Oppheim kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Oppheim kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneVoss kommune
ProstiHardanger og Voss
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.792775,6.575388
FellesrådVoss kyrkjelege fellesråd
Kirke-id123500201
Soknekatalognr07050204
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Vidar Trædal, Anne Marta Hoff


Innhold

Bakgrunn

Kirkestedet på Oppheim ligger på Nedre Oppheim ved nordvestsiden av Oppheimsvannet ved riksveien mellom Voss og Gudvangen. Det har stått tre trekirker på Oppheim, de to første i tilknytning til den gamle kirkegården på Øvre Oppheim. Den første var trolig en stavkirke, denne ble etterfulgt av en tømmerkirke i 1670-årene. Den stående kirken ble oppført i 1871.

Oppe i bakken nord for kirken, over den nåværende prestegården og den gamle kirkegården, ligger Oppheim gamle prestegård som er en del av Voss Folkemseum.

Den nye kirken for Oppheim ble lagt på Flætehaug på nedre Oppheim, skrått overfor den nye presteboligen som samtidig stod under bygging. Vedtaket om å bygge ny kirke for Oppheim ble gjort i 1867. Man samarbeidet med Førebuingsnemnda for Vinje kirke, og derfor ble det allerede på formannskapsmøtet 24. februar 1868 lagt fram tegninger av nytt kirkebygg med kostnadsoverslag av samme byggmesteren som i Vinje, O. Vangberg. Byggmester John J. Alver startet byggearbeidene 9.mai 1871, etter Vangbergs tegninger. Kirken stod ferdig og ble innviet av prost Irgens 4. oktober samme år.

Grunnarbeidet ble utført av murerne Ole T. Belgum og Anders S. Natvig. Grunnen måtte planeres, da det lå en såkalt skipshaug her. Under arbeidet fant man flere oldsaker, økser og spyd, som nå oppbevares på Bergen Museum.

Middelalderkirken

Oppheim sogn nevnes første gang i 1329, i en opptegnelse om pavetiendens beløp i Bergen bispedømme.[1] I lokal tradisjon heter det at det først stod kirke og kirkegård på Lønstunet, lenger øst langs Oppheimsvatnet. Denne kirken nevnes imidlertid aldri i eldre kildemateriale, og sognekirken kalles Oppheim allerede fra 1300-tallet. Den stod trolig på tomten der kirken fra 1670-årene stod. Konstruksjon eller dimensjoner vet vi ingenting om, men antagelig var middelalderkirkene stavkonstruksjoner.

Krusifiks

Fra middelalderkirken på Oppheim har vi en Kristusfigur fra et krusifiks. Krusifikset er nå på Nasjonalmuseet.

Skulpturen er skåret i eik, datert til slutten av 1400-tallet.[2] Den er sterkt skadet, da kors, høyre arm og begge føttene fra anklene og ned mangler. Figuren er nærmest frontal, med hodet vendt mot høyre, og kroppen svakt mot venstre. Rundt pannen har figuren en spiralsnodd tornekrone. Håret er i hakelengde, og faller ned bak nakken på venstre side, mens det henger ned på framsiden av den høgre. Øynene er lukket. Skjegget er som håret ganske plastisk utformet, og ender i to "klør" under haken. Ansiktsuttrykket er livløst, men fredfylt. Overkroppen er sterkt utstrakt. Et smalt lendeklede er lagt tvers over hoften, og enden er viklet enkelt under, og henger ned i front. Beina er lett bøyde i kneleddet. Føttene mangler, men har trolig vært samlet med én nagle. Huden er svakt rosafarget, med en mengde røde blodspor. Hår og skjegg er brunsvart, tornekronen grønnlig, og lendekledet blått og gullbelagt. Høgde 80 cm, bredde fra høyre skulder til venstre hånd 51 cm.

Klokke

Det er også bevart en middelalderklokke i den nåværende kirken (se nedenfor), trolig støpt i siste halvdel av 1200-årene. Dette indikerer antagelig at det stod kirke på Oppheim i det 13. århundre.

Kirken fra 1670-årene

Bygningen

I løpet av 1670-årene oppføres det ny kirke for Oppheim. I kirkeregnskapene hører vi om byggeaktivitet alt i 1673, og samme år blir både den nye kirken og tårnet tjærebredt. I synfaringen fra 1686 heter det at kirken er "af ny bygt anno 1676", og følger vi regnskapene ser det ut til at det meste av interiøret kom på plass dette året. Selve bygningen har vært en tømret kirke med lavere og smalere kor, og med tårn i vest. Etter muntlig tradisjon skal kirken være bygget av Ole Botolvson Sundve. I 1686 heter det i synfaringen at kirken er "lang 17 alen och 14 breed, chorit 9 ½ alen og breedt 9 ½ alen". I 1721 hører vi at kirken "Er i alle Maader af Bygning og Størelse, som Winnie Kirche, undtagen den iche er mahlet". I prostens visitasmelding i 1867 blir det oppgitt at kirken hadde 133 sitteplasser og 32 ståplasser. Om større reparasjoner hører vi lite, bortsett fra problemer ved gulv og grunn på nordsiden av koret i 1708-1710. På en skisse fra 1800-årene ser vi kirken med et lite utbygg på sørsiden av koret, og et på sørsiden av tårnet, noe lavere enn skipet.[3] Kirken var i privat eie mellom 1723 og 1862, da den ble solgt tilbake til menigheten av eierne Lars og Svend Vikingsen Grindeland.

Vegger

Kirkeveggene var av kraftig tømmer, som utvendig var bordkledd og tjærebredd. Innvendig var den ikke malt før tidligst 1721, da det heter i regnskapene at "(...) Almuen paa egen Bekostning, den nu vil lade mahle".

Dører

Ant. har det bare vært dør under tårnet i vest, dør på sørsiden av koret, og en dør i utbygget foran denne: I 1673 nevner regnskapene "en ny dør paa westre side af kirchen" og "døren paa den søre side". På en skisse fra 1800-årene er det ikke tegnet noen dør på sørsiden av skipet, men derimot et utbygg ved sørsiden av koret. I 1720-1722 blir det "Giordt een nye døer for det søre waabenhuus med hengsler". I det lille forhuset i den nåværende kirken er det opphengt en dør fra den gamle kirken. Muntlig tradisjon vil ha det til at døren er laget av Ole Botolvson Sundve. Den består av tre brede, stående planker, festet i to kraftige tverrstykker på baksiden med firkantede trenagler. Den er beslått med to flate, tversliggende jern, som strekker seg til inn på planken med håndtaket. De to ytterste plankene er kantet med et enkelt høvelprofil. Det er flere fargelag på døren, der det ytterste og best bevarte er et mørkt grønngrått malinglag. Under kan enkelte steder sees en rødbrun farge.

