Moster gamle kirke

Fra Norges Kirker

Gå til: navigasjon, søk
Moster gamle kirke
FylkeHordaland fylke
KommuneBømlo kommune
ProstiSunnhordland
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Foto
Videoer
Wikipedia
Webkamera
Laster kart...
Koordinater59.701671,5.382063
FellesrådFortidsminneforeningen
Kirke-id121900101
Soknekatalognr05120801
BygningsgruppeKirke i privat eie (kl § 17)
VernestatusAutomatisk fredet (før 1650)


Hans-Emil Lidén


Både Snorre, Odd munk og Theodoricus Monachus forteller at kong Olav Tryggvason lot bygge en kirke på Moster i 996. Denne kirken kan ikke være identisk med den nåværende kirke som etter alt å dømme ble bygget i 1100-årene. Knut Robberstad antok at Moster kirke var fylkeskirke i Hordaland i tidlig tid (Gulatingslovi s. 325), men det er intet i skriftlige kilder fra middelalderen som stadfester dette. Kirken var åpenbart en vanlig sognekirke i høymiddelalderen. Den fungerte som sognekirke til 1874 da en ny kirke ble tatt i bruk. Den gamle kirken ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1875. Den ble istandsatt i 1896 etter planer utarbeidet av arkitekt Johan Meyer og under tilsyn av arkitekt Einar Halleland. Senere er den istandsatt flere ganger, bl.a. i 1954 da grunnen under kirken ble sanert og utvendig murpuss fjernet. Dette arbeidet ble ledet av arkitekt

Innhold

Bygningen

Moster kirke ligger på flaten nedenfor den såkalte Vetahaugen nord for kirken - en fjellformasjon som inneholder kalkstein. Det er spor etter brudd flere steder, noe som har bidratt til å omforme terrenget, både nord for kirken og lengst i sør hvor et område med tidligere spor etter kalkbrudd er blitt utplanert og tatt i bruk som ny kirkegård. Terrenget rundt kirken skråner svakt mot sør. Kirken ligger ca. 500 meter fra sjøen (Mosterhavn). Den er temmelig nøyaktig orientert.

Kirken er en relativt liten, enskipet bygning med et lavere og smalere, rettavsluttet kor i øst. Den har aldri hatt tårn. Foran vestportalen sto det frem til restaureringen i 1896 et våpenhus av tre, og foran korportalen et lite sakristi. Skipet er 12.4 m langt og 8.1 m bredt, mens koret er 5.9 m langt og 6 m bredt, utvendig målt.

Murverk. Kirken er murt opp av bruddstein, bortsett fra vestre gavlmur og store deler av skipets sørmur som har ytterkledning av klebersteins kvadere. Bygningen har forøvrig hjørneinnfatninger, samt portal- og vindusinnfatninger av klebersteins kvadere. Dertil et klebersteins sokkelskift med enkel skråfas. Et lite sprang i sokkelskiftet i sørmuren ca. 3.4 m vest for skipets sørøstre hjørne og en fortanning i muren over spranget i sokkelen, antyder et skille mellom et første byggetrinn som kan ha omfattet koret og østre del av skipet, og et andre byggetrinn som har omfattet resten av bygningen. Sørmurens kvadermurte parti strekker seg fra denne fortanningen og vestover til skipets sørvestre hjørne, bortsett fra murens øvre parti hvor de 5-6 øverste lave bruddsteinsskiftene indikerer en sekundær ommuring av sørmuren - en ommuring som også må ha omfattet buepartiet i murens middelaldervindu (se nedenfor). I vestgavlen når kvadermuren opp til ett skift over langmurenes nåværende gesimsnivå. Dette indikerer at langmurene opprinnelig har vært ca. ½ m høyere enn de er i dag, noe som ville ha gitt middelaldervinduene i langmurene, som i dag sitter urimelig høyt i muren, en bedre plassering. Over vestgavlens kvadermurte parti har selve trekantgavlen et parti bruddsteinsmurverk med lave skift. Øverste del av trekantgavlen består av stenderverk med påspikret vannrett kledning utvendig og stående panel innvendig. Innvendig er det spor av en glugge som er gjenpanelt av den utvendige kledningen. Ordningen er gammel, men treverket er senest fornyet i 1896 i følge malt innskrift på panelbordene. De øvrige gavlene er murt helt til topps.

Murene er gjennomgående ca. 1 m tykke (korbuemur 105 cm, vestgavl 107 cm, korets sørmur 108 cm). De er utvendig og innvendig pusset. Utvendig puss er ny, bortsett fra deler av korets og skipets nordmur hvor gammel puss med spor etter malte skutefremstillinger og bumerker er bevart. På kormuren er årstallet 1595 malt ved siden av et bumerke. Resten av kirken sto uten utvendig puss i perioden 1947-1974.

Portaler

Kirken har en vestportal og en portal i korets sørmur. Vestportalen bærer preg av forandringer i tidens løp, men en nivåforskjell i sokkelskiftet på hver side av portalen viser at den ble anlagt samtidig med at vestmuren ble påbegynt. Inneråpningen er rundbuet og kvadermurt. Den er 131 cm bred og 336 cm høy, målt fra overkant av hellen i portalbunnen til underkant buetopp. Ytteråpningen har kvadermurte vanger med anslag for dør, men er oventil rettavsluttet av en stor, regelmessig steinblokk som ikke er av kleber. I underkant av denne er det satt inn en trebjelke. Høyde, ytteråpning opp til steinblokken, er 262 cm. Bredde mellom anslagene 112 cm. Innenfor anslaget har søndre vange et 197 cm dypt bomhull. Merkelig nok er det ikke spor av noe tilsvarende bomhull i nordvangen. Anslagene er “inntrukket”, idet portalvangene - muligens sekundært - har fått et rettvinklet trinn eller en resess på hver side utvendig. Resessene måler 13 x 25 cm og kan være hugget ut i samband med at portalens dørblad skulle slå utover. En ny terskel av kleber er lagt inn i resessen. Den har sin overside i nivå med sokkelskiftets overside på sørsiden av portalen. Under og innenfor den nye terskelen ligger den gamle med sin overside 23 cm under overside, ny terskel. Fra den nåværende terskels overside trapper et 8 cm høyt trinn ned til hellen som danner bunnen i portalen. Nåværende dør er en enkel labankdør som som er festet til hengsler i resessene. Dørbladet, som bare når opp til bjelken under portaloverliggeren, har lange, smidde hengselbeslag som har vært flyttet, og er forøvrig oversådd av innskårne bokstaver og bumerker. Den har et rombisk beslag rundt nøkkelhullet og en enkel dørring.

Korportalen er bygget på samme måte som vestportalen. Innvendig åpning er rundbuet. Høyde 273 cm, bredde 87 cm. Den er murt av kleberkvadere. Ytteråpning har anslag for dør i flukt med ytre murliv. Anslag og vanger er murt av kleber, men åpningen avsluttes oventil av en rett overligger i form av en steinblokk på 98 x 30 cm som ikke er av kleber. Ytteråpningen er 194 cm høy og 64 cm bred mellom anslagene. Et spesielt trekk ved portalen er at korets avfasede sokkelskift er avsluttet ca. 1/2 m fra portalvangene på begge sider av portalen. En avfaset sokkel i halv høyde fortsetter mot portalvangene og rundt disse. I 1671 ble “en ny Chordør, med Jern Indset och med Bly udj Muren Befested”. Den nåværende dør er en enkel labanksdør, antakelig innsatt i 1896 eller senere.

