Myking kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Myking kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneLindås kommune
ProstiNordhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater60.700146,5.325398
FellesrådLindås kyrkjelege fellesråd
Kirke-id126300101
Soknekatalognr05130702
BygningsgruppeKirke etter kirkeloven (§ 17)
VernestatusListeført (etter 1850)


Vidar Trædal

Innhold

Bakgrunn

Myking ligger på østsiden av Lindåshalvøyen, og var kirkested i middelalderen. Kirken ligger på en høgde opp for en vik, der det tidligere har vært fri utsikt ned mot Austfjordens innløp til Hindnesfjorden. Middelalderkirken ble revet ant. på begynnelsen av 1600-tallet. En ny tømmerkirke ble oppført, og stod fram til 1861, da det ble bygget en kirke i stein.

Plasseringen av de tidligere kirkene på Myking er usikker. På en høgde om lag 300 m vest-nordvest for dagens kirke og kirkegård ligger en eldre kirkegård. Bendixen (1904, s.668) mente trolig at bare kirken fra 1600-tallet lå på denne kirkegården, mens dagens kirke ligger på samme sted som middelalderkirken. Fykse (1986, s.2) mener at alle de tidligere kirkene har ligget på den eldre kirkegården, men det er også blitt påpekt at denne kirkegården har begrenset størrelse, som kan indikere at den relativt store kirken fra 1600-tallet ikke kan ha stått der.[1]

Middelalderkirken †

Mykingar sokn omtales første gang omkring 1360 (BK 29b). Kirkebygningen som da stod på Myking var trolig en stavkirke, som ble revet på begynnelsen av 1600-tallet. Av inventaret fra middelalderkirken er det bevart en døpefontkum i kleberstein, et krusifiks og rituelle kar (se Kirken fra 1861). I tillegg er en altertavle og en prosesjonsstav omtalt i kildene fra 1600-tallet (se Kirken fra 1600-årene).

Kirken fra 1600-årene †

Dateringen av kirken er tradisjonelt satt til 1606, trolig på grunnlag av synfaringen fra 1686 som oppgir at tårnet var pannetekt fra begynnelsen, for "Vngefehr 80 aar siden". Kirken ble revet i 1861.

Bygningen

Kirken var en tømmerkirke, med rektangulært skip og lavere, smalere kor i øst. Rektangulært tårn foran vestre gavl, med våpenhus i tårnfoten. I 1686 var "dens lengde 20 alen chorit 11 breed 12 alne”. I 1721 opplyses det at "Coret er 11 al langt og 12 al Bredt, Kirchen 23 al. lang og 15 al. bred. Waabenhuuset - 5 al. langt og 7 al. bredt".

Vegger. Kirken hadde laftede tømmervegger som hvilte på sviller. Veggene var utvendig bordkledde og tjærebredt. Kledningen besto av kraftige bord. Deler av denne bordkledningen er oppbevart og delvis gjenbrukt på loftet i den nåværende kirken. Trolig var det en form for kledning eller brystning også innvendig: I 1665 opplyses det at "langs med Mandfolchstoelene wil Kledes langs effter med nogle af de gamble bord som ligger paa Lemmen".

Dører. I 1659-1661 ble det satt opp en liten gavl over ”waabenhusdøren". I 1678-79 ble det betalt for en gavl over ”den fornemmste kirckedør". I 1684-86 ble en dørstokk forbedret i "udskoddet". Kirken hadde minst to dører i 1824, omkring denne tiden ble det også satt inn en ny dør i koret.

Vinduer. I kildene nevnes bare vinduer i koret, men det må ha vært vinduer også i skipet. Det har vært flere vinduer på østveggen i koret, samt minst ett på nord- og sørveggen. Treluker og vannbord over vinduene omtales hyppig. I 1686 er det nevnt et hull i vestre gavl for kirkens stiger som ble oppbevart på kirkeloftet. I 1801 anføres det at kirken hadde fått nye vinduer. Ved visitasen i 1832 ble det påpekt at vinduene manglet beslag, hengsler og stormkroker.

Gulv. Kirken hadde bordgulv på gulvåser.