Vinduer

Det er tatt vare på 12 vindusrammer, og dette kan være samme antall som opprinnelig stod i kirken: I 1676-1677 står det i regnskapet at man har "Ladet forferdige 5 windue karmer med tolff rammer, och dennem indhugge". I skipet kan det se ut som om to og to vinduer var grupperte i en karm, med to karmer på hver side, mens ordningen i koret er noe mer usikker. Det har vært luker med hengsler foran vinduene. Rammene er fylt med glass i blyinnfatninger. Det er fem horisontale felt, der det øverste dannes av halvsirkulære rundbuer som krysser hverandre ovenfra og nedenfra. De fire feltene under består av fem rektangulære ruter, men midt i de to øverste er det satt inn en oval form, med plass for glassmalerier. Under dette er det signaturruter i tre av rammene: a) H. CHRISTENSEN NIELSØN - KAREN OTTESDTR. SCHRØDER. b) HANS NIELSØN - WIBECHE DIRICHDTR. HELTBERG. c) JENS JENSØN SCHELDRUP.

Fundament/Gulv

Svikt i fundamenteringen under bygningen ser ut til å ha vært et tilbakevendende problem. I 1708-1710 betales det for "Kirchen at opschrue og grunden at opgrafve, til den fantis bestandig" og for "Grunden under Coretz Hiørne at opmure". Samtidig blir det lagt nytt gulv i koret. I 1859 hører vi om kirken at den er "liden og ubekvem - gamel og styg, og synker desuden for hvert aar mer og mer i jorden".

Tak

Kirken har hatt tjærebredd sutak av brede planker. Etter vindskienes lengde å dømme (ni alen på østsiden av skipet) var takvinkelen temmelig slak. I 1696-1698 blir det lagt nytt tak over skipet, og mellom 1711 og 1716 får koret nytt tak. I 1720-1722 måtte dette taket forbedres: "Aftaget heele Coertagets Søre Siide som var for Knap Sued og Lagt det om, og med 6 hugne bord = 11 alen Lang og = 13 Tommer Breed", og i samme årgang "forbedret Kirchetaget paa begge Siider og Coret paa Nordre Siide med 12 hugne bord à = 10 alen Lang og 15 Tommer Bred".

Himling

I 1676-1677 lot man "giøre en ny huelving offuer ald kirchen och chorit". I synfaringen fra 1686 heter det at kirken er "inden till heel vell ornerit med hvelving".

Tårn

Kirken hadde tårn i vest helt fra byggingen. Grunnflaten har vært tilnærmet kvadratisk, med sider mellom fem og seks alen. Det blir lagt opp tjære på tårnet i 1673, og i 1676-1677 er "Taarnit ladet feste till Kirchen". Muntlig tradisjon sier at tårnet ble bygget senere enn resten av kirken,[4] men det dreier seg trolig om hjelm og spir: I 1699-1701 betales Ole Sundve med to medhjelpere for en "taarnhue at opbygge". Til dette brukte han et 15 alen langt tårnspir, fem og en halv tylft bord på fem og seks alens lengde, og ni sperrer på ni alen. I 1711-1713 blir det "Giort een nye kiøl til taarned, ligesom en stande 23 alen lang". I 1717-1719 er tårnet kledd med en tylft 14 alen ”huggen bord". Og i 1720-1722 ble "2de vandrender à 5 alen oplagt paa taarnets søre og nordre siide". På Bergen Museum er det bevart en stor tårnfløy av jern, med hane øverst, og i tverrstykket ANNO 1726 og HNW.BM.D.

Tilbygg

På en skisse fra 1800-årene sees et utbygg med saltak ved kirkens sørøstre hjørne.[5] Dette skal antakelig være et våpenhus foran kordøren. Videre sees et utbygg med pulttak på sørsiden av tårnet, og inntil vestveggen i skipet, litt lavere enn dette. Det er ikke noe tilsvarende utbygg på nordsiden. Over døren på vestsiden av tårnet er det et lite overbygg. I regnskapene hører vi om et nytt "stiehus" i 1682, og at "Vdschoddet paa den søre side" skal være bygget nytt. I 1792-1704 gjøres det "et schur for den vestre kirchedørr". Et nytt stiehus blir bygget 1717-1719, mens det "af høy Nødvendighed” blir bygget et ”Material huus” ved det vestre våpenhusets søre side i 1720-22. Huset var sju og en halv alen langt, fem alen bredt og seks alen høyt. Det vestre våpenhuset er trolig tårnrommet, og materialhuset derfor utbygget som sees på skissen. Samme år blir det laget ny dør med hengsler for det søre våpenhus.

Smijern

På den bevarte døren fra kirken er det to gangjern, antakelig smidd av Ole Botolvson Sundve. Det øverste er noe større enn det nederste, men har samme form: En flat pil ligger over plankene, med tre S-formede slynger ut på over- og undersiden. I tillegg er det på den samme døren et fint utført, opprinnelig (gresk) korsformet beslag, antakelig feste for dørring.

Interiør

Vi vet lite om interiøret og inventarets plassering. I 1721 hører vi at kirken "iche er mahlet, mens Almuen paa egen Bekostning, den nu vil lade mahle".

Glassmaleri

Det er seks glassmalerier fra Oppheim i Bergen Museum, datert omkring 1680, men mest trolig fra byggeårene 1676-1677. De viser alle tilbake til forelegg av samme opprinnelse: En serie kobberstikk av Zacharias Dolendo, etter Jacques de Gheyn.[6]

Glassmaleriene er ovalt formede, og har stått i de ovale feltene i vinduene. Motivene er de seks apostlene Mattias, Jacob d.y., Filip, Peter, Tomas og Bartolomeus. Alle er i halvfigur, med blank bakgrunn og en udefinert forgrunn. De har tynne sirkelglorier fylt med gult.

