Nærsnes kapell

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk


Sigrid Marie Christie, Håkon Christie


Kapellet ble opprinnelig oppført som bedehus på lokalt initiativ og for innsamlede midler. Det ble innviet av sognepresten 4. juni 1893 med navnet Bethesda og gjorde også tjeneste som gudstjenesterom. I 1896 samtykket Kirkedepartementet i at det ble holdt 10 gudstjenester der årlig, og 14. mars 1900 ble bedehuset innviet til kapell.

Kirken ligger rett opp for Nærsnesbukta i Oslofjorden ca. 7 km øst for hovedkirken, på en fjellrygg som går frem mot øst med stupbratte fall mot syd. Mot nord faller terrenget slakere, og her går den ytre veien fra Hurumlandet til Oslo. Det er ikke anlagt kirkegård, og området rundt kirken er ikke innhegnet. Fra veien fører en kort veistubb opp til en planert plass foran kirkens vestside.

Innhold

Bygningen

Det opprinnelige bygg var et tømret, rektangulært rom med sadeltak, det nåværende skip. Det hadde dør i vest, tre vinduer på hver langvegg og to i østveggen. Etter at det var blitt innviet til kapell, ble det noe forandret 1902. Alter og prekestol ble satt inn, veggene ble bordkledd og malt utvendig, og over vestgavlen ble det reist en liten takrytter. En mer omfattende ombygging fant sted 1924—25 etter arkitekt A. C. Dahls planer. Ved denne anledning ble det reist vesttårn med trappehus på hver side. Midtre del av østveggen ble åpnet inn til et lite alterutbygg, og interiøret ble fullstendig omformet. Det ble bl.a. avdelt et rom i hvert av skipets østre hjørner, mens rommet mellom dem ble skilt ut som kor med hevet gulv.

Veggene i skipet er laftet opp av tømmer. Tømmerveggene ble kledd med stående staffpanel utvendig 1902. Takets store utsprang over gavler og rafter ble båret av synlige åser og sperrer. Veggkledningen ble hvitmalt, mens vannbord, hjørnekasser, vindskier, dører og vinduenes innfatninger ble malt i mørkere farve. Den lille takrytteren hadde 4-kantet underbygg hvis 4 vegger var kronet av en høy gavl. Den 4-kantede hjelmen bar et kors av jern. Takrytteren ble revet da kirken ble utvidet og forandret 1924—25. Ved denne anledning fikk takene knappere utkragning med underkledd gesimskasse. Alt utvendig treverk ble hvitmalt, mens de innvendige vegger ble trukket. Langveggene har 3 par strekkfisk som korresponderer med 3 par frittstående stolper i skipet. Stolpene bærer to langsgående dragere som understøtter sperrene midt på. Sperrene avstives med ett sett hanebjelker i høyde med dragerne. Den opprinnelige himling av langsgående bord ble kledd under sperrer og hanebjelker. Strekkfiskene ble opprinnelig bundet sammen med strekkjern tvers over rommet i rafthøyde. Ved ombyggingen 1924—25 ble jernstagene fjernet. I stedet ble det lagt inn vannrette bjelker fra strekkfiskene til stolpene, og stolpene ble innbyrdes forbundet med langsgående dragere. Partiet over dragerne fikk stående kledning som ble trukket som veggene. Fra dragerne til langveggene ble det lagt inn vannrett himling som også ble trukket, og den gamle vannrette himlingen under hanebjelkene ble trukket på samme måte. Stolpene ble innkledd og fikk postamenter, kannelerte skaft og kapitél under dragerne. Østre stolpepar står i korskillet og bærer en nedfôret stikkbue. Åpningen inn til alterutbygget har tilsvarende stikkbue. Sakristiet i syd og rommet for dåpsbarn i nord, som har dør til koret og forrom i øst med dør ut, har trukne vegger som avsluttes med en gjennombrutt parapet-lignende kronlist ca. l m under kirkens himling.

Vesttårnet har kvadratisk grunnflate og avdekkes med pyramideformet hette, som i likhet med kirkens tak er tekket med skifer. Vestportalen har rektangulær, to-fløyet fyllingsdør som overdekkes med utsvunget buefelt. Vinduet over vestportalen og i trappehusenes vestvegg overdekkes med tilsvarende bue. Skipets langvegger og østvegg har beholdt de opprinnelige vinduer med trekantavdekning.

Interiør

Døpefont på nordsiden i koret. Prekestol på sydsiden, ved skipets østvegg, med oppgang fra sakristiet. Galleri med orgel ved skipets vestvegg.

Interiøret gjennomgikk en større forandring da bedehuset ble ombygget til kapell i 1900 og i 1924—25 da det ble innredet i «kirkestil» etter forslag av arkitekt A. C. Dahl. Dette gjaldt spesielt korpartiet, som fikk utskilt sakristi og rom for dåpsbarn. Vinduene fikk glassmalerier.