Fundament. Det har vært stadige fuktproblemer ved kirkens fundamenter, og i 1684-86 ble det gravd en veit rundt kirken for å fjerne vannsiget. Med jevne mellomrom fjernet man jord fra svillene.

Tak. Kirken hadde forholdsvis bratte saltak over skip og kor. I 1665 ble det oppgitt at kirken behøvde nytt sutak på koret, til erstatning for spontaket som lå der da. I 1801 heter det at kirken er betydelig reparert, ved at man har erstattet et ”tag af bræder” med et pannetak. På loftet i den nåværende kirken er det oppbevart to dekorerte bjelker, som trolig har vært beter på tvers av skipet eller koret i kirken fra 1608. Kortere stykker av disse er også bevart på loftet over våpenhuset (se også Interiør).

Himling. Trolig hadde kirken flatt loft, da kildene nevner at gamle bord ble opbevart på "lemmen", og at stiger ble dratt inn gjennom en luke i gavlen for oppbevaring. Himlingen har da trolig vært festet i overkant av de dekorerte betene på tvers av kirkerommet.

Tårn. Kirken hadde et tårn med rektangulært formet grunnplan ved vestre gavl, trolig i bindingsverk kledd med bord. Tårnet hadde våpenhus i første etasje. I 1721 beskrives tårnet som "eet fiirkanted Taarn fra grunden opbygt, huor af det underste bruges til Waabenhuus". Hjelmen var tekket med spon. I 1684-1686 ble hjelmen fornyet med en tolv alen lang spirstang, en sju alen lang bjelke som spiret ble festet i, fire hjørnekjøler, en tylft sperrer på tolv alen, og sju tylfter bord. I 1708-1710 fikk spiret "ny kaabberhane och jernstang".

Våpenhus. Våpenhus i tårnfoten i vest. Bordkledd, med bordgulv. I 1721 var våpenhuset i følge synfaringsforretning 5 alen langt og 7 alen bredt.

Andre tilbygg. Et "wdskod" nevnes mellom 1659 og 1686, med stadige reparasjoner på gulv og bordkledning. En dørstokk nevnes i forbindelse med dette i 1686. Tilbygget kan ha vært et mindre utbygg foran en dør, trolig på sørsiden av skipet.

Interiør

I 1686 oppgis det at kirken var "inden till Malit och Vell staferit". Rester av bygningsmaterialene som i dag oppbevares i den nye kirken, viser at loftsbjelkene har vært dekorert med skriftbånd av tradisjonell 1600-tallskarakter, med sorte bokstaver på hvit grunn, innrammet av rødt og gult. Skriften er i dag for det meste uleselig.

Inventar

Alterskap/Altertavle. Kirken hadde bevart en altertavle eller alterskap fra middelalderkirken, men det er uklart om denne stod på alteret eller om den var oppbevart i kirken på annet sted. I 1661 omtales den som en "liden altarstawfle med gammelt arbeide, og nogen gammel forgyldning paa". I 1678 heter det at kirken har en altertavle "hworpaa har staaid - billeder, men er borte, ock alleniste nogre gaml: forgyldning igjen". Bendixen nevner at ifølge presten Angells opptegnelser skulle det omkring 1752 finnes "en liden altertavle med forgyldte figurer, sikkert fra middelalderen; paa den ene side var fremstilles [sic] Hyrdenes nattevagt, paa den anden Engelens forkyndelse til Maria med den sædvanlige indskrift: "Ave Maria gracia plena dns (dominus) tecum" (Bendixen 1904, s. 668).

Alterring. I visitasmeldingene fra 1825 og 1826 klages det på at knefallet ikke var betrukket.

Prekestol. (Se Kirken fra 1861)

Prosesjonsstav. Bendixen refererer presten Angells beskrivelser fra omkring 1752, der det heter at kirken hadde "1 forgyldt processionsstav 4 à 5 al. lg". Denne skrev seg trolig fra middelalderen.

Benker og faste stoler. Øvre del av en benkevange fra denne kirken henger i våpenhuset i den nåværende kirken.