  1. Filip har tynn sirkelglorie, skallet isse, med en hårlokk i pannen, og langt hår på sidene. Skjegg under haken. Venstre hånd peker ned i en bok som ligger oppslått foran ham. Høyre hånd holder en korsstav som øverst avskjæres av billedrammen/innfatningen. Han er iført en vid blå skjorte med store gule snipper, kneppet med en knapp i halsen. En tung rød kappe er drapert rundt skuldrene.
  2. Tomas sitter dreid mot venstre for betrakteren, og ansiktet sees i halvprofil. Han har tynn sirkelglorie, brunt hår med fall, med en opprulling i nakken bak øret og fullskjegg. Venstre hånden støtter en stående bok, og holder en kort lanse, som hviler over venstre skulder. Høyre hånd er formet til talegest, og peker framover eller ut av rammen. Blågrå kappe.
  3. Jacob vender seg mot høyre for betrakteren. Han har tynn sirkelglorie bak hodet, skallet isse, krøllete hår på sidene og langt, spisst skjegg. Høyre hånd er løftet i en talegest, mens den venstre holdes mot brystet. I venstre armkrok ligger et knudrete, kølleformet valketre, som ender i forgrunnen. Brun skjorte, grått og gult draperi.
  4. Mattias sitter frontalt. Han har tynn sirkelglorie over hodet, skallet isse med en hårlokk i pannen og ved ørene og fullskjegg. I venstre hånd holder han en åpen brunrød bok, i høyre holder han et arabisk sverd, med grepet i armkroken, og spissen ned mot forgrunnen. Brunrød kjortel, gult draperi.
  5. Bartholomeus sitter frontalt og støtter seg på venstre underarm foran seg. Han har brunt lokket hår og skjegg. Holder en bok inntil brystet med venstre hånd, med en finger som «bokmerke». Han ser ned på en kniv han holder opp i høyre hånd. Blå skjorte, grått og rødt draperi.
  6. Peter sitter frontalt, litt bøyd mot høyre for betrakteren. Hhan har hårlokk i pannen og ved ørene, ellers skallet. Bart og utstående tenner. Han holder to store nøkler opp i kryss foran seg. En oppslått bok ligger foran ham. Rød skjorte, blått draperi.

Inventar

Alter og alterring

Kirken hadde alter med skap for oppbevaring av ornamenter, nevnes første gang i 1686. Alterring med "dreyede piller" ble satt opp i 1676-1677. I 1708-1710 ble alter og alterring satt opp på nytt, etter omfattende reparasjoner ved gulvet i koret.

Altertavle

Bendixen nevner at en altertavle, "som ikke længere kan bestemmes", er innsendt fra Oppheim til Bergen Museum.[7]

Dåpshus

I 1676 gjøres det "En ny fundt med dreyede piller".

Korskille

På Bergen Museum er det bevart to tresøyler, 2 m høge, som Bendixen mener har flankert portalen mellom kor og skip.[8] Søylene har lave, firkantede kapiteler med en grovt skåret tannsnittlist. Det ene skaftet er glatt, men snodd med kraftige fullt utskårne vindinger, mens på den andre søylen er selve skaftet snodd og ender i et fullt utskåret slangehode opp mot kapitelet. Søylene har ingen egentlig base, og stykket under snoningene har stått under gulvnivå. Søylene har rød "bunn", mens snoningen og slangen er malt grønnlig med svarte striper.

Prekestol

I 1676-1677 betales det 7 Rdr. for en ny prekestol. I 1708-1710 blir det laget et brett til å legge bøkene på i prekestolen. I 1717-1719 kjøper kirken tre nye vinkeljern til å feste prekestolen med.

Benker og faste stoler

I 1676-1677 settes det opp "Ny stoler paa begge sidder aff kirchen och lemmen". En ”stoell i chorit" blir laget i 1682. ”Bencherne i stolerne och sæderne for vngdommen” blir i 1699-1701 "Forbedrit med 7 bord à 12 alen lang", i 1720-1722 blir "stoelene udj kirchen” forbedret med spiker og armlener. I 1702 skrives det et stolestedsregister, og av dette går det fram at det var 11 stoler på hver side av midtgangen, og i tillegg to noe større på galleriet. I 1859 er det svakheter ved kirkens fundamentering som gjør at den synker, "hvoraf følger at stolestaderne, som ere fæsted til væggene mer og mer synker og bliwer ubekvemme".

Skriftestol. Betaling for en skriftestol i koret blir gjort rede for i regnskapet for 1676-1677.

Prestestol. I 1676-1677 betales det for en prestestol i koret. I 1702-1704 blir den "forbedrit och befested", og i 1708-1710 blir det betalt for jern til å befeste den.

Brudestol. På Bergen Museum oppbevares en brudestol med halvrundt sete og høg rygg, med to korte armer. Bendixen mener det kan være en skriftestol - og er i så fall trolig identisk med skriftestolen fra 1676-1677. Galleri

Kirken fikk galleri i 1676-1677, med dreide stolper i fronten. Ellers er plassering, konstruksjon og utforming ukjent.

Rituelle kar

Kalk og disk av sølv, ” ældgamle tynde oc sønder fast unyttige” nevnes i 1673. I 1686 repareres disken: "Patellet Ladet lodde runden om oc igien forgylt". 1687-1689 og framover til regnskapene opphører i 1722 nevnes en forgylt sølvkalk og disk som veier 27 lodd ½ kvintin, eller 26 lodd 3 ½ kvintin.

Oblateske. Blant innsendelsene til Bergen Museum var en jerneske, som Bendixen antar er en oblateske.[9] Den nevnes ikke i de regnskapene vi har fra før 1722.

Vintrakt. Til Bergen Museum ble det sendt inn "1 trætragt" for skjenking av vin.[10]

Dåpsfat. Fra 1686 til 1722 nevnes et messingbekken til funten.

Parament

Alterduk. En gammel alterduk nevnes 1673. I 1682 får kirken ny alterduk av ”hr= Christen”. Den omtales i 1687-1689 som en "ny hvid Lerritz Alterdug". I 1711-1713 blir den reparert. Den nevnes fram til regnskapene stopper i 1722, og forsvinner før 1829, da en ny alterduk anskaffes [bevart?].

Alterklede. "1 stribet Alter Klæde [...] alderne" nevnes 1673. ”Hr= Christen” forærer kirken et nytt rødt alterklede i 1682.

Messehakel. I 1673 har kirken en "blommit Atlaschis" messehagel, som blir kantet med skrusnorer "og ellers forbedrit huor den var forslitt" i 1684-1686. Denne selges i 1713. En ny rød messehagel i damask kjøpes i 1699 [bevart?]. I 1844 hører vi at en ny messehagel må anskaffes.

Messeskjorte. En messeserk nevnes i 1673, og selges i 1713. I 1682 blir det kjøpt en ny messeserk for 3 Rdr. 3 ort.

Lysstell

I 1673 nevnes 1 par messing staker, som i 1687-1689 omtales som "2 Kiønne smaa Messingstager med piber". De nevnes til regnskapene stopper i 1722. Til Nordiska Museet ble det sendt en alterstake fra Oppheim. Den har høg pipe, en flat krave midt på et balusterformet skaft, og en enkel, lavt utladende fot.

