Nordby kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Nordby kirke
FylkeAkershus fylke
KommuneÅs kommune
ProstiFollo
BispedømmeBorg bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.719629,10.772827
FellesrådÅs kirkelige fellesråd
Kirke-id021400101
Soknekatalognr06090402
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusAutomatisk listeført (1650-1850)


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie

Innhold

Bakgrunn

Viet Sta. Margaretha. Sognekirke i middelalderen. Etter reformasjonen anneks til Ås. Kjøpt 1723 av sgpr. Søren Hagerup. Morten Harboe kjøpte kirken 1736. Løytnant. Jørgen Brochmann var eier fra 1801 til sin død 1841. Kirken ble kommunens eiendom 1853.

Kirken var dårlig i slutten av 1700-årene, og ifølge reskript av 6. juli 1774 skulle den «nedlægges og dens Tiende med Ornamenter henlægges til den nye Kirke i Drøbak». Denne bestemmelsen ble imidlertid trukket tilbake ved reskript av 18. september 1776.

Kirken ligger i den slake sydhellingen mellom Nordby-gårdene ca. 6 km nord for Ås kirke og ca. 3 km øst for bunnen av Bunnefjorden. Ifølge tradisjonen skal kirken tidligere ha ligget på Kirkeløkken på gården Breivolds grunn nede ved fjorden (N. A. Dahl s. 196). Navnet Kirkeløkken behover imidlertid ikke bety at det har ligget en kirke der, og da både kirken og sognet hadde navn etter gården Nordby allerede midt i 1300-årene (DN), er det sannsynlig at kirken alltid har ligget hvor den nå ligger.

Kirkegården, som er utvidet mot syd og planert, omgis av stenmur og kastanjetrær. På grensen mellom den gamle og nye kirkegård står et gravkapell av tre. Veien til Ås går langs vestsiden av kirkegården. Vest for veien står en kirkestall.

En gammel tømmerkirke ble 1826 erstattet med en ny som senere er adskillig forandret.

Middelalderkirker †

En har ikke kjennskap til middelalderkirkens utseende. Heller ikke er noe av dens inventar bevart.

Den første tømmerkirken †

Bygningen

Den eldste kjente kirken omtales i besikt. 1688 som en «Tømmer biugning, baade med Chor oc Waabenhuus, oc er Kirchen oc Choret baade inden udj, saa oc uden paa med bord vel bekled oc Syed… Det lille flade Taarn som staar paa Kirchen er med Tagsteene belagde». Kirken hadde altså skip som bar en liten takrytter. Koret var smalere enn skipet og hadde et lite våpenhus foran sydportalen. Foran skipets vestportal sto et tømret våpenhus. Koret hadde ant. ett og skipet 2 sydvinduer.

Tømmer veggene ble kledd innvendig 1620. Det nevnes «5 parneler... 2 parneler i Kierchen, eet slet og eet med Bouger... Noch er giort 7 støcker panell boede paa Tuer weggene I Kirchen saa och siden i sanghusszit». Veggene var ant. tidligere blitt bordkledd utvendig. Våpenhuset ble nemlig bordkledd 1621. «Weggene paa den Søndre Side, oc østre Ende paa Kierchen» fikk ny kledning 1654, men kirkens kledning var delvis råtten 1675. Bordkledningen ble stadig tjærebredd. «Kirkens Choretz oc vaabenhuusets Laffter med bord at beklæde, oc dereffter at rør oc Begbrede» heter det 1692. Alle hjørner fikk altså røde novkasser. «Tømmerbygmester af Christiania Wolf Hofmand» foretok en omfattende reparasjon av kirken 1706, og i sin kvittering året etter nevner han «Choret, som var fra selve Kirchen meget udsiet, oc hældet paa den østre ende, er igien opvejet oc til Kirchen bebundet, Item steen sædt uden under».

Våpenhuset foran vestportalen var oppført av tømmer og hadde tegltekket sadel tak. Det fikk ny bordkledning utvendig 1621, og novene ble innkledd med røde novkasser 1692. Blant reparasjonsarbeidene 1706 nevnes også «Vaabenhuusset for den store Kirchedør, var saa meget fra selve Kirchen udgleden at en Karl mesten deel kunde gaa igiennum er opskruvet oc til Kirchen med 6 Jern ankere oc Kramper bebundet oc fæstet». En så stor sprekk mellom våpenhus og skip tyder nærmest på at våpenhuset var bygget inntil skipet uten å være laftet sammen med det.