Galleri. Det er usikkert om kirken hadde galleri. Kildene nevner "læm" og "lemmen", men det siktes trolig til loftsgulv/himling.

Rituelle kar. Kalk og disk "aff sølff =24 lod" nevnes 1661 til 1723. I 1835 anføres det at kirkekalken må repareres. Deler av denne kalken er fremdeles i bruk, se Kirken fra 1861.

Vinkanne. En vinkanne av tinn nevnes fra 1661 til 1723. Den manglet i kirkens inventarium i 1828.

Dåpsfat. a) Et dåpsfat av messing nevnes fra 1661 til 1723. b) Bendixen nevner "et lidet tinbækken med lang pig" (Bendixen 1904, s. 668, se forøvrig Døpefont).

Paramenter. Alterduk. a) En gammel "alters dug eller bleye" nevnes fra 1661 til 1708. b) I 1699 fikk kirken ny alterduk av sogneprest Johan Madtsen, og denne nevnes til 1723.

Antependium. Bendixen skriver at "Kirken skal have havt et antependium, som synes ødelagt" (Bendixen 1904, s. 668). I visitasmeldingen fra 1843 heter det at kirkeeieren "maa ombytte alterklædet med et nyt og fuldstendigere".

Kalkduk. a) I 1661 nevnes "1 gl. smal hand dug eller bleye", trolig en kalkduk. b) Fra 1661 til 1723 nevnes "1 dug paa disken".

Messehagel. a) En gammel messehagel av silke omtales fra 1661 til 1708, da den betegnes som "udslidt". b) I 1707 fikk kirken ny messehagel. Til denne ble det innkjøpt seks alen "rød blommet floss", fem og ¾ alen sort lerret, fem alen rød dreiel, en alen hvit atlask, en og 1/8 lod "guldposementer", to alen skruesnorer, og silke.

Messeskjorte. a) En gammel messeserk omtales fra 1661. Den fikk nye ermer i 1671, og ble på andre måter "forbedrit" i 1674, 1684-86, og 1702-04. Oppføres siste gang i 1708. b) I 1711 hadde kirken en ny messeskjorte, som nevnes til 1723.

Lysstell. Alterstaker. I 1661 omtales "2 lyse stager med armer paa at sette it woxlius mit paa pigen, og it telge lius i piben paa huer side". Stakene var av messing, og nevnes fram til 1723, indirekte i 1730.

Andre staker. I 1661 nevnes en liten messingstake, ”som en kalckis foed, at sette it lys paa, at præsten kand læse derved". Denne ble solgt i 1730, "til at forbedre dend anen store kirckestage med".

Klokker. To små klokker omtales i synfaringen fra 1686.

Bøker. Alterbok. En gammel alterbok i oktavo nevnes 1661 til 1720. I 1825 ble det erklært at "de befalede alterbøker ikke fandtes".

Bibel og postille. I 1842 eller 1843 ble kirkens bibel og huspostille innbundet på nytt.

Salmebok. a) En gammel salmebok i oktavo "med evangelier ock phasions historier udi" omtales 1661 til 1723, da den var "til ingen nytte". b) Ny salmebok ble innkjøpt i 1700, og nevnes fram til 1723.

Graduale. Et graduale i folio nevnes 1661 til 1723.

Andre bøker. I 1720-22 ble det kjøpt en ny kommunikantprotokoll.

Møbler. Kiste. I 1705-1707 lot man "giøre een ny kiste med laas ock hengsler for, til ornamenternis forwaring".

Almissesamler. En pung til "fattiges almisser" nevnes i 1661 og 1678.

Timeglass. Et timeglass omtales 1661 til 1723.

Kirken fra 1861

En ny kirkegård ble tatt i bruk 300 m øst-sørøst for den eldre kirkegården allerede på 1840-tallet. En ny kirke ble oppført ved den nye kirkegården i 1861, tegnet av statskonduktør Grosch. Kirken ble vigslet den 17. november 1861 av prost Hveding. Kirken ble restaurert før 70-årsjubileet i 1931. Til 100-årsjubileet i 1961 gjennomgikk kirken en større restaurering, etter planer ved arkitekt Stensaker. Kirken fikk et tilbygg med sakristifunksjoner, nytt gulv og nye benker. Prekestolen ble restaurert, og isolasjon ble lagt inn over himlingen, i tillegg til nye inventarstykker.