Klokker

En ødelagt klokke blir i 1673 omstøpt sammen med Evanger kirkes, og hengt opp der. Fram til 1708 nevnes derfor bare en liten klokke i kirkens inventarium, denne må være identisk med middelalderklokken som nå er bevart i den nye kirken. Omkring 1711 støpes en ny klokke på 5 ½ vog 2 ort, som kostet 65 Rdr. 10 sk. Denne er nå forsvunnet. I 1759 får kirken nok en ny klokke, som i dag oppbevares i den nye kirken.

Bøker

I 1673 nevnes en alterbok og en salmebok, begge gamle. I 1700 kjøpes det ny salmebok. I 1825 heter det "Kun fattes til Inventariet en alterbog, en bibel og en huuspostil", mens det er bare alterboken som mangler i 1828. I 1844 blir kirkeeieren pålagt å skaffe en huspostill.

Timeglass

I 1680-1681 kjøpes det "Itt dobbelt Thimeglas" til kirken for 1 Rdr. 2 ort.

Kirken fra 1871

Bygningen

Bygningen er tilnærmet orientert i retning øst-vest, med koret mot øst. Kirken er en langkirke med våpenhus og skip under same saltak, et lavere og smalere rett avsluttet kor og et sekundært sakristitilbygg øst for koret, under hver sitt saltak. Det er tårn eller takrytter over vestre gavl. Vest for våpenhuset står et smalt og lavt vindfang med saltak, utvendig ble inngangsdøren overdekket med et lite saltak til vern mot isras fra tårnet i 1975.[11] Våpenhuset har oppgang til tårnet på begge sider. Skipet har indre stolperekker som deler rommet i et bredt midtskip og to smale sideskip. Sakristitilbygget har betongmurt sokkel i full etasjehøgde. Kirken er utvendig hvitmalt.

Vegger

Kirken har vegger av firetoms lafteplank. Skipet og våpenhuset utgjør et rektangel, skilt ved en tverrgående laftet vegg innenfor vestveggen. Tverrveggen har et noe grovere materiale enn de ytre tømmerveggene. I andre etasje går den inn til dører mellom orgelgangen og galleriet. Innenfor dørene er mellomrommet mellom tårnstolpene på nord og sørsiden panelt med stående staffpanel bak til kirkens vestvegg, rommet er slik integrert i kirkerommet. Langveggene i koret er laftet inn i østveggen i skipet. Vindfanget i vest er sannsynligvis i bindingsverk. Veggene i skip og kor er ikke kledde innvendig. I skipet er veggene oppdelt i seks fag av opplenger som korresponderer med fem par mellomstolper. Langveggene i koret har to opplenger på hver langvegg. Mellom de to østligste vinduene på hver langvegg i skipet er det murt en skorstein for ovnene, og en brannmur i omkring tre meters høgde mellom opplengene. Mellomstolpene, som skiller mellom midtskip og sideskip, er firkantede med avfasede hjørner. Øverst mot de langsgående dragerne under himlingen avsluttes stolpene med to flate, trekantede knær, profilert i underkantene med små volutter i et tilnærmet "eselrygg"-profil. Veggene i vindfanget er kledde med stående staffpanel. Utvendig er kirkens vegger kledde med liggende glattkantpanel. I vestfronten inndeles veggen av et listverk utenpå panelet, som rammer inn vinduene, og markerer kirkens tre skip.

Sakristitilbygget har vegger i bindingsverk. Utvendig er det kledd som kirken ellers.

Dører

Kirkens opprinnelige dører er fyllingsdører der rammene har fas inn mot fyllingene. Hovedinngangen er i vest, gjennom fløydør med trekantet overlys inndelt i småruter i skråstilt sprosseverk. Døren fra våpenhuset inn til skipet tilsvarer ytterdøren, men overlyset er rektangulært. Øst i koret er det dør ut mot sakristidelen. På begge sider av orgelet er det dører mellom galleriet og gallerigangen. Alle disse dørene er opprinnelige.

Sakristitilbygget i øst har enkle, flate dører, ytterdøren har liggende rektangulært overlys med fire ruter.

I vindfanget i vest har man på sørveggen hengt opp en dør fra den eldre kirken på Øvre Oppheim.

Vinduer

Skipet har tre høge, smårutete vinduer på hver langside. Vinduene er i en ramme delt vertikalt ved tre profilerte poster som oppe i den gavlformede avslutningen forgrener seg og danner småruter. Horisontalt er de delt med åtte sprosser i tillegg til oppdelinga i gavlen. I vindaga vest og aust i skipet er ei rute sett inn i ramme og hengslene. Vinduene i koret er av same form, men lavere med bare seks sprosser. Vestfronten har ett vindu av samme type på hver side av inngangspartiet, og ett noe lavere over dette. Vinduet over inngangspartiet er sekundært gjenspunset innvendig. I klokkerommet har takrytteren tre små vinduer med trekantgavl, i nord, vest og sør og en luke mot øst. Koret har ett vindu i hver av langveggene. De har tilsvarende form som vinduene i skipet, men er noe lavere. Sakristiet har på samme måte ett mindre vindu på hver langside, og ett på hver side av døren i øst. I tillegg er det i sakristiet et lite, enkelt kjellervindu på nordsiden.

Innvendige gerikter har fasede kanter, bunnlisten har konsollprofil i underkant. Geriktene utvendig har tilsvarende form, men gavlen er overdekt med list.

I 1962 ble det satt inn innervinduer i kirken. I skipet har disse tre rammer med midtpost og gavl, i koret to rammer og gavl.

Grunnmur/gulv

Kirken har en lav grunnmur i bruddstein med påstøpt betong, kjelleren under sakristiet er i armert betong. Gulvet i skip og kor ble lagt nytt i 1965, og er av smale, lakkerte planker. På grunn av sopp og råteskader ble gulvet i skipet fornyet igjen i 2006. Korgulvet ligger tre steg høgere enn i skipet, og gulvet i alterringen er ett steg høgere enn korgulvet.

Tak

Saltakene i kirkene er forholdsvis slake sperretak. Over skipet er taket båret av sperrefag, satt sammen av sperrer med to hanebjelker over hverandre. Fra langsgående dragere ved ytterveggene går det tverrbjelker eller sperresko over sideskipene til langsgående dragere båret av midtskipsstolpene. Stolpene fortsetter over himlingen, og er festet i den underste hanebjelken. Det er to sperrebind mellom hvert bind som korresponderer med stolpene. På dragerne over midtskipsstolpene står et indre sperreverk, festet i den nederste hanebjelken og med topp-punkt festet i den øverste. Sperreverket bærer sutak tekt med ruteheller.