Våpenhuset foran korets sydportal ble fornyet 1659. Det var tydeligvis oppført av bordkledd reis- eller bindingsverk, for besikt. 1688 nevner at «Tvende Sviller under det lille Vaabenhuus er forraadnede, oc bordene paa dend eene side afgaaen». Ved den store reparasjon 1706 laget byggmester Wolf Hofmand «et nyt lidet Vaabenhuus for Chørs Døren med bord bekled oc inden udj bæncher til Sæde, saa oc dør fore». I 1664 ble det laget «ny lofft i Vaabenhusset samt Femb Ny Stolle i Vaabenhuusset». Det er uklart hvilket våpenhus dette gjelder, men det ser ut til at ett, kanskje begge våpenhus har vært innredet med stoler og tjent som utvidelse av kirkerommet.

Takene var tekket med tegl allerede 1620, og både tegl, lekter og troer ble stadig reparert i 1600- og 1700-årene. I 1651 heter det «Forbedret och Færdiggiort Sanghussit med Nye Sperverch Sampt Bielcher». Det fremgår at takstolen besto av sperrer og loftsbjelker.

Takrytteren satt midt på skipstaket. I 1600-årene var den avdekket med tegltekket sadeltak med mønekam og vindskier. Den var oppført av bindingsverk som hvilte på loftsbjelkene. I forbindelse med en takreparasjon 1681 avstivet «Tømmermanden af Skie Sogn» Daniel Bach bindingsverket med «16 stifvere eller Krydsbaand. . . Hvor af de otte og største indsat udj det næderste Fundament, og de otte mindre øverst j taarned». 11 år etter ble takrytteren fornyet av samme tømmermann «Det paa Kirchen staaende 4re kantet Torn som var gandske forraadnet baade opstanderne som var detz fundament saa velsom Bindingsverchet inden udj tillige med de tvende Klockestoeler som Klockerne henger udj hvilcket alt sammen er nedtaget oc igien af nye opbygget oc med nye Bord beklæd saa oc taget, i steden for det tilforn med tagsteene var belagt». Både kledningen og bordtaket ble tjærebredd. Allerede 1706 ble takrytteren fornyet av «Tømmerbygmester af Christiania Wolf Hofmand». I kvitteringen året etter heter det «I stædet for det tilforn paa Kirchen staaende gamle oc forraadnede Stuppul eller Klockehuus haver ieg opbygt et nye spist Torn med behørig tornefoed af sin fuldkommen høyde oc proportion som j alle maader med sit fornødne Sperre oc bindingsværk bestandigen skal være indrettet, samt behørig Klochestoel udj oc tornets Spids med blye beklæd. Tornet og tornefoeden bordklæd oc lister op efter tornet paaslaaet. Item 4re luger eller lye porter paa. Trende Bielcher midt j Kirchen var af det gl. Stuppul meget beskadiget, oc nedbøyet, som igien med stor besvær er opskruet oc midt igiennem hver med 3de Tyche Jern Bolter som oven paa Tornefoedens Fundament oc Mastetræer er fæstet» (1707). Den nye takrytter synes å ha hatt 4-kantet underdel og høy, spiss hjelm. Spiret fikk fløystang og «l stor rund Jern Knap oc fløy med Kongens navn oc aarstallet indhugget». Knappen ble øverstrøket med «Gul Olie farfve» 1707. I 1720 heter det «Taarnet er icke i mange aar bleven begbreddet, mens allene raabreddet», og i 1760 måtte det «Tiærebredes eller Mahles». Kirken var forfallen i beg. av 1800-årene, og i 1816 heter det: «Taarnet maa nødvendigen nedtages i huis Sted man troede det var bedst at opføre en Kuppel, hvor til Ejeren vil søge Tilladelse hos Kongen».

Himlingen i koret ble fornyet 1651, og himlingen i skipet ble reparert 1654. Wolf Hofmand la «nyt tømmermands lofft over store Kirchen af høflede borde» 1706.