Bygningen

Enskipet langkirke i hvitkalket bruddsteinsmur, med kor i samme høgde og bredde som skipet, og under samme saltak. Tårn i bindingsverk over murt våpenhus i vest, delvis inkorporert i skipet. Tilbygg fra 1961 ved kirkens nordøstre hjørne, med sakristi, garderobe, kontorplass, m.m. Kjeller under tilbygget.

Vegger

Kirken har kraftige bruddsteinsmurer, med stein fra lokale brudd. Murene er om lag en meter tykke, murt med flate, jevnstore stein i lave skift. De er pusset med sement utvendig: Glattpusset på sørsiden, men noe mer ujevn overflate på nordveggen. Hjørnene er markert med avtrappede konsoller under gesimsen på langmurene. Innvendig er murene glattpusset og hvitmalte.

Dører

a) Hovedinngang i våpenhuset i vest. Rundbuet portal med rette vanger rammet inn av en enkel rundstaff ytterst. Rektangulært dørblad i flukt med murens innerliv, kronet med tympanonfelt. Tofløyet dør, der fløyene har tre fyllinger i ramme med enkel ornamentering. Grønnmalt. Nyere dørklinke. Tympanonfelt i helt glass, med pålagte sprosser i rutermønster foran. Nyere murt tram med adgang i tre steg fra vest, diskret utført rullestolrampe fra nord. b) Dør mellom våpenhus og skip. Rettvegget muråpning med bred fôring av tre, med hengsling for tofløyet dør. Døren er innrammet av enkelt gerikt, profilert på oversiden. Dørbladene har en nedre fylling og et øvre rundbuet glass i rammeverk. Glasset er delt i to med en horisontal sprosse. Døren har trolig vært svakt rosafraget tidligere, nå grønnmalt. c) Sidedører midt på søndre og nordre langvegg. Rundbuet muråpning med rettveggede vanger innvendig, og svakt skrånende utvendig. Innrammet av rundstav i murens ytterliv, som starter omlag 30 cm over sokkelnivå. Hjørnet mellom murens innerliv og muråpningen er avfaset opp til buens anfang. Døren hengslet i trefôring i muråpningens ytre del. Rundbuet, enfløyet dør med seks fyllinger i ramme, de fire nedre er rektangulære, mens de to øverste følger den rundbuede formen. Både søndre og nordre dør ser ut til å ha vært hengslet på motsatt side opprinnelig. Tilgang med steinhelletrapp i to steg på sørsiden, ett steg på nordsiden. d) Rundbuet dør inn til sakristitilbygget på vestveggen. e) Rundbuet, tofløyet dør inn til bårekjeller på sørsiden under saktistiet, med tilgang fra betongtrapp. f) Enkel dør inn til redskapsrom på sørsiden av sakristiet, øst for kjellertrappen. g) Nyere døråpning fra forhallen i sakristiet inn til koret på nordveggen, nær hjørnet. Bred dør med tre enkle fyllinger i ramme.

Korskille

I overgangen mellom skip og kor har veggene et framspring i form av kraftige murte pilarer som går fra gulv til gesims. a) Kirken har tidligere hatt et korskille med panelkledd brystning avsluttet med to høge åttekantede meklere mot midtgangen. Disse meklerne oppbevares i tårnet. b) Korskillet er i dag markert med to brystninger med fem fyllinger i rammeverk, som springer ut mot midtgangen i pilarenes forkant. Mellom pilarene er himlingen senket et trinn, og framstår som en smal, styltet segmentbue med kraftig profilert listverk og bordkledd underside.

Vinduer

a) Fire store rundbuede vinduer i hver av kirkens langmurer. Muråpningene har svakt skrånende smyg innvendig, med et lite rettvegget parti ved glasset. Enramsvinduer i muråpningens ytre del. b) To høge, smale rundbuede vinduer i vestveggen. c) Et lite, rundt vindu i tårnfoten. d) Smale, rundbuede vinduer på hver side av tårnhalsen.