Takkonstruksjonen over koret er ikke tilgjengelig.

Himling

Himlingen i skipet er av langsgående staffpanel. Midtskipshimlingen er noe hevet i forhold til himlingen i sideskipene og er tresidet med flatt midtparti. Sideflatene skrår ned mot langsgående dragere over stolpene i skipet. Den horisontale delen av midtskipshimlingen er festet i den nederste hanebjelken i takkonstruksjonen, mens skråsidene er festet i takverkets indre sperrer. I sideskipene er himlingen horisontal og festet til bjelker i takverket mellom stolperekken og opplengene ved veggene. Overgangen mellom veggene og himlingen er markert med en smal tannsnittlist med nøkkelhullformede mellomrom. I koret er himlingen tredelt, med et smalt horisontalt midtparti, og sidepartier som skrår svakt ut mot veggene.

Tårn

Kirkens tårn bryter saltaket over kirkens vestre gavl. Tårnet er av tilnærmet kvadratisk planform. Konstruksjonen har i alle nivå et system av fire hjørnestolper og to mellomstolper til hver side. Disse er utvekslet med bjelkelag i etasjeskillene og materialets tykkelse og tårnets plan minker med stigende høyde. I første og andre etasje står konstruksjonen delvis i skipet, delvis i våpenhuset/på gallerigangen. I det høye klokkehuset er konstruksjonen forsterket ved integrerte, høge skråstivere og inneforstilte kryss-stivere. En del av bæresystemet synes å stamme fra en reparasjon og forsterkning av takrytteren, antagelig i 1904. Bunnstykket av kobberhjelmen krager ut til gesimsen, mens den oppover danner en spiss åttekantet hjelm, som ender i et spir med en ring, kule, hane og kors. Hjelmen utgjør omtrent halvparten av tårnets høyde over taket. Utvendig er tårnet kledd som kirken ellers. Øverst under hjelmen er det en flat bordkledd gesims.

Tilbygg

Sakristi

Tidligere fotografi viser at det øst for koret opprinnelig bare fantes et lite vindfang med inngang fra nord foran døren øst i koret.[12] I 1963 ble dette skiftet ut med dagens sakristi. Det har betongkjeller som løfter det opp til samme gulvnivå som koret. Kjelleren ble innredet som lagerrom og bårerom, begge funger nå som lager. En betongtrapp fører opp langs sakristiets sørvegg og knekker rettvinklet rundt hjørnet til en terrasse foran inngangsdøren på østsiden. Terrassen og trappen bæres av fire frittstående betongpillarer, og tilsvarende pilastre ved veggene. Tilbygget har gang, et stort rom for dåpsfølge og et mindre for prest, et lite kjøkken og toalett.

Interiør

Alter står sentralt ved korets østvegg. Flyttbar døpefont i koret ved enden av den nordre korskillebrystningen. Prekestol på sørsiden i skipet ved korskillet, oppgang fra koret. Benker bak brystning langs langveggene i koret. Skipet har benkerekker på begge sider av en sentral midtgang. Tverrgalleri i vest som sentralt, ved stolpene i tårnkonstuksjonen (se ovenfor under tårn), strekker seg inn til vinduet i vestveggen, og rommer orgelet med spillepult og prospekt mot øst. Galleriet strekker seg østover fram til midten av det andre faget i skipet. Benker på hver side av orgelet.

Farger

I skip og kor er gulvet blanklakkert. I forbindelse med 100-årsjubileet i 1971 ble tømmerveggene og stolpene avlutet, men i branntakst fra 1872 skal det være notert at kirken opprinnelig var malt med kvit oljemaling både utvendig og innvendig med unntak av gangen og gulvet.[13] Kirken ble igjen malt av K. Midttun i 1905, og senere i 1926.[14]

Vindusrammer, sprosser og tannsnittlist er nå hvitmalte. Under tannsnittlisten var det før arbeidene i 1971 påmalt sjablonger i form av en rankefrise. Stolper, pilastre, tannsnittlist og listene i koråpningen har tidligere vært malt med gammelrosa flater og vinrøde/brunrøde konturer. Stolpene og pilastrene hadde vinrøde hjørneavfasninger. Rester av den opprinnelige fargesammensetningen gjenfinnes bak orgelet i kirken. Himlingen i kirken og koret er hvitmalt. Korskillet, alterring og døpefont er mørkt og lyst rødbrune. Benkene er lyst rødbrune med grønn salmebokhylle og benkefjøl. Prekestol og benkebrystninger i koret er i gulbrunt med lys og mørk rødbrun staffasje. Galleribrystningen er i to grå nyanser.

Lys og varme

Elektrisk belysning fra nye enkle trekoplede armaturer på veggene, og hengende lampetter mellom midtskipsstolpene. I 1899 ble det innkjøpt og oppsatt to magasinovner fra Laxevaag Verk. (Se nedenfor under Ovner.) Kirken har rørovner under benkene, men to jernovner er bevart, én på hver side av skipet mellom de to østligste vindusfagene. I 1934 ble det installert elektrisk lys i kirken.[15] I 1969 ble det utført et større arbeid med loddpipene, som ikke hadde vært etter brannforskriftene. I ettertid er det kommet elektriske rørovner under benkene i skipet. Etterisolering i 1965.

Inventar

Altar

Kasseforma altar av tre med sider og front med fyllingar i ramverk, tre framme og ei på kvar side. Bakside av ståande profilerte bord med dør til skåp i altaret. Høgde 102/121 cm, breidde 222 cm, djupn 95 cm.

Altartavle

Altartavla har snekkarverk i ei høgd i enkel nygotikk. Biletfeltet er rundboga og flankert av flate pilastrar avslutta med fial og eit gavlforma overstykke avslutta med sveifa bord og kross over biletfeltet. Tavla er måla i to gråfargar med gull staffasje.

