gjenværende rester 1911 som tidligere var oppsatt under storfeltet). I storfeltet et gotisk krusifiks, inntil 1853 flankert av Maria og Johannes. Fyllingen under storfeltet har fått ny papplate. Toppstykket har Pieta i lyse farver. På bekroningen englebåret medaljong med Jehovategn. Storvingene har engel med medaljong, blomster og løvverk.

Alterring†

Alterring† rektangulær, innsatt 1709. Alterring 1853, oval med lukning foran. Dreide ballustre. Både alter og alterring står på en pall over korgulvet.

Døpefont

Døpefonten «forefandtes i goed Stand» 1748. Ant. Christiania-arbeide fra omkr. 1700. Muligens av Svend Svanneberg; 8-kantet, akantusprydet skål, understøttet av 4 småbarn. Farver: blåsort, grønt og sølv. Gullspor. H. 81, diam. 54. Figurene ca. 52 cm. Håndkleholder, naivt utskåret med Kristus og engler. (Norsk Folkemuseum.)

Dåpshus† «Ladet flytte funtten oc giøre aff nye, der til er med gaaen 2 Tilter Bourd for l rd. — 50 Spiger med arbeidzlønn til sammen rd. 16 s.» (regnsk. 1654).

Prekestol

Prekestol fra 1619, forært av Hemming Jenssønn; snekkerarbeide i ek. Delvis ny bunn, ny oppgang og karm 1950. 4 fag med portalmotiv av attisk slyngbånd. Kannelerte hjørnepilastre, rikt profilerte lister. På frisen med versaler: «SERMO TU / US VERITAS / EST JOHAN 17 / ANNO 1619» (din tale er sannhet). Staffering 1709, overmalt 1877, hårdhendt avvasket 1911. Evangelister i storfeltene. Nederst fyllinger med malte bibelsteder, nyere, ujevn frakturskrift. Malte bosser mellom fyllingene. Prekestolhimling; 6-kantet, opphengt i 2 jernstenger, samt festet til syd veggen, profilert listverk. Innskrift: «SORTES : MEAE : IN :/ MANU : DOMINI :/ PSAM 31 : HEMMI / NGIUS : JOHANNE/S : R : P : ANNO 1619». (Mine tider i Herrens hånd, salme 31. Hemming Jenssønn). Bokstavene skåret for seg og påstiftet. Øverst stående, utskårne plater, med halvsirkelformet rosett i relieff. På undersiden radiære, profilerte lister. Midtrosett hvori opphengt due. Himlingens farver: gull, sort, rødt, samt marmorering, undersiden lys blå. Forgylte lister.

Gallerier og benker

Et stort og «sædvanl. pulpitur † med tralwærch for og anden dertil hørende Indredning»† oppført 1709. «Et Nyt Pulpitur† langs effter Kirchen, med Trap op til gulf og Steeler † derpaa» 1712. I besikt. 1748 heter det at «Overløbet i Kirchen vil Repareres». I 1853 ble nye gallerier oppført i vest og nord, samt et galleri på syd veggen frem til østre vindu. Sydgalleriet† revet 1950. Vestgalleriet bæres av en kraftig bjelke som er lagt opp i muren på begge sider og understøttes av 2 par søyler. Nordgalleriet bæres av 7 nord-sydgående bjelker som understøttes av søyler. På sydsiden er annenhver søyle utskiftet og erstattet av jern strukket ned fra loftsbjelkene. Himlingen støttes av 4 søyler fra nordgalleriet. Kledningen under galleriene har samme profil som takbordene. Galleribrystningene har fyllinger med enkelt profilert ramverk, profilert kron- og sokkellist, begge forsynt med eggstav. Vestgalleriet hadde tidligere, i likhet med det fjernete sydgalleri, dreid sprinkelverk i stedet for brystning. Søylene har entasis, vulst og plate, samt 3 riller om søylehalsen. På nordgalleriet 2 langsgående benker, den forreste med fyllingsbrett i ryggen. Midt på Vestgalleriet sto tidligere en stol† for lensmannens familie. Stolen ble ødelagt da orgelet ble innsatt. Galleriet ble senket ved samme anledning. Innfelt i søylene under vestgalleriet, står i skipets sydvestre hjørne en innelukket stol for prestens familie. Dette er den eneste stol fra før 1853. I nedre del fyllinger som tilsvarer galleribrystningens. I øvre del 2 rader dreide balustre, adskilt av stafflist. Inne i stolen står en benk langs vest- og sydveggen.