Gulvene i kirken ble fornyet 1664. «Bielcher som er forbrugt til Fodstocker udj Stolene» tyder på at benkevangene var tappet ned i sviller på hver side av midtgangen. Da koret ble oppveiet 1706, ble «Gulfvet der inden gandske optaget, fyldt oc forhøyet, saa oc tilhugget, oc indlagt nyt tilfar oc underlaug, hvor effter igien gulfvet paalagt». Gulvene ble fornyet 1720 av Cornelius Jensen Tømmermand.

Interiør

Kirken var neppe staffert innvendig, idet kaptein Glandtz forærte penger til staffering før 1685 og pengene ble utlånt til Fron kirkes gjenoppbygging 1692 (Dahl s. 198). Veggene hadde paneler «1 slet og 1 med bouger» (1620). Dessuten brystpanel i koret. Ved besikt. 1688 heter det bare at «Kirchens indredning med pulpitur oc Stoele er temmelig».

Altertavlen† sto lenge «grundfarvet» og ble først malt i 1760.

Knefallet† for alteret var oppført 1626-28.

Døpefont† fikk kirken i 1639, og det heter at det tidligere ikke hadde vært noen «fundt» i kirken.

Prekestolen† var «brøstfeldig» ved besikt. 1675. Da kirken fikk nytt gulv i 1720, ble også stolene† oppsatt på nytt av Cornelius Jensen tømmermann. I 1664 ble våpenhuset i vest forsynt med fem nye stoler†. Likeledes ble det lille våpenhus fra 1707 foran kordøren innredet med benker†.

Kirken fra 1826

Den gamle tømmerkirken var så forfallen at den ble revet 1826, og samme år lot kirkeeieren «Ltnt Brochmand med store af ham anvendte Bekostninger» oppføre en ny tømmerkirke, «baade større og skjønnere».

Bygningen

Kirken er en lang rektangulær bygning med skip og kor i samme bredde. Den har vestportal og et lite sakristiutbygg i øst. Etterat kirken var blitt kommunens eiendom 1853, gjennomgikk den i 1850-årene store ombygninger. Kuppelen på kirketaket ble revet og i steden ble det nåværende vesttårnet bygget. Taket ble røstet om, og interiøret ble sterkt forandret.

Vegger

Veggene står på granittgrunnmur som ble fornyet 1868 (N. A. Dahl s. 200). Tømmerveggene sto ant. uten bordkledning de første årene, men branntaksten 1849 nevner at kirken var «udvendig panelet». Kledningen trengte reparasjon og maling 1854. Den nåværende hvitmalte tømmermannskledning har profilerte overliggere. Hver langvegg har 3 innkledde strekkfisker, som deler veggene i 4 felter, hvert med ett vindu. Mellom vestre strekkfiskpar ble det oppført et galleri (forh. prot. 1855), og mellom østre strekkfiskpar går korskillet. Tømmerveggene sto ant. uten kledning innvendig inntil det nåværende staffpanel ble satt opp i 1850- eller 1860-årene. Nordveggens vinduer ble satt inn da nordgalleriet ble revet (forh. prot. 1854). Alle vinduene har nå trerammer med midtpost, losholdt, småruter og spissbuet overdekning.

Sakristi

Sakristiet står på granittgrunnmur. Det er oppført av tømmer som er laftet sammen med kirken og har samme slags panel utvendig og innvendig. Taket ble omlagt samtidig med kirketaket og har samme form og tekning. Sakristiet har inngang fra nord og rektangulært vindu med midtpost mot syd og øst. Inn til kirken leder en lav og bred fyllingsdør med gangjern. Sakristiet er i senere tid delt i 2 rom ved en langsgående skillevegg.

Tak

Taket over kirken og sakristiet var ant. valmet mot øst opprinnelig. I 1854 heter det nemlig «Den nu paa Kirkens Tag, dets østre Ende værende Bræk, hvilken ikke allene støder Øyet ved at betragte Kirken udvendig, men har ogsaa andre Ulemper ved sig - forandres saaledes at Kirken ogsaa paa denne Ende faaer skarpt og retstaaende Røst. Sakristiet der nu ogsaa har brækket Tag, gives skarpt og retstaaende Røst, der naaer op til Kirkens gesims». Taket ble forandret i 1850- eller 1860-årene, og materialene har merker etter tidligere bruk. Sperrebindene avstives med hanebjelker. De understøttes av 2 sett vertikalstøtter fra loftsbjelkene, som er lagt inn mellom langveggenes 2 øverste stokker.