Nedst i biletfeltet er det frådelt eit skriftfelt. Feltet og skriftfeltet er omgitt ved profilert, gullfarga listverk. I skriftfeltet står: Han er oppstanden. Mark. 16.6 i gull fraktur på svart botn. Biletet framstiller Kvinnene ved grava. Det er signert Nils Bergslien 1906 i nedre høgre hjørne. Kvitkledd engel med vengjer og strekglorie i øvre høgre halvdel held venstrehanda på sarkofagloket som er delvis ope og der likkledet heng ut mellom lok og sarkofag. Rett, enkel, halvarma kjole, nede er han avslutta ved at han går over i skyformasjon. Ungt lyst ansikt med langt, gult krølla hår. Sentralt i nedre halvdel av biletet knelar ei av kvinnene. Høgre foten er strekt ut mot nedre venstre hjørne, hendene samla under haka i det ho løfter hovudet mot engelen. Kvitt hovudlin, dempa orangeraud kjole. Stort grønt sjal knyt rundt livet. Ved gravopninga til venstre står to kvinner, ei mørkt grønkledd med blomekrans i høgre hand, ei med kvitt hovudlin, blå kjole og ljoseraudt sjal knytt rundt livet. Ho ber ei amforforma salvekrukke. Begge nærast frontalt framstilte men hovud og blikk vende mot engelen. Bakgrunn: Gravgrotte. I grotteåpninga gløtt av byen, i overkant mørkt fjellparti, på grottebotnen i nedre venstre del rosekvist med tre rosa blomar, eføygrein og palmeblad i laurbærkrans. Måla bakpå tavla: Eirik Sivlesøen kosta Altertavla 1906.

Altarring

Altarringen er rund og står på eit eitt steg høgt podium som endar ved altarets bakkant. Det er opning på sørsida ved altaret. Knefallet er stoppa og trekt med lyst skinn festa med massingsaum. Handlista er runda, har indre hylle for særkalkar, og er boren oppe av balustrar. Handlista er mørkt raudbrun, balustrane lysare raudbrune og kneleputa har lyst gul vegg. Lakka golv. Framfor altaret låg tidlegare ein rektangulær ull-løpar voven med krossmønster i raudt, beige, svart og lyseblått. No ligg der ein grågrøn løpar, den same som i midtgangen og oppgangen til koret. Kneleskammel av tre med mørk brun ådring. Stoppa oppå og trekt med lyst skinn festa med massingsaum.

Døypefont

Åttekanta døypefont av tre.[16] Kum av plate med åtte runda sider som ber smalare krage av innskrådd listverk med vulst og holkil, under plata ein smalare krans av list med holkil og med gjennombrotne hengebord. Skaft med nodus av list. Utskrådd fot av profilerte lister over fotplate med rette sider, innrunda i overkant. Brunmåla. Høgde 82 cm, diameter 51 cm.

Korskilje

Langveggene i koret er lafta inn omlag midt austveggene i sideskipa, og opninga mellom skip og kor er såleis noko smalare enn koret, men tilsvarar breidda i midtskipet. Golvet i koret ligg tre steg høgare enn golvet i skipet, og ei brei trapp med svakt boga steg fører opp til koret. Brystvern med balustrar går frå kvar side av trappa og ut til hjørna mellom skip og kor. Øvst i opninga er ein enkel skiljevegg, som følgjer forma til himlingen i skipet, med to oppskrådde knelister på kvar side og ei horisontal list i midten.

Preikestol med oppgang

Preikestolen har sju sider av ei åttekanta grunnform. Kvar side har ei fylling i ramme. Den øvre rammedelen er utvendes forma som smalfelt. Handlista er stødd opp av profilerte lister, stoppa og trekt med skinn. Nede er preikestolen avslutta med utskrådd profilert fotlist med gjennombrotne hengebord under. Åttekanta botn svingar inn mot åttekanta fot på profilert base. Oppgang via trapp bak benkebrystning på sørsida i koret. Brystninga held fram som trappevange svungen i S-form opp til preikestolen. Fargar: Gulbrun ådring, brun fotlist. Raudbrun staffasje. IHS måla på fyllinga under lesebrettet.

Lesepult

Lesepult av tre. Umåla. Nyare.

Benker og faste stolar

Benkene i skipet har vange på begge sider og er understøtta med eit ekstra beinpar med støtte for ryggen midt på. Setefjøla er festa saman med ei nedre ryggfjøl. Ei øvre ryggfjøl har salmebokhylle på baksida. Vangane har i utgangspunket rette sider, men skrår lett bakover, bakre bein er truleg sekundært skrådd. Vangane svingar bakover som armlene over setehøgd og er smalare oppe ved ryggen. Oppe er dei avslutta med skoren liljeform.

Benkene er måla raudbrune, med grønmåla sete og salmebokhylle. På galleriet er det tilsvarande benker som i skipet på begge sider av orgelet.

Koret har faste veggbenker bak brystvern på nord- og sørsida. Brystverna har fyllingar i rammeverk og runda handlist og har inngang gjennom sentral port. Fargar: Gulbrun ådring med raudbrune avfasingar, brunraud handlist.

Galleri

Kyrkja har tverrgalleri med orgel og benkeplassar vest i skipet. Gallerigolvet er i halv høgde over golvnivået i skipet, og galleribrystvernet strekkjer seg fram til midten av det andre veggfaget frå vest. Galleribjelken er boren av ein pilaster ved kvar langvegg, og en stolpe på kvar side av midtgangen i kyrkja. Galleriet er vidare bunde saman med dei to vestre mellomstolpane og -pilastrane. Under sjølve orgelet står ein bukk med fire stolpar som ber ein tverrliggjar i plan med gallerigolvet. I tillegg er det ein ekstra pilaster på kvar side av døra mellom skipet og forhallen. Ute i forhallen har galleriet same støtteordning som inne i skipet. Dette er også ein del av tårnkonstruksjonen (sjå ovafor under tårn). Her er også oppgangen til galleriet, med to parallelle trapper som startar ved vestveggen mot kortveggene, og knekkjer 180 grader via ein avsats inn mot gallerigangen med orgelhuset. Golvet på galleriet er avtrappa i fire steg. Himlinga under er flat og staffpanelt. Brystvernet har tre felt med sju+fem+sju fyllingar i ramme. Farger: Brystvernet er i to gråfargar, himlinga under er kvit, golvet er gråbrunt.

Skulptur

Krusifiks i universitetets Oldsakssamling. Sjå ovafor under mellomalderkyrkja.