På korloftet ligger rester av eldre innredning, bl. a. del av en gammel brystning eller benkerygg. 3 fyllinger med fint profilerte ramtrær er bevart (renessanseprofil). Øvre halvdel er bemalt med grå og lys rød-beige farve hvilket tyder på at den har vært anvendt som benkerygg i 2. halvd. av 1800-årene. En brystning med 3 smale fyllinger i ramverk med flatt staffprofil har ant. stått foran en stol i koret. Umalt. 96 X 145 cm. Fylling med fint profilert, noe defekt ramverk (renessanse). Beiset rødbrun. 67,5 X 48 cm. 1712 fikk benkene † i skipet dører med listverk. Nye benker 1853. Vanger med avrundet toppstykke og dreid rosett. Benkene er festet til langsgående svill i gulvet. Setene, som var høyest innerst ved veggen, fikk 1950 jevn høyde. Klokkerpult fra 2. halvd. av 1800-årene. Skråttstilt bokbrett med bøsseholder.

Orgel

Orgel†, kassert fra Drøbak kirke, innkjøpt 1877 (kallsb.), deler av prospektet oppbevart på korloftet, falske trepiper, forsølvet på krittgrunn.

Orgel bygget av J H.Jørgensen, Kra. 1911.

Skulptur og maleri

Krusifiks fra 2. halvd. av 1200-årene; ek, armene av bjerk i ett stykke, ant. 1300-årene, hodet svakt mot høyre skulder, tornekrone, lendeklede med smalt foldekast. De opprinnelige farver forsvunnet, den nåværende kridering ant. fra 1700-årene, senere overmalt og avvasket. H. 55, br. 45 cm.

Utskåret due; vingenes ytterste del skåret for seg og pålimt, forsølvet, svake gullspor, l. 25 br. 32. Hang over døpefonten inntil ovnen ble satt inn, deretter opphengt i kordøren.

Maleri †, opphengt på sydveggen; «et temmelig stort Maleri, der er et virkeligt Mesterstykke» (Top. Journ.).

Presteportrett; oljemaleri på lerret, forest. angivelig Jens Gudmundssøn 1699—1735, oval, halvfig. en face. Gml. forgylt treramme. Mål 80 X 67 cm.

Presterekke fra 1886; opphengt i silkesnor fra gammel fane fra Basmo festning (iflg. kopi av kallsb. 1885).

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

«I gl. Ulden pralsagtes Alter Klæde †, l gl. dreils alterdug †» (invl. 1675).

Alterduk†, forært av sogneprestens «Sal. kjæreste» (kirkestol 1690).

«l Gammel Messehagel † meget Slit oc Sønder med de Tolff Apostler derpaa bordyret, en gammel Messehagel † aff Mackey» (Titus Bulches post. 1665).

«Huid Silche Atlasches MeseHagel† med Svarte Blommer Och It blaa Atlasches Kaars paa med Smaae Guld Galunner paa. l Løs Kaars † af Stribet Silche Tøy og med Sølf Knippling paa, foræret af Welb. fru Anne Rytter, l gl. Gandsche i Støcher Slidt MesseHagel† af fiolen Brun fløyel med It gl. Kaars paa» (invl. 1675).

«Rød Damasces Mæssehagel† med l huid Damasches Kors udj, og Galluner paa» forært av sognepresten og hans kjæreste 1712.