Korbuen er rundbuet og murt av kleberkvadre. Høyde 379 cm, bredde 184 cm. Tykkelse, korbuemur er 106 cm. Buens vederlagstein har en grunn vulst over et fasprofil, mens vangenes sokkelprofiler er et grunnt attisk profil på nordvangen og et dobbeltsvunget, snudd karnisprofil på sørvangen.

Vinduer

Kirken har fire vinduer som må være fra middelalderen om de enn er noe omformede, samt tre vinduer som stammer fra etterreformatisk tid. I korets østmur sitter et nå gjenmurt middelaldervindu med en rundbuet, kleberinnfattet inneråpning som er 97 cm høy og 91 cm bred. Vinduet har svakt skrånende smyger og flat sålbenk inn mot gjenmuringen. Dets inneråpning må opprinnelig ha gått ned til et lavere nivå. Størrelse og form på ytteråpningen er ukjent idet ingen spor av vinduet er synlige utvendig.

Skipet har ett middelaldervindu i nordmuren, ett i vestgavlen og ett i sørmuren. Nordmurens vindu er det best bevarte. Det er et høytsittende vindu omtrent midt på nordmuren. Vinduet har rundbuet inner- og ytteråpning med lysåpning omtrent midt i muren (68 cm fra indre murliv). Det har skrånende smyger og sålbenker som er noe uregelmessig murt uten bruk av kleberkvadere. Den opprinnelige lysåpning med en karm av tre er bevart. To stående furubord er innmurt i muren. I disse bordene er en rundbuet lysåpning utspart. Nåværende glasskarm med seks ruter er satt inn mot trekarmen på utsiden. Høyde inneråpning 125 cm. Bredde, inneråpning 77 cm. Høyde fra gulv til underkant inneråpning er 314 cm.

Vinduet i vestgavlen må være opprinnelig, men er sterkt forandret i tidens løp. Utvendig er rundbuens kvaderinnfatning samt de to øverste kvaderskiftene på hver side av vindusåpningen bevart. Det kan sees at vinduet må ha strukket seg minst to kvaderskift lengre ned på fasaden, men en sekundært innsatt kvader danner i dag bunnen i vinduet, vel en halv meter høyere oppe. Innvendig er vindusåpningen fullstendig ommurt. Restene av et hellemurt hvelv står igjen på sørsiden, men hvelvet er brutt av en vannrett dekkhelle i toppen. Over denne sees et parti småsteinet murverk, dels med gul, småfallen teglstein som er pinnet med takteglfliser. Øverste stein i sørsmygen står igjen og viser den opprinnelige smygens vinkel med innerlivet. Vinduet har hatt lysåpning midt i muren. Det står i dag som en åpen glugge uten glass. Innvendig sålbenk består av en vannrett helle, men under denne viser ståfuger at vinduets inneråpning har fortsatt minst 50 cm nedover. Dets opprinnelig bunn skjules av loftsgulvet.

Middelaldervinduet i skipets sørmur sitter i omtrent samme høyde som vinduet i skipets nordmur, men det er forskjøvet noe mot vest. Opprinnelig hadde sørmuren to vinduer (kfr. Jonas Anderssons tegning av kirken fra 1626). Det gjenværende middelaldervinduet har rundbuet inneråpning, men spissbuet ytteråpning. Lysåpningen sitter midt i muren. Tykke pusslag skjuler murverket både utvendig og innvendig, men inneråpningen med sine smyger, bue og sålbenk synes å være opprinnelige. Ytteråpningens vanger dannes av sørmurens kleberkvadere, men den spissbuede overdekningen av kantstilte småfalne hellestein er tydelig ommurt. Nåværende glasskarm står mot et antakelig sekundært anslag. Opprinnelig anslag kan sitte 4 cm utenfor i flukt med en 15 cm høy “terskel” fra hvis overside utvendig sålbenk faller jevnt nedover. Bredde, inneråpning: 76 cm. Høyde til buetopp 116 cm. Dybbde, smyg inn til glass: 49 cm. Underkant utvendig sålbenk 290 cm over bakkenivå.

Vinduer fra nyere tid. Jonas Anderssons tegning av kirken fra 1626 viser at kirkens vinduer ikke var utvidet på denne tid. I 1665 “Beøffues Een Nye Ramme med Windue poster til dj 6 winduffuer som aff Almuen til Kirchen er forrærit i steden for di forige 6 wnduer som aff winden war udslagen”. Innsetting av nye vinduer (ruter) nevnes ved flere anledninger. I 1699-1701 omtales en “Karm med 9 WindueRammer til Choret” Denne karmen må ha tilhørt det store, kvadratiske vinduet i korets sørmur som antakelig ble brutt ut sekundært allerede i 1600-årene. Murverket er brutt ut helt opp til murkronen så vinduet har ingen murt overside. Denne dannes av bjelker som er lagt inn på murkronen og tekket med bord på undersiden. Vinduet har en rett innersmyg på vestsiden, mens østre smyg skråner, idet det opprinnelige vinduets kleberinnfattede smyg her er bevart. Vannrett innvendig sålbenk. Lysåpning like innenfor utvendig murflukt. Vinduet har ni fag med 3 x 3 blyinnfattede ruter i faget. Noen av rutene har malte innskrifter (se nedenfor). Disse ble satt inn i 1732 eller like etter. Vinduet ble restaurert i 1986. H. 218 cm. Br. 189 cm

Et tilsvarende, utvidet vindu står i skipets sørmur ved prekestolen, men her er ikke muren revet ut helt opp til murkronen. Vinduet har segmentbuet inneråpning, men kvadratisk lysåpning som sitter like innenfor ytterlivet. Svakt skrånende smyger og sålbenk innvendig. Vinduet har ni fag med 3 x 3 blyinnfattede ruter i faget. Rutene er satt inn i 1732. Restaurert 1986. Br. inneråpning 214 cm.

Vinduet lengst vest i skipets nordmur ble brutt ut i 1705 da “Andreas Murmester udbrød Hull till et Windue paa nordre side af Kirchen”. “Mursteen till et Winduehull nede i Kirchen” ble innkjøpt. Vinduet er rektangulært med vannrett sålbenk innvendig. Sålbenk og smyger er murt av gul hollandsk tegl. Vinduet er vannrett avdekket utvendig og innvendig. Utvendig skrår avdekningen inn mot lysåpningen som sitter ca. 60 cm innenfor ytterlivet. Bred trekarm med én hel rute. H. inneråpning 85 cm. Br. 68 cm.

Andre åpninger. I korets nordmur finnes en rektangulær nisje (et repositorium) som måler 53 x 33 cm. Dybden inn til bakveggen er 38 cm. Avstanden fra nisjens østside til korets nordøstre hjørne er 99 cm. En tilsvarende nisje finnes i sørmuren, men den er skjult av brystpanélet som står der.

Tak

Både skip og kor har saltak tekket med lappskifer. Denne tekkingen stammer fra 1896. Tidligere hadde kirken pannetak. Det eldste pannetaket stammer fra 1672 da 4000 panner ble lagt opp på kirken av murmester Jens Willumsen fra Bergen. Pannene ble spikret og lagt i kalk. Før den tid var kirken tekket med tre, enten spon eller bord. Et nytt pannetak ble lagt opp på kirken i 1705 av Andreas Murmester.

