Os kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Os kirke
FylkeØstfold fylke
KommuneRakkestad kommune
ProstiØstre Borgesyssel
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.451083,11.238280
FellesrådRakkestad kirkelige fellesråd
Kirke-id012800201
Soknekatalognr07050504
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Anneks til Rakkestad med samme eierforhold. Kirken har fri beliggenhet på høyden rett øst for Glomma ca. 10 km vest for hovedkirken. Kirken har navn etter Os gård som lå der Rakkestadelven faller ut i Glomma. Gården er delt, og kirken ligger rett syd for den ene gårdparten, Nordby (Rygh: Norske Gaardnavne). Kirkegården er utvidet mot syd og omgis av mur som tjener som forstøtning for det opfylte terreng. Mellom kirkegården og tunet på Nordby er det kirkebakke med stall og uthus.

Os var kirkested i middelalderen. Kirken var i 1600-årene bygget av tømmer og ble erstattet av en ny tømmerkirke ca. 1770. Den nåværende tømmerkirke ble oppført 1835—36 og omfattende reparert 1876.

Den første tømmerkirke

Bygningen

Om den eldste kjente kirken heter det ved besiktigelsen 1688: «Ous annex Kirche er af Tømmer opbygt, oc af een maadelig storhed, Kirchen i Sig Sielver, er uden paa Tømmeret, paa dend Syndre side med spaan lagt, hvilche it lidet støche imod Choret er begbredet, i ligemaade er oc gauflene med spaan lagt, mens Choretz begge sider saa oc stor Kirchens Nordre side ere med bord besyde oc for tre aar siden bleven begbredet. . . Ved Kirchens vestre gaufl er it gammelt spits torn, med Bord beklæd oc med spaan uden paa indtil Tornetz begyndelse belagt . . .» (bispeark, prot. 34).

«Kircken er forlenget 8 Allenn Aff Nye» heter det 1634 (rentek. kirkeregnsk.). Utvidelsen kan neppe ha skjedd mot vest, for vesttårnet som også omtales før den tid, var oppført av reisverk og hadde et alderdommelig preg. Hvis det var koret som ble oppført 1634 (og lengden ca. 5 m kan passe) hadde kirken tidligere ikke utskilt kor. Under det nåværende korskille går en grunnmur som kan være rester av kirkens tidligere østvegg. Koret ble reparert 1652. «Opweyet Sanghuuset oc Lagt 2de ny Suild Derunder, paa den søndre side oc østre ende . . . Bekled Sanghuuset uden omkring med 150 Boerd . .» (rentek.). Sponkledningen på gavlene og skipets sydvegg ble reparert og tjærebredd flere ganger.

Skipet hadde vestportal og tårnfoten tjente som våpenhus. Korportalen, som omtales 1703 (rentek.), satt ant. i sydveggen. Vinduene ble flere ganger reparert, men deres antall og plasering kjennes ikke. Ved besikt. 1736 heter det: «Vinduerne ere meget stycker og saa ganske smaa, at man, besynderlig paa denne tiid af aaret, maa ofte bruge lys paa Prædikke stolen og paa Alteret for at see at læse i Alter-bogen, men Almuen kan aldrig see et ord i nogen bog . .» (stiftsark. pk. 25).

Vesttårnets konstruksjon fremgår av besikt. 1688 «. . oc som samme Torns fundament oc Sviler, samt opstandere, neden ved Jorden icke alleniste er forraadnet, Mens end indbygningen inden udj Tornet, saa som stiernen eller Tornefoden, saa oc sperrerne opad Tornet, samt Taarnetz Kledning uden paa gandske er forraadnet oc udygtig, oc een Deel af nedfalden saa samme Taarn oc dens bygning staar paa fald . .» (bispeark, prot. 24). «A0 1692 er i stedet for det gamle Rejsseverchs torn for Kirchens vestre Ende . . . opbygt it nyt Tornehuus af Tømmer laffteverch. . .». Det ble bordkledd utvendig 1703 (bispeark, pk. 59). Om vesttårnet heter det 1731: «Dette Annex haver intet taarn mens allene paa taarnefoden en Hatt, som gemenligen Kaldis en Stupul . .» (bispeark. pk. 29).