Farver

Lyse grå vegger i alternisjen. Ellers gule vegger, brunt brystpanel med gullstaffering øverst. Hvite søyler. Nedfôringen og himlingen over koret blå med gullstjerner. Det nedre parti over åpningen mot alternisjen har forgylt, sortkonturert innskrift med fraktur: «Kom hit til mig alle». Skipets himling og nedfôring er hvit med gullstaffering.

Koråpningen og åpningene mot sakristiet og dåpsbarnas rom har røde plysj portierer.

Glassmalerier

Glassmalerier ble innsatt i korets østvinduer 1924—25. De var utført av en dansk kunstner, Nielsen, og forestilte knelende engler, en på hver side. I 1968 ble disse flyttet til sakristiet og dåpsbarnas rom, og østvinduene fikk nye glassmalerier utført av H. Borg. Motiver: Til venstre Kongenes tilbedelse med tekst: «En Frelser er oss født». Til høyre Oppstandelsen og tekst: «Han er oppstanden». Glassmaleriene var gitt av frøken Martha Graff til minne om hennes foreldre.

Lys og varme

Elektrisk lys. Ovnsfyring.

Inventar

Altertavle

Altertavle, nygotisk ramme, oppført i ett med alteret. Sort storfelt, brun ramme med gullstaffering. Foran storfeltet, på et postament, støttet av to søyler på alteret, står Thorvaldsens Kristus i gips, anskaffet fra Orlandis kunsthandel, København, og forært av sogneprest Tandberg i forbindelse med forandringene 1900.

Knelepult, trukket med rød fløyel med gullfrynser.

Alterring

Alterring, rund med balustre. Brunmalt. Rød plysj på håndlist og knefall.

Døpefont

Døpefont, gotiserende med 8-kantet, profilert dekkplate og fot, 8-koblet slankt skaft. Gitt av sogneprest Tandberg 1900. Farver: Brunt med staffering i sort og gull.

Prekestol

Prekestol, 6 fag med stor fylling i hvert fag. To fyllinger i faget mot veggen. Kraftig, 8-sidet fot med profilerte knekter. Farver: Brunt med staffering i sort og gull. Rød plysj på håndbrett og bokbrett.

Korskille

Korskille, lav balustrade med firkantede spiler og svunget dekklist. Kraftig megler med rund, pyramideformet topp. Farver: Brunt med staffering i sort og gull.

Benker

Benker av støpejern, gotiserende, med sete og ryggbrett. Farver: Blåmalt jern, brunmalt treverk.

Galleri

Galleri, brystning med trukne, gulmalte fyllinger i hvitt ramverk.

Orgel

Orgel, bygget av Eriksen og Svendsen 1860, tidligere i Røyken kirke. Mekanisk sløyfelade og mekanisk traktur. Ny belg og elektrisk vifte. Opprinnelig 6 stemmer: octave 2, Qvinte 2 2/3 (Gedachtfløyte), Octave 4, Gedacht 8, Gamba 8, Principal 8. Dertil kommer en ny stemme: Subbas 16. Prospektet har 3 felter med trepiper; sidefeltene utskilt med ramme og gavlutforming. Midtfeltet har buefelt med spiler og kløverbladslist øverst. Eketresmalt med forsølvede trepiper.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk† gitt av fru Morberg 1900.

Alterduk, hvit lin med knelende engler brodert langs kanten.

Antependium, rød plysj med gullfrynser.

To messehagler a) rød fløyel med mønstret gullbånd langs kanten og i kors på ryggen, b) hvit, damaskvevet, mønster i blått og gull med kristogrammer, alfa og omega. Påsydd smalt, gult kors. Gave fra Nærsnes kirkeforening.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

Klokke («vellingklokke») gitt av gbr. Erik Bø 1900. Kjøpt tilbake til Bø 1925. — Klokke støpt i O. Olsen &; Søns klokkestøperi. Gitt av Nærsnes befolkning 1925. Diam. 76 cm.

Bøker

Christian III’s bibel fra 1550. Forært av Hans Louis Olsens arvinger 1963.

Nummertavler

Nummertavler med gavlformet topp. Farver: Hvite med brun topp.

Møbler

6 brudestoler fra DNH. Rødbrunt ullstoff i rygg og på sete.

Diverse

Gardiner, rød plysj. Gulvteppe, rødt, flossvevet.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Kirkedepartementets Arkivalia 1896, 1900.
  2. Kallsbok for Røyken prestegjeld 1900, 1902, 1924—25 (sogneprestens arkiv).
  3. Ole Rasmus Krag og Henry Mathiesen 4. febr. 1965, Rapport «Ad. Orgel i Nærsnes kirke».

Trykte kilder

  1. A. Killingstad, Røyken Bygd før og nu. Halden 1928, s. 279—281.