Gulv

Lakket bordgulv av furu. Gulvet i koret er to steg høgere enn i skipet, og i alterringen er gulvet ett steg høgere enn korgulvet. Nyere gulv av steinheller i våpenhuset.

Fundament

Utvendig sokkel springer fram i halvmeters høgde, med svakt skrånende overkant. Strukturmaling i en lys, svakt grønnlig farge.

Tak

Skip og kor under ett saltak, sakristi med saltak. Skip/kor har sperretakskonstruksjon med sperrer, hanebjelke og kryssende undersperrer bladet inn i sperrene under hanebjelken. Knestokk fra murkronens innerliv opp til hanebjelken. Trolig stikkbjelke på murkronen (utilgjengelig) som forbinder sperrene og knestokkene.

Himling

Segmentformet bordhimling, festet til undersperrer og hanebjelker i takkonstruksjonen. Ytterst langs langveggene et smalt flatt felt.

Tårn

Tårn over våpenhuset i vest. Bordkledd bindingsverk, delvis utmuret bindingsverk i nedre del, da stein fra skipets vestvegg og våpenhusets vestre gavlmur støter inn i bindingsverket. Konstruksjonen hviler på murkronen av våpenhuset. Tre etasjer, trolig endrede gulvnivåer som kan ha sammenheng med nytt orgel. Første og andre etasje skilles av et lag med fem bjelker. Andre etasje har strebere og korte skråstivere. Kraftige, selvvokste knær bærer en kraftig tverrbjelke/bete. Et sekundært gulvlag i høgde med tverrbjelken skiller andre og tredje etasje (klokkerommet). Tverrbjelken bærer midtmasten i hjelmen, og deler av klokkestolen, som ellers består av strebere fra tverrbjelken, og bjelker som hviler i øst- og vestveggens bjelkelag, støttet av fire bueknær. Hjelmen er spiss firesidig pyramidal i gratsperrekonstruksjon hvilende på stjerne, med utkraging nederst over korte stikksperrer. Koppertekke.

Tilbygg

Sakristi. Stort tilbygg ved kirkens nordøstre hjørne, med kjelleretasje. Forhall/garderobe, kontor og konfirmantrom/dåpsventerom og toalett.

Våpenhus i vest, murt inn i kirkens vestvegg. En gavlfront med vestportalen i nederste del er trukket noe ut fra skipets vestvegg. Over våpenhuset, og inkorporert i skipets vestvegg, er den nedre, murte delen av tårnet.

Interiør

Prekestol ved korskillet, nær sørveggen i skipet. Døpefont i koret, ved åpningen i korskillet på nordsiden. Galleri med orgel i vest. Elektrisk lys, oppvarming fra rørovner under benkene.

Farger

Trehvitt, lakket gulv. Hvitmalte murer. Overgangen mellom mur og himling har grå/hvit marmorering. Friselist under himlingen er rosa/lyseblått marmorert. Hvit himling. Interiøret med benker, korskille, alterring, prekestoloppgang og galleri er holdt i dus grønnfarge, med detaljer i okergult og hvitt.

Inventar

Alter

Kassealter i tre, med stående bordpanel. Plate av bord, med avrundet kant. H. 109 cm over alterringens gulv, br. 290 cm, d. 97 cm.