Messehagel; sort bomullsfløyel med gullgaloner.

Messehagel fra 1886; rød silkefløyel med hvitt, gullkantet silkekors, bred vertikalstripe over brystet. Messeskjorte† «sleser lærit» (invl. 1665).

Messeskjorte † forært 1683 av «Wilum Klinchhammer, Raadmand paa Friederichshald».

Messeskjorte; støpte sølvhekter med palmettkronet maske, empire.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) middelaldersk; langstrakt form. 2 ribber, et lite, likearmet kors med fortykkete armender, samt støpermerke SA. Kolven sprukket og sveiset. Diam. 58,5. H. 55, h. med krone 72 cm.

b) klokke fra 1588; ribber øverst, i overgangen samt ved munningen, innskrift: «Anno 1588 lod her Otter Torgersen sogneprest til Roden Kirche stobe denne Klocke». Skråkant i munningen. Diam. 59. H. 44, h. med krone 62 cm.

Bøker

Luthers postill† kjøpt 1627—28. Chr. IV's bibel †, «Resseni» bibel †, alterbok † og ritual † (invl. 1675). Graduale† kjøpt 1699.

Møbler

Kiste, ek, hvelvet lokk, store jernbeslag langs kantene, tvers over lokket og ned på for- og bakside, samt på lokkets innside, kraftige hanker. På forsiden malt i rødt: «SAD 1601». L. 159,5, br. 58,5, h. 64,5 cm. «l lidet gl.

Schab† til at lege Kirchens Ornamenter i» (invl. 1675).

Stol, renessansetype. H. 92,5. Setet 42 X 44,5 cm.

4 nye «barokklenestoler» fra Den Norske Husflidsforening.

Diverse

Tekstiler. 4 silkebroderier, hver med en evangelist. Lyseblå sølvbrokade med lyse blå, beige, grønne og gule farver. Utført av prestefruen Anne Sommer i sl. av 1700-årene. Hvert broderi ca. 22 X 16 cm. (Norsk Folkemuseum), «l gl. Kiedel† paa 3 qtr Stoer» (forsvunnet før 1675).

2 silkefaner† fra Basmo skanse, «en sort og en hvid der med sine lange Splitter og duske hang i kordøren næsten lige til gulvet», fjernet 1853, «deres riflede og beslagne Stænger huggede i stykker» (kallsb. 1889). Snoren fra den ene er senere festet til prestetavlen.

Lysskjold. En rekke lysskjold henlagt på loftet, alle av jernblikk, de fleste med innskriftoval, ciselert og bemalt kartusj, vesentlig fra 2. halvd. av 1800-årene. Et par skjold har i ovalen malt et baldakinalter samt diverse klassisistiske detaljer. Innskr. på det ene I F (gjentatt i speilskrift på det annet). Et av skjoldene har malt englehode og innskrift: C de Seue 1843. (Sogneprest Christian de Seue d. 1843). På et par skjold er foruten monogrammet L C N malt en klassisistisk søyle samt en stork.

Likbåre fra 1716. Store utskårne kuler i armendene. Karnissprofil på langsidene. På sidene malt med sirlige bokstaver i hvitt på sort: «Farvel jeg reiser bort fra Werdens Møye Dahl Til Himlen haster jeg der er min Glæde Sahl. Anno 1716 den 8 auguste». L. 400, br. 107, h. 57 cm.

Skip. Kirkeskip† forært 1709, opphengt i jern «midt op i Loffted», overlatt den tidligere kirkeeier Slitsrud 1850.

Skip; forært av speditør og skipsreder Fr. Kristiansen og frue. Utført i Tyskland.

Myntfunn ved korgulvets fornyelse 1883. De eldste fra Håkon Håkonsøns og Magnus Lagabøters tid. De yngste fra Chr. 7's tid. Nytt myntfunn ved gulvets omlegning 1949, vesentlig fra 1600- og 1700-årene. (Universitetets Myntkab.)