Skipet. Skipets tak bæres av 13 frittstående sperrebind som består av sperrer, saksesperrer, hanebjelker og bindbjelker i murkronenivå. Sperrene har pålaskede skalker som bærer takutspringet. I tillegg til de 13 frittstående bindene er ett sperrebind lagt opp over skipets vestgavl, og ett over østgavlen. De frittstående bindene er mrk. I-XIII, i stigende orden fra øst mot vest. Bind nr. 2 fra vest er i tillegg mrk. ¢ , mens bind nr. 4 er merket med en speilvendt E og bind 6 med F.

Sperrebindene hviler på murremmer som ligger langs langmurkronenes yttersider idet bindbjelkene er kammet ned over murremmene. Mellom bindbjelkene er det i flukt med indre murliv murt opp ett á to skift stein. Denne forhøyelsen av innermuren er pusset. Pussen har ødelagt øverste del av nordmurens fargedekor.

Sperrene er tappet ned i bindbjelkene og sikret med trenagler. Sperrer og saksesperrer er forbundne med haker som også er sikret med trenagler. Saksesperrer og hanebjelker er lagt inn mot sperrene fra vest og på halv ved. Søndre saksesperr er satt inn mot nordre saksesperr fra vest. Alle sperrebindenes deler er telgjet med øks. Noen av bindbjelkene er fornyet.

I bind nr. 12 og 13 (de to vestligste bindene) er saksesperrene fjernet (pga. klokkene), men hakeforbindelsene sitter igjen idet sperrene bare er kappet. Klokkeopphenget er altså nyere enn takkonstruksjonen. Bind nr. 10, 12 og 13 har doble bindbjelker, dvs. at det er lagt inn en bindbjelke med tapphull for sperr ved siden av bindenes fungerende bindbjelker. Dette skyldes antakelig at klokkestolen er plassert her.

Sperrebindene støttes av to takstoler i form av langsgående bjelker som understøtter krysningspunktene mellom hanebjelker og saksesperrer på¨hver side. Bjelkene bæres av tre stolper som er avstivet med skråstivere. Stolpene står på langsgående sviller som er lagt oppå loftsgulvet. Svillene bærer også stolper for klokkestolen (se nedenfor).

Over takets sperrer ligger langsgående åser som bordtaket, bestående av stående over- og underliggere, er festet til.

Sjette bindbjelke fra vest har innskåret bumerke og årstallet 1776. Åttende bindbjelke fra vest har bokstavene ICS og LCS 1776. Årstallet 1776 kan markere det året da taket ble bygget.

Koret. Korets tak bæres av seks sperrebind. I gavlen mellom skip og kor sees innmurte rester av et eldre sperrebind. Hvert av bindene som nå bærer taket, består av sperrer samt en øvre og en nedre hanebjelke som er sammenføyet på halv ved og festet med trenagler. Over sperrene ligger langsgående åser som bærer et tak av stående bord. Tre bindbjelker som ligger i nivå med murkronen, er synlige nedenfra. Synlige er også sperrebindenes seks hanebjelker. Forøvrig er takkonstruksjonen skjult av en bordhimling.

Klokkestolen. De to langsgående takstolsvillene bærer som nevnt to stolper som, sammen med en tverrgående bete eller bindbjelke, danner en grind som går litt høyere opp enn takets hanebjelker. Grinden støttes på midten av en tredje stolpe som står på en langsgående svillestump lagt ut over loftsgulvet. Den bærer to langsgående bjelker som i vest er lagt opp på (bladet over) en murrem som ligger på gavlmurkronen (Over dette nivået er gavlen bygget av tre).De to bjelkene støttes ytterligere av to stolper som står ved vestgavlens innerliv. Klokkene er hengt opp i tre nyere bjelker som ligger på den eldre rammen som grindebeten, de langsgående bjelkene og murremmen danner.

Himlinger

Skipet har flat bordhimling som er lagt over takets bindbjelker så disse er synlige nedenfra. Koret har en flat bordhimling som er lagt over sperrebindenes nedre hanebjelker. Nedre del av sperrene, opp til nedre hanebjelke er innkledd i flukt med langmurenes innerliv. Innkledningen fremtrer som en øvre bordvegg i fortsettelsen av langmurene og gir korrommet en større høyde enn langmurenes murkronenivåer tilsier.

Gulv

Kirkens gulv omtales ofte i regnskapene. I 1687-89 repareres korgulvet og det legges nytt gulv i skipet. I 1690-92 legges gulv og gulvåser i koret. I 1693-95 repareres gulvet i koret med fire bord og to åser. I 1696-98 repareres gulvet i forkirken og under stolene med 14 hugne bord og åtte åser. I 1704 tas hele gulvet i skipet opp og ti lange gulvåser legges ned. I 1711-13 legges tre åser ned i koret. Det er tydelig at man har hatt problemer med råteskader. Både skip og kor har i dag gamle tregulv av brede furubord. Skipets gulv er lagt i fire bordlengder i midtgangen, men i tre bordlengder under benkene på hver side. Korgulvet består av to bordlengder. Korgulvet ligger to trinn over gulvet i skipet, men 5 cm under gulvet i korbuen som antakelig skjuler et gjennomgående fundament for korskillemuren. Terrenget under gulvene ble sanert i 1954. Av arkitekt Lindstrøms rapport fremgår at det lå en 1.8 m bred, hellelagt gråsteinsmur innnefor vestinngangen med toppnivå ca. 15 cm under gulv. Gulvdragerne lå på heller som igjen lå på løs jord. All jord over fast naturbakke ble fjernet og “hele partiet mellom murene” ble kultet . Noe tilsvarende ble gjort i koret. Hvor alteret står, ble det funnet leire som var “stampet til en hård kake - sannsynligvis fundament for selve alteret”. Det ble også funnet et teglmurt gravkammer i koret (se nedenfor).

Våpenhus

Jonas Andersson Skonviks tegning fra 1626 viser at kirken den gang hadde et våpenhus av tre foran vestportalen. Våpenhuset hadde stående kledning, bortsett fra gavlpartiet over vestinngangen som hadde liggende kledning. I 1689 ble det “opveyet og underlagt ny Svill”. Det beskrives i 1721 som “Eet Waabenhuus af Tømmer” 6 ½ alen langt og 7 alen bredt. Før 1896 hadde kirken et tilsvarende våpenhus i vest med liggende kledning og pannetak. Et liknende våpenhus sto foran korportalen. Begge disse våpenhusene ble revet i 1896, og kirken står nå uten våpenhus.

Runeinnskrifter, bumerker

Etter at utvendig kalkpuss ble fjernet i 1947, kom seks runeinnskrifter for dagen. Alle er ristet på steiner i murverket. Én finnes på skipets sørmur, én ved korportalens østvange og fire korte innskrifter står på korets sørmur forøvrig. Innskrift nr. 1 lyder (Aslak Liestøls tolkning): O Gud, er alt mátti árla, gæti N. N. (forsvunnet mannsnavn) Ragnarssonar. Hann reist rúnar. (“O Gud som maktet alt i opphavet, se til N.N. Ragnarsson. Han ristet runene”.) Innskrift nr. 2 ved korportalen er sterkt skadet. Bare et fragment - - - minum i Bjorgvin, er mér kendi á bók at - - - er lesbart. Innskrift nr. 3 på kormuren leses ælnir (Erlendr), nr. 4 Páll bratti reist (Pål Bratt ristet (runene)), nr. 5 þorir (Tore) og nr. 6 olafr. Innskrift nr. 3 står i øvre, høyre kvadrant i et kors (NIYR b.V s. 202 ff.)