Altertavle

Gotiserende snekkerarbeid, med malerier på lerret av Heggelund. En etasje pluss fotstykke. Vertikalt tredelt, med et bredt midtfelt flankert av to lavere og smalere sidefelt, delt inn av fire åttekantede stolper som ender i fialer øverst. De to midterste stolpene er høgere enn de ytterste. Skriftfelt på fotstykket, malerier på lerret i sidefeltene. Midtfeltet er delt av et tverrstykke mellom stolpene i et øvre og et nedre billedfelt med malerier på lerret. Det nedre har en framstilling av Nattverden etter Leonardo, i en mindre heldig utførelse. Det øvre har et rundbuet billedfelt med Korsfestelsen: Kristus på korset sentralt i bildet, med løst lendeklede. Johannes kneler på venstre side nær korset, vender hodet/blikket mot venstre, bort fra korset. Han har orange kjortel og blå kappe. Maria kneler til høgre litt bak korset, ser i bakken, med hendene foran brystet. Blå kjortel, rød kappe. Bak kalvariegruppen står to romerske soldater til venstre, en til høgre. Gule drakter med røde kapper. Figurene står på en flat gresseng, mens Jerusalem sees som en stripe med lyse bygninger i bakgrunnen. Himmelen er fylt med mørkegrå skyer. Midtfeltet krones av et spissbuet felt mellom fialene, med det altseende øye i strålekrans på mørk blå bakgrunn. Venstre sidefelt er et høgt, spissbuet billedfelt med Moses malt stående i helfigur, med rosa kjortel med gul kappe. Peker med høgre hånd mot himmelen, holder steintavlene med de ti bud. Blå bakgrunn. Høgre sidefelt har en tilsvarende framstilling av Peter, med grønn kjortel og rød kappe som han holder samlet med venstre hånd for brystet. I høgre hånd holder han to nøkler. Sidefeltene krones av utskårne ranker.

Fotstykket har i midten et rektangulært felt med innskrift i gullfraktur på blå bunn: ”Joh: 6_48, ’Jeg er det Livsens Brød’.”. Sidefeltene på fotstykket har skriftfelt med ”Moses” på venstre side, ”St. Petri” på høgre side. Snekkerarbeidet er malt i beige, med gullstaffering. Alle skriftfeltene er omrammet av brun/grønn marmorering.

Alterring

Halvsirkulær, med korte, rette baksider i flukt med alterets bakre vegg. Inngang med hengslet port på sørsiden. Skinntrukket knefall festet med messingsøm. Rekkverk med enkle balustre og fire firkantede mellomstolper. Enkel rundet håndlist.

Døpefont

Eldre klebersteinskum og deler av skaft, fra middelalderen. Rund kum, men med indre og ytre rett avfasning på to sider. Flat munningsrand, med to likearmede kors med middelalderpreg innrisset i randen. Rettvegget, med en rille i øvre del av kummen, og en i nedre del, begge bare halvvegs rundt, og kanskje sekundære. Nedre del av kummen runder glatt ned til flat bunn over et kort sylindrisk skaft med to riller halvvegs rundt. Bunnen har avløpshull. På 1600-tallet hadde den "it ophøit trælogg offuer", og stod ved utgangen i kirken. Den ble flyttet opp i koret omkring 1826. Bendixen skrev om fonten at "stet og fod er borte, og man har faat den underlige ide at vende skaalen op og ned og sætte den paa et træunderlag med stræbere. I den fordybning, hvori stettet stod, har man saa anbragt et lidet tinbækken med lang pig, som stikker gjennem afløbshullet for vandet og naar helt ned til skaalen" (Bendixen 1904, s. 668). I sin nåværende utforming står kummen på en avlang fot i arkitektonisk utformet snekkerarbeide, delvis innebygget i korskillet. Foten har tre rette sider, mens den østre er rundet. Foten er hvitmalt. Total h. 82 cm, h. kupa 47 cm, største tverrmål kupa 63 cm.

Prekestol

Prekestol i skipet ved korskillet. Snekkerarbeid fra 1600-tallet med seks sider. Flat håndlist krager langt ut som gesims øverst på stolen, avsluttet i underkanten med tannsnitt. Øvre smalfelt med skriftfyllinger, skilt av stiliserte triglyffer i hjørnene. Storfelt med smale billedfelt i portalformede rammer, skilt av hermepilastre med diamantbosse øverst, avsmalnende mot lavt postament nederst. Nedre smalfelt med to diamantbosser ved hjørnene. Profilert fotlist, flat bunn på høg nyere fot, formet som en stolpe med rombeformet tverrsnitt. Lister i hjørnene og et kapitel med blomstermotiver. Farger på snekkerarbeidet: Grønn håndlist, grønne lister og hermepilastre. Stafferinger i gull, sort og rødbrunt. Storfeltets fyllingsrammer er nå uten farge. Innskrift på fyllingene i øvre smalfelt: Sallige erre / des som hørrer / Gudtz ord oc / beuare dem / […] / […]. Storfeltets fyllinger har malte framstillinger av Matteus / Markus / Lukas / Johannes / Landskapsscene med kirke / Kristus i skyene. En rektangulær ramme nederst på hver fylling har navnet til evangelistene, og et stilisert blomstermotiv i de to øvrige. Nedre smalfelt har stiliserte blomstermotiver.