Taket over skipet var tekket med spon og ble stadig reparert og tjærebredd i 1600-årene. Kortaket hadde tjærebredd bordkledning. Takene var dårlige 1683, og «Tømmermanden Torchild Findsen» måtte «. . af Schrabe Maasen, som hafde voxet over den gamle spoentechning paa stoer Kierchetaget overalt paa begge sider og med det samme udtage alle forraadnede spaan, som foraarsagede schadelig Draab i Kierchen, og sette nye Stickspaan i steden igien. . . ». Videre heter det: «Ladet aftage det gamle bord Tag over Sanghuusit, som var saa gandsche forraadnit og Udøgtig, saa Presten iche Kunde staa fri for Draab for Altered, naar det reignit, Og igien Ved Tømmermanden Amund Jespersen Findskot, og medhavende folch Ladet legge it nyt dobbelt Tag igien. . .» (S.A. rentek?). Takene ble ant. tekket med teglsten i 1700-årene, for 1736 nevnes at kirken «behøver 30 tagsteen paa taget, som er afblæst ..» (stiftsark. pk. 25).

Himlingen i koret ble lagt ny 1638, og «Willem och Matzs Snedicher» ble betalt «. . for bete Nye Lofft at legge Sampt det gammel at forferdige . .» (rentek.). Dette kan tyde på at koret ble bygget nytt 1634 og at skipet hadde himling tidligere. Kirkegulvet ble reparert 1703 «med nyt underlaug oc 2 tylter Bord j gangen» (bispeark, pk. 59).

Interiør og inventar

Altertavle† forært av gårdbruker Hans Nielsen Smittel (invl. 1732). Kirken fikk ny «fundt»† for 3 ort (!) 1631. I 1699 fikk kirken en «fundt» som oppbevares i den nåværende kirke.

Prekestolen† trengte ny fot 1665 (besikt.). Ny prekestol 1700 (Hauglid: Akantus II, s. 137). Rund, akantusprydet. På forsiden skåret: «Clara S[alig] H[err] Søfrens A0 1700». Spor etter krittgrunn, farvene avvasket. H. 109 cm. (Norsk Folkemuseum) .

26 nye stoler† 1699, i alt vesentlig bekostet av almuen. Stolene og gulvet «bleve saagot af nye giorde» 1732.

Rituelle kar. Kalk† og disk† av sølv, vekt 16½ lod (invl. 1675). Kirken manglet i 1730 kalk og disk og benyttet seg av et sett som tilhørte Skau kirke i Skiptvet (ant. den kalk som nå er i Universitetets Oldsaksamling). I invl. 1732 nevnes kalk† og disk† av tinn, senere i 1700-årene fikk kirken kalk og disk av sølv (jfr. Top. Journ. 1792). Kalken har kupa med svakt utbrettet kant, flattrykt, 6-kantet nodus, 6-sidet, tunget fot med flat vulst. H. 18 cm. Disk med likearmet kors gravert i bunnen, diam. 12,2 cm. Begge ustpl. Ant. utført av Lorentz Hoffmann, som laget kalk og disk til Rakkestad og Degernes kirke. Rakkestad fikk kalk 1732, og kirkeeieren lovet å skaffe Degernes og Os kalker like etter. (Norsk Folkemuseum, dep. fra Universitetets Oldsaksamling.)

«I Liden Sort Æske†, at Lægge Kirche-Brøed i» (invl. 1732). Tinnflaske† til messevin på en pot innkjøpt 1680 (regnsk.). Dåpsfat; messing, innkjøpt for l rd. 1631. Ant. det nåværende dåpsfat.

Paramenter. Alterklede†, rødt, anskaffet 1629 for 12 rd. Gammelt alterklede† «blaat og hvidt blommet» (invl. 1732). 2 gl. alterduker† av lerret, 1675. Messehagel † av «blommet» silke (utslitt 1675). Messehagel fantes ikke 1730, men i 1732 forærte kirkeeieren messehagel † av blå plysj, kantet med sølvgaloner, «3 dobbelt kostbarere, end de ved Annexerne forhenværende» (bispeark. pk. 29). Messeserk† av lerret (invl. 1675).

Lysstell og diverse. 2 messing «smedd» lysestaker til talglys, 2 mindre ditto † 1675. De «smedde» staker er ant. identiske med alterstakene i den nye kirke. Lysestaker † av tinn (invl.

1732).

2 klokker i 1600-årene, den minste omstøpt 1691 i Chra. Middelaldersk klokke overført til den nåværende kirke.

Blokk† satt opp av Brett snedker 1629 (regnsk.). Skap† til ornamenter (invl. 1675). En liten tavle† samt l liten lyse-kiste† (invl. 1732).

En bokspenne av bronse med senmiddelaldersk innskrift «Maria» skriver seg ant. fra kirken. Funnet på gården Vestby (Universitetets Oldsaksamling) .