Pussen på korets nordmur utvendig ble ikke fjernet i 1947. Her er avdekket en rekke tegn og bumerker malt på forskjellige pusslag og direkte på murverket (konservator Ola Seters rapport fra 1952). Bl.a. sees årstallet 1595 (?) og konturene av en seilskute. Den gamle døren i vestportalen har også en mengde innskårne bumerker.

Interiør

Kirkens interiør fra 1600-årene er bevart. I koret finnes foruten kirkens alter med sin altertavle, døpefont på korets nordside (flyttet fra “funten” under vestgalleriet i skipet), en prestestol i korets nordvestre hjørne og en klokkerstol i det korresponderende hjørnet i sør. Under vinduet i sørmuren, som her har et brystpanel, står en benk.

Skipet har prekestol i sørøstre hjørne med oppgang fra midtgangen. Vestgalleri med en lukket stol (pulpitur) på sørsiden. Under galleriet er det en lukket benk for inngangskoner og et rom for “funten”. Frem til 1947 sto et langgalleri langs nordmuren. Det ble oppsatt i 1825.

Fargeutstyr

Kirkens historiske og antikvariske verdi ligger for en stor del i at den har bevart sin alderdommelige fargeholdning fra begynnelsen av 1600-årene. Den beherskes av rødt, “fra purpurbrun totenkopf til sinoberlignende mønje og ganske lyst blekrødt, fordelt over de gulhvite kalkflater og graagyldne umalte træverk” (Domenico Erdmann, rapport 1925). Både skip og kor er dekorert med kalkmalerier fra 1600-årenes begynnelse. Maleriene er malt på et pusslag som er meget tynt og uregelmessig, og består vesentlig av fugemørtel og tynn overkalking, ifølge konservator Erdmann som avdekket maleriene i 1925. Dette arbeidet ble senere fortsatt av konservator Ola Seter i 1950-årene. Konservator Arne Bakken undersøkte maleriene i 1967, og konservatorene Lars Hauglid og Eivind Brattlie arbeidet i perioder med å sikre dem i tidsrommet 1974-79. Like fullt er maleriene i dag i dårlig forfatning. Det som gjenstår i skipet, finnes på skipets nordmur og nordre del av østmuren (korskillemuren). Forøvrig er det aller meste av maleriene på skipets murer forsvunnet. Ved en prøveavdekning på skipets sørmur fant riktignok Ola Seter i 1952 spor av rankemalerier som han mente var eldre enn maleriene på nordmuren, men det dreier seg om små fragmenter. Det finnes også malerier på korets østmur, sørmur og søndre del av korskillemuren. På korbuens nordre vange er bevart opp til tre lag rødmalte bumerker og tegn, mens buepartiet har en mengde sorte stjerner av forskjellig størrelse.

Maleriene i koret. Korets nordmur er delt inn i en øvre og en nedre sone ved en vannrett, bølgestripet bord ca. 270 cm over gulvnivå. Under borden er muren dekorert med ranker i store, regelmessige slyngninger hvor rankestengelen danner slyngningens ytterkontur og bladverket skyter ut på innsiden. Bladverket var opprinnelig rødt og grønt, med gule og gråblå blomster og rosetter (Erdmann), men bare rødfargen er idag bevart. Over borden sees utviskede rester av en figurfrise som opprinnelig besto av tre rektangulære felt på nordmuren samt en fortsettelse på østmuren. Denne er nå helt forsvunnet. Også østre felt på nordmuren er ødelagt. De to gjenstående feltene har figurscener som er delvis utviskede. Vestre felt har en fremstilling av Abrahams offer. Den kappekledde Abraham står med hevet sverd i sin venstre hånd mens han legger sin høyre hånd på Isaks hode. Sverdet gripes av en svevende engel. Isak er fremstilt i langt mindre størrelse som en yngling med bar overkropp. Midtre felt har en fremstilling av Oppstandelsen. Stående Kristus med kors i venstre hånd. Høyre hånd hevet til talegest. Under ham, stående, sittende og liggende skikkelser (soldater). Bare rødfarger og grågul konturfarge er bevart i de to feltene.

Nordre del av korbuemuren har rankemaleri av samme type som rankene på korets nordmur, men på korbuemuren går rankene helt opp til taknivå. På det øvrige murverket i koret sees idag bare svake fargespor.

Maleriene i skipet. Skipets nordmur er som korets nordmur delt i en øvre og en nedre sone av en vannrett bord, men i skipet er øvre sone dekorert med rankemaling, mens nedre sone har en figurfrise. Borden som skiller øvre og nedre sone har hatt form av et skriftbånd, men bare noen få ord er bevart. Nedre sone med figurfrisen avsluttes nedentil av en nedre bord med bølgestriper, spetter og mellomliggende oppdelte horisontale linjer. Både rankemalingen og figurfrisen fortsetter over på korskillemuren.

Rankene i skipet har en helt annen karakter enn korets ranker. Rankestenglene og noen av de treflikede bladene er nesten utvisket idet deres antakelig grønne farge er forsvunnet så bare svake konturlinjer står igjen. Andre mursteinsrøde, treflikede blader og runde, tomatliknende frukter fremtrer i dag som om de er strødd utover murflaten. Mellom rankene sees fem malte, rektangulære epitafier med kartusjrammer. Tre er malt på nordmuren og to på korskillemuren - ett på hver side av korbuen. Epitafiet på korbuens sørside er dårlig bevart, men har spor av innskrift hentet fra Davids salme 119, vers 47-48. Bare bruddstykkene “oc ieg haffuer - - - ere mig Kiere(?) - - -hender til dine - - - som ere - - - - som (?) din Ræt. Psal. 119” er lesbare. Epitafiet øst for nordmurens vindu har også spor av en innskrift. På nordmuren henger forøvrig tre små begravelseskors.

Figurfrisen har motiver fra Det gamle og nye testamente. Lengst vest er et galleribrystningsfelt malt på muren som en fortsettelse av galleribrystningens 11 felter med apostelfremstillinger. Dette feltet har dekket deler av den opprinnelige, vestligste figurscenen på nordmuren. Av denne sees idag bare konturene av en mann med hevet arm. Ansiktet og underarmen er konturert i sort, mens hans røde kappe er ukonturert. Scenen skal ifølge Erdmann fremstille Skapelsen. Neste figurscene viser Syndefallet. Eva gir Adam eplet, og mellom og over dem sees slangen med et eple i munnen. Slangen henger visstnok i et epletre, men alle grener og alt løv er forsvunnet så bare eplene rundt slangen er synlige. Scenen østenfor, skilt fra foregående scene med en loddrett rankebord, viser Bebudelsen. Erkeengelens hode og vinger, samt et slags “liljescepter” som han holder i hånden, er bevart. Maria sitter vendt mot engelen, med en bok i fanget. Bak henne sees draperier og et foldet, opphengt gardin. Hun har en lys (nå ufarget) kappe og en mørk (nå sort) kjole. Engelens vinger er fremstilt med sorte, parallelle, kraftige streker. På skriftbåndet over bebudelsesscenen sees ordene “See du - - -”. Neste scene fremstiller Kongenes tilbedelse. Stående konge i hatt og kappe til venstre. Kongen rekker frem en gave til sittende eller knelende Maria til høyre. Mellom dem synes Jesusbarnet å sveve. I bakgrunnen murt stallvegg med tokoplet, rundbuet åpning hvor et esel stikker hodet frem. Figurenes drakter er hvite felter idet fargen er forsvunnet. Bare Marias røde hår og sorte og røde border på hennes drakt, samt kongens hode med hatt er bevart. Bygningen i bakgrunnen er teglsteinsrød.