Loftsbjelkene har himlingens vekselpanel festet på undersiden. Takene var tegltekket 1849 og er fremdeles tekket med røde tegl.

Takrytteren satt ant. opprinnelig på vestre ende av kirketaket som ikke var valmet. I 1854 heter det «Det nuværende Svage Kupeltaarn borttages, og i dets sted opføres et nyt Taarn i Forhold til Kirkens Størrelse, etter et af Hr. Linstows autoriserede Tegning».

Vesttårnet ble oppført av bindingsverk i 1850 eller 1860-årene. Veggene står på granittgrunnmur og er kledd med staffpanel utvendig og innvendig. I høyde med kirkens langvegger er tårnfoten avdekket med sadeltak, og over dette er nord- og sydveggene trukket noe inn. Klokkestuen avdekkes med en høy, 8-kantet, kobberkledd hjelm som bæres av konge og gratsperrer.

Interiør

Klokkerbenk på korets sydside, døpefont ved korskillet, på sydsiden. Prekestol på nordsiden, over korskranken. I vest søylebåret galleri med orgel.

I kallsbok 1871 heter det: «Nordby kirke gjennemgik i 1868 en gjennomgripende Reparation og Ombygning. Indredningen er deretter bleven noget den samme som i Aas nye Kirke.»

Farver

Lyseblå himling, lysegrå vegger med noe mørkere grått på brystning og benker. Grått gulv. Vinduene har blyinnfattede ruter med kulørt mattglass; gult i koret, gult med grønn og rød kant i skipet. Sakristiene har lyst grå-gule vegger og hvit himling.

Lys og varme

Elektrisk lys og oppvarming. Dessuten 2 ovner i skipet.

Inventar

Alter

Alter med 3 stående speilfyllinger på forsiden, hvorav den midtre trukket noe tilbake. En fylling på kortsidene. Farve: rødbrunt.

Altertavle†

Altertavle† gotiserende ramme malt i brunt og gull. Om. på lerret av korsfestelsen, kopi etter Otto Sinding ved Dina Aschehoug ca. 1900.

I sakristiet oppbevares 2 malerier fra eldre altertavler. a) Et maleri av korsfestelsen, gråblå helhetstone, ant. fra 1700-årene. Noe beskåret. Mål med ramme: 151 x 109 cm. Maleriet ble i 1826 erstattet av en kopi av b) nedtagelsen fra korset, etter Lucas Vorstermanns stikk etter Rubens, forært av kaptein D. H. Brochmann. Brunrosa helhetstone. Mål med ramme: 119 x 108 cm.

Alterring

Alterring, rund med dreiede balustre. Brunmalt håndbrett. Balustrene marmorert i gråhvitt med brunt håndbrett. Knefallet har imitert skinntrekk. Kneleskammel, brun med imitert skinntrekk.

Døpefont

Døpefont av tre, 4-kantet dekkplate på kraftig søyle. 4-kantet, avtrappet sokkel. H. 80 cm, dekkplate 47, 3 x 47, 3 cm.

Prekestol

Prekestol fra 1868 (Dahl s. 200), 4 fag med speilfylling i hvert fag, øverst sveifede, påsatte korsblomster. 6-sidet fot. Farve: rødbrunt med gull.

Korskille

Korskillet ble forandret 1869. Det har slanke balustre, marmorert på gråhvit bunn.

Benker

Benker med lukket rygg og sveifet vange. Klokkerbenken har enkel brystning på forsiden og mot skipet. Gråmalt.