Måleri

Måleri i sakristiet signert G. A. Lamers 1863. Olje på lerret. Måleriet viser Kvinna ved Sykars brønn. Ein rund, oppmurt brønn i nedre del sentralt i biletet. Jesus sit på venstre sida og kvinna står på høgre, begge med overkroppen lente over brønnen og hovuda deira utgjer fokus i biletet. Jesus peikar på seg sjølv med høgrehanda, på vatnet i brønnen med venstre. Han er 3/4 vend mot tilskodaren. Kvinna står i profil på høgre sida og ser mot Jesus. Ho held i krukka som står på brønnkanten med høgre handa, i tauet som er festa i krukka med venstre. I bakgrunnen pastoralt landskap med tre, mark, klippe og by. To figurar peikar på kvinna bakfrå. På grunnen framfor kvinna står ei stor kanne. Lysmål: Høgde 81,7 cm, breidde 60,3 cm.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Parament

Altardukar

a) Eldre altarduk oppbevart i monter. 1800-talet. Duk med broderi på kvit lin med tilsette kniplingsborder. Bestemt som altarduk. Duken er sett saman av fleire stykke linstoff. Broderiet er T-forma med den smale, lengre tverrstreken ved kanten av stoffet og ein breiare og kortare midtstrek. Stoffet er kanta med knipling med sikksakkbord og små blomar. Den same kniplingen er brukt sentralt i midtstreken, men då på bakgrunn av raudt stoff. Krosstingsbroderi i solide band med variasjonar over åttebladsroser flankerer kniplingane. Innafor bandet etter kanten er ei sikksakkbord i austmannarenning. I sviklane mellom bordene er eit stjernemotiv med fire krossar på kvar side. Krosstingsbroderiet er (no) i svart, rosa og bleikt grøn. Austmannarenningen svart, kniplingen kvit.

b) Duk frå 1955. Kvit linduk med 12 cm brei svart krosstingsbord på tre sider. Borda har felt med blomemotiv, sentralt Jesusmonogram. Duken er sleten og skøytt i framkant over borda med eit 21 cm breitt tøystykke over det gamle stoffet. På det nye stoffet er brodert ATH sentralt, på stoffet under står det truleg 1955.

c) Duk på altaret. Kvit altarduk brodert med lin på lin. 14 cm brei hardangersaumbord på tre sider. Dekorativt mønster med diagonale ruter. Ein enkel linduk med holsaum dekkar duken, nærast altartavla ligg ei ekstra remse kanta med knipling.

Antependier og klede

Altarklede

Altaret er kledd med raudt ullstoff med myggtjeld. Sentralt framme er brodert kristogram med stilkesting/plattsaum i gråkvit, orange og brunt.

Preikestolantependier

Kyrkja har nyare preikestolantependier i dei fire liturgiske fargane.

Kvitt antependium. Brodert med gul plattsaum: gresk kross med bokstavane i-n-r-i i sviklane. Gule frynser i nedkanten.

Grønt antependium. Bleikgrønt, toskafts linstoff med gul kløverbladkross brodert i plattsaum.

Fiolett antependium. Kraftig linstoff med broderi i gult-orange og med gule frynser i nedkanten. Motiv: pelikan som matar ungane med sitt eige blod.

Raudt antependium. Toskafts linstoff med brodert kristogram i gul plattsaum. Lesepultantependier

Nye lesepultantependier frå tekstilkunstnar Åse Eriksen er godkjende, men ikkje leverte ved registreringa.

Messehaklar

a) Brun messehakel. Stoffet er mørk brun plysj. 1800- eller tidleg 1900-talet. Skjoldforma med kortare forside, relativt brei nederst. Ryggsida har kross av sølvband kanta med kniplingar. Hakelen er kanta med sølvband tilsett kniplingar. Nytt fôr av gråblått lerretsstoff i lin. Festa med hekter på skuldera. Høgde 103cm, vidde 87cm.

b) Raud messehakel. Messehakel i djupt vinraud plysj. 1900-talet. Kanta i halsen og rundt kanten med breitt damaskvove gullband med eikeranke med nøtter. Bandet er også applikert som kross på ryggstykket. Fôr av rosa lin lerretsstoff. Tre hekter på ei skulder. Høgde 105 cm, vidde 61 cm.

c) Kvit messehakel. Nyare. 1960-åra (?). Smal, innskrådd form. Damaskvove ullstoff i ubleika kvitt. Kvit fôrsilke. Seks hekter på den eine skuldera. Y-kross på baksida markert ved smal gullist som kontur. I krossmidten brodert due i kvitt på blått applikert silkestoff. På krossarmane er brodert aks, på stammen vinranke. Framsida har stolpe med vinranke, skilt frå ved smale gull-lister. Høgde 93 cm, vidde ved skulder 66 cm. Laga av Oppheim og Hauge bygdekvinnelag.

d) Grøn messehakel. Nyare messehakel, 1960-åra (?), med smal, innskrådd form. Stoffet er eit toskaftsstoff med tynn renning og grovare innslag av lintråd i ulike grønfargar slik at stoffet får ein horisontal stripeeffekt. På forsida er brodert med kvitt ein ring med gresk kross med hjarte i krosshjørna. På ryggsida er brodert med kvitt ein kross med strålande sol med fire samansette hjarte sentralt i krossmidten. Laga av Oppheim og Hauge bygdekvinnelag. Høgde 105 cm, vidde 73 cm.

Messeskjorter

Det finst fem messeskjorter i kyrkja.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Klokke frå mellomalderen, truleg 1250-1300. Oppheng av seks bøylar og midtboge. Klokka har boga kroneplate, høgt runda hue, nærast rett korpus som nede svingar ut og så rett ned mot slagringen. Undersida av slagringen skrår svakt nedover og innover. I overgangen mellom korpus og slagring har klokka eit enkelt band mellom to tynne ringar. Diameter 48 cm, høgde 45 cm.

b) Klokke fra 1759. Defekt klokke på golvet i vindfanget, støypt av Conrad von Achen i 1759. Flat kroneplate, lav hue knekker over i korpus, som lader svakt ut mot slagringen. Undersiden av slagringen skråner oppover og innover. Inskripsjon: SOLI DEO. GLORIA. BERGEN 1759: ME. FECIT. COMRADUS VON AACH. Diameter 55 cm, høgde 50 cm,

c) Klokke fra 1993. Klokka har flat, låg kroneplate og låg, runda hue som knekker over i nærast rettvegga korpus. Nede svingar korpus kraftig ut og rundar skarpt ned mot slagringen. Innskrift på den eine sida av korpus: ”HØYR KOR KYRKJEKLOKKA LOKKAR MED EIN HØG OG HEILAG KLANG ALLE FOLK OG ALLE FLOKKAR TIL EIN HUGSAM KYRKJEGANG.”. På den andre sida har klokka kristogram og alfa og omega over OPPHEIM KYRKJE. Mellom to riller på halsen står produsentnamnet (Nauen klokkestøperi) og 1993. Diameter ca 74 cm, høgde med krone 70 cm.

Orgel

Orgelet, som er produsert av Olsen og Jorgensen, er sett inn i ein nisje som fyller den sentrale delen av orgelgangen. Spelepulten står sentralt på galleriet, vend mot altaret. Instrumentet har sju stemmer fordelte på ein manual og pedal og mekanisk overføring.[17] På prospektet plate med innskrift i skriveskrift: Dette Orgel er skjænket Opheims Kirke af Mons P. Teigen 16 December 1905. Kolnes har årstalet 1906.