Figurfrisen er lengst øst på nordmuren brutt av et stort, ovalt firpassformet epitafium som bryter bordene. Det er omgitt av en fortløpende strekbord. Epitafiet er antakelig senere innmalt på muren. Det har en liten rødfarget korsfestelsesfremstilling øverst i billedfeltet. På venstre side av korset sees fire skikkelser med foldede hender. Bare hodene og hendene er bevart. Over hodene er malt små, sorte kors. Nedenunder spor av innskrift (uleselig).

På korskillemuren sees en korsfestelsesfremstilling. Bare omrisset av Jesusskikkelsen er bevart, hengende på et rødt kors. På høyre side delvis utvisket fremstilling av Maria med sid kappe. Bare håret og litt av kappens doble, sorte bord nederst, er bevart. I bakgrunnen er et overraskende godt bevart bylandskap risset opp med sorte streker. Bildet avsluttes nederst av den bølgestripede borden, og øverst av skriftbånd med uleselige skriftspor.

Over korbuetoppen er et lite rundbuet figurfelt satt inn mellom rankene. Motivet er gåtefullt. I dets nåværende utviskede tilstand kan det se ut som to kvinnefigurer med femkantede glorier (hodelin?), men det er tradisjonelt blitt tolket som en fremstilling av Treenigheten med Faderen, Sønnen og, over dem, Den hellige ånd i form av en due som nå er forsvunnet. Øverst i buefeltet er malt et ord, visstnok “Jehova”.

Kalkmaleriene i Mosterkirken er av Domenico Erdmann datert til tidlig på 1600-tallet. Ifølge Erdmann er rankemalingen i skipet malt omkring 1600, mens figurfrisen under er malt noe senere, omkring 1630. I koret er det ifølge Erdmann omvendt: figurfrisen kan være malt samtidig med rankefrisen i skipet, mens korets ranker kan være samtidige med skipets figurfrise. “Korets figurfrise (har) stilistisk og artistisk et eldre og finere preg enn den tilhørende rankemaling. Jeg er derfor tilbøielig å anta at korets figurfrise og skibets rankedekorasjon med figurfeltet over korbuen er utført samtidig omkring 1600 av en innkalt maler fra Bergen, og at den ringere figurfrise i skibet og litt famlende rankemaling i koret er malt senere av en bygdekunstner” (Erdmann 1940 s. 14). Om fargene skriver han: “Selv om veggdekorasjonen i Moster kirke har vært polykrom, er rødt det ledende fargemotiv. Den dyprøde dodenkop og lysende blymønje sammen med sort og gult på hvit kalk og umalt treverk er som i en rekke andre kirkemalinger det viktigste bindeledd mellem middelalder og barokk, altså vår nasjonale renessanse” (anf.arb. s. 16).

Glassmaleri

Malte vindusruter. Vinduet i korets sørmur har ruter med malte innskrifter, men forøvrig uten dekorasjoner. En rute i øvre, venstre fag har innskriften: “Ærbødige og Vellærde Hr. William Smith medTiener i Ordet til Quindherretz Præstegield 1732”. En rute i øvre, høyre fag: “Mons. Christen Hviid Kgl. Mayestets Viseteur paa Bergens Ledd 1732”. En rute i midtre, høyre fag: “Velværdige og Vellærde Hr. Jesper Omsen vel meritered Pastor til Findaas Præstegield 1732”. En rute i nedre, høyre fag: “Hederlig og Forneme Mand Niels Nielsen Høybye Klocker til Storens Præstegield 1732”. En rute i nedre, venstre fag: “Edle og Høyforneme Sr. Andreas Kraag Tolder ved Syndhordlehns Toldsted paa Storen 1732”. En rute i midtre fag: “Velærverdige og Vellærde Hr. Johan Korn Velmeriterede Pastor til Storens Præstegield 1732”.

Tre ruter i vinduet ved prekestolen har malte innskrifter. 1. “Mons. Stefen Moller Handelsmand I Folgerøen 1732”. 2. “Mons. Jochum Rog Handelsmand I Engesund 1732”. 3. “Mons. Joachim Rog Handelsmand I Engesund 1732” (delvis knust).

Det er innlagt elektrisk strøm i kirken, men ikke permanent elektrisk lys og oppvarming.

Inventar

Alter

Kirkens middelalderske hovedalter som må ha vært av stein, er fjernet. Alteret er i dag et kassealter av tre med front av brede, liggende bord. Seks stående, profilerte, påspikrede lister deler fronten inn i fem felt av ulik bredde og gir inntrykk av at fronten er snekret som en ramverkskonstruksjon med fyllinger. Fronten “har intakte farver i overensstemmelse med kirkens oprindelige renessance-utstyr: sort og rødt paa nu svakt synlig trægrund. Snoet baandornament paa rammen og bølget linjemønster i rødt paa fyldingen” tilsvarende den malte, bølgestripede borden på korets nordmur. (Erdmanns rapport). I felt nr. to fra nord står en dør inn til alteret som har en hylle i omlag halv høyde fra gulvet.

Altertavle

Ca. 1630. Altertavle i to etasjer med predella og vinger. Predella er delt i et bredt midtfelt og to smale sidefelter av postamentene til hovedetasjens søyler. Postamentene har skårne masker. Midtfeltet har innskriften “Så ofte som I æde dette brød og drikke denne kalk - - - ”. Sidefeltene har “Anno” og “1825”.

Hovedetasjens storfelt har maleri av Nattverden, rammet inn av pilastre som bærer en dobbelbue med midtkonsoll under tre store fasetterte klosser. Pilasterskaftene er dekorert med symmetriske flatskurdranker og buene med tobåndsfletninger. Storfeltet flankeres av to joniske søyler innrammet av smale, loddrette staver dekorert med tobåndsfletning. Søylene bærer hovedetasjens bjelkeverk som består av arkitrav, frise med flatskurddekor brutt av fire konsoller som bærer en utkragende, flat kronlist. Hovedetasjens har forøvrig brede vinger som er dekorert med store rosetter og kassett-ornamentikk.

Toppetasjen er høy og noe inntrukket i forhold til hovedetasjen. Den har maleri av Korsfestelsen, innrammet av portalmotiv dekoret med tobåndsfletninger og rosetter i sviklene. Feltet flankeres av to kannelerte pilastre som bærer bjelkeverk med en flatskurddekorert frise brutt av tre konsoller som bærer kronlisten. Over kronlisten står en brutt trekantgavl med spir som bærer en månesigd. På hver side av toppetasjen er eiendommelige, flankerende spydmotiver i gjennombrutt arbeid plassert på hovedetasjens kronlist.