Galleri†

Galleri† langs nordveggen revet 1854 da det nåværende galleri ble oppført. I 1930 ble galleriet forandret og utvidet mot øst med 125 cm, etter forslag av ark. Harald Sund. Det bæres av øst-vestgående dragere som er lagt opp i veggen og hviler på bjelke som igjen bæres av 4 pilarer i østre del. De 2 midtre har 8-sidet søyle med korintiserende kapiteler. Veggsøylene mangler kapitel. Staffering ved maleren Arthur Gustavsen; himlingen under galleriet grå, dragerne rustrøde med gråhvit marmorering. Marmorerte pilarer med kapiteler i blått og hvitt. Brystningens fyllinger har marmorert midtfelt med brun ramme. Gråhvitt ramverk med grønn fotlist og topplist. Opprinnelig hadde kirken bare et lite galleri ved nord veggen. I 1854 heter det således: «Den inden i Kirken paa dens nordre Side oven over de almindelige Stole nuværende brede Stoel eller Chor - borttages. Derimod opføres en lignende Stoel eller Chor ovenover Kirkens Indgangsdør, hvor der er et 6 Alen bredt Rum af Kirkens Længde der hidtil ikke har været benyttet. Orgelet der nu synes at staa for langt frem i kirken bliver da at anbringe paa dette Steed.»

Orgel

Orgel† forært av Brochmann 1826, erstattet av et orgel† bygget av orgelbygger Andreas Engh fra Kråkstad mellom 1832 og 1849 (4 stemmer).

Et orgel† med 5 stemmer ble overtatt fra Fet kirke 1890, bygget av orgelbygger Eriksen, Kra.

Orgel med 15 stemmer bygget av J. H. Jørgensen, Oslo 1930. Spillebordets front er innarbeidet i galleribrystningen. Den har 5 dreiede halvsøyler; brune mot gråmarmorert bakgrunn. En synlig piperekke er innarbeidet i stramt gitterverk som er sammenkomponert med et gitterverk under lydluken i himlingen. Gitterverket er blått med marmorert ramme. På orgelprospektet er malt en kartusj med innskrift: «Givet av Hedevin Nilsen, Sundbyhagen».

Skulptur

Diverse trefigurer fra kirken fantes på Kirkerud i 1830-årene (Dahl s. 199) men er senere kommet vekk.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduker. a)† «1 gl. Leritz» (1675). b)† «1 halfslidt dreiels af Mads Christophersen foræret A° 1678». c) «1 fiin Klosterlærrids med brede Kniplinger om» forært av mad. Maria Lemfordts (1709). d) Hvit lin med kors og Jesu monogram brodert langs kanten. Broderiet i grått, sort og rødt. e-f) Hvit lin med brede blonder (henger i sakristiet).

Alterkleder. a)† «1 pralsagtes med Gule och Grønne Ulden frøndtzer neden Om» (1675). b)† «Af Rødt lacken Sars, Kandtet med hvidagtige band med navn og Aarstal paa, inden i et hierte af Smale Sølf Galuner» (1709). c)† Rødt med gullgaloner, gitt av sekretær Søren Roth Aschehoug 1826.

Messehagler. a)† «1 ny brun taftis med Hvit taftis Kaars paa at Mad. me Rusine Kref tings forærit Aº 1678». b)† Sort fløyel med sølvgaloner, forært av proprietær Aslach Aschehoug 1826. c) Rød fløyel med bred rankemønstret gullgalon og ryggkors av samme galon, forært av en kvinneforening (Dahl s. 201). d) Fra DNH; rød silke med applikasjonsbroderi, på ryggen kors med Agnus Dei i krysset, på brystet stolpe med Jesu monogram.

«1 ny Schles lærrids Meszeserch† af Sr Christen Eschildsøn foræret Anno 1678».

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

«2 smaa Klocher† i Taarned dend Ene mindre end dend andre» (invl. 1675). Den ene hadde runeinnskrift (!) i følge kallsbok 1871. - 2 klokker støpt ved O. Olsen & Søns klokkestøperi, Nauen. a) Fra 1908, bekostet omstøpt av Thv. Sverdrup sen. og Anton Nordby (Dahl s. 200). b) Gitt 1925. Innskrift: Torvald og Sophie Sverdrup Riis 1865-1909.

Bøker

Bibel forært av biskop Sørenssen 1826. Alterbok forært av boktrykker Rasmus Hviid. Salmebok forært av boktrykker Grøndahl (kallsbok 1871).

Nummertavler

2 nummertavler, rektangulære, inndelt av lister, lyseblå mot hvit bunn. I tårnet står 2 eldre nummertavler med buet skjæring oventil, sortmalte.

Møbler

Kiste† til messeklær og lys forsynt med lås 1630. «1 lidet schrin† uden Laas til at legge ornamenterne udj» (1675).