Disposisjon: Bordun 16', Waldflöite 2', Octav 4', Principal 8', Æoline 8', Rörflöite', Flöite 4', Subbas 16'.

Det gotiserande prospektet fyller galleriet frå golv til tak mellom dei to ytre og framfor dei to indre av dei fire stolpane aust i tårnkonstruksjonen. Midtpartiet er noko framskote og tredelt med ei høg og vid spissboga opning for metallpiper, flankert av to lægre og smale opningar. Dei tre felta har horisontal øvre avslutting og er flankerte av fire liséner som endar i fialar. Sidepartia har tilsvarande utformingsom midtdelen av midtpartiet, men lægre og er avslutta med lisene med fial i ytterkant. Under pipefelta går ei rad med krossblomar over panel mellom lisenene.

Offerkar

  1. Bøsse eller blokk frå tømmerkyrkja. Bøssa er festa til veggen nord for utgangsdøra vest i skipet. Rektangulær kasseform i tre. Sidene er festa saman i ei form for sinkelaft, og har tillegg jarnbeslag. Rundt hjørna er festa tre vinkeljarn, som på kvar side smalnar inn før de ender i løkformer der dei er festa med naglar. I tillegg har fronten eit breit vertikalt beslag, som greinar seg ut i små sirklar med naglar. På kvar side av dette beslaget er en smidd bokstav: "F" til venstre og "S" til høgre. Eit enkelt jernband ligg rundt heile kassen mellom de to øvste hjørnebeslaga. Øvst er treverket kantet med høvelprofilar. Toppstykket på kassen ligg lægre enn kantane og er delt inn i to rom av eit enkelt tverrstykke. Romma har myntsprekk i sirkelforma beslag med band ut mot fronten og bakstykket.
  2. Korg av tæger til offer på altaret.
  3. Standard kollekthovar med ring av metall med to motstilte hankar av tre. Pose av lyst brunleg tweedstoff kanta med brunt og gult vove band.

Blomstervasar

To vasar i sølv med traktforma korpus avbroten av krage med drivne ornament. Utskrådd fot med knekk over runda standkant. Stempel: 830 S, SP, 8. Høgde 22,5 cm, diameter 9,9 cm.

Omnar

Kyrkja har to høge, sylinderforma jarnomnar. Omnen på sørsida i skipet er kraftigare og noko meir avtrappa enn den på nordsida. Han har følgjande innskrift på luka i midten: JØTUL OG KVÆRNER OVNSTØPERI. No 264. Omnen på nordsida har innskrifta E♂V på den øvste luka, EIDSFOS VERK, No 106 på midtluka og ANNO 1697 [!] på luka til oskeskuffa.

Kyrkjegardar og gravminne

Kyrkjegardar

Kyrkjegard på Løn (?)

Ein munnleg tradisjon går ut på at det skal ha vore ein kyrkjegard ved Løn: "Nepao bøno è dar ait jorstykkje mè aolanga tùbbe tett i ainann'. D'è nett so pao ain gammadlù kjyrkjegar. Dar ha dai trutt kyrkjegar'n ha vò; men da è kje nokkinn so vait da. Dai ha kje fortalt nokkù om da, dai gamle".[18]

Øvre Oppheim

Kyrkjegarden ved den gamle kyrkjetufta på Øvre Oppheim var i bruk til 1875. Han ligg i nedre delen av den gamle prestegarden, i grensemerke med Nedre Oppheim. På ei skisse frå 1800-åra ser det ut til at kyrkja låg på den søraustre kanten av kyrkjegarden, og at gravene i stor grad låg på vestsida av kyrkja. Det er to inngangar gjennom kyrkjegardsmuren, på den nemnde skissa har begge overbygg med saltak.

Nedre Oppheim

I 1874 vart 3400 kvadratalen av den nye prestegarden teken til kyrkjegard. Han vart innvigd 8. juni 1875. Kyrkjegarden var i bruk fram til 1913, da han vart påfylt store mengder jord og grus, og teken i bruk på nytt fram til 1943. Et fotografi frå denne tida viser ein oppmurt, langsmal kyrkjegard i hovudsak aust for kyrkja, med grense til veg på sørsida, som i dag, og til ein veg som tidlegare svinga opp frå hovudvegen aust for kyrkjegarden og gjekk på nordsida av kyrkjegardsmuren opp mot Oppheimstunet. Mot nordsida er det på biletet to porter på nordsida av kyrkjegarden, en ved vestsida av kyrkja og ein midt på kyrkjegarden.[19] I 1943 vart kyrkjegarden utvida nordover med 350 m2 slik at vegen på nordsida av kyrkjegarden også vart teken i bruk som kyrkjegard. I staden laut ein byggja ny veg frå riksvegen og opp til den gamle på vestsida av kyrkja. I 1962 vart om lag 2 dekar av prestegarden til utviding av kyrkjegarden. Den nye delen vart innvigd 5. juni 1965.

Kjelder

Utrykte kjelder
  1. Kallsbok, prestegarden på Oppheim
  2. Synfaringar, rekneskapar og visitasmeldingar, Statsarkivet i Bergen
Trykte kjelder
  1. Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus amt, Bergen 1904 - 1913
  2. Blindheim, Martin, "Krusifikset frå Vossestrand kirke" og andre artiklar frå kjelde 7
  3. Christie, Sigrid, Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800, Oslo 1973
  4. Diplomatarium Norvegicum band I
  5. Jubileumsbok, Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år, Voss 1971
  6. Kolnes, S.J., Norsk orgelregister 1328 – 1992, Førdesfjorden 1993
  7. Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år, Voss 1971
Fotografi og oppmålingar
  1. Braaten, foto i sakristiet merket Fot. Braaten – Voss og Parti fra Uppheim, Norge. Einerett: G. Borge
  2. Normann, foto i sakristiet merket 11997 Vossestranda, parti ved Upheim kirke, Fot. Normann

Bilete

Fotnotar

  1. DN I, s.169-170
  2. Blindheim 1971, s.138
  3. Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år s. 44
  4. Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år s. 45
  5. Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år s. 44
  6. Christie 1973, s. 201 ff
  7. Bendixen 1904-13, s. 587
  8. Bendixen 1904-13, s. 587
  9. Bendixen s. 587
  10. Bendixen s. 587
  11. Kallsbok fol. 13b
  12. For eksempel Braaten.
  13. Jubileumsbok, s. 86
  14. Jubileumsbok, s. 86
  15. Jubileumsbok s. 86
  16. Døypefonten er lik den i Jordalen kapell
  17. Kolnes 1993, s. 370
  18. Oppheim og Vinje kyrkjer 100 år s. 16
  19. Normann