Tavlen er staffert i lyst rødbrunt, blått, grønt og sølvhvitt. Denne stafferingen representerer en overmaling som antakelig ble gjort i 1825. Da ble også maleriene malt. Tidligere var feltene hvor maleriene nå står, dekorert med en “underliggende rokoko-overmaling” som i øvre felt skjulte “et godt maleri fra første halvdel av det 17de aarh: opstandelsen med slumrende krigere i nitid utførelse, men oprindelig har der kun været ornamental imaginær intarsia i sort paa gul bund”. (Erdmanns rapport).

Alterring

Uregelmessig femkantet alterring med to langsider i nord og sør og tre kortere sider mot vest. Inngang fra sørvestsiden. Rekker av flate, balusterkonturerte sprosser bærer skinntrukket håndlist. Skinntrukket knefall som fortsetter og svinger inn mot alterets bakkant. Gulvet i alterringen ligger ett trinn høyere enn korgulvet.

Døpefont

1722, furu. Profilert, åttekantet kum med utspart, rundt hull for dåpsfat. Kummen bæres av en engel i friskulptur. Engelens vinger bærer kummen. Engelen står på en kvadratisk, profilert fotplate. Fonten var i 1925 “helt overmalt med hvitt, men har underliggende rokokofarver hvorav mønjerødt og totenkopf paa kjortel og kappe, blaat paa vingene og en blaa kant paa skaalpartiet og plinten. Figurens haar er sortmalt” (Erdmanns rapport). Disse fargene er senere fremkalt (1956).

Over fonten henger en åttekantet himling (et opprinnelig fontelokk?) i en snodd, rettvinklet jernstang som er festet til nordmuren. Selve himlingen er flat, men åtte bøyler i form av s-formede ranker i gjennombrutt arbeid støtter en balusterformet midtstang som danner oppheng for himlingen. Under himlingen henger en liten due. Himlingen er staffert som fonten. Det opplyses i kirkeregnskapet at fonten ble skjenket kirken sammen med dåpsfatet “af Hr. Capitein Busch tillige med de andre Skibsofficerer paa det Østindiske Skib, Anna Sophia Ao 1722”.

Prekestol

1630-årene. (I regnsk. 1714-16 opplyses at man har “forbædret Prædichestoelen som var ufærdig”). Flatbunnet, sekskantet prekestol med fire synlige sider. Brutte (fasede) hjørner. Står på tre enkle stolper mot skipets sørmur med trappeoppgang bak prekestolen i skipets sørøstre hjørne. Hver side er delt inn i et storfelt og et nedre smalfelt. På storfeltenes brutte hjørner står hermepilastre. Disse bærer det klassiserende bjelkeverk som danner stolsidenes øvre del. Nedre smalfelt har ovale skriftfelt innrammet av listverk som danner brede korsformede rammer rundt skriftfeltene. Kraftige fasetterte klosser står på de brutte hjørnene som postamenter for storfeltets hjørnepilastre. Storfeltene har portalmotiver kronet av bjelkeverk med triglyfer og en brutt trekantgavl med obelisk. Motivet er en forenklet utgave av portalmotivet på prekestolen i Kvinnherad kirke. Hermepilastrene på hjørnene har smale, pålagte lister som illuderer kannelurer. Bjelkeverket over storfeltet består av arkitrav, frise og kronlist båret av hjørnekonsoller med englehoder. Kronlisten som danner stolens håndlist, har stiliserte kymatier og tannsnittlist. Frisen har innskriftsfelt. Midtre felt har innskriften “Til Guds ære haffuer Bertel Hanssen oc hans hustru Karen EndrisDatter foreret denne predicstol Ao 1637” med forgylte bokstaver på sort bunn. De andre feltene har sortmalte ornamenter av nyere dato (1956).

Prekestolen med sin lydhimling var i 1925 overmalt med hvitt. Domenico Erdmann registrerte at prekestolen hadde vært staffert i sort og rødt på gul bunn, “dog med grøn bund i midtfeltene”. I et av disse avdekket Erdmann spor etter “en maadelig malt evangelistfigur”. Ramverket var malt i dyp totenkopf, og pilastrene i lyst rødt.

Prekestolen ble fargerestaurert i 1956. I stedenfor evangelistfigurer ble det malt inn sorte stjerneornamenter i storfeltene.

Prekestolhimlingen

Prekestolhimlingen er sekskantet og flat. Den er utformet med klassisk bjelkeverk med frise og utkragende kronlist med tannsnitt og fremstikkende bjelke-ender. Kronlisten er båret av konsoller. På fire av kronlistens seks sider står konturerte og gjennombrutte bekroningsmotiver med små obelisker i midten. På hjørnene mellom bekroningsmotivene står dreiede knopper med spir. Himlingen henger i to snodde, skråstilte jernstag fra taket. Den ble fargerestaurert med samme farger som prekestolen i 1956.

Benker og faste stoler

Prestestol. I korets nordvestre hjørne står en prestestol. Den er av middelaldersk type, men stammer antakelig fra 1600-årene. Lukket frontbrystning med to fyllingsfelt og profilert håndlist. Lesebrett med hull for lys på innsiden. Fronten er vendt mot øst. Stolens sørside som vender ut mot koret, har dør omgitt av to brede bordvanger. Fremre vange har over brystningsnivå en bekroning bestående av et sirkelrundt felt omgitt av fire små, sirkelrunde “ører”. Bakre vange går opp i ca. to meters høyde og bærer, sammen med stolens panelte bakvegg og en sidevegg av stående bord mot nordmuren, rester av en segmentbuet baldakinhvelving.

Stolen er malt grågrønn/turkis. Fargen er delvis borte på fremre vanges bekroning som har spor av en rødbrun dekor i form av en blomsterkrone omskrevet av to konsentriske sirkler. Bekroningen har også et innskåret bumerke og innskriften “AN 1672 DEN 3 AR”. Bakre vange har flere gamle innskrifter: “AN 1672 P C S”, “M I S R”, “PETRUS SCAVENIUS EVANDER BECHMAN Ao X PIΣTO Γ ONIAΣ LXXXIII”.

Klokkerstol. I korets sørvestre hjørne, mellom korportalen og korskilleveggen, står en lav, lukket klokkerstol med frontbrystning mot nord og dør mot øst. Frontbrystningen består av tre brede, liggende, profilerte bord. Profilene tilsvarer prestestolens. Døren og fremre vange er fornyet. Bakre vange går opp over brystningsnivå. Den er øverst avrundet mot muren. Stolen har samme farge som prestestolen.

Brudebenk. Umalt furu. Benk langs sørmuren, øst for korportalen. Vanger med sveifet kontur. Over benkesetet reduseres vangene til smale lister som avsluttes med halvsirkelformet utspring øverst. Lukket rygg av tre liggende bord som øverst er avsluttet med en tannsnittlist. Sargplanke med sveifet kontur. Mot østmuren og mot sørmuren bak benken står bevarte rester av en ramverksbrystning med sort intarsiadekor i fyllingene. Brystningen krones av listverk med rester av sortmalt tannsnittbord.