4 gamle stoler, alle overmalt med brunt og gult og trukket med brunt vokstrekk i nyere tid. a) Lenestol, sen barokk. Dreiede bensprosser, en fri bensprosse mellom forbenene samt H-kryss. øverstoppet rygg med knekk i toppstykket og bue nedentil. H. 127 cm, br. 62 cm. b) Lenestol, rokokko, skjell på toppstykke og sarg, gyldenlærstrekk i ryggen. H. 114 cm, br. 71, 5 cm. c-d) Rokokkostoler, skjell på toppstykke og sarg. Utsveltet ryggbrett. H-kryss, h. 100 og 102 cm, br. 49 cm.

Blomster glass

2 blomster glass i sølv, stpl. Tostrup.

Diverse

Tepper. Stripede kokosløpere.

En «Tafle† at Gaa Om med i Kierchen» anskaffet 1662.

Kirkegård og gravminner

Gravmæler

Diverse gamle gravmæler. Hvit marmorplate, riflet kant på oversiden, palmett i hjørnene, over Aslach Aschehoug, d. 1833.

2 jernplater på teglstensimiterende ramme. Hulkil med palmett, øverst korslagte fakler, nederst oljeflasker, oval innskriftplate med ekekrans over «krigssecretair» Søren Roth Aschehoug d. 1839 og fru Ghristine Aschehoug d. 1838.

4 jernplater på draperiformet ramme, ekeløv langs kanten. øverst kors, hjerte og anker, nederst genius med senket fakkel og krans: a) Premierløytnant. Jørgen Brochmann d. 1841 («i aaret 1826 reiste han selv den Kirke ved hvilken hans støv nu hviler»), b) Fru Elisabeth Brochmann, født Thorne d. 1846, c) Ove Andreas Bull d. 1856, d) Jomfru Chathrine Dorothea Bierregaard d. 1869.

Gapestokk†

Gapestokk†; «Ladet giøre it Halsz Jern ved Kierckenn (1662).

Kilder

Utrykte kilder

  1. Statsarkivet. Kirkestol 1675-1723. Rentek. (? ) regnsk. 1673-81, 1682-85. Rev. av regnsk. 1673-85, 1688. Kra. bispeark, prot. 33 (besikt. 1675), prot. 34 (besikt. 1688), pk. 58 (besikt. og regnsk. og kontrakt 1692), pk. 59 (kvitt. udat. Ant. ca. 1700, kontr. 1720), pk. 56 (1701-03), pk 46 (1805). Tingbok 33 Follo (1723). Prot. 7 (Ø. Borgesyssel prostebok 1732). Kra. stiftsdir. pk. 25 (besikt. 1760), pk. 27 (1801). Visitasprot. 1806-16. Prostevisitasprot. 1850-71.
  2. Riksarkivet. Rentek. regnsk. 1620-22, 1626-28, 1630, 1632, 1634, 1637, 1639, 1651, 1654, 1657, 1659-60, 1662, 1681, pk. 16 (besikt.1664). Danske kans. skap 14 pk. III A (1651). Kirkedeptet. visitasinnberetn. 1820, 1824, 1827, 1831.
  3. Diverse. Opplysn. innkommet til Kirkedeptet. 1819.
  4. Formannskapets forh. prot. 1837-1858 (Ås).
  5. Brannassuranseprot. for Akershus (1849).
  6. Kallsbok påbegynt 1871 for Ås (Prestearkivet).
  7. Anders Bugge: ms. om stavkirkene (Antikvarisk arkiv).

Trykte kilder

  1. DN XIII 16 (1341): «Fole» (sogn)
  2. DN III 296 (1358): «item till Nordbiar kirkiu»… (gave til bønnehold, vedlikehold og lys)
  3. RB s. 116, 549: «Norbiar kirkia Sancte Margarete V° kalendas Maij» JNV: «Nordby»
  4. Årsb. 1882 - Kat. 1901.
  5. N. A. Dahl: Aas herred, Kra. 1916 s. 196 ff.
  6. O. Rygh: Norske Gaardnavne, Akershus.
  7. Norvegia Sacra 1924 s. 99. (A. Schøning. Vaar Frelsers kirke i Drøbak.)
Oppmåling
  1. Grunnplan, 1 blad, m. 1:50 ved Ola Øgar Svendsen 1955 (Antikvarisk arkiv).

Bilder