Alterbok† anskaffet 1631 (regnsk.). Kjele† til «att sye beeg udj» reparert 1626—28.

Kirken fra 1770-årene

Den gamle tømmerkirken fortalt i 1700-årene, og om kirkens skjebne i annen halvdel av 1700-årene forteller bare en beskrivelse av H. Bassøe i Top. Journ. for 1792 (hefte 17, s. 110), hvor det heter om Os kirke: «. . da den for noget over 20 Aar siden var gandske forfalden, blev den af daværende Kirke-Ejer, afg. Procurator Jens Grønlund nedrevet, og igjen opbygt, og forbedret med endeel nyt Tømmer. Den staaer paa Gaarden Nordbyes Grund og et temmelig bequemt sted for Almuen, og er mere lys og rummelig for Almuen end Dejgnæs Kirke. Paa denne Kirke er intet Taarn men en Kuppel hvori Klokkerne hænge (kuppel er ant. skrivefeil for stuppel, se støpul) og Taget paa Kirken, som ellers er i god Stand, er tækket med Teglsten. Ornamenterne i denne Kirke, hvorved . . . forstaaes sølv-Kalk og Disk, Messehagel og skjorte, Alterklæde, Lysestager, og Bækken i Døbe-Fonten, ere temmelig gode; det mærkværdigste derved er at Bækkenet i Fonten bestaaer af et Led af Ryggen paa en Hvalfisk, som skal være Fundet over Tistedals Fos ved Fredrichshald i Jorden ved søen eller Vandet kaldet Fem». Bassøes omtale av bekkenet som ledd av en hvalfisk beror ant. på en misforståelse. Muligens er det en forveksling med Skiptvet eller Asak kirke, den siste har fremdeles døpefont med skaft av rygghvirvelen av en hval.

I prestestallen nordvest for kirkegården finnes en gallerisøyle, ca. 2 m høy med kvadratisk postament og sylindrisk skaft med en innsnevring ca. 40 cm under toppen. Øvre del av en tilsvarende søyle finnes på samme sted. Muligens har disse søyler tilhørt galleriet fra 1776.

Kirken fra 1830-årene

Bygningen

Den nåværende trekirken ble ant. reist i 1830-årene, for 1835 heter det: «Ous Annexkirke staar under nye Opbyggelse» (visitasprot. Rakkestadboken, s. 155). Det er imidlertid uklart om kirken ble oppført fullstendig fra nytt av eller om det dreier seg om en reparasjon eller utvidelse av den gamle. Slik kirken står idag er den preget av reparasjonen i 1870-årene. «Stadsingeniør Kielland paa Fredrikshald» forfattet tegninger og overslag . . «baade til Reparation og Udvidelse, samt Overslag . . til en mindre Reparation, hvilket sidste enstemmig vedtoges til Udførelse med følgende Forandringer: At foretage en mere fuldstendig Reparation af Taarnet samt Gulvet og Stolestæderne . . .» (forh. prot. 1874).

Kirken er en rektangulær bygning med kor og skip i samme bredde og under ett tak. Øst for koret er det et sakristi, og foran vestgavlen står et tårn med høy takrytter.

Kirken står på gråstensmur, og tømmerveggene er utvendig og innvendig kledd med stående faspanel. Utvendig avsluttes panelet mot et vannbrett nedentil og oventil mot en utskåret gesims. Langveggene er avstivet med strekkfisker som deler veggene i 3 felter, hver med et 3-kantoverdekket vindu. Takene er tekket med røde tegl. Takstolen har sperrer avstivet med hanebjelker. Himlingen av faspanel er festet under loftsbjelkene. Koret adskilles fra skipet med 3 buer som spenner mellom 4 stolper. Gulvet er hevet 2 trinn i koret. Sakristiet har 2 rom med dør til koret og dør og vindu henholdsvis mot nord og syd. Tårnfoten tjener som våpenhus, og herfra er trapp til repos foran vestgalleriets dør og oppgang videre til klokkestuen. Tårnet er avdekket med lavt, kobberkledd pyramidetak som bærer den 8-kantete takrytteren med slank, kobberkledd hjelm. Spiret har kule og fløy med årstallet 1876.

Innredning og inventar

Døpefont og prekestol i nord. Søylebåret orgelgalleri ved skipets vestvegg. Innredning fra 1876. Av det faste inventar er bare døpefonten fra den gamle kirken. Farver fra 1926 etter Enevold Thømts anvisning; fiolette vegger, blått tak. Inventar i fiolett, gråblått og sort. Elektrisk lys.