Benker, skip. Antakelig fra 1600-årene. Lukkede benker med benkevanger som går opp i over mannshøyde og bærer en gjennomgående “lysbekroning” i form av et øvre og et nedre liggende bord skilt av et bølgeformet ornament i gjennombrutt arbeid. På det øvre bordet er en rekke lysholdere for levende lys plassert. Over dørnivå har benkevangene sterkt utladende balusterkontur. Enkle ramverksdører over solide benkesviller, bortsett fra døren nærmest koret på nordsiden som har beslagornamentikk og fylling med fasettert midtkloss. Den ene benkesvillen kan være identisk med en “40 Allen lang Fodschammel for Stolerne” som ble lagt inn i kirken i 1673. Alle benkene har smale setefjeler og åpne rygger med ryggfjeler, bortsett fra fremste benkerad på begge sider av midtgangen som har lukkede rygger og fronter i ramverkskonstruksjon. Mot nordmuren hviler benkene på en kantstilt bjelke med en rekke utsparte rundbuer på undersiden. Bjelken kan opprinnelig ha dannet fronten på en middelaldersk veggbenk eller eventuelt stamme fra en svalgang med arkader. Benkene er umalte, bortsett fra vanger og dører som er malt lyst grågrønne, og de fremste benkenes lukkede rygger og fronter som er rødbrune med listverk staffert med gult.

Dåpshus (“font”). I skipets nordvestre hjørne under galleriet er det gamle fonterommet plassert. Det avgrenses mot øst av en lukket ramverksbrystning med en håndlist som bærer søyleliknende sprosser med snellebaser, stiliserte druer og bladverk øverst mot galleritaket. Dør mot midtgangen med tilsvarende utforming. Denne døren ble antakelig satt inn i 1704 da det ifølge kirkeregnsk. ble “Giort en ny dørr till Funten med Jern”. Dørens fylling er dekorert med en stor, malt tulipan på umalt bakgrunn. Forøvrig er dåpshuset staffert i sinoberrødt, grønt, gult og gråhvitt. Denne staffering er fra nyere tid ifølge Erdmann. Opprinnelig hadde det “to forskjellige marmoreringer hvorav den ene i rød totenkopf, sort og gult” (Erdmanns rapport 1925).

Foran dåpshuset er innredet en lukket stol som etter tradisjonen skal ha vært inngangskonestol. Den har brysning i fronten, med gitterverk. Mot midtgangen dør med gitterverk og åpninger i form av diagonalstilte kvadrater. Lys grønnmalt.

Galleri

Langt fremskytende (4 m dypt) galleri i vest, båret av fire stolper i fremkant og fire stolper ved vestmuren. Langsgående bjelker som er lagt over stolpetoppene og sikret med skråbånd, bærer galleriets gulvbjelker. Trapp til galleri i skipets sørvestre hjørne.

Lukket galleribrystning i ramverkskonstruksjon som er delt opp i 11 fyllingsfelt. Feltene er skilt av brede, flate pilasterbord og bæres av en frontbjelke. Over feltene klassiserende bjelkeverk med arkitrav, frise og utkragende kronlist (håndlist). Fyllingsfeltene har rundbuede portalmotiver med pilastre og flatskurddekorerte svikler som innrammer malte apostelfremstillinger. Frontbjelken er inndelt i innskriftsfelt av fasetterte klosser som korresponderer med fyllingsfeltenes pilasterbord. I innskriftsfeltene står apostelnavnene. Øvre bjelkeverks frisefelt er avdelt på tilsvarende måte. Her har stått malte innskrifter som nå er forsvunnet, bortsett fra lengst mot nordmuren hvor bruddstykker av “Fader vår” er bevart.

Farger. Apostlene er fremstilt med røde konturstreker på mørk trebakgrunn (visstnok opprinnelig gul bunn). Pilasterbordene mellom apostelfeltene har fint tegnede mauresk-ornamenter oppe og nede samt en stjernerosett i midten. Forøvrig er gallerifronten staffert i rødbrunt og gult, samt rødt, hvitt og sort. De fasetterte klossene i forskjellige nyanser av rødt. Apostelnavnene på galleribjelken er malt i lyst gult på rødbrun bunn. Øvre frises innskrifter har lysegule bokstaver på blågrå bunn. Galleriets stolper er nå gråmalte, men Erdmann registrerte at “Paa de umalte galleristøtter og endel av det øvrige bjelkeverk findes intakt rød staffering”.

Pulpitur. På galleriets sørside står en lukket stol. Den har tresidet front med tre store, kvadratiske vindusåpninger over galleribrystningen. Vinduene er nå uten rammer og glass, men med spor i postene etter rammer. Stolen har forøvrig panelvegger mot resten av galleriet. Den har, foruten to benker, et nedslagbart sete i sør og et smalt veggsete på bakveggen. Inngangsdør på baksiden direkte fra galleritrappen. Døren er kronet av en gjennombrutt ranke og er forøvrig dekorert med en “linjeranke i rødt paa gul bund”. Dørrammen er “volut-marmorert i gult, rødt og sort”. (Erdmann). Frontens poster og øvre tverrtrær er dekorert med rødmalte ranker på sort bunn. Inngangsdøren har, ifølge Erdmann “sandsynligvis tilhørt et ældre pulpitur (eller prækestolen?)”.

Rituelle kar

Teksten under avsnittet Rituelle kar vises kun for innloggede brukere.

Paramenter

Kirkeregnsk. 1690 nevner et rødt alterklede †, en hvit alterduk †, en messehagel og en gammel messeserk †. I 1714-16 ble en ny messeskjorte † forært av Mons. Isach Arnesen i Spidsøen.

Alterduk. Nyere. Hvit bomull. Spisstunget bord. Hullsømbroderi. Vekslende kors og kalker satt inn under spisse gavler med små kors mellom.

Messehagel. Mønstret silkebrokade i gult, grønt og rosa med blått ullfôr som er dekorert med påtrykte ornamenter. Skjoldformet med skulderhekter. Messehagelen er kantet med gullbånd. Både ryggstykket og forstykket har gullbåndkonturerte kors med gullbroderte innskrifter. Ryggstykkets korsstamme har øverst innskriften “IESU”, nede del ”ANTE OMNIA DEVS” (Gud fremfor alt), korsarmene “CHRISTO SACRUM” (viet Jesus Kristus). Forstykkets kors har initialene CIS . AOD. CIS er muligens sogneprest Christen Jensens initialer. Christen Jensen døde som sogneprest til Finnås i 1653 (Thrap 1895 s. 200).

L. 119 cm. Br. 76 cm. Messehagelen ble i 1986 deponert på Sunnhordland folkemuseum, Stord. Kat.nr. S.F. 429.

Lysstell

Teksten under avsnittet Lysstell vises kun for innloggede brukere.

Klokker

a) Middelaldersk. Buet kroneplate, høyt rundet skulder. Slankt, konisk, men tilnærmet rettvegget korpus som lader ut mot slagringen. Slagringens underside skråner svakt oppover inn mot klokkens innside. Halsen har et innskriftsfelt mellom to doble ribber. To ribber markerer overgangen mellom korpus og slagring. Klokken har oppheng bestående av fem bøyler samt midtbue. En sjette bøyle er avbrukket.