Oppgang fra koret i trapp over korskillebrystningen langs korbuens innside. Rekkverk med dreide balustre og rundet håndlist. Ved korskillebrystningen er det en stående bjelke som går fra gulvet i skipet og opp under prekestolens håndlist mellom stol og trappegelender.

Lesepult. Lesepult ved søndre korskillebrystning. Nyere. To stående bord og to tverrstykker, langsstilte føtter. Malt i grønt med oker avfasninger.

Benker og faste stoler

a) Et eldre foto i sakristiet viser at skipet opprinnelig har hatt lukkede stoler, og enkle frittstående benker langs midtgangen på hver side. b) Tretten par frittstående benker i skipet. Rektangulære vanger med en enkel fylling ut mot midtgangen, utsvunget mot veggene. Setefjøl festet i vangen, og understøttet av et beinpar midt under. Ryggen har seks rektangulære fyllinger i rammeverk, og er festet i vangene. Benkene er grønne, med hvite fyllinger og oker lister mot fyllingene.

Korstoler. Faste benker ved veggene i koret, samme utforming som skipets benker. Den nordre er i halv bredde.

Galleri

Tverrgalleri i vest, understøttet av fire stolper, to på hver side av midtgangen. Stolpene har staff/vulst i hjørnene, akantuskapitel øverst. Seksdelt galleribrystning med en blindbuefrise nederst, og kolonetter som bærer rundbuer under håndlisten. Feltene er inndelt av stolper med flate fyllinger i ramme. Undersiden av galleriet har panel. Oppgang via trapp i skipets nordvestre hjørne. Farger: Grønt med hvitt kolonettgalleri og stafferinger i oker.

Orgel

a) Kirken fikk sitt første orgel i 1915, bygget av Olsen & Jørgensen. Seks stemmer fordelt på en manual og anhangspedal. b) I 1968 fikk kirken et elektronisk orgel. c) Nåværende orgel sentralt på galleriet, bygget av Bruno Christensen & sønner i 1986. 23 stemmer fordelt på tre manualer pluss pedal. Spillepult i fronten. Orgelfront med tredelt hovedverk og flankerende pedalverk med piper i rundbuede åpninger i smale, rektangulære kasser. Malt i interiørets farger, grønt og hvitt.

Skulptur

Krusifiks i eik, antakelig senmiddelalder. Kristus henger etter svakt nedbøyde armer, hodet hviler på høgre skulder med halvt åpne øyne. Tornekrone med kraftige torner. Kraftig skjegg, og langt hår samlet over nakken. Svakt markerte ribbein, tydelig diafragmebue. Smalt lendeklede, med endestykke som henger ned på Kristi venstre side. Føttene er samlet og festet til korset med èn nagle. Original polykromi er i store deler bevart, med blod som renner i lange striper fra naglehull, tornekrone og sidesår. Stripene fra sidesåret fortsetter gjennom lendekledet, ned langs høgre bein helt til tærne. Selve korset er yngre enn skulpturen.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Alterduk i lin. Fliket kant, bård i hardangersøm med kors og kalk. Fra 1973-74.

Alterklede i rødt ullstoff. Fronten har kristogram i sirkel, flankert av tre aks på hver side, sydd med gul tråd.