Altertavle

Altertavle med oljemaleri av Kristus med kalken. Ant. fra 1876. Forgylt ramme.

Døpefont

Døpefont, utført 1699; bilthuggerarbeide, samme type som fonten i Degernes. Kalkformet, akantuspalmetter på undersiden av kummen. Kraftig, balusterformet skaft med akantuspalmetter. 8-sidet, profilert fotplate. Overmalt. Har opprinnelig vært malt i rødbrunt og grønt.

Prekestol

6 fag, hvorav 2 inn mot nordveggen. Storfeltenes fyllinger har midtspross og dobbeltbuet ramverk. Oppgang med slanke, dreide balustre. Kraftig, dreid megler. Farver: mørkegrått med rødbrunt og gull. Foten i gråblått og gull.

Korskille

Korskille, svikler med gjennombrutt rankemotiv. Benker; sveifet vange, åpen rygg. Galleriet bæres av 6 veggstolper samt frie stolper. Brystningen brytes av orgelprospektet som har 3 rekker piper, adskilt av joniske pilastre. Orgel bygget av brdr. Torkildsen, Trondhjem 1925. 6 stemmer.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter og lysstell

Antependium; mørkfiolett plysj.

Messehagel; rødfiolett silkefløyel med gullkors og gullgalonert kant.

Alterstaker fra l. halvd. av 1600-årene; messing, støpt og dreid. Balusterformet skaft med skålformet krave. Samme type som i Rakkestad. H. 29,2 cm.

Nytt lysstell: 18-armet messinglysekrone (fra 1926), 10 2-armete messinglampetter, hvorav 2 festet til korskillet.

Klokker

a) middelaldersk; langstrakt, 2 ribber like under kronen, 2 ribber på overgangen til munningen. Rett avsluttet kant nederst. Diam. 42. H. 48, h. uten krone 37 cm. b) klokke † fra 1852. Overlatt Degernes kirke, senere omstøpt (Toftdahl og Krosby, s. 154). c) klokke fra O. Olsen & Søn 1883.

Møbler

2 rokokkostoler med skjellmotiv på skulderbrett, sarg og bindingsspross, akantusblad på forbenene.

Nummertavler

2 nummertavler med flatbuet overstykke. Innskrift: «Collect, Natverd».

Kirkegård og gravminner

Kirkegården utvidet mot syd 1927 (kallsb.). De eldste gravmæler er noen støpejernsplater fra 1860-årene.

Angivelig hang klokkene tidligere i en støpul på kirkegården. (NB. kirken fra omkr. 1770 mgl. tårn men hadde «en kuppel» — dette kan eventuelt være feilskrivning for «stuppel»). Støpulen var iflg. tradisjonen av stolper og hadde sadeltak. Den lå vest for kirken.

Kirkestall† på plassen nord for kirken (Toftdahl og Krosby, s. 157).

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet: Kirkeregnsk. (rentek?) 1673—81, 1683—85. Bilag 1690. Bispeark, pk. 58 (1680), pk. 59 (1703), pk. 29 (1730—32), pk. 25 (tilstand 1735—36), pk. 46 (1805—06), prot. nr. 9 («Extractionshefter» 1761—72). Prot. 33, 34 (besikt. 1675, 1688), prot. nr. 7 (Øvre Borgesyssel prostebok 1732), prostevisitasprot for Mellem Borgesyssel 1825—88. Klokker B. Svendsens ms. Tingb. Rakkestad nr. 33.
  2. Riksarkivet: Rentek. kirkeregnsk. 1620—34, 1638—39, 1652—56. Pk. 1657—1731, Ql. Pk. 19 (1673—85), pk. 16 (besikt. 1665), stattholderarkivet B III a 72454 (1690).
  3. Diverse: Opplysn. innkommet til Kirkedeptet 1819. Formannskapets forhandlingsprot. 1870—98. (Kommunearkivet.) Kallsb. (Prestearkivet.) Universitetets Oldsaksamlings kat. Norsk Folkemuseums kat. Finn Krafft: Innberetn. (Antikvarisk arkiv.)

Trykte kilder

  1. DN IV brev 339 (1348) «VoluÞuæiter j Ose sokn».
  2. DN XI brev 205 (1457) Møte på Nordby «vid Oss kirkiu».
  3. R. B. s. 163.
  4. Top. Journ. 1792, hefte 17 (H. Bassøe: Beskrivelse over Rachestad sorenskriveri).
  5. T. H. Toftdahl og C. M. Krosby: Rakkestad herred 1814—1914. Fredrikshald 1914.