Kirkegård og gravminner

Kirkegården, som opprinnelig var like stor i syd som i nord, ble utvidet mot syd i 1850-årene. Kirkegårdsmuren ble oppsatt 1889—90. Vestporten har overbygning av tre. Kirkestall oppført 1886. I 1703—09 ble en del mursten brukt til «vognhuset» †.

Gravkapell

Gravkapell, tegnet av ark. Johs. Westbye. Innviet 1930. Pusset murverk. 4 glassmalerier levert av glassmester G. A. Larsen, Oslo. Døren har en gammel lås og nøkkel som opprinnelig har tilhørt kirken, muligens fra 1709. Flatt tønnehvelv innvendig. Vestgalleri med harmonium. 2 smijernskandelabre, tegnet av maleren Lerdal, Oslo.

Tidligere fantes begravelser under gulvet i kirken. Bl. a. var nedsatt presten Gudmundssøns og hustrus kister, samt kister for flere kommandanter på Basmo skanse. Kistene ble nedgravd i kirkegårdens nordvestre del 1820. Nye kistefunn 1949. Begravelser foran korbuen i skipets vestre del. Murt likkammer nordøst under korgulvet (murt av gule tegl, ant. fra 1700-årene).

Få gamle gravmæler bevart på kirkegården. Det eldste er en Gjellebekk-plate over «Ragnhild Sal Jens Hørbyes» d. 1760. Jernplate over sgpr. Christian de Seu- d. 1843. På kirkeloftet fragment av et smijernskors fra 1651. Gravsten fra 1773, med nyere innskrift over Gullich Ingebretsen Kind d. 1800, står i prestegårdshaven (jfr. kallsb.).

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1675—1723. Prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssels prostebok 1732). Bispeark, pk. 45 (visitaser 1806—16), pk. 46, 48 (innberetn. 1805—06, 1810, 1816—17, 1819, 1822), pk. 58 (1689), pk. 59 (1709, 1713), prot. 33 (besikt. 1675), prot. 34 (besikt. 1688). Extractions hefter prot. nr. 9 (1765). Stiftsdir. pk. 25 (innberetn. 1735—36, besikt. 1748), pk. 26 (innberetn. 1790), pk. 27 (innberetn. 1801). Embedsprot. 35c (kopi av kallsb. 1885). Prostevisitasprot. for Mellem Borgesyssel 1825—55, 1856—88. Klokker B. Svendsens ms. Pantereg. Rakkestad l (1772).
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620—22, 1626—28, 1635, 1637, 1651—54, 1656, 1662, 1664—69, 1682—85, 1689, 1691. Prot. nr. 5 (kongeskjøter), pk. 16 (besikt. 1665), pk. 17 (regnsk. 1665), pk. 19 (1685). Manntall 1664—66. Svar på Titus Bulches post. Stattholderarkivet B II (1709). Suppliqver 1702.
  3. Diverse. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Norsk Folkemuseums kat. Opplysn. 1911 fra O. T. Moe. Innberetn. fra Johan Meyer, Ulrik Hendriksen og Ragnar Nilsen. (Antikvarisk arkiv.) Formannskapets forhandlingsprot. 1838. (Kommunearkivet.)

Trykte kilder

  1. R. B. s. 149, 563 (1400, 1401) «Rødanes, Rødaness kirkia».
  2. Topografisk journal 1796.
  3. N. Nicolaysen: Norske Fornlevninger 2. udg. 1903.
  4. Kat. over den kultur - hist. udst. 1901.
  5. E. Krosby: Rødenes herred 1814—1914. Fredrikstad 1914.
Oppmålinger
  1. 3 blad ved ark. Egil Haanshuus 1928.
  2. 4 blad ved ark. Ola Øgar Svendsen 1956. (Antikvarisk arkiv.)

Bilder