Korpus har fremstilling av stående, kronet, kappe- og kjortelkledt St. Olav med hanap i sin høyre hånd og øks i venstre. I innskriftsfeltet følgende innskirft med gotiske majuskler som må leses fra høyre mot venstre: “(MUET. SUN)IMOD. ANELP. AICARG. AIRAM. EVA” dvs. “AVE. MARIA. GRACIA. PLENA. DOMI(NUS. TEUM)”. (Hill deg Maria, full av nåde, Herren være med deg). Siste del av innskriften (her i parantes) er satt opp over innskriftsfeltet. Diam. slagring 55 cm. H. til overkant, kroneplate 54 cm. St. h. 68 cm.

b) Klokke 1660. Flat, lav kroneplate, flate skuldre som bøyer rettvinklet over i korpus. Tilnærmet sylindrisk korpus som krager brått ut mot slagring. Slagringens underside skråner oppover innad. Hals og korpus er delt i åtte ujevnt store felter av tynne ribber. Mellom første og andre ribbe har halsen en bred frise med fremstillinger av Neptun, havfruer, blomstervaser og vinranker. Mellom tredje og fjerde ribbe er det en smalt innskripsjonsfelt med innskriften “CHRISTO IESV SACRVM HOC DONARIVM OFFERTVR ANTE OMNIA DEVS SIT TIBI CURÆ ANNO 1660” (Denne hellige gave ofres til Jesus Christus. La fremfor alt Gud ligge deg på hjertet. Anno 1660). I midtfeltet under innskriften er det en korsfestelsesscene, og nederst på korpus en smal vinrankebord. Nede på slagringen er det to ribber. Klokken har oppheng bestående av seks bøyler og midtbue. Alle motiver og inskripsjoner er loddet på klokken etter støpningen. Diam. slagring 75 cm. H. til overkant, kroneplate 57 cm. St. h. 76 cm.

Bøker

I 1690 hadde kirken en gammel bibel in folio†, en salmebok†, en graduale†, en ny alterbok† og en ny kirkerituale†, begge de siste kjøpt i 1687-89. En ny graduale† ble innkjøpt år 1700. Utover på 1700-tallet eide kirken fortsatt sin gamle bibel, en ny og en gammel graduale, en alterbok og en kirkerituale in quarto, samt en salmebok. Idag finnes følgende eldre bøker i kirken: a) Caspar Brochmands Postill, København 1760. Skinnbind med spenner. Mrk. Moster hovedkirke. Kirken tilhørende. b) Heinrich Müller, Evangelische Kierke=Speyl, København 1813. Skinnbind med spenner. Delvis ødelagt. c) Bibelen. Chra. 1862. Skinnbind. d) Det nye testamente og Davids salmer. Chra. 1877. e) Salmebok, 1800-tall. Har tilhørt slekten Trovig fra 1857 og utover. Skinnbind. Tittelside borte.

Møbler

To brudestoler. Nye. Barokk type med gyldenlærs sete og rygg.

Offerkar

Kirkens blokk nevnes ved flere anledninger i regnsk. En gammel blokk henger på klokkerstolen. Tre med jernbeslag. Rektangulær blokk med liten hengslet dør med lås på forsiden. H. 73 cm. Tverrmål 18 x 18 cm.

Klingpung med falmet, rød fløyels pose. Ny stang.

Diverse

Kirkeskip. Skroget etter et kirkeskip ligger under benken ved korets sørmur. L. 70 cm.

Kirkegård og gravminner

Kirkegård

Kirkegården har vært utvidet flere ganger, senest i 1963-64. Den eldste delen av kirkegården, nærmest kirken, er mot øst, nord og vest omgitt av en steingard med porter i øst- og vestmuren. Nord for kirken skal kirkegårdsterrenget være hevet noe i 1920-årene. En ca. halv meter høy bakkemur som går parallelt med kirken i en avstand av ca. 3 m fra den, markerer grensen for påfyllingen.

Gravminner

De eldste gravmonumentene finnes i området vest og nord for kirken. Vest for kirken ligger to store kalksteins gravheller uten ornamenter, men med innskrifter.

a) Innskrift: “Vandrer, Agter du Takknemmelighed. Stands lidet ved denne Bautasteen. Her hviler Bergens Stifts Rector, Sundhedens Esculap, Findaas Menigheds Fenelon, Venners Jonathan, Peder Harboe Hertzberg fød 1728, død 1802. Finder Du Navnet utydelig, Viid, Ikke Tidens men manges, især Børns Takknemmeligheds Taare, Gjorde den ulæselig.” L. 186 cm. Br. 103 cm. Tykkelse 10 cm.

b) Innskrift: “Huuslig Omhyggelighed, moderlig Omsorg, hædrer Danne Quinden Kristiane Hertzberg, født 1737. af 14 fødte Børn begræder 8 levende hendes død den 22. juni 1801. Danne Quinde, streb at ligne hende.” L. 186 cm. Br. 92 cm. Tykkelse 10 cm.

Nordvest for kirken ligger tre støpejerns gravplater, to med hjørnerosetter samt kors, anker og laurbærkrans over innskriftsfeltet, samt svevende, vinget genius med fakkel og bue under, én mindre uten dekor. Platene er gravminner over Peder Carlsen 1811 - 1848, Elisabeth Carlsen 1808 - 1849 og (den minstre platen) over Carl Johan Carlsen 1843 - 1847.

På nordsiden av kirken ligger tre heller av en spesiell type, laget av sement iblandet grov singel. Uleselige innskrifter, bortsett fra nr. tre som er et gravminne over Bentiana Totland 1862 - 1924.

På kirkens sørside står en uregelmessig kalkstein med hull gjennom. Steinen ble beskrevet allerede i 1626 av Jonas Anderssen Skonvig som anfører at “den gemene Mand siger at St. Oluff konning skulle hafue stuckitt sin fod” gjennom hullet i steinen. Dessuten sies at steinen var oppsatt for å feste tauene som man heiste materialer opp med under byggingen, forteller han. Steinen var uten innskrifter, men full av “mercker som skibsfolk oc andre reisende folck der haffuer paasett” (Steinnes 1972).

Vest for kirken står tre granittstøtter med innmurte bronserelieffer over Olav Tryggvason, biskop Grimkjell og Olav den hellige. På en felles, murt sokkel innskriften “Guds ord det er vår fedrearv, til borni skal det ganga” med runeskrift. Relieffene er tegnet av Johannes Mjeldheim, Arna og modellert av Sverre Loge Pettersen, Haugesund. Avduket i 1979.

Kilder

Utrykte kilder

  1. Riksarkivet. Rentekammeret, kirkeregnskaper, Bergens stift pk. 46, 48.
  2. Statsarkivet i Bergen. Stiftamtmannen. Boks 1718, 1719, 1733, 1734.
  3. Kirkestolbok l.nr. 133.
  4. Riksantikvarens arkiv. Domenico Erdmanns rapport om kalkmalerier i Moster kirke 1925.
  5. Ola Seters rapport 1952. Div. andre rapporter og innberetninger.

Trykte kilder

  1. Diplomatarium Norvegicum b. I og XII. Kra 1849 –
  2. J.F. Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen, utg. av D. Thrap, Kra. 1895.
  3. Norske lensrekneskapsbøker 1548 – 1567 b. III, utg. av Riksarkivet. Oslo 1938.
  4. NIYR = Norges innskrifter med de yngre runer b. V, utg. av Magnus Olsen og Aslak Liestøl, Oslo 1960.
  5. Jonas Andersson fra Skånevik om fornminne i Bergen bispedømme 1626. Faksimileutg. v. Asgaut Steinnes, Oslo 1972
  6. .Gulatingslovi, umsett av Knut Robberstad, Norrøne bokverk 33, Oslo 1981.
  7. Domenico Erdmann, Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken, Oslo 1940.