Messehagler. Eldre messehagel i rød fløyel, kantet med gullbånd. Skjoldformet. Stort kors på ryggsiden, mindre på framsiden. Tre hekter på venstre skulder. Fire nyere messehagler (1973-74), hvit, lilla, grønn og rød. Hvit hagel i silke, kantet med gullsnorer. Ryggside med Y-kors med Kristogram i korsmidten, drueklaser og aks i korsarmene. Forsiden har stolpe med vinranker. Fem hekter på høgre skulder. Lilla hagel i ullstoff med fløyelskanting, fôret med lin. Rettsidet form. Ryggsiden har kors med hjertemønstre i sølvtråd, forsiden har IHS i sirkel med sølvtråd. Fire hekter på venstre skulder. Grønn hagel i lin/ull. Påsydd kors på ryggsiden, og stolpe på forsiden. Rød hagel i ull/lin, kantet med gullsnorer. Skjoldformet. Stolpe i hvitt silkestoff på begge sider. Fire hekter på venstre skulder.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokke

Klokke fra Laxevaag værk 1862. Fire bøyler på en forhøyet, svakt buet kroneplate. Huen lader moderat ned og knekker mot et bånd mellom to kraftige lister øverst på halsen. Øvre halvdel av korpus er tilnærmet rettvegget, før den lader svakt ut mot et bånd mellom to lister. Kraftig markert slagring bøyer nedover, undersiden skrår opp/innover. Innskrift på korpus: LAXEVAAGS VÆRK BERGEN 1862. Mellom listene over slagringen: LYT TIL MIN KLANG JEG KALDER DIG FRA LIVETS KAMP TIL HIMMERIG. Diam. slagring 61 cm, h. til krone 50 cm.

Bøker

Alterbok fra 1867, trykt i Christiania. Øvrige bøker er nyere.

Møbler

Brudestoler. To brudestoler, nye ved jubileet i 1961. Sete og rygg trukket med rødlig linstoff og festet med messingsøm. Utskjæringer på frambein og bindingsbrett. Dreiet H-benskryss.

Blomstervaser

To kjegleformede blomstervaser i sølv. Innskrift: ”Myking Kirke 1954”. Stpl. 830 S.

Diverse

Prosesjonsstav. Prosesjonsstav med kors, nyere.

Kirkegårder

Plassering av de eldre kirkene og bruk av kirkegård er usikker (se innledning). Den eldre kirkegården står igjen som et avlangt, nærmest ovalt felt omgitt av en steingard. Denne kirkegården var i bruk også etter at kirkestedet ble flyttet. Den nye kirkegården ble først tatt i bruk som hjelpekirkegård i 1848. Den nåværende kirken ligger helt nord på kirkegården, med gravene på et stort rektangulært felt, med terreng som skrår ned mot øst.

Kirkegården ble utvidet første gang i 1892–93, og fikk en større utvidelse mot sørvest i 1915. Omkring 1990 ble en ny kirkegård anlagt rett over vegen, sørøst for utvidelsen fra 1915. Kirkegården(e) er inngjerdet av steingard med flate stein i tørrmur.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet (RA) Rentekammeret, Regnskaper, Kirker, pk. 46.
  2. Statsarkivet i Bergen (SAB) Bispearkivet, Innberetninger 1762 – 1815, Nordhordland nr. 2.
  3. Bispearkivet, Visitasmeldinger 1 – 7.
  4. Prestearkivene, kirkestolebok for Myking, l.nr. 99 og 100.
  5. Prostearkivet, Nordhordland, Besiktelsesprotokoll nr.1.
  6. Stiftsamtmannsarkivet, kirkeregnskaper Myking 1668 – 1670.
  7. Stiftsamtmannsarkivet, Nr. 1719, legg 3, Nordhordland.
  8. Stiftsamtmannsarkivet, boks 1729, legg 3, Synfaring 1686, Nordhordland.

Trykte kilder

  1. Bendixen, B.E., Kirkerne i Søndre Bergenhus Amt, Bergen 1904 – 1914.
  2. Bergens Kalvskinn (BK). Fykse, Ingvar, Ingvar Nesbø og Gunnar Hageberg, Myking Kyrkje 125 år 1861 – 1986, [Myking], 1986.
  3. Kolnes, Stein Johannes, Norsk Orgelregister 1328 – 1992, Førdesfjorden, 1993.
  4. Solhaug, Mona Bramer, Middelalderens døpefonter i Norge I-II, Oslo 2001.

Bilder

Fotnoter

  1. Meddelelse fra kantor Gunnar Hageberg.